Hva må jeg gjøre i juni

1. grave opp "plenen" foran huset - sprøyte med roundup eller tilsvarende guffe med dødningmerkehode - hive på sand - kjøpe utrullbar plen! Min svigerfar, "handymannen," har tilbudt seg assistanse . Det er noen som tviler på min gjennomføringsevne på akkurat hageområdet. (en time etter at jeg hadde skrevet dette, hadde jeg spadd opp 1/3! - ok plenen er på ca 10 kvadrat)
2. rydde kontoret - vi to som bruker kontoret har en velutviklet evne til å fokusere på det vi skal gjøre mens rotet akkumulerer seg. Nå er vel tida inn til å systematisere og hive.
3. ny stasjonær maskin - sønnen på 13 skal overta den vel 3 år gamle maskinen som sikkert vil ha godt av en reformattering. Siden jeg er i mac-modus lurer jeg på å kjøpe en stasjonær mac med parallels eller tilsvarende slik at jeg kan kjøre windowsprogrammene jeg må ha.
4. Ha 6 av 10 moduler klare for NSK før jeg drar på dansecamp + Spania i juli (de fire resterende får jeg ta i ukene før skolestart)
5. rette 200 sidemålsstiler (regner med 90% nynorsktekster - o du vandring gjennom skuggeheimen)
6. søke SIU om Comenius-penger slik at jeg kan ta 2 uker med spansk i Cadiz i oktober.

Hva burde elevene mine kunne nå etter to år med meg? og litt om video i norsken

2IFA er en kjekk gjeng som jeg har hatt i to år, og som jeg skal ha neste år også. Hva slags ambisjoner skal jeg ha for dem? Hva burde de kunne etter at jeg har hatt dem i 2 x 4 x 30 skoletimer? Jeg skal sette opp en detaljert liste for ferdigheter med ulik grad av "måloppnåelse". Jeg tror en ikke kan være tydelig nok på dette. Dette er noe jeg vil komme tilbake til i planleggingen av nytt skoleår (må se hva jeg kan rekke i juni).
Ellers registrerer jeg med interesse mulighetene for å bruke video som verktøy. Jeg bruker selv mye video i forbindelse med evaluering av muntlige presentasjoner (tar som regel alltid opp presentasjonen ved hjelp av mitt lille Casio-kamera), men jeg har også vært med å prøve ut videofilming ved hjelp av mobiltelefon og Jumpcut som er redigeringsverktøy som ligger på nett. Jeg er egentlig usikker på om vi "trenger" de superbillige og superenkle videokameraene som VG skriver om, de har nesten ingen innstillinger, kan ta opp ca en time med god kvalitet, og man laster opp filmen ved hjelp av en usb-kontakt. I Norge vil de vel koste litt under tusenlappen. Det blir et stadig større sprik mellom skolske tekster i norskfaget og nye kommunikasjonsuttrykk.

Smart bruk av Delicious

Jeg sitter og skriver på 10 moduler for NKS, og det er en ganske morsom jobb (til nå i alle fall). Dessuten er den eksempel på at det jeg lager i en sammenheng, kommer til nytte i nye sammenhenger. Eksempelvis vil jeg bruke mye av det jeg lager nå i forbindelse med opplegg for 3. påbygg til høsten. Så jeg får dobbelt betalt kan man si.
Men nå til poenget, Delicious er et veldig rasjonelt verktøy for å holde styr på de nettbaserte ressursene som jeg ønsker å tipse NKS-studentene om. Aktuelle nettsider tagges med nks1, nks2, nks3 osv. For dem som ikke har vært borte i Delicious, er dette det vi gjerne kaller for "sosial bokmerking". Finner jeg en nyttig side, lagrer jeg nettadresse, opplysninger om ressursen og tagger (søkeord) på min delicious-konto på nettet. I utgangspunktet kan alle se hvilke sider jeg lagrer, jeg ser det som et poeng at vi deler med andre ressurser som er interessante.
Når en student jobber med modul 2, vil han/hun få oversikt over aktuelle ressurser, ved å gå inn på http://del.icio.us/leifhar/nks2. Det gjør at jeg ikke behøver å oppdatere selve modulene hver gang jeg finner en nyttig webside ettersom listen over eksterne webressurser oppdateres dynamisk. Dette tror jeg vil være smart i forbindelse med all undervisning der vi skal håndtere og distribuere oversikter over aktuelle webressurser. It's just delicious!
Takk til Arne Olav Nygard som for lenge siden tipsa meg om denne muligheten. Takk også til Yahoo som eier Delicious og som foreløpig ikke har latt seg kjøpe opp av Microsoft.

Hvorfor bruker de ikke kilder når de får lov? Forslag til "tiltak"

Hovedordningen vil som de fleste har fått med seg, at alle hjelpemidler er tillatt under eksamen (med unntak av Internett bla.bla.bla.). Mine elever på Vg2 hadde under heldagsprøven nå på onsdag tilgang til til sine (digitale) notater, de hadde også med seg lærebok. Jeg har nå rettet halvparten av teksten. Til nå har ingen referert til kilder. De har skrevet ut fra sitt hode. Oppgavene som vi kokte sammen baserte seg delvis på Utdanningsdirektoratets oppgavesett. Når det gjelder det vi kan vente oss fra sentralt hold, sier Udir:

# Eksamensoppgavene blir utformet slik at elevene må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte.

# Egne notater fra opplæringen i faget kan være et relevant hjelpemiddel til eksamen.

# Elever kan velge å ta med ulike hjelpemidler, avhengig av hva som er formålstjenlig og relevant for den enkelte.

# Når alle hjelpemidler er tillatt på eksamen, krever det at elevene er trygge på og kan praktisere reglene om kildebruk, kildehenvisninger og sitater.

# Alle kilder som blir brukt på eksamen, skal oppgis på en slik måte at kildene kan identifiseres. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på.

Problemet for elevene er: de vet jo ikke på forhånd hva de skal skrive om. Ja da, et eller annet som har med norsken å gjøre, men det blir litt bingo hva en har av hjelpemidler om akkurat det. Vi er innom et utall av emner og problemstillinger i løpet av de ca 150 ukene med norsk før mai i Vg3. Kanskje man er så heldig at man har scrapbooket noe som mer eller mindre grenser inn på det det spørres om, som man så på en kritisk og relevant måte, klarer å flette inn i teksten.
Forslag til hva vi kan gjøre.
1.kartlegg og tagge gode og relevante ressurser i tillegg til læreboka på Delicious (se oppslaget ovenfor om hvordan)
2. at elevene bearbeider og lagrer disse i Scrapbook. Dette kan være kronikker, artikler, leksikonoppslag osv.
3. at vi er helt eksplisitte på hva en god besvarelse skal inneholde. En god besvarelse vil (ofte - ikke alltid) innebære at man refererer til hva andre har skrevet og tenkt. Det kan være at vi noen ganger skal kreve at de skal ha et minimum med referanser for at vi skal si at teksten deres er et fullgodt svar.
4. tverrfaglighet, at vi som står det står i læreplanen kobler norsken med andre fag (programfag eller f.eks. fellesfag som samfunnslære, religion og historie) for å tvinge dem til å se utover snevre faggrenser.
Andre erfaringer eller forslag?

Er det nødvendig å permittere elever i 4 uker?

Jeg har 1-2-3 økter igjen med de tre klassene jeg har, og det er fortsatt 4 uker igjen til det som er igjen av skoleåret. Elevene permitteres fra undervisningen som det så fint heter. Lønnen min baseres på timene jeg har, og i et 5-timers fag får jeg kanskje betalt for 175 timer ettersom 10-15 timer faller vekk. Dette er eksempel på effektivisering, jeg må undervise mer for samme lønna. Bra for skolens budsjett, og det gjør at mange skoler i regionen går med "overskudd" som de kan bruke til ymse formål.
Men hvis vi sier at kjernevirksomheten til skolen (gikk på BI et år - der snakket man hele tiden om "kjernevirksomhet") er å organisere for elevenes læring, er det kanskje drøyt at man for Vg1 og Vg2 aksepterer at så mye tid faller vekk. Lurer på hva elevene driver med i denne tida, de klager ikke. I denne perioden blir det mye kaffedrikking for lærerne.

Forslag til hvordan man kan organisere denne tida:
Vg1 - 2. fremmedspråk, elevene her skal fortsette med fransk, spansk, tysk osv. Språklærer organiserer et undervisningsopplegg for dem over nettet. Hver elev bør ha sin opplæringsplan basert på hva han/hun kan. Det er et rikt tilfang av ressurser på nettet.
Vg1/Vg2 - norsk - elevene får nettbasert undervisningsopplegg - enten for å gjøre seg ferdig med Vg1 eller begynne på Vg2 (vi klager over at vi har så dårlig tid, ikke sant?). Juni egner seg godt til å lese viktige bøker, se viktige filmer, lese viktige artikler. En lærer kan godt lage et opplegg for hele trinnet. Elevene kan få obligatoriske oppgaver.
Vg1/Vg2 - studieretningsfag - elevene har valgt studieretningsfag - det er ingen ting som gjør at de ikke kan begynne på faget/fagene sine i juni. Det kan være bakgrunnsartikler, oversikter, filmer, osv. De bør lese læreplanene. Kanskje de kan begynne på en fagwiki? Vi ønsker vel elever som er best mulig forberedt når vi starter opp i august, eller er vi "gatekeepers of information"?

