Gi oss idag vår daglige avis, eller...

Det er lørdag og klokka er litt over sju - jeg setter på kaffetrakteren før jeg stikker ut og ser om avisa har kommet. Nei, verken Vårt Land eller Stavanger Aftenblad ligger i postkassen. Klokka er 8, jeg registrerer en blå liten bil som denne gangen kun har med Aftenbladet. Har jeg flaks, kommer lørdagsnummeret av Vårt Land på mandag. Det lille prosjektet mitt idag går ut på å se - hva er det egentlig jeg leser av en avis som idag er på 156 sider hvis jeg ser bort fra bilaget fra Eiendomsmegler 1 som er på 52 sider? Avisa veier forøvrig ca en halv kilo. Omfanget, antall sider, antall artikler osv er ganske overveldende. Selv om jeg liker aviser, føler jeg at jeg står foran en liten jobb hver gang jeg har henta avisa fra postkassen.
Forsida har påfallende få oppslag, bare 5 - ett om noen som sier at det er greit å være homo i Stavanger (gladnyhet), ett om en dame som har vunnet over et forsikringsselskap (nok en gladnyhet) osv. Hovedoppslaget er om fangefly (ikke gladnyhet).

Jeg hopper over de to lederne på side to. Bildene av Kjell Magne og Jan Petersen gir meg ikke lyst til å lese videre.
Medieblikk-spalten som idag er skrevet av Sven Egil Omdal, pleier jeg å lese. Innholdet til Omland kan faktisk greit oppsummeres i en setning. Å forby politisk reklame i "eteren" er en anakronisme etter Internett. Han bruker ganske mange ord for å fortelle det.
Så vidt jeg kan se består ca 40% av avis-sidene reklame (inkludert annonser). Hopper jeg over annonsene/reklame og bruker 1 minutt på hver side, vil det altså ta meg halvannen time å lese alt. Men det er faktisk ganske mye interessant stoff selv om jeg eksempelvis av første del som er på 56 sider egentlig bare leser to artikler (artiklen av Omdal nevnt ovenfor og en artikkel om filipinske sjøfolk).
Neste del av avisa har lokalstoff. Utfordringa med dette stoffet er at artikler om Kampen skolekorps sikkert er interessant for dem som bor på Kampen (i Stavanger), men det er ikke så interessant for den delen av menneskeheten som ikke bor i denne bydelen i Stavanger, jeg registrer i forbifarten at ungdom på Riska har hatt Hawaii-parti. Av del to leser jeg egentlig bare en kort reportasje (om friidretts-stadionen på Lye som endelig er ferdig) + dødsannonsene og en veldig lesverdig artikkel av Morten Strøksnes om hvordan han som utlending opplever å være i Tokyo. Godt skrevet, synd at det ikke er mer bilder. Hans artikkel er nesten verdt de kronene avisa koster.
Artikkelen til Strøksnes er eksempel på stoff som jeg tenker kunne vært interessante å ha til seinere (for eksempel til bruk i skolen), men vi deler avisa med naboen og han skal ha den i løpet av ettermiddagen). Leserbrevene befinner seg også i del to og det er nok et leserbrev om hyttebygging i Sandnes, et leserbrev om gudstjenester i den norske kirke. Det eneste nynorskinnslaget i avisa, er et lite leserbrev fra Målsiddisane om styrkjing av sidemålsopplæringa. Jeg løser aldri kryssord eller sudoku, leser heller aldri tegneseriene (med mindre jeg er innesnødd på en hytte uten tilgang til annet lesestoff). Så skal jeg innrømme at jeg pleier å kikke gjennom filmguiden for å konstatere at det det i løpet av helga kommer til å gå masse filmer som jeg neppe kommer til å se. Som den feite førtiåringen jeg er med lite sosialt nettverk, må jeg sjekke tv-programmet der jeg også konstaterer at det er interessante og uinteressante tv-programmer jeg ikke kommer til å se. Men ok, SportN begynner å sende USA-golfen kl 22. Synd at de ikke sender Majorturneringens om Suzann Pettersen leder.
På lørdag får man et "god helg-billag" med eksempelvis turforslag til Sandnes-nuter jeg aldri har hørt om og antakelig aldri vil bestige, matoppskrifter til retter jeg aldri kommer til å lage, men ellers variert og velskrevet featurestoff. Stoffet er ikke hyper-aktuelt. Det kunne stått i forrige eller neste ukes avis, men det meste treffer meg. Dette er interessant, og det har et format som passer til en helgeavis. Siste side får Arnt Olav Klippenberg (tidligere kollega) som skriver petitartikler som handler om livet sånn generelt sett fra Egersund eller fra Arnt Olav selv. Artikkelen idag var en ganske alvorlig tekst om å bry seg. Men hvorfor må vi også på siste side få nok en artikkel om Dalsnuten??
Ok, det lille prosjektet mitt var igrunn å fortelle hvorfor jeg i stadig mindre ser noe grunn til å få 156 eller 128 sider med Aftenbladstoff i postkassa mi når 40% er reklame og når jeg av det redaksjonelle stoffet overflatisk og kjapt kanskje leser 20%. Why liksom?

Papiravisenens dilemmaer:
* fysisk og kostnadskrevende distribusjon (som av og til svikter)
* stoffet er ikke tilpasset mitt interessefelt
*deadliner
*begrensninger i hvor lange artiklene kan være (man har ikke plass til "alt")
* jeg kan ikke gjenbruke stoffet (med mindre jeg 1. ber naboen om å få tilbake avisa 2. klipper ut det jeg ønsker å gjenbruke (kopiere til elever osv)
Avisenes dilemma ligner forlagenes - deres forretningsmodell er tilpasset fortida: salg av et fysisk produkt.
Det er derfor jeg har sans for artiklene skrevet av Dagbladets nettredaksjon som ikke trykkes i papirutgaven. De er tægga og de kan gjenbrukes. Og det er paradoksalt at en del av disse nett-tekstene er ganske lange. Innvendingen mot nettet har jo vært at det er så vanskelig å lese på skjerm.

Women In Art

Camtasia - skjermvideoer

Bildet til venstre er sikkert litt forvirrende. Det er eksempel på de skjermvideoene vi har laget i programmet Camtasia i forbindelse med kursingen Arne Olav Nygard og jeg holder for fylket i disse dager. Vi har da produsert en del små skjermvideoer som deltakerne kan klikke på. Eksemplet til venstre (klikk gjerne og se filmsnutten) er en kjapp innføring i Wikispaces. Camtasia koster ca 1200 kroner (skolepris), men - dette er jo et kraftig verktøy for å lage videosnutter for elevene mine! Noen som har erfaring med denne type produksjon? Produktet kan forøvrig lastes ned/kjøpes her.

