Sensur i norsk er en skandale - 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter

 

Professor Kjell Lars Berge hadde et innlegg på Facebookgruppa Norsklærere 2.0 for noen dager siden, og jeg kopierer inn hans innlegg nedenfor.  Min kortversjon: de endelige karakterene som settes i forbindelse med sensurmøtet i juni/januar er ikke den objektive korreksjonen til  standpunktkaraktene som noen kanskje tror. De er uttrykk for et tilfeldig og subjektivt skjønn av sensorer som gleder seg til sommerferien, og som ikke har tid eller ork til å gå skikkelig inn i tekstene på møtet. 

------

Utdanningsdirektoratet har i dag (onsdag 3. mars) gjort tilgjengelig en rapport om vurderingskvaliteten på eksamen i den vg. skolen, dvs. hvor enige sensorene er seg i mellom i vurderingene de gir av en eksamensbesvarelse. Rapporten er meget solid og studerer resultatene ved eksamener i en rekke fag fra 2015 til 2019. For alle som underviser i faget norsk og som har tillit til at eksamenssensuren er troverdig, er rapporten dyster lesing. For de av oss som har studert eksamenssensuren før, bekrefter den (dessverre) tidligere funn (jeg studerte eksamenssensuren på 1990-tallet, resultatene vakte stor oppsikt, men ingen forbedringer ble gjennomført). For de som vil norskfaget vel og vil ha et bedre, og mer læringsstøttende, vurderingssystem, hjemler rapporten grunnleggende endringer av eksamensordningen og med den det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (normalt forkortet til «NKVS»). De viktigste funnene for norskeksamen er som følger. For det første: Vurderingssamsvaret på norskeksamen er lavt, og altfor lavt for en så avgjørende/viktig (high stake) eksamen. 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter. Eksamensvurderingene i norsk skriftlig er ikke troverdige. For det andre: Sensorene klarer ikke i skille mellom de ulike nivåene i skalaen. En tredelt skala (god - middels - svak) er i beste fall det som er mulig å ta i bruk dersom bruken av skalaen skal fungere som kvalitetsskillende. For det tredje: Det finnes ikke noe utviklet tolkningsfellesskap mellom norsklærerne. Norsklærere har helt ulike oppfatninger av hva tekstkvalitet er. Rapporten vil måtte innebære store og grunnleggende endringer av særlig eksamen i norsk. Rapporten må kunnskapsminister Guri Melby

selvsagt ta på dypeste alvor. Pressen bør selvsagt også orientere samfunnet om det som er funnet ut. Den bør legge til rette for offentlig debatt om hva som bør gjøres for at elevene skal få troverdige vurderinger av de avsluttende eksamenene de gjennomfører etter 13 års skolegang. Jeg oppfordrer mine kunnskapspolitisk engasjerte FB-venner i pressen til å sørge for at rapporten og resultatene i den bli allment kjent. Rapporten finner den nysgjerrige her.

------

Bildet ovenfor er fra et kurs for sensorer. Sensorene har fått utdelt noen oppgaver som de skal sette karakter på. Ikke uventet er det sprik i alle retninger. Poenget var også at man etter et slik dag skulle bli mer samkjørt. Jeg tror slike samlinger er nyttige, men at det kreves mer for å "rette det indre karakterkompasset" hos lærerne. Noen setter 6 og noen setter 3. Hva skal man gjøre? Jeg er klar over at det antakelig kommer noen nye oppgavetyper i kjølvannet av fagfornyelsen uten at jeg helt ser for meg hvordan dette skal slå ut i vgs. Nå er det så lite samsvar mellom sensorene at jeg vil bruke ordet skandale. Skandalen er ikke mindre av at dette har man visst om lenge. Spesielt etter at vi begynte å bruke PAS.

