tirsdag, mars 27, 2007

ekkel følelse


"Du må slutte med prosjektene dine - elevene åpner jo knapt boka, elevene virrer jo bare rundt og holder på med "lissom-prosjekter"". Det var ikke sjefen min som sa dette til meg. Det var mitt pedagogiske alter ego som holdt meg våken i natt. Jeg vurderte å lage en slags variant av diktet: "Du må ikke sove".
Etter nokså intense dager med 3 oslo-turer på en uke, og flere nye store prosjekter på gang, fikk jeg følelsen av at ting begynte å glippe. Jeg har lagt en ambisiøs plan for å "dekke pensum" nå de siste ukene før og etter påske, det innebærer at jeg raser igjennom pensum og krysser av for å kunne si at; "jo - dette har vi jobbet med". Jeg ser for meg læreren som tar over elevene i VG2 i den klassen, spørre elevene. "Hva drev dere egentlig med? Jobba dere ikke med....."
Elevene raser rundt fra time til time, rastløse, de spør stadig etter pauser, de er ikke uventet ganske fokusert på det som skal måles med karakterer, ellers er det ofte et spill som handler om å få tida til å gå på en friksjonsløs måte. Skoledagene blir ganske fragmenterte. Det er ganske krevende å forholde seg til kollegers og elevers forventinger. Av og til blir det et slags skuespill i skolen. Vi inngår en kontrakt; elevene og jeg. De later som de lærer og jeg later som jeg underviser (satt på spissen). For - hva er egentlig læring? Vi bruker 10 timer på å jobbe oss gjennom dialektkjennetegn. De testes i det, og glemmer så hele greia (tror jeg) - ikke rart - de har jo godt over 10 000 skoletimer når de kommer til oss. De er kanske inn-skolerte De vet hva det handler om. Det handler om å fore korttidshukommelsen. Les her gjerne
Rethinking Teaching: How Online Learning Can and Should Completely Alter Your View of Education med Roger C. Schank
Vi diskuterer forøvrig nå hvorvidt første termins karakterer skal telle med når en skal sette standpunkt, eller om en skal ha større prøver først på slutten av andre termin. Det innebærer at elever og lærere må sette andre typer læringsmål enn det en kan når ukene gjennomhulles av stadige småprøver slik en har med vårt regime.

(Foto av http://flickr.com/photos/coyotejack/)

1 kommentar:

Atle Roijen sa...

Hallo!
Jeg søkte etter "sammensatte tekster" på google og fant dine forslag til vurderingskriterier. Interessant. Jeg skal se mer på dem - jobber selv på Høgskolen i Lillehammer og mest i forhold til grunnskolen. Dette brakte meg til din lille tekst som jeg synes er en veldig god beskrivelse av situasjonen på skolen, også slik jeg opplevde den: foring av kortidsminnet. Er opptatt av læreprosesser som setter spor, som involverer eleven/studenten - læring med refleksjon. Det er mange som har skrevet om det. Det fordrer selvsagt en elev som er engasjert og motivert for å lære. Ikke lett, men kommer vi egentlig utenom det? Dette må jo bety noe for måten vi jobber på, hva vi jobber med (man kan jo ikke både få dybde og kvantitet samtidig) og hvordan vi evaluerer. Det er alt for lite diskusjon om dette - konsensus og samforståelsen slik du beskriver det regjerer.

Atle Røijen
atle.roijen@hil.no