En type blogg

I de siste dagene har det vært mer aktivitet på den nyoppstartede reisebloggen min enn på norskbloggen. Vel, 3 uker til ferie sånn ca. Ellers har noen som "har greie på det", laget en litterær kanon. Og slike kanoner har jeg litt sans for. Her er 25 tekster som alle bør ha lest/kjenne til:
1. Voluspå
2. Snorre Sturlason Kongesagaene
3. Petter Dass - «Nordlands trompet»
4. Ludvig Holberg - «Erasmus Montanus»
5. Henrik Wergeland - «Jødinden»
6. Asbjørnsen & Moe - «Norske folkeeventyr»
7. Camilla Collett - «Amtmandens døtre»
8. Aasmund Olavsson Vinje - «Ferdaminni fraa Sumaren 1860»
9. Henrik Ibsen - «Peer Gynt»
10. Fridtjof Nansen - «På ski over Grønland»
11. Arne Garborg - «Fred»
12. Knut Hamsun - «Mysterier»
13. Sigbjørn Obstfelder - «Digte»
14. Sigrid Undset - «Kransen»
15. Olav Duun - «Menneske og maktene»
16. Cora Sandel - «Alberte og friheten»
17. Tarjei Vesaas - «Fuglane»
18. Olav H. Hauge - «Dropar i austavind»
19. Gunvor Hofmo - «Fra en annen virkelighet»
20. Rolf Jacobsen - «Hemmelig liv»
21. Jan Erik Vold - «Mor Godhjertas glade versjon : ja»
22. Kjartan Fløgstad - «Fyr og flamme»
23. Dag Solstad - «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land»
24. Jon Fosse - «Nokon kjem til å komme»
25. Øyvind Rimbereid - «Solaris korrigert»

Shi(f)t happens!

Jon Hoem gjorde meg oppmerksom på denne presentasjonen som ligger på Slideshare.
Klikk deg gjennom. Tankevekkende!

Flickr-bilder

Created with Paul's flickrSLiDR.

VG1 - utkast årsplan

uke - læreplan	Emner - forslag til aktiviteter	Nettressurser:
34-36 mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv (samfunnslære - politikk?)	I perioden ta utgangspunkt i valgkampen (for st.spes. program - samarbeid samfunnslære?) Dele klassen i grupper som tar hvert sitt politiske parti Bruke opptak av politiske diskusjoner Produkt: leserbrev - bruke Google docs for samskriving Klassediskusjon/"valgkampinnlegg" (2 og 2 partier skal snakke om samme tema?)	Jon Møllers sider om skjult og åpen argumentasjon Partienes nettsteder: www.hoyre.no, www.sv.no osv. Wikipedia om retorikk Flyums "5-avsnittsmetode" (kurs i skriving av argumenterende tekster)
37-39 bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land	Islendingesoge (eksempelvis Gisle Sursson) - fra utdrag fra Iliaden (eks. Akilles og Troja) - "Veiviseren" (film) - Izzat (film)diskutere begrepet "ære" (eks. på en "verdi") - annen hardkokt litteratur? Produkt opprett en wiki (eksempelvis på Wikispaces.com ) og la elevene jobbe i grupper og legge ut på wikien	For reklamefri versjon av Wikispaces, opprett den her.
40, 42-43 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid	Leseprosjekt - krim, elevene skal lese en roman + krimnoveller? Produkt: elevene oppretter en skriveblogg (www.blogger.com ), romananalyse Hva er krim? Noen elever får ansvar for å lage en tekst på klassewikien Om novelleanalyse - elever lager en artikkel i wikien med teksteksempler fra tekstene de har brukt	Kortfatta om novelleanalyse Om krimsjangeren, notat av Kåre Glette Jon Møller om språklige virkemidler Om kildebruk
44-46 kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner	Kombinere arbeid med litteratur og "sammensatte tekster" Produkt Elevene jobber i grupper på 3 - lager billednovelle av fritt valgt novelle fra læreboka. Bruk av Photostory, Moviemaker, iMovie, Jumpcut eller liknende. Elevene kan eventuelt bruke mobilkamera	Om Photostory og digital historiefortelling
47-49 tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde	Analyse av musikkvideo - Mange elever har harddiskopptakere hjemme. Elevene kan ellers finne videoer på nettet. Produkt Elevene viser "sin video" og gir sin analyse Noen elever lager et dokument om analyse av musikkvideo på norskwikien	Bilder og bildeanalyse (GAN, pdf) Et større utdrag fra læreboka Mediedesign for vg skole, Medier og kommunikasjon Billedanalyse (Høgskulen i Volda) (powerpoint - krever Explorer) Anders Fagerjord om "hypertekst" Mine sider om filmanalyse Filmanalyse (Norsk filminstitutt )
50-3 gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger	Hva med å synge litt? Produkt: elevene skal skrive en artikkel med utgangspunkt i et språklig emne (jmf. punktene i læreplanen). De skal også følge noen svenske og danske nettaviser og skrive i norskbloggen hva som skaper overskriftene i de utvalgte avisene. De skal være omhyggelige med kildebruk.	Dialektxperten har mye om språklige emner - ikke bare om dialekter! Les "Språklige fremtider" av Helene Uri Om norsk og andre språk: mine sider Om norsk og nordiske språk: mine sider (en finner der lenker til diverese nordiske nettaviser) Om norrønt: Jon Møllers sider www.sjanger.no Om kildebruk.
4-7 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har	Jobbing med litteratur: en kan bruke lærebok og be elevene "legge opp" et visst antall sider, en kan kopiere opp tekster eller en kan bruke biblioteket. Tema kjærlighet? Sammenlikne kiosklitteratur og "seriøs litteratur"? Produkt: Stikkord i norskbloggen? Tips: gå sammen og lag små nynorsktester og legg dem i en "testbank", så kopierer man testene over i norskfaget når man skal bruke dem Test nynorsk (It's Learning)	Språkrådets skolesider med nynorskøvinger og mye annet Sakprosa: Bruk gjerne tekster en finner på nettsidene til Aftenposten eller Klassekampen eller Dag og tid Om triviallitteratur (dansk side)
9-11	Etterslep? Repetisjon? Prosjekt? Reklameanalyse? Drama? Sang? Test nynorsk (It's Learning)	Språkrådets skolesider med nynorskøvinger og mye annet
13-15 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har	Jobbing med litteratur: en kan bruke lærebok og be elevene "legge opp" et visst antall sider, en kan kopiere opp tekster eller en kan bruke biblioteket. Tips: de fleste biblioteker har et godt utvalg i lydbøker. Produkt: Stikkord i norskbloggen? Test nynorsk (It's Learning)	Språkrådets skolesider med nynorskøvinger og mye annet
16-18 skrive tekster i ulike kreative sjangere	Produkt: Kåseri. Kan leveres skriftlig, fremføres i klassen eller f.eks. legges ut som podcast.	Kåseriene fra de tre siste ukene (NRK) Om podcast Lever bidrag til http://www.ungdomsavisa.no/
19-22 gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten	Prosjekt - elevene jobber med ulike vinklinger og publiserer i norskwikien i tillegg til at de har en muntlig presentasjon.	Anders Fagerjord om "mediekonvergens" levere bidrag til http://www.ungdomsavisa.no/

Norsk med digitalt grensesnitt VG1 07/08

Jeg har laget et utkast til årsplan i norsk for VG1 med tanke på elevene i Rogaland som da vil være utstyrt med bærbare datamaskiner. I størstedelen av tida mener jeg at en kan klare seg med eksisterende digitale ressurser og ulike web 2.0 - verktøy. Det vil selvsagt bli enda enklere med NDLA-prosjektet. Se ovenfor og bedøm selv.