Vi må selvsagt ta høyde for at kanskje en av de fire ukene går vekk i eksamener, men det gjenstår tre uker, og - det vil være rimelig å si at disse tre ukene utgjør 100 arbeidstimer for elevene. Har vi så god tid/råd at vi ikke forsøker å utnytte disse timene? Oppleggene bør være nettbaserte - lærerne bør selvsagt få betalt for nettbasert undervisning og oppfølging i perioden.

Heldagsprøve Vg2 mai 08 - hva måler vi?

Hvis en mener at å finne, vurdere og anvende kilder er en av de viktigste ferdighetene i norskfaget, hvordan bør da en heldagsprøve se ut?

Kommentar til oppgavesettet vi kjører idag på Vg2

Jeg synes ikke oppgavesettet her (se nedenfor) er så verst gitt det som var utgangspunktet for den interne diskusjonen her på skolen. Men - jeg kunne tenkt meg ulike varianter med bruk av kilder.

a. At elevene brukte Internett fritt
b. At elevene brukte Internett fritt de første 90 minuttene
c. At elevene fikk temaet på forhånd slik at de kunne finne og arkivere potensielle ressurser
d. At elevene kunne samarbeide de første 90 minuttene.

Nynorsk

Du skal skrive ei av oppgåvene. Skriv nummeret på den oppgåva du har valt, og lag overskrift sjølv.

Oppgåve 1

Nina Witoszek og Atle Midttun hevdar i artikkelen ”Tre myter om Norge” (Vedlegg 1) at måten nordmenn ser på Noreg baserer seg på ein rekkje mytar. Til ei viss grad kan me seie at desse mytane går tilbake til den store forteljinga om Noreg (sjå Spenn 2 s. 119). Diskuter og kommenter hovudsynspunkta i artikkelen.

Oppgåve 2

I utdraget frå ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust (vedlegg 2) står det at ”Språk reflekterer samfunnet, men ei endring av språket kan også påverka samfunnet.”. Drøft denne utsegna.

Oppgåve 3

Tolk og samanlikn ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Gamle Norig” (vedlegg 3) av Ivar Aasen.

Oppgåve 4

17. mai-feiring: Bare norske flagg, eller flagg frå heile verda? Skriv eit essay.

Oppgåve 5

Tolk eventyret ”Lille Rødhette” (vedlegg 4) i versjonen til Charles Perrault. Vis typiske eventyrtrekk, og vis korleis teksten kan bli forstått på ulike måtar etter kva tolkingsmetode ein bruker (sjå s. 148 og utover i Spenn 2).

Bokmål

Du skal skrive en av oppgavene. Skriv nummeret på den oppgaven du har valgt, og lag overskrift selv.

Oppgave 1

Nina Witoszek og Atle Midttun hevder i artikkelen ”Tre myter om Norge” (Vedlegg 1) at måten nordmenn ser på Norge baserer seg på en rekke myter. Til en viss grad kan vi si at disse mytene går tilbake til den store fortellingen om Norge (se Spenn 2 s. 119). Diskuter og kommenter hovedsynspunktene i artikkelen.

Oppgave 2

I utdraget fra ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust (vedlegg 2) står det at ”Språk reflekterer samfunnet, men ei endring av språket kan også påverka samfunnet.”. Drøft dette utsagnet.

Oppgave 3

Tolk og sammenlign ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Gamle Norig” (vedlegg 3) av Ivar Aasen.

Oppgave 4

17. mai-feiring: Bare norske flagg, eller flagg fra hele verden? Skriv et essay.

Oppgave 5

Tolk eventyret ”Lille Rødhette” (vedlegg 4) i versjonen til Charles Perrault. Vis typiske eventyrtrekk, og vis hvordan teksten kan bli forstått på ulike måter etter hva slags tolkingsmetode en bruker (sjå s. 148 og utover i Spenn 2).

Å måle kompetanse

Dagbladet melder at eksamenssider i engelsk brøt sammen da flere tusen elever nokså samtidig "skulle logge seg inn" for å forberede seg til engelskeksamen. Utdanningsdirektoratet måtte også fjerne en film pga filstørrelsen. Dette skjer altså i forbindelse med eksamen, og det er tydelig at noen ikke har gjort leksa si - passa på at det er båndbredde nok og god nok kapasitet på server når en skal gjøre slike tekniske krumspring.
En kan lure på vitsen med denne form for eksamen i det hele tatt. Er lærerne som setter standpunkt upålitelige? Kan ikke de som har det faglige ansvaret og som har fulgt lærerne kanskje gjennom tre år i ungdomsskolen vurdere sluttkompetansen? En kan si at sentralgitt eksamen er et uttrykk for mistillit til den vanlige lærer. Det er dessverre menneskelige sensorer til sentralgitt eksamen også. Som sensor gjennom en del år vet jeg noe om forhandlingene og kompromissene når sensorgruppene skal enes om flere hundre karakterer i løpet av 4-5 timer. Er det mye avvik mellom to sensorer, er den uskrevne regel, man legger seg midt mellom. Elevene kan være så uheldig at de får to strenge sensorer eller være tilsvarende heldige. Av en eller annen grunn har jeg meldt meg frivillig til dette iår og. (Eldstedatteren tar lappen og skal dessuten sponses på folkehøgskolen. Pengene kommer vel med.)

Idag har jeg "luftet" Vg1 elever, de fikk luft halv ti og halv 12. Ellers ble de bevoktet av en hyggelig pensjonistdame som satt bak dem, og som med 100 % sikkerhet hadde null peiling på hva som rørte seg på elevenes dataskjermer.
Alternative måter å fremme og måle sluttkompetanse på? Jeg vet i alle fall at de 15-16 blogginnleggene til de 84 elevene mine gir meg et ganske godt bilde av det faglige utbyttet deres. Hvis jeg ikke svarer på mail eller telefon neste uke, er det ikke fordi jeg har avgått ved døden, men muligens fordi jeg skal lese, kommentere og karaktersette 15 x 84 blogg(-innlegg). Puh...

Ja!

Jeg vet ikke om forlagene har bok på gang når det gjelder faget Kommunikasjon og kultur, men jeg er usikker på om det ville gjøre faget bedre eller dårligere i de hundre (?) klasserom noe jeg også har diskutert tidligere. Jeg heller til at åpne dynamiske fagressurser langt ville være å foretrekke framfor en statisk bok. Jeg er også usikker på hvorvidt denne typen ressurser lever godt eller best fristilt fra institusjonelle bindinger som f.eks. NDLA eller ikke. Samtidig er det jo kjekt å få litt penger for det man gjør. Også idealister må betale strømregningen.

Ta en kikk på fagbloggen og fagwikien til Marita i faget Kommunikasjon og kultur.

Korti ska me eda, å kæ ska me ha? :) klem Sunniva ... om SMS i norsken

Inspirert av forelesningen til Harald M Iversen på NKUL, vil jeg forsøke å lage et opplegg imorgen der vi skal bruke tekstene elevene har lagret på sine mobiltelefoner. På periodeplanen stod det "grammatikk". Utgangspunktet for jobbing med grammatikk vil være meldingene som elevene har lagret på sine mobiltelefoner. Her er jeg på tynn is (noe jeg liker), jeg tenker meg opplegget slik.
O. Jeg peker på at det ble sendt litt over 5 milliarder tekstmeldinger i 2007, og at vi skal kikke litt på hva slags type tekster dette, hva som kjennetegner disse tekstene osv. Men jeg ønsker i utgangspunktet ikke å si alt for mye. Det kjekkeste er hvis elevene gjør egne språklige oppdagelser og at vi sammen finner ut av språkfunksjoner, grammatikalske kjennetegn osv. uten at jeg på forhånd predikerer hva de skal finne.
1. Elevene (som kan jobbe to og to) finner fram mobiltelefonene og skriver inn de siste 50-100 meldingene de har mottatt inn i et tekstbehandlingsdokument (håper de har lagret så mange - det vil vise seg). De velger selvsagt om det er private meldinger som de ikke ønsker å ta med) (Hva skal jeg gjøre med dem som ikke har lagret meldinger? Tid den sorg - det er lenge til imorgen. (Facebook-analyse kunne være et alternativ, eller Twitter (men det har de færreste kommet igang med)).Meldingene bør anonymiseres, men systematiseres slik at f.eks. sms fra mor, kan merkes med 1-a, 1-b osv.
2. To oppgaver: hva kjennetegner sms-språket i disse meldingene? hva bruker de sms til (språkfunksjoner? Har ulike avsendere et ulikt språk? (hva skiller sms-ene fra ulike personer? er det kjønnsforskjeller? Hvordan er lengden på meldingene?) Er det uskrevne "regler" som regulerer denne typen språklig atferd?
3, Jeg kunne tenke meg at flest mulig skrev en melding på tavlen og at vi diskuterte den - men hva slags melding?
4. Mulig som videreføring - sammenlikne Facebook, meldinger i Its Learning, MSN og SMS - språk og funksjon
5. Googling - se om det finnes interessante artikler om emnet
Hmm - tror dette kan bli spennende - jeg har en del begreper jeg ønsker at vi skal fram til.
(Stikkord fra forelesningen som kan være nyttige å komme inn på: adverbialenes uunværlighet - eks. tidsadverbial, stedsadverbial - subjektløse/verballøse setninger? "På vei", setningsemner ("ufullstendige setninger. (ytringer som ikke tilfredstiller kravene til å være setning, de mangler enten verbal (med finitt verb) og/eller subjekt "Bra her bortsett fra været, og du?". Bruk av hilsningsfraser ("Hei!) - avslutningsfraser ("Hilsen") tegnøkonomi versus redundans ("Hjemme" versus "Jeg er hjemme"), minimumsord: "Ut idag?"
----------
Evaluering: Elevene har fått i bloggoppgave å analysere sms-er knyttet til en eller to personer. Men jeg hadde definitivt ikke følelsen av å være superlærer idag. Mange elever utnyttet det at det kunne jobbe nokså fritt til å ikke gjøre noe særlig. Sånn er det når en ikke har en powerpoint å trøkke ned i dem eller en tellende prøve rett rundt svingen. Nå vil jeg avvente endelig dom til jeg har lest blogginnleggene, men jeg har bange anelser.
Jeg har laget en presentasjon om SMS der jeg bruker eksempler som elevene har kommet med.

