Norsk Vg1 - utkast til revidert årsplan

	Læreplan (noen av målene står gjentatt flere steder)	Ressurser	Kommentarer
August	bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger	Mangfoldet på Internett(NDLA) Tips for elevblogging (Leif Harboe) Om politikerspråk, homsespråk m.m. (NDLA/Dialektxperten - oversiktsside) Om Stoltenberg og metaforbruk (Gudmund Skjeldal)	Fokus på nett og digital kompetanse! Bloggverktøy som en f.eks. finner på www.blogger.com egner seg ypperlig til presentasjon og publisering av egne tekster. En annen publiseringsarena er såkalte wikiverktøy (som det en finner på www.wikispaces.com ). Det tredje vi her nevner er Google Dokumenter som er en nettbasert tekstbehandler som foruten å være en tekstbehandler også gjør publisering på nett veldig enkelt. Det kan være lurt å starte tidlig på skoleåret med denne type verktøy. Det kan her passe å jobbe med begreper som digitalisering, medieadapsjon, mediesammensmeltning ("konvergens"), forholdet mellom nye og gamle medier (ulikheter - likheter) osv. Punktet om arkivering og systematisering av tekster, handler om mer enn å lage fine mapper på harddisken, det handler om å å utvikle systemer for å håndtere store informasjonsmengder, f.eks. ved hjelp av www.delicious.com
September	tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, ........sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv forklare argumentasjonen i sakprosatekster	Tekstbasen til Nynorsksenteret Sunnmørsposten (som har en god del tekster på nynorsk) Klassekampen Aftenposten (kronikker, leserbrev osv.) Om argumentasjon (NDLA) Karl Henrik Flyums 5-avsnittsmetode (Universitetet i Oslo) Interaktiv kurs i nynorsk (Språkrådet)	Vi legger i denne perioden vekt på sakprosatekster. De vil i stor grad finnes på nett (aviskronikker, leserbrev osv.). Uttrykket "skriveroller i skolens offentlighet" kan jo virke litt merkelig og fremmedgjørende. Å mestre en skriverolle vil vel si at man tilpasser språk og virkemidler til ulike situasjoner . Flyum er "skrivelærer" ved UiO, og har utviklet noe han kaller for 5-avsnittsmetoden. Det handler mye om å tenke struktur når man bygger opp en tekst. Mange elever leser lite aviser og får lite med seg av nyhetsstoff, det kan jo være en ide at elevene på det jevne følger med på nettavisene, skriver sammendrag og diskuterer artiklene. Samarbeid med samfunnsfagslærer! Tren elevene på hurtig oversiktslesing. Kjør tester i leseforståelse og samfunnsorientering. Man kan jo kalle det for informasjonsferdigheter. Tips, foruten diskusjon i klasserommet kan en gjerne bruke diskusjonsmulighetene i læringsplattformen.
Oktober	bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid	Om kommunikasjon (NDLA) Om presentasjoner og foredrag (NDLA) Kildebruk (NDLA) Om Wikipedia (NDLA) Barack Obamas "youtube-kanal"	På NDLA-sidene om kommunikasjon vil man finne et godt utvalg med videoklipp som kan gi godt utgangspunkt for diskusjoner om hvordan vi kommuniserer (eksempelvis Piirka som har fått jobb i IKEAs kunderadio). Retorikk og argumentasjon vil man komme tilbake til i både Vg2 og Vg3, men legg merke til punktet i læreplanen om tverrfaglighet. En ide kan være å samarbeide med engelsklærer om den amerikanske valgkampen med fokus på retorikk og kommunikasjon. Kildebruk vil være et meget sentralt tema i norskfaget. Skriftlig eksamen vil være med hjelpemidler, dvs. at elevene kan bruke lærebøker, digitale og analoge notater osv. Forutsetningen er at de har trening i hjelpemiddelbruk og kildevurdering. Det kan i denne sammenheng være nyttig å bruke NDLA's ressurs om Wikipedia i forbindelse med kildevurdering.
November	tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur ........ på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse	Diktbasen (Dagbladet) Opprett en "skriveblogg" Om krimsjangeren (Kåre Glette/Høgskolen i Vestfold)	Det kan jo være en ide med et leseprosjekt der en over en periode bruker mesteparten av tida på lesing, om en har en lærebok og bruker tekstene som står der, om en har et godt utvalg i klassesett på skolen, om en lar elevene lese ulike bøker vil være forskjellig fra klasse til klasse. Kanskje romaner/noveller innen krimsjangeren? For noen elever vil det være en fordel om en satser på novelleantologier og ikke romaner. Jobb gjerne med tekster som er filmatiserte som en kan komme tilbake til i desember.
Desember	tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde	Filmanalyse (Norsk filminstitutt) Om å skrive filmanmeldelse (Filmmagasinet Ekko -da.) Billedanalyse (Høgskulen i Volda) (powerpoint - krever nettleseren Explorer) Musikkvideo (Høgskolen i Oslo) Musikkvideo og såpeserie (Skolenettet) www.youtube.com	Musikkvideo er en ganske takknemlig sjanger å jobbe med selv om det er noe som mange lærere ikke har et veldig personlig forhold til. Her er noe jeg blogga da jeg forsøkte å orientere meg i sjangeren. Musikkvideoene vil en i stor grad finne på Youtube.
Januar	vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner	Bibliotek, antologier, opptrykk, lærebok, tekster på nett (eksempelvis Runeberg-prosjektet ) Film (Troja/Veiviseren ) Om triviallitteratur (dansk side) En samling nettressurser om digital historiefortelling	Eldre tekster "som har falt i det fri" vil en ofte kunne finne på nett (f.eks. i regi av Runeberg-prosjektet). Begge nevnte filmer tar utgangspunkt i myter og sagn, og gir godt utgangspunkt for refleksjon og diskusjon om verdier. Veiviseren egner seg godt til innføring i film-analyse. Verdier som egner seg til diskusjon? Æresbegrep, kvinne- og mannsrolle, kjærlighet m.m. Jeg vil dessuten peke på muligheten for å lage podcaster og digitale historiefortellinger. En kan her med fordel bruke program som Photostory, iMovie og tilsvarende for å "dramatisere" litterære tekster hvis en har digitale kamera, videoverktøy eller verktøy for lydopptak (jeg anbefaler sterkt gratisprogrammet Audacity for jobbing med lyd!). En tar en litterær tekst, velger ut en scene, skriver manus og filmatiserer eller lager hørespill. Ellers kan det jo være interessant å sammenlikne kiosklitteratur (dansk ressurs) og mer "høyverdig" litteratur.
Februar	forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk	Språklige fremtider (Helene Uri) Er norsk språk truet ? (Pia Lane/Åshild Næss) Står norsk språk fjellstøtt ? (Sylfest Lomheim) Søkelys på språket (NDLA/Dialektxperten) Norsk møter engelsk (NDLA) Norsk møter tysk/fransk/spansk (NDLA) Språklære/grammatikk (NDLA) Engelsk oversikt over nettaviser i hele verden	Elevene finner en svensk og dansk nettavis som de følger gjennom måneden. Det kan være en ide å legge avisene inn i Google Leser som er en effektiv måte å håndtere store nyhetsmengder på. En kan lage et tverrfaglig språkprosjekt med utgangspunkt i de fremmedspråkene elevene har på skolen (gjerne i samarbeid med fremmedspråklærerne), men har en tilgang på språkinformanter med andre språk, kan det være en spennende oppfølging å se på disse språkene. Hva skiller norsk og urdu eller norsk og kurdisk? Se også mine erfaringer med analyse av SMS-språk som en mulig innfallsvinkel til grammatikk og språkbruk.
Mars	skrive tekster i ulike kreative sjangere bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk	Om essay (NDLA) Morten Harry Olsens skrivekurs (novelleskriving). "Digitale fortellinger"	Novelle-, kåseri, essay er aktuelle sjangre her. Men en kan jo også jobbe med film- eller f.eks. hørespillmanus. Dette kan igjen filmes hvis man har tid/mulighet til det.
April	bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører	Om presentasjoner og foredrag (NDLA)	Her legger læreplanen opp til tverrfaglig prosjekt (for studiespesialiserende studieprogram kan en f.eks. trekke inn faget Samfunnslære. For elever på idrettsfag kan faget Idrett, kultur og samfunn egne seg godt til et tverrfaglig prosjekt. Se hvilke fag elevene har og snakk med de andre faglærerne. Dette kan igjen knyttes til argumentasjon som man har jobbet med i september (hvis man har fulgt denne planen). Det kan også knyttes til skriving av artikler som igjen kan publiseres i blogg eller fagwiki som vi alt har vært inne på.
Mai/juni	vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land ?	jobbe mer med nynorsken ? begynne på Vg2-pensumet?	Mai/juni er erfaringsmessig litt problematiske måneder avbrutt av fridager, heldagsprøver, eksamener, lesedager osv. En ide kan være å begynne på Vg2-pensumet, f.eks. ved at en lager et interaktivt opplegg som en legger ut i læringsplattformen skolen bruker. Læreplanen for Vg2 er omfattende, kanskje mer omfattende enn Vg1. Hva med å lage et interaktivt studieopplegg for perioden norrøn tid til renessansen?

