Hvorfor obligatorisk sidemål egentlig?

Jeg tror jeg har til gode å møte en norsklærer som har talt varmt for obligatorisk sidemålsundervisning i skolen. Jeg mistenker de ivrigste talerørene for sidemålet for å jobbe i
a. Noregs mållag
b. Samlaget
c. Utdanningsdirektoratet
d. eller være politikere som tror de kan vinne stemmer på målsaken
Med andre ord, folk som høyst har et perifert forhold til klasseromsvirkeligheten.

Når Noregs mållag kjemper for sidemålet, er det selvsagt i den tro at dette vil bidra til nynorsken fortsatte eksistens. Som de selv sier på hjemmesida si:
Ein slik ålmennkunnskap dannar grunnlaget for språkleg jamstelling og for statusen til nynorsk som nasjonalmål. Ei svekking av statusen til sidemålet vil få alvorlege konsekvensar for nynorsken. Noregs Mållag ser såleis på motstand mot sidemålet som motstand mot nynorsk. Noregs Mållag vil difor forsvare og styrkje sidemålet i grunnskulen og i den vidaregåande skulen.

Det er kulturelt og praktisk naudsynt at alle nordmenn lærer seg både bokmål og nynorsk, og det er ein rett å få god opplæring i båe språka. Noregs Mållag vil leggje vekt på sidemålsopplæringa som grunnlag for språkleg og kulturelt mangfald i landet.

Spørsmålet er om obligatorisk sidemålsopplæring gir språklig og kulturelt mangfold, og om det er kulturelt og praktisk nødvendig. De som havner i offentlig forvaltning eller som av en eller annen grunn må bruke nynorsk, vil lære mer av et kræsjkurs på noen kvelder enn 6 år med sidemålsundervisning, altså en form for situert læring. De fleste elever i vgs som går på det studieforberedende programmet, skriver 3-4 sidemålstekster hvert år, et slags pliktskyldig minimum for å kunne forsvare en karakter. Det vil si at det kanskje går 2-3 måneder mellom hver sidemålstekst. Hovedmålet bruker de nesten hver (skole-)dag. Ellers skriver elevene på bokmål og på dialekt, med unntak av 10-12 prosent som opplever en trygg forankring i nynorsken til tross for nynorsken nesten ikke brukes i det offentlige rom (som f.eks. i form undertitler på filmer, Internett-tekster, aviser, ukeblader, bøker). Denne minoriteten som kanskje stort sett har vokst opp i nynorskkommuner med nynorsk som opplæringsmål, er jo priviligerte. De har hatt nynorsk fra og med første klasse, og bokmålet får de nesten gratis.
Det å ha to eller flere obligatoriske skriftspråk er jo ikke spesielt for Norge. Finske elever må fortsatt lære svensk (jeg vil tro at minoriteten i Finland som har svensk som morsmål kanskje tilsvarer nynorskandelen i Norge), bor man i Barcelona må man lære både kastiljansk og katalansk, bor man i Bilbao må man lære både baskisk og kastiljansk osv. I Belgia antar jeg at skoleungene både må lære seg flamsk og fransk. Problemet er imidlertid at nynorsk og bokmål er tilforlatelig likt. Problemet til bokmålselevene er likevel at de sjelden eller aldri har støtt på eller støter på nynorsk. De må lære det som et fremmedspråk i ungdomsskolen, stort sett samtidig som de setter i gang med tysk, fransk eller spansk. Læreren setter opp bøyningsmønster på tavla, elevene kopierer. Det er ulystbetont arbeid å gå igang med dette. Det er ganske demotiverende å rette, og det er sikkert ganske ulystbetont å få tilbake besvarelser der læreren har hakka løs på typiske nynorskfeil.
De fleste elever og lærere ser ikke poenget, men - det gjør vel Noregs mållag. Følgende var å finne på deres hjemmeside:

4.3. Nynorsk mindretal: Sidemål, media, næringsliv
Den mest nærliggjande oppgåva for Noregs Mållag og lokale mållag i nynorske mindretalsområde er å ta initiativ til opne dialogar med lokale styresmakter, skular, lærarmiljø og minoritetsspråklege miljø om nye måtar å undervisa og formidla nynorsk sidemål. Forskingsmiljøa strekar opp tre avgjerande moment for ei vellukka sidemålsundervising: tidleg start, tverrfagleg undervising og opplæring i språket som eit bruksspråk. Meir nynorsk i riksdekkjande media og næringsliv vil auka toleransen for nynorsk, og føra til at folk over heile landet får kontakt med og blir vane med nynorsk. Arbeid for å få til dette er dermed sentrale oppgåver også i område med nynorsk mindretal.

Jeg vet ikke hvor realistisk det er å ha tradisjonell sidemålsopplæring på barnetrinnet, de har vel nok med hovedmålet om de ikke skal begynne å blande inn sidemål, men at norske elever gjerne kan ha læringsressurser både på bokmål og nynorsk, mener jeg er et godt poeng. Skal elevene mine oppnå en slags fortrolighet til nynorsken, bør det være litt mer enn den ene novella de leser av Tarjei Vesaas eller det ene kåseriet av Are Kalvø. Hvorfor kan ikke halve naturfagboka og halve historieboka være på nynorsk? Jeg er litt usikker på hva Mållaget mener med "opplæring i språket som eit bruksspråk". Elevene blogger, sms'er, facebooker på dialekt langt de fleste. Det er deres uformelle bruksspråk, 100% av mine elever iår har bokmål som sitt hovedmål som vel da må sies å være deres formelle bruksspråk.
Jeg beklager sterkt retten elevene har til læremidler på deres hovedmål. Det gjør at de fleste elever velger vekk de nynorske utgavene og dermed en enestående sjanse til å erfare nynorsken "i bruk". Det ville betydd langt mer enn den halvhjertede skippertakspregede nynorskundervisningen jeg mener man stort sett finner i norske klasserom. Vi har dessuten nå teknologi som Nyno, som gjør at nynorskterping oppleves som enda mer absurd. Hadde elevene kunne bruke Nyno, kunne vi kanskje fått konsentrert oss om innholdet i tekstene og ikke bøyningsfeil. Hva er grunnen til at man ikke skal kunne bruke Nyno?? Fordi det slår beina under terpinga? (Jeg skal ikke gjenta alt jeg sa i forrige blogginnlegg)

To skriftligkarakter i norskfaget oppsplitter og fragmenterer et fag man strever med å få til å henge sammen. Jeg tror ikke det er gunstig for nynorskens posisjon og goodwill i samfunnet, jeg tror tvert imot det skaper badwill, og jeg tror heller ikke det er bra for skriveopplæringa. Men - hvis vi på død og liv skal ha obligatorisk sidemål, kan vi få gjøre oss ferdig med det i Vg1 slik at vi og elevene spesielt i avgangsåret deres kan få lov til å konsentrere oss om det de har valgt som sitt hovedmål?

Jeg er litt usikker på hvordan min argumentasjon henger sammen, men jeg oppfordrer dere som mener at vi bør ha obligatorisk sidemål, hva er deres argument - egentlig?

Nyno på elevmaskiner?

Den siste uka har jeg retta 55 sidemålsbesvarelser - alle på Ivar Aasens eget skriftspråk - dvs nynorsk. Noen synes jeg var forbausende gode - rent språklig. Jeg fant ikke det jeg pleier å finne, en saus av e- og a-verb, inkjekjønn fleirtal i hytt og pine, -het-ord, masse s-genitiv osv. Dette av elever jeg vel ikke hadde helt regnet med hadde kontroll over dette. Nå hadde vi i forrige uke en økt der de fikk den siste olje, og det kan selvsagt være at dette gikk rett inn, nesten intravenøst. Eller?
Jeg vet det er noe som heter nyno, noe vi er veldig tydelig på at de ikke skal bruke. De skal selvsagt snuble seg inn i alle mulige nynorskfeller slik at stilene blir full av markin-fotnoter med mine velmente besserwisser-kommentarer, slik at de skjønner at nynorsk - det er noe de hvert fall skal holde seg langt unna - resten av livet.
Nyno er et ganske imponerende verktøy, i alle fall skal en tro det som står på hjemmesida deres:

Nyno gjer mellom anna dette:

• Omset på ein enkel og grei måte ein bokmålstekst til nynorsk, delvis automatisk og delvis i samarbeid med brukaren.
• Skriv automatisk om genitivsuttrykk og passivform av verbet.
• Viser alternative avløysarord for fleirtydige bokmålsord.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie ordformer innafor nynorsk rettskriving.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie bøyingsformer innan nynorsk rettskriving.
• Tilpassar nynorsken geografisk etter landsdel.
• Hjelper organisasjonen til å fastsetje ein intern standard for språket.

