Blogg i norskfaget

Dette skoleåret skal jeg ha påbygg med hele 10 timer. Det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg også til å bruke fagblogging som verktøy. Jeg har oppdatert en tekst jeg har skrevet tidligere om hva jeg er på jakt etter når elevene skal i gang med fagbloggingen.

Litt om fagbloggen, informasjon oppdatert 19. august 2016.

Du lærer ved å skrive. Bloggoppgavene har som fremste formål å skape tankeprosesser ved at du får bearbeidet stoffet.

Bloggen åpner også for at dere kan samarbeide og hjelpe hverandre. Oppgavene kan utvikles og forbedres ved hjelp av innspill fra andre.

Vi bruker verktøyet du finner på www.blogger.com

Åpen eller lukket blogg?

Du skal ikke bruke etternavn på deg selv på bloggen. Du skal skjule informasjon om deg selv. Du skal ikke ha bilder av deg selv eller andre som gjør at personene kan gjenkjennes.

Du kan ha en åpen blogg, eller du kan ha en blogg der du bestemmer hvem som skal ha tilgang. For at vi skal få til en gruppeprosess skal du gi tilgang til lærer (brukernavn: lektorharboe@gmail.com og til tre andre andre). Mange vil la bloggen være helt åpen. Det er fint med tanke på at andre kan ha glede å lese det du har skrevet

Bloggoppgavene trekkes inn ved fastsetting av standpunktkarakteren i hovedmål og sidemål. Det er mulig at de vil erstatte én hovedmålsstil.

Hva ser jeg etter?

• Korrekt språk (bokmål/nynorsk) (les korrektur, få hjelp hvis du vet du skriver mye feil, skriv gjerne teksten i en tekstbehandler med stavekontroll før du kopierer teksten inn i bloggfeltet).
• At dere bruker lenker i tekstene som både viser hvilke kilder dere har brukt, og som er nyttige for leseren hvis han/hun vil lese mer
• At dere oppgir kilder dere har brukt.
• Jeg ser også på hvilke kilder som er brukt. De viser din kompetanse og nysgjerrighet når det gjelder å finne nyttig stoff som kan kaste lys over de spørsmålene som skal besvares og belyses. De som aldri bruker kilder, er gjerne litt late?
• At dere bruker bilder/illustrasjoner/videoer - men at dere gjør det på en korrekt måte. Du må bruke bilder du har tillatelse til å bruke, dere må også oppgi i teksten hvem som har tatt bilde, og hvor du har hentet det fra. Se video om billedbruk.
• Illustrasjoner? Husk - bloggen er en sammensatt tekst som gir mulighet for bruk av lyd, bilde og video sammen med teksten. Vær kreativ!
• At dere bruker bilder/illustrasjoner på en bevisst måte som gir en merverdi til teksten.
• At dere har gjennomtenkt innhold som gir et god og rimelig fyldig svar på oppgavene dere får (men det skal ikke være lange avhandlinger).
• At det er din tekst, og ikke avskrift av andre elever (plagiering)
• At bloggen er jevnlig oppdatert (ikke skippertak som at en legger inn alle tekstene i juleferien eller i mai). Som hovedregel er fristen for et blogginnlegg uka etter at bloggoppgaven er gitt, men det er lov å oppdatere og forbedre et innlegg også etter denne fristen.
• At bloggen er fullstendig, altså  at alle oppgaver er lagt ut innen fristene.
• Bloggen skal følge retningslinjene som er gitt øverst i denne teksten (med tanke på bruk av navn, personlige blder osv.)

Hvor mange vurderingssituasjoner?

Ingunn skriver på sin blogg at de legger opp til 18 vurderingssituasjoner i norsk, logikk er - antar jeg - er at man både før og etter jul, skal ha ha tre karakterer i "hver disiplin" i norsk. Det vil med andre ord si en prøve eller en innlevering ca 2. hver uke. Det er ganske mye for å si det mildt, spesielt hvis den samme logikken anvendes på Vg1 og Vg2.
Utdanningsdirektoratet sier:

Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. .....

Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova).

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

Slik jeg har planlagt Vg3 gjør vi oss ferdig med ulike delmål i faget fortløpende, vi jobber eksempelvis med språkhistorie helt i begynnelsen av skoleåret, og avslutter med prøve, litt lengre ut på høsten har vi en lang periode der vi gjør unna det meste av litteraturen osv. Hver arbeidsperiode avsluttes med skriftlig arbeid, flervalgsprøve, framføring osv som vurderes med karakter. Jeg kan ikke på slutten av skoleåret sette karakter uten å trekke inn det elevene har prestert fortløpende. Det blir da ikke mulig med en brei vurdering. Det blir en tynn vurdering og det blir en tilfeldig vurdering hvis jeg (og alle andre lærere) i vesentlig grad skal basere sluttvurderingen på det elevene presterer i april/mai. Hvis jeg skal ha læringstrykk gjennom året, er det dessverre slik at det elevene gjør underveis MÅ TELLE.