Publisering på nett

Noe av det jeg diskuterte med folk på NKUL var hvorvidt blogging var et "blaff" som ville gå over. Og det er sikkert riktig, de fleste som starter en personlig blogg, har 2-3 innlegg før de finner ut at det er andre måter å skrive sine liv eller rope til verden på enn å blogge. Selv har jeg publisert på internett gjennom ulike communities og gjennom personlige websider siden begynnelsen av 90-tallet. Det som fascinerer meg med bloggingen er fremfor alt bloggverktøyets enkelhet og tilgjengelighet. Det tar 10 minutter, så har du lastet opp filmen du tok med mobilkameraet på Youtube, og limt den inn ("embedded") den inn i bloggen.
Om bloggingen (i likhet med youtubingen, facebookingen og twitteringen) er et blaff? Mulig, men det er faktisk mange som har interessante historier å fortelle. Akkurat nå leser jeg ulike reiseblogger med egen Canada/USA-tur i juni tankene, eks. på reiseblogger finner man f.eks. påwww.travelpod.com og en annen variant som virker litt mer oversiktelig: www.travelblog.org .
Det andre som fortsatt vil være et tema lenge, er på hvilken måte bloggen kan bli brukt som et pedagogisk verktøy. Jeg synes fortsatt det er lenge mellom de virkelig overbevisende elevbloggene. Er bloggen egnet til refleksjon og kunnskapsbygging? Gir bloggen stemme til de tause elevene? Hvis noen kan gi tips om gode elevblogger (og jeg tenker da ikke på personlige blogger av skriveføre elever), men mer type fagblogger, er jeg veldig interessert.
Fortsettelse følger - jeg må ut og "lufte" elever som har matematikkprøve.

OLPC begynner å rulle ut pc'er i Uruguay

Jeg er spent på utrullingen av pc'er for VG1-elevene i Rogaland til høsten - men jeg er vel så fascinert av Negropontes One laptop per child prosjekt som nå har startet opp i Uruguay. Hvilke muligheter får disse skolebarna gjennom tilgang til digitale ressurser?

Er vi der eller - er vi der ikke?

Jeg var på NKUL-konferansen i Trondheim denne uka. Med generøst trådløst Internett overalt på NTNU og mange konferansedeltakere med laptop, er det tankevekkende å se hvordan vi er tilstede samtidig som at vi ikke er tilstede.

Nettet viktigere enn aviser

Igår leste jeg at Dagbladet kanskje vil måtte si opp 1/3 av sine 290 medarbeidere som følge av synkende opplagstall/lønnsomhet. Det er ganske spesielt når de som seint som i 2005 kutta med 85 årsverk. Folk finner på nett det de før fant i trykte medier. Og dette bekreftes av undersøkelse referert på Digi.no
Om tre til fem år vil man si det samme om skolebøker. Hvordan utvikle nye forretningsmodeller basert på digitale medier?

"...det er svært vanskeleg å måle avstanden mellom to planetar ved hjelp av ei badevekt.

Arne Olav Nygard referer til en artikkel i NYT om bærbare datamaskiner ved New York skole. Artikkelen handlet om skoler som kuttet ut ambisiøse laptop-programmer fordi teknologien ikke gav målbare forbedringer. Arne Olav poengterer at dette ikke burde komme som en overraskelse:
" Dette burde ikkje vere ei overrasking; det er svært vanskeleg å måle avstanden mellom to planetar ved hjelp av ei badevekt."
Jeg tror vi kan komme til å oppleve det samme i Rogaland. Elever som har hatt historieundervisning uten pc'er og som i utstrakt grad har blitt drillet og styrt, og skrevet av lærerens plasttransparenter ("direct teaching"), vil ved en tradisjonell muntlig historieeksamen i større grad kunne gjengi og presentere lærebokas og lærerens fremstilling enn en laptopelev som i større grad har brukt tida på prosjekter, og ulike historiekilder - OG - for å komme artikkelen i NYT litt imøte - brukt større eller mindre deler av skoletida på MSN, Facebook og nettpoker. Skal vi si at eksamen ruler?

Justin.tv

23 år gamle Justin Kan fra San Francisco har festa et kamera i capsen og kjører direktesending ("livecasting") 24 timer i døgnet. Noe mer regissert enn det egentlig framstår?
Ellers skriver Henning Fjørtoft interessant og innsiktsfullt om vurdering og vurderingsverktøy i tidsskriftet Norsklæreren (2/2007). Han viser hvordan han sammen med elevene utarbeider vurderingskriterier knyttet til ulike norskoppgaver. Jeg er overbevist om at det er mye å hente her, og jeg vil i skrivejobben jeg har for NKS, jobbe mye med å utarbeide tydelige mål og måter for elevene å vurdere egen progresjon på. Fjørtoft tipser om å google på "rubric". En vil da finne svært mange engelskspråklige sider som presenterer ulike kriteriebaserte vurderingsskjemaer.

Dagens sitat

“it takes a whole blogosphere to raise a digital child.”
Sheryl Nussbaum-Beach

Social Networking Fatigue Syndrome (SNFS)

"Like most Gen Xers, over the past few years I’ve built up quite a social networking track record. But after years of creating, maintaining, and reviewing so many profiles and so much content, and after participating in all those interest-driven discussion groups, I’m kind of over it.

Actually, I’m really over it. I hereby proclaim myself America’s first identified sufferer of Social Networking Fatigue Syndrome (SNFS)"

skriver Sara Isacson

Arne Olav Nygard kommenterer tilsvarende på bloggen IKT og skole, at en burde fått redusert arbeidstiden med to timer hver dag for å holde tritt med "Bloglines". Det forteller jo noe om "ulempene" med sosial programvare.

Å lese bøker på mobiltelefonen

Bjarne Buset informasjonssjef på Gyldendal har en interessant artikkel om hvordan vi kommer til å lese i framtida i anledning verdens bokdag, det er interessant også for oss som er involvert i NDLA. Tankene han kommer med er interessante, ikke minst fordi det er en sentral person i forlagsbransjen som kommer med dette. Buset har sju påstander.

1. Vi vil lese stadig mere på skjerm og til slutt vil vi foretrekke det
2. Vi vil lese stadig mer
3. Ebok-mediet som vil slå gjennom, vil være mobiltelefonen
4. Førsteutgaven av framtidas roman vil fortsatt være i papirformat
5. Papirbok er smart, eboka vil bli enda smartere
6. Oppslagsverk og pensumbøker vil etterhvert kun foreligge digitalt
7. Også ebøker vil koste.

Kanskje jeg må revurdere min tro på at litterære tekster i norskfaget, må/bør foreligge som trykte antologier?
Det er videre interessant at Nasjonalbiblioteket i samarbeid med NFF, Forfatterforeningen, Forleggerforeningen, Norsk kritikerlag og forvaltningsorganisasjonen LINO lanserer en ny tjeneste som blant annet gjør det mulig å lese hele bøker på nettet, selv om de fortsatt er beskyttet av opphavsretten . Utvalget er ganske snevert foreløpig (for å si det mildt - noen halvobskure dokumenter om "Nordområdene"), men det viser en viss vilje til å digitalisere og tilgjengeliggjøre materiale. Les forøvrig Dagbladet om hvordan japanerne har begynt å bruke ebøker.