Og det får mye skryt, blant annet av anmelderne av versjon 3.13 fra Universitetet i Oslo. Det rare er at når man googler Nyno dukker Piratebay opp som første treff ( med "nyno" og "oversettelsesprogram" som søkeord). Dette gir en indikasjon på at programmet har en viss utbredelse.
Nå må elevene faktisk fortsatt skrive tekstene selv (de må faktisk tenke noen tanker, utforme en struktur, få teksten til å henge sammen), men jeg lurer på om noen av dem da har skrevet teksten på bokmål, og fått nyno til å oversette teksten. Jeg vet ikke - jeg bare lurer. Elevene har private maskiner, bør/kan jeg be om å få se hvilke programmer de har installert? Selv med mine gode progressive briller, klarer jeg stort sett kun å følge med på skjermene til dem som sitter nærmest. Jeg antar jeg ikke har lov til å be å om å se hva de måtte ha på harddisken. Jeg må lure meg innpå bakfra og forsøke å ferske synderne.
Diskusjonen om nyno minner meg om kalkulatordiskusjonen. Det er for meg bare enda mer åpenbart at nyno bør være tillatt. Det er flott med programmer som gjør at vi slipper å jobbe med nynorsk som hvilket som helst fremmedspråk. De fleste elever vil aldri skrive en nynorsktekst i det virkelige livet. De som havner i offentlig forvaltning, og en og annen gang vil måtte skrive et svar på søknad om byggeløyve, vil ha tilgang til nyno - eller tilsvarende. Selv bruker jeg Google oversetter - daglig, ikke fordi jeg innbiller meg at det er en måte å lære spansk på, men det er raskere enn å slå opp, jeg bruker også den nettbaserte norskordboka til UIO som elevene ikke kan laste ned eller bruke til eksamen (pga diverse tåpelige regler) hver gang jeg retter nynorsk (ikke husker jeg hva som er lov eller ikke lov, hva hvilke verb som er både V1 eller V2 eller eventuelt begge deler)
Men - nyno eller tilsvarende er ikke tillatt idag - og det må elevene og vi forholde oss til. Men gjør de det?

Transparens

Jeg er ikke god på å samarbeide tett med andre, men for første gang har vi på trinnet hatt en grovplan i norsk som de fleste har fulgt i noen grad. For neste år har jeg blitt enige med to andre (som begge er ferske i vgs, de kommer fra jobb i ungdomsskolen) om å samarbeide om planlegging og gjennomføring av undervisningen. Vi har bedt om å få en økt felles med tanke på å bruke hverandres kompetanse, felles framføringer i auditorium osv. Jeg vil anta det vil være behov for planleggingsmøter ca 2. hver uke. Da kan de profitere på det jeg er god på og omvendt.
Når det gjelder planlegging, har jeg de siste to årene konsekvent brukt Google dokumenter. Arbeidsplanene oppdateres 1-2 til to ganger i uka, det er et transparent system, elevene, foreldrene, skoleledelse og kolleger kan alle se hva vi gjør, og hva vi har gjort. Verktøyet blir stadig bedre. For noen uker siden implementerte de en offline-funksjon som gjør at jeg har tilgang på dokumentene også når jeg er offline, og her om dagen dukket det plutselig opp et tegneverktøy i tekstbehandleren. Hvor ligger planene dine? Her er mine:

• Arbeidsplan norsk Vg3 3IFC

• Arbeidsplan norsk påbygg

Wikiskriving = fagskriving

Jeg har gode erfaringer med bruk av wiki og da nærmere bestemt Wikispaces i undervisningen. Nå passer det inn med litt wikijobbing igjen etter at jeg hadde en pause ifjor (det ble for travelt i norsk på Vg1 og Vg2 forrige skoleår).
Det nye iår er at jeg har fått tilgang til wikien som Ingunn bruker på Sandvika vgs med sine elever. En ting er å ha en klassewiki, men det skal bli interessant om vi ved å koble elever fra ulike skoler/klasser sammen kan få en spennende pedagogisk effekt. Jeg vet ikke - men det er jo bare å prøve.
Jeg har laget åtte relativt åpne refleksjonsoppgaver. Elevene vil deles inn i redaksjoner på 3 elever. De må rotere etter klokka for Wikispaces takler ikke at flere skriver samtidig (i motsetning til Google dokumenter). Gruppene lager et første utkast for så å rotere videre til neste oppgave. Jeg må se om påbyggsklassen bare lager et første og andre utkast. Hvis Ingunns elever får tid og lyst til å bearbeide tekstene vi begynner på, er det kanskje en fordel hvis de ikke er altfor "ferdige"?
Nå kjører vi ganske komprimert (skriving over 2-3 dager), og en variant kan jo være at en elev i løpet av eksempelvis to måneder skal
a. skrive en artikkel + b. forbedre en annens. Dette må da legges inn i årsplanen og erstatte en annen innlevering (eksempelvis en skolestil). Da kan tekstene modne, og det kan være et vurderingskriterium at tekstene nettopp er bearbeidet og jobbet med - over tid, ikke som et skippertak kvelden før fristen.
Logg
Kommentar etter første økt, jeg var ikke veldig imponert over resultatet etter første runde, og jeg lurte på om dette egentlig var en dårlig ide. Men oppgavene var ganske omfattende, og de brukte lang tid på å sette seg inn i oppgavene slik at det egentlig ikke ble så mye tid til skriving.
Jeg har rotert på alle grupper untatt en som ikke hadde rukket å legge ut noe, og jeg oppdaterte instruksene. "Lag struktur, bruk underoverskrifter, bruk relevante og lovlige illustrasjoner" + at jeg gjorde visse tilføyelser til og nødvendige presiseringer av oppgavene.

Om vurdering - bruk av rubrikker

Idag var jeg på kurs med Henning Fjørtoft forfatter av boka Effektiv planlegging og vurdering som nettopp kom ut på Fagbokforlaget. Han snakka da også om vurdering, og det var ganske tankevekkende. Som norsklærer i videregående skole, opplever jeg et vurderingspress. Jeg skal - som alle norskkolleger vet - sette tre karakter i faget. Det gjør at fokus er på vurderinger som karaktersettes. Det er også en ganske sterk tro på karakterer som nødvendig motivasjonsfaktor. "Får de ikke karakterer, gidder de ikke å gjøre noe..."
Jeg er helt klar over at de fleste av elevene i liten grad studerer tilbakemeldingene de får - utover å se på karakteren. Dessverre tror jeg det er en viss porsjon kynisme blant norsklærere. Selv om mange er inneforstått med at elevene ikke lærer mye av at man kombinerer faglig tilbakemelding (sluttkommentar osv) med karakter, så ser man på den til tider arbeidskrevende sluttkommentaren mer som et forsvar for at Per fikk 3/4 enn som noe man tror eleven vil kunne lære av og bygge videre på. Det er for å få elever og foreldre til å holde kjeft, og ofte er slike sluttvurderinger kjennetegnet av et negativt språk. "Tynt innhold, dårlig ortografi, ikke svar på oppgaven, svak nynorsk" osv.
Men hvorfor fikk egentlig Per 3/4? "Ikke noe problem, jeg kjenner igjen en 3/4 når jeg ser den!" (omskrevet kommentar fra kurset), og det er her jeg synes utfordringen ligger. Å "eksternalisere" hva jeg vektlegger, hva jeg synes er bra, hva jeg synes mangler", og gjøre det med et språk som er håndterbart for eleven. Men vet vi selv egentlig hva vi legger vekt på? Gjør vi det, bør vi fortelle elevene om det - på forhånd - understreket Henning Fjørtoft.
Han anbefalte nettstedet Rubistar, som er en base for rubrikker som er et system for å beskrive ulike grader av mestring med utgangspunkt i ulike momenter en vil vektlegge, noe som vil variere fra oppgave til oppgave.
Dette er ganske krevende. Det krever at man har god faginnsikt, har erfaring med oppgavetype og sjanger, og det bør utvilsomt være noe lærere på en skole samarbeider tett om. Det bør være mulig å bygge denne tekningen inn i tilbakemeldingsverktøyet Markin som en del har begynt å bruke.
Som norsklærer er jeg vant til å tenke "helhetsinntrykk", "dette er en 3'er". Kunne jeg for en oppgave formulert eksempelvis fire vurderingskriterier, og så laget beskrivelser av det Fjørtoft forslår som

• Fremragende
• Kompetent
• Under utvikling
• På begynnerstadiet?

Kunne vi tenke oss at vi som i andre fag gav elevene poeng ut i fra hvordan de gjorde det i forhold til rettskriving, disposisjon, tekstforståelse, bruk av relevante fagbegrep osv. (jeg ser at man her faktisk kunne tatt ganske mange begreper fra retorikken). Det er jo faktisk slik at det ikke alltid er slik at jeg gjenkjenner en 3/4, jeg setter 3/4 fordi jeg usikker på om det bør være 3+ eller 4-. Men hvis elevene kan få mellom 0 og 4 poeng innen 4-6 hovedområder, kan de score så og så mye, et system som muligens Markin kan understøtte. Per får da 3/4 eksempelvis fordi han fikk 14 poeng.

Fjørtoft hevdet at vi burde legge mye mer vekt på formativ vurdering, at den faktisk burde utgjøre 90% av vurderingsarbeidet. Problemet mitt er at den summative vurderingen er ganske arbeidskrevende, og jeg må legge om arbeidet hvis elevene på en systematisk og omfattende måte skal få underveisvurdering. I norsk i vgs der elevene har norsk i to eller tre år, kunne vi jo sagt at elevene i 1 1/2 eller 2 1/2 år burde fått hovedsaklig underveisvurdering, tilbakemelding for læring, og at vi så de siste 2-3 månedene konsentrerte oss om å sertifisere og dokumentere det elevene faktisk har oppnådd av kunnskap, forståelse og ferdigheter.

