Kommentar til eksamensoppgaver hovedmål vår 2012

En kommentar aller først om bruk av hjelpemidler/kilder. De fleste eksamenskandidatene mine oppgir at de har brukt læreboka. Noen oppgir notater fra timene som kilde.  Men det er jo virkelig tankevekkende hvor lite de har lagret, tagget og organisert med tanke på eksamen og annen gjenbruk.  Vi snakker gjerne om 21th century skills, viktige ferdigheter med tanke på hvordan navigere og dra nytte av det enorme kunnskapstilfanget en har.  Jeg ser her Evernote som et logisk svar på hvordan arbeidsflyten burde og kunne organiseres.
Elevene har lært seg til dels rudimentære analyseferdigheter i forhold til ulike tekstsjangre, men de har altså ikke lært seg det mest grunnleggende, hvordan organisere kunnskap og dra nytte av søke-/lagre- og organiseringsteknologi, Evernote - your second brain.
Det som også slår meg, er at det nærmest forventes og er akseptert at eleven ikke har klart å finne fram til andre kilder i løpet av sine 3 år med norsk, et fag på noe over 500 skoletimer, enn at de såvidt klarer å bruke stikkordsregisteret bak i boka.

Oppgave 1

Vedlegg:
«Seterpiken og jegeren» av Bernhard Herre, 1849, og Bestemors brudekrone av Adolph
Tidemand, 1869
Sammenlikn form og innhold i teksten «Seterpiken og jegeren» og maleriet Bestemors
brudekrone. Hvilke forestillinger om «det norske» finner vi i teksten og i maleriet, og
hvordan kommer de til uttrykk?

Kommentar:
Du skal skrive om både form og innhold i de to vedleggene, men du kan velge
hvordan du vil strukturere svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du
sammenlikne teksten og maleriet på en presis og oversiktlig måte og bruke
eventuelle kilder relevant og selvstendig.

Min kommentar
Dette er en oppgave få har valgt. Egentlig krever oppgaven en viss grad av kunstfaglig kompetanse, noe de færreste har. Hva ville du sagt om "formen" til maleriet? Hvordan jobbes det med kunst? Hvordan jobbes det med billedanalyse? Kan man forvente at  alle elevene kan skrive denne oppgaven, eller er filosofien at oppgaven er for dem som har hatt en lærer som spesiell interesse og kompetanse for kunst?


Oppgave 2
Skriv en artikkel der du gjør greie for særtrekk ved det muntlige og skriftlige språket ditt i
ulike situasjoner. Bruk eksempler og fagkunnskaper du har om språklig variasjon og
forholdet mellom muntlig og skriftlig språk.

Kommentar:
I svaret ditt kan du velge ulike innfallsvinkler, men det er viktig at du gjør greie for
hvordan språklig variasjon kommer til uttrykk både i det muntlige og i det skriftlige
språket ditt. For å vise god kompetanse i faget bør du gi artikkelen en klar
struktur, du bør bruke fagspråk, og du bør bruke eventuelle kilder relevant og
selvstendig.

Min kommentar
Oppgaven tolkes nokså forskjellig. Hva menes med  "språket ditt"? Noen kommer med en analyse av egen dialekt i form av målmerker. "Min dialekt har tjukk l, apokope..."  Noen snakker nokså generelt om norsk, altså ikke en personlig tilnærming.  Noen har en nokså læreboknær tilnærming. De bruker det som står om muntlig og skriftlig språk, men dette er jo et emne man antakelig bruker forholdsvis lite tid på. Det er heller ikke all verdens som står i boka. Man skal jo gjennom litteraturen med stor L.  Det å skrive godt og analytisk om dette, og å presentere dette på en intelligent måte, er ikke lett. Mange kommer med eksempler som at de snakker annerledes til bestemor enn til kompisen enn til læreren. Men hvordan gå fra det selvfølgelige og middelmådige til det som skal få karakteren 5 eller 6?


Oppgave 3
Vedlegg:
Utdrag fra Unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe, 1774, «Seterpiken og
jegeren» av Bernhard Herre, 1849, og «Det første håndtrykk» av Henrik Wergeland, 1838.
Disse tekstene kan knyttes til romantikken som periode. Skriv en artikkel der du
sammenlikner form og innhold i de tre tekstene, og peker på romantiske trekk i dem.
Kommentar:
Du skal vise at du kan finne trekk fra romantikken i alle de tre tekstene, men du
trenger ikke skrive like mye om alle tre. For å vise god kompetanse bør du
sammenlikne tekstene på en oversiktlig måte, bruke fagspråk og bruke eventuelle
kilder relevant og selvstendig.

Min kommentar
Det er mange perioder og århundrer man jobber med, og framstillingene i bøkene er preget av forenkling som f.eks. at romantikken var en periode med vekt på følelser, en reaksjon mot fornuften (!) i opplysningstida bla. bla. Nå kan man jo finne tekster med "følelser" fra alle perioder, men elever som glemmer litteraturhistorien i første omgang, men har en tekstnær tilnærming er kanskje de som klarer seg best. Dette er en oppgave der de gjerne skulle hatt tilgang til flere kilder enn det lille de på forhånd har lagret på harddisken eller det som står i læreboka deres. 


