onsdag, juli 29, 2009

Gode ressurser i norskfaget?

(beklager uryddig formatering av innlegget, sånn er det når man hopper ut og inn av tekstbehandleren)

I førsteutgaven av norskboka.no har jeg en liste som på ingen måte påstås å være fullstendig, men likevel en liste over gode ressurser i norskfaget. Noe skal antakelig ut, men jeg kan godt tenke meg å doble listen. Hva bør inn?
Viktig, en trenger et godt system for på en rasjonell måte å oppdateres på hva som til en hver tid legges ut. Jeg kan ikke bruke masse tid for å sjekke på mange forlagssider, mange forfattersider osv. - jeg må kunne legge inn en RSS-feed i min Google Leser/Netvibes eller Bloglines!

  1. Ordbøker på nett (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html) - like nyttig som for to år siden selv om jeg gjerne skulle sett de la til rette for digital nedlasting slik at den kunne brukes på eksamen!

Minixperten (http://dialektxperten.no/minixperten.html) utviklet i samarbeid med NDLA og Dialektxperten) - dekker sentrale språklige emner (språk og identitet, flerspråklighet, fra norrønt til norsk m.m.). Den er tilrettelagt for ulike nettlesere, og har både bokmål og nynorskversjon. Når jeg prøver å kopiere lenker til enkeltsider i Minixperten, så funker det ikke, noe jeg oppfatter som en vesentlig svakhet ved nettstedet, men det kan være jeg gjør noe feil her.

  1. . Språkrådet (http://sprakrad.no/) - brukes jevnlig spesielt i forbindelse med nynorsk, men nettstedet har også interessante artikler f.eks. om språkpolitikk.
  2. Jon Møllers norsksider http://www.vgskole.no/teachers/norsk/nomain.php Jeg er litt usikker på hvor mye Jon har rukket å oppdatere sidene det siste året, men det er likevel en imponerende ressurs som ofte kommer høyt opp på lista når man søker på norskfaglige emner på Google.
  3. Wikipedia (http://no.wikipedia.org), her vil jeg selvfølgelig også nevne Store norske (http://www.snl.no/)
  4. Forfatternettsteder. Jeg nevnte Ibsen.net (http://ibsen.net/) i 1. utgava av boka mi, men jeg synes nettstedet bærer preg av stillstand. Ikke bare for å være lokalpatriot, men Garborg.no synes jeg har tatt formidlingsoppgaven mye mer på alvor, og ettersom Time kommune er i ferd med å bygge opp et Garborg-senter, vil jeg anta at de i denne forbindelse vil utvikle nettstedet enda mer. Ibsen.net har noe artikkelstoff, men det burde her være et stadig tilsig. Jeg kunne tenke meg artikler for både elever og/eller lærere. Andre gode forfattersider som er gode på formidling?
  5. Hva er det jeg ønsker av en forlagsside?
  • At den kan brukes selv om man bruker lærebok fra et annet forlag
  • At den utnytter nettets muligheter (lyd, film, drag and drop (for eksempel flervalgsprøver) til å lage kreative og gøyale oppgaverat nettsidene sparer meg for arbeid (av og til er det deilig å få et ferdig opplegg i handa, norsk er et arbeidskrevende fag som krever mye forberedelser av læreren)
  • At de oppdateres
  • At sidene kan brukes til differensiering f.eks. ved at en der legger ut lengre tekster som en ikke ville få plass til i en lærebok.
  • Må sidene ligge åpne? Må de være gratis? Mange av tjenestene jeg viser til i denne boka, krever konto og innlogging. Det er ulike grunner til det. Jeg kan se for meg forlagsutviklede nett-tjenester der elev og lærer kan følge utvikling og læring (en form for ”tracking”), og da må elevene på en eller annen måte logge seg inn. Det ideelle her er hvis slike moduler kan integreres i læringsplattformen.
  1. NDLA, de fleste som bruker NDLA i norskfaget, bruker nettstedet som et supplement ved siden av trykt lærebok. Ettersom de fleste elever leser lite nynorsk, synes jeg en i stor grad bør lenke opp til nynorsksidene deres (de fleste tekster foreligger både på bokmål og nynorsk)
  2. Temaweb.net - utviklet ved personer ved Godøy skole. Det er fortjenestefullt med det tverrfaglige perspektivet, men nettstedet har vel stått litt stille de siste par åra?
  3. www.norsksidene.no - bra blant annet på grammatikk og tegnsetting
  4. Skolenettet, bra kobling mellom læreplanmål og nettressurser
  5. Tekster i det fri! Det mest spennende prosjektet er NBdigital BOKHYLLA. Nasjonalbiblioteket tilbyr nå 10 000 bøker i fulltekst, dette skal utvides til 50 000 i løpet av 2-3 år i følge NB's nettside. Jeg er spent på hvordan dette kan brukes i skolen. Jeg har alltid brukt klassesett som gjerne har blitt bestilt inn fra Stavanger, og jeg synes det har vært et kav med å finne komplette sett på egen skole. Hvordan vil det funke?? "Digitale klassesett" - høres deilig ut, men jeg er spent på hvordan elevene vil oppleve å lese lengre tekster (holder akkurat på å lese "Wonderful wizard of Oz" på min iPhone. Bruker et program som heter "Classics" som ser ut til å fungere bra (er halvveis i boka).
  6. podcastene til NRK, flott ressurs, også mulighetene til å se tv-program i opptak når det passer meg som lærer.
  7. http://nrk.no/skole/ - endelig ser det ut som om NRK skal tilby filmklipp med kobling til læreplanmål. I skrivende stund skriver de at dette skal foreligge i september 2009, ambisjonene har vært der en stund, men det har visstnok vært komplisert i forhold til rettighetsspørsmål. NRK legger ikke tilrette for nedlasting slik at hastighet på nettet kan bli et problem. (tror nok noen lærere vil klare å laste ned uansett)
  8. blogger - ønsker en liste over norskblogger for både grunnskole og videregående skole. Trenger tips på bloggere som jobber i grunnskolen
  9. Del og bruk - Antakelig den mest spennende nyvinningen det siste skoleåret med nå over 2000 registererte brukere.