Men - vi legger opp til litt både og, vi har da fortløpende tellende vurderinger, og vi har store vurderingssituasjoner på slutten av skoleåret der elevene kan vise eventuell framgang. Sidemålet ønsker vi å jobbe konsentrert med og avslutte arbeidet i mars (de har tross alt holdt på med det i nesten 6 år - så jeg tror det er en fordel å ikke strekke det utover hele våren).

Det blir mye vurdering uansett - om enn ikke 2. hver uke. (nå må jeg skynde meg på sensormøte!)

Å måle kompetanse

Dagbladet melder at eksamenssider i engelsk brøt sammen da flere tusen elever nokså samtidig "skulle logge seg inn" for å forberede seg til engelskeksamen. Utdanningsdirektoratet måtte også fjerne en film pga filstørrelsen. Dette skjer altså i forbindelse med eksamen, og det er tydelig at noen ikke har gjort leksa si - passa på at det er båndbredde nok og god nok kapasitet på server når en skal gjøre slike tekniske krumspring.
En kan lure på vitsen med denne form for eksamen i det hele tatt. Er lærerne som setter standpunkt upålitelige? Kan ikke de som har det faglige ansvaret og som har fulgt lærerne kanskje gjennom tre år i ungdomsskolen vurdere sluttkompetansen? En kan si at sentralgitt eksamen er et uttrykk for mistillit til den vanlige lærer. Det er dessverre menneskelige sensorer til sentralgitt eksamen også. Som sensor gjennom en del år vet jeg noe om forhandlingene og kompromissene når sensorgruppene skal enes om flere hundre karakterer i løpet av 4-5 timer. Er det mye avvik mellom to sensorer, er den uskrevne regel, man legger seg midt mellom. Elevene kan være så uheldig at de får to strenge sensorer eller være tilsvarende heldige. Av en eller annen grunn har jeg meldt meg frivillig til dette iår og. (Eldstedatteren tar lappen og skal dessuten sponses på folkehøgskolen. Pengene kommer vel med.)

Idag har jeg "luftet" Vg1 elever, de fikk luft halv ti og halv 12. Ellers ble de bevoktet av en hyggelig pensjonistdame som satt bak dem, og som med 100 % sikkerhet hadde null peiling på hva som rørte seg på elevenes dataskjermer.
Alternative måter å fremme og måle sluttkompetanse på? Jeg vet i alle fall at de 15-16 blogginnleggene til de 84 elevene mine gir meg et ganske godt bilde av det faglige utbyttet deres. Hvis jeg ikke svarer på mail eller telefon neste uke, er det ikke fordi jeg har avgått ved døden, men muligens fordi jeg skal lese, kommentere og karaktersette 15 x 84 blogg(-innlegg). Puh...

