En pensjonert norsklærer ser seg tilbake

 (Blogginnlegg 770) 

1.juli . i år(altså 2022) ble jeg pensjonist. Jeg begynte lærerkarrieren da jeg var 26 år gammel, og det vil da si at jeg holdt det gående i 36 år på ulike skoler og i litt ulike roller. De fleste av årene jobbet jeg på Bryne vgs., en kjekk skole med hyggelige kollegaer, ideelt beliggende i gangavstand fra der jeg bor.

Nå holder jeg på med å venne meg til rollen som pensjonist. Jeg hadde et reelt valg, et valg som mine yngre kollegaer muligens ikke kommer til å få. Det har å gjøre med nye og gamle AFP-regler (for dem som ikke vet det, AFP - avtalefestet pensjon), og min årgang kom da inn under de gamle reglene.  Uten å gå veldig i detalj om det økonomiske får jeg utbetalt ca 70% av det jeg ville fått hvis jeg jobbet 100%. Nå var ikke det økonomiske avgjørende for min del. Med nedbetalt huslån og ektefelle i full jobb, har jeg/vi den luksusen å kunne velge uavhengig av å se på det økonomiske. (Mitt tips til yngre kollegaer er å spare regelmessig i IPS, aksjefond eller liknende slik at man i noen grad kan velge mellom jobb, hel eller delvis pensjon når man kommer i 60årene. Med høye boligpriser  mange steder har jeg forståelse for at det ikke er så lett å gjennomføre.)

Min helse spilte delvis inn med tanke på valget jeg gjorde om å slutte å jobbe. Etter å ha hatt en god helse uten sykemeldinger fram til begynnelsen av 60 årene, havnet jeg høsten 2021 på Haukeland sykehus for hjerteoperasjon, og noe annet som utviklet seg snikende var tiltagende hørselproblemer.   Tinnitus og et null hørsel på venstre øre. Etter hjerteoperasjonen fikke jeg et tre ukers rehabiliteteringsoppholld til regi av LHL, og jeg bestemte meg for å bruke tida der til å bestemme om jeg ønsket å jobbe videre eller slutte, og det var i grunn greit å endelig få bestemt seg.

Det som likevel har veid tyngst i min beslutning er den siste reformen og de forventninger som nå møter norsklærere. I dag vil jeg advare mot å ta faget norsk (selv om det er et fag jeg selv lenge har hatt glede av å undervise i.). 

Jeg blir ganske matt og oppgitt når jeg leser de overambisiøse  formuleringene her:

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram når de analyserer, tolker og sammenligner tekster og utforsker tekstenes kontekster. Elevene viser og utvikler også kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, for ulike formål og mottakere, og når de bearbeider egne tekster. Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over språk og tekst ved bruk av fagspråk, uttrykker seg presist og nyansert muntlig og skriftlig og mestrer språklige formkrav på hovedmål og sidemål.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får utforske faglige problemstillinger og arbeide kreativt for å finne svar på disse. Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige problemstillinger. Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og skriftlig hovedmål og sidemål. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle muntlig og skriftlig kompetanse i faget.

I halvårsvurderingen skal læreren gi samme antall karakterer som i standpunktvurderingen.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i norsk ved avslutningen av opplæringen etter Vg3. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig. Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike sjangre. I vurderingen av norsk skriftlig sidemål skal læreren ta hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål.....

Bla bla bla.......

Det virker ikke som de som har skrevet dette har tenkt spesielt mye på hvordan dette skal gjennomføres med fulle klasser og 100% jobb.  Mantraet om uformell vurdering og VFL (vurdering for læring) bygger på en slags forestilling av man har en liten håndfull engasjerte og interesserte elever som man kan vie all sin tid til. 

Skal man jobbe i skolen må man han tro på "systemet", og arbeidsgiver må kunne forvente en høy grad av lojalitet og entusiasme, mer enn det jeg klarte å oppvise på slutten.  Jeg vil likevel understreke at  jeg  er glad og takknemlig for de mange fine årene jeg hadde i videregående skole generelt og Bryne vgs. spesielt, men fant altså ut at 1.7. var et greit tidspunkt for å sette en sluttstrek for skolejobbinga og for så å begynne et nytt kapittel i mitt eget liv.

fra høstens pilegrimsvandring - jeg  gikk halvparten av Camino del norte. Resten håper jeg å gå neste høst. Ojala!