Hva annet synes dere bør være med på lista?

fredag, juli 24, 2009

Smarte verktøy


Akkurat her jeg er nå (Villajoyosa som ligger mellom Alicante og Benidorm), er det godt 35 grader, og jeg skulle på sett og vis ønske at jeg ikke hadde sommerjobb som består i å revidere manuset til norskboka.no, noe som i realitetet har vist seg å innebære at jeg nyskriver det aller meste. Samtidig er det takknemlig å få utdype og endre og tilpasse boka, og det har faktisk skjedd ganske mye de to siste årene.
Akkurat nå skriver jeg om "smarte verktøy".
Noen som har synspunkter på Diigo versus Delicious? Er det noen som f.eks. har brukt annoteringsverktøyet til Diigo på elevtekster på nett? Det krever jo at elevene også har en Diigo-konto for at de skal kunne se mine kommentarer? Jeg er litt ambivalent til denne muligheten selv om den brukt "riktig" kunne ha mye for seg.
Det andre jeg lurer på, er det om noen av dere har brukt tankekartverktøy a la Mindomo.com med elevene. Når jeg ser disse verktøyene (primært til brainstorming, og - kanskje sekundært til presentasjoner), må jeg innrømme at jeg tenker den kjetterske tanken at her hadde faktisk en analog blyant og eventuelt noen fargeblyanter funka vel så bra, men det kan jo hende at dette er bra for noen, vi er jo ulike.
Jeg skal også se på Evernote og Onenote fra Microsoft, og jeg kan ikke unngå å oppdatere det jeg har sagt om Scrapbook i førsteutgaven (jeg synes sistnevnte fungerer godt). Jeg må også sjekke om SecondBrain fortsatt "lever", og for å sause dette skikkelig sammen, Netvibes og iGoogle vil også presenteres. Disse verktøyene gjør noe av det samme, og de har styrker og svakheter. Noe krever motiverte brukere som "skjønner poenget" og er villige til å jobbe seg inn i det. Noen verktøy er kanskje for de fleste.
Siste spørsmål, spent på om noen tar seg bryet med å respondere, jeg vet om ganske mange norsklærere i vgs som blogger, hvordan er det med grunnskolen? Noen som har anbefalinger her?