Uformell og formell tilbakemelding

Jeg har tidligere vært inne på problematikken rundt uformell tilbakemelding i norskfaget, delvis i form av frustrasjoner. Men vi nærmer oss terminoppgjør, og jeg må relativt raskt bestemme form for den uformelle tilbakemeldingen. Jeg tror det er riktig å si at jeg aldri har hatt et bredere grunnlag for formell vurdering - jeg har uansett aldri tatt inn mer arbeid som jeg har gitt karakter på enn denne høsten. Likevel har jeg en følelse av at det burde være mer.
For meg som har norsk i Vg1 og Vg2 på idrett og studiespesialiserende, er det tre fagkarakterer som skal settes i ett firetimers fag. Det vi har fått beskjed om, og som da skal stå i opplæringsloven, er at det med terminkarakteren skal følge en slags tiltaksliste om hva elevene bør jobbe mer med (jeg har forsøkt å finne hvor i opplæringsloven dette står, noen som vet hvor det står?). I tillegg skal elevene ha en "fagsamtale" som riktignok kan finne sted i cyberspace (det "utvidede samtalebegrep").
Nå vil undervisningen slik den foregår, i form av klasseblogg og undervisning i klasserommet være en form for kontinuerlig respons. Jeg registrerer hva som "går igjen", og lager et lite notat på bloggen, eventuelt jeg kommer tilbake til det i klassen - eventuelt ved at jeg legger ut lenker til ulike ressurser i arbeidsplanen. Hver gang elevene leverer noe, får de en kommentar, selv om det er antakelig antakelig varierer fra lærer til lærer hvor systematisk dette gjøres, og det varierer fra elev til elev i hvilken grad en klarer å gripe fatt i disse tilbakemeldingene og gjøre noe med dem.
Forskere som Kirsti Klette hevder at mange lærere har utydelige "produktkrav" og uklare standarder for hva som er godt, middels eller dårlig. Typisk er vel at vi sauser på med ros, "fint" og "flott" for også det mest middelmådige og dårlige av frykt for å såre eller å ta motet fra elever som av ulike grunner ikke får det helt til.
Det hjelper vel heller ikke at lærere i vgs. gjerne underviser i flere fag, noe som må undergrave faglig profesjonalitet. Rogaland fylkeskommune nedsatte grupper i ulike fag som skulle lage en fylkesmal for vurdering, den almenne oppfatningen var at dette i f.eks. faget norsk var lite vellykket.
Norsk er et ganske komplekst fag, vi snakker om langsom utvikling over tid, om modning, og jeg har ikke tro på quickfixer. Det virker som om læreren i større og større grad gjøres ansvarlig for elevens utvikling. Det er lektor Harboes skyld at Per (som alltid leverer heldagsprøven før halv 10) ikke får bedre enn 3 minus. Antakelig kan lettvinte formuleringer ved terminoppgjør føre til at det skapes urealistiske forventinger. "Jeg gjorde det du sa lærer, hvorfor får jeg ikke bedre?"
Noen som har gode systemer her?
-------
kjapp oppfølger - jeg lagde en "undersøkelse" i Its learning der elevene dels svarer på åpne spørsmål, dels svarer på flervalgsspørsmål, dels svarer på ja/nei-spørsmål. Elevene kan også be om en oppfølgingssamtale....
-------
Ny forvirring - "sluttvurdering" - på planleggingsdagen idag ble det diskutert om sluttvurdering og sluttkompetanse egentlig vil si at det er kun prøver/innleveringer/fremføringer osv helt i slutten av terminen som kan gi grunnlag for standpunkt. Kanskje ikke lurt å endre altfor mye på spillereglene midt i et skoleår?

Sammensatte tekster - kriterier

Jeg tror de fleste vil være enige i at reklamen til venstre er et godt gjennomført reklameprosjekt. Det er imidlertid krevende med nye sjangre, nye typer elevprodukter å komme fram til vurderingskriterier. Hva er middels, hva er bra, hva er særdeles bra, og hva er dårlig eller særdeles dårlig. Og hvorfor!
Vi skal igang med billedfortelling, og med reklameprosjektet (som dere så eksempel på) friskt i minne, har jeg denne gangen vært litt tydeligere på mine forventinger om gjennomføring og sluttprodukt. Jeg laget en liten punktliste for elevene, men likefullt vil vurderingen og karakteren være skjønnsmessig. Vurderingsarbeidet er rett og slett ganske krevende, det er ikke alltid elevene er enige med meg om hva som er bra og dårlig. Mange elever er heller ikke redde for å uttrykke uenighet med mine vurderinger.
Vi må rett og slett hjelpe hverandre i å formulere og tydeligjøre kvalitetskriterier i forhold til nye sjangre, eksempelvis ulike former for sammensatte tekster.

Markin

Arne Olav Nygard (nå doktorgradsstipendiat ved UIS) har prøvd ut Markin nå ivår, og jeg synes hans erfaringer er så interessante, at jeg kommer til å prøve ut Markin, som er et verktøy for å gi systematisk tilbakemelding på elevenes skriftlige arbeider. Hvorfor er dette interessant?

1. Vi kommenterer de samme tingene om igjen og om igjen
2. Elevene gjentar de samme feilene om igjen og om igjen, og de færreste elever systematiserer sine egne språklige bommerter.
3. Vi trenger et verktøy som kan systematisere våre egne tilbakemeldinger, slik at elevene lettere kan se hva de bør gripe fatt i.

Mitt inntrykk er at verktøyet egner seg spesielt god til arbeid på ordnivå.

Justin.tv

23 år gamle Justin Kan fra San Francisco har festa et kamera i capsen og kjører direktesending ("livecasting") 24 timer i døgnet. Noe mer regissert enn det egentlig framstår?
Ellers skriver Henning Fjørtoft interessant og innsiktsfullt om vurdering og vurderingsverktøy i tidsskriftet Norsklæreren (2/2007). Han viser hvordan han sammen med elevene utarbeider vurderingskriterier knyttet til ulike norskoppgaver. Jeg er overbevist om at det er mye å hente her, og jeg vil i skrivejobben jeg har for NKS, jobbe mye med å utarbeide tydelige mål og måter for elevene å vurdere egen progresjon på. Fjørtoft tipser om å google på "rubric". En vil da finne svært mange engelskspråklige sider som presenterer ulike kriteriebaserte vurderingsskjemaer.