Fagfornyelsen i norskfaget - en kommentar

Jeg har endelig fått gått gjennom den nye læreplanen i norsk, og førsteinntrykket mitt er at det meste er likt. Det er kanskje ikke veldig overraskende. Planen er ikke radikal slik jeg ser det. Noe er likevel fjernet (for eksempel det litterære programmet), og noe er flyttet fra det ene året til det andre (for eksempel sammensatte tekster). For ordens skyld, jeg har i denne bloggposten kun fokus  på studieforberedende norsk Vg1, Vg2 og Vg3.
Noe som er nytt og som har fått mye oppmerksomhet, er at det ikke skal gis sidemålskarakter i Vg2. Der er det en sammenslått karakter for norsk skriftlig, noe jeg skal komme inn på etter hvert.
Jeg har laget en matrise hvor jeg har klippet og limt og satt opp gammel og ny plan. Du finner den her. Så kan du se om du er enig med meg i at det meste er likt.

Ok, hva forsvinner?
De kreative tekstene er ikke nevnt i ny plan, men derimot er essayet nevnt spesielt. Samtidig blir det sagt for Vg1 at eleven skal kunne "kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping". Kreativitetsbegrepet er problematisk, og jeg skal la det ligge.
Fordypningsemnet er heller ikke nevnt direkte i den nye planen. Men i kommentaren etter kompetansemålene for Vg2 står det: " Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige problemstillinger." Større arbeider? Dette må være noe annet enn en skolestil skrevet på 5 timer. På samme måte som det moderne prosjektet forsvant for noen år siden, har nå  "forestillinger om det norske" tilsynelatende forsvunnet. Men så lenge nasjonalromantikken er nevnt, vil det jo ikke være feil å fortsette snakke om nasjonsbygging og forestillinger om det norske.

Skal vi fortsatt jobbe med målmerker og heimfesting?  Det er en del litt vage formuleringer som gjør at kompetente fagfolk som de fleste norsklærere er, vil vektlegge litt forskjellig.

Hva så med sidemålet? Slitne norsklærere må fortsatt ta inn både hovedmål og sidemål, både i Vg1, Vg2 og Vg3 for  "Karakteren i norsk skriftlig skal gis på grunnlag av kortere og lengre elevtekster i ulike sjangre på både hovedmål og sidemål." Ikke noe nytt der heller. Jeg skjønner ikke at koryfeene i mållaget har latt seg opphisse.

Jeg må innrømme at jeg leser ikke denne planen med stor entusiasme. De som gleder seg mest, tror jeg er forlagene og lærebokforfatterne. Jeg vil likevel hevde at man utmerket godt kan bruke før-2020-bøker. Selvfølgelig kompliserer det noe at man har flytta språkhistorien (1900 til i dag) ned til Vg2. Men dette er ganske marginale endringer. Forlagene vil være uenige i det muligens.

Det ligger kanskje i ryggmargen min å være bekymret og se svart på norsklærerframtida, men jeg er bekymret over den overveldende oppgaven det er og kommer til å bli enda mer, å være norsklærer.
De siste årene med studieforberedende har jeg hatt fulle påbyggsklasser, dvs. 30 elever. Mine kolleger som har idrett eller studiespesialiserende har også store klasser. Det ligger i planen klare forventninger om endeløse tilbakemeldinger. Elever  er jevnt over ikke så veldig interessert i veiledning ETTER at de har fått karakteren. Skulle man tenke prosess, burde man tatt vekk karakterer i Vg1 og Vg2. Da kunne man jobbe på en helt annen måte. Individuell veiledning enten den skjer på den ene eller andre måten, tar  imidlertid tid. Hver tilbakemelding krever sine 15-20 minutter. Den tida har norsklærerne aldri fått kompensert for.  En mattelærer bruker rødpennen og teller poeng. Så kan han/hun trykke opp et felles løsningsforslag. Norsklæreren skal sitte time ut og time inn og gi individuelle tilbakemeldinger. For noen år siden hadde jeg et blogginnlegg om "Hvordan bli bedre i norsk?"  Jeg synes det er gyldig i dag og.  Det står en del om dialog og prosess i  det nye norskfaget. Problemet er at vi løper etter karaktergrunnlag for å gi to og tre karakterer i ett fag som fortsatt er omfattende og ambisiøst. Nedenfor kompetansemålene står det:

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og skriftlig hovedmål og sidemål. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle muntlig og skriftlig kompetanse i faget.