Hva vil jeg gjøre annerledes neste skoleår?

Det er rart med det, jeg starta som norsklærer i 1986, men jeg har aldri hatt følelsen av å kunne snu bunken til tross for den relativt sett lange fartstiden. Som de to foregående årene skal jeg bare ha norsk i 08/09. Her er noen tanker om det jeg ønsker å legge vekt på.

• Hybridundervisning. Produsere podcaster med lyd og bilde (det skal visstnok bare en lek med Garageband-programmet som ligger på mac-en). Målet er å produsere en podcast i uka med utgangspunkt i norskpensumet for hele vgs (skal ha 3. påbygg og Vg3), antatt lengde på podcastene 10-15 minutter. Disse skal ligge åpent tilgjengelig på nettet. Her inviterer jeg til samarbeid med andre kolleger og kanskje det også kan være noe for enkelte elever. Målet er at elever i tillegg til å høre mine glimrende forelesninger "live" også skal ha et tilfang med stoff de kan lytte/kikke på uavhengig av timene. Jeg ønsker at elevene i både 6-timers og 10-timers faget skal jobbe med ulike ressurser i en stor del av tida, som jobber etter egen preferanser og interesser. Det krever at jeg har noen tydelige mål og en god ramme (se pkt. nedenfor)
  
• Camtasia har jeg brukt ganske mye iår - kjempesmart når man skal lage nettundervisning - skal bruke det mer.
  
• Struktur! Jeg (og gjerne sammen med kollegaer) skal modulisere og "bolke opp" stoffet, være tydeligere på mål, og avslutte hver bolk med en form for vurdering. 8 bolker? 10 bolker? Dette bør gjøres nå i juni. Skoleoppstart og nytenkning går ikke bra sammen.
  
• Kobling læreplanmål og karakterer. Jeg skal lage geniale og forbløffende logiske koblinger mellom 50 læreplanmål og tre norskkarakterer ettersom såpekokerne i Utdanningsdirektoratet ikke har klart det. Finne ut av konsekvensene av det som kalles for "sluttvurdering" og "sluttkompetanse". Bør også gjøres nå på tampen av skoleåret.
  
• Selvrettende prøver (vår våte drøm) Jeg (og gjerne sammen med kollegaer) skal bli enda flinkere til å utnytte testverktøyene i læringsplattformen.
  
• Den musiske norskklasse. Synge mere (av de ca 400 undervisningstimene jeg har hatt dette året, har vi sunget i én (1) time. Her satser jeg på minst 100% forbedring. (Å kunne synge og danse bør være den 5. grunnleggende ferdigheten, helt enig med Jostein Tvedte ved HSH som på NKUL prediket at det er kunstig å skille digital kompetanse fra f.eks. kompetanse i lesing og skriving)
  
• Mot strømmen. Ikke la meg presse til undervisnings- og vurderingsformer jeg ikke tror på fordi "de andre gjør sånn".
• Mer av noe, mindre av noe annet. Mer wiki- og fagskriving og mindre elevblogging(??) - (jeg har slitt med å holde tritt med 85 pauseløse elevblogger, hver gang jeg åpner Google Leser roper et uttall uleste elevinnlegg mot meg). Når jeg så i ledige stunder (som idag) endelig får lest elevblogger, så tenker jeg jo at dette er gode greier, likevel - jeg ønsker en flott norskwiki i løpet av neste år.
• At vi minst skal publisere seks gode wikipediaartikler (6 redaksjoner med fire elever). Les David Warlick om wikipediaskriving i utdanningen.
  
• Google Dokumenter og OpenOffice. Kutte ut MS office (man skal jo være et godt forbilde for elevene)
  
• Samarbeid på skolen. Jeg forsøker å presse fram et fromt og lønnlig håp om at det skal bli noe mer samarbeid mellom norsklærerne på trinnet. (Men jeg er pessimist....)
• mindre swing - mer argentinsk tango
  
• ........
  

Trenger vi "lag to"?

I NDLA har det vært en uttrykt ambisjon om å legge til rette for aktiv deling og publisering av det som lærere og elever publiserer. I den forbindelse har man lenge snakket om "lag to". Det innebærer juridisk og teknologisk stubbebryting.
Nå er det et uttall verktøy for publisering av digitalt materiale. På Flick kan man nå legge ut både bilder og korte videoer, det er mange gode blogg-løsninger (Blogspot osv), Google Maps gjør det mulig å koble tekst, musik, video og bilder til kart. Googles wikiløsning, Google Sites, har ikke tatt av, foreløpig virker det som om Wikispaces, Pbwiki, Wikibooks osv. med enkle og funksjonelle løsninger, stadig finner flere skolebrukere. Wikiteknologien kan lastes ned på skolen- eller (fylkes-)kommunens webserver hvis en er opptatt av å ha kontroll over innhold og lagring.
Jeg vet ikke i detalj hvordan en tenker seg lag 2, men NDLA og fremfor alt lærerne bør alt idag se hvordan man kan stimulere til produksjon og deling med overnevnte verktøy. En slags plan B mens man venter på noe som er bedre enn de verktøyene vi alt har.
Selv har jeg alltid vært pragmatisk i forhold til valg av verktøy; jeg velger verktøy som er tilgjengelige, som er lette å bruke, som ikke koster for mye. Jeg er opptatt for elevene å peke på smarte måter å jobbe på som gjør at de IDAG kan samle, organisere, dele og publisere digitalt materiale.
Lag to? Ja, kjør videre, men det brukerne idag venter på er mer innhold, mer interaktive oppgaver, mer diffensierte tekster, mer dynamiske og multimediale sider innforbi fagene i NDLA, mao "lag en", bruk 90% av oppmerksomheten og ressursene på dette, og det er vel det jeg tror man også gjør.

Fredag 9. mai - NKUL om opphavsrett

Kristine Abelsnes ABM-utvikling (ABM står for Statens senter for arkiv, bibliotek og museum), problematiserer digitalt materiale.
Grunnleggende prinsipper; åndsverksloven som skal beskytte ulike typer som har "verkshøyde", uansett kvalitet, på det litterære, kunstneriske eller vitenskaplige område.
Moralske /ideelle rettigheter, kan ikke overdras, varer evig. Ibsen må alltid krediteres, selv om Villanden har "falt i det fri".
Opphavsmann rett til eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring, kan overdras til forlag.
Det er avgrensninger/unntak (fribruksbestemmelser).
Vernetiden er normalt 70 år, men musikkinnspillinger har hatt vernetid på 50 år (dvs at Ibsen, Elvis osv snart vil "falle i det fri". Press på å øke vernetiden for musikk til 95 år.
Offentlig informasjon i Norge er "i det fri"
Egne reguleringer for biblioteker
Frykt hver gang det kommer teknologi som gjør spredning lettere, eksempelvis kopimaskinen
Staten betaler ca 60 millioner i året til rettighetsorganisasjonene.
Ganske mye om bibliotek som ikke var så veldig relevant
Eksemplarframstilling til privat bruk. Jeg kan ta en kopi av en artikkel eller en cd og f.eks. gi til venner (folk jeg har en nær relasjon til privat). Rettighetsorganisasjonene gis her fra statlig hold en kompensasjon på 50 millioner hvert år.

Bruk av materiale i undervisning - ganske dyre avtaler for skoleverket. Flere hundre kroner per elev.

Kopisideprisen har stått sentralt i forhandlingene og den senere konflikten mellom KS og Kopinor. Ved starten av forhandlingene i 2005 tilbød Kopinor at sideprisen skulle videreføres på samme nivå, med indeksregulering. KS krevde en vesentlig reduksjon. Nå har imidlertid KS akseptert en videreføring, slik at sideprisen for 2006 er fastsatt til 34,9 øre. Etter indeksregulering er prisen 35,8 øre for 2007.

Lysark skal nå betales med 40 ganger sideprisen. Dette er en nedgang fra ca. 60 ganger sideprisen i den tidligere avtalen, men vil nå også gjelde for kopiering til videoprojektor o.l. (”Powerpoint-bruk”). Slik bruk har vært tillatt siden april 2006. Kopiering til projektorbruk skal undersøkes i år, og resultatet av undersøkelsen vil bli gjort gjeldende for årene 2006 og 2007.

