Digitale lemen + litt retorikk

Jeg er litt usikker på hvor god jeg synes Dagblad-metaforen er; vi som de siste ukene har hevet oss på twitter-bølgen beskrives som digitale lemen. Jeg ser for meg tusenvis av lemen som med dødsforakt kaster seg utfor stup osv.
Vel, Dagbladet spør om Twitter er det nye Facebook, noe som alle snart kommer til å bruke. Noen av oss har altså opprettet en konto på www.twitter.com, og de fleste av de jeg twitrer med, har installert Twhirl, en liten twitter-klient, som ligger fremst i skjermbildet i et lite vindu. Jeg har opp gjennom åra hatt sporadisk glede av MSN, og Twitter ligger et sted mellom chatting og blogging. Noen kaller det da også for "mikroblogging".
Foreløpig har jeg ikke registrert at elevene mine har oppdaget dette. Vil det bli sommerferie før de fleste elevene twitrer?

Så kan jeg ikke dy meg for å sitere litt Barack Obama som forøvrig "følger meg på Twitter": jeg jobber for tida med retorikk, og jeg kunne ikke annet enn å la meg imponere av Obama:

"Jeg er sønn av en sort mann fra Kenya og en hvit kvinne fra Kansas. Jeg ble oppfostret med hjelp fra en hvit morfar som klarte seg gjennom en nedgangstid og gjorde tjeneste under general Patton i annen verdenskrig, og en hvit mormor som sto ved samlebåndet på en bombeflyfabrikk i Fort Leavenworth mens han var i Europa. Jeg har gått på noen av de beste skolene i USA og bodd i et av verdens fattigste land. Min hustru er sort amerikaner med blod fra slaver og slaveeiere - en arv vi bringer videre til våre to høyt skattede døtre. Jeg har brødre, søstre, nevøer, nieser, onkler og andre slektninger av enhver rase og hudfarge, spredt over tre kontinenter, og så lenge jeg lever, vil jeg aldri glemme at min livshistorie er utenkelig i alle andre land enn vårt." osv. osv.

(Hentet fra Aftenposten/Per Egil Hegge)

Nå kan du snart jobbe med Google Dokumenter uten å være på nett

Official Google Blog: Offline access to Google Docs

Nok en grunn til å kutte ut Word. Google Dokumenter på nett vil fungere slik at vi kan jobbe med dem også når vi er offline. Dette skal visstnok alt fungere med Google Reader (se illustrasjon) og etter hvert med Google Kalender og Gmail. Teknologien bak kalles for Google Gears. Utrullingen av den nye funksjonaliteten til ikke-engelske versjoner av Google Dokumenter kan visstnok ta et par uker.
De av oss som pleide å sikkerhetskopiere Google Dokumenter ned på egen harddisk, vil registrere at dette vil skje automatisk. Hver gang vi jobber på et Google Dokument, vil den nye versjonen kopieres ned på harddisken.

Der Untergang des Abendlandes

Alarm! Alarm! Det er en jevn strøm med negative oppslag innføring av bærbare pc'er i videregående skole, det siste jeg registrerte var i vårt lokale Jærbladet. Irritasjonen og frustrasjonen fra lærersiden er at datamaskinene hindrer dem i å gjennomføre den gode og vellykkede undervisningen som fungerte så utrolig godt og som førte til at elevene lærte så utrolig mye som de gjorde i gamle dager og ingen stod igjen og hang. Til helvetet går det, og bare de ikke forkludrer AFP'en før jeg går av.
Alt var igrunn så veldig mye bedre før, og hva man legger i før avhenger litt av hvor gammel man er, men vi kan regne med det er før Kunnskapsløftet, før reform 94, før reform 87, da det fortsatt het gymnas, før isen begynte å smelte i Antarktis (og isbjørnene, hvem er det som tenker på dem?), mens man fortsatt hadde kursplaner i ungdomsskolen, da man fortsatt hadde realskole, da man fortsatt gikk på skole på lørdager, da eksamen artium var eksamen artium og gav status og anseelse, da gymnasiastene kunne sin mensa rotunda osv.
Det hele er i grunn et studium i forfall, og det passer her godt å vise Oswald Spenglers: Der Untergang des Abendlandes, som igrunn på en prikk, forutså hvordan norske elever kom til å slutte med kolde avrivninger for istedet å facebooke, deiligst.no og youtube med eller uten webkamera. Show me some skin! Og Romerrikets fall og Dyret i Åpenbaringen vet vi jo alle.
Det siste skandaleoppslaget om elever og bærbare pc'er i skolen er garantert ikke skrevet. Fortsettelse følger.....

Fotoblogging

Flickr har jeg brukt en tre års tid, før det en annen fotoblogg jeg ikke husker navnet på. Jeg misliker i det hele tatt å gå ut uten mobiltelefon og kamera. Jeg skal innrømme at jeg gjerne skulle fotografert mer på skolen også ettersom det er en så stor del av livet mitt, men i skolesammenheng (men ikke alltid ellers) har jeg blitt ganske nøye med å følge Datatilsynets retningslinjer.
Elevene mine har oppdaget at de på Flickr finner bilder som brukerne har merket med creative commons, og som de igjen kan bruke i sine skolearbeider. Ellers ligger det enestående muligheter i å lage det som på engelsk kalles for "mashup" ved å kombinere Youtube, Google maps, Flickr, blogg, tankekart, Wikispaces osv. Jeg har som mål at elevene i de siste ukene av skoleåret, ikke skal forsøke å halse igjennom det vi ikke har rukket, men at de skal bearbeide og koble det vi har jobba med gjennom året ved hjelp av ulike medier. Det kan bli interessant.
Har du ikke vært borti Flickr, ta en kikk på Flickrvision som gir et enestående bilde av hvordan Flickr-samfunnet fungerer.

Perspektivrikt om læring

Kom over denne presentasjonen ved hjelp av twitteren til Jeanette.

| View | Upload your own

Verktøy, verktøy

Jeg har drevet med kursing av lærere i siden en gang på nittitallet, og alt det jeg har drevet med har ikke vært like smart. Noen lyse hoder i fylket prøvde i sin tid å utvikle "lærerplanleggeren", et sinnrikt system for online-planlegging koblet opp til læreplandatabaser osv. Nettet var tregt og ustabilt, programvaren var i tidlig betafase - og jeg ble sendt ut som misjonær blant annet helt til Sauda mener jeg..
Jeg tror aldri programmet kom helt ut av betafasen - men man klarte sikkert å søle vekk noen hundre tusen på prosjektet før det døde av seg selv. Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle ta på meg å misjonere for noe jeg ikke trodde på selv. Problemet med "lærerplanleggeren" var at det hadde et håpløst tungvint grensesnitt med utrolig mange klikk for å lage noe som minnet ganske mye om en primitiv periodeplan som mange alt hadde funnet ut at gikk an å lage i word ved hjelp av fikse tabeller med både skyggelegging og utheva skrift. Lærerne skjønte ikke vitsen - og da nytter det ikke med aldri så mange misjonærer.
Nå har Arne Olav Nygard og jeg kjørt en runde kurs - og det er ganske annerledes morsomt - det er kjekt å komme å komme med lyset til dem som lever i mørket, og så se hvordan noen annammer budskapet og åpner sine hjerter.
Men egentlig er jeg ikke så veldig interessert i ørten nye verktøy - men noe står likevel på lista - til utprøving - og grunnen til at jeg mener jeg bør gi dem en sjanse er at folk jeg lytter til og har respekt for stadig vekk referer til dem. Jeg tenker da på Twitter og Voicethread. Så idag har noen av mine venner og bekjente i Blogosfæren fått en mail fra Twitter om at jeg vil ædde dem som friends, og noen har sagt at de vil ædde meg også. Så kan vi fortelle hverandre at vi snart skal spise middag, og at det er en fin vinterdag på Bryne. Jeg skjønner ikke helt vitsen - ennå - men jeg antar at vitsen med Twitter har noe med kritisk mengde brukere. I det øyeblikket mange av dem jeg samarbeider med bruker Twitter, kan Twitter bli interessant. Vi får se.....