Å spise is er en alvorlig ting

Arne Olav Nygard skriver om bruk av retteprogrammet Markin på bloggen IKT og skole. Jeg skal ikke skjule at jeg er skeptisk til kanskje de fleste gode forsetter innen skrivepedagogikk rett og slett fordi jeg har for mange elever og for mange karakterer som skal settes, men jeg avventer hans erfaringer med interesse likevel.
Jeg støtter oppropet 100 år er nok, selv om det er en populistisk greie fra Unge Høyre. Nei, slakt den hellige kuen som heter sidemål. Jeg har forøvrig tygd meg gjennom ca 90 elevtekster, og har 60 igjen, og kan jo bare konstatere at selv her i nynorskland, er det lenge mellom hver gang jeg opplever en elev som skriver god nynorsk. Men - ny rettebunke kommer rett rundt svingen, og jeg lover å se på sidemålstekstene med interesse og forventing.
Nå er vår, la oss spise is og sette oss i solveggen (med eller uten rettebunker).

Sammensatte tekster

Albertine Aaberge har, medielærer ved Sogndal vgs., laget en god oversikt over ressurser for arbeid med "sammensatte tekster".
OLPC - one laptop per child - har blitt en realitet. Les mer om det på CNET sine sider (hvor også bildet er hentet fra)

Ja til NDLA

Djupedal har sagt ja til NDLA-prosjektet innen norsk og naturfag. Jeg tror i og for seg at ideen bak NDLA er så god at fylkene hadde gått inn og finansiert selv hvis staten ikke hadde gitt tilsagn, men nå er i alle fall finansieringen for første fase i boks.
Akkurat nå sitter jeg på Gardermoen og hører på Tord Høivik (bildet til høyre) fra HIO som snakker om portaler versus læringsarenaer
Forelesningnotatet hans ligger her.
Sitat:
"Når en kultur mister grepet, betyr det at sentrale begreper mister sitt vante innhold. Ordene virker ikke som de skal. Hva er en Lærer, en Elev, et Klasserom, et Pensum? Hva er forskjellen på Lek og Læring? Hva er Dannelse?.......Restrukturering

Som gode konstruktivister må vi trå til med ny meningsfylde. Vi klarer oss ikke uten en viss orden i sysakene. Derfor heter foredraget system i galskapen.

Men vi må ikke låse for mye for tidlig. Jeg tror vi nå nærmer oss den heftigste overgangsperioden fra industri- til kunnskapssamfunn. Teknologien løper foran, og forståelsen kommer halsende - for ikke å si haltende - etter. Nå er det hodene som må skrus 360 grader rundt. Kampen mellom gamle og nye verdensbilder lager sprekker - tvers gjennom Norsk faglitterær forfatterforening.
Slik er det i utdanningsvesenet også. Å reformere universitetene, sa general Rickover, er som å flytte kirkegårder. Du får lite hjelp av de som befinner seg der.
Departementet er ikke de verste. Toppfolkene snakker med Europa og vet meget vel hvor vinden blåser. Men lenger ned i systemet er det vindstille. Du vasser fra suppe til sirup. Mange vil delta, og alle vil sikre sine interesser før noen får lov til å gjøre noe nytt. Hvis du ikke handler, gjør du i hvert fall ikke noe galt.
I mellomtida løper de digitale selskapene i sirkel rundt de offentlige institusjonene. Mens myndighetene presser tunge og dyre læringsstøttesystemer - Learning Management Systems - ned over lærere og elever - too large, too heavy, too late - erobrer Google, flickr, bloggene, YouTube, World of warcraft, FaceBook og alle de andre 2.0-fantomene det sosiale rommet.
Den nye ungdomskulturen er sosio-digital. Alle aktører har i og for seg adgang til den samme enkle, lette, brukertilpassede teknologien. Gratis er det også. Men du må prøve for å vite.
Våre store og tunge institusjoner klarer knapt å forestille seg denne typen løsninger i læringsfeltet. Slik var det ikke under Gerhardsen. Varig vern av velferdsstaten!
Power Point og LMS kan være en bro fra Gutenbergs skole til den digitale. Men hvis du har et mål, kan du ikke bli stående på broen.
Power corrupts - and Power Point corrupts absolutely, sier Edward Tufte (Wired, 2003). " skriver altså Tord Høivik .

Ståle Madland Schelderup om podcast

Hør Ståles podcast om podcast og om det å lage gode radioprogram. Ståle er medielærer på Time vgs. og har ellers bakgrunn i NRK Rogaland. Podcasten er lagt ut på it-avisens podcast-tjeneste.

Digresjon: jeg pleide å bruke kalenderen i Outlook, men har det siste året brukt Googles kalender.
Vi bruker den i NDLA-prosjektet som felles gruppekalender, men jeg har forgjeves forsøkt å begeistre kona for felles virtuell planlegging. Uansett: det er visst mer å hente fra denne kjekke online-applikasjonen. "Rock Your Google Calendar in 18 Ways"

Hvorfor gjøre det vanskelig - bloggingens historie

Ikke helt fri

Vi har samling i NDLA-prosjektet rett over påske, og jeg håper jeg da har to tekster klare. Førsteutkastet til den ene skrev jeg på lørdag og søndag. Førsteutkastet til den andre ligger her. Tekstene skal legges over i en mediawiki, men det venter jeg litt med. Fordelen med denne type prosjekter er at en ofte kan få litt synergi. Nå har jeg opplegg for VG1-klassene mine til rett over påske. Akkurat nå skriver jeg på et prøvekapittel for et forlag. Forlagsredaktøren liker konseptet mitt, men han må ha disposisjon og prøvekapittel å legge fram for en redaksjonsgruppe. Jeg håper på avklaring om dette bokprosjektet i løpet av april. Håpet er at jeg skal ha kapitlet klart i løpet av dagen, og likevel rekke en 9-hulls runde på golfbanen. Imorgen eller torsdag håper jeg å treffe en norskkollega fra Forus og/eller kjøre ungene opp på fjellet, skriving fredag og lørdag. 1. påskedag pleier vi å gå i kirken, og så er jeg ansvarlig for en golfturnering på mandag. Så var den påsken ferdig.

Kollegiet

Jeg synes desssverre ikke Skolenettet klarer å matche sidene til det svenske Kollegiet.
Grensesnittet er umulig å finne ut av, og om de har godt innhold, er det vanskelig å finne. Nå vil det kanskje være mer relevant å sammenlikne med det svenske skolenettet, men også det har en mer innbydende forside. Eller hva synes dere?
Jeg anbefaler forøvrig abonnement på kollegiets nyhetsbrev.

