Sensur i norsk er en skandale - 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter

 

Professor Kjell Lars Berge hadde et innlegg på Facebookgruppa Norsklærere 2.0 for noen dager siden, og jeg kopierer inn hans innlegg nedenfor.  Min kortversjon: de endelige karakterene som settes i forbindelse med sensurmøtet i juni/januar er ikke den objektive korreksjonen til  standpunktkaraktene som noen kanskje tror. De er uttrykk for et tilfeldig og subjektivt skjønn av sensorer som gleder seg til sommerferien, og som ikke har tid eller ork til å gå skikkelig inn i tekstene på møtet. 

------

Utdanningsdirektoratet har i dag (onsdag 3. mars) gjort tilgjengelig en rapport om vurderingskvaliteten på eksamen i den vg. skolen, dvs. hvor enige sensorene er seg i mellom i vurderingene de gir av en eksamensbesvarelse. Rapporten er meget solid og studerer resultatene ved eksamener i en rekke fag fra 2015 til 2019. For alle som underviser i faget norsk og som har tillit til at eksamenssensuren er troverdig, er rapporten dyster lesing. For de av oss som har studert eksamenssensuren før, bekrefter den (dessverre) tidligere funn (jeg studerte eksamenssensuren på 1990-tallet, resultatene vakte stor oppsikt, men ingen forbedringer ble gjennomført). For de som vil norskfaget vel og vil ha et bedre, og mer læringsstøttende, vurderingssystem, hjemler rapporten grunnleggende endringer av eksamensordningen og med den det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (normalt forkortet til «NKVS»). De viktigste funnene for norskeksamen er som følger. For det første: Vurderingssamsvaret på norskeksamen er lavt, og altfor lavt for en så avgjørende/viktig (high stake) eksamen. 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter. Eksamensvurderingene i norsk skriftlig er ikke troverdige. For det andre: Sensorene klarer ikke i skille mellom de ulike nivåene i skalaen. En tredelt skala (god - middels - svak) er i beste fall det som er mulig å ta i bruk dersom bruken av skalaen skal fungere som kvalitetsskillende. For det tredje: Det finnes ikke noe utviklet tolkningsfellesskap mellom norsklærerne. Norsklærere har helt ulike oppfatninger av hva tekstkvalitet er. Rapporten vil måtte innebære store og grunnleggende endringer av særlig eksamen i norsk. Rapporten må kunnskapsminister Guri Melby

selvsagt ta på dypeste alvor. Pressen bør selvsagt også orientere samfunnet om det som er funnet ut. Den bør legge til rette for offentlig debatt om hva som bør gjøres for at elevene skal få troverdige vurderinger av de avsluttende eksamenene de gjennomfører etter 13 års skolegang. Jeg oppfordrer mine kunnskapspolitisk engasjerte FB-venner i pressen til å sørge for at rapporten og resultatene i den bli allment kjent. Rapporten finner den nysgjerrige her.

------

Bildet ovenfor er fra et kurs for sensorer. Sensorene har fått utdelt noen oppgaver som de skal sette karakter på. Ikke uventet er det sprik i alle retninger. Poenget var også at man etter et slik dag skulle bli mer samkjørt. Jeg tror slike samlinger er nyttige, men at det kreves mer for å "rette det indre karakterkompasset" hos lærerne. Noen setter 6 og noen setter 3. Hva skal man gjøre? Jeg er klar over at det antakelig kommer noen nye oppgavetyper i kjølvannet av fagfornyelsen uten at jeg helt ser for meg hvordan dette skal slå ut i vgs. Nå er det så lite samsvar mellom sensorene at jeg vil bruke ordet skandale. Skandalen er ikke mindre av at dette har man visst om lenge. Spesielt etter at vi begynte å bruke PAS.

Norsk på 30 dager. En håndbok for elever og privatister som tar faget norsk. Nå nedsatt pris!

Jeg startet revisjonen av boka Norsk på 30 dager i sommer da jeg så at det minket på lageret.  Jeg har gjort mange endringer, forhåpentligvis til det bedre, og ettersom jeg fra og med 2. utgaven også har hatt minoritetsspråklige i tankene, fikk jeg med litt stoff i forhold læreplanen deres (NOR1405) som kom nå i august. Det som jeg jobber med nå fremover, er å fornye og utvide, er nettleksjonene.
3. utgaven er nå i salg.

