onsdag, mars 31, 2021

Mindre obligatoriske fag - mer valgfrihet

 Guri Melby la fram en stortingsmelding som primært handler om hvordan sikre at flest mulig fullfører vgs. Det meste er ukontroversielt, men kapittel 5 har klart å vekke debatt. Den forteller at elever i vgs. har for mange obligatoriske fag og for lite fag de velger selv. Faktisk er det slik at en på studiespesialiserende studieprogram har hele 70% obligatoriske fag. Grunntanken  i i kapittel 5  er at en skal ha færre obligatoriske fag, færre fag i det hele tatt og da flere timer i noen fag man velger selv. Det synes jeg er en veldig god ide. Kanskje man da virkelig kan få til grundig arbeid, fordypning osv. Langt på vei vil jeg si Fagfornyelsen handler om å helle ny vin på gamle skinnsekker. (Regner med at alle allmenndannede lesere tar referansen spesielt nå i disse påsketider).

Jeg har jobba mye på stud.spes. og vet for lite om hva som fungerer på yrkesfag. Problemet på studspes./studieforberende er da hvilke fag som ikke lenger skal ha forrang. Er det ikke slik at alle elever på studiespesialiserende må/bør ha religion, naturfag, historie, tysk/fransk/spansk osv.? Er ikke dette viktige fag? Svikter ikke skolen sin oppgave? Har ikke historie aldri vært viktigere i tider med fake news osv.? 

Fant denne teksten på en murvegg i gruvebyen Potosi i lutfattige Boliva. Utdanning er veien ut av slaveriet!

Aldri har norske elever gått så lenge på skolen med så mange undervisningstimer som de gjør nå.  De går 10 år i grunnskolen, og noe almenndanning må en jo regne med har funnet sted der. Når de har historie i vgs. er det mye repetisjon av det de har jobba med på ungdomstrinnet.  Jeg faktisk ganske imponert over det en 10. klassing skal ha oversikt over i det som heter samfunnsfag

I 10. klasse skal de

samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og
reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane

I Vg2 skal de


gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og
vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn

Noen fag må noen  kunne få gjøre seg ferdig med og ikke tygge opp igjen i vgs.  Med mindre en virkelig ønsker å gå skikkelig inn i materien. 

Må alle elever på stud. spes. ha 2. fremmedspråk? Jeg har hatt mye tysk 1-elever de siste åra. De er ikke veldig motiverte. De har stort sett forsøkt seg på fransk eller spansk på ungdomstrinnet, antakelig uten stort hell, og nå skal de i gang med enda et nytt språk. Er det et stort tap for Norge hvis de kan velge noe annet? Jeg lærte lite tysk i vgs. og forsøk på å lære det på universitetet i Oslo var heller ingen suksess. Ett års studie- og arbeidsopphold i Tyskland derimot gjorde susen. Derimot tror jeg at de som virkelig liker språk, gjerne burde kunne fått enda flere timer i faget enn det de har mulighet til i dag.

Nå skal ikke jeg ukritisk klappe fram utspillet til Guri Melby. Det er foreløpig ganske vagt hvordan "man" ser for seg en ny struktur. Jeg innbiller meg litt at man henter visse elementer fra IB. Men jeg synes heller ikke man skal avvise det. Ut i fra det jeg leser på Facebook, har mange gått ned i skyttergravene. Noen få tør å heie på Melby. Er du språklærer og lever av at elevene må ta faget ditt fordi det er obligatorisk, stoler du kanskje ikke på at de ville tatt det hvis det var frivillig. Jeg tror svært få av tyskelevene jeg har hatt i tysk 1 ville valgt faget frivillig. Selv med meg som lærer. :-) Delvis fordi de ikke opplever det som umiddelbart givende, og delvis fordi de ikke får noe gratis. Du får ikke til faget hvis du ikke anstrenger deg. Jobber du ikke, så opplever du ikke mestring uansett hva læreren forsøker å gjøre av kjekke ting. Det er opplagt noen dilemmaer her.

Med tanke på alle de som ikke fullfører, hører jeg noen hevde at problemet med motivasjon alt starter på mellomtrinnet i barneskolen. Ja, detter du av der, har du virkelig en lang ørkenvandring med få vannhull og enda færre oaser å se fram til. Jeg tror at vi alle er utstyrt med nysgjerrighet og naturlig lærelyst. Jeg er dessverre ikke liker sikker på om skolesystemet klarer å stimulere  denne lærelysten, kanskje heller tvert i mot. One size doesn't fit all. Derfor mener jeg vi ikke bør avvise kapittel 5 i stortingsmeldinga, men tvert i mot ydmykt og lyttende se om man må gjøre noen større grunnleggende strukturelle grep. Vi må ikke framstille det som om skolestrukturen vår er perfekt.

torsdag, mars 11, 2021

Sensur i norsk er en skandale - 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter

 

