(730) Kunne lært det meste gjennom Wikipedia

Da er det sommerferie. Jeg har noen få løse tråder i forbindelse med engasjementet jeg har hatt som rådgiver, men jeg har nå flyttet ut av rådgiverkontoret i forbindelse med at vi skal i nye lokaler fra og med høsten. Til høsten og fram til jul skal jeg kun ha én klasse, så har jeg noen prosjekter.
Norsk på 30 sider skal blant annet på papir. Brukere rapporterer at den er svært nyttig i "pressede situasjoner".  Som en bruker uttaler på ebok.no:

Jeg brukte denne under skriftlig eksamen når jeg analyserte retorisk tekst og reklame, den sammenfattet alle delene og var et veldig godt oppslagsverk under eksamen! Kan absolutt anbefales som et hjelpemiddel.

Jeg må se om jeg trenger en grafisk designer, eller om jeg skal gjøre den jobben selv. Ettersom jeg har vært "bestselger" på ebok.no har jeg blitt intervjuet om dette av Kristin Over-Rein. Les intervjuet her.

Den store nyheten innen utdanning og skole har selvsagt vært at Sten Ludvigsen endelig har kommet med rapporten om fremtidsskolen.  Les f.eks. Aftenposten om dette.
Hovedpoenget til utvalget er at skolen har for mange læringsmål, noe som gjør at man bruker mye tid på overflatelæring. I norsk for vgs. har man nesten 60 læringsmål, man rekker da stort sett ikke mer enn å kikke på et emne før man farer videre. Det er jo så mye man skal innom! Et hederlig unntak i her er fordypningsemnet som gir elever en unik sjanse til å jobbe skikkelig med noe de interesserer seg for, hvis da læreren prioriterer dette. Mange lærere koker det ned til et minimum, det er synd!
Jeg er litt tvilende til om man får til en radikal omlegging av læreplanene, det er for mange som pusher sine kjepphester. (Les forøvrig hvordan en elev skildrer sin opplevelse av norskfaget nedenfor!) Aftenposten (16. juni)  kritiserer imidlertid Ludvigsen-utvalget for at de ikke sier noe om hva man skal gjøre mindre av. Mange elever opplever en del av fagene i videregående som delvis repetisjon av det de hadde i ungdomsskolen. De har hatt om Ivar Aasen og nasjonalromantikken på ungdomsstrinnet, og får så det samme i videregående opplæring. Noe bør man da kunne gjøre seg ferdig med på ungdomsstrinnet?


En privatist jeg har  fulgt i eksamensforberedelsene , skrøt av Nynodatas Ordrik:

Paradokset med forholdsvis dyre produkt som Ordrik, er at det bygger på ordboka som ligger på nett. I år kunne enkelte elever og privatister bruke denne nettbaserte ordboka også på eksamen! Udir mener at det i utgangspunktet  er greit med nettbaserte ressurser så lenge skolen/fylket kan sørge for at da eksamenskandidatene kun har tilgang til visse nettadresser, f.eks. Wikipedia. På hovedmålseksamenen ville en f.eks. da kunne ha en viss glede av artikkelen om Gisle Sursson i forbindelse med kortsvarsoppgaven.

Skolen passer ikke alle. Ettersom nå vi nå antakelig får en ganske firkantet ordning når det gjelder krav om tilstedeværelse, kan det være betimelig å lese  om Erlend Hofstad Langseth som beskriver sine tre år i videregående som et "helvete". Han skriver:

Kunne lært det meste gjennom Wikipedia
Det er skolesystemet jeg vil snakke om. Jeg har for min del veldig mye imot skolesystemet.
Det har hemmet meg mye mer enn det har gitt meg noe som helst.
Ta norsktimene, der vi repeterer det samme om og om igjen. I år har det for eksempel bare gått på de tre retoriske virkemidlene - en kompetanse jeg kunne tilegnet med 20 minutter på Wikipedia.
Likevel er jeg tvunget til å sitte hundrevis av timer i et klasserom uten noen som helst kognitiv/personlig vekst, til dels for å få en muntlig karakter – noe som jeg dessuten finner helt meningsløst - men mest av alt for at det er bestemt at man må være til stede et visst antall timer.
Vi blir satt i klasserom og hele læringsprosessen blir evaluert og kontrollert.
Ingen får jobbe i eget tempo, og jeg vil si at hele idéen om at så så mange timer til stede skal være obligatorisk, er forkastelig.
Vi er maskiner laget for å bli nyttige
Noe vi også bruker mye tid på er å tilpasse oss konvensjoner og regler angående eksamen og tester.
Vi lærer masse om hvordan vi skal kunne oppfylle oppgavetekstens krav på en best mulig måte........