Norsk på 30 dager (3. utgave).

ISBN 978-82-93474-07-4

Pris 289. (+eventuell frakt) ved direkte kjøp fra Sporisand forlag

-->
Nedsatt pris: 199.- inkludert frakt (gjelder inntil videre)

Hvordan jobbe smart og effektivt med norskfaget i videregående skole? Denne boka inneholder forslag til en plan der man kan jobbe seg gjennom faget på 30 dager. Til boka er det utarbeidet en rekke nettforelesninger som er spesielt nyttig for den som jobber på egenhånd eller skal repetere fagstoff.

Forfatteren viser hvordan man best mulig kan forberede seg på både skriftlig og muntlig eksamen, og tar blant annet for seg leselister, sidemål, fordypningsemnet og mye annet en skal ha oversikt over som elev eller privatist i norskfaget.



En viktig del av boka går på studieteknikk og gode digitale verktøy ettersom det er grunnleggende for et godt resultat også i norskfaget.
-->

Kommentar til eksamensoppgaver hovedmål vår 2012

En kommentar aller først om bruk av hjelpemidler/kilder. De fleste eksamenskandidatene mine oppgir at de har brukt læreboka. Noen oppgir notater fra timene som kilde.  Men det er jo virkelig tankevekkende hvor lite de har lagret, tagget og organisert med tanke på eksamen og annen gjenbruk.  Vi snakker gjerne om 21th century skills, viktige ferdigheter med tanke på hvordan navigere og dra nytte av det enorme kunnskapstilfanget en har.  Jeg ser her Evernote som et logisk svar på hvordan arbeidsflyten burde og kunne organiseres.
Elevene har lært seg til dels rudimentære analyseferdigheter i forhold til ulike tekstsjangre, men de har altså ikke lært seg det mest grunnleggende, hvordan organisere kunnskap og dra nytte av søke-/lagre- og organiseringsteknologi, Evernote - your second brain.
Det som også slår meg, er at det nærmest forventes og er akseptert at eleven ikke har klart å finne fram til andre kilder i løpet av sine 3 år med norsk, et fag på noe over 500 skoletimer, enn at de såvidt klarer å bruke stikkordsregisteret bak i boka.

Oppgave 1

Vedlegg:
«Seterpiken og jegeren» av Bernhard Herre, 1849, og Bestemors brudekrone av Adolph
Tidemand, 1869
Sammenlikn form og innhold i teksten «Seterpiken og jegeren» og maleriet Bestemors
brudekrone. Hvilke forestillinger om «det norske» finner vi i teksten og i maleriet, og
hvordan kommer de til uttrykk?

Kommentar:
Du skal skrive om både form og innhold i de to vedleggene, men du kan velge
hvordan du vil strukturere svaret ditt. For å vise god kompetanse bør du
sammenlikne teksten og maleriet på en presis og oversiktlig måte og bruke
eventuelle kilder relevant og selvstendig.

Min kommentar
Dette er en oppgave få har valgt. Egentlig krever oppgaven en viss grad av kunstfaglig kompetanse, noe de færreste har. Hva ville du sagt om "formen" til maleriet? Hvordan jobbes det med kunst? Hvordan jobbes det med billedanalyse? Kan man forvente at  alle elevene kan skrive denne oppgaven, eller er filosofien at oppgaven er for dem som har hatt en lærer som spesiell interesse og kompetanse for kunst?


Oppgave 2
Skriv en artikkel der du gjør greie for særtrekk ved det muntlige og skriftlige språket ditt i
ulike situasjoner. Bruk eksempler og fagkunnskaper du har om språklig variasjon og
forholdet mellom muntlig og skriftlig språk.

Kommentar:
I svaret ditt kan du velge ulike innfallsvinkler, men det er viktig at du gjør greie for
hvordan språklig variasjon kommer til uttrykk både i det muntlige og i det skriftlige
språket ditt. For å vise god kompetanse i faget bør du gi artikkelen en klar
struktur, du bør bruke fagspråk, og du bør bruke eventuelle kilder relevant og
selvstendig.