Jobbing med sammensatte tekster

På fredag skal elevene i Vg3 skrive om sammensatte tekster, som forberedelse bruker jeg NDLA og Nynorsksenterets tekster og oppgaver. Vi gjorde oss ganske kjapt ferdig med dialekter i forrige uke - og her er skjermforelesningen jeg lovet elevene.
Dette er saksa fra arbeidsplanen til påbyggsklassen for inneværende uke:

Viktige ressurser:

• NDLA - tegneserier
• Analyseskjemaet til tegneserier vil være lurt å gå grundig gjennom
  
• Nynorsksenteret - tegneserier (se spesielt på begrepene forankring og avløsning).
• Høgskolen i Bergen - også om tegneserier
• Grafisk design
  
• Sammensatte tekster (videopodcast av Grethe Melby) (hvis du har tid og er veldig interessert - ganske teoretisk)

Den noe ambisiøse planen for torsdagsøkta er som følger:

• Kristin og Annike forklarer begrepene "forankring og avløsning ". På hvilken måte kan disse begrepene være nyttige i analyse av sammensatte tekster?
  
• På hvilken måte brukes kontraster som virkemiddel i sammensatte tekster? Christer og Ruth Elise tegner og forteller.
  
• Christel og Ruby snakker om hva man bør tenke på når man velger skrifttype
• Maria og Inga Rut presenterer hva som menes med balanse, luft og det gyldne snitt
  

• Gjør oppgave 2 og 3 på denne siden . Legg resultatet på bloggen din. Marte og Birgitte presenterer oppgave 2, Kristine og Linn oppgave 3
• Finn en tegneserie på nettet. Analyser den ved hjelp av dette analyseskjemaet . Legg resultatet på bloggen din

(Illustrasjonen ligger på NDLA sine norsksider © Marvel Comics)

Nye og gamle eksempeloppgaver, men slutt på eksamen?

Utdanningsdirektoratet fjerna etter en viss tid enkelte eksempeloppgaver i norsk (for Vg1, 2 og 3), men jeg konstaterte idag at de nå var lagt ut igjen. I tillegg hadde de lagt ut ett oppgavesett til (sett F), noe som passer dem godt som skal koke sammen noen skriveoppgaver for de siste skriveøktene.
I tilfelle de skulle komme på å fjerne dem igjen (man vet aldri), kan det jo være et poeng å lagre oppgavene på egen server.
Men så tipser Magnhild Hakestad på Twitter om at Solhjell ønsker å sette igang alternative vurderingsordninger som gjør at vi kanskje ikke trenger disse eksamenssettene etterhvert.
"Tanken bak mappevurdering er at arbeidet elevene gjør i løpet av et år samles og vurderes anonymt av en ekstern sensor. Det er allerede flere skoler som har tatt i bruk mappevurdering, men til nå har mappene kommet i tillegg til ordinær eksamen." står det å lese i Dagbladet. Men vil en kunne legge inn sammensatte tekster? Vil elevene kunne bruke sine blogger, eller er dette "flate tekster" som skal gjemmes i læringsplattformen?
Jeg slipper ikke helt jubelen løs - så lenge jeg skal sette tre karakterer i norsk, har jeg ikke kapasitet til å hive meg over "mappevurdering".

Jobbing med dialekter

Å jobbe med dialekter er som regel ganske kjekt. Jeg ser elevene jobber konsentrert når de skal være målføredetektiver. Mange synes det tydeligvis er mer givende å analysere en dialekt enn f.eks. en litterær tekst, det har med å oppdage, lete etter mønstre, koble teori om målføreprøver med konkrete målprøver. I år har jeg gjort det slik.
Jeg hadde en kjapp-kjapp gjennomgang av viktige målmerker (har lovet dem å legge ut en presentasjon med lydkommentarer i løpet av uka som kommer). Så har de analysert seks målprøver. Deretter har de laget sin egen målprøve og i bloggen skrevet kjennetegn på sin dialekt. Noen av dem har vi tatt opp, og jeg har lagt dem ut på et Google-map.
Vis større kart

Filene har jeg lagt ut på Dropbox. Lyden er tatt opp med Audacity, og foruten å klippe vekk litt, har jeg ikke gjort annen lydredigering enn å øke volumet noe ("amplify"). Jeg synes dette fungerte såpass godt at jeg vil forsøke å gjenta "suksessen" i idrettsklassen min.
På bloggene til elevene, skal tekstene ligge, og jeg vil legge dem inn i Google kartet etterhvert, men det interessante her, er jo at disse dialektprøvene kan være av interesse for elever andre steder (ikke at vi skal gå Dialektxperten eller tilsvarende i næringen), og det hadde jo vært gøy om kolleger/elever andre steder kunne brukt Google maps på tilsvarende måte. Hvis noen vil legge inn målprøver i dette kartet, gi meg et vink. Så skal dere få skriverettigheter.
Jeg var forøvrig i kontakt med Samlaget om å få lov til å legge ut deres målprøver i NKS sin læringsplattformen til mine NKS-elever. De har jo ikke cd'en som jeg bruker med mine ordinære elever, men naiv som jeg var, trodde jeg at dette kunne ordnes gratis og ubyråkratisk, men her skulle det regnes ut tilbud, og det var ikke så enkelt (og gratis). Men det gjør ikke så mye så lenge vi har f.eks. Nordavinden og Sola på 55 ulike norske dialekter, eller når vi kan ordne oss selv.

Finne med digitalt grensesnitt

Ettersom denne bloggen heter norsklærer med digitalt grensesnitt, kan jeg ikke dy meg for å referere den noe sensasjonspregede artikkelen på 20minutos.es om finnen som da han likevel trengte en en ny finger etter motorsykkelulykke, opererte inn en usb-stick i fingeren. Av en eller annen grunn nøyde han seg med 2 gigabyte. Altså - information at you fingertips - synd det var ring-fingeren, ellers kunne det jo blitt en thumbdrive. Eller som HankFox på Flickr: "Now all you need is a girlfriend with one or more USB ports on ... oh, never mind."

Hva er gjennomføringskompetanse?

De fleste av oss som har norsk i Vg3 har vel nå gjort oss ferdig eller holder på med å gjøre oss ferdige med fordypningsoppgaven i norsk.
Det er ulike punkter i læreplanen en tar utgangspunkt i, men det er en naturlig kobling mellom disse to punktene i læreplanen: (elevene skal kunne....)

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Det er flere punkter som er interessante her. Hvilke faglige kilder bruker elevene når de skal gjennomføre seg, og hvor eksplisitte er vi på at elevene skal drive noe research i f.eks. databaser, i hvilken grad forventer vi at de leser sekundærlitteratur? Jeg er sikker på at jeg mye klarere vil formulere visse krav til bruk av sekundærlitteratur neste gang (for meg alt neste år). Noen av elevene mine har gjort en helhjertet innsats, men noe av svakheten har vært at de har manglet modeller, "knagger", perspektiver osv. som kunne løftet deres egen analyse. Mange (kanskje de fleste av fordypningsoppgavene) er det rimelig å hekte på følgende punkt i læreplanen:

(elevene skal kunne....)

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
  
• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
  

Her skulle jeg ønske at NDLA, Nynorsksenteret, Samlaget (vi trenger sårt gode fagtekster på nynorsk), akademiske institusjoner, wikipedianere med flere kunne produsere tekster som kunne fylle gapet mellom lærebøkenes relativt overflatiske framstillinger og tunge akademiske tekster som er for tungt tilgjengelig. Jeg synes det er et paradoks at akademikerne får penger for i årevis sitte og file på artikler som nesten ingen leser eller forstår, mens de ikke stimuleres og krediteres for å formidle fagkunnskap til f.eks. elever i den videregående skole. Konkret til NDLA, bestill også lengre tyngre tekster fra folk som har fagkunnskap og formidlingsemne!

Så til det som går på overskriften i blogginnlegget, og det siste punktet jeg vil kommentere, som i og for seg ikke har vært et problem for meg, men jeg registrerer at det er et problem for noen. Det går på arbeidet med å "få inn", få avviklet prosjektet", elever som aldri er ferdige osv. Her biter jeg merke i formuleringen "elevene skal kunne ..... gjennomføre....". Det er altså snakk om en grunnleggende gjennomføringskompetanse som kan gå på å sette opp en prosjektplan med milepæler og gjennomføre denne. I "gjennomføringskompetansen" kan det innebære at man fører en prosjektlogg, at man planmessig utnytter mulighetene for veiledning osv. I arbeidet med fordypningsoppgaven ville jeg gå i dialog med elevene og formulere forventninger om gjennomføringskompetanse og også være eksplisitt på resultatene av manglende gjennomføringskompetanse. Dette er en grunnleggende ferdighet på linje med profesjonell kildehåndtering at det bør få store konsekvenser for karakter hvis arbeidet ikke leveres innen avtalt tid (som det vil være når de skal studere seinere, og i livet ellers, tidsfrister må overholdes - ellers kan det få ganske store konsekvenser, man kan miste jobben, få straffegebyrer, forsinkes med et halvt år eller mer i studiene osv osv. Hva ønsker vi å lære dem? )
At det bare er å utsette, at de skal få en ny sjanse og en ny sjanse og en ny sjanse - uten konsekvenser?