GPS i norskfaget

Noen av elevene mine klager over at vi raser fra emne til emne. De får det ikke til å henge sammen; litt norrønt, litt om hypertekst, litt dikt, litt musikkvideo, litt essay, litt roman, litt femavsnittsmetode, , litt film, litt blogging, litt nynorsk, litt Scrapbook,litt rettskriving, litt av ditt og litt av datt.
Som lærer forventes det at jeg skal vise vei, og jeg skal selvsagt kunne fortelle hver enkelt elev hvor de "står" i dette fragmentariske lappeteppet (mange fine spatiale metaforer her). Jeg skal snart ha "fagsamtale" med de 84 elevene mine. Jeg kan ikke si jeg gleder meg.
Jørn Hoel Pettersen skriver et interessant blogginnlegg med tittelen "Jeg må strukturere stoffet for dem", og det er antakelig det jeg gjør - i for stor grad, jeg kaver og sliter med å lage sammenheng for meg selv og for elevene. Jeg gjør i for stor grad jobben som elevene burde være delaktig i. (En annen ting er om det en har putta inn i norskfaget egentlig henger sammen.)
Det er rart med det, når man har GPS, slutter man å lese kart, det er jo en som tenker for en, har man en kartleser i bilen, blir man selv passivisert, og man har ofte overhodet ikke peiling på hvor veien går eller hvor man er i landskapet. GPS'en forteller hvor man er, om det kommer en fotoboks, om det kommer en skarp venstresving, hvor langt det er igjen til målet osv. Når må jeg tenke sjæl - egentlig?
Jeg skal forøvrig bruke noe av denne 1. påskedagen til å legge ut plan for resten av skoleåret.

Har du blitt youtubet idag?

Ståle Ree jobber med elever som kanskje ikke alltid alltid passer inn i A4-skolen. Han byr absolutt på seg selv, noe denne videoen viser.

Asus Eee - første inntrykk

DigitalImpuls i Oslo har fått noen eksemplarer av den ultrabærbare linux-pc'en Asus Eee til Norge, og ettersom det har vært ganske usikkert om og når den norske versjonen kommer, slo jeg til da jeg var i Oslo nå i påsken.
Dette er en ganske fascinerende liten sak, liten på alle måter, den veier i underkant av en kilo (inkludert batteri og strømforsyning), skjermen er på bare 7 tommer. Den kommer ferdig satt opp med ikoner for ulike typer webapplikasjoner som Google Dokumenter, Wikipedia, Gmail, Skype osv. OpenOffice osv er også lagt inn.
Den starter opp lynkjapt, skjermen er lyssterk, og hele maskinen gir et solid preg. DigitalImpuls tok 3500 kroner for maskinen, i tillegg kjøpte jeg ekstra lagringsplass (SD-minne) for ca 600 kroner. Så prismessig konkurrerer denne med de billigste bærbare maskinene. Det er selvfølgelig interessant med ultrabærbare maskiner i denne prisklassen, MacBook Air, som selvfølgelig ikke kan sammenliknes med en Asus Eee i funksjonalitet og prosessorkraft, veier 1,4 kilo og koster fra 14000 kroner og oppover. Problemet tror jeg, med de billigste maskinene som elevene våre i stor grad har gått til innkjøp av, er at de ikke er bygget solid nok til å holde tre skoleår. Det er påfallende hvor mange elever som til en hver tid har maskinene til reparasjon. Det er også påfallende hvor mange elever som til enhver tid ikke har med seg maskinen sin. Her er det en sammenheng mellom at maskinene utgjør en betydelig vekt (pluss minus tre kilo), sekken må alltid passes på, og det er dessverre mange elever som opplever at maskinene blir tatt forholdsmessig lite i bruk.
Denne maskinen har en Linux-variant som operativsystem, for meg som av ulike grunner har brukt Windows siden slutten av 80-tallet, er det påfallende hvor "usynlig" operativsystemet virker. Det kommer jeg sikkert tilbake til seinere. Noe annet jeg også kommer tilbake til er hvordan det er å lese og skrive på en 7'' skjerm.
---
The Most Hated Company In the PC Industry
by Mike Elgan

Who in the hell is Asustek, and why does Microsoft hate them more than any other company in the industry? Why does Apple, Dell and Palm Computing hate them?

And why does Intel love them?

Taiwan's Asustek -- better known as ASUS -- is one of the most interesting, innovative and fastest-growing companies in technology.

At its core, Asustek makes motherboards -- more than any other company. Asustek motherboards are the heart of Sony's PlayStation 2 consoles, Apple MacBooks, Alienware PCs, and some HP computers.

But that's not why they're hated. The source of ire is a tiny laptop called the ASUS Eee PC. This open, flexible, relatively powerful, and very small laptop is notable for one feature above all: Its price. The Eee PC can be had for as little as $299....

Continue here

Påske.... snart

Arne Olav Nygard (se bildet nedenfor) og jeg er ca halvveis (?) i vårens kursrunde, igår var vi på (eller i?) Hell, og hadde kurs for ca 50 trøndelagslærere. Nord- og Sør-Trøndelag stiller nokså forskjellig. Nord-Trøndelag har satset offensivt på digital kompetanse og pc'er til elevene. Noen av lærerne fra sør var frustrerte over elevenes utstyrssituasjon. Det er ingen tvil om at det er stor forskjell på fylkespolitikere og utdanningssjefer når det gjelder visjon og handlekraft. Ellers er det alltid kjekt å møte folk man stort sett har kjent gjennom blogosfæren, f.eks. Einar Berg, som er en av ressurspersonene når det gjelder den digitale satsinga i Nord-Trøndelag. Med tanke på "kursvirksomheten" ser det ut som at det kommer til å bli en viss interesse for elevkurs i "digital kompetanse", men kanskje først til høsten.
Idag har jeg kontordag hjemme, så er det å kjøre 55 mil for å feire en 85-årsdag, deretter tilbake på mandag, og så blir nok å holde seg i nærheten av teltene, et par bunker skal rettes (Markin, det engelske verktøyet utviklet for å gi systematisk tilbakemelding fungerer aldeles utmerket, og det var noe av det jeg synes det var gøy å introdusere i Trøndelag, nettopp fordi mange lærere og blant dem meg selv sliter med hvordan på en rasjonell måte gi konstruktive tilbakemeldinger på skriftlig arbeid).
Det er også annet skrivearbeid som ligger og blør. Tror nok påsketurene vil være i form av fotturer på Jærstrendene + en og annen Stavanger-ekskursjon. Ellers så er jo mars tid for oppstart av golfsesongen, dessuten ligger sesong 5 av Sopranos og frister.

Hva kan vi stole på?

Vi må i alle fall ikke falle for fristelsen til å stole på seriøse aviser som The Times og The Guardian ifølge Bjørn Westlie i Dagens Næringsliv (8./9. mars 2008). Westlie viser til omfattende analyser av avisartikler i seriøse aviser som The Guardian, The Times, The Daily Telegraph osv. som viser at 80% av artiklene i stor grad bygde på materiale skaffet tilveie av f.eks. pr-byråer. I stor grad bygget artiklene på annenhåndsfakta som journalistene ikke hadde tid til å verifisere eller bearbeide. Grunnen var stor grad av effektivisering og ekstreme produksjonskrav som gjorde at det ikke var uvanlig at en journalist måtte skrive seks til åtte årtikler per dag.
På en måte er det jo merkelig at effektivisering ikke nettopp førte til det motsatte, at en ville kunne frigjøre ressurser til å oppsøke kilder osv. Så hva kan vi egentlig stole på? Ikke en gang The Times?

Wikipedia og literacy

Will Richardson har et interessant innlegg om hvorfor vi skal undervise elevene om Wikipedia, og ikke - som man visstnok i enkelte amerikanske skoler gjør, blokkerer Wikipedia. De mange kommenterene til Richardsons innlegg er like interessant lesning som selve innlegget.
På eTwinning-konferansen jeg var på forleden, snakket jeg med en engelsk lærer som fortalte at det var vanlig også i England i stor grad å blokkere alle nettsteder som ikke var "kvalitetssikret", at noe er kvalitetssikret vil si at det er udiskutabelt, kan regnes som gudsens sannhet og at en kan senke den intellektuelle guarden og lese helt ukritisk.
Det kan derfor være en god øvelse å studere noen Wikipediaartikler nærmere sammen med elevene.
a. Kryss-sjekk informasjonen
b. Les diskusjonssiden, der vil det ofte stå begrunnelser for de valgene som er gjort i forbindelse med skrivingen
c. Studer artiklenes ulike versjoner.
Jeg tror elevene i økende grad starter sine kunnskapssøk i Wikipedia enn i f.eks. Google. De har en erfaring at de der stort sett finner oversiktelig og relevant informasjon. Da er det viktig at vi gir dem en dypere forståelse av hva Wikipedia er eller kan være.
Ideelt sett kan noen av dem få en dypere forståelse av at kunnskap er noe flytende, noe plastisk, at forståelse og oppfatninger er noe som endrer seg over tid, at det er forskjellig syn på saker og ting, at kunnskap ikke er skrevet i stein. Dette mener jeg har med literacy å gjøre.