Kreative verktøy og litt om iPhone

Jeg har de siste åra jobbet en del med video, og er hele tida på jakt etter verktøy som gjør videofilming enkelt og tilgjengelig i norsktimene. Kameraet skal være rimelig i pris, det skal være enkelt å laste opp for redigering på pc/mac. Nå har endelig vi fått disse små kameraene som amerikanerne har hatt en tid.

Selv om en del elever har mobiltelefon med mulighet for videofilming, kunne jeg tenke meg å ha noen slike kameraer tilgjengelig selv om jeg er klar over at billedkvaliteteten ikke er enestående.

Dette er ikke et kamera jeg ville bruke for de store anledninger, men et bilde for små filmsnutter som f.eks. legges ut i blogger eller wikier. Anmeldelsen jeg viser til, skryter forøvrig av lydkvaliteten. Jeg jobber med utkast til årsplan for norsk Vg1 disse dager - skal etterhvert havne på NDLA, og jeg ser mange delmål i læreplanen der det vil være et kjempepoeng å kunne videofilme.

.... en annen ting, ettersom bloggen heter norsklærer med digitalt grensesnitt, må det være greit at jeg bidrar inn i diskusjonen om hvorvidt iPhone er guds gave til menneskeheten, selv med Netcoms ublue priser.

Dagbladets Jan Omdal som er med i Steve Jobs menigheten skriver følgende om iPhone (før den faktisk er lansert i Norge - det skjer jo først 11. juli)

PÅ MIN IPHONE kan jeg lese ebøker, ringe gratis med Skype, spille elektrisk gitar, kjøre bilspill eller spille poker, sjekke TV-programmet, måle om hylla jeg snekrer opp er i vater eller kvitre til Twitter-kontoen min, ved siden av å sjekke mail, surfe på web og alt det andre som det opprinnelig var ment at telfonen skulle brukes til. En løsning for å ta opp video, noe Apple ikke har funnet det bryet verdt å bygge inn, har jeg også ordnet meg. Alt ved hjelp av gratis tilleggsprogrammer som gir den en form for «personlighet» som er veldig typisk Apple, og veldig lite typisk for den jevne mobiltelefon.

Det skulle jeg også i og for seg gjerne gjort, men jeg må betale telefonregningen sjøl, det må ikke Omdal, poenget med 3G er muligheten for raskt å kunne laste ned data, og det hjelper jo lite at det går fort hvis man må betale 10 kroner per megabyte. Etter at du har brukt opp de lusne 100 megabytene i minimumspakken, må man altså betale 30 kroner f.eks.for å laste ned en mp3-fil med mindre man befinner seg i en wifi-sone; noe man ikke gjør når man sitter på bussen, bussholdeplassen osv osv.

Nå er det likevel slik at jeg har wifi hjemme og på jobb, er jeg i byen kan jeg sette meg på mc donalds (litt frityrlukt i bytte for nett-tilgang), i Stavanger skal det visstnok være et gratis bynett - på flyplassene kan jeg kjøpe meg tilgang når jeg er ute og reiser. Så det kan hende at jeg og andre potensielle brukere vil klare oss med kvoten på 100 eller 250 megabyte ganske lenge selv om de med mye epost-trafikk muligens vil få frikvoten spist opp av Apples "MobileMe". Det skal bli interessant å høre erfaringene til dem som skaffer seg iPhone....
Men en del av det Omdal nevner, er vel sånn man vanligvis ville brukt en pc til, og ville ikke en minipc egne seg bedre enn iPhonen med dens klønete tastatur, jeg har iPod touch, har sjekket mail og oppdatert twitter, og vet hvor tungtvint det er å skrive tekster. Denne teksten her knoter jeg ned på eee-maskinen forøvrig som med sine 950 gram veier mer enn en iPhone, men som likevel er så liten og lett at den kan drasses med nesten overalt.

Hvis jeg reiste mer enn jeg gjør og hadde usedvanlig mye av det som Eirik Newth omtaler som dødtid - jeg regner forøvrig at Eirik har mer dødtid enn de fleste med sin omreisende foredragsvirksomhet, ville jeg antakelig vurdert Ice-net som ser ut til å gi gode fleksible løsninger for den mobile kunnskapsarbeider.
Jeg vil gjette på at Netcom ganske raskt vil komme med et mye bedre tilbud på datatrafikk - det er vel nesten hele vitsen med iPhone, er det ikke?

Ferieblogging eller noe mer?

Jeg har tidligere hatt reise- og ferieblogger, og kunne ikke dy meg for å starte opp en ny. Det er vel en slags trang til å sette digitale spor, og det er også å se på som et forsøk på å supplere den menneskelige hukommelsen. Jeg må dessuten ha en plass til agurk-/aspargesnyheter.
Vi får se hva det blir til.

Hva jobber jeg med akkurat nå?

Akkurat nå skriver jeg på studieenhet 5 for NKS - litterære utviklingslinjer. Vi skal svelge unna drøye 1000 år med kulturhistorie i denne leksjonen. Kjekt skrivearbeid. Jeg lager powerpointer med lydkommentarer, øvingsoppgaver med oppgaveforslag, flervalgsøvelser (NKS bruker Luvvit, en svensk LMS) + innsendingsoppgaver,(som gjerne er todelte slik at studentene kan skrive en del på nynorsk og en på bokmål). Er jeg effektiv, klarer jeg å bli ferdig på tre dager.

(Bildet:"Dante møter Beatrice på Ponte Santa Trinita", av Henry Holiday (1839 - 1927), 1883)


I dag fikk jeg forøvrig en iMac 24'' i hus. Må bruke noen dager på å flytte over data og program før pc'en formatteres og overleveres husets yngste. Ok med topp utstyr når jeg skal jobbe som nettlærer for NKS.

Tips for elevblogging

Rune skriver i en kommentar nedenfor at han har lyst til å prøve med elevblogging på ungdomstrinnet, og lurer på eventuelle retningslinjer.


a. Ha et klart fagfokus - det skal være en fagblogg - ikke en privatblogg.
b. Informer foreldre om hva du planlegger og den faglige begrunnelsen for det. Det er berettiget og uberettiget angst i forhold til nettet som publiseringsarena. For å unngå støy er det viktig at det en gjør er gjennomtenkt, og at foreldre/skoleledelse er informert.
c. Det skal være frivillig å legge ut åpent på nett (Husk: Blogger-verktøyet kan lukkes slik at bare du og eleven kan lese hans/hennes blogg). En variant hvis man har læringsplattform er for de elevene som ikke ønsker vanlig nettblogg; å lage en skrivemappe der eleven legger inn sine tekster.
d. Bloggen skal ikke inneholde bilder eller etternavn som gjør at elevene lett kan identifiseres
e. Som lærer i ungdomsskolen tror jeg det er nødvendig at man fortløpende leser det som elevene legger ut. Det kan være at du må be elevene endre eller ta vekk noe av det de har skrevet.
f. Oppmuntre dem til å nytte muligheten bloggen har som sammensatt tekst (bilder, video, lyd, lenker)
g. kreve korrekt rettskriving
h. bruke bloggen som en del av karaktergrunnlaget (en blogg gir et godt tverrsnitt av hvordan en elev har jobbet gjennom et år)
i. Kurse elevene i billedbruk og åndsverklov. Hvilke bilder har de (ikke) lov å bruke? Dette gjelder både i forhold til åndsverklov og personvern (eksempelvis bilder av medelever - se her Datatilsynet)
j. Det kan være lurt å kjøre "Du bestemmer"-opplegget for å bevisstgjøre elevene i forhold til digital publisering FØR en begynner med et bloggprosjekt.
k. Bruk Google Leser/Reader, Bloglines eller tilsvarende - ellers vil du ikke ha sjanse i havet til å følge opp elevbloggene
l. Start litt forsiktig, ikke gå bredt ut - start med en klasse i ett fag over en tidsperiode før du åpner for den store bloggebølgen. Du vil da få pedagogiske og tekniske erfaringer som er nyttig når du skal kjøre igang med ALLE elevene.

Sommerferie

,Sommerferie, i går var jeg på sensormøte, nokså samstemt om karakterer og nokså samstemt om at sidemålsskriving til eksamen blir en stadig mer absurd forestilling. Nytt i år var at vi skulle logge oss inn i Utdanningsdirektoratets finurlige PAS-system for der å legge inn karakterforslag og endelig karakter. Systemet forutsetter at skolene klarer å legge inn rette data, at sensorene klarer å logge seg inn og føre karakterene der. Det var det selvfølgelig en del skoler og lærere som ikke hadde klart. "Jeg er ikke betalt for å drive med data" som en sa.