Oppgave 4
Vedlegg:
Novellen «Dansar du?» av Frode Grytten
Tolk novellen.
Kommentar:
Du skal skrive om både form og innhold, men du kan legge ulik vekt på
elementene. For å vise god kompetanse bør du gjøre greie for språklige
virkemidler og vise hva slags funksjon de har i teksten, bruke relevant fagspråk og
grunngi dine egne tanker om teksten.

Min kommentar
En ganske grei oppgave som mange har valgt. Men mange som hiver seg på novelletolkingen, er antakelig ikke de ivrigste leserne. De har imidlertid "lært analyse", og mekanisk bruk av diverse analyseskjemaer gir i høyden en middels resultat.


Oppgave 5
Bruk to eller flere av vedleggene, og skriv et essay der du reflekterer over de tankene om
kjærlighet som kommer til uttrykk i tekstene. Lag overskrift selv.
Kommentar:
Det skal komme tydelig fram at de vedleggene du velger, er grunnlaget for
refleksjonene dine. For å vise god kompetanse bør du gi essayet klare
sjangertrekk.

Min kommentar
Det har da blitt understreket på sensoropplæringen at det er vesentlig at tekstene er brukt, og en del er så opptatt av tekstene at de knapt rekker å reflektere og tenke selv over temaet. Kravet om tekstbruk blir i noen grad en tvangstrøye, men egentlig er tekstenes forskjellighet her absolutt et bruktbart utgangspunkt for  refleksjoner rundt temaet. 
Jeg håper imidlertid sensoren har en åpen og vid tilnærming til hva et essay er. Når skrev du sist et essay? Har du noensinne skrevet et?

Hva synes du om oppgavene  i hovedmål?

Hvorfor bruker de ikke kilder når de får lov? Forslag til "tiltak"

Hovedordningen vil som de fleste har fått med seg, at alle hjelpemidler er tillatt under eksamen (med unntak av Internett bla.bla.bla.). Mine elever på Vg2 hadde under heldagsprøven nå på onsdag tilgang til til sine (digitale) notater, de hadde også med seg lærebok. Jeg har nå rettet halvparten av teksten. Til nå har ingen referert til kilder. De har skrevet ut fra sitt hode. Oppgavene som vi kokte sammen baserte seg delvis på Utdanningsdirektoratets oppgavesett. Når det gjelder det vi kan vente oss fra sentralt hold, sier Udir:

# Eksamensoppgavene blir utformet slik at elevene må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte.

# Egne notater fra opplæringen i faget kan være et relevant hjelpemiddel til eksamen.

# Elever kan velge å ta med ulike hjelpemidler, avhengig av hva som er formålstjenlig og relevant for den enkelte.

# Når alle hjelpemidler er tillatt på eksamen, krever det at elevene er trygge på og kan praktisere reglene om kildebruk, kildehenvisninger og sitater.

# Alle kilder som blir brukt på eksamen, skal oppgis på en slik måte at kildene kan identifiseres. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på.

Problemet for elevene er: de vet jo ikke på forhånd hva de skal skrive om. Ja da, et eller annet som har med norsken å gjøre, men det blir litt bingo hva en har av hjelpemidler om akkurat det. Vi er innom et utall av emner og problemstillinger i løpet av de ca 150 ukene med norsk før mai i Vg3. Kanskje man er så heldig at man har scrapbooket noe som mer eller mindre grenser inn på det det spørres om, som man så på en kritisk og relevant måte, klarer å flette inn i teksten.
Forslag til hva vi kan gjøre.
1.kartlegg og tagge gode og relevante ressurser i tillegg til læreboka på Delicious (se oppslaget ovenfor om hvordan)
2. at elevene bearbeider og lagrer disse i Scrapbook. Dette kan være kronikker, artikler, leksikonoppslag osv.
3. at vi er helt eksplisitte på hva en god besvarelse skal inneholde. En god besvarelse vil (ofte - ikke alltid) innebære at man refererer til hva andre har skrevet og tenkt. Det kan være at vi noen ganger skal kreve at de skal ha et minimum med referanser for at vi skal si at teksten deres er et fullgodt svar.
4. tverrfaglighet, at vi som står det står i læreplanen kobler norsken med andre fag (programfag eller f.eks. fellesfag som samfunnslære, religion og historie) for å tvinge dem til å se utover snevre faggrenser.
Andre erfaringer eller forslag?

Heldagsprøve Vg2 mai 08 - hva måler vi?

Hvis en mener at å finne, vurdere og anvende kilder er en av de viktigste ferdighetene i norskfaget, hvordan bør da en heldagsprøve se ut?