Min kommentar
Oppgaven tolkes nokså forskjellig. Hva menes med  "språket ditt"? Noen kommer med en analyse av egen dialekt i form av målmerker. "Min dialekt har tjukk l, apokope..."  Noen snakker nokså generelt om norsk, altså ikke en personlig tilnærming.  Noen har en nokså læreboknær tilnærming. De bruker det som står om muntlig og skriftlig språk, men dette er jo et emne man antakelig bruker forholdsvis lite tid på. Det er heller ikke all verdens som står i boka. Man skal jo gjennom litteraturen med stor L.  Det å skrive godt og analytisk om dette, og å presentere dette på en intelligent måte, er ikke lett. Mange kommer med eksempler som at de snakker annerledes til bestemor enn til kompisen enn til læreren. Men hvordan gå fra det selvfølgelige og middelmådige til det som skal få karakteren 5 eller 6?


Oppgave 3
Vedlegg:
Utdrag fra Unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe, 1774, «Seterpiken og
jegeren» av Bernhard Herre, 1849, og «Det første håndtrykk» av Henrik Wergeland, 1838.
Disse tekstene kan knyttes til romantikken som periode. Skriv en artikkel der du
sammenlikner form og innhold i de tre tekstene, og peker på romantiske trekk i dem.
Kommentar:
Du skal vise at du kan finne trekk fra romantikken i alle de tre tekstene, men du
trenger ikke skrive like mye om alle tre. For å vise god kompetanse bør du
sammenlikne tekstene på en oversiktlig måte, bruke fagspråk og bruke eventuelle
kilder relevant og selvstendig.

Min kommentar
Det er mange perioder og århundrer man jobber med, og framstillingene i bøkene er preget av forenkling som f.eks. at romantikken var en periode med vekt på følelser, en reaksjon mot fornuften (!) i opplysningstida bla. bla. Nå kan man jo finne tekster med "følelser" fra alle perioder, men elever som glemmer litteraturhistorien i første omgang, men har en tekstnær tilnærming er kanskje de som klarer seg best. Dette er en oppgave der de gjerne skulle hatt tilgang til flere kilder enn det lille de på forhånd har lagret på harddisken eller det som står i læreboka deres. 


Oppgave 4
Vedlegg:
Novellen «Dansar du?» av Frode Grytten
Tolk novellen.
Kommentar:
Du skal skrive om både form og innhold, men du kan legge ulik vekt på
elementene. For å vise god kompetanse bør du gjøre greie for språklige
virkemidler og vise hva slags funksjon de har i teksten, bruke relevant fagspråk og
grunngi dine egne tanker om teksten.

Min kommentar
En ganske grei oppgave som mange har valgt. Men mange som hiver seg på novelletolkingen, er antakelig ikke de ivrigste leserne. De har imidlertid "lært analyse", og mekanisk bruk av diverse analyseskjemaer gir i høyden en middels resultat.


Oppgave 5
Bruk to eller flere av vedleggene, og skriv et essay der du reflekterer over de tankene om
kjærlighet som kommer til uttrykk i tekstene. Lag overskrift selv.
Kommentar:
Det skal komme tydelig fram at de vedleggene du velger, er grunnlaget for
refleksjonene dine. For å vise god kompetanse bør du gi essayet klare
sjangertrekk.

Min kommentar
Det har da blitt understreket på sensoropplæringen at det er vesentlig at tekstene er brukt, og en del er så opptatt av tekstene at de knapt rekker å reflektere og tenke selv over temaet. Kravet om tekstbruk blir i noen grad en tvangstrøye, men egentlig er tekstenes forskjellighet her absolutt et bruktbart utgangspunkt for  refleksjoner rundt temaet. 
Jeg håper imidlertid sensoren har en åpen og vid tilnærming til hva et essay er. Når skrev du sist et essay? Har du noensinne skrevet et?

Hva synes du om oppgavene  i hovedmål?

Lettere oppgaver til eksamen i mai?

Jeg ble tilfeldigvis klar over at oppgaveformuleringene til elevene i noen grad endres nå til eksamen i norsk hovedmål og sidemål i følge et rundskriv fra Udir som inntil nå i kveld, var helt ukjent for meg. Var det ukjent for andre kolleger også? Jeg misliker når jeg oppdager informasjon på dette på en ganske tilfeldig måten. Hvordan er egentlig informasjonsflyten mellom Udir og den enkelte lærer? I hvor mange ledd går det?