Påbygg i mars

Påbyggselevene mine er ferdige med fordypningsoppgaven, og det gjelder nå å få en god periode før påske. Jeg er ikke fornøyd med hvordan jeg har avviklet dette. Det går spesielt på vurderingsbiten, men elevene har fordypet seg! Det er kanskje det viktigste.
Det vi jobber med nå er språk og identitet for så i neste uke å gå igang med dialekter. Det har vært ganske takknemlig å trekke inn hijabdebatten, det er jo god gammal nasjonsbygging der man forsøker å avgrense seg "mot de andre" (nyttig artikkel her har vært teksten av Finn Sivert Nielsen: Hva er identitet?)
I morgen skal jeg gjenta noe av det jeg gjorde i fjor, bruke SMS-analyse som utgangspunkt jobbing med muntlig og skriftlig språk, språkfunksjoner og litt grammatikk. Jeg bruker antakelig presentasjonen som ligger som Google Dokument.
Neste uke drar vi gjennom dialekter, og så skal vi bruke en del tid før påske på wikiskriving. Elevene jobber i "redaksjoner på tre, og så ser vi.
Ellers skal de skrive sin siste sidemål om et par uker, tema: tegneserier/sammensatte tekster. Jeg fikk forøvrig mail fra UDIR i går om sensorjobb i sidemål - thank you - Ivar Aasen.

Eksempel på videopodcast

Videopodcastene til Grethe Melby som jeg oppdaget på Del&Bruk-nettverket er dobbelt interessante:
a. hun viser hvordan en videopodcast kan se ut (hun forteller at hun bruker Keynote (for mac), eksporterer som quicktime, og etterredigerer i Garageband)
b. hun har faktisk laget korte og konsise videopodcaster som jeg mener noen av mine mest interesserte norskelever IDAG kan ha stor glede av , elever som jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke "gir nok". Hun tar i disse podcastene for seg ganske teoretiske mediefaglige begreper på en veldig pedagogisk måte .
Jeg synes dette er et godt eksempel på hvordan man ved hjelp av podcast har mulighet til å differensiere undervisningen.
Videopodcastene finner du her på Blip.tv.
Jeg tror faktisk at dette kan ta litt av selv om ikke alle er så drevne med presentasjonsverktøy som Grethe.
På ars techica står det idag å lese:

Study: class podcasts can lead to better grades

Students perform better on tests when they use podcasts to take notes—better, even, than simply going to class. Though a recent study stops short of saying podcasts can replace classes, it shows that they can be extremely useful in supplementing lectures.

Trist - trist

Det siste året har jeg og hundrevis andre fulgt bloggen til Svein Kåre og Anne Marie. Svein Kåre jobbet på Laerdal Medical med forskning og utvikling og Anne Marie har jobbet som sjukepleier på barneavdelingen på sykehuset her i Stavanger. En stund etter at det ble oppdaget at Svein Kåre fikk lymfekreft, startet de denne bloggen for å dele sine liv og sine erfaringer med kreftbehandling med kjente og ukjente. De rakk også å skrive en bok om foreldre som får kreft beregnet på barn.
Det har vært verdifullt og korrigert eget livsperspektiv å følge dem på oppturer, men i den siste tida dessverre etterhvert stadig flere nedturer. Kampen mot kreften ble for tøff.
Idag døde Svein Kåre.

Bedre presentasjoner? Er det mulig?

Med dataprosjektører overalt og med nyfrelste powerpointere, utsettes elevene for stadig flere timer med bullet points. Her er en presentasjon jeg fant på sida til Carl Størmer:

Brain Rules for Presenters

View more presentations from garr. (tags: reynolds garr)

De levende og de døde

Jeg skal ikke utgi meg for å være en dyptpløyende medieanalytiker, men fleste som mener å ha greie på det, ser ut til å hevde at papir er ut og nett er inn. Det må være dramatisk å jobbe i forlag eller aviser i disse dager. Jeg spurte elevene her om dagen om hvem som hadde slått opp i en telefonkatalog. De visste knapt hva det var. Hvem trodde det for fem år siden.
Da jeg sa opp Stavanger Aftenblad for et drøyt år siden, var det ikke for å spare penger, men for å spare tid. Tida jeg "sparer", bruker jeg å lese den andre dagsavisa vi har (Vårt land) skikkelig. Det er en avis som er akkurat passe tynn nok, og den inneholder en del "food for thought". Når Stavanger Aftenblad skal kutte 90 millioner og 50 stillinger, skyldes det vel annonsenedgangen, men også at lesemønsteret endrer seg.
Ikke for virke morbid, men det er en ting jeg savner med papirutgaven av Aftenbladet, det er dødsannonsene. Litt greit å holde styr på hvem som lever og hvem som er død. Jeg har ikke funnet enn RSS-strøm for the living and the dead, tips?
Akkurat nå er jeg i Madrid, jeg har kost meg med El Mundo og El País, men kanskje like mye med alle gratisavisene som deles ut på alle gatehjørner. El País hadde forøvrig daglig minimum tre sider med prostitusjonsannonser. Jeg er usikker på hva det forteller om spansk moral eller avisøkonomi. Horene og horekundene holder seg tydeligvis fortsatt til papiret - enn så lenge, enn så lenge. Kanskje de lager seg en wiki, de og?
........
Jeg kan forøvrig ikke dy meg for å legge ut et bilde jeg tok av lesende madrilensere i den store FNAC-butikken midt i sentum, den var åpen 24 timer i døgnet (!), og hadde et eget leserom der folk kunne lese i bøker de muligens kunne tenke seg å kjøpe.

Vurdering av fordypningsemner

Endelig vinterferie! Fredagen avsluttet jeg med høre på de siste framføringene av fordypningsemnene i påbyggsklassen min + at jeg så la ut karakterer + kommentarer. Det tok ca 15 minutter fra de lå ute til første "klage" dumpet inn i meldingsboksen i Its learning. Vi synes 4 er en altfor dårlig karakter, vi har jobbet veldig godt med dette og synes vi burde få 5.
Klassen hadde stort sett jobbet bra, de hadde forsøkt å fordype seg i svært ulike emner, men tyngdepunktet lå på noe som hadde med film/tv/Internett å gjøre. I læreplanen for norsk i Vg3 heter det:
Elevene skal ....gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.
Dvs det blir et ganske stort tematisk sprik noe som er krevende for veiledningen underveis, men også for å begrunne en karakter til tross for ymse karakterskjemaer. Jeg er som mange lærere, ganske trygg på at elevene har fått minst så gode karakterer som de burde, men jeg er ikke fornøyd med egne begrunnelser, jeg mangler et godt språk. Muntlig framføringer er en krevende her-og-nå situasjon. Jeg kan selvfølgelig si noe om de snakker tydelig, bruker tyggegummi, og har kontakt med dem de snakker til, men utfordringen er innholdet. I og med at de velger høyst ulikt, er det høyst varierende om jeg kjenner de filmene og tv-seriene de tar utgangspunkt i.
Som så ofte blir det å leve med kompromisser, å leve med halvdårlige begrunnelser (gjerne litt generelle formuleringer) som skyldes at jeg har mange elever og skal skal sette mange karakterer, og jeg som sagt ikke har mulighet til å se sette meg inn i bøkene de leser eller filmene de analyserer. I den ene idrettsklassen satte jeg 11 ulike karakterer i høstterminen. Jeg gleder meg til seminar med Henning Fjørtoft om vurderingsrubrikker i Stavanger i mars, kanskje det vil hjelpe meg videre. Dessverre får jeg lite hjelp av Utdanningsdirektoratet, jmf. blogginnlegget til Marita igår.

Ny grafisk utforming på VG idag

Makan til horeri, er man så desperat etter noen annonsekrone? Jeg har aldri opplevd en så påtrengende og vulgær måte å annonsere på noen gang.
Eller - er det slik at maskinen min har fått ronaldmcdonald-virus?

NDLA - om grafisk design

Jeg registrerer med glede at NDLA har lagt ut et kapittel om grafisk design, flott - det skal jeg bruke etter vinterferien.

Å ta notater med Scrapbook

Ingunn twitrer om å ta notater, og viser til en liten artikkel der det blir påpekt at mange (også lærere når de er på kurs) ikke tar notater. Jeg har vært med på å promotere Scrapbook (tillegg til Firefox de siste par årene, men skal innrømme at det er først i høst at jeg ser at dette er et nyttig verktøy for meg også. Svært mange av læringsressursene jeg bruker som fjernstudent i spansk, er digitale. Akkurat nå sitter jeg og forbereder gruppesamlinga i kveld der jeg som forberedelse skal ha laget et lite sammendrag av en tekst om revolusjonshelten Símon Bolivar. Her er Scrapbook svært hendig til å gule ut og skrive notater inn i teksten.
Programmet jeg bruker for å lage skjermdumper, heter forøvrig Skitch (mac only)