Sommerprogrammet
a. jobbe et par uker med hus og hage (innebærer extrem makeover på loftskontoret) - ferdigplenen ligger på plass på feriens første dag
b. ferdigstille seks av ti planlagte studieenheter for NKS (da har jeg skrevet seks av ti) før
c. dansecamp i Søgne (un poco tango, mas swing y mucho salsa) første uka i juli deretter
d. to uker i Spania (Solgården), hablas español? - deretter et obligatorisk
e. familiebesøk i Bærum i august så burde jeg
f. finne et webverktøy som gjør at jeg kan oppdatere www.norskboka.no på en helt annen måte enn nå (ftp - Frontpage) - jeg ønsker primært et system som gjør at jeg bruke hvilken som helst maskin til oppdatering - nå er det er det altfor tungtvint. Tips? Må se en gang til på Google Sites. I begynnelsen av juli -
g. flytte over ørten gig med data fra gammal stasjonær til ny shiny iMac (24'', 750 gig med disk), og med tanke på høsten
h. få skrevet Comeniussøknad som kan gi to uker i Cadíz i oktober
i. flickre og
j. relaxe, kysse kona, hjelpe gamle damer over veien, være raus med lommepenger til ungene og klappe kattene
k. ha ferie - oppdragene for høsten begynner å poppe inn - så det blir nok et jobbeår

Hvor mange vurderingssituasjoner?

Ingunn skriver på sin blogg at de legger opp til 18 vurderingssituasjoner i norsk, logikk er - antar jeg - er at man både før og etter jul, skal ha ha tre karakterer i "hver disiplin" i norsk. Det vil med andre ord si en prøve eller en innlevering ca 2. hver uke. Det er ganske mye for å si det mildt, spesielt hvis den samme logikken anvendes på Vg1 og Vg2.
Utdanningsdirektoratet sier:

Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. .....

Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova).

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

Slik jeg har planlagt Vg3 gjør vi oss ferdig med ulike delmål i faget fortløpende, vi jobber eksempelvis med språkhistorie helt i begynnelsen av skoleåret, og avslutter med prøve, litt lengre ut på høsten har vi en lang periode der vi gjør unna det meste av litteraturen osv. Hver arbeidsperiode avsluttes med skriftlig arbeid, flervalgsprøve, framføring osv som vurderes med karakter. Jeg kan ikke på slutten av skoleåret sette karakter uten å trekke inn det elevene har prestert fortløpende. Det blir da ikke mulig med en brei vurdering. Det blir en tynn vurdering og det blir en tilfeldig vurdering hvis jeg (og alle andre lærere) i vesentlig grad skal basere sluttvurderingen på det elevene presterer i april/mai. Hvis jeg skal ha læringstrykk gjennom året, er det dessverre slik at det elevene gjør underveis MÅ TELLE.

Men - vi legger opp til litt både og, vi har da fortløpende tellende vurderinger, og vi har store vurderingssituasjoner på slutten av skoleåret der elevene kan vise eventuell framgang. Sidemålet ønsker vi å jobbe konsentrert med og avslutte arbeidet i mars (de har tross alt holdt på med det i nesten 6 år - så jeg tror det er en fordel å ikke strekke det utover hele våren).

Det blir mye vurdering uansett - om enn ikke 2. hver uke. (nå må jeg skynde meg på sensormøte!)

Minipc'ene kommer nå

Hvilket pedagogisk potensiale har denne type maskiner?

Kan dette være en brukbar modell for vurdering i norsk Vg3?

planen er i betaversjon (v. 0.7)		Kommentarer
hovedmål	Skjønnlitterær tekst slutten av mars 2- økter - men gå over en uke - levere disposisjon og første utkast 20% Fagartikkel ("drøfte det moderne prosjektet") (wiki/wikipedia/sammensatt tekst) november 20% Blogg (hele året) 20% Skolestil april/mai 40%
sidemål	Tolking av skjønnlitterær tekst des. 25% Refleksjonsnotat særemne februar 15% Gruppeoppgave adapsjon/film jan. 15% Skolestil mars 45%
muntlig	Tale (retorikk) 10% Kunnskapsprøve språkhistorie 5% Kunnskapsprøve dialekter 10% Kunnskapsprøve litteraturhistorie 10% Stor kunnskapsprøve april 20% "Litterært program"("bokbad" eller liknende 20% Fordypningsemne 25%

Hvordan undervise i norsk på Vg3?

Jeg har i Google Dokumenter begynt på en skisse på hvordan en kan gjennomføre norsk på Vg3 studieforberedende. Jeg tar utgangspunkt i læreplanen og har fordelt de ulike målene utover året. Kjører en blindt etter læreboka, tror jeg en vil bruke uforholdsmessig mye tid på litteraturbiten. Så ser jeg for meg at man kan kjøre konsentrert med sidemål i en periode og avslutte dette arbeidet forholdsvis tidlig på våren med sluttvurdering. Det er antakelig bedre enn at sidemålet (les nynorsk), skal henge over oss hele året (det er jo tross alt sidemål). Så kan en heller kjøre litt repetisjon uten karakter i mai.

Vurdering.
Jeg tror også det blir helt nødvendig før man setter igang å ha klart for seg hva man skal vurdere når, og hva som skal være grunnlaget for karakterene som settes.
Når en gjør seg ferdig med et mål tidlig i 1. termin, hvordan skal det telle inn i sluttkarakteren? Eksempelvis har jeg foreslått at en starter med språkhistorie i august, jeg har satt av to måneder (okt./nov.) til litteratur, det er helt klart at karakterene som settes her, må være med og utgjøre grunnlaget for de tre (!?!) standpunktkarakterene.
Standpunkten som settes, skal være med grunnlag i et større tekstmangfold - og skal ikke bare være eksamensliknende stiler skrevet under eksamensliknende regimer (dovakter - 5 timer - uten internett) - jeg ser for meg blogger, wikitekster, podcaster, photostoryer osv - utfordringen blir å lage en fornuftig struktur på det hele. Det er et eget punkt i læreplan om å skrive skjønnlitteratur, jeg har derfor satt av tid til det litt utpå våren, men her kan en sikkert også tenke kreativt, eksempelvis tekster satt sammen av tekst, musikk og foto og ikke bare tradisjonelle sjangre som novelle, kåseri og dikt.
Utkast til plan for vurdering har jeg lagt ut her.

Uformell vurdering.
Det virker som om kombinasjonen av formell- og uformell vurdering er kontraproduktiv. Hvordan skal jeg sette av tid til tilbakemelding uten karakter?

Idedugnad?
Hvis du vil ha skriverettighet til dokumentet, send meg brukernavnet ditt i Google - så legger jeg deg inn.

"Live blogging" fra kurs i testverktøy - Svend Andreas Horgen

Skriver fortløpende ned - det blir derfor noe usammenhengende)
Hva er en god test, hva er gode spørsmål? Horgen er opptatt av kreativ bruk av læringsplattformen
Typisk bruk av LMS - filopplasting - distribusjon

Horgen referer til innspill han har fått gjennom en undersøkelse han har gjennomført blant deltakerne i forkant, blant annet ønsker noen diskusjon rundt poenggiving
Referer til en undersøkelse foretatt av Ivar Bjørgen der psykologistudenter skrev a. essay b. tok en multiplechoiceoppgave og så så på samsvar mellom prestasjonene i de to delene. Han mente det likevel var et bra samsvar mellom prestasjonene. Samtidig advarer Bjørgen mot å proklamere for elevene at nå er det multiple choice for alle penga, rett og slett fordi det påvirker elevenes måte å jobbe på på en negativ måte.
Horgen diskuterer multiple choice i summativ vurdering, som f.eks. er svært vanlig i USA

Diskusjon av fordeler med test, forslag fra deltakerne:

• umiddelbar tilbakemelding
  
• motiverende
• tar kort tid (gjerne 15-20 minutter)
• kan gjennomføre mange små tester - bidra til jevn læringstrykk
• gjenbruk
• automatisert retting
• objektiv retting
• kan ha randomisering av spørsmål
• til formativ bruk: repetisjon, gi pekepinn på hvor man står
• lærer kan kartlegge kunnskapsnivå, test i forkant
• (test kan også legges i mobilversjon av ITL)
• ønske: kan skreddersy undervisning, de med lav score får tilgang til noen ressurser, de med høyere score får tilgang til andre ressurser osv...... Dvs en type adaptivt system