Elevene får oppgaver som i utgangspunktet  ikke avviker særlig fra det vi kjenner, men så får de samtidig noen tips om hvordan de bør løse oppgaven.  Med dette vil kanskje  noen færre elever bomme på oppgavene, samtidig er det kanskje å forvente at elever etter 13 år med norsk ikke skulle behøve å få en slags oppskrift? Vil det være tilsvarende i andre fag? "Når du løser denne matematikkoppgaven, bør du huske på at....."?


Det vil da kunne se slik ut i følge Udir:

Eksempel 1
Vedlegg: Tekst X og tekst Y
Tolk og sammenlikn de to tekstene.
Kommentar
Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du skal skrive omtrent like
mye om hver tekst. Du bør sammenligne både formelle og innholdsmessige sider
ved tekstene, men du kan velge hva du vil legge mest vekt på. For å vise høy grad
av måloppnåing bør du gjøre greie for språklige virkemiddel på en presis og
oversiktlig måte.

Eksempel 2
Vedlegg: Tekst X
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Kommentar
Du skal skrive om både tekst og bilde, og om samspillet mellom dem. I analysen
er det viktigere at du forstår de begrepene du bruker enn at du bruker mange
faguttrykk. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du bruke fagspråk på en
relevant og presis måte, og på den måten forklare hvordan teksten
kommuniserer.

(Bildet er hentet fra Facebook)

Eksamen hovedmål 2010

Jeg kommer tilbake til en mer fullstendig kommentar til oppgavene i hovedmål og seinere sidemål.
Jeg har foreløpig bare rukket å konstatere at en i hovedmål dette året har en todelt oppgave, der kortsvarsoppgaven går på blant annet å kommentere form og innhold i tegneserier. Jeg mener settet bør være en påminnelse om at lærebøkenes vektlegging av tradisjonelle tekster gjør at mange elever får jobbet for lite med sammensatte og multimodale tekstuttrykk. Boka og ikke læreplanen styrer undervisninga i mange klasserom.
(Bildet er fra idrettshallen på Bryne vgs. idag)

Å måle kompetanse

Dagbladet melder at eksamenssider i engelsk brøt sammen da flere tusen elever nokså samtidig "skulle logge seg inn" for å forberede seg til engelskeksamen. Utdanningsdirektoratet måtte også fjerne en film pga filstørrelsen. Dette skjer altså i forbindelse med eksamen, og det er tydelig at noen ikke har gjort leksa si - passa på at det er båndbredde nok og god nok kapasitet på server når en skal gjøre slike tekniske krumspring.
En kan lure på vitsen med denne form for eksamen i det hele tatt. Er lærerne som setter standpunkt upålitelige? Kan ikke de som har det faglige ansvaret og som har fulgt lærerne kanskje gjennom tre år i ungdomsskolen vurdere sluttkompetansen? En kan si at sentralgitt eksamen er et uttrykk for mistillit til den vanlige lærer. Det er dessverre menneskelige sensorer til sentralgitt eksamen også. Som sensor gjennom en del år vet jeg noe om forhandlingene og kompromissene når sensorgruppene skal enes om flere hundre karakterer i løpet av 4-5 timer. Er det mye avvik mellom to sensorer, er den uskrevne regel, man legger seg midt mellom. Elevene kan være så uheldig at de får to strenge sensorer eller være tilsvarende heldige. Av en eller annen grunn har jeg meldt meg frivillig til dette iår og. (Eldstedatteren tar lappen og skal dessuten sponses på folkehøgskolen. Pengene kommer vel med.)

Idag har jeg "luftet" Vg1 elever, de fikk luft halv ti og halv 12. Ellers ble de bevoktet av en hyggelig pensjonistdame som satt bak dem, og som med 100 % sikkerhet hadde null peiling på hva som rørte seg på elevenes dataskjermer.
Alternative måter å fremme og måle sluttkompetanse på? Jeg vet i alle fall at de 15-16 blogginnleggene til de 84 elevene mine gir meg et ganske godt bilde av det faglige utbyttet deres. Hvis jeg ikke svarer på mail eller telefon neste uke, er det ikke fordi jeg har avgått ved døden, men muligens fordi jeg skal lese, kommentere og karaktersette 15 x 84 blogg(-innlegg). Puh...

Møte om sentralgitt eksamen i norsk

På møte om skriftlig sentralgitt eksamen i norsk med Tone Kindegg fra Utdanningsdirektoratet og Dag Fjæstad fra Sandaker vgs som er med i gruppa som jobber fra nye eksamensoppgaver. Ingen dramatiske overraskelser, men ganske interessant likevel.