Digitale innfødte

Til tross for at mange gjorde narr av Gudmund Hernes' mennesketypologi i den generelle delen av læreplanen, synes jeg formuleringer om meningssøkende, skapende, samarbeidende og almenndannede elever i grunn har vært i tråd med hvordan jeg selv ønsker å se på elevene. Dette positive og optimistiske elevsynet blir imidlertid stadig satt på prøve hver gang jeg opplever at elevene foretrekker å facebooke og spille WOW fremfor å lydig notere punkter fra min Powerpoint.
De siste månedene er det stadig flere som snakker om elevene som "digital natives", og jeg forsøker å finne ut av hvordan min undervisning kan tilpasses til en kanskje ny elevtype.
David Warlick viser i sin bloggpost til Lee Rainies powerpoint som ligger her.
6 new realities in the life of digital natives and what they mean for them and for you

* Reality 1
Media and gadgets are ubiquitous parts of everyday life

* Reality 2
New gadgets allow them to enjoy media and carry on communication anywhere

* Reality 3
The internet is at the center of the revolution

* Reality 4
Multi-tasking is a way of life – and people live in a state of “continuous partial attention”

* Reality 5
Ordinary citizens have a chance to be publishers, movie makers, artists, song creators, and story tellers

* Reality 6
Everything will change even more in coming years

(Rainie, Lee. “Digital Natives.” Metro New York Library Council. Brooklyn Museum of Art, Brooklyn. 27 Oct 2006)

Et lite apropos. Utdanningsdirektoratet har i sin visdom fjerna eksempeloppgavene som lå ute med utgangspunkt i en "avtale" med Kopinor. Noen som har en digital kopi?

Solfaktor??

Trøsten er likevel at jeg som norsklærer i Vg1 får nedsatt leseplikt fra 1.8.08 - da skal jeg antakelig ikke ha Vg1 - så innsatsen i år får jeg se på som en slags dugnadsinnsats for det norske hus.
Disse lysende framtidsutsiktene om nedsatt leseplikt får stå som en slags motvekt om de dystre spådommene om at vi skal grilles av en "døende stjerne"

Jobbing med musikkvideo - eks. Mika: Relax

Musikkvideo er ukjent land for meg - men jeg har skribla noe ned i forbindelse med at vi jobber med emnet i Vg1. Jeg tar gjerne imot kommentarer og tips til forbedringer. Den litt belærende tonen skyldes at teksten ligger ute på fagbloggene til klassene jeg har.
........
Videoen (henta frå Youtube) varer 3 minutt og 46 sekundar. Den geometriske grunnformen i videoen vil eg karakterisere som "kaleidoskopisk" (slå opp om du ikkje kjenner ordet). Bileta snurrar i ein vifteform om ein akse - mot "klokkeretninga". Videoen er stort sett som ein teiknefilm med nokre få innsmett av filminnslag med musikarane. Albumet songen er henta frå heiter: "Life in Cartoon Motion". Det forklarar noko av teikneserietemaet i videoen. Ein må sjå videoen som ein måte å promotera albumet. Når ein har sett videoen, vil ein lett kjenna att coveret viss ein står i platebutikken. Det er med andre ord viktigare å lage ein video som marknadsføring av heile albumet enn å lage ei biletforteljing som ligg tett på teksten.

Fargane som er lyse og lette, mest pastellaktige pulserer i takt med musikken. Frå senter av biletet veks det fram ulike gjenstandar, fjernsynsapparat, skyar, personar osb.. Dei veks altså fram frå midten, og vert slynga ut i biletet mot tilskodarane.
Det er vanskeleg å sjå ein logikk i biletforteljinga. Det er vanskeleg å forstå kva rolle personane og gjenstandane speler i forteljinga med unntak av sofaen som vel kan stå for det å slappa av ("relax").
Det absurde i bileta, utan mål og meining, gir ei kjensle av noko marerittaktig. Det er som om ein ikkje har fotfeste i tilveret. Proporsjonane på figurane forsterkar det absurde og marerittaktige, menneska er små samanlikna med nokre gigantiske planter som plutseleg veks fram.
Siste biletet er på ein måte optimistisk, ein mann med slips sit i sofaen og strekk henda i veret som av glede. Sofaen minnar om ein båt som duvar sakte på bølgene.


I teksten høyrer me om ein eg-person som fortel at han/ho har reist med toget og har kome til ein endestasjon der han/ho kjenner seg einsam og redd. Det er ein person som syng dette, og det er dei første 45 sekunda i videoen. Så er det som at eg-personen får svar, ein slags trøyst om han/ho ikkje er aleine, og at det er mange vegar att. Samstundes er det noko vonlaust og oppgitt i refrenget:


Relax, take it easy
For there is nothing that we can do.
Relax, take it easy
Blame it on me or blame it on you.

Temaet er eigentlig ganske alvorlig, om eksistensiell angst, men "relax",slapp av, vert gjenteke heile 13 gonger, det er ingenting vi uansett kan gjere med det. Mannen i siste biletet, er aleine ute på sjøen, men han følgjer filosofien i teksten, han gir uttrykk for nyting og velvere, og legg seg til å sove, aleine midt ute på havet.
I teksten høyrer vi mange gonger om å skrika (av frykt? av angst?), om å vera redd, om å vera vettskremt, om å leika med ilden, om å vera på feil spor. Trøysten er sjølv om det ikkje er noko ein kan gjera med dette, så er det felles trøyst i felles skjebne. Og kanskje er det von likevel, " Don’t scream – there are so many roads left."

Inge Eidsvåg (eTwinning-konferansen 2.3.08)

Inge Eidsvåg: pedagogikkens hellige treenighet: motivasjon, konsentrasjon og repetisjon.
En lærer må være glad i barn. Vi må se mulighetene, vi må se barnet. Barnet ser seg selv gjennom andres øyne, de ser seg selv gjennom våre øyne. En lærer må være humanist.
Augustin: ingenting læres som ikke elskes.
George B. Shaw: You see the world and ask why? I see the world as it could be and ask why not?

eTwinning - samarbeide over landegrensen

Jeg begynte med ulike nettprosjekter der elevene jobbet sammen med elever i andre land tidlig på 90-tallet, og jeg skal innrømme at det er et paradoks at jeg ikke er mer aktiv nå som teknologien er så tilgjengelig sammenliknet med startfasen da elevene mine skrev sine tekster på papir, jeg tok tekstene med hjem, skrev dem inn på min primitive pc, lastet dem opp på Internett, noe som da kostet skjorta. Jeg betalte 6000 kroner bare på å få tilgang til et utrolig treigt internett, i tillegg kom at tellerskrittene tikka ekstra raskt siden det var noe som het fjerntakst.
Det begynner å bli en stund siden, men ESP-konferansen i Slovenia i 1997 var for meg en stor opplevelse. Jeg reiste ned der - og i likhet med de fleste andre lærerne der - betalte jeg reise og opphold av egen lomme, men det var sterkt å møte ivrige lærerne som brant for å gi klasserommet en global dimensjon ved hjelp av skoleprosjekter på tvers av landegrensene.
Vi drukner nå i verktøy, pc'er, superbredbånd, (hva er et tellerskritt?) alle mulige applikasjoner som gjør samarbeid så lett. Hva bruker vi det egentlig til?

Denne helgen er jeg på eTwinning-konferanse i Oslo sammen med et hundretalls etwinnere fra mange europeiske land. Målet er å fremme samarbeid mellom elever og lærere i europeiske land. Ta en kikk på oppslagstavla (fotoet) - kanskje noe kan være at interesse for dere?

Endelig - Google Sites!

Jørn Hoelstad Pettersen med bloggen Mitt hJØRNe av web'en, tipser om at Google endelig lanserer wikiverktøyet sitt. De kjøpte wikiverktøyet Jotspot for ganske lenge siden, og jeg har utålmodig ventet på lanseringen.