Gode tester
tester ferdigheter, kunnskap og forståelse - ikke evnen til å ta flervalgstester
ikke gi bort svaret - heller ikke lage tvetydige spørsmål som kan misforstås

iterative faser for å lage god tekst

a. utforming, gode formuleringer, kognitivt nivå, skal en f.eks. bruke negasjoner i flervalgsspørsmål. Horgen viser hvordan man enkelt kan kombinere selvrettende spørsmål og fritekstspørsmål i samme teksten. Smart! Man kan også legge inn bilder og avmerke punkter på illustrasjoner, bilder, kart osv. Så kan elevene velge i en liste over begreper, navn osv og dra over rett bildepunkt. Alle alternativer bør være sannsynlige/mulige. Ikke lage mønster slik at f.eks. alternativ c ofte er rett. Ikke la et spørsmål avsløre svaret på annet. (Man kan nå gjøre det slik at elevene ikke kan gå tilbake.) Unngå nesten like ord. Unngå nekting eventuell dobbelt nekting.
Hvor mange spørsmål en test ha for å bli reliabel. 30? 40? Unngå pronomen som skaper uklarhet hvis det ikke er innlysende hva pronomenet peker tilbake til. Gode oppgaver har god spørsmål og gode feile svar ("distraktører") (anbefaler bok av Svein Magne Sirnes om "Flervalgsoppgaver - konstruksjon og analyse")
Blooms taksonomi:
1. kunnskap (huske og gjenkjenne, "nevn, list opp, definer, beskriv..."
2. forståelse - forklare ideer og konsepter, tok, diskuter oppsummer, klassifiser
3. anvendelse - bruke kunnskap på nye måter, "bruk, demonstrer, vis, relater"
4.

b. distribusjon - hva slags diskusjon skal følge testen, hva slags informasjon skal de få? skal en informere om at det lønner seg å gjette framfor å levere blank, fri navigering, skal de se alle spørsmålene? Lettere å kopiere og jukse - en kan ta en skjermdump som andre kan se på. Vanskeligere hvis de kun ser ett og ett spørsmål. En kan legge inn karantenetid osv. Det kan bli rot i karakterboka hvis en lager "egne poenggrenser", en bør da føre inn resultatene i karakterboka manuelt.

c. vurdering, beregne poeng, karaktergrenser, tilbakemelding, skal det gis minuspoeng?
d. forbedring statistisk analyse, vanskelig og tidkrevende (ikke noe for meg)

Premisser for læring
elevene har mye informasjon å prosessere og behandle
lære ved å produsere (på samme måte som jeg som lærer lærer ved å forberede meg (produsere)
deling - eksempelvis gjennom www.delicious.com
refleksjon - arbeide med lærestoff - reflektere, hva gjorde jeg nå, hva lærte jeg, (kjedelig å reflektere?), bruke forum i læringsplattformen til refleksjon, diskusjon, bruke blogg osv osv
Svend Andreas understreker at test, undersøkelse og forum i læringsplattformen øker læringen, og er eks. på digitale verktøy som gir merverdi til læringsprosessen..
Hvorfor kan ikke elevene lage testen? Obligatorisk, veldefinert oppgave. Gjerne påfulgt av obligatorisk refleksjonsnotat. Eksempelvis kan hver elev lage ti spørsmål, så kan en gruppe komme sammen og diskutere seg fram til 25 beste spørsmålene. Opplys om at spørsmålene kan brukes nå eller seinere (har med opphavsrett)

Horgen viser et opplegg:
kombinasjon av powerpointer - fortløpende tester - undersøkelser - osv - gjennom et undervisningsopplegg, kjøre en anonym undersøkelse som alternativ til "Har dere noen spørsmål?" Horgen tipser om å lage "strippa powerpointer" - eksempelvis powerpointer som mangler underpunkter osv. Avslutte med flervalgstest

"Live blogging" av retting av sidemål

• "....Det løsjer ingenting, det er sikkert. Valden blant
  innfødde og innvandrarar kjem aldrig til å forsvinne heilt. Ingen kan bestemme kvassleiks
  hudfarge dei skal bli født med, derfor er det tragisk at hudfargen skal utgjøre ein heil del vald..."
• Som lyn på ein blå himmel tok internett raskt plass i livet til den kvardagslege
  gjennomsnittsperson. Modem med 56/kb blei lansert og graset blei bare grønare og grønare for midt- nitti tals ungdommen. Dei var uvitande, formbara kitt- klumpar som teknologien hadde plassert godt i lomma og dei hadde ingen andre val enn å følja med vidare på reisa....År 2000 set sine bein inn i historia og folk er i panikk. Maskinane er tikkande bombar i desse dramatiske minuttane før slaget tolv..." (inspirert av Wergeland?)
• "Nordlendingane blei og ugle sett rundt den 2-veraskrig, dei blei nedprioritert på jobbmarknaden og blei sett på som drukken dårar..."
• "Men nå er ei ny tid med økt innvandring til landet, det bor alt frå muslimske pakistanarar til thailandske hinduismar, og me kan sjå på dei som ein minoritet her til lands. dei har ei heilt anna oppfatning av kultur og andre levesett enn me har, og dette kan by på problema når vår kultur møte deira kultur...."
• "I våre besteforeldre sin ungdomstid, fantes det ikkje data maskiner og iPhones. Dei var
  avhengige av seg sjølve, og deira eigen fantasi. Det var då dei drog til bading ved elva, lekte
  leikar og spelte spel utifrå si fantasi. Dei brukte all sin fritid på å gjera det godt innan skolen, slik dei ville få ein lys og rik framtid. Ein lurer kanskje ofte på kor dette har blitt av?...Ungdommen i dag er ikkje like aktive slik som før. Dei skulkar skolen, får dårlege karakterar og.gir opp utan å prøve....."
  
• "Slåssinga vil gå utover tryggheita te minoritetane på eit dagleg basis, korti er dei trygge og korti treff dei på neste mann som ønskjer dei vekk i frå landet?...."
• "Valdtekt er blitt eit aukande valds problem, og samfunnet lider eit tillits svik, med valden som er i samfunnet så svekkast det og flok blir utrygge. Det kjente mottoet for 70-
  talets glade hippie tid ”make love not war” kan i ein annan betyding tilpassast vårt samfunn, nemleg, sats på kjærleik til dei du har rundt deg i staden for å driva med vold ovanfor dei du ikkje er så glad i, bry deg heller om det som betyr noko for deg og lev eit lykkeligare liv, hjelp dei rundt deg som ikkje har det bra og samfunnet vil saman bli sterkare....."
• "Du må ikkje la deg bøya. Ikkje la motorsaga kutta den veike greina di. Du må veksa. Veksa i storleik. Fyrst då vil du få bli der du er og brukast til meir enn flisbrenning..."
• "Vald er eit stadig aukande samfunns problem, men fordommane mot kven som utførar desse kriminelle handlingane veks stadig....."
• " ...Folk blir meir og meir dratt inn i denne digitale verda, låsar seg meir og meir inn i den. Kva skjer egentleg med desse fortapte sjelane? Dette er eit spørsmål fleir og fleir stillar seg sjølv og andre...."
• "Svaret er nok ikkje å gå tilbake til cowboy-tida. Men vi har mykje å lera av mindre siviliserte befolkningar. Øye for øye. Tann for tann. Eg stemmar for eit rettferdig demokrati."
• "Makt er vald!"
• "Her i dag, svermar det rondt med sånne illeluktende politiske djevlar. Du kan nemlig finne overalt. Der de lyger og snakkar dritt som pedofile elgar på "rallytur". Jadda, det er disse elgane som sitt i makta. De her digre muskuløse trestilkane som skriker i eit heilt nydelig tonefall, som får øyrane dine til å sogle ut all øyrevoksen. Mens det einaste du høyre bakom i diskanten er tull, tull og Tull!...."
• "Folk blir heilt satt ut. Dei blir ikkje godtatt. Dei blir heller kastet i veggen som ein raud ball og triller ned bakken for å gjøyme seg..."
• "Eg kjenner sjølv at tårane pressar på. Korleis klarar eit menneske å øydeleggje eit anna liv? Eg rådrettar at du behandler alle menneskar likedan...."
• 
  

Digital eksamen og tanker om eksamen

Jeg retter nå for første gang digitale eksamensstiler (kun 25 digitale besvarelser av godt over 200). For meg som sensor har dette en rekke praktiske fordeler.

• Jeg slipper å hente brune konvolutter på posten og tilsvarende komme meg på posten for å sende til 2. sensor.
  