Det er kjekt å veilede, og litt om lærerutdanningen, og litt om andre prosjekter

Vi ble enige om å gi elevene i Vg3 to uker til sitt fordypningsemne i norsk der de stort sett kunne sitte hvor de ville, og at jeg skulle være stasjonert på arbeidsrommet, og at jeg skulle kommentere bloggene deres, og eventuelt svare på meldinger. Jeg må da innrømme at jeg hadde regnet med ganske rolige dager, men det ble ikke helt sånn. Det ble ganske mange turer opp i klasserommet eller bort på studieverkstedet, samtidig som jeg kommenterte bloggene fortløpende. Det er jo nå mens de jobber - de gjerne vil ha veiledning og gode råd. Jeg liker kombinasjonen av skriftlig og muntlig veiledning. Og ofte ender samtalen med enkeltelever med at jeg forteller dem at jeg vil utdype det vi har snakket om i skriftlig form.
På tirsdag kjører vi igang, og jeg er like spent som dem på resultatet og hvilke utfordringer jeg får når jeg skal begrunne karakter. Lars Tore, avdelingslederen min, har tilsagt sitt nærvær på første runde. Det synes jeg er flott.
Jeg lurer på hva slags type oppgaver deres elever har valgt/jobber med. Ettersom jeg har NKS-elever "på si", melder de til meg om mye forskjellig. "Eksamenskontoret i fylket har sagt: du må velge 3-5 bøker, de må være norske osv". Slik vi leser læreplanen, er det ikke noe mengde-krav, men det er krav om fordypning (!). Vi leser heller ikke at det er krav om at bøker eventuelt filmer må være norske.
---
På lørdag holdt jeg forøvrig kurs for lærere/studenter som tar "pedagogisk bruk av IKT". Jeg blir alltid litt forbløffet over at verktøy som Delicious og Google Dokumenter virker å være nesten ukjent for studenter som alt har gjennomført store deler av sin pedagogiske utdanning. Det virker som om lærerhøgskolene ikke har klart å integrere disse verktøyene i sin virksomhet for å snakke veldig generelt (sikkert mange hederlige unntak). Men studentene kastet seg uansett over både Dipity og GoAnimate, de lasta ned og installerte Delicious-knapper så det var en fryd, og jeg er spent på deres erfaringer med disse verktøyene i månedene som kommer. Det er gøy å være evangelist!
----
Ellers går dagene til i ledige stunder å lese litt spansk, jeg har lagt inn både spanjoler og latinamerikanere i min twitter, jeg følger RSS-feeden til noen spanske aviser, og to kvelder i uka benker jeg meg skjelvende foran skjermen for å delta i nettforelesningene i latinamerikansk historie ved Universitetet i Bergen, der skal det nemlig - chattes - muy rapido. Ikke har man tid å slå opp heller. Men dette er ikke nok, derfor Madrid neste uke, Cadíz i april, Alicante i juli/aug. og i okt./nov. må det også reises til et spansktalende område, delvis for å skrive, delvis for å hablar español (forøvrig finansiert av prosjektmidler fra Faglitterær forfatter- og oversetterforening, ¡Gracías a Kopinor!)
Smakebit fra spanskchatten:
Leif_C dice: - Esperlo
Håkon dice: - importantes elementos durante la colonia, sobre todo
Håkon dice: - y la economía y la política ultimamente?
Håkon dice: - ú
Maren_In dice: - no tan bueno.. verdad?
Line_Kj dice: - turbulente con mucha corrupcion
Håkon dice: - bueno, hay diferencias entre países..
Håkon dice: - y en países
Håkon dice: - eso sí, line
Line_Kj dice: - el pueblo muchas veces no tiene confianza en el gobierno
Føler meg som den dumme eleven med narrehatt bakerst i klassen som trekkes fram til tavla for å svare på noe han ikke har skjønt.
Ok, men så forsøkte jeg å si noe spansk jeg og:

Håkon dice: - ú

Maren_In dice: - no tan bueno.. verdad?

Line_Kj dice: - turbulente con mucha corrupcion

Håkon dice: - bueno, hay diferencias entre países..

Håkon dice: - y en países

Håkon dice: - eso sí, line

Line_Kj dice: - el pueblo muchas veces no tiene confianza en el gobierno

Håkon dice: - verdad que no en muchos países

Line_Kj dice: - historia de dictaduras militares

Håkon dice: - eso también se ha visto bastante

Maren_In dice: - y muchisima gente pobre, y muy pocos que son muy ricos..

Line_Kj dice: - los ultimos años el lado izuquierda gana mas espacio en algunos paises

Håkon dice: - eso es un rasgo muy llamativo, sí maren

Håkon dice: - hay una tendencia fuerte de aquello, verdad

Håkon dice: - de la izquierda

Leif_C dice: - Como Venezuela y Bolivia, Line?

Line_Kj dice: - si con morales y chavez

Håkon dice: - ´muy bien!

Håkon dice: - hay otros ejemplos?

Leif_C dice: - Ejemplos de fuerza izquierda? Cuba naturalmente

Håkon dice: - absolutamente

Større oppgaver i norskfaget - ja takk.

For mange elever er fordypningsoppgaven som gjerne kommer siste halvår i Vg3 deres eneste større oppgaven i norskfaget. Mange elever har stort sett hatt såkalte skolestiler ut i fra en frykt for at det elevene produserer hjemme ikke er produsert av elevene selv, men av ambisiøse foreldre, flinke storesøsken eller andre. Som Arne Olav kanskje ville sagt, den klassiske skolestilen i motsetning til de aller fleste andre tekster jeg kan komme på, skal produseres og blir produsert i dyp ensomhet, helst i løpet av 3-5 klokketimer, og siden framskrittet har innhentet oss, med "lissom-hjelpemidler" under nøye overvåkning av lærer: "Hei Trine, jeg ser at du forsøker å se på teksten til Lars...." .
Etter at jeg har innført Markin, får nå elevene opptil en side tettskrevet tekst, ETTER at de er ferdig med teksten sin, og det er ikke sikkert at det er så veldig inspirerende selv om jeg har dokumentasjon på at de har fått underveismelding, tilbakemelding eller framovermelding (går litt surr her).
Ettersom jeg har gått igang med spansk på Universitetet i Bergen, skal jeg i mai skrive 2500 ord om ett eller annet latinamerikansk historisk emne, jeg vil ha en måned på meg, det forventes at jeg aktivt finner og vurderer gode kilder, og jeg vil ha tilgang på hjelpemidler - omtrent som i den virkelige verden (RL). Jeg tror jeg kommer til å lære mye av skrive denne oppgaven. Men elevene - får som sagt liten erfaring med denne type arbeidsprosesser.
Må det være slik?
Kunne de 2-3 skolestilene i hovedmål og sidemål erstattes av: blogger, wikitekster og prosjekt-tekster der elevene fikk førveiledning, kriterielister a la Henning Fjørtoft og der elevene ikke nødvendigvis leverte alle på en gang? Kunne muntligkarakteren delvis settes på grunnlag av at eleven forsvarte oppgaven sin? Det er noe jeg ofte hører og som jeg misliker, "elevene trenger eksamenstrening". Det blir brukt som argument for hele og halve skrivedager som eneste grunnlag for karaktersetting.
Nei, jeg er allerede inne i neste skoleår, alt skal bli bedre da.

Innlegg nr. 400!! Du kan nå jobbe med Google dokumenter offline

Amerikanerne har en stund hatt muligheten til å laste jobbe offline med Google Dokumenter, men nå har det kommet til norske brukere også. Jeg vet ikke hvor stor praktisk nytte dette vil ha, er vi ikke offline stort sett, men det kan jo være man skal sitte 8 timer på tog, eller av andre grunner ikke har Internett. Dessuten føles det kanskje godt å ha en slags form for backup. Man laster ned noe som kalles for Google Gears som skal holde styr på hva som skal lastes opp eller ned. På en online-forlesning styrt av George Siemens om nettopp Google nå i ettermiddag, klagde forøvrig noen av de amerikanske brukerne over at Google Dokumenter hadde blitt tregt, pga. synkroniseringstjenesten?
Nå ligger alle dokumentene mine (som jeg har investert hundrevis av timer i) ikke bare på Googles serverpark, men også på mine to mac'er.
(Dette var forøvrig innlegg nr 400 på denne bloggen)

Bøker - ikke bøker?

Albertine slår et slag for læreboka på bloggen sin i forbindelse med at skolene i Sogn og Fjordane har fått beskjed om at de skal velge fire lærebokløse fag. Jeg antar da at Sogn og Fjordane har valgt en annen bokløsning enn det vi har gjort i Rogaland der vi har nokså komplette sett utlånsbøker som gjør at en kun trenger å gjøre suppleringskjøp. Et problem er imidlertid at andelen elever som har bokmål og andelen som har nynorsk varierer fra år til år. Jeg har forøvrig oppmuntret mine elever til å velge nynorskbøker ettersom det vil gi dem verdifull "trening".
Jeg stusser imidlertid over valget skolene i Sogn og Fjordane stilles over, et valg som selvsagt vil skape intern strid og forøvrig muligens interessante pedagogiske diskusjoner.
MEN - må det være slik at en elev har "sin bok"? I mitt fag ser jeg det som formålstjenlig i perioder å bruke lærebok der de digitale ressursene er dårlige eller manglende. Når NDLA og andre utvider og forbedrer egne digitale ressurser, vil behovet for boka (med stor B) minke.
Men alt som skal til er litt samarbeid på skolen der lærerne avtaler hvem som bruker hva når.

Live blogging møte Gardermoen 3.2.

Live blogging - dvs litt usammenhengende
Øystein Johannesen om innovasjon og spredning i norsk skole
mulighetenes land!
Trekker kontrastene til land som Sudan og Mozambikk
Infrastruktur i Norge - 20% i grunnskolen ikke god, men......
vil se om de nye læreplanene slår til i forhold til IKT-bruk
mulige endringer i vurdering
Ønskelig med nasjonale prøver i digitale ferdigheter?