Verktøyet har de kalt for Google Sites. Jeg brukte Wikispaces ganske mye ifjor - men mye fordi jeg hadde en påbyggingsklasse 10 timer i uka. I år har jeg bare 4-timers fag, og det er begrenset hvor mye ulike kontoer og grensesnitt elevene klarer å svelge unna. Det kan hende at Google Sites vil vitalisere wikiskriving i mitt klasserom.

Google Sites, a new offering from Google Apps, makes creating a team site as easy as editing a document. Use Google Sites to centralize all types of information -- from videos to presentations -- and share your site with just a few people, your entire organization, or the world.




Tips: i Google Sites må man ha et domene (jeg sikra meg akkurat norskboka.net for 10 dollar i året) - det virker på meg som brukergrensesnittet krever noe tilvenning. Men dette er en løsning som a. er billigere enn de typiske webhotellene b. gjør oppdatering fra hvilken som helst maskin mulig.

Kursing av elever - del 2 (eller 3?)

Jeg blogget her om dagen om kursing av elever på egen skole. Vel, nå har jeg hatt en økt med de fleste elevene på skolen på Vg1 og Vg2. Noen lærere har også tatt bryet med å stikke innom. Kurset har vært todelt, en datadel og en del om vurdering og anvendelse av kilder. Jeg har inntrykk av at lærerne var mest fornøyd med kildebiten. Jeg tror det er viktig at elevene får kildevurdering inn i ryggmargsrefleksen. Randi Risa-historien (til venstre) bruker jeg som trigger. Hva gikk galt? Jeg tror man kan unngå det hun opplevde blant annet ved bruk av Scrapbook og Delicious (unnskyld, hakk i plata) som gjør det lettere å håndtere et mangfold av kilder. Jeg har flere ganger de siste ukene laget todelte oppgaver der elevene som del 1 skal finne og vurdere digitale kilder. De tar da gjerne utgangspunkt i sjekklisten jeg har laget.
I kveld laster jeg opp diverse skjermvideoer som interesserte elevene kan kikke på.

Arne Olav Nygard og jeg sjekker nå ut om konseptet er interessant for andre de videregående skolene i fylket. Vi vil da kjøre en økt på den enkelte skole med 2-4 elever fra hver klasse + kontaktlærere + at de får en "videopakke" i den grad vi har tid og kapasitet.

Å dele ressurser med elever

Når jeg snakker om Delicious med elevene, begynner alltid noen gutter å flire. Enig, det høres litt ut som et porno-nettsted. Men det er en veldig rasjonell måte å samle, gjenbruke og dele ressurser på. Jeg trøster meg med at i alle fall noen av elevene tar poenget med Delicious ganske raskt.
Akkurat nå så jeg hvordan jeg enkelt kan dele ressurser med elevene på, for de noen av dere - helt elementært, men sikkert ikke for alle. Nettadressen som gir en opplisting av mine ressurser på "reality", blir ganske enkelt http://del.icio.us/leifhar/reality
Jeg behøver sikkert ikke å forklare mer, men fordelen her er man selv ikke behøver å lage listen. Ulempen er at man får kanskje får en opplisting av for mange ressurser.
.

Er det virkelig så ille?

Parallelt med debatten om hvor elendig elevene presterer (og selvsagt hvor elendig jobb lærerne gjør), leser jeg jevnlig bekjennelser om hvilket helvete det er å være (norsk-)lærer. Jeg kjenner meg ikke helt igjen.... Men jeg vil likevel komme med noen forsøk på forklaring.

• Som ny lærer kastes man inn i full jobb med minimal oppfølging og støtte. Det er få skoler som f.eks. har mentor- eller veiledningssystemer for nye lærere.
• Som lærer i videregående skole jobber man ofte nokså alene, ofte helt alene om planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Jeg tror mange lærere i grunnskolen på mange måter har en tøffere jobb. I i motsetning til meg som stort sett får kjekke og strigla elever, har de hele elevmassen, og de må også turnere forholdet til de foresatte på en mer omfattende måte. Men hovedregelen tror jeg er at de jobber mye tettere. I grunnskolen er det "vi", i videregående er det "jeg". (Her selvsagt med variasjoner fra skole til skole)
  
• Null feedback fra overordnede eller kolleger. Lærere i videregående kan gå gjennom et yrkesliv uten å få noe som helst kvalifisert feedback noen gang. (Den velmente men intetsigende takketalen når de går av som pensjonist, regner jeg som en parodi på feedback de aldri fikk. What the f. vet rektor om lektor Nilsen?) Det er egentlig ingen som bryr seg, med mindre man er en total katastrofe. Man jobber jo som sagt alene. Gjør jeg noe bra idag? Gjør jeg noe dårlig idag? Sjefen din vet det ikke, kollegaene dine vet det ikke. Du har lukka døra til klasserommet og er helt aleine.
• Det tar tid å utvikle kyndighet, å bli en profesjonell utøver av et yrke. Da jeg begynte i skolen midt på åtti-tallet, grudde jeg meg til nesten hver time, jeg hadde problemer med å spise i storefriminuttet fordi jeg kjente på stor grad av usikkerhet. Hadde jeg et godt opplegg? Hva ville skje i timen? osv osv. En kollega fra den tida, hevdet at man trengte 7 år. Når man har noen tusen timer i ryggmargen, utvikles det visse reflekser, man kan lese et klasserom, man kan improvisere, man har god oversikt over ressurser, man begynner å kunne fagene (min universitetsutdannelse var i beste fall et slags grunnlag for det jeg møysommelig måtte lære meg - underveis), man lærer seg å håndtere foreldre osv. Det finnes noen måter å jobbe på som er smartere enn andre. Noen finner raskt ut av det. Andre finner aldri ut av det.
  
• Til slutt for å tale norsklærernes sak, ja - det er lite smart å stille slik at man ender opp med norsk, gammelhebraisk og arkeologi i fagkretsen, i alle fall hvis man ender i skolen. Da blir du norsklærer for alle penga. De som har laga lesepliktene har gitt, gir (og vil gi) blanke i at norskfaget krever 3 ganger så mye tid til forberedelse og etterarbeid som f.eks. matematikk. Det er derfor høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie for norsklærere betyr en rettebunke eller tre.
  
• Jeg gidder ikke bruke tid her på alt tullet som daler ned over oss i form av lover og forskrifter som tar fokus vekk fra faget og elevene og som selvsagt spiser av tida vår. Jeg venter bare på at noen i Utdanningsdirektoratet "oppdager" danskenes opplegg med å lage individuelle opplæringsplaner. For Alle elever.
  

Facebook og Big Brother

Kollega Ingunn ved Sandvika vgs. kommenterer problemet med elever som spiller spill, oppdaterer Facebook, chatter osv. Hun gjør det samme som jeg (og kanskje de fleste), setter anmerkninger, ber dem lukke lokket på maskinen osv.
Men med noen unntak klarer jeg ikke å hisse meg så veldig opp fordi jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg ser dessuten at kollegene til og med i det vi kaller for "kjernetiden", veksler mellom å sjekke nettbank, Vg.no og å rette stiler og drive med andre skolerelaterte aktiviteter. Tankegangen er at så lenge jeg gjør jobben min, er det helt greit at jeg i arbeidstida leser Vg.no eller tar private telefonsamtaler. Jeg registrer det samme når jeg er på kurs at mange lærere kobler seg opp på nettet og med helt eller halvt øre hører på forelesningen, mens de samtidig sjekker mail, leser nettaviser osv. En digresjon, jeg blir fortsatt irritert når vi har gjester som med regelmessige intervaller sjekker eller sender tekstmeldinger - de er liksom ikke helt der for oss. Jeg har inntrykk at dette er så akseptert at man har sluttet å be om unnskyldning for det. Forskere mener forøvrig at folks trang til å sjekke mail og tekstmeldinger har klare trekk av psykologisk avhengighet. Så da så...

I engelskspråklige land har man laget en hel industri rundt systemer for å overvåke ansattes eller elevers nettbruk. Det er storebror-serdeg-systemer som gjør at sjefene kan koble seg inn på undersåttenes skjermer, se hva de driver med og sjekke surfeloggene. En kollega tipsa meg meg om en Clas Ohlson-greie som gjorde at hun kunne klikke seg gjennom de enorme mengdene med powerpointer som hun produserer, samtidig som at hun står bak i klassen og overvåke elevenes skjermer.
Vel - som lærer nyter jeg å være i klasser som gir meg sin fulle oppmerksomhet. Når jeg kan se inn i 28 par kloke øyne veksler mellom å notere og å se på meg/lerretet, og der jeg kan øse av min hardt opparbeidede visdom, liker jeg meg. I klasser med mye uro, avbrytelser, der mange elever ikke en gang later som de følger med, føler jeg meg mislykket. Det jeg ønsker å gi dem av faglige input, blir ikke verdsatt. Jeg kjefter, truer med prøver og anmerkninger, og jeg er redd for at hvis jeg ikke slår ned på chatting osv., vil anarkiet og ukulturen ta overhånd. Dessuten liker jeg ikke tanken på å få et rykte av å være en lærer som "ikke har kontroll".
På vår skole har vi mer av denne problematikken på programområde for idrettsfag enn for det studiespesialiserende programområdet. Disse elevene har 35 skoletimer i uka, i tillegg har mange av idrettselevene trening eller kamper nesten hver dag. Vi ønsker at de alltid i våre timer skal være på tå hev, at de alltid skal se på oss med sine oppmerksomme og lydige hundeøyne.
..... Noen av de lydigste elevene er utrolig flinke til å reprodusere det jeg har foret dem med i timene, og de er urolige hver gang de får litt uventede utfordringer.

Jeg tror nok at 30-35 timer med aktivitetet der elevene i stor grad skal følge vårt tempo og våre anvisninger i stor grad vil føre til en kamp om oppmerksomhet og mye lissomoppmerksomhet. Jeg er av dem som fortsatt tror på en modell der elever har et klarere skille mellom tid som lærerne eier og tid som elevene styrer over - på skolen! For meg blir det helt absurd at jeg skal sette anmerkning på en 19-åring som oppdaterer Facebooken sin (eksemplet er kun hypotetisk, Big Brother stengte Facebook-tilgangen for to uker siden).
Viktige ferdigheter for våre elever? Jeg siterer litt fra Will Richardsons blogg.

Our kids’ futures will require them to be:

• Networked–They’ll need an “outboard brain.”
• More collaborative–They are going to need to work closely with people to co-create information.
• More globally aware–Those collaborators may be anywhere in the world.
• Less dependent on paper–Right now, we are still paper training our kids.
• More active–In just about every sense of the word. Physically. Socially. Politically.
• Fluent in creating and consuming hypertext–Basic reading and writing skills will not suffice.
• More connected–To their communities, to their environments, to the world.
• Editors of information–Something we should have been teaching them all along but is even more important now.

Like interessant som det Will skriver, er alle innleggene. Noe av diskusjonen går på betydningen av å fremme "selfdirected learners", et begrep som i norsk skole nå foraktelig kobles til "løsdrift" eller kaos.
Vel, det er vinterferie, og rettebunken venter. Av en eller annen grunn legges innleveringer/prøver til de siste dagene før feriene.

Elevkursing

Hva gjør den enkelte skole for å sikre at elevene har grunnleggende digitale ferdigheter inkludert det jeg kaller for digital dømmekraft? Kan skolen overlate det til tilfeldighetene? Det skjønner jeg ikke at man tør. Jeg tror modellen vi forsøker oss på på min skole er noe i riktig retning.
Alle elevene i Vg1 og Vg2 får der et minikurs i:

a. Google Dokumenter*
b. Delicious*
c. Scrapboook*
d. Google Leser*
e. kildevurdering (der jeg blant annet viser hvordan de kan studere hvordan en Wikipedia-artikkel blir laget - tips - be elevene klike på både historikk-fanen og diskusjonsfanen på ulike artikler)
f. omskrivning og sitat, fotnoter og litteraturliste
* Programmene nevnt ovenfor har til felles at de er gratis og tar mindre enn 20 minutter å lære seg.
De blir også orientert om nye eksamensformer (med hjelpemidler).
Vi har pakka ganske mye inn i 90 minutter, og derfor lager jeg nå i vinterferien (noe skal man tross alt gjøre når man ikke har hytte i fjellet) 6-8 skjermvideoer der jeg går litt grundigere inn på disse tingene. Kurset sammen med det lærerne gjør i de ulike fagene er selvsagt ingen garanti for at elever tilegner seg digital kompetanse. Men jeg tror det er et skritt i rett retning. Grunnleggende er at elever lærer seg å hente, vurdere og anvende digitale ressurser. Dette må sies å være en type "life-skills" som peker utover snevre faggrenser, men som vi alle bør tilegne oss og anvende. Det er derfor jeg understreker at jeg tror lærerne selv må ta disse programmene i bruk.
Hva gjør dere på deres skoler?
Bildet er hentet fra NRK's nettsider som tar opp utfordringene knyttet til digitaliseringa av skolen.

Tekstbasen til Nynorsksenteret

Jeg tror ikke de 69 nynorsk-øvelsene til Språkrådet er helt bortkastet, men jeg tror heller ikke de er den ultimate løsningen som gjør at elevene vil skrive et elegant og presist nynorsk. Egentlig får jeg sterke assosiasjoner til fremmedspråksinnlæring. Problemet for de fleste elever er at nynorsk har blitt et fremmedspråk som de knapt støter på. Selv Jærbladet som jeg leser tre ganger i uka, skrives for en stor del på bokmål. Jeg anbefaler elevene å bruke nynorskutgavene av lærebøkene de skal ha - hvis mulig. Ellers er tekstbasen til Nynorsksenteret, som jeg ble gjort oppmerksom på av Kristin Sjøhelle, en interessant ressurs.

Markin - førsteinntrykk

Førsteinntrykket av Markin er at dette er et ganske smart retteverktøy i alle fall sett fra min side. Jeg skal høre hvilket inntrykk elevene får. Jeg bruker nok noe mer tid - men ikke veldig mye - og jeg mener tilbakemeldingene jeg gir til elevene er av høyere kvalitet og mer systematiske.
Men hvordan er det Markin fungerer?
Man kopierer elevteksten over i Markin før man begynner å rette. Man lager før man begynner eller underveis mens man retter de første tekstene i Markin "tilbakemeldingsknapper". Stort sett er det jo ofte de samme tingene vi kommenterer på. Ofte blir vi trøtte og leie av å skrive det samme gang på gang. I Markin lager man ved hjelp av knappene en kort kommentar (som står inne i den løpende teksten) og en lengre utdypende kommentar som står i slutten av teksten. Den lengre kommentaren vil ofte inkludere et forsøk på å gi konstruktive tips. Markin "teller" og systematiserer kommentarene våre. I tillegg kan man selvfølgelig skrive inn manuelle kommentarer når de er så spesielle at det ikke er noe poeng å lage en knapp for akkurat det vi vil kommentere. Jeg har laget noen-og-tredve knapper foreløpig, noen av tilbakemeldingsknappene inkluderer webadresser. Knappene går på alt fra ortografi, tegnsetting, struktur og innhold. Jeg har også laget knapper som utgangspunkt for sluttkommentar der jeg har brukt formuleringer fra vurderingsveiledningen for det nye norskfaget. Når man lager knapper, kan man jo få tips fra retteskjemaene til Jon Møller.
På slutten av teksten blir det så generert en ganske omfattende liste av utdypende kommentarer, med utgangspunkt i denne behøver man egentlig ikke å bruke mye tid på å lage mer eller mindre intetsigende sluttkommentar ("Noen relevante momenter, men jobb mer med språket".... Stort sett bra, noen stavefeil..."
Når man er ferdig, eksporterer man filen til RTF-format som kan leses av både Word og OpenOffice. Denne lastes tilbake til læringsplattformen.

Man kan - hvis man har en større mengde tekster, kjøre statistikk på tekstene til Per eller Kari.

