Med ujevne mellomrom treffer jeg folk som helst vil snakke fransk, og jeg registrerer at jo, jeg kan litt fransk selv om min bakgrunn i språket kun er 2 år på Eikeli gymnas sin reallinje på 70-tallet.
Det takker jeg lektor Carlsen for. Han var en litt skummel type, kjørte jevnlig gloseprøver, og selv om jeg gikk på reallinja så brukte jeg mer tid på fransken enn realfagene (som jeg ikke hadde særlig interesse for). Kanskje i motsetning til en del av mine medlever som syntes at fransk var helt unødvendig å lære seg.
Fra timen begynte og til vi gikk ut handlet det om fransk. Han var ikke spesielt moderne i pedagogikken. Det var oversettelser og høring, ingen morsomme rollespill og jeg kan ikke huske at vi noen sinne så fransk film. Timene var ganske forutsigbare, med ett unntak. Når han følte at vi hadde jobbet godt, og lå godt an i følge hans planlegging, så dro han fram en av romanene til Alexander Kielland og leste høyt. Hele timen. Men det var ikke ofte. Det var null elevmedvirkning, han spurte aldri hva vi mente vi lærte mest av. Han visste at mange fryktet de overraskende gloseprøvene, og han hadde et eget ulvesmil når han dro fram bunken med hvite ark der vi skulle skrive ned ordene vi hadde fått beskjed om å øve på. Jeg grudde meg på den måten at jeg ikke turde å la være å forberede meg. Samtidig var det en viss glede å registrere at jeg faktisk lærte fransk, og at jeg alltid dro i land femmeren. Idag ville lektor Carlsen kanskje få problemer med 9A og lettkrenkede elever. Han "blikket" foraktelig dem som heller prioriterte realfag og var fornøyde med en 3-er. I alle fall slik jeg husker det. Han hadde antakelig scora dårlig på en elevundersøkelse, og ville nok bli kalt inn til samtale med avdelingsleder fordi han trakk skolen ned på tabellen.
Hva var bra med lektor Carlsen? Faget stod i sentrum i timene. Fransk i likhet med mange fag, krever disiplin, jevn jobbing og pugging av gloser. Men lærer du deg 15-20 nye ord til hver fransktime, så ender du faktisk opp med en visst ordforråd. Men det som fungerer er det jevne arbeidet. Ikke at man utsetter jobbinga til skippertaksjobbing rett før prøvene. Språket ble dessuten internalisert. Vi kunne ikke lene oss på hjelpemidler.
Idag er jeg takknemlig for at jeg fikk nettopp lektor Carlsen som min fransklærer..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar