Å bygge en billedbank - sammen.

Elevene mine spør jevnlig hvor de kan finne bilder de har lov å bruke på bloggene sine. Fint, da har vi kommet et skritt videre, en bevissthet om at det er noe som heter åndsverklov og rettigheter. Jeg har selv av og til problemer med å finne passende illustrasjoner som jeg uten frykt for søksmål kan gjenbruke. Jeg vet Skolenettet har en samling, godt gjemt, et eller annet sted på nettsidene sine, med ressurser man fritt kan bruke, men jeg fant det ikke da jeg lette etter det. Jeg har også hatt en viss glede av Nasjonalbibliotekets billedsamlinger. (Bildet ovenfor er av fotografen Anders Beer Wilse, og de fleste vil kjenne igjen Knut Hamsun)
Selv har jeg brukt Flickr ganske lenge, jeg har alltid med meg kamera (inkludert et lite videokamera), og jeg tagger bildene slik at jeg skal kunne finne dem igjen når jeg trenger dem. Andre finner bildene mine også, de er brukt i bøker, på nettsteder, i aviser og tidsskrift, sikkert ikke fordi det er stor fotokunst, men fordi det illustrerer ett eller annet som noen trenger bilder av.
Jeg tar hele tiden bilder, de er en forlengelse av hukommelsen, jeg tar bilder av bøker jeg må huske å bestille, video av vanskelig salsa jeg forsøker å lære, av ting jeg finnes er fine/stygge - og jeg tar bilder jeg tenker jeg kan komme til å bruke i undervisningssammenheng (f.eks propagandaplakaten til Norgespatriotene som noen hadde klistra opp i nattens mulm og mørke på postkassen på jernbanestasjonen på Bryne), og jeg tar selvsagt masse bilder av familie, kattene, undulatene, venner og en solnedgang på Jæren. iPhonen gjør det enkelt å ta bilder som umiddelbart legges ut på Flickr (jmf postkassebildet ovenfor). Av de nærmere 3000 bildene som ligger der, er vel kanskje 2/3 tilgjengelig for alle.
Bildene er merket med en creative commons lisens, denne muliggjør at andre kan gjenbruke mine bilder (med visse forbehold som er angitt i lisensen). Jeg stusser over at en på NDLA kan finne bilder som er kjøpt inn av Scanpix og tilsvarende billedbyråer. De bør byttes ut med bilder som lovlig kan gjenbrukes og publiseres på elevblogger og tilsvarende.
De som eier bilder, eier på en måte historien, i norskfaget trenger vi bilder av f.eks. norske forfattere, filmskapere eller andre offentlige personer - ha derfor kameraet klart neste gang du treffer på Ambjørnsen eller Bjarte Breiteig, legg det ut på Flickr eller tilsvarende. Tagg det slik at vi finner det igjen når vi trenger det, og husk for all del å bytt ut den kjipe "All rights reserved" med en mer generøs CC-lisens. La oss bygge en billedbank - sammen.
(Bildet nederst er av Lars Ove Seljestad som skrev den høyst lesverdige romanen Blind og av Kjartan Fløgstad, foreviget på litteraturseminar i Sauda i august d.å.)

Fredag 9. mai - NKUL om opphavsrett

Kristine Abelsnes ABM-utvikling (ABM står for Statens senter for arkiv, bibliotek og museum), problematiserer digitalt materiale.
Grunnleggende prinsipper; åndsverksloven som skal beskytte ulike typer som har "verkshøyde", uansett kvalitet, på det litterære, kunstneriske eller vitenskaplige område.
Moralske /ideelle rettigheter, kan ikke overdras, varer evig. Ibsen må alltid krediteres, selv om Villanden har "falt i det fri".
Opphavsmann rett til eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring, kan overdras til forlag.
Det er avgrensninger/unntak (fribruksbestemmelser).
Vernetiden er normalt 70 år, men musikkinnspillinger har hatt vernetid på 50 år (dvs at Ibsen, Elvis osv snart vil "falle i det fri". Press på å øke vernetiden for musikk til 95 år.
Offentlig informasjon i Norge er "i det fri"
Egne reguleringer for biblioteker
Frykt hver gang det kommer teknologi som gjør spredning lettere, eksempelvis kopimaskinen
Staten betaler ca 60 millioner i året til rettighetsorganisasjonene.
Ganske mye om bibliotek som ikke var så veldig relevant
Eksemplarframstilling til privat bruk. Jeg kan ta en kopi av en artikkel eller en cd og f.eks. gi til venner (folk jeg har en nær relasjon til privat). Rettighetsorganisasjonene gis her fra statlig hold en kompensasjon på 50 millioner hvert år.