Bærbare vil dø ut? To ord om Markin

I flg. Digi/Gartner Group vil de bærbare maskinene "dø ut" i løpet av 5 år.
Hvis gratisprinsippet slår inn for fullt, tror jeg fylkeskommunene vil ha problemer med dagens bærbare. Det er for mye tull og tøys, det er for stor slitasje på alt fra skjermer til strømforsyninger for ikke å nevne harddisker, og selv maskiner som koster bare 4-5000 kroner vil bli dyre å drifte. Stadig vekk har jeg elever som melder om at "maskinen er på verksted". Dette er maskiner de eier personlig som de vel tenker de må forsøke å passe på. De vil i alle fall ikke passe bedre på dem i det øyeblikket det er fylkeskommunen som eier dem.
Vel - nå får vi se om PS-data klarer å levere ASUS'en i april som jo er noe i retning av Gartner-maskinen. ASUS- Norge har og oppdatert sine nettsider.
Litt om Markin før jeg går hjem og lager middag (pølser og potetstappe??) - Arne Olav Nygard ved UiS, har snakka ivrig om Markin, et program man bruker når man retter/kommenterer elevarbeid. Vel - jeg kan da melde om at jeg er 20 engelske pund fattigere, og eier av en lisens på Markin. Målet er å finne verktøy som letter en mer systematisk tilbakemelding på elevarbeid. Jeg har retta 5 elevtekster, men vil ikke trekke noen konklusjoner før jeg har brukt det over noe tid. Men interessant - ja.

Norskboka.no

Som en del vet har jeg jobba med et bokprosjekt som etterhvert fikk navnet norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget.
Vel - idag fikk jeg en diger pakke fra Universitetsforlaget.
Boka er ingen pedantisk gjennomgang av alle mulige verktøy. Jeg håper rett og slett den kan vekke begeistring og entusiasme og hjelpe folk til å se spennende og gøyale muligheter i norskfaget.
Vel - markedsføringssjefen har bedt meg om å lage lenke til boka fra bloggen min. Det er herved gjort.

ASUS eee i april?

Jeg har omtalt denne bærbare linux-pc'en som veier 900 gram tidligere. Nå kan man altså sette seg opp på venteliste.
(Noe jeg selvfølgelig har gjort)

Sammensatte tekster nok en gang

Sammensatte tekster volder mange norsklærere problemer. Jeg er usikker på om noen overdimensjonerer hvor utrolig vanskelig dette er å sette seg inn i for en yrkesgruppe som bør være spesialister på å lære andre å lære, og som til dels har landets lengste utdannelse før doktorgrad.
Testoppgavene vi fikk forelagt, illustrerer i alle fall at Utdanningsdirektoratet gjerne tenker seg sammensatte tekster til eksamen. Og det skaper litt panikk. I noen grad tror jeg mange av oss utvikler vårt eget undervisningsmateriell.

Her er det jeg skal "teste ut" på 2. klasse i morgen. Oppgjørsscenene i Et dukkehjem som tekst og som tegneserie (del 1 og del 2). (Når jeg får tak i en filmatisering, kommer jeg til å legge ut litt av den og). (Tegneserien tok jeg kjapt og enkelt og avfotograferte med et lite digitalkamera - derfor ikke super kvalitet, men av og til er det enkle........). NDLA's ressurs om tegneserier ligger i bunn her.

Hovedspørsmålet jeg stiller elevene er; finn likheter og ulikheter i historie og i diskurs i de to mediene. Begrunn de valgene som er gjort når en historie adapteres over i et nytt medium.

Møte om sentralgitt eksamen i norsk

På møte om skriftlig sentralgitt eksamen i norsk med Tone Kindegg fra Utdanningsdirektoratet og Dag Fjæstad fra Sandaker vgs som er med i gruppa som jobber fra nye eksamensoppgaver. Ingen dramatiske overraskelser, men ganske interessant likevel.

1. Eksamen våren 2009 legges tilrette for at skriving både kan skje på papir og digitalt. Etterhvert (ganske raskt) vil eksamen forutsette at alle har pc'er.
2. Elever kan altså bruke sine bærebare pc'er og ellers alle relevante hjelpemidler. Dette ble da omtalt som et paradigmeskifte. Det dreier seg ikke lengre om å huske og reprodusere. Oppgavene vil svært ofte være komparative (sammenlikning mellom sjangre, mellom tekster fra ulike tidsperioder osv.) På diskusjonen om elever som ikke har sine gode gamle lærebøker fra 1. og 2. klasse ble det sagt, at elevenes notater og digitale mapper, antakelig var langt viktigere enn det å kunne slå opp i en lærebok.
3. De kan bruke Internett i den grad skolen kan åpne og lukke nettadresser. (Dvs. at de i teorien kan bruke den elektroniske ordboka som ligger på nett hvis man klarer å regulere hvor de (ikke) kan "gå").
4. Elever kan ikke bruke program som Nyno ut i fra den begrunnelse at eleven da ikke får vist sine nynorskferdigheter på samme måte som at man på en fremmedspråkseksamen ikke ville tillatt oversettingsroboter som oversatte språket for eleven.
5. Oppgavene på en eksamensdag "smalner" - dvs. en kan risikere å få oppgaver bare om sammensatte tekster, bare om 1800-tallet osv. En lærer med dårlig tid kan altså ikke gamble med at elevene kan velge vekk emner. Dette er dårlige nyheter for lærere som ikke har oppdatert seg faglig på nye disipliner. Lærebøkene er dessuten ofte dårlige på en rekkke mål i læreplanen (ikke minst fordi de er analoge)
6. Oppgavene kan bli todelte, det var vi klar over. Det blir som på eksamen for fremmedspråklige at langsvarsoppgaven "teller mest".
7. Eksamen er kriteriebasert. Det gjelder hele faget, kanskje en ide å gi oss en kriterieliste da?
8. Elever kan bruke bilder i teksten. Har man en bibliotek av fotografier og illustrasjoner, kan man bruke dem som en del av den faglige argumentasjonen selv om oppgaven ikke kan "kreve" dette. På samme måte ble det sagt at bruk av underoverskrifter var helt ok.
9. Ingen forberedelsestid. Argumentasjonen var at elevene hadde hatt 3 år på å forberede seg.

10. Jeg utfordra Kindegg på spørsmålet om sidemål - hun svarte helt uoffisielt og liker sikkert ikke på å bli sitert, men hun antyda en form for modulisering av sidemålet, eksempelvis ved at en gjorde seg ferdig med sidemålet i Vg2.
(Det var i alle fall slik jeg oppfattet sendebudene fra Oslo)

ASUS Eee

Jeg har tidligere nevnt en liten pc som veier under kiloen, går på linux, har harddisk med flashminne og koster ca 2500 kr. Den kommer til å endre IKT og utdanning, det er jeg helt sikker på. Gratisprinsippet vil gjøre det nesten umulig for Rogaland fylkeskommune å videreføre den digitale satsingen med tradisjonelle bærebare pc'er selv om en nå kan få maskiner til under 5000 kroner
Bjørn Venn i Buskerud fylkeskommune har satt igang et prosjekt rundt denne pc'en. Se på prosjektsida hans.

Medieadapsjon

Jeg har lagt ut videoklipp (ca ett minutt) fra Berlinerpoplene og de tre første sidene i samme bok. Jeg har så lagt inn lydkommentarer på en powerpoint der jeg går inn på begrepene historie og diskurs med Berlinerpoplene som eksempel. Jeg kommer til å gjøre det samme med sluttscenen i Et dukkehjem (film versus tegneserie). Dessverre får jeg bare Powerpointen til å funke sammen med Explorer.
Hele greia ligger her.

Kursopplegg Nordland

I neste uke skal Arne Olav Nygard og jeg til Bodø for å holde kurs for Nordland-lærere. Vi har laget en "pakke" som består av en dag med kurs for IKT-flinke lærere fra flest mulig skoler. De får med seg materiell som vel vil bli lagt inn på It's Learningen til Nordland. Men - vi har i forkant av kurset gitt endel oppgaver og også gjort en del skjermvideoer tilgjengelige slik at de som har mulighet, kan jobbe seg inn i stoffet før vår kursdag.
En del av det vi har laga, er like mye beregna på elever. Så går ferden videre til Tromsø, Molde, Stjørdal, Drammen, Stavanger osv.
I denne forbindelse har vi laget en wiki.

