Bruk av tv-program/film i undervisningen

1. Ta opp programmet på en harddiskopptaker med mulighet til å brenne til DVD (harddiskopptakere er geniale - koster fra 2000 kroner og oppover) - brenn dvd av programmet du skal bearbeide for pedagogisk bruk.
2. Putt dvd'en i pc'en/mac'en og start programmet Handbrake (som finnes for mac/win/linux). Handbrake som er gratis, er det beste alternativet jeg kjenner til, jeg har betalt noen hundre kroner for kommersielle program som har virket langt dårligere.
3. Handbrake omkoder opptaket ditt til et format som du kan redigere i (eks. Moviemaker eller iMovie). Min relativt kraftige iMac brukte ca 1 time på å omkode et program på 35 minutter.
4. Så har jeg en fil i mp4 (MPEG 4) format (jeg kunne velge mellom flere formater) - jeg starter opp iMovie og importerer filen inn i iMovie (regner med at det er nokså likt i Moviemaker). Filen er på litt over 400 megabyte. Har du en resirkulert lærerpc fra slutten av 90-tallet med lite minne, vil det ta laang tid å jobbe med Handbrake og liknende programmer. Nesten så det ikke er noe vits å prøve, men jo, prøv!
5. iMovie deler nå opptaket opp i småbiter/scener, herfra vil jeg klippe ut enkeltsekvenser, eksportere dem fra iMovie og gi dem dertil egnede navn. Også iMovie bruker med min maskin i underkant av en time før jeg kan begynne å jobbe med opptaket.
6. Jeg lager så en presentasjon (Keynote, Powerpoint, Impress) og lenker opp enkeltklippene jeg vil vise, ofte er det snakk om klipp på noen få sekunder. Det er også veldig enkelt å laste opp klipp på klassebloggen som her. Merk at det bør være relativt korte klipp satt inn i en faglig sammenheng slik at en kan påberope seg sitatretten med tanke på det som går på åndsverkrettigheter.
7. Viktig - ofte vil man jobbe med videoen på en maskin, men vise presentasjonen på en annen maskin. Når man kopierer over presentasjonen, må man sørge for at også film-filene kopieres over, og at lenkene fungerer! En må også forsikre seg om at maskinen en skal bruke til framvisning, håndterer å vise film. Det er en jungel av feller å gå i her, det viktigste er å teste på forhånd.
8. Mye arbeid for å vise noen filmklipp? Ja, det kan lett bli så mye arbeid at det er dumt hvis en lager opplegg kun for egen klasse. Kanskje en kan bruke det i alle klassene på trinnet, men det krever at en jobber i team og kan fordele byrdene. Kanskje til og med noen kunne lage et opplegg og legge det ut på nettet til fri avbenyttelse? Det er jo enda smartere.
9. Enda enklere er det å bruke Screenflow eller Camtasia som "filmer skjermen", men dette er program som jo koster noen kroner/dollar/pund.

Hva kan vi bruke Creative Vado til?

I motsetning til Jan-Arve Overland og Albertine Aaberge som er medielærere og som har god greie på redigeringsprogram og diverse teknikk, representerer jeg de glade amatører av lærere som med en viss porsjon pågangsmot prøver å finne ut av hvordan f.eks. videokameraer og annen medieteknologi kan brukes i norskfaget. Og for meg kan det ikke bli enkelt nok. Jeg mistror all teknologi som forutsetter at man skal lese tjukke manualer og som har uendelige muligheter som 98% av brukerne aldri bruker (som f.eks. Microsoft Word). Kollega Arne Olav Nygard (ex-norsklærer - nå stipendiat ved UiS) og jeg slo oss eksempelvis løs med mobilkamerafilmfestivalen ved Bryne vgs og Forus vgs for halvannet år siden der vi eksperimenterte med basic videoteknologi (les mobilkameraer) kombinert med nettbasert redigering og publisering ved hjelp av Jumpcut.
Etter å ha visa-overført 800 kroner til Datakjeden, landet et Creative Vado- kamera i postkassen. Kameraet veier ca 100 gram, og dere får et lite inntrykk av kameraet både ved videoen jeg har lagt ut + youtube-presentasjonen. Merk at jeg som mac-bruker måtte konvertere filmen ved hjelp av iSquint før jeg kunne klippe litt i den i iMovie. Dvs. - det er kvalitetsforringelse i flere omganger (den komprimeres ytterligere før den havner på bloggen)....
Jeg har nevnt uttrykket webengler før. Jeg skrev om problemet med å få konvertert/brukt filmfilene fra Vado-kameraet på bruker-foraet til Mac1, det tok et par timer før de første svarene plinga inn på mailen min.
Nå må jeg løpe ned til kjellerstua for å se på "Vil du bli millionær" - jeg har lovet datteren min å se på - hun er nemlig publikum idag. Det jeg ikke rekker, å si noe om akkurat nå, er det mest interessante. Hva kan dette brukes til i norskfaget? Se forøvrig denne youtube-presentasjonen også.

Kreative verktøy og litt om iPhone

Jeg har de siste åra jobbet en del med video, og er hele tida på jakt etter verktøy som gjør videofilming enkelt og tilgjengelig i norsktimene. Kameraet skal være rimelig i pris, det skal være enkelt å laste opp for redigering på pc/mac. Nå har endelig vi fått disse små kameraene som amerikanerne har hatt en tid.

Selv om en del elever har mobiltelefon med mulighet for videofilming, kunne jeg tenke meg å ha noen slike kameraer tilgjengelig selv om jeg er klar over at billedkvaliteteten ikke er enestående.

