Fordypningsemnene snart unnagjort

I dag satt jeg fire økter og hørte på elever presentere sine fordypningsemner. De hadde en tidsramme på 15 minutter - så hadde jeg lagt opp til en liten runde med spørsmål. Jeg skal innrømme at jeg på slutten av dagen begynte å gå ganske tom for de gode spørsmålene.
Uansett - Vg3 har to store muntlige vurderinger - denne  og en i mai måned. Norsk muntlig skal bare være muntlig og det tar mye tid. Det kan jo være et poeng å se om man kan legge inn en sammensatt tekst (som både er skriftlig og muntlig), men det blir i så fall vurdering nr 3. For å bli ferdig og for å fange inn dem som har blitt sjuke eller ikke møtt av andre grunner, har jeg kjørt framføringer i fritimer og etter skoletid. Ganske hektisk med andre ord.

Men hva er resultatet? En del elever tar snarveier, misbruker timer vi setter av til dette arbeidet, og det er irriterende og skuffende. Men det er faktisk en del elever som får mye ut av dette, og det synes jeg vises når de presenterer resultatet.  Jeg synes jeg har blitt bedre på å veilede, og at jeg har blitt flinkere til å presisere og poengtere. I år har det vært en STOR overvekt av elever som har tatt adaptasjon, og det er relativt lite litteratur å vise til, og det er jo her en utfordring å skille mellom det som er midt på treet og det som er over middels. Jeg har laget et lite notat om dette som selvsagt kan og bør bli bedre.
Mange brukte Camtasias prøveversjon til å lage filmklipp som de innkapslet i presentasjonene. Det fungerte kjempebra. Uansett - fordypningsemnet er en krevende øvelse for norsklæreren, men noen presentasjoner blir skikkelige kjekke å høre på. Jeg hadde blant annet ei jente i dag som med utgangspunkt i Hans Jægers bohembud om å skrive sitt liv snakket om selvframstilling i Knausgårds Min kamp og Facebook på en spennende og morsom måte. Hvorfor er det krevende med fordypningsemne? Jo, blant annet fordi det handler om å differensiere og motivere, å dra i gang, å peke på ressurser, å hjelpe dem til å finne temaer som de kan få noe ut av osv. Jeg har noen gamere i den ene 3. klassen, og en av dem hadde en flott presentasjon der han gjorde rede for World of warcraft sett i forhold til aktantmodellen og folkeeventyr.
På oppfordring fra noen elever hadde  jeg en gjennomgang ca midtveis i arbeidet som jeg egentlig synes ble ganske ok og klargjørende for meg og dem, og jeg har laget en liten "film" på 18 minutter der jeg tar opp det selvfølgelige og ikke fullt så selvfølgelige. Se gjerne på den.
I fordypningsemnet handler det ofte om å finne, velge ut og anvende ulike former for sekundærmateriale. Her har vi et problem når 200 elever omtrent samtidig går løs på skolebiblioteket. Det er noen bøker som da raskt blir lånt ut og blir utilgjengelige for de som kommer etter. Det jeg gjør nå  er at velger ut og skanner utvalgte kapitler fra bøker som jeg vet vil være til hjelp. Så vidt jeg forstår kan jeg kopiere/skanne inntil 15% i henhold til Kopinor. Det å ha disse tekstene på lur, er veldig nyttig. Å ha en skanner tilgjengelig er med andre ord veldig ok.
Ellers har jeg kommet gjennom nåløyet og skal  sensurerer NOR1212 (norsk sidemål for innvidde) også til våren, god lærdom og en ok slant i feriekassa. Kikk gjerne innom elevbloggen også - håper det blir såpass trafikk at det er noe vits i å putte ting der.
Ellers er det vinterferie i Rogaland nå! Deilig.

Biblioteksvar og bokanbefaling

Biblioteksvar har arkivert spørsmål og svar som man kan søke i. Det kan være nyttig for lærere/bibliotekarer som skal veilede elever. Jeg har for tida litt over 50 elever som (i teorien) er i gang med fordypningsemnet sitt. Det er ganske krevende å følge dem opp.
Så til dagens bokanbefaling, enhver profesjonell kunnskapsarbeider må sette av tid til faglig oppdatering. For norsklærere anbefaler jeg boka til Anders Johansen: Talerens troverdighet (undertittel: Tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk). Boka kan bestilles her. Boka er faktisk fra 2002, men jeg ble ikke klar over den før ganske nylig.

"I dag kan man av og til få inntrykk av at retorisk skolering innebærer evnen til å benytte seg av latinske faguttrykk. Man sier inventio eller actio så er det retorikk. Såvidt jeg kan se dreier det seg snarere om sans for kommunikasjonshandlingens mål og midler, under varierende praktiske og sosiale betingelser."

Anders Johansen: Talerens troverdighet (s. 44)

Hva er gjennomføringskompetanse?