Elever skal forøvrig lære seg hvordan de skal oppgi kilder på korrekt måte, og en del av dette er å lage kildelister. Her har verktøyet littlist.no bare blitt enda bedre. Det får behørig skryt av mange brukere som det fragår av skjermdumpen nedenfor.

Tre tips til slutt, Martin Johannessen skriver på bloggen sin om å lage tidslinjer.  Ida Slettevoll skriver SMS-guide til sjekkingens ABC (ja, det handler om tekstanalyse) og i forbindelse med at min skole nå bestiller ett tonn (!) med nye norskbøker,  er det ganske sannsynlig at de som har gått inn for dette ikke har lest boka
Ditch That Textbook: Free Your Teaching and Revolutionize Your Classroom

 Dette var litt om mye, slik får det være. God sommer!

Apertium - oversetter fra bokmål til nynorsk eller omvendt

Jeg ble klar over etter en ny tjeneste som sikkert vil bli populær når den oppdages av elevene, den oversetter faktisk ganske brukbart fra bokmål til nynorsk. Den omtales på bloggen til Arne Olav som fikk tips fra Inger Hilde som ble tipset av en elev om Apertium.
Jeg tok et tilfeldig tekstutdrag fra Aftenposten, og bad Apertium oversette.

NRK-medarbeider Ingerid Stenvold har fått grønt lys fra ledelsen til å snakke dialekt når hun på nyåret blir programleder i Dagsrevyen.

NRK-medarbeider Ingerid Stenvold har fått grønt ljos frå leiinga til å snakke dialekt når ho på nyåret blir programleiar i Dagsrevyen.

Regelverket i NRK slår entydig fast at «i nyhetssendinger og programinformasjon skal programledere og annonsører bruke offisielt bokmål eller nynorsk.» Medarbeidere kan søke om dispensasjon, og ingen kan klandre Stenvold for at hun benytter seg av denne retten.

Regelverket i NRK slår eintydig fast at «i nyhetssendinger og programinformasjon skal programleiarar og annonsørar bruke offisielt bokmål eller nynorsk.» Medarbeidere kan søkja om dispensasjon, og ingen kan klandre Stenvold for at ho nyttar seg av denne retten.

I den senere tids debatt om NRK-språket har ledelsen imidlertid krevd en skjerpet holdning til reglene. Nyhetsredaktør Jon Gelius sendte i begynnelsen av november ut en internmelding der han slo fast at «for programledere i Nyhetsavdelingen ønsker ledelsen særskilt å understreke at det er bokmål og nynorsk som vil være de eneste målformene som tillates.»

I debatten til den seinare tid om NRK-språket har leiinga likevel kravd ei skjerpt haldning til reglane. Nyhetsredaktør Jon Gelius sende i byrjinga av november ut ein internmelding der han slo fast at «for programleiarar i Nyhetsavdelingen ynskjer leiinga særskild å understreke at det er bokmål og nynorsk som vil vere dei einaste målformene som blir tillate.»

Hva synes dere?

Jeg skal ikke repetere Nyno-diskusjonen som har vært på denne og andre blogger, men nøye meg med at verken Nyno eller Apertium i seg selv lager gode tekster. Bruker elevene Nyno/Apertium vil de skrive først på bokmål for så å kjøre teksten gjennom disse verktøyene. Men gjør det noe? Kanskje vi kan bruke mer tid på innholdet i tekstene hvis elevene får lov til å bruke Apertium som er en gratis nett-tjeneste.

Ja til odalizer!