• Jeg slipper å vente på første sensor (besvarelsene blir tilgjengelige for både 1. og 2. sensor dagen etter eksamen) - og tilsvarende; 2. sensor slipper å vente på meg
  
• Jeg slipper å slite med uleselig håndskrift
• Jeg kan ikke rote vekk besvarelser (kontoret mitt er for tida et fullstendig kaos - her må jeg ha tunga rett i munnen!)
• Jeg synes det er forholdsvis behagelig å lese pdf-filer på 22''-skjermen

Jeg antar det tilsvarende for mange elever oppleves som positivt å skrive sin tekst på maskin osv. Som tidligere år synes jeg relativt få elever er flinke til å trekke inn ressurshefte. Noen fletter inn kildene på en elegant måte, og er tydelig på å skille mellom egne og andres resonnementer. Jeg har forøvrig foreløpig ikke støtt på en eneste fotnote, det virker ikke som det er vanlig å terpe på dette i vgs.
Jørn referer til egne erfaringer som engelsk-sensor, og tar opp problemstillingen som vi norsksensorer vil støte på neste år.; hvordan vurdere kildebruk? Jeg vet heller ikke om det forventes at norsksensorene neste år skal google i tilfelle mistanke om plagiering. Jeg antar at pas-systemet ikke har plagieringskontroll. Sensorlønna er såvidt dårlig at jeg kun unntaksvis kan bruke tid på detektivarbeid.
Tilbake til noe jeg har diskutert tidligere - jeg synes at både ny og gammel sentralgitt ordning ikke virker som en veldig valid måte å vurdere norskkompetanse på.
Danskene har et variant med 14-dagers eksamen som selvsagt ikke er uproblematisk,det er også engelske stemmer som sier at man bør tenke ut nye eksamensformer som åpner for samarbeid og som utnytter research- potensialet i Internett. Jeg synes i grunn at særemnet i norskfaget er noe som på mange måter er et unikt stykke arbeid som hvis man gjør det skikkelig der jeg som lærer kan gå inn i prosessen, og der hvor elevene faktisk selv kan velge innforbi ganske vide rammer hva de selv ønsker å fordype seg i.
a. elevene får mulighet til å fordype seg i et emne over tid
b. en får en unik mulighet til å jobbe med kilder
c. en kan og bør kombinere skriftlig innlevering og muntlig eksaminasjon
d. er et arbeid med stort vurderingspotensiale

Det samme vurderingspotensialet vil jeg si om fagblogging - se her Ingunns og elevenes hennes sin oppsummering av blogg i vgs. Det ser ut som om bloggen kan gi et godt tverrsnitt av den enkelte elevs læringsprosess og av kompetansen til eleven. (Er det forsket på dette?)

Sentralgitt eksamen koster svært mye - den ødelegger en måned av skoleåret - selve eksamensapparatet koster vel også noen hundre millioner. Er det verdt det?

Derfor bør vi kutte ut papirbøkene

Eirik Newth er en katte- og linux-elsker som alltid har interessante ting på hjertet, han er også en hund (?) til å tracke interessante innlegg i blogosfæren, jeg likte sitatet om hvorfor papir suger:
Yes, print is a burden. It’s expensive to produce for it. It’s expensive to manufacture. It’s expensive to deliver. It limits your space. It limits your timing. It’s stale when it’s fresh. It is one-size-fits-all and can’t be adapted to the needs of each user. It comes with no ability to click for more. It has no search. It can’t be forwarded. It has no archive. It kills trees. It uses energy. It usually brings unions. And you really should recycle it. Wow, when you think about it, print sucks.
Jeg spår de trykte lærebøkenes død i løpet av fem år til ti år.

Opphavsrett og digital publisering - svar fra jurist

På NKUL-konferansen var jeg på et seminar om opphavsrett, jeg synes fortsatt dette er et vanskelig landskap å orientere seg i. Hva har jeg som lærer lov å gjøre i forbindelse med at jeg snekrer sammen undervisningsopplegg og legger åpent ut på nett? Jeg ønsker som hovedregel at alt jeg lager av pedagogiske opplegg, skal ligge åpent, ikke gjemt bak passord i en læringsplattform, og jeg har ukentlig glede av hva andre lærere legger ut. Vel - jeg sendte inn noen spørsmål om hva jeg kan og ikke kan gjøre. Ja. jeg har blitt litt klokere.

-----

Hei.

Jeg er ny jurist i Nasjonalbiblioteket, i tillegg til Maria Jongers, og har overtatt denne henvendelsen fra henne.

Spørsmål: ”kan jeg skanne Mona Lisa fra en kunstbok og legge ut på nett. Maleriet har "falt i det fri", men jeg bruker fotografiet som noen andre har tatt.”Jeg legger til grunn at fotografiet er et fotografisk bilde, jf. åndsverksloven § 43a, og ikke er fotografisk åndsverk.

Vernetiden for fotografiske bilder fremgår av lovens § 43a annet ledd; 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Denne bestemmelsen kom inn i åndsverksloven ved lovendring i 1995. Dersom bildet ble tatt før 1970/71, var bildet falt i det fri i 1995. Dette fordi vernetiden etter den gamle fotografiloven var 15 år etter utgangen av fotografens siste leveår, men likevel ikke før det var gått 25 år etter utgangen av det året bildet ble laget.

Dersom fotografiet (av maleriet Mona Lisa) ikke er falt i det fri, tilligger det den som laget det fotografiske bildet sin enerett å fremstille eksemplarer av bildet, og å gjøre fotografiet tilgjenglig for allmennheten.

Det å scanne fotografiet fra en kunstbok innebærer at det fremstilles eksemplarer av fotografiet, og det å legge fotografiet ut på Internett innebærer at fotografiet gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Derfor vil det dette i utgangspunktet være handlinger som krever samtykke fra den som har laget fotografiet, forutsatt at vernetiden for fotografiet ikke er utløpt.

Det kan imidlertid diskuteres om rene fotografiske reproduksjoner av åndsverk er vernet etter bestemmelsen i åndsverksloven § 43a, for eksempel i de tilfeller hvor fotografiet er en ren gjengivelse av verket uten at noe nytt tilføres. Det er ikke noe klart svar på dette. Det skal imidlertid ikke mye til for å konstatere at det likevel er snakk om et fotografisk bilde som er vernet etter § 43a. Dersom bildet i kunstboken er kreditert, vil dette være et moment som tilsier at samtykke fra rettighetshaveren skal innhentes.

Spørsmål: ”Kan jeg ta bilde av et kunstverk (f.eks. en skulptur) som "ikke har falt i det fri" og legge ut kunstverket på Internett?”

Dersom du selv tar bildet, vil det være du som ”lager et fotografisk bilde”, jf. åndsverksloven § 43a, og du bestemmer selv om fotografiet skal legges ut på Internett. Således har man selv eneretten til selve fotografiet.

En annen ting er om motivet er vernet, og at dette er til hinder for at det tas bilde av skulpturen. Etter åndsverksloven § 24 annet ledd kan et kunstverk og fotografisk verk avbildes når det ”varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei”. Bestemmelsen gjelder også for fotografiske bilder, jf. åndsverksloven § 43a tredje ledd.



Dersom det kunstverket du ønsker å ta bilde av er varig oppsatt ved offentlig plass eller ferdselsvei, for eksempel statue i en park, kan enhver avbilde verket. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke dersom verket er hovedmotivet i fotografiet og gjengivelsen er ment utnyttet i ervervsøyemed. I så fall må avbildingen avklares med rettighetshaveren.



Dersom det først er tillatt å avbilde skulpturen, enten i henhold til § 24 annet ledd første setning eller avtale med rettighetshaver, kan bildet gjøres tilgjengelig på Internett. Som nevnt forutsetter dette at gjengivelsen ikke skjer ervervsmessig og skulpturen er hovedmotivet i fotografiet, jf. bestemmelsens andre setning.



Spørsmål: ”Kan jeg legge ut små klipp av filmer som inngår i et opplegg om filmanalyse?”



Det å legge ut små klipp av filmer på nettet, vil være en fremføring i lovens forstand, og for øvrig også innebære en eksemplarfremstilling. Både eksemplarfremstilling og fremføring tillegger i utgangspunktet opphavsmannens/rettighetshaverens enerett.



I henhold til bestemmelsen i lovens § 22 kan det imidlertid siteres fra offentliggjorte verk. Små klipp vil kunne karakteriseres som et sitat. Det er imidlertid kun tillatt å sitere ”i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger”. Dette betyr blant annet at sitatet må være en del av et større opplegg/fremstilling. Dette synes å være oppfylt, ut i fra din beskrivelse av problemstillingen. Klippenes lengde skal ikke være lenger enn det som strengt tatt er nødvendig i sammenhengen.



Sitatene skal ikke kunne oppleves separat fra det opplegget om filmanalyse du ønsker å legge ut på nettet. Dersom filmklippene legges ut på nettet (for eksempel som en lenke), og det vil være adgang for elevene å se klippene uten å ha lest teksten/resten av opplegget, vil man være utenfor lovens § 22. Dette fordi det må være en klar sammenheng mellom filmklippene (sitatene) og det opplegget sitatene er en del av. Sitatene skal med andre ord ikke kunne fremføres løsrevet fra resten.



Det anbefales derfor at du kontakter rettighetshaverne til filmene før klippene legges ut. Rettighetsorganisasjonen NORWACO vil kunne være et sted å henvende seg i den forbindelse. For øvrig vises til www.clara.no, som er en fellesportal for rettighetsorganisasjonene.