Å sitere film

Jeg har lenge enkelt ønsket å kunne "klippe ut" biter av filmer for å illustrere det ene eller andre. DVD eller VHS - jeg blir svett hvis jeg foran 29 elever skal spole meg fram til ofte ganske små filmsekvenser.
For 2 timer siden så elevene og jeg første del av feel-goodserien Berlinerpoplene. Elevene fikk noe teori om medieadapsjon og de fikk lese de tre første sidene i boka. Deretter så vi første episode. MEN, skal vi jobbe seriøst med filmmediet, må elevene i eget tempo kunne se klipp om igjen og om igjen.
Jeg kjøpte noen verktøy som skulle gjøre det mulig å jobbe med film på DVD, men til tross for fullversjon til mange dollar ble det bare tull med synkronisering av lyd og bilde.
Nå har jeg hatt Camtasia i hus en stund og vil hevde at det langt på vei gjør jobben. Se selv og vurder (har lagt det ut på fagbloggen til Vg2-klassen) (noe ulyd, men likevel...). Jeg skal forøvrig legge ut mer teori om medieadapsjon etterhvert.
I denne faglige konteksten mener jeg forøvrig denne bruk av film- og tekstsitat klart må falle under sitatretten,

Å legge lyd på

Ofte deler vi presentasjonene våre, kanskje gjennom slideshare, ved at vi legger powerpointen ut i læringsplattformen, eller - ved at presentasjonen lastes opp eller lages i Google Dokumenter.
Det er litt som å dele ut en avis som kun består av overskrifter.
Jeg gjør en jobb for NKS som for en stor grad består av å lage powerpointer for privatister som skal ta norsk på egenhånd.

Det jeg gjør er:
a. lage powerpointen
b. lage manus (et notat for hvert lysbilde)
c. bruke audacity og lage en mp3 for hvert lysbilde.
e. legge inn lydfilen for hvert lysbilde (med automatisk avspilling)

Jeg tror dette er ganske smart. Jeg tror det kan være lurt for flere av oss å lage ganske korte forelesninger (på 10-12 minutter) - med lyd - som elevene kan høre på i eget tempo. Powerpoint (det ser ut som om OpenOffice's Impress ikke støtter MP3?) eller Camtasia?
For egen del vil jeg antakelig bruke www.norskboka.no til å legge ut dette - jeg hadde vel en baktanke med å sikre meg dette domenet i sin tid.

En rektor etter mitt hjerte

Blogging i tre norskklasser i videregående skole

Jeg har hatt en ny gjennomgang av elevbloggene, i underkant av 80 stk. Det er ganske interessant lesning. Noen observasjoner.

Bloggen som arbeidsdagbok.
Noen har brukt bloggen som en slags arbeidslogg - de har skrevet ned et sammendrag av det jeg har foredratt, av artikler de har lest osv. Noen går lengre enn bare å reprodusere stoffet. De finner alternative websider, de beveger seg opp på den taksonomiske stigen.

Bilder fra juleballet.
Elevene leser hverandres blogger - i noen grad. De bruker bloggen til å ønske god jul og godt nyttår, til å fortelle at de gleder seg helg og ferie, og til å legge ut bilder fra juleballet.

Skriveglede.
Noen elever liker å blogge, de deler egne og andres tekster. De legger ut en liten bit av noe som betyr noe for dem.

Kjappe tekster.
De fleste skriver på et relativt korrekt hovedmål, men det går ofte litt fort i svingene. Mange tekster bærer preg av at de er kjapt skrevet og at man knapt har lest igjennom hva man har skrevet. (Denne teksten her er jo også kjapt skrevet)

Veiledning
Leif, se her! Bloggen brukes også tidvis til kommunikasjon, de stiller konkrete spørsmål som jeg selvfølgelig forsøker å svare på.

Noen blogger ikke!
10% har knapt lagt ut noe som helst. En elev har fritak. Noen gir blaffen.

Mine dilemmaer.
Jeg tror dette her er bra bruk av elevenes tid. De skriver i et annet rom enn det kladdeboka eller teksten for læreren representerer. De får digital kompetanse, og de får bearbeidet faglig stoff.
Men - jeg er ganske sliten etter å ha rettet kontinuerlig i perioden november og til og med 1. juledag, og jeg har en ekkel følelse av å ha satt igang noe som er bra for de fleste elevene - men dårlig for meg. Jeg klarer ikke å gi respons i den grad jeg gjerne vil - og det har ikke vært helt enkelt å sette karakter på en ny tekstkategori.
Vel - nå er det hjem å lage lammegryte med chili, hvitløk, rødløk og kokosmelk (hvitløken er kanskje et dårlig valg i og med at det er salsatrening rett etterpå). God middag!

Eksamen med bærbar pc

Utdanningsdirektoratet åpner ganske logisk for digital eksamen i norsk, dvs. at elever som disponerer bærbare pc'er bruker disse. De færreste skoler har en maskinpark som åpner for at elevene skal skrive sine eksamenstekster med skolens stasjonære maskiner.
Jeg pusher derfor Scrapbook i alle klasser - tillegget til Firefox - som virker ganske eminent på meg. Man laster ned aktuelle fagtekster - man har så skriveverktøy som gjør at man kan skrive seg inn i tekstene (markørpenner, notatark osv.), tekstene man har lagret et søkbare, og sist men ikke minst - tekstene er lagret med metadata som URL m.m. Har forøvrig laga en skjermvideo om Scrapbook.
Det burde dessuten være en selvfølge at elever også kunne levere med relevante bilder - altså levere en såkalt "sammensatt tekst".
Kan man snakke om et lite paradigmeskifte her, det interessante er ikke det du husker, men evnen til å samle inn og anvende tilgjengelig informasjon.

Uformell og formell tilbakemelding

Jeg har tidligere vært inne på problematikken rundt uformell tilbakemelding i norskfaget, delvis i form av frustrasjoner. Men vi nærmer oss terminoppgjør, og jeg må relativt raskt bestemme form for den uformelle tilbakemeldingen. Jeg tror det er riktig å si at jeg aldri har hatt et bredere grunnlag for formell vurdering - jeg har uansett aldri tatt inn mer arbeid som jeg har gitt karakter på enn denne høsten. Likevel har jeg en følelse av at det burde være mer.
For meg som har norsk i Vg1 og Vg2 på idrett og studiespesialiserende, er det tre fagkarakterer som skal settes i ett firetimers fag. Det vi har fått beskjed om, og som da skal stå i opplæringsloven, er at det med terminkarakteren skal følge en slags tiltaksliste om hva elevene bør jobbe mer med (jeg har forsøkt å finne hvor i opplæringsloven dette står, noen som vet hvor det står?). I tillegg skal elevene ha en "fagsamtale" som riktignok kan finne sted i cyberspace (det "utvidede samtalebegrep").
Nå vil undervisningen slik den foregår, i form av klasseblogg og undervisning i klasserommet være en form for kontinuerlig respons. Jeg registrerer hva som "går igjen", og lager et lite notat på bloggen, eventuelt jeg kommer tilbake til det i klassen - eventuelt ved at jeg legger ut lenker til ulike ressurser i arbeidsplanen. Hver gang elevene leverer noe, får de en kommentar, selv om det er antakelig antakelig varierer fra lærer til lærer hvor systematisk dette gjøres, og det varierer fra elev til elev i hvilken grad en klarer å gripe fatt i disse tilbakemeldingene og gjøre noe med dem.
Forskere som Kirsti Klette hevder at mange lærere har utydelige "produktkrav" og uklare standarder for hva som er godt, middels eller dårlig. Typisk er vel at vi sauser på med ros, "fint" og "flott" for også det mest middelmådige og dårlige av frykt for å såre eller å ta motet fra elever som av ulike grunner ikke får det helt til.
Det hjelper vel heller ikke at lærere i vgs. gjerne underviser i flere fag, noe som må undergrave faglig profesjonalitet. Rogaland fylkeskommune nedsatte grupper i ulike fag som skulle lage en fylkesmal for vurdering, den almenne oppfatningen var at dette i f.eks. faget norsk var lite vellykket.
Norsk er et ganske komplekst fag, vi snakker om langsom utvikling over tid, om modning, og jeg har ikke tro på quickfixer. Det virker som om læreren i større og større grad gjøres ansvarlig for elevens utvikling. Det er lektor Harboes skyld at Per (som alltid leverer heldagsprøven før halv 10) ikke får bedre enn 3 minus. Antakelig kan lettvinte formuleringer ved terminoppgjør føre til at det skapes urealistiske forventinger. "Jeg gjorde det du sa lærer, hvorfor får jeg ikke bedre?"
Noen som har gode systemer her?
-------
kjapp oppfølger - jeg lagde en "undersøkelse" i Its learning der elevene dels svarer på åpne spørsmål, dels svarer på flervalgsspørsmål, dels svarer på ja/nei-spørsmål. Elevene kan også be om en oppfølgingssamtale....
-------
Ny forvirring - "sluttvurdering" - på planleggingsdagen idag ble det diskutert om sluttvurdering og sluttkompetanse egentlig vil si at det er kun prøver/innleveringer/fremføringer osv helt i slutten av terminen som kan gi grunnlag for standpunkt. Kanskje ikke lurt å endre altfor mye på spillereglene midt i et skoleår?