1. Eksamen våren 2009 legges tilrette for at skriving både kan skje på papir og digitalt. Etterhvert (ganske raskt) vil eksamen forutsette at alle har pc'er.
2. Elever kan altså bruke sine bærebare pc'er og ellers alle relevante hjelpemidler. Dette ble da omtalt som et paradigmeskifte. Det dreier seg ikke lengre om å huske og reprodusere. Oppgavene vil svært ofte være komparative (sammenlikning mellom sjangre, mellom tekster fra ulike tidsperioder osv.) På diskusjonen om elever som ikke har sine gode gamle lærebøker fra 1. og 2. klasse ble det sagt, at elevenes notater og digitale mapper, antakelig var langt viktigere enn det å kunne slå opp i en lærebok.
3. De kan bruke Internett i den grad skolen kan åpne og lukke nettadresser. (Dvs. at de i teorien kan bruke den elektroniske ordboka som ligger på nett hvis man klarer å regulere hvor de (ikke) kan "gå").
4. Elever kan ikke bruke program som Nyno ut i fra den begrunnelse at eleven da ikke får vist sine nynorskferdigheter på samme måte som at man på en fremmedspråkseksamen ikke ville tillatt oversettingsroboter som oversatte språket for eleven.
5. Oppgavene på en eksamensdag "smalner" - dvs. en kan risikere å få oppgaver bare om sammensatte tekster, bare om 1800-tallet osv. En lærer med dårlig tid kan altså ikke gamble med at elevene kan velge vekk emner. Dette er dårlige nyheter for lærere som ikke har oppdatert seg faglig på nye disipliner. Lærebøkene er dessuten ofte dårlige på en rekkke mål i læreplanen (ikke minst fordi de er analoge)
6. Oppgavene kan bli todelte, det var vi klar over. Det blir som på eksamen for fremmedspråklige at langsvarsoppgaven "teller mest".
7. Eksamen er kriteriebasert. Det gjelder hele faget, kanskje en ide å gi oss en kriterieliste da?
8. Elever kan bruke bilder i teksten. Har man en bibliotek av fotografier og illustrasjoner, kan man bruke dem som en del av den faglige argumentasjonen selv om oppgaven ikke kan "kreve" dette. På samme måte ble det sagt at bruk av underoverskrifter var helt ok.
9. Ingen forberedelsestid. Argumentasjonen var at elevene hadde hatt 3 år på å forberede seg.

10. Jeg utfordra Kindegg på spørsmålet om sidemål - hun svarte helt uoffisielt og liker sikkert ikke på å bli sitert, men hun antyda en form for modulisering av sidemålet, eksempelvis ved at en gjorde seg ferdig med sidemålet i Vg2.
(Det var i alle fall slik jeg oppfattet sendebudene fra Oslo)

Eksempeloppgaver er lagt ut

På www.utdanningsdirektoratet.no er det nå lagt ut eksempeloppgaver i norsk. Oppgavene er passordbelagt. Oppgavene tar utgangspunkt i læreplanmål på Vg1 og Vg2.
Jeg vil se om jeg kan teste noen av dem på heldagsprøvene vi skal ha nå i desember.
-----
I vurderingskriteriene legges det opp til at at alle hjelpemidler skal være tillatt, men ikke Internett. Samtidig skal en i en av de foreslåtte oppgavene se film på filmarkivet.no osv. Dette henger ikke helt ihop. Så tror noen at det bare er å skru å Internett-routeren på skolen så er alle problemer løst. Smarttelefoner, pda'er osv. har lenge vært små datamaskiner knyttet opp til Internett med mulighet for lagring av store datamengder og med mulighet for kommunikasjon til Internett og med andre. Mobilt Internett vil om et år eller to være standard på bærbare maskiner slik at elevene ikke er avhengig av skolens Internett.
Hva er forøvrig så veldig interessant med tekster som elever koker sammen i løpet av 4-5 timer uten tilgang til Internett, men med en harddisk som kan speile Wikipedia og noen millioner sider med tekst? Forteller en slik 5-timers tekst på en reliabel måte noe om skrivekompetanse som forsvarer den store ressursinnsatsen som ligger bak denne type eksamensavvikling? Er dette fordi den standpunktkarakteren jeg setter etter å ha fulgt eleven i tre år ikke er reliabel?