Fotoblogging - 30 års historie

Jeg skrev for ikke lenge siden en sak om fotoblogging for Skolenettet. Jill Walker i sin blogg gjorde meg oppmerksom på en familie som hver 17. juni, tar fotografier av familiemedlemmene og så oppdaterer fotobloggen sin. Egentlig litt vemodig. En annen tilsvarende variant finnes her.

ekkel følelse

"Du må slutte med prosjektene dine - elevene åpner jo knapt boka, elevene virrer jo bare rundt og holder på med "lissom-prosjekter"". Det var ikke sjefen min som sa dette til meg. Det var mitt pedagogiske alter ego som holdt meg våken i natt. Jeg vurderte å lage en slags variant av diktet: "Du må ikke sove".
Etter nokså intense dager med 3 oslo-turer på en uke, og flere nye store prosjekter på gang, fikk jeg følelsen av at ting begynte å glippe. Jeg har lagt en ambisiøs plan for å "dekke pensum" nå de siste ukene før og etter påske, det innebærer at jeg raser igjennom pensum og krysser av for å kunne si at; "jo - dette har vi jobbet med". Jeg ser for meg læreren som tar over elevene i VG2 i den klassen, spørre elevene. "Hva drev dere egentlig med? Jobba dere ikke med....."
Elevene raser rundt fra time til time, rastløse, de spør stadig etter pauser, de er ikke uventet ganske fokusert på det som skal måles med karakterer, ellers er det ofte et spill som handler om å få tida til å gå på en friksjonsløs måte. Skoledagene blir ganske fragmenterte. Det er ganske krevende å forholde seg til kollegers og elevers forventinger. Av og til blir det et slags skuespill i skolen. Vi inngår en kontrakt; elevene og jeg. De later som de lærer og jeg later som jeg underviser (satt på spissen). For - hva er egentlig læring? Vi bruker 10 timer på å jobbe oss gjennom dialektkjennetegn. De testes i det, og glemmer så hele greia (tror jeg) - ikke rart - de har jo godt over 10 000 skoletimer når de kommer til oss. De er kanske inn-skolerte De vet hva det handler om. Det handler om å fore korttidshukommelsen. Les her gjerne Rethinking Teaching: How Online Learning Can and Should Completely Alter Your View of Education med Roger C. Schank
Vi diskuterer forøvrig nå hvorvidt første termins karakterer skal telle med når en skal sette standpunkt, eller om en skal ha større prøver først på slutten av andre termin. Det innebærer at elever og lærere må sette andre typer læringsmål enn det en kan når ukene gjennomhulles av stadige småprøver slik en har med vårt regime.

(Foto av http://flickr.com/photos/coyotejack/)

ja, men.....

Will Richardson som er en markant web2.0/skole 2.0s evangelist, har et interessant innlegg på bloggen sin som reaksjon etter et seminar han hadde med lærerskolestudenter på et ikke navngitt college. Innlegget har så langt utløst 45 kommentarer, ikke så rart med den leserskaren han har. 3713 "abonnerer" på bloggen hans gjennom Bloglines. (Det blir da litt puslete med mine 4 "subscribers")
Uansett: når han kommer med sitt glade budskap om web 2.0 til studentene, oppsummerer han responsen deres med "ja, men" - Hele tiden kom de med alle mulige innvendinger om hvorfor dette er vanskelig, umulig osv osv. med IKT og web 2.0 verktøy.
Det er med andre ord ikke slik at nødvendigvis de av nett-generasjonen som velger skolen som levebrød, tar med seg sin digitale kompetanse inn i klasserommet. Det virker som om nett-generasjonen egentlig tenker ganske tradisjonelt om skole. Det er med andre ord en dualisme mellom de analoge mentale modellene de har fått med seg gjennom grunnopplæring og lærerskole, og hvordan de har i og for seg har brukt digitale medier på fritida. De har en facebook, de har en avatar i Second life, de bruker MSN og har aldri slått opp i en analog telefonkatalog, men framtidas håp når det gjelder IKT sliter med å koble disse erfaringene med organisering av læring og skole. Jeg vil faktisk tro at lærere som har noen år på baken, og som evner å reflektere og stille spørsmål ved egen praksis, er det mest interessante endringsagentene. Fornyelsen kommer dessverre ikke fra lærerskolen (eller universitetet for den saks skyld).
Til slutt et lite tips til Will Richardson som har kalenderen sin liggende på hjemmeside, han er en av de pedagogiske jetsetterne og keynote-talerne som farter rundt fra konferanse til konferanse. Kanskje på tide med et år i klasserommet?

Bloggies.com

Har man god tid - det kan man jo få ved å kutte ned på avislesning (angrer på at jeg forlenga abonnementet på Stavanger Aftenblad) og se mindre tv (målretta bruk av harddiskopptaker anbefales!) - kan man f.eks. kikke på www.bloggies.com - bloggenes "oscarutdeling".

Jotspot

Jeg venter i spenning:

What is JotSpot's product?

While other wikis only support plain old text, JotSpot's wiki allows you to create rich web-based spreadsheets, calendars, documents and photo galleries. It's as easy as using a word processor — you don't need to know HTML. Thousands of businesses are using JotSpot to manage projects, build an intranet, share files and stay in sync with colleagues and customers.

Noen som har hørt noen dato for relansering?

Prosjektverktøy

Jeg synes jeg har kommet et lite stykke på vei når det gjelder å lære elevene mine korrekt kildebruk. Men jeg er stadig på jakt etter verktøy som gjør at de kan jobbe med nettressurser på en mer systematisk og profesjonell måte. Jeg fant et verktøy som integreres inn i Firefox idag som kan ha potensiale her, Zotero.

Zotero [zoh-TAIR-oh] is a free, easy-to-use Firefox extension to help you collect, manage, and cite your research sources. It lives right where you do your work — in the web browser itself.

A great extension for students to use when conducting research for a project or paper.

You will need Firefox 2.0 in order to use this extension.
Sitatet er hentet her , og en finner også tips til andre skriveverktøy som er relevante, eksempelvis Google notebook. Slike verktøy vil være med på å gjøre printere irrelevante (se posting nedenfor)

printere og digitale ferdigheter

Skolen min er føre var og setter igang med kabling, videokanonifisering og elektrifisering i det såkalte høgbygget (se bildet), og går igang med de 8 klasserommene der. Kjempebra! Det jeg imidlertid misliker, er meldingen om at klasserommene i tillegg skal utstyres med printer. Hvorfor er det dumt?

Dette vil si at en på sikt kanskje seg for seg printere i alle noen og tjue klasserom vi har på skolen. Til tross for at noen ønsker seg det, tror jeg dette er lite klokt. Elever og lærere må venne seg til å tenke digitalt, dvs at de lærer å hente, vurde og anvende digitale kilder og holde seg i det digitale formatet. I det mener jeg at det vil være snakk om å lære seg verktøy for å bearbeide og lagre informasjonen digitalt. Det kan være at en bør ha noen få utskriftspunkter slik at noen lærere kan få inn besvarelser både digitalt (med tanke på plagieringskontroll) og på papir. Men ved å ha veldig mange utskriftspunkter, vil en a. på store årlige kostnader ved drifting av disse printerne (med mindre en har et system med utskriftskvoter) b. og mange elever vil ikke lære seg strategier for digital lagring, og jeg mener at en på den måten undrar dem situasjoner som ellers vil gitt digital kompetanse eksempelvis ved at elevene lager seg wikier osv. og på den måten bli en del av et tekstfellesskap.