Spørsmål om rettigheter osv kan stilles til kristine.abelsnes@abm-utvikling.no

Hvem vil betale for gratis lunsj?

Eks. Hvis NRK skal digitalisere og gjøre sine arkiver tilgjengelig - hvem betaler for gildet?

Det blir litt usammenhengende dette her, men Abelsnes snakker om ulike typer lisenser og måter å regulere tilgang og bruk av åndsverk, for eksempel nevner hun "open access", at vitenskaplige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på nettet der brukerne kan lese og anvende ulike typer vitenskaplige tekster.

Thomas Gramstad snakker om Creative Commons.

NKUL - "live" torsdag 8.5.08 - og litt om mind control

Plenum er om prosjektet "Du bestemmer" - som vel handler om at man skal tenke seg om hva man legger ut, at det faktisk kan bli lest osv. Torbjørn Moe minner om at arbeidsgivere i framtida vil google potensiale arbeidstakere osv. Det andre er å minne om at vi har et slags redaktøransvar i forhold hva vi legger ut om andre.
Jeg ble forøvrig fortalt av en sentralt plassert kilde i fylkeskommunen (Rogaland), at de nå etter utspill fra Utdanningsforbundet, fra politikere osv. undersøker ulike systemer for å overvåke hva elevene holder på med på sine bærbare maskiner. Det handler ikke bare om å kunne se hva eleven har framme på sin skjerm, det handler også om systemer for å "ta kontroll" over elevmaskinene, hvilke programmer de får ha oppe på skjermen, hvilke skjermbilder de skal ha framme osv. Dette er en type "mind control" som korresponderer godt med annen form for elektronisk overvåkning, noe som helt sikkert er en vekstbransje i forhold til utdanningssektoren (overvåkningskameraer, ulike former for inngangskontroll, id-pass med chiper som gjør at en til enhver tid vet hvor elevene er i bygget osv.), på en engelsk skole jeg besøkte måtte elevene bruke sine id-kort til å logge seg inn om morgenen, hvis de ikke sjekket inn, fikk foreldre automatisk sms osv. Jeg tror egentlig ikke det er grenser for hvor sofistikert dette kan utvikles. Jeg liker det ikke.
Det positive med "Du bestemmer" er at det ikke er snakk om overvåkning eller mind control, men å skape bevisshet og "indre kontroll".

Seminar Its Learning - sammensatte tekster
Jan Skaathun viser hvordan man kan bruke lyd- og videopptaker og bruke klipp i diskusjonsoppgaver, tradisjonelle oppgaver osv. Det kan kombineres med klipp fra tv2 også. Mine betenkeligheter, kan klippene gjenbrukes utenfor plattformen? Jeg vil ikke investere mye tid i multimedia som er bundet opp til et proprietært format som er låst til en plattform. Men det er kanskje ikke tilfelle?
Han antyder at Tv2 vil ta 8-9 kroner per bruker per år for at en skal kunne bruke deres materiale. For min skole altså ca 5000 kroner.

NKUL - "live" onsdag 7.5.08

Jeg kommer her til å blogge fortløpende.Sjekk også Maritas blogg med tanke på NKUL
Onsdag 7. mai
ikke at det er så veldig relevant - men denne gangen klarte SAS å få meg til destinasjonen to timer før beregnet. Flyet til Trondheim via Gardermoen var så forsinket at jeg fikk lov til å haike med direkteflyet til Trondheim som var så forsinket at jeg akkurat rakk det. Det var så forsinket at de ikke engang gadd å lande i Bergen. Helt ok for oss som ikke skulle til Bergen.
Avdelingsdirektør Øystein Johannessen, Kunnskapsdepartementet, skal snakke om
De unges medievaner – lærernes utfordringer, presentasjonen hans ligger som vanlig på Slidehare.
Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, sier at det som er på gang er virtuell tilstedeværelse, muligheten for å være sammen uten å være sammen også i læringssammenheng. Interessante problemstillinger - jeg skrev om dette i forbindelse med hovedoppgaven min pedagogikk, "Jeg er glad i skolebenken, jeg" - om bruk av læringsplattformer i norskfaget.
Øystein skal altså snakke om

• De unges medievaner

• Kjønn og IKT

• Lærerne

OECDs prosjekt New Millenium Learners - skaffe kunnskap om hvordan digitale medier påvirker ungdommers kognitive ferdigheter, barn og ungdom som sosialiseres inn i "the 3rd space", isolasjon eller nye bånd, hva er nettoeffekten? Det tredje aspektet i NML (OECD) går på læring, ØJ mener at forskningen ikke gir gode svar her.
IKT-debut stadig tidligere, 20% bruker IKT som 5-6 åringer. Hyppig IKT-bruk hjemme - bedre skoleresultater - fordi de som har IKT hjemme har hatt mer sosiokulturell kapital? En undersøkelse viser at teknologisk utvikling ikke følges ad med søkeferdigheter, ferdigheter innen informasjonsbehandling osv. osv
Han snakker om unges bruk av nettet, der deltakelse i ulike nettsamfunn kommer høyt på lista, men der en i liten grad definerer nettet som hjelp for skolearbeid.
Viser til animasjonsprosjekt

• Konkrete utfordringer

• Lærere som vil noe

• Lavteknologi - lav terskel

• Forankra i kompetansemål i flere fag

• Blir timeplanfesta i de skolene som har testa det ut

Om læreres kompetanse
Ikke målte grundig siden 2002? Kun en av tre opplever seg som kompetent i forhold til IKT, ellers er SITES-rapporten interessant. Den beskriver hvordan IKT faktisk brukes.

HVA skal vi gjøre i forhold til NML?
Samfunnsmandag - forberede elevene på samfunnsdeltakelse
læreplanene må tas på alvor
sosiøkonomiske faktorer er viktige -
ikke kopiere digital ungdomskultur

NRK, kringkastingsinnhold som læringsressurs
Har skoleeier betalt for Norwaco? grunnskoleelever 10,50 og for elever i vgs litt under 15 kroner per elev. Det vil si at vi skal betale ca 9000 kroner for å bruke innhold fra Tv2 og NRK i undervisningen. Eksempelvis ligger Typisk norsk (2004 og 2005-årgangen med denne programserien). Svein etter eller annet fra NRK viser hvordan NRK gikk sammen med Cyberbook og lagde noen pakker i engelsk og naturfag. De har sammen med Tun forlag laget en komplett pakke i naturbruk. Men klipparkivet da? Belagt med brukernavn og passord: http://nrk.no/skole/ Her er det en problematikk rundt at noen gir vekk "gratis" det andre prøver å selge. ESA og konkurransevridning osv. Einar Berg har skrevet om dette som den grundige personen han er . Lurer på om det er det som har bremset BBC-s spennende satsing på frie digitale ressurser. Det tipses også om Teachers Tv - som har tusenvis av timer med utdanningsressurser.

Kjempeforelesning om SMS i norskfaget, lyrikk og/eller grammatikk med Harald Iversen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (hvor jeg faktisk har tatt diverse fag som fjernstudent (den gang det het NITOL) - det var dagens høydepunkt - og jeg vet at dette er noe jeg vil gripe fatt i alt på tirsdag da jeg har på planen at jeg skal jobbe med grammatikk i 1STD.

Invitasjon til norskwiki

Jeg vil invitere interesserte norsklærere til et wikiprosjekt knytta til norsk der vi (lærere og eventuelt elever) bygger opp fleksible norskressurser knytta til kompetansemålene i norsk, det kan skje i rammen av NDLAs såkalte lag 2 eller et frittstående prosjekt, det siste er muligens det mest interessante, jeg skal selv ha norsk på påbygg - og jeg skal ha norsk på Vg3 (idrettsfag).
Elevene skal skrive fagartikler på Vg3, og de bør her kunne få aktuelle skriveoppdrag.

Hvorfor brukes ikke digitale læremidler noe særlig?

Brukes digitale læremidler i særlig grad? Det virker på meg som om den trykte læreboka foreløpig ikke i nevneverdig grad har veket plassen for digitale læremidler i videregående skole med noen unntak som jeg skal kommentere spesielt. En kan spørre seg som det er et problem? Er det ikke det samme om en tekst bæres fram på papir eller på en skjerm? En kan også spørre seg om ikke digitale og analoge læremidler greit kan sameksistere. Men hvor viktig er de verktøyene vi bruker? Vil det at elevene på min skole i norskfaget (og i alle andre fag) har hver sin trykte lærebok ha noe å si for praksisen? I hvor stor grad påvirker det undervisningen i norsk på Bryne vgs. at alle Vg2-klasser har læreboka Spenn på 496 sider? Tar vi et annet fag som vi dessverre foreløpig ikke har fått igang hos oss, Kommunikasjon og kultur, på hvilken måte har det påvirket undervisningen i dette faget at en (så vidt meg bekjent) ikke har hatt lærebok? Jeg vil anta at lærerne i faget av nødvendighet i større grad enn sine norskkolleger bruker nettet, at de i større grad definerer faget sitt selv, at de i større grad leser og vurderer ulike måter å nå læreplanens mål enn den som har fått alt servert, noe som selvsagt har fordeler og ulemper.
Problemet med digitale læremidler for de fleste av mine norskkolleger på Vg2 er at de oppleves som tillegg, noe ekstra i tillegg til de 496 sidene. En kommer ikke ut av lærebokas univers, pcen kan like gjerne bli i sekken, det blir bare forstyrrelser og tull som tar fokuset vekk fra boktekstene. Siden alt er statisk og kvalitetssikret, trenger verken elever eller lærere styre med kritisk tekstforståelse eller alternative oppfatninger, læreboka blir bibelen, fasiten, de rette fortolkningene i forhold til læreplanens mål.
I læreplanen heter det imidlertid at elevene skal kunne "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder". I vurderingsveiledningen som ble laget til modellstilene til Utdanningsdirektoratet heter det at "eksamensoppgavene blir utformet slik at elevene må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte". Gode besvarelser skal være originale og selvstendige, og de "viser relevant og kritisk bruk av kilder og sitat." Hva slags trening får elever med lærere som ligger under for lærebokåket?
Jeg tror vi kommer til å leve under dette analoge lærebokregimet i 4-5 år. Da vil våre klassesett begynne å falle fra hverandre. Vil Diglib, NDLA, Locuser osv. bare flytte tekstene over fra papir til skjerm? Eller vil det digitale mediet endre på vår oppfatning av kunnskap?