Dette er ikke et kamera jeg ville bruke for de store anledninger, men et bilde for små filmsnutter som f.eks. legges ut i blogger eller wikier. Anmeldelsen jeg viser til, skryter forøvrig av lydkvaliteten. Jeg jobber med utkast til årsplan for norsk Vg1 disse dager - skal etterhvert havne på NDLA, og jeg ser mange delmål i læreplanen der det vil være et kjempepoeng å kunne videofilme.

.... en annen ting, ettersom bloggen heter norsklærer med digitalt grensesnitt, må det være greit at jeg bidrar inn i diskusjonen om hvorvidt iPhone er guds gave til menneskeheten, selv med Netcoms ublue priser.

Dagbladets Jan Omdal som er med i Steve Jobs menigheten skriver følgende om iPhone (før den faktisk er lansert i Norge - det skjer jo først 11. juli)

PÅ MIN IPHONE kan jeg lese ebøker, ringe gratis med Skype, spille elektrisk gitar, kjøre bilspill eller spille poker, sjekke TV-programmet, måle om hylla jeg snekrer opp er i vater eller kvitre til Twitter-kontoen min, ved siden av å sjekke mail, surfe på web og alt det andre som det opprinnelig var ment at telfonen skulle brukes til. En løsning for å ta opp video, noe Apple ikke har funnet det bryet verdt å bygge inn, har jeg også ordnet meg. Alt ved hjelp av gratis tilleggsprogrammer som gir den en form for «personlighet» som er veldig typisk Apple, og veldig lite typisk for den jevne mobiltelefon.

Det skulle jeg også i og for seg gjerne gjort, men jeg må betale telefonregningen sjøl, det må ikke Omdal, poenget med 3G er muligheten for raskt å kunne laste ned data, og det hjelper jo lite at det går fort hvis man må betale 10 kroner per megabyte. Etter at du har brukt opp de lusne 100 megabytene i minimumspakken, må man altså betale 30 kroner f.eks.for å laste ned en mp3-fil med mindre man befinner seg i en wifi-sone; noe man ikke gjør når man sitter på bussen, bussholdeplassen osv osv.

Nå er det likevel slik at jeg har wifi hjemme og på jobb, er jeg i byen kan jeg sette meg på mc donalds (litt frityrlukt i bytte for nett-tilgang), i Stavanger skal det visstnok være et gratis bynett - på flyplassene kan jeg kjøpe meg tilgang når jeg er ute og reiser. Så det kan hende at jeg og andre potensielle brukere vil klare oss med kvoten på 100 eller 250 megabyte ganske lenge selv om de med mye epost-trafikk muligens vil få frikvoten spist opp av Apples "MobileMe". Det skal bli interessant å høre erfaringene til dem som skaffer seg iPhone....
Men en del av det Omdal nevner, er vel sånn man vanligvis ville brukt en pc til, og ville ikke en minipc egne seg bedre enn iPhonen med dens klønete tastatur, jeg har iPod touch, har sjekket mail og oppdatert twitter, og vet hvor tungtvint det er å skrive tekster. Denne teksten her knoter jeg ned på eee-maskinen forøvrig som med sine 950 gram veier mer enn en iPhone, men som likevel er så liten og lett at den kan drasses med nesten overalt.

Hvis jeg reiste mer enn jeg gjør og hadde usedvanlig mye av det som Eirik Newth omtaler som dødtid - jeg regner forøvrig at Eirik har mer dødtid enn de fleste med sin omreisende foredragsvirksomhet, ville jeg antakelig vurdert Ice-net som ser ut til å gi gode fleksible løsninger for den mobile kunnskapsarbeider.
Jeg vil gjette på at Netcom ganske raskt vil komme med et mye bedre tilbud på datatrafikk - det er vel nesten hele vitsen med iPhone, er det ikke?

Hva burde elevene mine kunne nå etter to år med meg? og litt om video i norsken

2IFA er en kjekk gjeng som jeg har hatt i to år, og som jeg skal ha neste år også. Hva slags ambisjoner skal jeg ha for dem? Hva burde de kunne etter at jeg har hatt dem i 2 x 4 x 30 skoletimer? Jeg skal sette opp en detaljert liste for ferdigheter med ulik grad av "måloppnåelse". Jeg tror en ikke kan være tydelig nok på dette. Dette er noe jeg vil komme tilbake til i planleggingen av nytt skoleår (må se hva jeg kan rekke i juni).
Ellers registrerer jeg med interesse mulighetene for å bruke video som verktøy. Jeg bruker selv mye video i forbindelse med evaluering av muntlige presentasjoner (tar som regel alltid opp presentasjonen ved hjelp av mitt lille Casio-kamera), men jeg har også vært med å prøve ut videofilming ved hjelp av mobiltelefon og Jumpcut som er redigeringsverktøy som ligger på nett. Jeg er egentlig usikker på om vi "trenger" de superbillige og superenkle videokameraene som VG skriver om, de har nesten ingen innstillinger, kan ta opp ca en time med god kvalitet, og man laster opp filmen ved hjelp av en usb-kontakt. I Norge vil de vel koste litt under tusenlappen. Det blir et stadig større sprik mellom skolske tekster i norskfaget og nye kommunikasjonsuttrykk.

Dokumentasjon av muntlig framføring

Hvordan kunne gi tilbakemeldinger eller spore framgang når det gjelder muntlig framføring hvis man ikke gjør opptak som elevene får se? Brukte et knøttlite Casio Exilim 770 kamera med 1 GB minnebrikke, noe som gav plass til i underkant av en times opptak (slapp med andre ord opp for plass - så en trenger flere brikker). Har elevene minnepenn, kan de få kopi av opptaket. Kvaliteten er helt ok både når det gjelder lyd og bilde (et ganske mørkt auditorium). En forutsetning er et lite bordstativ (se bilde) som jeg kjøpte på Tottenham Court Road i forrige uke for 10 pund.