Opphavsmannen skal for øvrig også ved sitat navngis slik god skikk tilsier, jf. åndsverksloven § 3.



Spørsmål: ”Når jeg lager undervisningsopplegg som ofte legges åpent på nett - kan jeg under sitatretten, lage skjermdumper med tekst/bilder som inngår som en del av undervisningsopplegget? Som norsklærer vil jeg eksempelvis diskutere ulike typer sammensatte tekster.”



Ut i fra spørsmålet er det litt vanskelig å vite hva du mener med å ”lage skjermdumper med tekst/bilde”.



Sitat fra fotografiske verk vil som regel ikke være aktuelt. Dette fordi en slik gjengivelse ofte vil medføre en utnyttelse av verket som går ut over det bestemmelsen i lovens § 22 tar sikte på. Videre vil et sitat innebære at man gjengir bare en del av åndsverket. For kunstverk og fotografier vil dette lett kunne medføre en krenkelse av opphavsmannens ideelle rettigheter etter åndsverksloven § 3.



Selv om sitatregelen i § 22 kanskje ikke er aktuell, kan bestemmelsene i lovens § 23 og § 24 også i forhold til dette spørsmålet være aktuelle.



Det anbefales at bruken rettighetsavklares på forhånd i de tilfeller man er usikker.



For øvrig bemerkes at faksimiler ikke står i en annen stilling enn annet originalt opphavsrettslig vernet stoff. Bruk av faksimile er, uten nærmere avtale, ikke legitim gjengivelse. Dersom bilder og tekst er leselig mv, innebærer gjengivelser i form av faksimile lovstridige inngrep i rettighetshavernes rettigheter.





Med hilsen

Mats Risbakken
Rådgiver, Juridisk stab

Læremidler 08/09

Ingunn skriver om prosessen rundt valg av læremidler på Sandvika vgs. og det er vel tilsvarende på mange skoler - spesielt vi som skal ha Vg3. Vi har ventet på de nye lærebøkene, og foretar i disse dager et valg. Jeg skal bare ha norsk, og følger ikke med i andre fag.
Vi har et system med utlånsbøker - elevene disponerer bøkene for skoleåret, og leverer dem inn nå denne uka. I utgangspunktet har vi penger til å fornye lærebøkene etter tre år. De holder sikkert både fire og fem.
Noen skoler er opptatt av at elevene i norskfaget skal beholde bøkene for Vg1 og Vg2 - vi legger ikke opp til det. Om det er av pedagogiske eller økonomiske årsaker vet jeg ikke. Hvis skolen skal operere med triple utlånssett vil det si 380 000 kroner ekstra (400 x 475 x 2).
Det jeg da ser vil være et behov for elevene, er et antall gode fagartikler fra Vg2-pensumet som ligger på nett. Vi er et stort (nett-)kollektiv av norskspesialister - så det bør vi få til. NDLA setter også igang her, mener jeg.
I og med at vi da har utlånssett for Vg1 vil ikke problemstillingen vår stå mellom NDLA og lærebok - foreløpig. Det er først om et par år at dette blir en reell problemstilling.
Ellers mener jeg å fornemme et viss motvilje mot Lokus. Jeg har ikke vært Lokus-bruker, men jeg tror uansett at betalingsnettsteder som krever ekstra innlogging ikke vil ha framtida for seg. Det måtte være at en fikk tilgang til Lokus gjennom læringsplattformen. (Får en det?) Et nettsted skal være uhyre bra for at vi skal kjøpe tilgang år etter år. Så når jeg overhører diskusjoner om valg at læremiddel, teller det i andre forlags favør at de har bok + gratis nettsted.
Når det gjelder bok for Vg3, tror jeg Cappelen/Spenn ligger brukbart an. Jeg tror ikke det er veldig stor forskjell på eksempelvis Tema og Spenn.
Det viktige blir - når en planlegger skoleåret - å planlegge med læreplanen foran seg - og ikke en eller annen lærebok. Jeg håper her å kunne legge ut forslag til plan for norsk Vg3 nå i juni - spesielt med tanke på det begrepet. Jeg tror det vil være ganske sannsynlig at vi vil trenge lærebøker i noen deler av året, men langt fra alle. Likevel står forestillingen om en elev - en bok ganske sterkt også i norskfaget, selv om en ser at en i store deler av året jobber med andre typer læringsressurser. sluttvurdering/sluttkompetanse, er det nødvendig å ha en klar ide om hva en skal gjøre når, og hva som skal vurderes når, og hvordan de ulike elementene skal inngå i en norskkarakter.
.

Men kva skjer når demokratiet falmar og går inn i eit evegvarande koma?.." (stilretting 2)

• "Det er jo ikkje akkurat noen løyndom dei unge sine miljø i dag er prega av konflikter og gnissingar..."

• "Det er jo sant at det er bra å bu i Noreg, spesielt når ein tenker på den tredje verda med svolt, naud og regime som tenker på å kjøpe gammalt militær utstyr frå vesten....."

• "Nokon er berre så desperate for å blir meir enn godtatt i samfunnet at dei kastar sleggja rundt om i alle krikar og korkar, desperate etter å treffe ein eller ann svak person, som er lett å knekke...."

• "Det er vanskelig for ein strekt truande muslim å intrigere seg i eit samfunn...."

• "Trekk så Internett dei unge med inn i denne tidsklemma som vi høyrer så mykje om?..."

• "...vi må bli flinkere til å sjå til at dei rette konskevensane kjem til rett tid. Slik det ser ut nå så surfar dei unge, mens dei gamle lig på stranda og solar seg. Er det slik vi vil ha det?.."

• "Nokon tyr til vald, enten det gjeld rent økonomisk, eller kjenslesaker...."

• "For mange har Internett blitt ein avhengnad som ofte skaper problem innad i personen....."

• "Med eit slikt middel og slike ungdomar som flittige studenter, kjem samfunnsutviklinga til gå fremøve i stor fart. Er framtida i dag?...."

• "Det er vanskeleg å si kven som overgripar vaksne, det er sprett med tanke på alder...."

• "Eg stemmar for eit valdsfritt Noreg!...." (Jeg stemmer for et sidemålsfritt Norge...)

• ".. det utvalet er nesten heilt vanlege menneske, vi kjennar dei som politikarar"

" Vi har to typer vald i Noreg: tilfeldig og blind vald....(sidemålsretting 1)

• "Vårt samfunn er byggd opp på eit rettferdeg demokrati. Men kva skjer når demokratiet falmar og går inn i eit evegvarande koma?.."
• "Internett, ven eller fiende?.."
• "Internett, dei unges høyre hand"
• "kva skal vi gjere for å lause problemet..
• " Vi har to typer vald i Noreg: tilfeldig og blind vald....
• "Det er draue (!) fire år siå dei raud -grønne van stortingsvalet..."
• "Mens mektige bulldogar... puster pusekatten Jens S i nakjen, bøyar J seg i støvet som ein mann som nettopp har blitt valdteken i eit smug."
• "Dei som vart fødd medan Berlinmuren fall...."
• "Er du ein som gjer kva som helst, berre for å få mengder av gaum du meiner du har krav på?... " (tja - er kanskje det??)
• Idag har dei aller fleiste datamaskin heime i huset deira...."
• "Me kan aldri vite kvem som får sjå kva, og kva som blir skreve her og der...."
• "Det er mange måtar ein kan bestemme over nokon på. Dei kan vere vondkynt og andre kan rett og slett vere uskjønlege...."
  
  

Alvedans på Jæren

To skjermer - økt produktivitet

Mange stasjonære maskiner har grafikk-kort som gjør det mulig å koble til to skjermer - det er absolutt å anbefale. Akkurat nå vurderer jeg elevblogger - jeg har elevbloggene oppe i et vindu, Google reader i et annet vindu - dessuten har jeg It's Learning oppe fordi det er der jeg legger inn karakterene. Når jeg er ferdig med å legge inn karakterer, går jeg inn i karakterboken i læringsplattformen og åpner dessuten Skolearena som er det nettbaserte verktøyet Rogaland fylkeskommune bruker for karakter- og fraværsføring. Her er det en stor fordel med to (store) skjermer, jeg har nå en 19'' tommer og en 22''. 19''-eren vil bli skiftet ut med en 24'' ganske raskt (koster ca 3000 kroner).
Det er selvsagt synd at jeg må bekoste slike utgifter selv og at jeg privat har vesentlig bedre utstyr enn på arbeidsplassen. Rettearbeid og en del forberedelser foretrekker jeg å gjøre hjemme ettersom jeg der kan jobbe uforstyrret og med godt utstyr. Alle lærere burde ha 10 000 kroner i et årlig utstyrsstipend til innkjøp av faglitteratur, IKT-utstyr osv.