Vår i Warsawa

Hva jeg jobber med akkurat nå

I Vg2 har vi jobbet med 1800-tallet. Vi har sunget Nordmanden (eller Millom bakkar og berg...) av Ivar Aasen, lest Nationalitet av Vinje osv osv. , og jeg har forsøkt å engasjere dem i tanker om nasjonalitet, identitet, osv osv. uten at jeg synes jeg har lyktes spesielt godt i det. Arbeidspresset er ganske stort, og det går ut over kreativiteten og mine forberedelser.
I Vg1 har vi jobbet med retorikk, og de er nå igang med å forberede egne taler (de står ganske fritt men talen skal inneholde sitater eller referanser til andre litterære tekster, og talen skal på en eller annen måte røre, bevege og/eller engasjere. Har man NRK's DVD med Typisk norsk. er episode 2 fin - første del handler retorikk og den bruker Ari Behn, Gunnar Stålsett og Haakon Magnus' taler i forbindelse med ditto brylluper. Youtube har godt tilfang av retorisk materiale, vi har ellers brukt Al Gores nobeltale, og jeg har i den forbindelse laga et lite notat. En del retoriske ressurser vil man ellers kunne finne på min Delicious.
Ellers har jeg parallelt hatt såkalte fagsamtaler med ca 70 elever. Jeg har brukt ca 10 minutter på hver; jeg har stor glede av karakterbokfunksjonen i It's Learning. Når vi snakker, har jeg tatt utgangspunkt i karakterene de har fått på ulike typer oppgaver (utrolig hvor mye jeg har rettet!), og jeg har åpnet 2-3 tekster de har skrevet som jeg har rettet ved hjelp av Markin. Vi har så brukt litt tid på å se på de tilbakemeldingene jeg har gitt dem der. Fagsamtalene er ikke forberedt utover at jeg bruker det materialet jeg alt har tilgjengelig.
På min skole er tanken at vi skal ha to fagsamtaler i året - det synes jeg er for mye, jeg ønsker én fagsamtale, og mener den bør komme i januar etter at de har fått terminkarakterer.

Det siste ballen som nå har kommet i luften, er å skrive leksjoner for NKS. Jeg har 80% i skolen, og fyller resten av tida opp med eksterne oppdrag. Når det gjelder NKS, har jeg delt norskpensumet for hele videregående skole i 10 moduler, og hver modul vil ha 2-4 leksjoner. Leksjonene lages i powerpoint, og jeg leser inn lydkommentarer slik at det blir som en hermetisert forelesning. En slik powerpointforelesning vil være på mellom 10 og 20 minutter. Til lydarbeidet bruker jeg det utmerkede programmet Audacity.
Målet har vært å ha tre moduler mer eller mindre klare i april - hvis jeg får 1. mai og fridagen 2. mai til dette formålet, skal jeg nesten klare det. Men jeg har akkurat sendt inn modul 1 for første tilbakemelding, og er veldig spent på hva NKS synes.
Det er selvsagt interessant i seg selv å tilrettelegge stoff på en slik måte, samtidig ser jeg i grunn for meg at vi i noen grad kunne hermetisere undervisning i form av videoforelesninger o.l. som et supplement og/eller erstatning for det som vil foregå "live". Jeg skulle gjerne tilby elevene mine ulike alternative måter å tilegne seg stoff på; f.eks. ved at de kunne velge mellom ulike former for forelesninger med meg eller andre (vi har jo alle våre darlings). Det er jo et eget podcast-format som gjør det mulig å legge inn bilder og illustrasjoner i tilegg til lydsporet. Dette blir sikkert utrolig lett når jeg neste uke får min første mac .
Men nå blir det noen dagers avbrekk i forbindelse med personaltur til Warsawa.


(Bildet er fra Flickr - opplysninger om fotografen finnes her.)

NDLA, forlagene og samtidslitteratur

NDLA jobber med å få avtaler med forlagene om kunne legge litterære tekster ("samtidstekster" osv.) ut på nett. Jeg betviler forlagenes vilje til å komme med mulig løsning her uten at jeg her har innsideinformasjon. Jeg tror tvert imot at forlagene driver en form for utmattelsestaktikk som da rammer skolens kjernefag spesielt, norskfaget når det gjelder NDLA.
Jeg ser flere paradokser ved situasjonen slik den er nå med de trykte tekstsamlingene jeg kjenner fra videregående skole. Læreplanens krav om representativitet gjør at man lager hakkemat av litteraturen, noen sider av en kvinnelig forfatter, noen sider av en samisk forfatter, litt av ditt og litt av datt. De fleste læreverk maltrakterer litteraturen, og litteraturopplevelse blir det i alle fall ikke.. .. Jeg synes ikke det har blitt bedre med de europeiske innslagene selv om tanken må sies å være god. Det blir dessverre enda flere fragmenterte tekstbrokker (tre sider Odyssevs, tre sider av Romeo og Julie, fem sider Dante....).
Mine innvendinger er todelte, litteraturen i bits and pieces blir ikke bedre av å flytte den på nett. Den blir like dårlig. Og dessuten - forlagene har neppe reell vilje til å bidra til en løsning som er økonomisk bærekraftig for fylkene og NDLA.
Det jeg derimot ønsker meg er gode tjukke antologier med fullstendige noveller og la-a-ange romanutdrag. Forlag, våkn opp. Nettet egner seg til alt teoristoffet og antakelig sakprosaen. Og det er forståelig at dere vil stikke kjepper i hjula på NDLA, men bli litt kreative her. Ikke kjør videre på de håpløse tekstsamlingene deres med samtidslitteratur. De er så dårlige at det meste er bedre. Dere har sikkert skjønt hva jeg synes dere skal lage, og som jeg synes skolene bør kjøpe.
Egentlig ønsker jeg meg et eget litteraturfag, men det får kanskje være grenser for hva man kan ønske seg. (Neste gang jeg skal ha Vg2 vil jeg lage meg mitt eget litteraturfag ved at vi jobber 1-2 måneder konsentrert med litteratur.)

Hvorfor bruke multimedia?

Hvorfor bruke de sofistikerte mulighetene som ligger i elevenes maskiner til å lage fancy multimedia når man har velprøvd teknologi som limstift, saks og hvitt og rødt A3-papir? (fra klasserommet mitt igår)

IKT-strategier

Det første jeg gjorde da jeg vendte tilbake til undervisningsstilling etter fem år som avdelingsleder, var å kjøpe privat bærbar pc. Skolen min har nemlig gått inn for stasjonære pc'er til lærerne. De har til og med skeia ut og kjøpt brukte flatskjermer (17'') til noen av oss. I tillegg står det en pc i mange klasserom kobla til videokanon.
Mange skoler har valgt en løsning som minner om dette. Tanken er at det er billigere å oppgradere stasjonære maskiner (selv om det knapt skjer) enn bærbare + at de kanskje har noe lengre levetid.
Det merkelige er at de fleste av mine kollegaer virker fornøyde med en slik løsning. Jeg er overbevist om at dette er med på å sementere ikke-digital praksis der boka og tavla fortsatt ruler. Noe av grunnen er selvfølgelig at lærerne i stor grad ikke bruker noe særlig mer enn en standard utgave av MS Explorer (versjon 6), It's Learning, Word og Powerpoint. Kjennskapen til annen programvare er liten.
Vel, dette er en håpløs løsning. Det er en endeløs byråkratisk mølle for å få installert det minste lille program. Noen kolleger ønsker å bruke Markin, Delicious, Diigo osv. men det krever i realiteten at de gjør som jeg gjorde - svelger fagforeningskamelene og legger noen tusenlapper på disken for å få IKT-verktøy som gjør jobben. Det er et stort paradoks når elevene sitter der med laptopene sine som de personliggjør og tilpasser etter hjertens lyst.

Ord delings feil

Er forklaringen på den enorme mengden med orddelingsfeil ganske enkel. Word liker ikke sammensatte ord (finner dem ikke i sin liste), lager rød krøllstrek, og elevene deler ordene for å få vekk rødstreken?

Er det lurt med tre karakterer i norsk?