De fleste av oss som har norsk i Vg3 har vel nå gjort oss ferdig eller holder på med å gjøre oss ferdige med fordypningsoppgaven i norsk.
Det er ulike punkter i læreplanen en tar utgangspunkt i, men det er en naturlig kobling mellom disse to punktene i læreplanen: (elevene skal kunne....)

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Det er flere punkter som er interessante her. Hvilke faglige kilder bruker elevene når de skal gjennomføre seg, og hvor eksplisitte er vi på at elevene skal drive noe research i f.eks. databaser, i hvilken grad forventer vi at de leser sekundærlitteratur? Jeg er sikker på at jeg mye klarere vil formulere visse krav til bruk av sekundærlitteratur neste gang (for meg alt neste år). Noen av elevene mine har gjort en helhjertet innsats, men noe av svakheten har vært at de har manglet modeller, "knagger", perspektiver osv. som kunne løftet deres egen analyse. Mange (kanskje de fleste av fordypningsoppgavene) er det rimelig å hekte på følgende punkt i læreplanen:

(elevene skal kunne....)

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
  
• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
  

Her skulle jeg ønske at NDLA, Nynorsksenteret, Samlaget (vi trenger sårt gode fagtekster på nynorsk), akademiske institusjoner, wikipedianere med flere kunne produsere tekster som kunne fylle gapet mellom lærebøkenes relativt overflatiske framstillinger og tunge akademiske tekster som er for tungt tilgjengelig. Jeg synes det er et paradoks at akademikerne får penger for i årevis sitte og file på artikler som nesten ingen leser eller forstår, mens de ikke stimuleres og krediteres for å formidle fagkunnskap til f.eks. elever i den videregående skole. Konkret til NDLA, bestill også lengre tyngre tekster fra folk som har fagkunnskap og formidlingsemne!

Så til det som går på overskriften i blogginnlegget, og det siste punktet jeg vil kommentere, som i og for seg ikke har vært et problem for meg, men jeg registrerer at det er et problem for noen. Det går på arbeidet med å "få inn", få avviklet prosjektet", elever som aldri er ferdige osv. Her biter jeg merke i formuleringen "elevene skal kunne ..... gjennomføre....". Det er altså snakk om en grunnleggende gjennomføringskompetanse som kan gå på å sette opp en prosjektplan med milepæler og gjennomføre denne. I "gjennomføringskompetansen" kan det innebære at man fører en prosjektlogg, at man planmessig utnytter mulighetene for veiledning osv. I arbeidet med fordypningsoppgaven ville jeg gå i dialog med elevene og formulere forventninger om gjennomføringskompetanse og også være eksplisitt på resultatene av manglende gjennomføringskompetanse. Dette er en grunnleggende ferdighet på linje med profesjonell kildehåndtering at det bør få store konsekvenser for karakter hvis arbeidet ikke leveres innen avtalt tid (som det vil være når de skal studere seinere, og i livet ellers, tidsfrister må overholdes - ellers kan det få ganske store konsekvenser, man kan miste jobben, få straffegebyrer, forsinkes med et halvt år eller mer i studiene osv osv. Hva ønsker vi å lære dem? )
At det bare er å utsette, at de skal få en ny sjanse og en ny sjanse og en ny sjanse - uten konsekvenser?

Forslag til fordypningsemner norsk Vg3/påbygg

Det som står nedenfor om fordypningsoppgaven, begynner å bli litt gammelt. Jeg har laget en ebok om norsk muntlig der jeg selvsagt også går grundig inn på fordypningsoppgaven.

3. (eller 4.?) runde med konkretisering av fordypningsoppgaven. Jeg kommer til å oppdatere denne bloggposten i ukene framover ettersom ting blir klarere for meg og elevene.
Et generelt krav til alle oppgaver er at man er kreativ, oppfinnsom, fantasirik og at man bruker tid på å finne fram til gode ressurser som kan belyse de emnene man velger. Det kan være at man søker seg fram til f.eks. artikler. En bør bruke bibliotek/bibliotekar. Jeg har bedt elevene lage en litteratur-/kildeliste som de legger på bloggen sin, mer praktisk det enn å legge den på presentasjonen.
For de fleste emner forventer jeg en teoretisk forankring. Lager man film, må man forankre dette i teori om hvordan lage film slik at man kan begrunne de valgene man har gjort. Jeg har forøvrig skrevet litt om medieadapsjon, noe som vil være relevant for mange av oppgavene.