Vi som er norsklærere, har nå fått oppdraget som vi skal i gang med om et drøyt halvår.  Selv om jeg liker å være sjefen i mitt klasserom, tror jeg faktisk at det er lurt å lage utkast  eller rammer for en felles plan. Ikke minst med det som går på veiledning og tidsbruk. Det er viktig at man ikke dreper seg selv  i iver etter å oppfylle totalt urealistiske krav og forventninger.
Noen år praktiserte jeg at elevene skrev fagblogg. Jeg tror kanskje det kan være noe å gripe fatt i igjen. Det er en måte å skape rom for kontinuerlig skriving og åpne for kommentarer av lærer og medelever.
Uansett, jeg synes ikke planen har innfridd. Dette er same shit in a new wrapping.

La Word gjøre jobben (eller litt av den!)

En flink kollega på jobben tipsa meg om at autokorrekturen i Word, faktisk kan hjelpe oss med tanke på de nynorskordene vi alltid eller ofte glemmer å skrive rett. Det irriterte meg litt at jeg ikke hadde kommet på det selv, men bedre seint enn aldri.
Viktig - først må du velge nynorsk som språk.Du må så velge autokorrektur, og da får du forhåpentligvis opp et vindu som ser omtrent slik ut.

Så skriver du inn de orda du gjerne skriver feil. Mange skriver "skrev" og ikke "skreiv" når de forsøker å skrive nynorsk

En annen gjenganger er "vært". På nynorsk skriver vi "vore"

 Husker du alltid at vi skriver "Noreg"?

Legg inn alt det du ser du ofte gjør feil på. Husk å legg til de nye rettingene

Dette vil ikke hindre at du skriver feil, men du kan få vekk en del av "gjengangerne". Jobb systematisk  med de skriftlige tilbakemeldingene du får.
(Takk til Anstein!)
MEN, som dere ser av kommentaren til Arne Reidar Hæåk. Word ser ut til å blande autokorrektur på bokmål og nynorsk. Skriver du på bokmål, må du skru av autokorrekturen.  Der hvor det står fortløpende endringer, tar du vekk avkryssinga.
Finner jeg ut av noe enda smartere - så skal jeg oppdatere innlegget.

Retterutiner - fokus og effektivitet.

Hva gjør vi med rettebøren? Her er noen av mine rutiner:

a. Jeg lager et notat eller oppgaveforslag til de mest populære oppgavene. Er det oppgaver som vi har hatt tidligere, har jeg forhåpentligvis et notat liggende i mine Google dokumenter (jeg er for gjenbruk av oppgaver!, og jeg vil gjerne at en til vanlig gir maks 3 ulike oppgaver). Kanskje jeg har en modellstil skrevet av elever, og kanskje jeg har en generell kommentar til oppgavetypene liggende som jeg kan forbedre og gjenbruke. Jeg tar gjerne og deler notatene med kollegene. Poenget er at jeg lager en tekst som viser hvordan de kan bli bedre, som peker framover. Jeg har ikke tid eller ork til å skrive en slik tekst på nytt for hver elev!

b. Så går vi til verket.

c. Jeg tenker fem og fem oppgaver. På dager med mye undervisning er jeg veldig fornøyd hvis jeg klarer å rette 5 oppgaver eller noen i det hele tatt.  Jeg forsøker å rette 5 oppgaver på en effektiv og rasjonell måte uten avsporinger, så tar jeg en liten pause (en belønning?, hente kaffe, sette på en vaskemaskin, men så er det tilbake til nye 5). Så har jeg dager hvor jeg har god tid hvor jeg kanskje kan klare 10 eller flere, men ofte som f.eks.  idag må jeg sette av tid lørdag og kanskje søndag (litt med tanke på å gå i vinterferie i uke 10 uten rettearbeid). Med voksne barn kan jeg innrette tida omtrent som det passer meg. Jeg foretrekker å jobbe tidlig om morgenen eller formiddagen framfor å jobbe seint på kvelden. Da vil jeg heller gå en tur eller danse tango. Poenget er å ha et jevnt driv, ikke utsette, men å gå igang med en gang oppgavene som  ligger i læringsplattformen. Jeg har gjerne klasser som har prøve på samme dag. Det vil si at jeg gjerne får inn 50-60 oppgaver i slengen! De kommer jevnt og trutt!Samtidig foretrekker jeg to norskklasser på samme trinn med tanke på rasjonalisere og fokusere enn å spre meg på flere trinn og fag. Jeg synes jeg nå har god oversikt over norsk på Vg2 og Vg3 og påbygg etter flere år med nettopp undervisning i de klassene. Jeg vil gjerne spesialisere meg ytterlige på det.