Har du ikke kikket inn på NDLA på en stund?

Som bidragsyter til NDLA, er det jo litt flaut å si at jeg selv i liten grad har brukt det i forhold til mine elever. Men nå begynner det faktisk å komme i små drypp den ene ressursen etter den andre. En nyttig ressurs (blant annet med tanke på prøveoppgavene utarbeidet av Utdanningsdirektoratet) er ressursen om tegneserier. De to lærebøkene vi bruker på min skole (Grip teksten og Spenn) har ingen ting spesifikt om tegneseriesjangeren.
Ellers registrerer jeg akkurat at staten bakker ut av NDLA-prosjektet. Gyldendal som akkurat har investert 230 millioner i nytt forlagshus (og sikkert andre forlagsaktører også) er utvilsomt glad for dette. NDLA får penger for å videreføre de tre fagene de har begynt med, og da for drift ut 2009. Plukker fylkene opp hansken? Eller resignerer de?

Lesebrett og digitale bøker

En klasse på Horten vgs. skal teste ut elektroniske lesebrett med innhold levert av Gyldendal. Eirik Newth kommenterer dette på sin blogg. Han er mer enn vanlig interessert i denne type teknologi
Jeg har ingen erfaringer med tilsvarende, men jeg tror lesebrett er en avsporing, og jeg tviler på at forlagene selv om de slipper å gå veien om bokhandel og trykkeri, gir denne besparelsen videre til brukerne.
Da er jeg langt mer interessert i billige, små og lette laptoper, f.eks. Asus EEE PC, den veier under en kilo (!!), har en flashbasert harddisk og går på linux og når det gjelder innhold, brukerprodusert innhold, innhold produsert av prosjekter som NDLA o.l.. Jeg har sjekket litt rundt, og ASUS'en skal visstnok komme til Norge i 1. kvartal neste år. Prisen ligger i USA på i underkant av 400 dollar. Da kan vi kanskje regne med 3000 kroner i Norge med utgangspunkt i mva + "altskalkostemerinorge-tillegget".
Det interessante er jo ikke å elektroniske tekster man kan lese, det er interessante er hvordan kunnskapen kan søkes, vurderes, bearbeides og anvendes. Da trenger man en laptop, ikke et lesebrett.

Godt det snart er jul

Jeg har prøvd å begeistre elevene i 2IFA over opplysningstiden, men kanskje fordi jeg ikke klarer å begeistre meg selv akkurat - så ble det en halvslapp økt. Vi starta med å se på Dagbladet-oppslaget om Dorris Lessing som påstår at Internett gjør oss dumme som jeg kobla sammen med Dagfinn Nordbøs blogg om Facebook-prayer. Overgangen til presentasjon om klassisisme og opplysningstid ble tøff. Antakelig er jeg en bedre regissør enn skuespiller. Jeg avslutta økta med å få de igang med svensk/dansk - vi gjør det sånn at de legger to svenske og to danske aviser inn i Google-reader - så leser de det de synes ser interessant ut og blogger litt om det. Det blir da mye fotball-blogging - jeg tror jeg i tillegg må plukke ut noen litt tyngre nettartikler. Jeg har lyst til å dele norskfaget opp i noen moduler som elevene i stor grad kan jobbe med stort sett i eget tempo. Det er noe jeg forøvrig skal gjøre i NKS-regi likevel.
Det er mye pisa-snakk om dagen, det virker som at de fleste ønsker seg noe i retning av gjennomvekking av Bård skolemester ("Lazarus kom ut"), det har ikke jeg mye tro på. Det virker som at man tror at innføring av finskinspirerte duracell-lærere som kan holde elevene i ånde med snakk fra kl 8 om morgenen til kl 15 om ettermiddagen vil gi oss bedre pisa-ranking. Da skal de lykkelige norske elevene, glade og takknemlige over alt de har lært, gå hjem med skolebøken full av tjukke lærebøker (viktigere at de er tjukkere enn alle andre det er rimelig å sammenlikne seg med) og en sabla lang liste med lekser som gjør at de ikke kan legge seg før elevene i Singapor og Sørkorea slik at vi neste gang slår nasjoner det er rimelig å sammenlikne seg med i neste pisa-mesterskap. Oppslaget om amerikanske skoler viser jo at "teacher bashing" er en internasjonal sport. Å hakke løs på lærerne fører ellers bare til at unge lovende lærere som f.eks. Marita Aksnes slutter i skolen nesten før de har begynt.

Scrapbook

Her er de første setningene i en sak jeg har skrevet for NDLA:

Alle hjelpemidler til eksamen!

Det å ha mange hjelpemidler tilgjengelig i en eksamens- eller prøvesituasjon kan ikke kompensere for at en elev eller student ikke systematisk og grundig har jobbet med det faglige stoffet over tid. For norskfaget i videregående skole vil det si tre år for de som tar det studieforberedende programmet. På den annen side vil en forvente at elever som har en eksamensform med lovlig tilgang til alle hjelpemidler (unntatt fri bruk av Internett), i en eksamenssituasjon viser evne til å nytte seg av denne muligheten. I læreplanen for norsk på Vg1 heter det at elevene skal kunne "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i skriftlig og muntlig arbeid". Til eksamen vil en selvfølgelig også nytte seg av trykte ("analoge") hjelpemidler som lærebøker, utskrifter, håndskrevne notater osv. Nå vil elevene ikke få eksamensoppgaver av typen "Skriv en artikkel om opplysningstida" der oppgaven i stor grad går ut på reproduksjon. I en eksamen med hjelpemidler, vil en måtte ha en helt annen type oppgaver som krever at elevene skal vise tekstforståelse, tekstanvendelse, analyse, resonnering, vurdering og fortolkning.
I denne teksten skal vi se på et program som "flytter" deler av eller hele Internettsider ned på elevens harddisk. Det kan være fordi man ønsker å lese nettsidene også når man ikke er tilkoblet Internett, det kan også være fordi en ønsker å lagre kopier av sider som en kanskje er redd for vil forsvinne eller endres. Så er det jo spesielt for en eksamenssituasjon der en ikke har lov til å bruke Internett fritt. En må altså i forkant "arkivere sider" en antar vil kunne komme til nytte. Det vil også være slik at mange elever som har brukt trykt lærebok i Vg2, ikke vil disponere denne boka i Vg3. En kan her se for seg at elevene lager seg sin egen digitale lærebok bestående av egne notater, ulike artikler fra Internett, stoff fra NDLA osv. som de har på harddisken.
Resten av teksten finner du her.

Kursing

Med utgangspunkt i kursing av 220 norsklærere i Rogaland, arbeider Arne Olav Nygard og jeg med et relativt omfattende kursopplegg for NDLA. Et utkast ser slik ut:

" hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid "

1. Digitale ressurser
Presentasjon av NDLA og andre aktuelle digitale ressurser i norskfaget

2. Digital lesing - strategier for å kunne utnytte digitale ressurser : Delicious, Diigo, Scrapbook, Google Reader, Google Notatbok, bruk av lenker

" hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid "

1. Digital skriving
Tekstproduksjon og samskriving ved hjelp av Google docs, Wikispaces, Google Desktop search


2. Sammensatte tekster ved hjelp av
Wikispaces, Blogger, Photostory, Jumpcut, Youtube

3. Eksamen med alle hjelpemidler (unntatt fri bruk av Internett) - kildebruk

Diigo - for håndtering av nettressurser

Albertine Aaberg har lagt ut en presentasjon med et opplegg for elever der hun demonstrerer hvordan de kan jobbe med kilder blant annet med Diigo. I forlengelsen av det har jeg skrevet en sak for NDLA om handler om verktøy for å håndtere informasjon, i dette tilfellet Diigo. Diigo og Delicious kan forøvrig meget vel kombineres.
Teksten ligger her.