torsdag, juli 09, 2009

Norskboka 2.0 - om multitasking, 1.utkast



(kladd - gi gjerne tilbakemelding, fotnotene er ikke med her)
Growing up digital – The Rise of the Net Generation
.
Don Tapscott skrev denne optimistiske boka i 1998. Den pekte på barn og ungdoms muligheter for å bruke digital teknologi på en skapende og aktiv måte. The n-generation, new millenium learners, homo zappiens eller hva vi skal kalle dem, har kanskje ikke lært å lage fotnoter eller innholdsfortegnelse i tekstbehandleren, men de vet hvordan man bruker bluetooth for for å overføre bilder fra mobiltelefonen til pc’en og så til Facebook (eventuelt direkte). De er kanskje ikke stødige i artikkelskriving, men de produserer likevel store mengder med tekst i form av blogger, facebook-innlegg og kommentarer (ofte på dialekt) og sms’er. De leser kanskje ikke den type tekster som læreren mener er høyverdig og viktige, men de prosesserer likevel enorme mengder med informasjon gjennom ulike teknologier og medier. Deres kulturelle referanser og koder er mangeartede og kompliserte, og ofte helt fremmede for læreren. De er vant til at informasjon er noe man henter når man trenger det (det er jo derfor man har Wikipedia), men man har likevel innfunnet seg med at skolen fortsatt opererer med en kunnskapsforståelse hvor det ofte handler om å lære utenat (i alle fall til prøven). De er alltid online med Twitter eller MSN på mobiltelefonen, de er vant til at musikk er noe som lastes ned eller streames (f.eks. ved hjelp av Spotify ), at tv-programmer er noe som man ser når man har lyst til å se dem (gjerne ved hjelp av web-tv eller ulovlig nedlasting, f.eks. ved hjelp nedlastingsprogrammer som Limewire eller fra nettsteder som Pirate Bay . De har musikk på øret store deler av døgnet, ofte også på skolen, og de har oppdaget at Google Oversetter kan brukes når de skal gjøre spansk-leksa, videre at programmet Nyno hjelper dem til å skrive en faktisk nesten feilfri om ikke nødvendigvis god nynorsk. De er vant til å bruke ulike sosiale nettverkstjenester (f.eks. MSN) i skolearbeidet. Sitter en fast med noe vanskelig, er det som regel alltid en i nettverket som vet «litt mer».
Det nye klasserommet – kampen om oppmerksomheten
Det påstås i boka Homo Zappiens at det er vanlig at barn og ungdom, når de chatter, gjerne har 10 samtaler gående samtidig, videre at mange når de ser tv følger med på opptil 6 tv-kanaler samtidig. Det er jo mye man vil ha med seg og ikke gå glipp av. Vi har de samme elevene i klasserommet, og de har i alle fall i de fleste av mine norsktimer, PC-en på pulten. Hvordan få deres oppmerksomhet? Bør jeg som David Cole , forby maskinene i mitt klasserom? Men hvordan virker det på deg og meg som har oppgaver som er kjedelige, som tar tid, som vi må konsentrere oss om, at det hele tiden popper inn meldinger i epostleseren, i læringsplattformen, at Facebook ligger et tastetrykk vekke, at vi kanskje har Twitter liggende i et lite vindu som hele tida oppdaterer seg. Diverse undersøkelser viser at denne type avledninger og distraksjoner gjør oss mindre effektive. Som norsklærer får jeg inn mye skriftlig arbeid som skal kommenteres og karaktersettes. Er jeg i konsentrert ”rettemodus”, vil jeg bruke mellom 12 og 15 minutter på en tekst, men akkurat som for elevene krever det selvdisiplin. Jeg må skru av og velge vekk, jeg må velge det kjedelige framfor å sjekke VG.no
osv. Ellers tar det forferdelig lang tid å komme gjennom bunken, produktiviteten min blir lav, og det går mest ut over meg selv.
Evnen til å velge (vekk) verktøy, evnen til å velge rett medium vil jeg si har med ”digital literacy” å gjøre. Jeg vil seinere i boka peke på verktøy som jeg mener er interessante i denne sammenheng, og som gjør at vi kan jobbe smartere. Eksempelvis vil Twitter fungere som en tidstyv hvis jeg ikke har verktøy som gjør at jeg på en effektiv måte kan håndtere og bearbeide informasjonsstrømmen i Twitter på en effektiv og rasjonell måte.Det virker likevel som om at kombinasjonen med laptop og forelesning fungerer dårlig. Det vil alltid være en del elever som bruker mye tid på spill, chatting, Facebook osv. hvis de får bruke pc når jeg foreleser. Disse elevene forstyrrer ikke bare seg selv, de er en vesentlig distraksjonsfaktor for sine medelever! Når jeg går gjennom studieverkstedet på min skole, må jeg innrømme at det slår meg at svært mange av dem som sitter der, driver med andre ting enn skolerelatert arbeid. Til deres unnskyldning kan man jo gjerne hevde at de ofte sitter der i sine fritimer, og da må disponere tida fritt, men ofte vil det også være elever som har blitt sendt dit av faglærer for å jobbe (ofte fordi de av en eller annen grunn ikke har pc).
Amerikanske undersøkelser peker på at de mest ivrige multitaskerne ikke uventet også får dårlige karakterer enn gjennomsnittet. På den annen side vil kanskje denne gruppen som antakelig kjennetegnes av lav indre motivasjon, alltid score dårlig. Men ville de fått mer med seg – uten PC?? I de samme undersøkelsene som jeg har referert til, hevdes at det at nesten 25% av tida brukes til ikke-faglige aktiviteter. I mine norskøkter på 90 minutter skulle det tilsi at gjennomsnittseleven bruke ca 20 minutter av hver økt på Facebook osv., noen langt mindre, men antakelig noen også langt mer! Det er imidlertid slik at de multitasker, de hopper fram og tilbake. De hører litt på læreren, noterer kanskje litt, hopper så over til VG.no, svarer på en sms, hører litt på læreren, sjekker Facebook, snakker litt med sidemannen osv.
Utfordringen vil alltid være å lage en undervisning som både er tilpasset de faglig motivert og sterke og dem som ikke synes det er spesielt spennende å lære om barokken.
Et forsøk på noen råd

