Hvorfor obligatorisk sidemål egentlig?

Jeg tror jeg har til gode å møte en norsklærer som har talt varmt for obligatorisk sidemålsundervisning i skolen. Jeg mistenker de ivrigste talerørene for sidemålet for å jobbe i
a. Noregs mållag
b. Samlaget
c. Utdanningsdirektoratet
d. eller være politikere som tror de kan vinne stemmer på målsaken
Med andre ord, folk som høyst har et perifert forhold til klasseromsvirkeligheten.

Når Noregs mållag kjemper for sidemålet, er det selvsagt i den tro at dette vil bidra til nynorsken fortsatte eksistens. Som de selv sier på hjemmesida si:
Ein slik ålmennkunnskap dannar grunnlaget for språkleg jamstelling og for statusen til nynorsk som nasjonalmål. Ei svekking av statusen til sidemålet vil få alvorlege konsekvensar for nynorsken. Noregs Mållag ser såleis på motstand mot sidemålet som motstand mot nynorsk. Noregs Mållag vil difor forsvare og styrkje sidemålet i grunnskulen og i den vidaregåande skulen.

Det er kulturelt og praktisk naudsynt at alle nordmenn lærer seg både bokmål og nynorsk, og det er ein rett å få god opplæring i båe språka. Noregs Mållag vil leggje vekt på sidemålsopplæringa som grunnlag for språkleg og kulturelt mangfald i landet.

Spørsmålet er om obligatorisk sidemålsopplæring gir språklig og kulturelt mangfold, og om det er kulturelt og praktisk nødvendig. De som havner i offentlig forvaltning eller som av en eller annen grunn må bruke nynorsk, vil lære mer av et kræsjkurs på noen kvelder enn 6 år med sidemålsundervisning, altså en form for situert læring. De fleste elever i vgs som går på det studieforberedende programmet, skriver 3-4 sidemålstekster hvert år, et slags pliktskyldig minimum for å kunne forsvare en karakter. Det vil si at det kanskje går 2-3 måneder mellom hver sidemålstekst. Hovedmålet bruker de nesten hver (skole-)dag. Ellers skriver elevene på bokmål og på dialekt, med unntak av 10-12 prosent som opplever en trygg forankring i nynorsken til tross for nynorsken nesten ikke brukes i det offentlige rom (som f.eks. i form undertitler på filmer, Internett-tekster, aviser, ukeblader, bøker). Denne minoriteten som kanskje stort sett har vokst opp i nynorskkommuner med nynorsk som opplæringsmål, er jo priviligerte. De har hatt nynorsk fra og med første klasse, og bokmålet får de nesten gratis.
Det å ha to eller flere obligatoriske skriftspråk er jo ikke spesielt for Norge. Finske elever må fortsatt lære svensk (jeg vil tro at minoriteten i Finland som har svensk som morsmål kanskje tilsvarer nynorskandelen i Norge), bor man i Barcelona må man lære både kastiljansk og katalansk, bor man i Bilbao må man lære både baskisk og kastiljansk osv. I Belgia antar jeg at skoleungene både må lære seg flamsk og fransk. Problemet er imidlertid at nynorsk og bokmål er tilforlatelig likt. Problemet til bokmålselevene er likevel at de sjelden eller aldri har støtt på eller støter på nynorsk. De må lære det som et fremmedspråk i ungdomsskolen, stort sett samtidig som de setter i gang med tysk, fransk eller spansk. Læreren setter opp bøyningsmønster på tavla, elevene kopierer. Det er ulystbetont arbeid å gå igang med dette. Det er ganske demotiverende å rette, og det er sikkert ganske ulystbetont å få tilbake besvarelser der læreren har hakka løs på typiske nynorskfeil.
De fleste elever og lærere ser ikke poenget, men - det gjør vel Noregs mållag. Følgende var å finne på deres hjemmeside:

4.3. Nynorsk mindretal: Sidemål, media, næringsliv
Den mest nærliggjande oppgåva for Noregs Mållag og lokale mållag i nynorske mindretalsområde er å ta initiativ til opne dialogar med lokale styresmakter, skular, lærarmiljø og minoritetsspråklege miljø om nye måtar å undervisa og formidla nynorsk sidemål. Forskingsmiljøa strekar opp tre avgjerande moment for ei vellukka sidemålsundervising: tidleg start, tverrfagleg undervising og opplæring i språket som eit bruksspråk. Meir nynorsk i riksdekkjande media og næringsliv vil auka toleransen for nynorsk, og føra til at folk over heile landet får kontakt med og blir vane med nynorsk. Arbeid for å få til dette er dermed sentrale oppgåver også i område med nynorsk mindretal.