Hva må jeg gjøre i juni

1. grave opp "plenen" foran huset - sprøyte med roundup eller tilsvarende guffe med dødningmerkehode - hive på sand - kjøpe utrullbar plen! Min svigerfar, "handymannen," har tilbudt seg assistanse . Det er noen som tviler på min gjennomføringsevne på akkurat hageområdet. (en time etter at jeg hadde skrevet dette, hadde jeg spadd opp 1/3! - ok plenen er på ca 10 kvadrat)
2. rydde kontoret - vi to som bruker kontoret har en velutviklet evne til å fokusere på det vi skal gjøre mens rotet akkumulerer seg. Nå er vel tida inn til å systematisere og hive.
3. ny stasjonær maskin - sønnen på 13 skal overta den vel 3 år gamle maskinen som sikkert vil ha godt av en reformattering. Siden jeg er i mac-modus lurer jeg på å kjøpe en stasjonær mac med parallels eller tilsvarende slik at jeg kan kjøre windowsprogrammene jeg må ha.
4. Ha 6 av 10 moduler klare for NSK før jeg drar på dansecamp + Spania i juli (de fire resterende får jeg ta i ukene før skolestart)
5. rette 200 sidemålsstiler (regner med 90% nynorsktekster - o du vandring gjennom skuggeheimen)
6. søke SIU om Comenius-penger slik at jeg kan ta 2 uker med spansk i Cadiz i oktober.

Hva burde elevene mine kunne nå etter to år med meg? og litt om video i norsken

2IFA er en kjekk gjeng som jeg har hatt i to år, og som jeg skal ha neste år også. Hva slags ambisjoner skal jeg ha for dem? Hva burde de kunne etter at jeg har hatt dem i 2 x 4 x 30 skoletimer? Jeg skal sette opp en detaljert liste for ferdigheter med ulik grad av "måloppnåelse". Jeg tror en ikke kan være tydelig nok på dette. Dette er noe jeg vil komme tilbake til i planleggingen av nytt skoleår (må se hva jeg kan rekke i juni).
Ellers registrerer jeg med interesse mulighetene for å bruke video som verktøy. Jeg bruker selv mye video i forbindelse med evaluering av muntlige presentasjoner (tar som regel alltid opp presentasjonen ved hjelp av mitt lille Casio-kamera), men jeg har også vært med å prøve ut videofilming ved hjelp av mobiltelefon og Jumpcut som er redigeringsverktøy som ligger på nett. Jeg er egentlig usikker på om vi "trenger" de superbillige og superenkle videokameraene som VG skriver om, de har nesten ingen innstillinger, kan ta opp ca en time med god kvalitet, og man laster opp filmen ved hjelp av en usb-kontakt. I Norge vil de vel koste litt under tusenlappen. Det blir et stadig større sprik mellom skolske tekster i norskfaget og nye kommunikasjonsuttrykk.

Smart bruk av Delicious

Jeg sitter og skriver på 10 moduler for NKS, og det er en ganske morsom jobb (til nå i alle fall). Dessuten er den eksempel på at det jeg lager i en sammenheng, kommer til nytte i nye sammenhenger. Eksempelvis vil jeg bruke mye av det jeg lager nå i forbindelse med opplegg for 3. påbygg til høsten. Så jeg får dobbelt betalt kan man si.
Men nå til poenget, Delicious er et veldig rasjonelt verktøy for å holde styr på de nettbaserte ressursene som jeg ønsker å tipse NKS-studentene om. Aktuelle nettsider tagges med nks1, nks2, nks3 osv. For dem som ikke har vært borte i Delicious, er dette det vi gjerne kaller for "sosial bokmerking". Finner jeg en nyttig side, lagrer jeg nettadresse, opplysninger om ressursen og tagger (søkeord) på min delicious-konto på nettet. I utgangspunktet kan alle se hvilke sider jeg lagrer, jeg ser det som et poeng at vi deler med andre ressurser som er interessante.
Når en student jobber med modul 2, vil han/hun få oversikt over aktuelle ressurser, ved å gå inn på http://del.icio.us/leifhar/nks2. Det gjør at jeg ikke behøver å oppdatere selve modulene hver gang jeg finner en nyttig webside ettersom listen over eksterne webressurser oppdateres dynamisk. Dette tror jeg vil være smart i forbindelse med all undervisning der vi skal håndtere og distribuere oversikter over aktuelle webressurser. It's just delicious!
Takk til Arne Olav Nygard som for lenge siden tipsa meg om denne muligheten. Takk også til Yahoo som eier Delicious og som foreløpig ikke har latt seg kjøpe opp av Microsoft.

Hvorfor bruker de ikke kilder når de får lov? Forslag til "tiltak"

Hovedordningen vil som de fleste har fått med seg, at alle hjelpemidler er tillatt under eksamen (med unntak av Internett bla.bla.bla.). Mine elever på Vg2 hadde under heldagsprøven nå på onsdag tilgang til til sine (digitale) notater, de hadde også med seg lærebok. Jeg har nå rettet halvparten av teksten. Til nå har ingen referert til kilder. De har skrevet ut fra sitt hode. Oppgavene som vi kokte sammen baserte seg delvis på Utdanningsdirektoratets oppgavesett. Når det gjelder det vi kan vente oss fra sentralt hold, sier Udir:

# Eksamensoppgavene blir utformet slik at elevene må bruke kilder og hjelpemidler på en kritisk måte.

# Egne notater fra opplæringen i faget kan være et relevant hjelpemiddel til eksamen.

# Elever kan velge å ta med ulike hjelpemidler, avhengig av hva som er formålstjenlig og relevant for den enkelte.

# Når alle hjelpemidler er tillatt på eksamen, krever det at elevene er trygge på og kan praktisere reglene om kildebruk, kildehenvisninger og sitater.

# Alle kilder som blir brukt på eksamen, skal oppgis på en slik måte at kildene kan identifiseres. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på.

Problemet for elevene er: de vet jo ikke på forhånd hva de skal skrive om. Ja da, et eller annet som har med norsken å gjøre, men det blir litt bingo hva en har av hjelpemidler om akkurat det. Vi er innom et utall av emner og problemstillinger i løpet av de ca 150 ukene med norsk før mai i Vg3. Kanskje man er så heldig at man har scrapbooket noe som mer eller mindre grenser inn på det det spørres om, som man så på en kritisk og relevant måte, klarer å flette inn i teksten.
Forslag til hva vi kan gjøre.
1.kartlegg og tagge gode og relevante ressurser i tillegg til læreboka på Delicious (se oppslaget ovenfor om hvordan)
2. at elevene bearbeider og lagrer disse i Scrapbook. Dette kan være kronikker, artikler, leksikonoppslag osv.
3. at vi er helt eksplisitte på hva en god besvarelse skal inneholde. En god besvarelse vil (ofte - ikke alltid) innebære at man refererer til hva andre har skrevet og tenkt. Det kan være at vi noen ganger skal kreve at de skal ha et minimum med referanser for at vi skal si at teksten deres er et fullgodt svar.
4. tverrfaglighet, at vi som står det står i læreplanen kobler norsken med andre fag (programfag eller f.eks. fellesfag som samfunnslære, religion og historie) for å tvinge dem til å se utover snevre faggrenser.
Andre erfaringer eller forslag?

Er det nødvendig å permittere elever i 4 uker?

Jeg har 1-2-3 økter igjen med de tre klassene jeg har, og det er fortsatt 4 uker igjen til det som er igjen av skoleåret. Elevene permitteres fra undervisningen som det så fint heter. Lønnen min baseres på timene jeg har, og i et 5-timers fag får jeg kanskje betalt for 175 timer ettersom 10-15 timer faller vekk. Dette er eksempel på effektivisering, jeg må undervise mer for samme lønna. Bra for skolens budsjett, og det gjør at mange skoler i regionen går med "overskudd" som de kan bruke til ymse formål.
Men hvis vi sier at kjernevirksomheten til skolen (gikk på BI et år - der snakket man hele tiden om "kjernevirksomhet") er å organisere for elevenes læring, er det kanskje drøyt at man for Vg1 og Vg2 aksepterer at så mye tid faller vekk. Lurer på hva elevene driver med i denne tida, de klager ikke. I denne perioden blir det mye kaffedrikking for lærerne.

Forslag til hvordan man kan organisere denne tida:
Vg1 - 2. fremmedspråk, elevene her skal fortsette med fransk, spansk, tysk osv. Språklærer organiserer et undervisningsopplegg for dem over nettet. Hver elev bør ha sin opplæringsplan basert på hva han/hun kan. Det er et rikt tilfang av ressurser på nettet.
Vg1/Vg2 - norsk - elevene får nettbasert undervisningsopplegg - enten for å gjøre seg ferdig med Vg1 eller begynne på Vg2 (vi klager over at vi har så dårlig tid, ikke sant?). Juni egner seg godt til å lese viktige bøker, se viktige filmer, lese viktige artikler. En lærer kan godt lage et opplegg for hele trinnet. Elevene kan få obligatoriske oppgaver.
Vg1/Vg2 - studieretningsfag - elevene har valgt studieretningsfag - det er ingen ting som gjør at de ikke kan begynne på faget/fagene sine i juni. Det kan være bakgrunnsartikler, oversikter, filmer, osv. De bør lese læreplanene. Kanskje de kan begynne på en fagwiki? Vi ønsker vel elever som er best mulig forberedt når vi starter opp i august, eller er vi "gatekeepers of information"?