Jeg har den seks uker lange innspurten der jeg løper etter elevene for å få karaktergrunnlag, der mine kolleger og jeg produserer "varselbrev" i store mengder for å ha vårt på det tørre når vi eksempelvis ikke kan gi en elev karakter. Timen som jeg skal gå til nå, vil være en rotete miks av at noen skal skrive en tekst om realitytv (hovedmål), mens andre på 90 minutter skal skrive halvparten av det de andre hadde på heldagsprøven i forrige uka. Selv skal jeg ha "fagsamtaler" med noen elever. Resten får noen sider de skal lese på, de går antakelig hjem tenker jeg. "Og slik går no dagan", for å sitere en kollega.
Jeg stusser over hvorfor vi skal sette tre karakterer i norsk mens naturfag- eller mattelæreren bare skal sette en. Faglig sett kunne man splitte opp de fleste fag i ulike disipliner.
Når jeg skal sette de tre karakterene mine, norsk hovedmål, norsk sidemål og norsk muntlig for Vg1, skal de på en eller annen måte reflektere de 23 ulike og faglig sett sprikende målene som ikke er kategorisert i forhold til karakterene, de skal vel også reflektere generell læreplan og grunnleggende basisferdigheter. Det er altså 23 mål for Vg1, det blir langt flere mål hvis en plusser på med målene for Vg2 og Vg3. Hva er det så karakteren i Vg3 uttrykke? Hvor valide er egentlig de ulike fagkarakterene i norsk?

Hva vil det være rimelig at karakteren eksempelvis i norsk muntlig skal måle? Hva skal jeg putte inn i den karakteren?

Min påstand er at karakterene som settes i norsk, settes ut i fra en slags usagt sedvane. Fagsamtalene som jeg nå har med 84 elever, går svært lite på hvordan videreutvikle grunnleggende basisferdigheter (som faktisk er det interessante med tanke på deres vei videre i kunnskapssamfunnet). Den handler kortsiktige strategier for om mulig "løfte" 3'eren tlien 4'er....

Vel, ettersom jeg har holdt på som norsklærer noen år, burde jeg ikke stille slike spørsmål. Men jeg synes en kan starte forbedringsarbeidet i en ende, det er nok med en "skriftlig" karakter. Det fungerer utrolig dårlig slik det er nå med to skriftlige karakterer. Det undergraver arbeidet med norskfaget. Sidemålsundervisningen blir en salderingspost, og måten elevene tvinges til presse ut noen inkjevetta nynorsktekster for at vi skal kunne sette en sidemålskarakter, kan umulig styrke nynorskens stilling og omdømme.

Er det noen som hører meg?

"Alle" maskiner med 3G

Jeg har bare ventet på det, og teknologien har nå kommet som gjør at vi raskt må forvente at alle nye bærbare pc'er har innebygget utstyr som gjør at maskinene kan kobles opp til mobilnettet med akseptabel hastighet. Det som en må regne kommer i kjømda, er abonnementsløsninger som er så rimelige at vi og elevene har råd til å bruke det. Idag koster "fri bruk" av mobilt Internett fra 400 kr i mnd og oppover.

Twittervision

Jeg har tidligere nevnt Flickrvision, vel her kommer da selvsagt også Twittervision som gir et fascinerende innblikk i twitter-samfunnet (støy? kakofoni? babling? samtale?)

Digitale lemen + litt retorikk

Jeg er litt usikker på hvor god jeg synes Dagblad-metaforen er; vi som de siste ukene har hevet oss på twitter-bølgen beskrives som digitale lemen. Jeg ser for meg tusenvis av lemen som med dødsforakt kaster seg utfor stup osv.
Vel, Dagbladet spør om Twitter er det nye Facebook, noe som alle snart kommer til å bruke. Noen av oss har altså opprettet en konto på www.twitter.com, og de fleste av de jeg twitrer med, har installert Twhirl, en liten twitter-klient, som ligger fremst i skjermbildet i et lite vindu. Jeg har opp gjennom åra hatt sporadisk glede av MSN, og Twitter ligger et sted mellom chatting og blogging. Noen kaller det da også for "mikroblogging".
Foreløpig har jeg ikke registrert at elevene mine har oppdaget dette. Vil det bli sommerferie før de fleste elevene twitrer?

Så kan jeg ikke dy meg for å sitere litt Barack Obama som forøvrig "følger meg på Twitter": jeg jobber for tida med retorikk, og jeg kunne ikke annet enn å la meg imponere av Obama:

"Jeg er sønn av en sort mann fra Kenya og en hvit kvinne fra Kansas. Jeg ble oppfostret med hjelp fra en hvit morfar som klarte seg gjennom en nedgangstid og gjorde tjeneste under general Patton i annen verdenskrig, og en hvit mormor som sto ved samlebåndet på en bombeflyfabrikk i Fort Leavenworth mens han var i Europa. Jeg har gått på noen av de beste skolene i USA og bodd i et av verdens fattigste land. Min hustru er sort amerikaner med blod fra slaver og slaveeiere - en arv vi bringer videre til våre to høyt skattede døtre. Jeg har brødre, søstre, nevøer, nieser, onkler og andre slektninger av enhver rase og hudfarge, spredt over tre kontinenter, og så lenge jeg lever, vil jeg aldri glemme at min livshistorie er utenkelig i alle andre land enn vårt." osv. osv.

(Hentet fra Aftenposten/Per Egil Hegge)

Nå kan du snart jobbe med Google Dokumenter uten å være på nett

Official Google Blog: Offline access to Google Docs

Nok en grunn til å kutte ut Word. Google Dokumenter på nett vil fungere slik at vi kan jobbe med dem også når vi er offline. Dette skal visstnok alt fungere med Google Reader (se illustrasjon) og etter hvert med Google Kalender og Gmail. Teknologien bak kalles for Google Gears. Utrullingen av den nye funksjonaliteten til ikke-engelske versjoner av Google Dokumenter kan visstnok ta et par uker.
De av oss som pleide å sikkerhetskopiere Google Dokumenter ned på egen harddisk, vil registrere at dette vil skje automatisk. Hver gang vi jobber på et Google Dokument, vil den nye versjonen kopieres ned på harddisken.

Der Untergang des Abendlandes

Alarm! Alarm! Det er en jevn strøm med negative oppslag innføring av bærbare pc'er i videregående skole, det siste jeg registrerte var i vårt lokale Jærbladet. Irritasjonen og frustrasjonen fra lærersiden er at datamaskinene hindrer dem i å gjennomføre den gode og vellykkede undervisningen som fungerte så utrolig godt og som førte til at elevene lærte så utrolig mye som de gjorde i gamle dager og ingen stod igjen og hang. Til helvetet går det, og bare de ikke forkludrer AFP'en før jeg går av.
Alt var igrunn så veldig mye bedre før, og hva man legger i før avhenger litt av hvor gammel man er, men vi kan regne med det er før Kunnskapsløftet, før reform 94, før reform 87, da det fortsatt het gymnas, før isen begynte å smelte i Antarktis (og isbjørnene, hvem er det som tenker på dem?), mens man fortsatt hadde kursplaner i ungdomsskolen, da man fortsatt hadde realskole, da man fortsatt gikk på skole på lørdager, da eksamen artium var eksamen artium og gav status og anseelse, da gymnasiastene kunne sin mensa rotunda osv.
Det hele er i grunn et studium i forfall, og det passer her godt å vise Oswald Spenglers: Der Untergang des Abendlandes, som igrunn på en prikk, forutså hvordan norske elever kom til å slutte med kolde avrivninger for istedet å facebooke, deiligst.no og youtube med eller uten webkamera. Show me some skin! Og Romerrikets fall og Dyret i Åpenbaringen vet vi jo alle.
Det siste skandaleoppslaget om elever og bærbare pc'er i skolen er garantert ikke skrevet. Fortsettelse følger.....

Fotoblogging

Flickr har jeg brukt en tre års tid, før det en annen fotoblogg jeg ikke husker navnet på. Jeg misliker i det hele tatt å gå ut uten mobiltelefon og kamera. Jeg skal innrømme at jeg gjerne skulle fotografert mer på skolen også ettersom det er en så stor del av livet mitt, men i skolesammenheng (men ikke alltid ellers) har jeg blitt ganske nøye med å følge Datatilsynets retningslinjer.
Elevene mine har oppdaget at de på Flickr finner bilder som brukerne har merket med creative commons, og som de igjen kan bruke i sine skolearbeider. Ellers ligger det enestående muligheter i å lage det som på engelsk kalles for "mashup" ved å kombinere Youtube, Google maps, Flickr, blogg, tankekart, Wikispaces osv. Jeg har som mål at elevene i de siste ukene av skoleåret, ikke skal forsøke å halse igjennom det vi ikke har rukket, men at de skal bearbeide og koble det vi har jobba med gjennom året ved hjelp av ulike medier. Det kan bli interessant.
Har du ikke vært borti Flickr, ta en kikk på Flickrvision som gir et enestående bilde av hvordan Flickr-samfunnet fungerer.