Stikkord for norskfaget
Trojansk hest - finne områder som er godt egnet for å demonstrere hvordan digitale verktøy som kan brukes for bedre læringsutbytte og læringstrategier. Eks. sammensatte tekster. Presentasjonen til Øystein ligger her.
Spørsmål: jeg har en følelse av at prosjektet rundt bærbare maskiner i skolen bærer litt preg av eksperiment. La oss gi elevene laptoper, så ser vi hva som skjer.....
I liten grad bygget på forskningsbasert kunnskap??
Marita om informasjonsflyt - mange elever får ikke med seg planer og beskjeder. Behov for
planleggingskompetanse, lage seg systemer
Problemer for lærere også, holde oversikt når informasjonen spres f.eks. i ulike fagrom i læringsplattformen......
IST viser måter å organisere informasjon på. I Skolearena ser en for seg at elevene kan ha sitt informasjonsnav der informasjon samles og presenteres. De ser for seg at en for hver elev kan legge inn ulike informasjonskilder som f.eks. kalenderen i LMS'en, Google kalender, ulike RSS-strømmer fra blogger og nyhetskilder, meldingstjenester osv. Dette virker ganske besnærende. "Min arena" skal dette hete mener jeg. Jeg var kanskje ikke så revet med når det gjelder vurderingsmodulen som ble presentert. Mye her springer ut av krav om dokumentasjon av gjennomført undervisning og vurdering. Det virka som ganske mye bokser som skulle fylles ut og krysses av. I norsken har vi mange til dels kryssende og innvevde læringsmål.
Takk forøvrig til IST som sponset arrangementet.
Margreta og Lars Tore snakker om vurdering. Vi blir ganske konkrete og diskuterer på hvilket grunnlag karakterer settes. Skal 1. termin-vurderinger telle? Har elevene realistisk mulighet til å "anke" og ta prøver på nytt?
Ellers hadde Arne Olav interessant innlegg om tekster og skriving, jeg har veldig lyst til å få han til egen skole, han utfordrer virkelig tankesettet vårt, Ingunn ønsker å dra igang et prosjekt med flere VG3-klasser med felles wikier, e-undervisning m.m. Det virker meget interessant. Jeg skal ha 3. klasse tror jeg - og dette tror jeg kan løfte jobbinga vår flere hakk videre.
(Bildet er forøvrig litt morsomt - slik er det når bloggere møtes - vi er ganske opptatt av skjermene våre!)

Gi og dere skal få

Jeg registrerer at mange pedagoger, kanskje helst dem som er i "kurs-bransjen", har begynt å produsere skjermvideoer. Når jeg holder kurs, lager jeg som regel en kurs-wiki der jeg legger ut program, lenker, ekstraressurser osv. I uka som kommer skal Marita Aksnes og jeg ut på en skole, og kursoppsettet har vi da lagt ut på Wikispaces, noe som fungerer veldig fleksibelt. Kurswikien oppdateres gjerne både før, under og etter kurset. Som man da vil se, har vi lagt ut diverse korte instruksjonsvideoer.
Verktøyet som mange bruker, er Camtasia, Jing, Screenflow osv., men for Camtasia og Screenflow er det knyttet en viss kostnad, og kostnaden vil bli betydelig i det øyeblikket mange vil etterspørre dette. Gledelig er det å se at presentasjonsverktøy som Keynote nå har innebygget eksportmuligheter som kanskje gjør Camtasia o.l. overflødig, og etter å ha strevd med bugs (for min del på lydsida) i Keynote08, ser det ut som at dette funker så godt med Keynote09, at det for de fleste (mac-)pedagoger vil være unødvendig å skaffe seg f.eks. Camtasia eller Screenflow. Arbeidsgangen blir:

a. Jeg lager presentasjonen
b. Jeg kjører gjennom presentasjonen og leser inn kommentarer.
c. Jeg eksporterer presentasjonen som en quicktime-fil og/eller i iPod-format.
d. Jeg legger den ut (et eller annet sted, for min del på Dropbox)
e. Kursdeltakerne eller elevene får lenken, og kan streame presentasjonen.

Du kan her se en liten film (i quicktime) der jeg kommenterer testverktøyet i Its Learning, men det kan og i teorien eksporteres i "iPod-format", men her er det ett eller annet jeg ikke får til, jeg klarer ikke flytte denne presentasjonen (som i teorien skal være i Ipod-format) over på iPhonen. (Merk at det på ett bilde kommer lyd oppå lyd, men jeg orker ikke å lese inn på nytt akkurat nå).
Noen som kan oppdatere meg om man kan gjøre tilsvarende eksport i Powerpoint (2003/2007?)?

Poenget er uansett at det blir lettere og lettere å eksportere og dele på "hermetisert undervisning" som etter min oppfatning kan supplere eller erstatte noe av den formidlingen som foregår i klasserommet.
Vi trenger "lag 2"
Det vi trenger er et system som gir oversikt over hva som lages. Det hadde vært svært hensiktsmessig om NDLA ved sitt "lag 2" gjorde det lett å legge ut e-leksjoner. Litt patetisk hvis Utdanningsforbundet fortsetter sin motstand mot slik deling. Vi og våre elever har alt å tjene påen infrastruktur som letter publisering og generer oversikter over hva som finnes.
Hva taper jeg på at andre kan dra nytte av mitt arbeid? Hvis jeg legger ut en forelesning i mitt fag, og får fem igjen, så går prosjektet med solid "overskudd".

Litt reklame for Its Learning

Jeg synes ikke LMS'ene som Fronter og Its Learning har stått for pedagogisk nytekning de siste åra, men på erfaringssamling arrangert av Rogaland fylkeskommune for ressurspersoner fra skolene synes jeg det kom positive signaler fra Arne Bergby, direktør i ITL. Fronter er solgt til utlandet, hvis Its Learning gjør det de sier de skal gjøre, tror jeg det vil styrke deres posisjon. Dette skal visstnok komme:
a. "Kontaktlærerrolle" slik at kontaktlæreren kan ha oversikt over de karakterer og vurderinger ens egne kontaktelever får. Idag har en dette i Skolearena, men det medfører dobbelt arbeid.
b. Sykronisering av karakterer fra karakterbok i ITL til Skolearena.
c. Verktøy for utviklingssamtaler (dette er jeg skeptisk til, jeg synes ikke undervisningsplanleggeren med mulighet for å legge til læreplanmål virker nyttig i hverdagen. Jeg vet ikke om noen i videregående skole som bruker dette. Det blir for skjematisk. Dessuten er læreplanmålene ikke spesielt operasjonelle). Jeg kan tenke meg at det nye legges over samme lest som "undervisningsplanleggeren". Selv bruker jeg et google-dokument der jeg kopierer inn aktuelle læreplanmål, det er min undervisningsplanlegger.
d. Foreldretilgang. Jeg oppfattet ikke helt hvordan innlogging skulle skje. Det var snakk om "Min side"som er en statlig side?? Foreldre vil da kunne få tilgang til fravær (hvis det føres der), karakterer, men ikke meldingstjenesten
Det interessante kom imidlertid ved at Bergby erkjente at mange lærere hadde "flyttet ut av" LMS'en. De skulle etterhvert åpne for sømløs integrering mot 3.partsverktøy som Blogger, Flickr, Gmail, Google Kalender, til og med konkurrenter som Moodle ble nevnt. Jeg oppfattet ikke når dette skulle komme, 2010?
(Bildet viser noen av ressurspersonene fra de ulike skolene som deltok på samlinga. Tilfeldig at 9 av 10 av dem hadde mac??)

7 ting som ingen egentlig behøver vite?

OK, jeg synes jo egentlig det er ganske gøy å lese hva andre skriver. Jeg tar opp hansken fra Jørn.

1. Jeg må innrømme det, jeg har halvannen km til jobb - og kjører. "Because I deserve it", vel - det hender en og annen gang at jeg går, men jeg må innrømme at Mazdaen står her på skoleplassen idag og.
2. Jeg har stemt på alle politiske partier inkludert det rødeste røde med unntak av FRP.
3. Jeg har vært kinosjef, og med ikke alt for høye tanker om jærbuens filmsmak, startet om høsten (tidlig 90-tall) med visning av en serie Arnold Schwarenegger-filmer. Jeg fikk ikke fornyet kontrakt, men fikk med meg to filmfestivaler, og så vanvittig mye film det året.
   
4. Når noe er gøy, synes jeg det er veldig gøy (til det ikke er gøy lenger) - jeg er inne i en salsafase. Er ikke flink, men kommer akkurat tilbake fra Amsterdamtur der vi flere kvelder på rad, danset de små latinamerikanske mennene i senk ved brutale hælspark og det som på godt norsk kalles for revkrok.
5. Kona mi er salmedikter og havner antakelig i den nye salmeboka. Mitt litterære forsøk har begrenset seg til en prosjekt VG hadde for 10 år sida, der leserne skulle skrive kapittel for kapittel (en slags nett/voksenvariant av Barnetimeboka som i alle fall jeg husker fra barndommen), vel - mitt bidrag til spenningssjangeren ble ikke publisert, og godt (?) var det.
6. Jeg har fire barn, og når jeg av og til er i sørligere land som Italia og Spania, synes de det er vanvittig mye . Fire barn og to katter er ganske passe synes jeg.
7. Huset vårt er kaotisk, og vi er ikke flinke til å holde ting i orden. Det er morsommere å lese bøker, høre på musikk eller å gå ut enn å beslaglegge helgene med renhold, større oppusningsprosjekter eller generelt vedlikehold.
   

Forslag til fordypningsemner norsk Vg3/påbygg

Det som står nedenfor om fordypningsoppgaven, begynner å bli litt gammelt. Jeg har laget en ebok om norsk muntlig der jeg selvsagt også går grundig inn på fordypningsoppgaven.