Bruk av materiale i undervisning - ganske dyre avtaler for skoleverket. Flere hundre kroner per elev.

Kopisideprisen har stått sentralt i forhandlingene og den senere konflikten mellom KS og Kopinor. Ved starten av forhandlingene i 2005 tilbød Kopinor at sideprisen skulle videreføres på samme nivå, med indeksregulering. KS krevde en vesentlig reduksjon. Nå har imidlertid KS akseptert en videreføring, slik at sideprisen for 2006 er fastsatt til 34,9 øre. Etter indeksregulering er prisen 35,8 øre for 2007.

Lysark skal nå betales med 40 ganger sideprisen. Dette er en nedgang fra ca. 60 ganger sideprisen i den tidligere avtalen, men vil nå også gjelde for kopiering til videoprojektor o.l. (”Powerpoint-bruk”). Slik bruk har vært tillatt siden april 2006. Kopiering til projektorbruk skal undersøkes i år, og resultatet av undersøkelsen vil bli gjort gjeldende for årene 2006 og 2007.

Spørsmål om rettigheter osv kan stilles til kristine.abelsnes@abm-utvikling.no

Hvem vil betale for gratis lunsj?

Eks. Hvis NRK skal digitalisere og gjøre sine arkiver tilgjengelig - hvem betaler for gildet?

Det blir litt usammenhengende dette her, men Abelsnes snakker om ulike typer lisenser og måter å regulere tilgang og bruk av åndsverk, for eksempel nevner hun "open access", at vitenskaplige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på nettet der brukerne kan lese og anvende ulike typer vitenskaplige tekster.

Thomas Gramstad snakker om Creative Commons.

CC - søkemotor og lovlig bruk av bilder

Jeg hadde håpet at denne søkemotoren skulle løse de fleste problemer som går på elevers bruk av bilder i blogger og wikier. Ettersom jeg har understreket at de skal sette inn relevante bilder i sine blogger, har det tatt ganske av - jeg har forklart dem at de kan ikke bruke alt de finner på Googles bildesøk. Jeg har nokså generelt sagt at de kan bruke bilder de finner på Wikipedia, jeg har sagt at det er vanlig kotyme å oppgi fotograf hvis navnet er kjent, og jeg har altså anbefalt dem å bruke søkemotoren som ligger på Creative Commons-sidene.
Men er denne søkemotoren til å stole på? Søker jeg f.eks. på Munch (som døde i 1944 og hvis verk da er beskyttet til 2014), kommer det fram bilder i bøtter og spann. Er det andre regler som gjør digital gjengivelse av Munch tillatt i andre land?
-----
Jeg har bytta ut søkemotoren ovenfor med Yotophoto.....

Jumpcut og mobiltelefoner

Elevene i to av klassene mine er nå i siste fase i et prosjekt der de lager 2-minutters filmer filmet med mobilkamera og lastet opp og redigert i Jumpcut. Musikken de eventuelt legger på skal være "creativecommons". Det kan se ut som at http://www.artistserver.com/index.cfm er et brukbart sted å søke fram musikk en kan bruke. Jeg vil legge ut lenker til noen av filmene antakelig i slutten av neste uke.

Digresjon: jeg ser på Guardians techno-blog at Google nå vil slette søkedataene de har på oss etter en viss tid, de antyder 18-24 måneder. Rørende. Viser man for stor interesse for Osama eller andre ikke-patriotiske søkeord hos Google , kan en vel glemme å planlegge tur til Disney-land i Florida. Jeg regner med at amerikansk overvåkning har plugga seg direkte inn på Googles servere. For 10 år siden testa jeg ut hvor lett/vanskelig det var å finne bombeoppskrifter på nettet, det hefter vel ved profilen min fortsatt. Det tok vel ca 2 minutter å finne "the terrorist handbok" som starta med don't try this at home" så vidt jeg husker. VG har forøvrig en artikkel om hvordan man kan forsøke å gjemme seg for Google. Gidder vi? Neppe. Det de blant annet advarer mot, er å google seg selv. Forfengelige og selvopptatte som mange er (meg seg selvfølgelig unntatt), googler de seg selv for å se hva som er lagret på en selv, og dette gjør at google-nettet snører seg rundt en selv og ens ip-adresse.