d. Jeg retter helst hjemme - jeg ber gjerne avdelingsleder om lov til å jobbe hjemme hvis jeg ikke har  undervisning i kjernetida (som hos oss er fra 0930-1330) - og hvis det er ikke er noe spesielt som skjer, får jeg lov til det. Jeg synes det er viktig at skolen praktiserer kjernetid med fornuft med tanke på hvor tilgjengelig jeg som lærer har blitt med mobil og læringsplattform.  For mye småprat og surr på kontoret er veldig avsporende, og ødelegger for konsentrert og fokusert jobbing. Det er altfor mye aksept for forstyrrelser. Jeg så forøvrig en produktivitetsekspert som uttalte at han sjekket mail to ganger om dagen, kl 12 og klokka 16. Vi har fått en uvane at alt skal sjekkes hele tida. Må det være slik?

e. Men så er vi i gang. Jeg åpner its learning i høyre skjerm (ja - to skjermer er fantastisk når man retter). På den skjermen har jeg også en fane oppe med Google dokumenter med oppgavekommentarene jeg har tenkt å gjenbruke/tilpasse.  I tillegg har jeg en tredje fane med den digitale ordboka som jeg synes jeg har brukt de siste åra.

Så har jeg Word på venstre skjerm. Ettersom jeg har vært med å "innføre" Markin til Norge, er det litt falitterklæring at jeg til vanlig ikke bruker det flotte programmet, men jeg bruker altså Mac. (Ja, jeg vet det under visse forutsetninger går an å kjøre Windowsprogrammer på Mac). Jeg blåser opp dokumentet til 150%. Da har jeg på skjermen plass til to A4-sider.
f. Så setter jeg på stoppeklokka  på telefonen - den bjeffer når jeg har brukt 12 minutter - så vet jeg hvordan jeg ligger an tidsmessig. Det kan være en ide å holde en viss oversikt over tidsbruken. Kanskje jeg er så trøtt, at jeg egentlig heller burde sett tv og strøket skjorter? Kaffekoppen er forøvrig en trofast følgesvenn i rettearbeidet. Hva skulle jeg gjort uten?

g. Gmail, Twitter og Facebook er lukket mens jeg jobber - jeg vil jo bli ferdig! Så gøy er det ikke å rette. Det er andre interessante prosjekter som ligger og venter. Står jeg tidlig opp lørdag morgen og ikke lar meg distrahere, er jeg ferdig så tidlig at jeg rekker lørdagshandling, litt hagearbeid, en runde golf  eller noe annet kjekt.

h. Så er målet å ha fullt fokus - gjerne med noe passende musikk i bakgrunnen  - Jeg bruker mellom 10 og 15 minutter på hver tekst hvis jeg er skjerpa. Jeg aktiverer korrekturverktøyet i Word, jeg bruker mye markørfarge, og jeg gjenbruker og tilpasser standardtekster og lenker. De fleste av mine elever skriver mindre enn to sider på en skolestil. I og med at jeg da kan se hele teksten, går det fort å lese gjennom og få et overblikk. Så kan det være at jeg finner fram gulfargen og markerer ting i teksten som jeg noen ganger, men ikke alltid kommenterer. Alt dette går ganske fort. Så går jeg tilbake til teksten og kommenterer i teksten og etter teksten.
Det at jeg leser mye, selv er aktiv skribent og har et bevisst forhold til språk, gjør at jeg ganske raskt kan gå inn i teksten og komme med innspill og forslag. Man må være språklig sikker i dette faget selv om jeg også (som sikkert man kan finne eksempler på i bloggen), kan gjøre feil.

i. Kommentarfilen lagres og lastes opp i Its learning. Jeg går videre, og gjentar prosedyren med stoppeklokke (med nedtelling osv.)

j. I og med at jeg gjerne får inn to bunker samtidig, klarer jeg ofte ikke å rette i løpet av én uke, som jeg gjerne ønsker. Men det er i utgangspunktet det jeg gjerne vil. De skal få tilbake teksten mens den fortsatt er nogenlunde fersk.

