Markin v 4

Da er jeg endelig igang med ny versjon av Markin. På grunn av travel vår orka jeg ikke å sette meg inn i ny versjon, men nå passer det godt. NKS-elevene mine har våknet til liv, og jeg har også allerede fått inn to bunker med sidemålstekster (uformell vurdering, ikke karakter) som jeg bruker for å sette meg inn i programmet.
Jeg betalte 13 pund for oppgradering fra v. 3 til 4. Førsteinntrykket er et dette er en kvalitativt stor forbedring. Programmet gjør det samme, legger til rette for ryddige, systematiske, omfattende tilbakemeldinger der eleven i v. 4 får dette presentert på en mye mer oversiktelig måte enn tidligere. Man kan også poenggi svakhet og styrke på ulike områder i teksten, noe som kanskje kan være en måte å tydeliggjøre det de må jobbe med, f.eks. for nynorsken som alle mine idrettselever har som sidemål. Jeg bruker ellers mye Korrekturavdelingen.no og Språkrådets sider når jeg legger inn lenker. Det ser også ut til at den nye versjonen takler fotnoter.
Såvidt jeg har forstått har "useful text" nå blitt hetende "snippets", og det det går ut på er å systematisere mer omfattende skriveråd i en elektronisk struktur som gjør at en lett kan hente ut, passende tekst der det måtte passe. Jeg er litt usikker på om dette er noe jeg vil finne nyttig, kanskje!
Jeg har lett etter alternativer til Markin, men har ikke funnet det. Skulle gjerne hatt et mac-program, dette bør det jo være et stort marked for! Jeg vil oppfordre Rogaland fylkeskommune til å legge det inn som standard programvare for lærere.
Inger Hilde på St. Svithun vgs i Stavanger har vært betatester, og vil muligens legge ut en liten screencast om Markin en av dagene. Det var forøvrig Arne Olav Nygard som gjorde oss i Rogaland oppmerksomme på programmet.

Markin - førsteinntrykk

Førsteinntrykket av Markin er at dette er et ganske smart retteverktøy i alle fall sett fra min side. Jeg skal høre hvilket inntrykk elevene får. Jeg bruker nok noe mer tid - men ikke veldig mye - og jeg mener tilbakemeldingene jeg gir til elevene er av høyere kvalitet og mer systematiske.
Men hvordan er det Markin fungerer?
Man kopierer elevteksten over i Markin før man begynner å rette. Man lager før man begynner eller underveis mens man retter de første tekstene i Markin "tilbakemeldingsknapper". Stort sett er det jo ofte de samme tingene vi kommenterer på. Ofte blir vi trøtte og leie av å skrive det samme gang på gang. I Markin lager man ved hjelp av knappene en kort kommentar (som står inne i den løpende teksten) og en lengre utdypende kommentar som står i slutten av teksten. Den lengre kommentaren vil ofte inkludere et forsøk på å gi konstruktive tips. Markin "teller" og systematiserer kommentarene våre. I tillegg kan man selvfølgelig skrive inn manuelle kommentarer når de er så spesielle at det ikke er noe poeng å lage en knapp for akkurat det vi vil kommentere. Jeg har laget noen-og-tredve knapper foreløpig, noen av tilbakemeldingsknappene inkluderer webadresser. Knappene går på alt fra ortografi, tegnsetting, struktur og innhold. Jeg har også laget knapper som utgangspunkt for sluttkommentar der jeg har brukt formuleringer fra vurderingsveiledningen for det nye norskfaget. Når man lager knapper, kan man jo få tips fra retteskjemaene til Jon Møller.
På slutten av teksten blir det så generert en ganske omfattende liste av utdypende kommentarer, med utgangspunkt i denne behøver man egentlig ikke å bruke mye tid på å lage mer eller mindre intetsigende sluttkommentar ("Noen relevante momenter, men jobb mer med språket".... Stort sett bra, noen stavefeil..."
Når man er ferdig, eksporterer man filen til RTF-format som kan leses av både Word og OpenOffice. Denne lastes tilbake til læringsplattformen.

Man kan - hvis man har en større mengde tekster, kjøre statistikk på tekstene til Per eller Kari.

Bærbare vil dø ut? To ord om Markin

I flg. Digi/Gartner Group vil de bærbare maskinene "dø ut" i løpet av 5 år.
Hvis gratisprinsippet slår inn for fullt, tror jeg fylkeskommunene vil ha problemer med dagens bærbare. Det er for mye tull og tøys, det er for stor slitasje på alt fra skjermer til strømforsyninger for ikke å nevne harddisker, og selv maskiner som koster bare 4-5000 kroner vil bli dyre å drifte. Stadig vekk har jeg elever som melder om at "maskinen er på verksted". Dette er maskiner de eier personlig som de vel tenker de må forsøke å passe på. De vil i alle fall ikke passe bedre på dem i det øyeblikket det er fylkeskommunen som eier dem.
Vel - nå får vi se om PS-data klarer å levere ASUS'en i april som jo er noe i retning av Gartner-maskinen. ASUS- Norge har og oppdatert sine nettsider.
Litt om Markin før jeg går hjem og lager middag (pølser og potetstappe??) - Arne Olav Nygard ved UiS, har snakka ivrig om Markin, et program man bruker når man retter/kommenterer elevarbeid. Vel - jeg kan da melde om at jeg er 20 engelske pund fattigere, og eier av en lisens på Markin. Målet er å finne verktøy som letter en mer systematisk tilbakemelding på elevarbeid. Jeg har retta 5 elevtekster, men vil ikke trekke noen konklusjoner før jeg har brukt det over noe tid. Men interessant - ja.

Markin

Arne Olav Nygard (nå doktorgradsstipendiat ved UIS) har prøvd ut Markin nå ivår, og jeg synes hans erfaringer er så interessante, at jeg kommer til å prøve ut Markin, som er et verktøy for å gi systematisk tilbakemelding på elevenes skriftlige arbeider. Hvorfor er dette interessant?

1. Vi kommenterer de samme tingene om igjen og om igjen
2. Elevene gjentar de samme feilene om igjen og om igjen, og de færreste elever systematiserer sine egne språklige bommerter.
3. Vi trenger et verktøy som kan systematisere våre egne tilbakemeldinger, slik at elevene lettere kan se hva de bør gripe fatt i.

Mitt inntrykk er at verktøyet egner seg spesielt god til arbeid på ordnivå.

Å spise is er en alvorlig ting

Arne Olav Nygard skriver om bruk av retteprogrammet Markin på bloggen IKT og skole. Jeg skal ikke skjule at jeg er skeptisk til kanskje de fleste gode forsetter innen skrivepedagogikk rett og slett fordi jeg har for mange elever og for mange karakterer som skal settes, men jeg avventer hans erfaringer med interesse likevel.
Jeg støtter oppropet 100 år er nok, selv om det er en populistisk greie fra Unge Høyre. Nei, slakt den hellige kuen som heter sidemål. Jeg har forøvrig tygd meg gjennom ca 90 elevtekster, og har 60 igjen, og kan jo bare konstatere at selv her i nynorskland, er det lenge mellom hver gang jeg opplever en elev som skriver god nynorsk. Men - ny rettebunke kommer rett rundt svingen, og jeg lover å se på sidemålstekstene med interesse og forventing.
Nå er vår, la oss spise is og sette oss i solveggen (med eller uten rettebunker).