Gjennom Espen Andersens blogg ble jeg klar over Odalizer, jeg har jo tidligere skrevet om Nyno, men dette verktøyet er laget for odølinger som vil ha tekstene sine på odølingdialekt. Jeg foreslår at det utvikles tilsvarende verktøy for alle dialekter. Illustrasjonen viser hvordan Odalizer kan oversette f.eks. Aftenposten til odølsk.
I samme blogginnlegg viser Andersen til en Youtube-video der Kalvø snakker om nynorsk. Den vil jeg sikkert bruke - en eller annen gang.

Nyno på elevmaskiner?

Den siste uka har jeg retta 55 sidemålsbesvarelser - alle på Ivar Aasens eget skriftspråk - dvs nynorsk. Noen synes jeg var forbausende gode - rent språklig. Jeg fant ikke det jeg pleier å finne, en saus av e- og a-verb, inkjekjønn fleirtal i hytt og pine, -het-ord, masse s-genitiv osv. Dette av elever jeg vel ikke hadde helt regnet med hadde kontroll over dette. Nå hadde vi i forrige uke en økt der de fikk den siste olje, og det kan selvsagt være at dette gikk rett inn, nesten intravenøst. Eller?
Jeg vet det er noe som heter nyno, noe vi er veldig tydelig på at de ikke skal bruke. De skal selvsagt snuble seg inn i alle mulige nynorskfeller slik at stilene blir full av markin-fotnoter med mine velmente besserwisser-kommentarer, slik at de skjønner at nynorsk - det er noe de hvert fall skal holde seg langt unna - resten av livet.
Nyno er et ganske imponerende verktøy, i alle fall skal en tro det som står på hjemmesida deres:

Nyno gjer mellom anna dette:

• Omset på ein enkel og grei måte ein bokmålstekst til nynorsk, delvis automatisk og delvis i samarbeid med brukaren.
• Skriv automatisk om genitivsuttrykk og passivform av verbet.
• Viser alternative avløysarord for fleirtydige bokmålsord.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie ordformer innafor nynorsk rettskriving.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie bøyingsformer innan nynorsk rettskriving.
• Tilpassar nynorsken geografisk etter landsdel.
• Hjelper organisasjonen til å fastsetje ein intern standard for språket.

Og det får mye skryt, blant annet av anmelderne av versjon 3.13 fra Universitetet i Oslo. Det rare er at når man googler Nyno dukker Piratebay opp som første treff ( med "nyno" og "oversettelsesprogram" som søkeord). Dette gir en indikasjon på at programmet har en viss utbredelse.
Nå må elevene faktisk fortsatt skrive tekstene selv (de må faktisk tenke noen tanker, utforme en struktur, få teksten til å henge sammen), men jeg lurer på om noen av dem da har skrevet teksten på bokmål, og fått nyno til å oversette teksten. Jeg vet ikke - jeg bare lurer. Elevene har private maskiner, bør/kan jeg be om å få se hvilke programmer de har installert? Selv med mine gode progressive briller, klarer jeg stort sett kun å følge med på skjermene til dem som sitter nærmest. Jeg antar jeg ikke har lov til å be å om å se hva de måtte ha på harddisken. Jeg må lure meg innpå bakfra og forsøke å ferske synderne.
Diskusjonen om nyno minner meg om kalkulatordiskusjonen. Det er for meg bare enda mer åpenbart at nyno bør være tillatt. Det er flott med programmer som gjør at vi slipper å jobbe med nynorsk som hvilket som helst fremmedspråk. De fleste elever vil aldri skrive en nynorsktekst i det virkelige livet. De som havner i offentlig forvaltning, og en og annen gang vil måtte skrive et svar på søknad om byggeløyve, vil ha tilgang til nyno - eller tilsvarende. Selv bruker jeg Google oversetter - daglig, ikke fordi jeg innbiller meg at det er en måte å lære spansk på, men det er raskere enn å slå opp, jeg bruker også den nettbaserte norskordboka til UIO som elevene ikke kan laste ned eller bruke til eksamen (pga diverse tåpelige regler) hver gang jeg retter nynorsk (ikke husker jeg hva som er lov eller ikke lov, hva hvilke verb som er både V1 eller V2 eller eventuelt begge deler)
Men - nyno eller tilsvarende er ikke tillatt idag - og det må elevene og vi forholde oss til. Men gjør de det?