Hva er dine retterutiner? Noen lærere bruker svært mye tid på rettearbeid. For mye? Er det rutiner som ikke er rasjonelle? Kan en gå ned på tidsbruken ved å skaffe skjerm nummer 2? Er det andre ting som kunne gi en bedre arbeidsflyt?

Så får jeg også skyte til - dette er ikke et "tenke nytt om norskfaget"-innlegg. Dette handler ikke om kreative og morsomme oppgaver. Det handler om den beinharde virkeligheten  - å ha karaktergrunnlag nok for å sette tre karakterer innforbi det "gamle regimet". Tenke-nytt skal jeg forsøke i andre innlegg. Jeg synes f.eks. Bjørn Helge Græslis innlegg i siste nummer av Norsklæreren er kjempeinspirerende!

Effektiv retting (et forsøk på referat)

Jeg holdt kurs på konferansen Dei gode døma (Flesland 8.-9. juni) om effektiv retting. Jeg har skrevet og snakket om det før, men vil oppsummere litt her av det jeg sa. Noe var spesielt for norskfaget, men noe vil selvsagt gjelde alle fag.

• I fjor satte jeg tilsammen ca 1000 karakter (som offentlig sensor, som NKS-lærer, for mine vanlige elever) - det gjelder da alle typer vurderingssituasjoner og "tekster" - det gjør at jeg må jobbe konsentrert og effektivt og ha gode rutiner)
• De fleste elever vil egentlig ha lite utbytte av tilbakemelding og veiledning på arbeid som er avsluttet. Vi må flytte veiledningen og tilbakemeldingen mens de er i en prosess der de vil være mottakelig for dette (altså det vi kaller for formativ vurdering).
  
• Likevel, jeg må ha karaktergrunnlag, og jeg må begrunne karakterer på en effektiv måte.
• Jeg bruker generelle tilbakemeldinger. Det vil si at jeg skriver en generell kommentar til hvordan de ulike oppgavene kunne/burde løses. Her kan jeg gjenbruke tekst.
• Jeg har koblet to skjermer til iMacen min, en 27'' og en 22''. Når man skal gjenbruke tekst, er dette bokstavelig talt en stor fordel.
  
• Jeg underviser i ett fag. Det gjør at jeg kan spesialisere meg og i større grad kan gjenbruke materiale jeg utvikler enn den som underviser i flere fag. På samme måte som en lærer i vgs kan "overleve" med bare matematikk eller bare tysk i fagkretsen, bør norsken legges opp slik at jeg kan overleve uten å bruke høst-, jule-, vinter- og påskeferie til retting.
  
• Jeg bruker Markin, jeg retter i Word, alt ettersom. Jeg synes Markin er spesielt godt når man jobber på detaljnivå (ordnivå). Retter jeg ved hjelp av Word, guler jeg ut det jeg vil kommentere spesielt ved hjelp av "markørpennen".
• Jeg retter og kommenterer ikke alt - alltid.
  
• Jeg mener man kan gi en forsvarlig behandling av en tekst på 15 minutter hvis man jobber konsentrert, har slått av Twitter, epost og Facebook. Noen tekster bruker jeg mer tid på - andre mindre.
• Muntlig høring i ulike former er jo på full fart tilbake ettersom man ikke lenger i norskfaget kan gi såkalte skriftlig-muntlige prøver. Da sparer en tid på å formidle karakteren der og da muntlig. Selvsagt vil en ha skriftlige notater en bør spare på, men disse behøver ikke legges inn i karakterboka til its learning ettersom eleven jo har fått det muntlig.
• Bruk karakterboka i læringsplattformen til alle typer vurderinger som karaktersettes. Det er transparent og oversiktelig, og sparer meg for masse tid ved terminoppgjør.
  