a. Oppvekstromaner, en elev ønsker å se på tre oppvekstromaner. Jeg anbefalte henne å finne bøker fra ulike perioder. Det blir en klassisk roman-sammenlikning, men der en ser spesielt på hvordan det var å vokse opp i ulike perioder.
b. Facebook. Jeg foreslo at de skulle sammenlikne dette nettsamfunnet med andre nettsamfunn. Det blir delvis en deskriptiv oppgave, å beskrive hva det er, litt om brukergrensesnitt. Men jeg foreslo at de også kunne ha en mer fortolkende del, sammenlikne gutter- og jenters bruk. De må da ha tilgang til eksempelvis 6 brukere. Hva kan de se på? Antall oppdateringer, billedbruk, hva en skriver om. Kommentarer? Det kan bli en interessant oppgave, men i den grad de tar konkrete eksempler (eksempelvis ved hjelp av skjermdumper) understreket jeg at de måtte beskytte kildene slik at det ikke ble ubehagelig utlevering, må antakelig se gjennom denne presentasjonen på forhånd)
c. Lage film, 4-5 elever. Jeg understreket at selv om en ikke kunne forvente HD-kvalitet og dolby surround, ville jeg forvente rimelig god teknisk kvalitet. Her vil jeg forvente manus, storyboard, og et bevisst og effektivt fortellerspråk. Videre at man kan redegjøre og begrunne de valgene man har gjort når det gjelder historie og diskurs.
d. Grøsserfilm. Jeg anbefalte minimum 3 filmer, at det kunne være lurt å redegjøre for sjanger før en gikk løs på filmeksemplene. Her bør en se på innhold og form. Lurer på om hun/han bør begrense til selve gjennomgangen til bare 2 filmer. Tida er knapp. Når en skal vise filmeksempler, bør en på en effektiv måte finne filmklippene en skal vise, og her er det to muligheter (slik jeg ser det) 1. mange dvd-programmer har muligheten for å lage "bokmerke", det andre er å bruke program som f.eks. Handbrake som gjør at en kan kopiere de scenene en trenger over på harddisken og eventuelt redigere videre i dem der i iMovie eller Moviemaker. For alle oppgaver som har med spillefilm å gjøre, bør man ta seg tid til å høre "kommentarorsporet" som mange filmer har, dvs. et spor der regissør, skuespillere og andre kommenterer filmen! Det kan gi veldig nyttig informasjon.
e. Lage reklamefilm (varighet 30 sek. - 1 minutt). Her vil det være vesentlig å redegjøre for prosessen og ha et bevisst forhold til virkemidler (musikk, replikker, billedutsnitt osv). En bør også finne reklameteori. Det vil også være en god ide å ta opp reklame, og kommentere noen reklamer. Her bør en ha tilgang til dvd-opptaker slik at en på en grei måte kan se reklamene noen ganger og dessuten kunne vise dem i klassen.
f. Bok blir film, Mannen som elsket Yngve. Tips, kommenter film og bok generelt, men se spesielt på noen få utvalgte scener som er spesielt interesse når en sammenlikner. Jeg synes det er ryddig å ta utgangspunkt i oppdelingen historie og diskurs. Hva handler bok/film om (er det samme historie??), hvilke virkemidler finner vi i bok/film (diskursen).
g. Trailer til bok. 3 elever vil ta utgangspunkt i en bok som de tenker seg filmatisert. De vil lage traileren. De blir tilsvarende med storyboard. Alle må selvsagt ha lest boka, og jeg kunne tenkte meg at de innledningsvis snakka om "trailer-sjangeren" ved at de viser ulike trailere og diskuterer ulike måter å lage trailere på.
h. Blogger om sjukdom. Jeg har blant annet elever med bakgrunn i helse- og sosialfag, og noen av dem vil gjerne ha oppgaver som har med "sjukdom" å gjøre. Jeg har foreslått at de ser på hvordan folk som er rammet av alvorlig sjukdom bruker blogg, eks. denne bloggen. En bør da jobbe generelt med hva blogger er, ulike typer blogger for så se spesielt på overnevnte bloggtype.
i. Dataspill som fortelling. En elev er ivrig gamer, og jeg forsøker sammen med ham å finne en oppgave der vi kan kombinere hans store interesse og fordypningsoppgaven i norsk. Jeg har sagt at spill av typen "shoot them up" antakelig ikke vil være så anvendelige som quest-spill/rollespill. En mulighet kan være å sammenlikne struktur i folkeeventyr (aktantmodellen?) og quest-spillet. Han vil trenge hjelp til relevant teori som gjør at han får noen knagger her.
j. TV-komedier eller dramaserier (eks. Gossip girl). Mange elever følger med på mange serier. Tar en en slik oppgave, bør en redegjøre generelt for sjangeren (hva er felles?), hvordan bygges episodene opp osv. Dramaturgi, personer.... Også her er en avhengig av opptak.
k. Nyhetssjanger. Noen filminteresserte elever vil gjerne lage en nyhetsreportasje. Jeg vil foreslå at de da tar opp noen nyhetssendinger og kommenterer hva slags type reportasje man finner der, og hvordan disse bygges opp.
l. Mediepåvirkning. Hvilke idealer og verdier kommuniseres i jenteblader både når man ser på reklamen og på det redaksjonelle stoffet? Utgangspunkt tas i fire ulike blader.

Det er spennende å høre hvordan dere andre legger opp fordypningsoppgaven.
Tidsbruk: elevene får to uker - dvs 12 timer, så vil det gå 9-10 skoletimer til framføring
- elevene skal blogge for hver undervisningsøkt vi setter av til dette.