Et forsøk på noen råd

1. Ha korte og høyintensive presentasjoner og faglige innføringer på mellom 15 og 25 minutter der elevene kun forventes å lytte, stille spørsmål og engasjere seg i eventuelt diskusjon. Brekk eventuelt opp presentasjonen med problemstillinger som elevene diskuterer 2 og 2, eventuelt i plenum. Ikke noe behov for PC her.

2. Legg gjerne presentasjonene dine ut på læringsplattform eller Internett med lyd/bilde slik at elevene kan laste dem ned på PC/mp3-spiller.

3. Legg opp til jevnlige elevdiskusjoner der en setter pultene i ring, eventuelt i hestesko. Elevene lukker lokket på maskinene sine. Vi prøver å være nærværende, og vi møter hverandres blikk.

4. Du synger vel med elevene? Sang og Facebook lar seg dårlig kombinere.

5. Ha flervalgsprøver og tester i læringsplattformen minimum hver 14. der elevene får tilbakemelding på hva de har fått med seg eller ikke.

6. Ikke ha for lange tidsfrister på arbeid som skal gjøres.

7. Bruk lydbøker, og/eller les høyt for elevene.

8. Vær et forbilde på hvordan man bruker smarte, produktivitets-økende dataverktøy.

9. Vær et forbilde på hvordan man håndterer et mangfold av informasjonskilder og informasjonsstrømmer.

10. Tilpass undervisningen elevgruppen du har, og husk: one-size doesn’t fit all! Hvor mye frihet skal elevene ha til å velge tempo, kilder og verktøy?

11. Vær tydelig og presis på hva eleven forventes å få ut av økta, og hva han/hun forventes å produsere. Start økta med å si noe om dine krav og forventinger.