• Det er ikke nødvendig at elevene alltid skal legge ved teksten som filvedlegg. I Its learning kan de ofte kopiere teksten inn i tekstfeltet. Det gjør at jeg ikke behøver å åpne 30, 60 eller 90 vedlegg. Så kan jeg raskt gi en kommentar. (Det er forøvrig ikke alt som leveres som må leses eller kommenteres)
• Vi må bli flinkere til å skillle med treningsfasen og den avsluttende vurderingsfasen. I treningsfasen kan tilbakemeldingene være muntlig, elevene bør få mange gode modelltekster, man bør gi elevene vurderingskriterier, eventuelt utforme dem sammen med elevene, og elevene kan være med og vurdere tekster selv. Jo mer de har fått i treningsfasen, jo lettere er det å gi tilbakemelding på det endelige produktet.
  
• En bør konsentrere seg om sjangre, kutte ut stilsettene som gjør at elevene kjører slalom og kanskje bare skriver en eller to teksttyper (noe som gir dem en smalere tekstkompetanse). Eksempelvis kan en om høsten fokusere på fagartikkel og kildebruk. La dem lese en del gode fagartikler, gi dem oppskrifter, undervise i fem-avsnitts-metoden. Så bør de selvsagt skrive artikkelen. Elevene bør hvert år ha minst en "hjemme-tekst" der de får bruke alle hjelpemidler og jobbe med tekst over tid. Det letter min tilbakemelding at elevene har maks to oppgaver å velge mellom og innen samme sjanger.
  
• Jeg bruker ofte gode elevsvar som en del av tilbakemeldingen. "Se på hvordan XX gjorde det" (jeg anonymiserer tekstutdragene jeg bruker).
• Mange lærere retter fortsatt på papir, dem om det. Jeg mener det gjør det umulig å jobbe rasjonelt og effektiv. Dessuten er det lite økologisk.
• Elevene bør i norskfaget skrive mest mulig, f.eks. ved hjelp av fagblogg. De kan f.eks. blogge hele året på sidemål, man har det et godt bidrag til sidemålskarakteren i form av en sammensatt tekst. Det er ikke spesielt vanskelig eller tidkrevende å vurdere heller.

Dette var vel noe av det jeg var inne på i forbindelse med kurset i Bergen. Jeg hadde tenkt å komme inn på andre sider av det som går på effektivitet, men rakk ikke det.

Markin - førsteinntrykk

Førsteinntrykket av Markin er at dette er et ganske smart retteverktøy i alle fall sett fra min side. Jeg skal høre hvilket inntrykk elevene får. Jeg bruker nok noe mer tid - men ikke veldig mye - og jeg mener tilbakemeldingene jeg gir til elevene er av høyere kvalitet og mer systematiske.
Men hvordan er det Markin fungerer?
Man kopierer elevteksten over i Markin før man begynner å rette. Man lager før man begynner eller underveis mens man retter de første tekstene i Markin "tilbakemeldingsknapper". Stort sett er det jo ofte de samme tingene vi kommenterer på. Ofte blir vi trøtte og leie av å skrive det samme gang på gang. I Markin lager man ved hjelp av knappene en kort kommentar (som står inne i den løpende teksten) og en lengre utdypende kommentar som står i slutten av teksten. Den lengre kommentaren vil ofte inkludere et forsøk på å gi konstruktive tips. Markin "teller" og systematiserer kommentarene våre. I tillegg kan man selvfølgelig skrive inn manuelle kommentarer når de er så spesielle at det ikke er noe poeng å lage en knapp for akkurat det vi vil kommentere. Jeg har laget noen-og-tredve knapper foreløpig, noen av tilbakemeldingsknappene inkluderer webadresser. Knappene går på alt fra ortografi, tegnsetting, struktur og innhold. Jeg har også laget knapper som utgangspunkt for sluttkommentar der jeg har brukt formuleringer fra vurderingsveiledningen for det nye norskfaget. Når man lager knapper, kan man jo få tips fra retteskjemaene til Jon Møller.
På slutten av teksten blir det så generert en ganske omfattende liste av utdypende kommentarer, med utgangspunkt i denne behøver man egentlig ikke å bruke mye tid på å lage mer eller mindre intetsigende sluttkommentar ("Noen relevante momenter, men jobb mer med språket".... Stort sett bra, noen stavefeil..."
Når man er ferdig, eksporterer man filen til RTF-format som kan leses av både Word og OpenOffice. Denne lastes tilbake til læringsplattformen.