Jeg sitter og skriver på en artikkel for Skolenettet som indirekte handler om dette : 1. nokså uferdige versjon ligger på: http://norskboka.no/digitale_ferdigheter.htm

Jumpcut og mobiltelefoner

Elevene i to av klassene mine er nå i siste fase i et prosjekt der de lager 2-minutters filmer filmet med mobilkamera og lastet opp og redigert i Jumpcut. Musikken de eventuelt legger på skal være "creativecommons". Det kan se ut som at http://www.artistserver.com/index.cfm er et brukbart sted å søke fram musikk en kan bruke. Jeg vil legge ut lenker til noen av filmene antakelig i slutten av neste uke.

Digresjon: jeg ser på Guardians techno-blog at Google nå vil slette søkedataene de har på oss etter en viss tid, de antyder 18-24 måneder. Rørende. Viser man for stor interesse for Osama eller andre ikke-patriotiske søkeord hos Google , kan en vel glemme å planlegge tur til Disney-land i Florida. Jeg regner med at amerikansk overvåkning har plugga seg direkte inn på Googles servere. For 10 år siden testa jeg ut hvor lett/vanskelig det var å finne bombeoppskrifter på nettet, det hefter vel ved profilen min fortsatt. Det tok vel ca 2 minutter å finne "the terrorist handbok" som starta med don't try this at home" så vidt jeg husker. VG har forøvrig en artikkel om hvordan man kan forsøke å gjemme seg for Google. Gidder vi? Neppe. Det de blant annet advarer mot, er å google seg selv. Forfengelige og selvopptatte som mange er (meg seg selvfølgelig unntatt), googler de seg selv for å se hva som er lagret på en selv, og dette gjør at google-nettet snører seg rundt en selv og ens ip-adresse.

Wikispaces

Jeg må drive litt reklame for Wikispaces - dette er et veldig smart verktøy! Gratis og med lav brukerterskel.
Imorgen skal 3. klassen min på ny rotere seg gjennom ulike oppgaver. De jobber i grupper på 3, får ca 25 minutter på hver oppgave. Når gongongen lyder, overtar de foregående gruppe sin tekst og utvikler den videre. Følg gjerne med på dette! Wikitekstene danner grunnlag for de muntlige prøvene vi skal avvikle i slutten av april. -
I etterkant: Det elevene i noen grad gjorde idag, var å skrive av og kopiere. Tanken deres tror jeg var, hvorfor "skrive om" det andre hadde formulert så fint og flott? Vel, jeg setter det litt på spissen, de leste til dels hverandres tekster, de gjorde visse endringer, men ikke helt slik jeg i min ideelle wikispace-verden helst hadde sett det. Ellers har de blitt ganske flittige når det gjelder opplenking, spesielt til Wikipedia. Avskrift og kopiering, det er forøvrig det jeg som lærer ofte gjør når jeg forbereder meg (eksempelvis når jeg lager en powerpoint-presentasjon - det blir litt klipping og liming i tidsklemma), men jeg prøver å huske å oppgi kildene jeg har brukt. Finner jeg en nesten fiks ferdig powerpoint på nettet, bruker jeg den glatt med antakelig noen små endringer, men det er ikke så lenge siden jeg serverte elevene en powerpoint på dansk, nynorsk og bokmål. Jeg hadde klippet og redigert, men hadde ikke tid til oversette den til en målform (reuse, remix). Antakelig bør en ha et wikipedia-kurs om skriving og opphavsrett i og med at en her publiserer på nett.
Andre måter å gjøre det på? At elevene i løpet av en periode får ansvar for et visst antall artikler, at det er en del av deres faglige portefølje der de må følge regler for artikkelskriving og kildebruk? Uansett er målet at de skal ha laget en type brukstekst de vil gå tilbake til - en tekst de ikke bare har skrevet for meg.
Ellersl registrerer jeg at Skolenettet nå har lagt ut artikkelen jeg skrev om fotoblogging og om Google docs. Jeg bør prøve å komme igang artikkel fem og seks til helgen.

Kursing og kontekst

Illustrasjonen er hentet fra fotobloggen til Wesley Fryer. Jeg har stor glede av det han legger ut på Moving at the speed of creativity Jeg registrerer i forbindelse med de siste kursene jeg har hatt, at de tekniske ferdighetene jevnt over begynner å komme på plass. Lærerne har oppnådd en viss grad av fortrolighet, men tilgang til teknologi og fortrolighet med denne, har likevel bare i begrenset grad endret på organisering og praksis vil jeg hevde. Web 2.0 har foreløpig ikke ført til Skole 2.0 for å si det slik. Samtidig er det en erkjennelse av at digitaliseringa "bare kommer". Det er en erkjennelse av at lærestoffet (og annen informasjon vi i dagliglivet trenger (som f.eks. telefonkatalogen)i økende grad ligger på nett. På avdelingsmøtet på skolen idag diskuterte vi den digitale høsten der alle VG1-elever stiller med laptop, en skal kable opp og legge opp strøm i 8-10 nye klasserom nå framover, og det var der og da ingen heftige protester selv om det ble sagt at en ville redusere de trykte norskbøkene med 50%. Så dette skal vi få til.

Hyling og skriking

Ikke uventet er det hyling og skriking rundt prosjektet som dreier seg om den formastelige tanke at lærestoff kan legges ut digitalt og utenom de tradisjonelle forlagskanalene. Det minner om gammal laugsmentalitet. "Vi alene kan og skal formidle lærestoff og fortrinnsvis på gamlemåten."
Følg gjerne diskusjonen på bloggen til BI-amanuensis Espen Andersen eller bloggen til Jon Hoem. Marion Federl- prosjektleder for norsk i NDLA - har skrevet et prinsippielt tilsvar til påstandene fra Berge
Men jeg skal gi Kjell Lars Berge delvis rett i en ting, staten bør være forsiktig med å etablere noe som kan minne om statsforlag. Aftenposten i lederen 13.3. støtter NDLA, og sier:

Men i stedet for å gå fra konseptene når kunnskapsministeren bruker et relativt beskjedent beløp som 15 millioner kroner for å få fortgang i utviklingen, bør forlagene bestrebe seg på selv å posisjonere seg for det voksende digitale markedet.

Når det gjelder norskprosjektet som jeg vil delta i, mener jeg forlagene har mulighet til å lage et produkt: gode, tjukke (!), trykte litteraturantologier, teoristoffet bør ligge på nett (hos NDLA eller andre).

Presentasjon Sand 8. mars

Presentasjon på regional ledersamling på Sand 8.mars (tankekartverktøyet som er brukt, er forøvrig Conceptdraw Mindmap som i ett døgn kunne lastes ned gratis (tipsa dataklassen min - håper mange nyttet høvet))
Ellers har jeg lagt ut et litt mer oppdatert kart på www.norskboka.no

Oppdatering

Jeg har oppdatert teksten om Wikispaces, håper Skolenettet finner den ok, bruker den dessuten i forbindelse med diverse kurs. Guttorm Hveem tipser om det nettbaserte verktøyet http://mindomo.com/index.php som er et nettbasert tankekartverktøy , i beta og gratis. Siste tips (takk Jon Møller) - hvis du som meg jobber en del med websider, blogging eller lager kursmateriell, bruker du kanskje print screen når du lager skjermdumper, bruk heller Faststone Capture - et utrolig snedig verktøy som sparer deg for mange museklikk (det er f.eks. brukt i forbindelse med skjermdumpen til høyre).