Perspektivrikt om læring

Kom over denne presentasjonen ved hjelp av twitteren til Jeanette.

| View | Upload your own

Verktøy, verktøy

Jeg har drevet med kursing av lærere i siden en gang på nittitallet, og alt det jeg har drevet med har ikke vært like smart. Noen lyse hoder i fylket prøvde i sin tid å utvikle "lærerplanleggeren", et sinnrikt system for online-planlegging koblet opp til læreplandatabaser osv. Nettet var tregt og ustabilt, programvaren var i tidlig betafase - og jeg ble sendt ut som misjonær blant annet helt til Sauda mener jeg..
Jeg tror aldri programmet kom helt ut av betafasen - men man klarte sikkert å søle vekk noen hundre tusen på prosjektet før det døde av seg selv. Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle ta på meg å misjonere for noe jeg ikke trodde på selv. Problemet med "lærerplanleggeren" var at det hadde et håpløst tungvint grensesnitt med utrolig mange klikk for å lage noe som minnet ganske mye om en primitiv periodeplan som mange alt hadde funnet ut at gikk an å lage i word ved hjelp av fikse tabeller med både skyggelegging og utheva skrift. Lærerne skjønte ikke vitsen - og da nytter det ikke med aldri så mange misjonærer.
Nå har Arne Olav Nygard og jeg kjørt en runde kurs - og det er ganske annerledes morsomt - det er kjekt å komme å komme med lyset til dem som lever i mørket, og så se hvordan noen annammer budskapet og åpner sine hjerter.
Men egentlig er jeg ikke så veldig interessert i ørten nye verktøy - men noe står likevel på lista - til utprøving - og grunnen til at jeg mener jeg bør gi dem en sjanse er at folk jeg lytter til og har respekt for stadig vekk referer til dem. Jeg tenker da på Twitter og Voicethread. Så idag har noen av mine venner og bekjente i Blogosfæren fått en mail fra Twitter om at jeg vil ædde dem som friends, og noen har sagt at de vil ædde meg også. Så kan vi fortelle hverandre at vi snart skal spise middag, og at det er en fin vinterdag på Bryne. Jeg skjønner ikke helt vitsen - ennå - men jeg antar at vitsen med Twitter har noe med kritisk mengde brukere. I det øyeblikket mange av dem jeg samarbeider med bruker Twitter, kan Twitter bli interessant. Vi får se.....

GPS i norskfaget

Noen av elevene mine klager over at vi raser fra emne til emne. De får det ikke til å henge sammen; litt norrønt, litt om hypertekst, litt dikt, litt musikkvideo, litt essay, litt roman, litt femavsnittsmetode, , litt film, litt blogging, litt nynorsk, litt Scrapbook,litt rettskriving, litt av ditt og litt av datt.
Som lærer forventes det at jeg skal vise vei, og jeg skal selvsagt kunne fortelle hver enkelt elev hvor de "står" i dette fragmentariske lappeteppet (mange fine spatiale metaforer her). Jeg skal snart ha "fagsamtale" med de 84 elevene mine. Jeg kan ikke si jeg gleder meg.
Jørn Hoel Pettersen skriver et interessant blogginnlegg med tittelen "Jeg må strukturere stoffet for dem", og det er antakelig det jeg gjør - i for stor grad, jeg kaver og sliter med å lage sammenheng for meg selv og for elevene. Jeg gjør i for stor grad jobben som elevene burde være delaktig i. (En annen ting er om det en har putta inn i norskfaget egentlig henger sammen.)
Det er rart med det, når man har GPS, slutter man å lese kart, det er jo en som tenker for en, har man en kartleser i bilen, blir man selv passivisert, og man har ofte overhodet ikke peiling på hvor veien går eller hvor man er i landskapet. GPS'en forteller hvor man er, om det kommer en fotoboks, om det kommer en skarp venstresving, hvor langt det er igjen til målet osv. Når må jeg tenke sjæl - egentlig?
Jeg skal forøvrig bruke noe av denne 1. påskedagen til å legge ut plan for resten av skoleåret.

Har du blitt youtubet idag?

Ståle Ree jobber med elever som kanskje ikke alltid alltid passer inn i A4-skolen. Han byr absolutt på seg selv, noe denne videoen viser.

Asus Eee - første inntrykk

DigitalImpuls i Oslo har fått noen eksemplarer av den ultrabærbare linux-pc'en Asus Eee til Norge, og ettersom det har vært ganske usikkert om og når den norske versjonen kommer, slo jeg til da jeg var i Oslo nå i påsken.
Dette er en ganske fascinerende liten sak, liten på alle måter, den veier i underkant av en kilo (inkludert batteri og strømforsyning), skjermen er på bare 7 tommer. Den kommer ferdig satt opp med ikoner for ulike typer webapplikasjoner som Google Dokumenter, Wikipedia, Gmail, Skype osv. OpenOffice osv er også lagt inn.
Den starter opp lynkjapt, skjermen er lyssterk, og hele maskinen gir et solid preg. DigitalImpuls tok 3500 kroner for maskinen, i tillegg kjøpte jeg ekstra lagringsplass (SD-minne) for ca 600 kroner. Så prismessig konkurrerer denne med de billigste bærbare maskinene. Det er selvfølgelig interessant med ultrabærbare maskiner i denne prisklassen, MacBook Air, som selvfølgelig ikke kan sammenliknes med en Asus Eee i funksjonalitet og prosessorkraft, veier 1,4 kilo og koster fra 14000 kroner og oppover. Problemet tror jeg, med de billigste maskinene som elevene våre i stor grad har gått til innkjøp av, er at de ikke er bygget solid nok til å holde tre skoleår. Det er påfallende hvor mange elever som til en hver tid har maskinene til reparasjon. Det er også påfallende hvor mange elever som til enhver tid ikke har med seg maskinen sin. Her er det en sammenheng mellom at maskinene utgjør en betydelig vekt (pluss minus tre kilo), sekken må alltid passes på, og det er dessverre mange elever som opplever at maskinene blir tatt forholdsmessig lite i bruk.
Denne maskinen har en Linux-variant som operativsystem, for meg som av ulike grunner har brukt Windows siden slutten av 80-tallet, er det påfallende hvor "usynlig" operativsystemet virker. Det kommer jeg sikkert tilbake til seinere. Noe annet jeg også kommer tilbake til er hvordan det er å lese og skrive på en 7'' skjerm.
---
The Most Hated Company In the PC Industry
by Mike Elgan

Who in the hell is Asustek, and why does Microsoft hate them more than any other company in the industry? Why does Apple, Dell and Palm Computing hate them?

And why does Intel love them?

Taiwan's Asustek -- better known as ASUS -- is one of the most interesting, innovative and fastest-growing companies in technology.

At its core, Asustek makes motherboards -- more than any other company. Asustek motherboards are the heart of Sony's PlayStation 2 consoles, Apple MacBooks, Alienware PCs, and some HP computers.

But that's not why they're hated. The source of ire is a tiny laptop called the ASUS Eee PC. This open, flexible, relatively powerful, and very small laptop is notable for one feature above all: Its price. The Eee PC can be had for as little as $299....

Continue here

Påske.... snart

Arne Olav Nygard (se bildet nedenfor) og jeg er ca halvveis (?) i vårens kursrunde, igår var vi på (eller i?) Hell, og hadde kurs for ca 50 trøndelagslærere. Nord- og Sør-Trøndelag stiller nokså forskjellig. Nord-Trøndelag har satset offensivt på digital kompetanse og pc'er til elevene. Noen av lærerne fra sør var frustrerte over elevenes utstyrssituasjon. Det er ingen tvil om at det er stor forskjell på fylkespolitikere og utdanningssjefer når det gjelder visjon og handlekraft. Ellers er det alltid kjekt å møte folk man stort sett har kjent gjennom blogosfæren, f.eks. Einar Berg, som er en av ressurspersonene når det gjelder den digitale satsinga i Nord-Trøndelag. Med tanke på "kursvirksomheten" ser det ut som at det kommer til å bli en viss interesse for elevkurs i "digital kompetanse", men kanskje først til høsten.
Idag har jeg kontordag hjemme, så er det å kjøre 55 mil for å feire en 85-årsdag, deretter tilbake på mandag, og så blir nok å holde seg i nærheten av teltene, et par bunker skal rettes (Markin, det engelske verktøyet utviklet for å gi systematisk tilbakemelding fungerer aldeles utmerket, og det var noe av det jeg synes det var gøy å introdusere i Trøndelag, nettopp fordi mange lærere og blant dem meg selv sliter med hvordan på en rasjonell måte gi konstruktive tilbakemeldinger på skriftlig arbeid).
Det er også annet skrivearbeid som ligger og blør. Tror nok påsketurene vil være i form av fotturer på Jærstrendene + en og annen Stavanger-ekskursjon. Ellers så er jo mars tid for oppstart av golfsesongen, dessuten ligger sesong 5 av Sopranos og frister.

Hva kan vi stole på?

Vi må i alle fall ikke falle for fristelsen til å stole på seriøse aviser som The Times og The Guardian ifølge Bjørn Westlie i Dagens Næringsliv (8./9. mars 2008). Westlie viser til omfattende analyser av avisartikler i seriøse aviser som The Guardian, The Times, The Daily Telegraph osv. som viser at 80% av artiklene i stor grad bygde på materiale skaffet tilveie av f.eks. pr-byråer. I stor grad bygget artiklene på annenhåndsfakta som journalistene ikke hadde tid til å verifisere eller bearbeide. Grunnen var stor grad av effektivisering og ekstreme produksjonskrav som gjorde at det ikke var uvanlig at en journalist måtte skrive seks til åtte årtikler per dag.
På en måte er det jo merkelig at effektivisering ikke nettopp førte til det motsatte, at en ville kunne frigjøre ressurser til å oppsøke kilder osv. Så hva kan vi egentlig stole på? Ikke en gang The Times?