Man kan - hvis man har en større mengde tekster, kjøre statistikk på tekstene til Per eller Kari.

Bærbare vil dø ut? To ord om Markin

I flg. Digi/Gartner Group vil de bærbare maskinene "dø ut" i løpet av 5 år.
Hvis gratisprinsippet slår inn for fullt, tror jeg fylkeskommunene vil ha problemer med dagens bærbare. Det er for mye tull og tøys, det er for stor slitasje på alt fra skjermer til strømforsyninger for ikke å nevne harddisker, og selv maskiner som koster bare 4-5000 kroner vil bli dyre å drifte. Stadig vekk har jeg elever som melder om at "maskinen er på verksted". Dette er maskiner de eier personlig som de vel tenker de må forsøke å passe på. De vil i alle fall ikke passe bedre på dem i det øyeblikket det er fylkeskommunen som eier dem.
Vel - nå får vi se om PS-data klarer å levere ASUS'en i april som jo er noe i retning av Gartner-maskinen. ASUS- Norge har og oppdatert sine nettsider.
Litt om Markin før jeg går hjem og lager middag (pølser og potetstappe??) - Arne Olav Nygard ved UiS, har snakka ivrig om Markin, et program man bruker når man retter/kommenterer elevarbeid. Vel - jeg kan da melde om at jeg er 20 engelske pund fattigere, og eier av en lisens på Markin. Målet er å finne verktøy som letter en mer systematisk tilbakemelding på elevarbeid. Jeg har retta 5 elevtekster, men vil ikke trekke noen konklusjoner før jeg har brukt det over noe tid. Men interessant - ja.

Markin

Arne Olav Nygard (nå doktorgradsstipendiat ved UIS) har prøvd ut Markin nå ivår, og jeg synes hans erfaringer er så interessante, at jeg kommer til å prøve ut Markin, som er et verktøy for å gi systematisk tilbakemelding på elevenes skriftlige arbeider. Hvorfor er dette interessant?

1. Vi kommenterer de samme tingene om igjen og om igjen
2. Elevene gjentar de samme feilene om igjen og om igjen, og de færreste elever systematiserer sine egne språklige bommerter.
3. Vi trenger et verktøy som kan systematisere våre egne tilbakemeldinger, slik at elevene lettere kan se hva de bør gripe fatt i.

Mitt inntrykk er at verktøyet egner seg spesielt god til arbeid på ordnivå.

Å spise is er en alvorlig ting

Arne Olav Nygard skriver om bruk av retteprogrammet Markin på bloggen IKT og skole. Jeg skal ikke skjule at jeg er skeptisk til kanskje de fleste gode forsetter innen skrivepedagogikk rett og slett fordi jeg har for mange elever og for mange karakterer som skal settes, men jeg avventer hans erfaringer med interesse likevel.
Jeg støtter oppropet 100 år er nok, selv om det er en populistisk greie fra Unge Høyre. Nei, slakt den hellige kuen som heter sidemål. Jeg har forøvrig tygd meg gjennom ca 90 elevtekster, og har 60 igjen, og kan jo bare konstatere at selv her i nynorskland, er det lenge mellom hver gang jeg opplever en elev som skriver god nynorsk. Men - ny rettebunke kommer rett rundt svingen, og jeg lover å se på sidemålstekstene med interesse og forventing.
Nå er vår, la oss spise is og sette oss i solveggen (med eller uten rettebunker).