Hva er privat

Hva er privat når Internett er fotoalbumet vårt? nymag.com har en interessant feature der de profiler representanter for nett-generasjonen. Er det ikke en klar parallell til det første bohembudet: Du skal skrive ditt liv

Les nedenfor hva "Kitty" tenker om faren ved å legge ut bilder på nettet:
More young people are putting more personal information out in public than any older person ever would—and yet they seem mysteriously healthy and normal, save for an entirely different definition of privacy. From their perspective, it’s the extreme caution of the earlier generation that’s the narcissistic thing. Or, as Kitty put it to me, “Why not? What’s the worst that’s going to happen? Twenty years down the road, someone’s gonna find your picture? Just make sure it’s a great picture.”

(skjermdumpen er fra samme artikkel og viser Caitlin Oppermanns "Facebook")

Mye skjer nå

Til høsten vil i underkant av 300 norsklærere i vgs i Rogaland sette igang med norskundervisning der alle (unntatt lærerne??) har bærbar pc, og der en antakelig bare delvis har bøker. Dvs. at en må lage modeller der en bruker It's Learning, ulike webapplikasjoner som f.eks. Google docs og Wikispaces og digitale læringsressurser som f. eks. Jon Møllers sider og Dialektxperten, og i noen utstrekning trykte læremiddel.
Dette er veldig spennende, men innebærer at en må lage seg mentale modeller for hvordan undervisning/læring skal organiseres. Og - disse modellene vil utvilsomt være forskjellige for en del yrkesfaglige studieprogram og for eksempel det studiespesialiserende studieprogrammet. Jeg er med på å forberede 1 eller 2 dagers workshop som skal tilbys aktuelle videregående-lærere i tidsrommet 21. mai og ut skoleåret. Vi ønsker innspill fra fagforum i norsk osv. men arbeidet er i alle fall igang.
Det andre prosjektet som jeg har et visst engasjement i forhold til, men som ennå ikke har tatt skikkelig av går under det ambisiøse navnet Nasjonal digital læringsarena. Som jeg har nevnt tidligere, er tanken om å distribuere lærestoff gjennom digitale kanaler framfor gjennom trykte lærebøker utviklet av forlagene, veldig logisk, så logisk at det må bare komme. Hvis ikke Nasjonal digital læringsarena får det til, ser jeg tre andre alternativer: a. reklamefinansierte digitale lærebøker, b.wikibøker skrevet av entusiaster eller at forlagene går i kompaniskap med Fronter og Its learning og utvikler ulike nettbaserte betalingsmodeller. NDLA venter fortsatt på behandling av sin prosjektsøknad fra departementet, og det virker som de har tatt en lang vinterferie.

Fem-avsnittsmetoden

Jeg har rettet/kommentert over 80 tekster den siste uka, (de siste 25 tekstene på den nye 22'' forøvrig), men det har vært interessant. Jeg introduserte elevene for den såkalte femavsnittsmetoden som matcher lærebokas omtale av temasetninger/nøkkelordsetninger. Hele greia handler om å tenke hvordan bygge opp avsnitt og å vurdere overordnede og underordnede nivå. Jeg tror vi norsklærere i for stor grad beveger oss på det morfologiske nivået. Ellers er masteroppgaven til Guttorm Hveem om grafiske organisatorer ikke uinteressant i denne sammenheng. For han handler det om hvordan en kan synliggjøre ulike typer strukturer grafisk. (Hveem har lagt ut en kjapp innføring i dette her.) Jeg må sjekke opp Cmap og Freemap som er gratisverktøy (vi liker det som er gratis!). Ellers var det en tilbakevendende problemstilling i en del tekster om bruk av kilder osv.

Tekstproduksjon

I forbindelse med kurs nå i mars og oppdrag for Skolenettet har jeg brukt litt tid nå i vinterferien på skriving. Jeg har skrevet om fotoblogging, vurdering av sammensatte tekster, om Google docs og om Microsofts program Photostory. Så får vi se hva de i Skolenettet sier til tekstene.

Læreren som elsket å undervise

Jeg ble litt (ikke veldig) provosert av den en smule sytete boken til Kaare Skagen, "Læreren som elsket å undervise". Skagen blir etter denne boka sikkert invitert til å holde foredrag for Norsk lektorlag. Nå tror jeg at lidenskap er en god egenskap - nesten uansett, lærere som elsker å undervise, er noen ganger også flinke til å undervise, selv om lidenskap og pedagogisk innsikt ikke alltid er det samme. Bitre, likegyldige, kyniske lærere er livsfarlige uansett hvilken pedagogisk fane de seiler under. Kaare Skagen viser ofte til pedokratene; de middelmådige, opportunistiske karrierejegerne som på en parasittaktig måte levde fett på ulike pedagogiske trender. Disse personene settes opp mot de heroiske faglærerne som kjemper en tapper kamp mot karrieristene.

Fag og faglighet har blitt et mantra i en del kretser. (Hva er et fag? Faget er ikke annet enn en nokså tilfeldige konstruksjon som går et par hundre (?) år tilbake.) Fagene stykker opp skoledagen på en lite hensiktsmessig måte, men nok om det. Skolevirkeligheten er antakelig noe mer nyansert enn Skagens karikaturer. Det jeg imidlertid synes er helt ok, er at Skagen minner om at pedagoger og "pedokrater" skal ha et kritisk forskningsbasert blikk på det de holder på med. Det gjelder gammellektorene og det gjelder prosjektlærerne som hiver seg på alt nytt (akkurat nå er det den pedagogiske farsotten som går under navnet læringsstiler som hjemsøker barne- og ungdomsskolene.)

(Ikke les det som nå kommer - for jeg avslører slutten i boka til Skagen)
Boka til Skagen slutter med at en selvmordsbomber sprenger nybygget til Maihaugen vgs., en bygning som mange måter er symbolet på "nyskolen". Jeg bør sikkert lese boka en gang til, men hvorfor lar Skagen en afgansk fundamentalist være den som sørger for å jevne denne pedagogiske styggedommen til jorda? Mener han det er en allianse mellom muslimsk fundamentalisme og hatet mot nye pedagogiske trender?

(photo: Emilie Eagan)

Barcamp eller unconferencing

Jeg liker barcamp/unconferencing-konseptet, med tanke på relativt omfattende kursaktivitet i nær framtid, er det et poeng å se hvordan man f.eks. kan utnytte wikikonseptet for å skriftligegjøre og dele deltakernes kunnskaper - dette i motsetning til tradisjonelle kurs og konferanser.

