Skriftlig norsk - kollektivt skriveopplegg om argumentasjon

På egen skole har vi nå forsøkt å komme fram til en modell som har ambisjonen å gi elevene den nødvendige skrivetrening uten å ta livet av læreren. Det er jo litt plagsomt med julekarakteren hvis grunnlaget vi har bare er én karakter. Vi vil forsøke å bytte ut de tradisjonelle skriftlig-muntlige prøvene som vi oppfatter Udir har nedlagt forbud mot med kortsvarsprøver som går på den skriftlige karakteren. Her skal teksten ha begrenset omfang, og det vil vel være innholdet som står i sentrum, noe mer enn den skriftlige utformingen?
Når det gjelder skrivetrening ellers, vil jeg forsøke å bruke bloggfunksjonen i Its Learning, i alle fall noen måneder. Det kan være jeg finner bloggfunksjonen såpass dårlig at vi skifter over til Blogspot, men jeg skal gi det et forsøk. Et godt integrert skriveverktøy i læringsplattformen er jo ikke å forakte - så jeg forsøker bloggfunksjonen med mine tre klasser.
Så har norsklærerhjernen begynt å jobbe, og jeg har klekket ut et skriveopplegg som jeg vil forsøke første uka i påbygg og idrett Vg3. Vi skal jobbe med argumentasjon, og stiloppgaven skal gå ut på å drøfte dødsstraff. Jeg skal forsøke å lage en prosess der klassen i fellesskap utformer en argumenterende tekst, dvs. de jobber tre og tre. Rent skrivepedagogisk har jeg den såkalte fem-avsnittsmodellen i bakhodet. Arbeidsgangen er tenkt slik:

• Del 1
  
• A. Alle gruppene gjør nettsøk, og finner 2-3 nettressurser som skal hjelpe dem å skrive teksten. Alle skal ha en begrunnelse for hvorfor de synes ressursene er spesielt interessante, relevante, troverdige osv.
  
• B. Gruppene oppretter sin etherpad. En kan gjøre det f.eks. her: http://piratepad.net/
  
• Etter at elevene har gjort litt research fordeler jeg skriveoppgavene.
  
• 2-3 grupper lager en innledning ved hjelp av en etherpad.
• Parallelt skriver 3-4 grupper et avsnitt for dødsstraff og 3-4 grupper et avsnitt mot.
• Utkastene sendes meg i slutten av timen som ikke-formatert tekst (jeg hater unødvendig bruk av filvedlegg som bare skaper masse ekstra arbeid).
• 
  
• DEL 2
  
• Elevene har fått tilsendt alle forslagene, og leksen har vært å plukke ut den beste innledningen og de beste avsnittene (for og imot). Vi diskuterer hvilke avsnitt vi ønsker å ta videre. Hvilke avsnitt er best? Hvorfor? Hvordan er kildene brukt i de ulike avsnittene? Hvordan har de skapt troverdighet rundt egen argumentasjon? Hvilken innledning er best? Hvorfor?
  
• Vi setter så sammen til én tekst. Nå må vi se på hvordan teksten henger sammen, og jeg vil be dem diskutere hva vi bør gjøre for å "binde teksten" sammen og skape gode overganger mellom avsnittene.
• Etter økta; elevene får tilsendt teksten som nå bare mangler en avslutning. Alle gruppene får i lekse å skrive forslag på et avsluttende avsnitt.
  
• 
  
• DEL 3
  
• Vi diskuterer hvilken avslutning vi synes er best.
• Til slutt repeterer jeg oppsett av kildeliste.

Opplegget er tenkt over to og en halv økt, og er et forsøk å skape diskusjon og bevissthet rundt det å utforme en argumenterende tekst. I tillegg får jeg tatt opp kildebruk enda en gang, og det trengs.

Større oppgaver i norskfaget - ja takk.

For mange elever er fordypningsoppgaven som gjerne kommer siste halvår i Vg3 deres eneste større oppgaven i norskfaget. Mange elever har stort sett hatt såkalte skolestiler ut i fra en frykt for at det elevene produserer hjemme ikke er produsert av elevene selv, men av ambisiøse foreldre, flinke storesøsken eller andre. Som Arne Olav kanskje ville sagt, den klassiske skolestilen i motsetning til de aller fleste andre tekster jeg kan komme på, skal produseres og blir produsert i dyp ensomhet, helst i løpet av 3-5 klokketimer, og siden framskrittet har innhentet oss, med "lissom-hjelpemidler" under nøye overvåkning av lærer: "Hei Trine, jeg ser at du forsøker å se på teksten til Lars...." .
Etter at jeg har innført Markin, får nå elevene opptil en side tettskrevet tekst, ETTER at de er ferdig med teksten sin, og det er ikke sikkert at det er så veldig inspirerende selv om jeg har dokumentasjon på at de har fått underveismelding, tilbakemelding eller framovermelding (går litt surr her).
Ettersom jeg har gått igang med spansk på Universitetet i Bergen, skal jeg i mai skrive 2500 ord om ett eller annet latinamerikansk historisk emne, jeg vil ha en måned på meg, det forventes at jeg aktivt finner og vurderer gode kilder, og jeg vil ha tilgang på hjelpemidler - omtrent som i den virkelige verden (RL). Jeg tror jeg kommer til å lære mye av skrive denne oppgaven. Men elevene - får som sagt liten erfaring med denne type arbeidsprosesser.
Må det være slik?
Kunne de 2-3 skolestilene i hovedmål og sidemål erstattes av: blogger, wikitekster og prosjekt-tekster der elevene fikk førveiledning, kriterielister a la Henning Fjørtoft og der elevene ikke nødvendigvis leverte alle på en gang? Kunne muntligkarakteren delvis settes på grunnlag av at eleven forsvarte oppgaven sin? Det er noe jeg ofte hører og som jeg misliker, "elevene trenger eksamenstrening". Det blir brukt som argument for hele og halve skrivedager som eneste grunnlag for karaktersetting.
Nei, jeg er allerede inne i neste skoleår, alt skal bli bedre da.

Tekstproduksjon

I forbindelse med kurs nå i mars og oppdrag for Skolenettet har jeg brukt litt tid nå i vinterferien på skriving. Jeg har skrevet om fotoblogging, vurdering av sammensatte tekster, om Google docs og om Microsofts program Photostory. Så får vi se hva de i Skolenettet sier til tekstene.