Kommentar til oppgavesettet vi kjører idag på Vg2

Jeg synes ikke oppgavesettet her (se nedenfor) er så verst gitt det som var utgangspunktet for den interne diskusjonen her på skolen. Men - jeg kunne tenkt meg ulike varianter med bruk av kilder.

a. At elevene brukte Internett fritt
b. At elevene brukte Internett fritt de første 90 minuttene
c. At elevene fikk temaet på forhånd slik at de kunne finne og arkivere potensielle ressurser
d. At elevene kunne samarbeide de første 90 minuttene.

Nynorsk

Du skal skrive ei av oppgåvene. Skriv nummeret på den oppgåva du har valt, og lag overskrift sjølv.

Oppgåve 1

Nina Witoszek og Atle Midttun hevdar i artikkelen ”Tre myter om Norge” (Vedlegg 1) at måten nordmenn ser på Noreg baserer seg på ein rekkje mytar. Til ei viss grad kan me seie at desse mytane går tilbake til den store forteljinga om Noreg (sjå Spenn 2 s. 119). Diskuter og kommenter hovudsynspunkta i artikkelen.

Oppgåve 2

I utdraget frå ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust (vedlegg 2) står det at ”Språk reflekterer samfunnet, men ei endring av språket kan også påverka samfunnet.”. Drøft denne utsegna.

Oppgåve 3

Tolk og samanlikn ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Gamle Norig” (vedlegg 3) av Ivar Aasen.

Oppgåve 4

17. mai-feiring: Bare norske flagg, eller flagg frå heile verda? Skriv eit essay.

Oppgåve 5

Tolk eventyret ”Lille Rødhette” (vedlegg 4) i versjonen til Charles Perrault. Vis typiske eventyrtrekk, og vis korleis teksten kan bli forstått på ulike måtar etter kva tolkingsmetode ein bruker (sjå s. 148 og utover i Spenn 2).

Bokmål

Du skal skrive en av oppgavene. Skriv nummeret på den oppgaven du har valgt, og lag overskrift selv.

Oppgave 1

Nina Witoszek og Atle Midttun hevder i artikkelen ”Tre myter om Norge” (Vedlegg 1) at måten nordmenn ser på Norge baserer seg på en rekke myter. Til en viss grad kan vi si at disse mytene går tilbake til den store fortellingen om Norge (se Spenn 2 s. 119). Diskuter og kommenter hovedsynspunktene i artikkelen.

Oppgave 2

I utdraget fra ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust (vedlegg 2) står det at ”Språk reflekterer samfunnet, men ei endring av språket kan også påverka samfunnet.”. Drøft dette utsagnet.

Oppgave 3

Tolk og sammenlign ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Gamle Norig” (vedlegg 3) av Ivar Aasen.

Oppgave 4

17. mai-feiring: Bare norske flagg, eller flagg fra hele verden? Skriv et essay.

Oppgave 5

Tolk eventyret ”Lille Rødhette” (vedlegg 4) i versjonen til Charles Perrault. Vis typiske eventyrtrekk, og vis hvordan teksten kan bli forstått på ulike måter etter hva slags tolkingsmetode en bruker (sjå s. 148 og utover i Spenn 2).

Kildebruk

I et av målene i læreplanen i norsk heter det at eleven skal kunne: "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid". Jeg har oppdatert en elevveiledning om god bruk av kilder i forbindelse med skolearbeid slik at man unngår det vi kaller for ”plagiering" eller anklager om juks.

Prosjektverktøy

Jeg synes jeg har kommet et lite stykke på vei når det gjelder å lære elevene mine korrekt kildebruk. Men jeg er stadig på jakt etter verktøy som gjør at de kan jobbe med nettressurser på en mer systematisk og profesjonell måte. Jeg fant et verktøy som integreres inn i Firefox idag som kan ha potensiale her, Zotero.

Zotero [zoh-TAIR-oh] is a free, easy-to-use Firefox extension to help you collect, manage, and cite your research sources. It lives right where you do your work — in the web browser itself.

A great extension for students to use when conducting research for a project or paper.

You will need Firefox 2.0 in order to use this extension.
Sitatet er hentet her , og en finner også tips til andre skriveverktøy som er relevante, eksempelvis Google notebook. Slike verktøy vil være med på å gjøre printere irrelevante (se posting nedenfor)

Fem-avsnittsmetoden

Jeg har rettet/kommentert over 80 tekster den siste uka, (de siste 25 tekstene på den nye 22'' forøvrig), men det har vært interessant. Jeg introduserte elevene for den såkalte femavsnittsmetoden som matcher lærebokas omtale av temasetninger/nøkkelordsetninger. Hele greia handler om å tenke hvordan bygge opp avsnitt og å vurdere overordnede og underordnede nivå. Jeg tror vi norsklærere i for stor grad beveger oss på det morfologiske nivået. Ellers er masteroppgaven til Guttorm Hveem om grafiske organisatorer ikke uinteressant i denne sammenheng. For han handler det om hvordan en kan synliggjøre ulike typer strukturer grafisk. (Hveem har lagt ut en kjapp innføring i dette her.) Jeg må sjekke opp Cmap og Freemap som er gratisverktøy (vi liker det som er gratis!). Ellers var det en tilbakevendende problemstilling i en del tekster om bruk av kilder osv.