Nett-tekster og lesevaner

Jeg kommenterte det faktum at vi faktisk har sluttet å bruke telefonkatalogen. Hvorfor bla seg fram i en tjukk bok med løvtynne sider og skrift i punktstørrelse 6 når en kjapt kan finne personen på www.telefonkatalogen.no Jeg hevda at det var et paradigmeskifte, og at det fortalte om at det trykte mediet i stadig mindre grad er det foretrukne. Dette ble bekrefta i en artikkel i tidsskriftet Norsklæreren (1/07) der Yngve Benestad Hågvar ved Høgskolen i Oslo, peker på at mens vi bruker 15 minutter i snitt på bøker og 29 minutter på papiraviser, bruker vi hele 44 minutter på skjermtekster. Han sier ikke eksplisitt hvem "vi" er, men det vanlige er vel at en tar utgangspunkt i folk i alder mellom 15-70 eller noe sånt.
(Foto: Deborah Lattimore)

En ny opplysningstid

Ble klar over oppslaget i The New Yorker (som jeg ikke leser til daglig) på bloggen til Will Richardson (legg bloggen hans inn i dine Bloglines!)
Ellers venter vi selvsagt på kåringen av verdens beste blogger - 12. mars. De nominerte kan man finne på http://2007.bloggies.com/ Jeg må finne ut hvilke jeg liker best.

"Clippings" i Bloglines

Oppdager stadig noe nytt. Når man går over de nye oppslagene i Bloglines, ser man stadig vekk noe interessant og nyttig som man gjerne skulle ta vare på. Hvor? Ved å klippe på "Clippings", lagrer man meldinga til seinere bruk. For elevene har dette med å organisere sin egen læring. Jeg venter bare på et passende prosjekt til å introdusere dette for 1IFA.

Det store kartet

licensed under cc 2.0 attribution-share alike .de
Sjekk Kosmar
Kosmar selger forøvrig web 2.0 t-shorter på Cafepress.com

Mobiltelefonfilmfestival

Reglar:


Mellom 90 sek. og 2 minutt.


Det skal brukast levande bilder frå mobiltelefonkameraet.


Det kan og brukast stillbilder frå mobiltelefonkameraet.


Filmklyppa skal ubearbeida lastast opp i JumpCut, og berre editerast vidare der.


Berre naturleg lys


Musikk som blir brukt skal vere merka med Creative Commons


Det kan brukast lyd utanom lyden som ligg på filmen.





Organisering: I par. Prøv å unngå grupper på 3?


Bør lysast ut, slik dei som vil på skulane kan bli med.





Tid:


Iverksetjast etter vinterferien, veke 9 (26. februar). Innlevering: veke 11 (15. mars).


(Maks 8 skuletimar.)





Tema:


De syv dødssynder:





* hovmod (superbia)


* griskhet (avaritia)


* begjær (luxuria)


* misunnelse (invidia)


* fråtseri (gula)


* vrede (ira)


* latskap eller livslede (acedia)








Klasser/nivåinndeling:


Vi set opp klassar/nivå når vi ser kven som melder seg på.








Jury:


Eksterne filmfolk, i tillegg til oss. Leif snakkar med folk frå kulturhuset, Arne Olav snakkar med ein person frå Yellowfilm.





Premiering:


Søkje skulane om litt tilskot. (1500 frå kvar skule). Skal vi prøve å skaffe til vege ein 1.-premie, som til dømes ein gullgjev mobiltelefon?





Arne Olav Nygard (Forus vgs), Leif Harboe (Bryne vgs) og Arne Hanevik frå Gand vgs (?)

Avbestill telefonkatalogen

(fotograf: couleurs gm)

Jeg støtter selvsagt oppfordringen om å avbestille telefonkatalogen som knapt kommer ut av plasten. Det interessante her er likevel ikke at vi sparer x antall trær osv. ved å hive oss på denne aksjonen, men det faktum at du og jeg går inn på www.telefonkatalogen.no hver gang vi skal lete fram et telefonnummer. Det gjorde vi ikke for to år siden. Snakker vi om et lite paradigmeskifte?

Podcasting

Podshow og Castblaster ser ut til å være en god mix. Jeg brukte ca en halv time til å skjønne omtrent hvordan systemet fungerer. Det er veldig enkelt.

Du oppretter "ditt sted" på Podshow.

Du skriver disse konfigurasjonene inn i Castblaster (en gangs jobb)

du trykker på record i Castblaster (har selvfølgelig kobla til en mikrofon)

Så velger du om du vil spille av en jingle (sikkert lurt å ha en slags kjenningsjingle eller liknende)

Deretter snakker man inn det man ønsker å si

Audio+ vil si at man kan legge inn bilder slik at en kan eksempelvis kan kommentere et bilde, en grafisk modell osv.

Tilslutt trykker man på Stop, og publiserer hele filen (går automatisk)

Det er mye jeg lurer på, men det virker egentlig rimelig greit - så greit at jeg tror også her at utfordringen blir å lage meningsfullt innhold som har interesse for flere enn dem som lager det.

Når jeg har litt mer innhold å by på, skal jeg selvfølgelig gjøre det tilgjengelig via bloggen her. Men foreløpig viser jeg gjerne til et irsk miljø som er meget interessant. Den irske guruen heter Bernie Goldbach, en bør definitivt sjekke bloggen hans - ofte.

Har en halvpedantisk gjennomgang av dette på norsksidene mine

Ble akkurat klar over Podomatic - ok må sjekke det opp seinere

Fagblogger - 3. klasse - foreløpig oppsummering

(Photo: Stephen Poff)

Foreløpig oppsummering etter forsøk med fagblogg i 3PÅA. Av 25 elever var det 5 elever som ikke "kom igang", 3 jobbet i par og det varierte da hvorvidt de delte på en blogg eller hadde hver sin. Jeg har hatt noen timer innimellom, men de har jobbet nokså fritt i januar. Veiledningen har skjedd i forbindelse med timene vi har hatt, men i stor grad gjennom bloggene. Elevene skrev i januar tilsammen 116 innlegg som kunne være fra lengre tekster til korte oppsummeringer.

116 innlegg vil si 6,4 innlegg per blogg

jeg skrev 66 kommentarer, dvs 3,6 per blogg

de flittigste bloggskriverne var jenter som hadde henholdsvis 11,12 og 13 bloggmeldinger - de skrev også ganske utførlige tekster som åpnet for forholdsvis mye respons fra meg. Se eks. på en slik blogg

Observasjon: jeg fikk flere meldinger om elever som etterlyste kommentar/respons. Skal denne type veiledning fungere, må lærer være på hogget, det hendte at Bloglines svikta, og ikke varsla om at Per og Pål hadde lagt ut noe som de trengte respons på raskt og med det samme, og jeg fikk diverse meldinger om: "Venter på respons!"

Foreløpig konklusjon: bloggmediet muliggjør formativ vurdering/veiledning.

Lang dag i Oslo - møter

Jeg ville være ute i veldig god tid - i så god tid at siden flyet ble stående på rullebanen i to timer - fra kl 0700 til kl 0900 , kom jeg bare en halv time for seint (tar det 2 timer med "de-icing" Norwegian?). Men vi hadde altså møte vedr. Digitale læremidler i norsk. Norsk faglitterær forfatterforening, en del forfattere og de fleste forlagene er naturlig nok skeptiske til at fylkene går inn i "forlagsbransjen". Leserbrev til NFF tyder på det, og de skal selvsagt tas alvorlig. Jeg kommer sikkert tilbake til hva som skjedde i Oslo, men det får vente. Imorgen tidlig skal jeg igjen til flyplassen på Sola, men denne gangen for å kjøre kona.