12. Diskuter med elevene om hva som skal til for at de skal få et maksimalt læringsutbytte, og diskuter i klassen din hvordan en kan bruke pc’en på en mest fornuftig måte.



fredag, juli 03, 2009

Norskboka 2.0 - smakebit (råd om presentasjonsverktøy)

Hvilke råd vil du gi i forbindelse med bruk av presentasjonsverktøy? Her er en smakebit fra "kladden" til 2. utgave av norskboka.no
Jeg vil understreke at dette bare er et utdrag av noe som ble mye mer omfattende enn jeg hadde regnet med.
  1. Ha lite tekst på lysbildene (det er den muntlige teksten som skal bære presentasjonen)
  2. Overskrift skal ha 84 pkt størrelse (hvis du MÅ ha en overskrift)
  3. En god presentasjon må ikke ha kulepunkt ("bullettpoints")
  4. Må du ha med alle verkene til Ibsen på lysbildet selv om du snakker med Ibsen (hva er poenget med det?)
  5. "Brødteksten" bør være minimum 42 pkt. - husk de som sitter lengst bak skal også kunne se.
  6. Det er faktisk mulig å ha lysbilder med bare ett ord.
  7. Det er faktisk mulig å ha lysbilder UTEN ord.
  8. Det kan være et poeng å ha tomme lysbilder hvis du f.eks. legger opp til diskusjon. Det gjør at publikum ikke sitter og ser på bildet du egentlig er ferdig med å snakke om.
  9. Bruk fjernkontroll - hvis mulig - så slipper du å stå ved datamaskinene og trykke.
  10. Jobb med manus. Det du skal si. Det er det viktigste.
  11. Tenk på hvordan tekst og lysbilder skal utfylle, gjenta eller forsterke det du sier. Bruk tid på å finne passende illustrasjoner, ikke ta det første og det beste. Bilder kan forklare ("logos"), bilder kan skape assosiasjonser og røre oss dypt følelsesmessig ("patos"). Layout, fargebruk og bilder forteller noe om din estetiske sans og evne til å velge "rette" virkemidler.
  12. Clipart virker billig. Finn gjerne bilder på billeddatabasen på Flickr.com (husk å oppgi fotograf når du "låner" bilder).
  13. Bildene må ha god kvalitet. Husk de forstørres når de vises med videoprosjektør.
  14. Kommenter og forklar illustrasjonene/bildene du bruker.
  15. Det er bedre med lys enn mørk bakgrunn. Svart, knallrødt eller andre mørke bakgrunnsfarger er slitsomme å se på i lengden.
  16. Ha stor kontrast mellom skrift og bakgrunn.Lysegrønn tekst oppå mørkegrønn bakgrunn (eller omvendt) er ikke tilskuervennlig. Husk du skal legge til rette for en god lytte- og seeropplevelse.
  17. Ikke la deg friste av lydeffektene du kan legge inn (applaus, maskingeværskyting, eksplosjoner osv) - de er slitsomme og banale.
  18. Bruk animasjoner (bevegelser) hvis det har en klar funksjon, ikke bare fordi det er morsomt å se på en og en bokstav som kommer inn. Finn ut hva ditt program kan gjøre, og hvordan du kan utnytte det på en god måte.
  19. Legger du tekst oppå et bilde må det være gjort slik at teksten er lett å lese.
  20. En god presentasjon er en presentasjon som tjener sitt formål. Den skal overbevise tilhørerne om at den som fremfører har innsikt, er troverdig, har "peiling" og ikke bare leser opp noe han fant på Wikipedia for fem minutter siden.
  21. Skrivefeil vitner om slurv og hastverk. En presentasjon skal ha 0 - null skrivefeil.
  22. Bruk tid på å utvikle kjennskap til presentasjonsprogrammet ditt. Du kan finne demoer på Youtube, dessuten vil det være ressurssider på nettet for dem som vil lære programmet mer. Vær kreativ - utvikle din stil.
  23. Lang eller kort presentasjon? Jeg tror selv at presentasjoner bør være relativt korte og konsentrerte. (15-25 minutter hvis det er snakk om en lærerpresentasjon).
  24. Ukjent utstyr? Ha backup.