Bare én karakter i norsk?

Vi får se om Forum for norskfaget får gjennomslag for sine gode tanker hos Udir og departement, vi er fem skoler i Rogaland som nå har søknad inne om én karakter i norsk på Vg1 og Vg2. Vi venter på svar, og håper at vi kan gå i gang med dette alt fra skoleåret 2011/2012. Jeg antar at vi da vil legge spesiell vekt på sidemålet i Vg2 - hvis vi da får lov! Andre som har søknad inne?

Ellers så kom jeg via bloggen til Hilde Melby over denne Gyldendalsiden med diverse ressurser, blant annet en del tips til fordypningsemner m.m.
Jeg vil også tro at sida med skjemaer for lese- og læringsstrategier vil kunne være nyttig for noen.
Ressursen om analyse av sakprosa skulle jeg gjerne vært klar over litt tidligere dette skoleåret, men jeg er forespeilet både påbygg og Vg3 i norsk neste år, så det blir nye sjanser!

Har du ikke kikket inn på NDLA på en stund?

Som bidragsyter til NDLA, er det jo litt flaut å si at jeg selv i liten grad har brukt det i forhold til mine elever. Men nå begynner det faktisk å komme i små drypp den ene ressursen etter den andre. En nyttig ressurs (blant annet med tanke på prøveoppgavene utarbeidet av Utdanningsdirektoratet) er ressursen om tegneserier. De to lærebøkene vi bruker på min skole (Grip teksten og Spenn) har ingen ting spesifikt om tegneseriesjangeren.
Ellers registrerer jeg akkurat at staten bakker ut av NDLA-prosjektet. Gyldendal som akkurat har investert 230 millioner i nytt forlagshus (og sikkert andre forlagsaktører også) er utvilsomt glad for dette. NDLA får penger for å videreføre de tre fagene de har begynt med, og da for drift ut 2009. Plukker fylkene opp hansken? Eller resignerer de?

Å lese bøker på mobiltelefonen

Bjarne Buset informasjonssjef på Gyldendal har en interessant artikkel om hvordan vi kommer til å lese i framtida i anledning verdens bokdag, det er interessant også for oss som er involvert i NDLA. Tankene han kommer med er interessante, ikke minst fordi det er en sentral person i forlagsbransjen som kommer med dette. Buset har sju påstander.

1. Vi vil lese stadig mere på skjerm og til slutt vil vi foretrekke det
2. Vi vil lese stadig mer
3. Ebok-mediet som vil slå gjennom, vil være mobiltelefonen
4. Førsteutgaven av framtidas roman vil fortsatt være i papirformat
5. Papirbok er smart, eboka vil bli enda smartere
6. Oppslagsverk og pensumbøker vil etterhvert kun foreligge digitalt
7. Også ebøker vil koste.

Kanskje jeg må revurdere min tro på at litterære tekster i norskfaget, må/bør foreligge som trykte antologier?
Det er videre interessant at Nasjonalbiblioteket i samarbeid med NFF, Forfatterforeningen, Forleggerforeningen, Norsk kritikerlag og forvaltningsorganisasjonen LINO lanserer en ny tjeneste som blant annet gjør det mulig å lese hele bøker på nettet, selv om de fortsatt er beskyttet av opphavsretten . Utvalget er ganske snevert foreløpig (for å si det mildt - noen halvobskure dokumenter om "Nordområdene"), men det viser en viss vilje til å digitalisere og tilgjengeliggjøre materiale. Les forøvrig Dagbladet om hvordan japanerne har begynt å bruke ebøker.