Jeg vet ikke hvor realistisk det er å ha tradisjonell sidemålsopplæring på barnetrinnet, de har vel nok med hovedmålet om de ikke skal begynne å blande inn sidemål, men at norske elever gjerne kan ha læringsressurser både på bokmål og nynorsk, mener jeg er et godt poeng. Skal elevene mine oppnå en slags fortrolighet til nynorsken, bør det være litt mer enn den ene novella de leser av Tarjei Vesaas eller det ene kåseriet av Are Kalvø. Hvorfor kan ikke halve naturfagboka og halve historieboka være på nynorsk? Jeg er litt usikker på hva Mållaget mener med "opplæring i språket som eit bruksspråk". Elevene blogger, sms'er, facebooker på dialekt langt de fleste. Det er deres uformelle bruksspråk, 100% av mine elever iår har bokmål som sitt hovedmål som vel da må sies å være deres formelle bruksspråk.
Jeg beklager sterkt retten elevene har til læremidler på deres hovedmål. Det gjør at de fleste elever velger vekk de nynorske utgavene og dermed en enestående sjanse til å erfare nynorsken "i bruk". Det ville betydd langt mer enn den halvhjertede skippertakspregede nynorskundervisningen jeg mener man stort sett finner i norske klasserom. Vi har dessuten nå teknologi som Nyno, som gjør at nynorskterping oppleves som enda mer absurd. Hadde elevene kunne bruke Nyno, kunne vi kanskje fått konsentrert oss om innholdet i tekstene og ikke bøyningsfeil. Hva er grunnen til at man ikke skal kunne bruke Nyno?? Fordi det slår beina under terpinga? (Jeg skal ikke gjenta alt jeg sa i forrige blogginnlegg)

To skriftligkarakter i norskfaget oppsplitter og fragmenterer et fag man strever med å få til å henge sammen. Jeg tror ikke det er gunstig for nynorskens posisjon og goodwill i samfunnet, jeg tror tvert imot det skaper badwill, og jeg tror heller ikke det er bra for skriveopplæringa. Men - hvis vi på død og liv skal ha obligatorisk sidemål, kan vi få gjøre oss ferdig med det i Vg1 slik at vi og elevene spesielt i avgangsåret deres kan få lov til å konsentrere oss om det de har valgt som sitt hovedmål?

Jeg er litt usikker på hvordan min argumentasjon henger sammen, men jeg oppfordrer dere som mener at vi bør ha obligatorisk sidemål, hva er deres argument - egentlig?

"Live blogging" av retting av sidemål

• "....Det løsjer ingenting, det er sikkert. Valden blant
  innfødde og innvandrarar kjem aldrig til å forsvinne heilt. Ingen kan bestemme kvassleiks
  hudfarge dei skal bli født med, derfor er det tragisk at hudfargen skal utgjøre ein heil del vald..."
• Som lyn på ein blå himmel tok internett raskt plass i livet til den kvardagslege
  gjennomsnittsperson. Modem med 56/kb blei lansert og graset blei bare grønare og grønare for midt- nitti tals ungdommen. Dei var uvitande, formbara kitt- klumpar som teknologien hadde plassert godt i lomma og dei hadde ingen andre val enn å følja med vidare på reisa....År 2000 set sine bein inn i historia og folk er i panikk. Maskinane er tikkande bombar i desse dramatiske minuttane før slaget tolv..." (inspirert av Wergeland?)
• "Nordlendingane blei og ugle sett rundt den 2-veraskrig, dei blei nedprioritert på jobbmarknaden og blei sett på som drukken dårar..."
• "Men nå er ei ny tid med økt innvandring til landet, det bor alt frå muslimske pakistanarar til thailandske hinduismar, og me kan sjå på dei som ein minoritet her til lands. dei har ei heilt anna oppfatning av kultur og andre levesett enn me har, og dette kan by på problema når vår kultur møte deira kultur...."
• "I våre besteforeldre sin ungdomstid, fantes det ikkje data maskiner og iPhones. Dei var
  avhengige av seg sjølve, og deira eigen fantasi. Det var då dei drog til bading ved elva, lekte
  leikar og spelte spel utifrå si fantasi. Dei brukte all sin fritid på å gjera det godt innan skolen, slik dei ville få ein lys og rik framtid. Ein lurer kanskje ofte på kor dette har blitt av?...Ungdommen i dag er ikkje like aktive slik som før. Dei skulkar skolen, får dårlege karakterar og.gir opp utan å prøve....."
  
• "Slåssinga vil gå utover tryggheita te minoritetane på eit dagleg basis, korti er dei trygge og korti treff dei på neste mann som ønskjer dei vekk i frå landet?...."
• "Valdtekt er blitt eit aukande valds problem, og samfunnet lider eit tillits svik, med valden som er i samfunnet så svekkast det og flok blir utrygge. Det kjente mottoet for 70-
  talets glade hippie tid ”make love not war” kan i ein annan betyding tilpassast vårt samfunn, nemleg, sats på kjærleik til dei du har rundt deg i staden for å driva med vold ovanfor dei du ikkje er så glad i, bry deg heller om det som betyr noko for deg og lev eit lykkeligare liv, hjelp dei rundt deg som ikkje har det bra og samfunnet vil saman bli sterkare....."
• "Du må ikkje la deg bøya. Ikkje la motorsaga kutta den veike greina di. Du må veksa. Veksa i storleik. Fyrst då vil du få bli der du er og brukast til meir enn flisbrenning..."
• "Vald er eit stadig aukande samfunns problem, men fordommane mot kven som utførar desse kriminelle handlingane veks stadig....."
• " ...Folk blir meir og meir dratt inn i denne digitale verda, låsar seg meir og meir inn i den. Kva skjer egentleg med desse fortapte sjelane? Dette er eit spørsmål fleir og fleir stillar seg sjølv og andre...."
• "Svaret er nok ikkje å gå tilbake til cowboy-tida. Men vi har mykje å lera av mindre siviliserte befolkningar. Øye for øye. Tann for tann. Eg stemmar for eit rettferdig demokrati."
• "Makt er vald!"
• "Her i dag, svermar det rondt med sånne illeluktende politiske djevlar. Du kan nemlig finne overalt. Der de lyger og snakkar dritt som pedofile elgar på "rallytur". Jadda, det er disse elgane som sitt i makta. De her digre muskuløse trestilkane som skriker i eit heilt nydelig tonefall, som får øyrane dine til å sogle ut all øyrevoksen. Mens det einaste du høyre bakom i diskanten er tull, tull og Tull!...."
• "Folk blir heilt satt ut. Dei blir ikkje godtatt. Dei blir heller kastet i veggen som ein raud ball og triller ned bakken for å gjøyme seg..."
• "Eg kjenner sjølv at tårane pressar på. Korleis klarar eit menneske å øydeleggje eit anna liv? Eg rådrettar at du behandler alle menneskar likedan...."
• 
  

Å spise is er en alvorlig ting

Arne Olav Nygard skriver om bruk av retteprogrammet Markin på bloggen IKT og skole. Jeg skal ikke skjule at jeg er skeptisk til kanskje de fleste gode forsetter innen skrivepedagogikk rett og slett fordi jeg har for mange elever og for mange karakterer som skal settes, men jeg avventer hans erfaringer med interesse likevel.
Jeg støtter oppropet 100 år er nok, selv om det er en populistisk greie fra Unge Høyre. Nei, slakt den hellige kuen som heter sidemål. Jeg har forøvrig tygd meg gjennom ca 90 elevtekster, og har 60 igjen, og kan jo bare konstatere at selv her i nynorskland, er det lenge mellom hver gang jeg opplever en elev som skriver god nynorsk. Men - ny rettebunke kommer rett rundt svingen, og jeg lover å se på sidemålstekstene med interesse og forventing.
Nå er vår, la oss spise is og sette oss i solveggen (med eller uten rettebunker).