Professor Kjell Lars Berge hadde et innlegg på Facebookgruppa Norsklærere 2.0 for noen dager siden, og jeg kopierer inn hans innlegg nedenfor.  Min kortversjon: de endelige karakterene som settes i forbindelse med sensurmøtet i juni/januar er ikke den objektive korreksjonen til  standpunktkaraktene som noen kanskje tror. De er uttrykk for et tilfeldig og subjektivt skjønn av sensorer som gleder seg til sommerferien, og som ikke har tid eller ork til å gå skikkelig inn i tekstene på møtet. 
------
Utdanningsdirektoratet har i dag (onsdag 3. mars) gjort tilgjengelig en rapport om vurderingskvaliteten på eksamen i den vg. skolen, dvs. hvor enige sensorene er seg i mellom i vurderingene de gir av en eksamensbesvarelse. Rapporten er meget solid og studerer resultatene ved eksamener i en rekke fag fra 2015 til 2019. For alle som underviser i faget norsk og som har tillit til at eksamenssensuren er troverdig, er rapporten dyster lesing. For de av oss som har studert eksamenssensuren før, bekrefter den (dessverre) tidligere funn (jeg studerte eksamenssensuren på 1990-tallet, resultatene vakte stor oppsikt, men ingen forbedringer ble gjennomført). For de som vil norskfaget vel og vil ha et bedre, og mer læringsstøttende, vurderingssystem, hjemler rapporten grunnleggende endringer av eksamensordningen og med den det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (normalt forkortet til «NKVS»). De viktigste funnene for norskeksamen er som følger. For det første: Vurderingssamsvaret på norskeksamen er lavt, og altfor lavt for en så avgjørende/viktig (high stake) eksamen. 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter. Eksamensvurderingene i norsk skriftlig er ikke troverdige. For det andre: Sensorene klarer ikke i skille mellom de ulike nivåene i skalaen. En tredelt skala (god - middels - svak) er i beste fall det som er mulig å ta i bruk dersom bruken av skalaen skal fungere som kvalitetsskillende. For det tredje: Det finnes ikke noe utviklet tolkningsfellesskap mellom norsklærerne. Norsklærere har helt ulike oppfatninger av hva tekstkvalitet er. Rapporten vil måtte innebære store og grunnleggende endringer av særlig eksamen i norsk. Rapporten må kunnskapsminister Guri Melby

selvsagt ta på dypeste alvor. Pressen bør selvsagt også orientere samfunnet om det som er funnet ut. Den bør legge til rette for offentlig debatt om hva som bør gjøres for at elevene skal få troverdige vurderinger av de avsluttende eksamenene de gjennomfører etter 13 års skolegang. Jeg oppfordrer mine kunnskapspolitisk engasjerte FB-venner i pressen til å sørge for at rapporten og resultatene i den bli allment kjent. Rapporten finner den nysgjerrige her.

------
Bildet ovenfor er fra et kurs for sensorer. Sensorene har fått utdelt noen oppgaver som de skal sette karakter på. Ikke uventet er det sprik i alle retninger. Poenget var også at man etter et slik dag skulle bli mer samkjørt. Jeg tror slike samlinger er nyttige, men at det kreves mer for å "rette det indre karakterkompasset" hos lærerne. Noen setter 6 og noen setter 3. Hva skal man gjøre? Jeg er klar over at det antakelig kommer noen nye oppgavetyper i kjølvannet av fagfornyelsen uten at jeg helt ser for meg hvordan dette skal slå ut i vgs. Nå er det så lite samsvar mellom sensorene at jeg vil bruke ordet skandale. Skandalen er ikke mindre av at dette har man visst om lenge. Spesielt etter at vi begynte å bruke PAS.


torsdag, januar 21, 2021

Elevundersøkelsen og annet grums

 Jeg har aldri vært spesielt glad i Elevundersøkelsen, heller ikke undersøkelsen vi Rogalandlærere gjennomfører hvert år som går på egen organisasjon. Som avdelingsleder noen år var det min sure plikt å legge "resultatene" som framkom både i prosent, antall og fargekoder. Det gikk fram eller tilbake fra år til år, og det var viktig å forklare elevene slik at de tolket spørsmålene på rett måte. For meg var det klart av elevenes avkrysning på diffuse og uklare spørsmål var forholdsvis tilfeldig. Så måtte skolen stå til ansvar for "dårlige resultater" for fylket, og avdelingsleder igjen for rektor.  I går var det min flinke og greie avdelingsleder som la fram årets undersøkelse. Ble jeg/vi noe klokere? Jeg tror ikke det, og en får glede seg over at det er ca. ett år til neste gang. 

En del av spørsmålene legger premisser og lager forventninger til lærere. Det er styrt av mantraet "vurdering for læring".  Litt forenklet kan man si at dette handler om at vi lærer mest av underveisvurdering, og at elevene skal delta aktivt i egen læringsprosess. Problemet er å omsette det i praksis. 

Da jeg tok tangotimer i Buenos Aires hyrte jeg inn intet mindre enn to  tangolærere, mann og en dame for å hjelpe meg i den vanskelige kunsten å danse tango. Jeg hadde gode dager med bokskriving, ekskursjoner i en fascinerende storby og tango. Jeg var om ikke en flink elev så ganske motivert. Som lærer har jeg gjerne 30 elever, og de er ikke alltid like motiverte. Fagfornyelsen har ikke gjort noe med det som jeg mener er det mest grunnleggende problemet,  fagtrengsel og derav få timer i hvert fag. Fagfornyelsen i norsk vil jeg si er reint kosmetisk. Det er derimot store forventninger til norsklærere om individuell oppfølging. Tango er vanskelig, men å realisere intensjonene i Vurdering for læring er enda vanskeligere. Dette er noe som blant annet kommer for en dag hvis man er så uheldig at en elev klager på en karakter, da får man her i Rogaland i oppgave å dokumentere hvordan man har fulgt opp eleven. Ikke rart at noen lærere gir eleven medhold for å slippe den vanskelige oppgaven å redegjøre for hvordan man har klart mission impossible.

Tilbake til gårsdagens framlegging, så vidt jeg kunne konstatere gjorde vår avdeling det verken mye bedre eller dårlig i følge prosenttallene som jeg ikke vet hvordan man har kommet fram til. Undersøkelsen minner oss om at vi måles og veies, og at vi skal konkurrere med andre skoler, og at norske skoler skal konkurrere med resten av verden slik at undervisningsministeren skal kunne slå seg på brystet over at vi har gjort fremgang og helst slått svenskene om ikke annet.