3. (eller 4.?) runde med konkretisering av fordypningsoppgaven. Jeg kommer til å oppdatere denne bloggposten i ukene framover ettersom ting blir klarere for meg og elevene.
Et generelt krav til alle oppgaver er at man er kreativ, oppfinnsom, fantasirik og at man bruker tid på å finne fram til gode ressurser som kan belyse de emnene man velger. Det kan være at man søker seg fram til f.eks. artikler. En bør bruke bibliotek/bibliotekar. Jeg har bedt elevene lage en litteratur-/kildeliste som de legger på bloggen sin, mer praktisk det enn å legge den på presentasjonen.
For de fleste emner forventer jeg en teoretisk forankring. Lager man film, må man forankre dette i teori om hvordan lage film slik at man kan begrunne de valgene man har gjort. Jeg har forøvrig skrevet litt om medieadapsjon, noe som vil være relevant for mange av oppgavene.

a. Oppvekstromaner, en elev ønsker å se på tre oppvekstromaner. Jeg anbefalte henne å finne bøker fra ulike perioder. Det blir en klassisk roman-sammenlikning, men der en ser spesielt på hvordan det var å vokse opp i ulike perioder.
b. Facebook. Jeg foreslo at de skulle sammenlikne dette nettsamfunnet med andre nettsamfunn. Det blir delvis en deskriptiv oppgave, å beskrive hva det er, litt om brukergrensesnitt. Men jeg foreslo at de også kunne ha en mer fortolkende del, sammenlikne gutter- og jenters bruk. De må da ha tilgang til eksempelvis 6 brukere. Hva kan de se på? Antall oppdateringer, billedbruk, hva en skriver om. Kommentarer? Det kan bli en interessant oppgave, men i den grad de tar konkrete eksempler (eksempelvis ved hjelp av skjermdumper) understreket jeg at de måtte beskytte kildene slik at det ikke ble ubehagelig utlevering, må antakelig se gjennom denne presentasjonen på forhånd)
c. Lage film, 4-5 elever. Jeg understreket at selv om en ikke kunne forvente HD-kvalitet og dolby surround, ville jeg forvente rimelig god teknisk kvalitet. Her vil jeg forvente manus, storyboard, og et bevisst og effektivt fortellerspråk. Videre at man kan redegjøre og begrunne de valgene man har gjort når det gjelder historie og diskurs.
d. Grøsserfilm. Jeg anbefalte minimum 3 filmer, at det kunne være lurt å redegjøre for sjanger før en gikk løs på filmeksemplene. Her bør en se på innhold og form. Lurer på om hun/han bør begrense til selve gjennomgangen til bare 2 filmer. Tida er knapp. Når en skal vise filmeksempler, bør en på en effektiv måte finne filmklippene en skal vise, og her er det to muligheter (slik jeg ser det) 1. mange dvd-programmer har muligheten for å lage "bokmerke", det andre er å bruke program som f.eks. Handbrake som gjør at en kan kopiere de scenene en trenger over på harddisken og eventuelt redigere videre i dem der i iMovie eller Moviemaker. For alle oppgaver som har med spillefilm å gjøre, bør man ta seg tid til å høre "kommentarorsporet" som mange filmer har, dvs. et spor der regissør, skuespillere og andre kommenterer filmen! Det kan gi veldig nyttig informasjon.
e. Lage reklamefilm (varighet 30 sek. - 1 minutt). Her vil det være vesentlig å redegjøre for prosessen og ha et bevisst forhold til virkemidler (musikk, replikker, billedutsnitt osv). En bør også finne reklameteori. Det vil også være en god ide å ta opp reklame, og kommentere noen reklamer. Her bør en ha tilgang til dvd-opptaker slik at en på en grei måte kan se reklamene noen ganger og dessuten kunne vise dem i klassen.
f. Bok blir film, Mannen som elsket Yngve. Tips, kommenter film og bok generelt, men se spesielt på noen få utvalgte scener som er spesielt interesse når en sammenlikner. Jeg synes det er ryddig å ta utgangspunkt i oppdelingen historie og diskurs. Hva handler bok/film om (er det samme historie??), hvilke virkemidler finner vi i bok/film (diskursen).
g. Trailer til bok. 3 elever vil ta utgangspunkt i en bok som de tenker seg filmatisert. De vil lage traileren. De blir tilsvarende med storyboard. Alle må selvsagt ha lest boka, og jeg kunne tenkte meg at de innledningsvis snakka om "trailer-sjangeren" ved at de viser ulike trailere og diskuterer ulike måter å lage trailere på.
h. Blogger om sjukdom. Jeg har blant annet elever med bakgrunn i helse- og sosialfag, og noen av dem vil gjerne ha oppgaver som har med "sjukdom" å gjøre. Jeg har foreslått at de ser på hvordan folk som er rammet av alvorlig sjukdom bruker blogg, eks. denne bloggen. En bør da jobbe generelt med hva blogger er, ulike typer blogger for så se spesielt på overnevnte bloggtype.
i. Dataspill som fortelling. En elev er ivrig gamer, og jeg forsøker sammen med ham å finne en oppgave der vi kan kombinere hans store interesse og fordypningsoppgaven i norsk. Jeg har sagt at spill av typen "shoot them up" antakelig ikke vil være så anvendelige som quest-spill/rollespill. En mulighet kan være å sammenlikne struktur i folkeeventyr (aktantmodellen?) og quest-spillet. Han vil trenge hjelp til relevant teori som gjør at han får noen knagger her.
j. TV-komedier eller dramaserier (eks. Gossip girl). Mange elever følger med på mange serier. Tar en en slik oppgave, bør en redegjøre generelt for sjangeren (hva er felles?), hvordan bygges episodene opp osv. Dramaturgi, personer.... Også her er en avhengig av opptak.
k. Nyhetssjanger. Noen filminteresserte elever vil gjerne lage en nyhetsreportasje. Jeg vil foreslå at de da tar opp noen nyhetssendinger og kommenterer hva slags type reportasje man finner der, og hvordan disse bygges opp.
l. Mediepåvirkning. Hvilke idealer og verdier kommuniseres i jenteblader både når man ser på reklamen og på det redaksjonelle stoffet? Utgangspunkt tas i fire ulike blader.

Det er spennende å høre hvordan dere andre legger opp fordypningsoppgaven.
Tidsbruk: elevene får to uker - dvs 12 timer, så vil det gå 9-10 skoletimer til framføring
- elevene skal blogge for hver undervisningsøkt vi setter av til dette.

Muntlig framføring og visuell kommunikasjon

I februar skal alle elevene mine igang med fordypningsemnet i norsk. De fleste vil antakelig kjøre relativt tradisjonelle 15 minutters framføringer. Vanligvis pleier jeg å filme, spesielt når det er korte gruppeframføringer, og der jeg har spesielt behov for å studere framføringa i etterkant for å kunne gi kvalifiserte tilbakemeldinger. Jeg vet ikke om jeg har tid til å se gjennom alle 55 framføringene i etterkant. Så mulig at filmingen kuttes denne gang.
Hilde Melby har lagt ut et google-dokument som beskriver bedre vurderingskriterier enn det mitt gamle skjema gjør, og jeg har derfor lagt på og sløyfet noe tekst i forhold til Hildes dokument. Foreløpig resultat etter en morgentime, ligger her.
Et viktig kriterium for meg går på visuell kommunikasjon. Elevene vet egentlig lite om hva god bruk av presentasjonsverktøy er. Lærerne med sine teksttunge og punktmerka presentasjoner er som hovedregel dårlige forbilder. Mitt problem er er at jeg bruker Keynote, elevene bruker Powerpoint 2003/2007, noe jeg da ikke bruker til daglig. Burde kanskje bruke en dag på å lage tips og triks for kreativ bruk av powerpoint, slik at elevene kunne komme et par hakk videre. Gleder meg forøvrig til den nye versjonen av Keynote, kommer vel i posten om en god uke.

Bruk av kommentarspor i undervisningen

Mange filmer har kommentarspor der skuespillere, regissør og andre kommenterer filmen. Kvaliteten på disse er litt varierende, men eksempelvis synes jeg kommentarsporet til Veiviseren er bra. Jobber dere med flg. læreplanmål

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• .......
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

så får man her mye gratis. Det vil selvsagt være en fordel å ta utgangspunkt i en film de fleste har sett. Det må jo også være en fin hjemmelekse at de ser en film med kommentarspor. Mange ungdommer ser veldig mye film, men har de et språk til å snakke om film?
Er det filmer med spesielt gode kommentarspor dere vil anbefale? Jeg ble forøvrig klar over at Jon Hoem har laget en ressurs om filmanalyse for NDLA, av en eller annen grunn har de ikke rukket å lenke opp denne ressursen i "kapitteloversikten" ennå, men jeg vil bruke den sammen med andre ressurser. Ymse filmressurser vil du finne i min delicious.
Grunnleggende for adapsjon er begrepene historie og diskurs, og spesielt for filmens diskurs er bruken av lyd, her fant jeg en lengre artikkel av Siss Vik som kan være nyttig for oss som ikke har bakgrunn innen musikkteori.

Til inspirasjon for fordypningsemnet i norsk

Jeg regner med at en del elever kommer til å ta fordypningsemner (norsk vg3) som minner ganske mye om det tradisjonelle særemnet (sammenlikning av 2-3 romaner osv.) Jeg forsøker å bearbeide elevene til å tenke alternativt. Eksempelvis:
a. lag en musikkvideo
b. lag andre former for sammensatte tekster.

