Brukes digitale læremidler i særlig grad? Det virker på meg som om den trykte læreboka foreløpig ikke i nevneverdig grad har veket plassen for digitale læremidler i videregående skole med noen unntak som jeg skal kommentere spesielt. En kan spørre seg som det er et problem? Er det ikke det samme om en tekst bæres fram på papir eller på en skjerm? En kan også spørre seg om ikke digitale og analoge læremidler greit kan sameksistere. Men hvor viktig er de verktøyene vi bruker? Vil det at elevene på min skole i norskfaget (og i alle andre fag) har hver sin trykte lærebok ha noe å si for praksisen? I hvor stor grad påvirker det undervisningen i norsk på Bryne vgs. at alle Vg2-klasser har læreboka Spenn på 496 sider? Tar vi et annet fag som vi dessverre foreløpig ikke har fått igang hos oss, Kommunikasjon og kultur, på hvilken måte har det påvirket undervisningen i dette faget at en (så vidt meg bekjent) ikke har hatt lærebok? Jeg vil anta at lærerne i faget av nødvendighet i større grad enn sine norskkolleger bruker nettet, at de i større grad definerer faget sitt selv, at de i større grad leser og vurderer ulike måter å nå læreplanens mål enn den som har fått alt servert, noe som selvsagt har fordeler og ulemper.
Problemet med digitale læremidler for de fleste av mine norskkolleger på Vg2 er at de oppleves som tillegg, noe ekstra i tillegg til de 496 sidene. En kommer ikke ut av lærebokas univers, pcen kan like gjerne bli i sekken, det blir bare forstyrrelser og tull som tar fokuset vekk fra boktekstene. Siden alt er statisk og kvalitetssikret, trenger verken elever eller lærere styre med kritisk tekstforståelse eller alternative oppfatninger, læreboka blir bibelen, fasiten, de rette fortolkningene i forhold til læreplanens mål.
I læreplanen heter det imidlertid at elevene skal kunne "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder". I vurderingsveiledningen som ble laget til modellstilene til Utdanningsdirektoratet heter det at "eksamensoppgavene blir utformet slik at elevene må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte". Gode besvarelser skal være originale og selvstendige, og de "viser relevant og kritisk bruk av kilder og sitat." Hva slags trening får elever med lærere som ligger under for lærebokåket?
Jeg tror vi kommer til å leve under dette analoge lærebokregimet i 4-5 år. Da vil våre klassesett begynne å falle fra hverandre. Vil Diglib, NDLA, Locuser osv. bare flytte tekstene over fra papir til skjerm? Eller vil det digitale mediet endre på vår oppfatning av kunnskap?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
4 kommentarer:
Det er interessant det du skriver, og ettersom jeg har undervist i kommunikasjon og kultur, kjenner jeg meg godt igjen. Det har vært et krevende fag å undervise i, og jeg har mang en gang vridd hjernen for å forstå meg på kompetansemålene. Og hver gang jeg leser i læreplanen, kommer jeg på noe nytt jeg skulle ha gjort. Det er jo også et spørsmål om vi vil ha en lærebok. Det jeg imidlertid savner, er at det er definert et noenlunde felles teorigrunnlag for dette faget (læreplanen er jo kjemisk fri for eksempler, og å vite hva som menes med "kultur- og kommunikasjonsteorier", er ikke alltid like lett å tolke seg til). Å jobbe uten lærebok i norsk blir noe annet fordi det er fag med en helt annen grunnmur enn kommunikasjon og kultur, og selv om læreplanen er ny, er jo ikke innholdet nytt. Fordelen med KK er at man har stor frihet som lærer, aktuelle saker i media raskt kan havne på pensumlista, og løpet er ikke lagt på samme måte som i et fag med en lærebok og en fastlagt årsplan. I tillegg blir behovet for PC sterkt fordi artikler og nettsteder (skal gjøre NDLA-oppgaven om tekst på vandring i morgen) blir en naturlig del av pensum. Samtidig er det krevende, det tar tid, men det er også spennende og ikke minst lærerikt!
Jeg har undervist uten lærebok i rettslære. Dvs, der finnes det jo bøker, men jeg valgte å droppe læreboken. Det ga meg nyttig erfaring. I år underviser jeg i samfunnsøkonomi, og har lærebok, men jobber ut fra kompetansemålene, og bruker boken som en ressurs ved siden av alt som finnes digitalt. Det gir et mye bredere og dagsaktuelt perspektiv. Vi må følge med på renteoppganger og børsfall, arbeidsledighetstall, aktuelle kronikker, klimadebatt mm. Selv med en bok som knapt er to år gammel har det skjedd mye. Boken bruker jeg mest når jeg skal forklare teoretiske modeller. Men det er tungt, det er en annen måte for elevene å jobbe på. Når vi skal ha prøve, så vil ofte elevene ha servert sidetall som de skal lese fra og til. Har jobbet med Wikispace for å samle noe av annet stoff sammen med elevenes arbeid rundt dette stoffet, men vi sliter litt med å få god oversikt. Til neste år når elevene kan komme opp til skriftlig eksamen, har jeg tenkt til å la dem blogge, ser at Ingunn hos oss får det bra til i norskfaget. Tror det kan ha mye for seg. Spennende er det i alle fall.
Vi underviser også i engelsk uten lærebok hos oss. Det har vi gjort i to år, og erfaringene er gode. Vi utarbeider opplegg med utgangspunkt i kompetansemålene, og elevene er stort sett fornøyde. Vi organiserer stoffet i mapper i It's Learning, og det kan være tekster, pekere til eksterne sider, filmsnutter etc, endel egenprodusert. I norsk har vi riktignok valgt å bruke Panorama, men den brukes bare som en ressurs på linje med andre ressurser som f.eks NDLA. I utgangspunktet ville vi kjøre uten bok i norsk også, men følte at det var såpass vanskelig å finne gode nok ressurser på norsk på det tidspunktet (H-07)at vi valgte bok likevel. Men jeg vurderer å anbefale at vi ikke skal bruke bok i vg1 til neste år, så får vi seom det blir god nok tilgang på lærestoff til vg2 og vg3 etterhvert også.
Her er mine teorier:
1. For varierende kvalitet på digitale læremidler. Sansynligheten for at en hvilken som helst digital læringsressurs (tilfeldig valgt) er god, er mindre enn sansynligheten for at en lærebok holder et mindstemål av kvalitet. Å rote gjennom en haug med dårlige digitale læremidler tar tid, tid mange ikke har. Da er det lettere å ty til papirbøker som pga økonomiske grunner hat vært gjennom et grundigere kvalitetskontroll.
2. Forfattere/pedagoger har som regel ingen IT-ferdigheter utover tekstbehandler/epost. Å utnytte muligheter som kun er mulig å realisere i digitale læremidler (animasjon, kart, 3D, selvrettende prøver, CAT, søking) krever kompetanse som typsisk kun besittes av personer som ikke kan noe særlig om undervisning i faget.
3. Tilsynelatende en bagatell, men det virker som få personer vet hvordan lese lange tekster på skjerm. Dvs. fullskjermmodus (F11), PageDown i steden for skrolling, hoppe mellom programmer med alt+tab i steden for mus, øke skriftstørrelse med Ctrl og +. Skru på anti-alias-fonter på skjermen...Uten disse praktiskhetene, er det ytters ubehagelig å lese på skjerm, noe som fører til at bare leser overskrifter og ingresslange tekster.
Legg inn en kommentar