Wikipedia og literacy

Will Richardson har et interessant innlegg om hvorfor vi skal undervise elevene om Wikipedia, og ikke - som man visstnok i enkelte amerikanske skoler gjør, blokkerer Wikipedia. De mange kommenterene til Richardsons innlegg er like interessant lesning som selve innlegget.
På eTwinning-konferansen jeg var på forleden, snakket jeg med en engelsk lærer som fortalte at det var vanlig også i England i stor grad å blokkere alle nettsteder som ikke var "kvalitetssikret", at noe er kvalitetssikret vil si at det er udiskutabelt, kan regnes som gudsens sannhet og at en kan senke den intellektuelle guarden og lese helt ukritisk.
Det kan derfor være en god øvelse å studere noen Wikipediaartikler nærmere sammen med elevene.
a. Kryss-sjekk informasjonen
b. Les diskusjonssiden, der vil det ofte stå begrunnelser for de valgene som er gjort i forbindelse med skrivingen
c. Studer artiklenes ulike versjoner.
Jeg tror elevene i økende grad starter sine kunnskapssøk i Wikipedia enn i f.eks. Google. De har en erfaring at de der stort sett finner oversiktelig og relevant informasjon. Da er det viktig at vi gir dem en dypere forståelse av hva Wikipedia er eller kan være.
Ideelt sett kan noen av dem få en dypere forståelse av at kunnskap er noe flytende, noe plastisk, at forståelse og oppfatninger er noe som endrer seg over tid, at det er forskjellig syn på saker og ting, at kunnskap ikke er skrevet i stein. Dette mener jeg har med literacy å gjøre.

Digitale innfødte

Til tross for at mange gjorde narr av Gudmund Hernes' mennesketypologi i den generelle delen av læreplanen, synes jeg formuleringer om meningssøkende, skapende, samarbeidende og almenndannede elever i grunn har vært i tråd med hvordan jeg selv ønsker å se på elevene. Dette positive og optimistiske elevsynet blir imidlertid stadig satt på prøve hver gang jeg opplever at elevene foretrekker å facebooke og spille WOW fremfor å lydig notere punkter fra min Powerpoint.
De siste månedene er det stadig flere som snakker om elevene som "digital natives", og jeg forsøker å finne ut av hvordan min undervisning kan tilpasses til en kanskje ny elevtype.
David Warlick viser i sin bloggpost til Lee Rainies powerpoint som ligger her.
6 new realities in the life of digital natives and what they mean for them and for you

* Reality 1
Media and gadgets are ubiquitous parts of everyday life

* Reality 2
New gadgets allow them to enjoy media and carry on communication anywhere

* Reality 3
The internet is at the center of the revolution

* Reality 4
Multi-tasking is a way of life – and people live in a state of “continuous partial attention”

* Reality 5
Ordinary citizens have a chance to be publishers, movie makers, artists, song creators, and story tellers

* Reality 6
Everything will change even more in coming years

(Rainie, Lee. “Digital Natives.” Metro New York Library Council. Brooklyn Museum of Art, Brooklyn. 27 Oct 2006)

Et lite apropos. Utdanningsdirektoratet har i sin visdom fjerna eksempeloppgavene som lå ute med utgangspunkt i en "avtale" med Kopinor. Noen som har en digital kopi?

Solfaktor??

Trøsten er likevel at jeg som norsklærer i Vg1 får nedsatt leseplikt fra 1.8.08 - da skal jeg antakelig ikke ha Vg1 - så innsatsen i år får jeg se på som en slags dugnadsinnsats for det norske hus.
Disse lysende framtidsutsiktene om nedsatt leseplikt får stå som en slags motvekt om de dystre spådommene om at vi skal grilles av en "døende stjerne"

Jobbing med musikkvideo - eks. Mika: Relax

Musikkvideo er ukjent land for meg - men jeg har skribla noe ned i forbindelse med at vi jobber med emnet i Vg1. Jeg tar gjerne imot kommentarer og tips til forbedringer. Den litt belærende tonen skyldes at teksten ligger ute på fagbloggene til klassene jeg har.
........
Videoen (henta frå Youtube) varer 3 minutt og 46 sekundar. Den geometriske grunnformen i videoen vil eg karakterisere som "kaleidoskopisk" (slå opp om du ikkje kjenner ordet). Bileta snurrar i ein vifteform om ein akse - mot "klokkeretninga". Videoen er stort sett som ein teiknefilm med nokre få innsmett av filminnslag med musikarane. Albumet songen er henta frå heiter: "Life in Cartoon Motion". Det forklarar noko av teikneserietemaet i videoen. Ein må sjå videoen som ein måte å promotera albumet. Når ein har sett videoen, vil ein lett kjenna att coveret viss ein står i platebutikken. Det er med andre ord viktigare å lage ein video som marknadsføring av heile albumet enn å lage ei biletforteljing som ligg tett på teksten.

Fargane som er lyse og lette, mest pastellaktige pulserer i takt med musikken. Frå senter av biletet veks det fram ulike gjenstandar, fjernsynsapparat, skyar, personar osb.. Dei veks altså fram frå midten, og vert slynga ut i biletet mot tilskodarane.
Det er vanskeleg å sjå ein logikk i biletforteljinga. Det er vanskeleg å forstå kva rolle personane og gjenstandane speler i forteljinga med unntak av sofaen som vel kan stå for det å slappa av ("relax").
Det absurde i bileta, utan mål og meining, gir ei kjensle av noko marerittaktig. Det er som om ein ikkje har fotfeste i tilveret. Proporsjonane på figurane forsterkar det absurde og marerittaktige, menneska er små samanlikna med nokre gigantiske planter som plutseleg veks fram.
Siste biletet er på ein måte optimistisk, ein mann med slips sit i sofaen og strekk henda i veret som av glede. Sofaen minnar om ein båt som duvar sakte på bølgene.


I teksten høyrer me om ein eg-person som fortel at han/ho har reist med toget og har kome til ein endestasjon der han/ho kjenner seg einsam og redd. Det er ein person som syng dette, og det er dei første 45 sekunda i videoen. Så er det som at eg-personen får svar, ein slags trøyst om han/ho ikkje er aleine, og at det er mange vegar att. Samstundes er det noko vonlaust og oppgitt i refrenget:


Relax, take it easy
For there is nothing that we can do.
Relax, take it easy
Blame it on me or blame it on you.

Temaet er eigentlig ganske alvorlig, om eksistensiell angst, men "relax",slapp av, vert gjenteke heile 13 gonger, det er ingenting vi uansett kan gjere med det. Mannen i siste biletet, er aleine ute på sjøen, men han følgjer filosofien i teksten, han gir uttrykk for nyting og velvere, og legg seg til å sove, aleine midt ute på havet.
I teksten høyrer vi mange gonger om å skrika (av frykt? av angst?), om å vera redd, om å vera vettskremt, om å leika med ilden, om å vera på feil spor. Trøysten er sjølv om det ikkje er noko ein kan gjera med dette, så er det felles trøyst i felles skjebne. Og kanskje er det von likevel, " Don’t scream – there are so many roads left."

Inge Eidsvåg (eTwinning-konferansen 2.3.08)

Inge Eidsvåg: pedagogikkens hellige treenighet: motivasjon, konsentrasjon og repetisjon.
En lærer må være glad i barn. Vi må se mulighetene, vi må se barnet. Barnet ser seg selv gjennom andres øyne, de ser seg selv gjennom våre øyne. En lærer må være humanist.
Augustin: ingenting læres som ikke elskes.
George B. Shaw: You see the world and ask why? I see the world as it could be and ask why not?

eTwinning - samarbeide over landegrensen

Jeg begynte med ulike nettprosjekter der elevene jobbet sammen med elever i andre land tidlig på 90-tallet, og jeg skal innrømme at det er et paradoks at jeg ikke er mer aktiv nå som teknologien er så tilgjengelig sammenliknet med startfasen da elevene mine skrev sine tekster på papir, jeg tok tekstene med hjem, skrev dem inn på min primitive pc, lastet dem opp på Internett, noe som da kostet skjorta. Jeg betalte 6000 kroner bare på å få tilgang til et utrolig treigt internett, i tillegg kom at tellerskrittene tikka ekstra raskt siden det var noe som het fjerntakst.
Det begynner å bli en stund siden, men ESP-konferansen i Slovenia i 1997 var for meg en stor opplevelse. Jeg reiste ned der - og i likhet med de fleste andre lærerne der - betalte jeg reise og opphold av egen lomme, men det var sterkt å møte ivrige lærerne som brant for å gi klasserommet en global dimensjon ved hjelp av skoleprosjekter på tvers av landegrensene.
Vi drukner nå i verktøy, pc'er, superbredbånd, (hva er et tellerskritt?) alle mulige applikasjoner som gjør samarbeid så lett. Hva bruker vi det egentlig til?

Denne helgen er jeg på eTwinning-konferanse i Oslo sammen med et hundretalls etwinnere fra mange europeiske land. Målet er å fremme samarbeid mellom elever og lærere i europeiske land. Ta en kikk på oppslagstavla (fotoet) - kanskje noe kan være at interesse for dere?