Via bloggen til Bård Vegar Solhjell, kom jeg over bloggen til Pål Julius Skogholt som har lagt ut to Youtube-videoer som kan være til inspirasjon.
Klipp og lim i Trondheim har laga en artige filmen med manus av Are Kalvø.


Video nummer to er om Jenten frå yttersia på Senja.

Bra UIS! - podcaster (videopodcaster)

Jeg har diverse ganger blogget om e-undervisning, og har pekt på hvordan MIT, Harvard sammen med mange andre velrenommerte institusjoner har begynt å pøse ut e-undervisning på Itunes U. Lite av det er likevel bredt anvendbart i vgs. Det blir for spesielt interesserte elever. Det jeg ikke har vært klar over er at Universitetet i Stavanger faktisk har gjort noe tilsvarende i flere år. Det oppdaget jeg da jeg googlet dramaturgen Michel Evans, og fant at UIS hadde filmet "Hvorfor kødder dere med Ibsen-forelesningen" han holdt i 2007. Jeg ser at de dessuten har lagt flere av forelesningene ut i alternative formater antakelig med utgangspunkt i at ikke alle studentene har mulighet for video på sine mp3-spillere. Foreløpig er utvalget spinkelt. Er det gjennomføringsvilje og evne hos UIS til å gjøre dette systematisk og på bred basis?
Er det tilsvarende på andre undervisningsinstitusjoner i Norge? Hvordan står det til med delingstanken?
Så en liten avsporing. Jeg har stor tro på egenaktivitet, gode gruppeoppgaver osv., men en del emner liker jeg å foredra, og jeg bruker da Keynote som er et presentasjonsverktøy som er en del av Apples "office-pakke", iWorks. OpenOffice for mac synes jeg har vært noe tottel. Skulle forøvrig gjerne bli bedre på Keynote. Noen som vet om noen gode tutorials? Det er når man ser proffene at man skjønner hvor lite man kan av grafisk design osv.
Noe av det som har lokket meg til oppgradering er muligheten for å kunne bruke iPhonen til å styre presentasjonen. Den andre lille tingen som gjorde at jeg også oppgraderte iLife, var muligheten for å sende bilder fra iPhoto rett til Flickr. Mer skulle det ikke til, så var jeg solgt.

Song til ein orm . forankring, avløsning og redundans

Jeg synes Nynorsksenteret har gjort en god jobb i forhold til tegneserier. Arild Torvund Olsen har to korte og gode tekster, en om "sekvensiell kunst" og en annen kort tekst der han med utgangspunkt i Roland Barthes tekst om Bildets retorikk, trekker inn begrep som forankring, avløsning og redundans.
Ellers viser jeg elevene til NDLA - tegneserier og Høgskolen i Bergen - også om tegneserier
Elevene mine jobber nå med tegneserie versus tekst, med utgangspunkt i Tor Jonson-teksten "Song til ein orm". De skal se spesielt på samspillet mellom tekst og bilde hvor begrepene forankring og avløsning vil være nyttige. Tror jeg må snekre en liten e-forelesning her. Det er stoff som lett blir ganske krevende.
I forbindelse med arbeidet med sammensatte tekster kladder jeg på et litt rotetete og ustrukturert notat, kanskje det kan være til nytte for noen.

Da er vi igang igjen (norsk Vg3)

Jeg har brukt mye av gårsdagen og søndagen til å tenke norsk Vg3. Jeg teller timer og har forsøkt å se hvordan vi skal jobbe oss gjennom vårhalvåret på en fornuftig måte.

Arbeidsplanene ligger selvfølgelig åpent som Google dokument, og har du norsk i Vg3, kan det kanskje være interessant å se hvordan jeg legger opp.

Jeg starter imorgen med at vi ser statsministerens tale. Den har jeg tatt opp med EyeTv, og lagt ut i Dropboxen min. Så får de talen som tekst + kongens tale. Så diskuterer vi innhold og form i disse to talene.

Jeg er litt ambivalent til alle de litterære tekstene, mer spesifikt, tekstene fra 1900 til idag. Jeg har valgt følgende.

a. Jeg har laget en liten e-leksjon (som de skal se i løpet av uka)

b. Jeg har delt klassen opp i grupper med spesifikke oppgaver

c. Så bruker vi anledningen til i løpet av de neste to ukene til å se på hva en god muntlig presentasjon er.

Oppgavene vi jobber med skal vi komme tilbake til i forbindelse med wiki/fagskriving i mars.

Fordypningsoppgave. Jeg gir elevene de tre ukene før vinterferien til arbeid med fordypningsoppgaven. Elevene kan jobbe alene eller i par. I denne perioden vil det ikke være tradisjonell undervisning. Jeg vil veilede og legge ut 2-3 e-leksjoner. Elevene skal i denne perioden blogge etter hver økt, for antakelig behøver de ikke å være i klasserommet .
... En digresjon, jeg kunne ikke dy meg for å å knipse cd-coveret til "Sten og Stanleys norske hits": Jag vil vara din Margareta, Där björkorna susa, Ljus og värme m.m.

Januar/februar norsk Vg3

De to siste ukene før jul jobba vi i 3. påbygg med billedanalyse, en av grunnene var at de kom til å få halvdagsprøve med blant annet oppgaver der de skulle sammenlikne et bilde av Werenskiold og et bilde av Rolf Groven (oppgavesettet laget av Utdanningsdirektoratet). Det førte til at jeg selv fikk et påskudd til å jobbe mer med billedanalyse. Den andre grunnen er at det gir et greit utgangspunkt for å jobbe med adapsjon som vi skal jobbe med nå i januar. Jeg lagde en ressurs publisert som Google dokument, og jeg har tagga en del websider i Delicious.
Så konstaterte jeg da jeg retta elevtekster at det er en utbredt forvirring om "det moderne prosjektet", modernisme og i det hele tatt "merkelapper". Noen kolleger vil bruke mye tid på nitidig og pedantisk tekstgjennomgang i ukene framover, jeg velger for 3. påbygg en litt annen vri, et gruppearbeid, så får vi se om jeg forsøker å lure inn litt tradisjonell analyse innimellom (eksempelvis at vi bruker litt tid på nyttårstalene til kongen og statsministeren), kanskje dessuten elevene kan lære noe (for livet) av å følge bloggen til Svein Kåre og Anne Marie )

Men tilbake til grupparbeidet:
Gruppene skal presentere ulike tidsperioder. De har 15-20 minutter.
Innhold: presentasjonen av perioden skal/kan inneholde
a. musikk fra perioden, b. filmklipp (enten at filmen er laget i perioden, eller at den omhandler perioden) c. bilder av kunst fra perioden d. dramatisering e. dikt-/tekstopplesning f. Photostory g. egen film h. minst en forfatter/en tekst fra boka fra perioden skal på en eller annen måte med i presentasjonen i. moter/klær j. historiske hendelser
(jeg har lagt ut litt mer info som et google-dokument)

Den andre 3. klassen min hadde før jul et litterært prosjekt der de valgte ulike temaer, fant tekster, musikk, fotoer, filmklipp osv og satte dette sammen til en presentasjon på 10-12 minutter. Begge klassene har også jobbet med litterære tekster i forbindelse med GoAnimate. Begge prosjektene var vellykket i den forstand at de fleste nærleste tekster og jobbet konsentrert. Men, de får mindre tradisjonell tekstgjennomgang enn i mange andre norskklasserom der læreren drøvtygger tekstene for dem. Hva tenker dere om det?
Jeg vil gjerne ha tips og ideer fra dere som har norsk på Vg3 om tekstadapsjon, fordypningsemne og fagartikkelskriving. Jeg jobber med tekstadapsjon nå, og det "haster mest". Det er kjekt å få ideer om tips til kjekke verktøy, men kanskje vi kunne være flinkere til å dele tanker og erfaringer om problemstillinger mer direkte knyttet til læreplanene.
Et lite ønske til: jeg skulle ønske jeg kunne vise elevene mine til alternative e-forelesninger i norskfaget, eksempel tekstgjennomgang eller emner som jeg verken er god på (f.eks. kunsthistorie) eller spesielt interessert i (eksempelvis norrønt språk og litteratur). Tenk hvis vi var 20-30 lærere som kunne legge ut e-forelesninger. Er det beskjedenheten som hindrer oss? Jeg har laget en miniforelesning om perioden 1900-1940, den er å anse som et første utkast, men kanskje noen kan ha glede av den? Jeg tenker i alle fall at elevene mine skal se på den som alternativ til den tradisjonelle forelesningen.
.....
Fant flg hos Wesley Fryer som er inne på samme problemstilling. Han referer til lærere som i stor grad har bytta ut den tradisjonelle undervisningen med videopodcaster med følgende begrunnelse:
We realized that our students most need us to be physically present when they are doing labs, working out problems, and wrestling with an assignment. Our physical presence is not necessary for the presentation of content, so we decided to flip the way we teach. Material that had traditionally been presented in an in-class lecture could be prerecorded and the students could watch the vodcast at home before class. Material that had traditionally been assigned as homework could be completed in class with the benefit of teacher assistance if needed.

WE do not believe that this model will eliminate the need for classroom instruction. Instead, we hope that by eliminating lectures, we can use class time for more student-centered and inquiry-based activities.