Vi må selvsagt ta høyde for at kanskje en av de fire ukene går vekk i eksamener, men det gjenstår tre uker, og - det vil være rimelig å si at disse tre ukene utgjør 100 arbeidstimer for elevene. Har vi så god tid/råd at vi ikke forsøker å utnytte disse timene? Oppleggene bør være nettbaserte - lærerne bør selvsagt få betalt for nettbasert undervisning og oppfølging i perioden.

Heldagsprøve Vg2 mai 08 - hva måler vi?

Hvis en mener at å finne, vurdere og anvende kilder er en av de viktigste ferdighetene i norskfaget, hvordan bør da en heldagsprøve se ut?

Kommentar til oppgavesettet vi kjører idag på Vg2

Jeg synes ikke oppgavesettet her (se nedenfor) er så verst gitt det som var utgangspunktet for den interne diskusjonen her på skolen. Men - jeg kunne tenkt meg ulike varianter med bruk av kilder.

a. At elevene brukte Internett fritt
b. At elevene brukte Internett fritt de første 90 minuttene
c. At elevene fikk temaet på forhånd slik at de kunne finne og arkivere potensielle ressurser
d. At elevene kunne samarbeide de første 90 minuttene.

Nynorsk

Du skal skrive ei av oppgåvene. Skriv nummeret på den oppgåva du har valt, og lag overskrift sjølv.

Oppgåve 1

Nina Witoszek og Atle Midttun hevdar i artikkelen ”Tre myter om Norge” (Vedlegg 1) at måten nordmenn ser på Noreg baserer seg på ein rekkje mytar. Til ei viss grad kan me seie at desse mytane går tilbake til den store forteljinga om Noreg (sjå Spenn 2 s. 119). Diskuter og kommenter hovudsynspunkta i artikkelen.

Oppgåve 2

I utdraget frå ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust (vedlegg 2) står det at ”Språk reflekterer samfunnet, men ei endring av språket kan også påverka samfunnet.”. Drøft denne utsegna.

Oppgåve 3

Tolk og samanlikn ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Gamle Norig” (vedlegg 3) av Ivar Aasen.

Oppgåve 4

17. mai-feiring: Bare norske flagg, eller flagg frå heile verda? Skriv eit essay.

Oppgåve 5

Tolk eventyret ”Lille Rødhette” (vedlegg 4) i versjonen til Charles Perrault. Vis typiske eventyrtrekk, og vis korleis teksten kan bli forstått på ulike måtar etter kva tolkingsmetode ein bruker (sjå s. 148 og utover i Spenn 2).

Bokmål

Du skal skrive en av oppgavene. Skriv nummeret på den oppgaven du har valgt, og lag overskrift selv.

Oppgave 1

Nina Witoszek og Atle Midttun hevder i artikkelen ”Tre myter om Norge” (Vedlegg 1) at måten nordmenn ser på Norge baserer seg på en rekke myter. Til en viss grad kan vi si at disse mytene går tilbake til den store fortellingen om Norge (se Spenn 2 s. 119). Diskuter og kommenter hovedsynspunktene i artikkelen.

Oppgave 2

I utdraget fra ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust (vedlegg 2) står det at ”Språk reflekterer samfunnet, men ei endring av språket kan også påverka samfunnet.”. Drøft dette utsagnet.

Oppgave 3

Tolk og sammenlign ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Gamle Norig” (vedlegg 3) av Ivar Aasen.

Oppgave 4

17. mai-feiring: Bare norske flagg, eller flagg fra hele verden? Skriv et essay.

Oppgave 5

Tolk eventyret ”Lille Rødhette” (vedlegg 4) i versjonen til Charles Perrault. Vis typiske eventyrtrekk, og vis hvordan teksten kan bli forstått på ulike måter etter hva slags tolkingsmetode en bruker (sjå s. 148 og utover i Spenn 2).

Å måle kompetanse

Dagbladet melder at eksamenssider i engelsk brøt sammen da flere tusen elever nokså samtidig "skulle logge seg inn" for å forberede seg til engelskeksamen. Utdanningsdirektoratet måtte også fjerne en film pga filstørrelsen. Dette skjer altså i forbindelse med eksamen, og det er tydelig at noen ikke har gjort leksa si - passa på at det er båndbredde nok og god nok kapasitet på server når en skal gjøre slike tekniske krumspring.
En kan lure på vitsen med denne form for eksamen i det hele tatt. Er lærerne som setter standpunkt upålitelige? Kan ikke de som har det faglige ansvaret og som har fulgt lærerne kanskje gjennom tre år i ungdomsskolen vurdere sluttkompetansen? En kan si at sentralgitt eksamen er et uttrykk for mistillit til den vanlige lærer. Det er dessverre menneskelige sensorer til sentralgitt eksamen også. Som sensor gjennom en del år vet jeg noe om forhandlingene og kompromissene når sensorgruppene skal enes om flere hundre karakterer i løpet av 4-5 timer. Er det mye avvik mellom to sensorer, er den uskrevne regel, man legger seg midt mellom. Elevene kan være så uheldig at de får to strenge sensorer eller være tilsvarende heldige. Av en eller annen grunn har jeg meldt meg frivillig til dette iår og. (Eldstedatteren tar lappen og skal dessuten sponses på folkehøgskolen. Pengene kommer vel med.)

Idag har jeg "luftet" Vg1 elever, de fikk luft halv ti og halv 12. Ellers ble de bevoktet av en hyggelig pensjonistdame som satt bak dem, og som med 100 % sikkerhet hadde null peiling på hva som rørte seg på elevenes dataskjermer.
Alternative måter å fremme og måle sluttkompetanse på? Jeg vet i alle fall at de 15-16 blogginnleggene til de 84 elevene mine gir meg et ganske godt bilde av det faglige utbyttet deres. Hvis jeg ikke svarer på mail eller telefon neste uke, er det ikke fordi jeg har avgått ved døden, men muligens fordi jeg skal lese, kommentere og karaktersette 15 x 84 blogg(-innlegg). Puh...

Ja!

Jeg vet ikke om forlagene har bok på gang når det gjelder faget Kommunikasjon og kultur, men jeg er usikker på om det ville gjøre faget bedre eller dårligere i de hundre (?) klasserom noe jeg også har diskutert tidligere. Jeg heller til at åpne dynamiske fagressurser langt ville være å foretrekke framfor en statisk bok. Jeg er også usikker på hvorvidt denne typen ressurser lever godt eller best fristilt fra institusjonelle bindinger som f.eks. NDLA eller ikke. Samtidig er det jo kjekt å få litt penger for det man gjør. Også idealister må betale strømregningen.

Ta en kikk på fagbloggen og fagwikien til Marita i faget Kommunikasjon og kultur.

Korti ska me eda, å kæ ska me ha? :) klem Sunniva ... om SMS i norsken

Inspirert av forelesningen til Harald M Iversen på NKUL, vil jeg forsøke å lage et opplegg imorgen der vi skal bruke tekstene elevene har lagret på sine mobiltelefoner. På periodeplanen stod det "grammatikk". Utgangspunktet for jobbing med grammatikk vil være meldingene som elevene har lagret på sine mobiltelefoner. Her er jeg på tynn is (noe jeg liker), jeg tenker meg opplegget slik.
O. Jeg peker på at det ble sendt litt over 5 milliarder tekstmeldinger i 2007, og at vi skal kikke litt på hva slags type tekster dette, hva som kjennetegner disse tekstene osv. Men jeg ønsker i utgangspunktet ikke å si alt for mye. Det kjekkeste er hvis elevene gjør egne språklige oppdagelser og at vi sammen finner ut av språkfunksjoner, grammatikalske kjennetegn osv. uten at jeg på forhånd predikerer hva de skal finne.
1. Elevene (som kan jobbe to og to) finner fram mobiltelefonene og skriver inn de siste 50-100 meldingene de har mottatt inn i et tekstbehandlingsdokument (håper de har lagret så mange - det vil vise seg). De velger selvsagt om det er private meldinger som de ikke ønsker å ta med) (Hva skal jeg gjøre med dem som ikke har lagret meldinger? Tid den sorg - det er lenge til imorgen. (Facebook-analyse kunne være et alternativ, eller Twitter (men det har de færreste kommet igang med)).Meldingene bør anonymiseres, men systematiseres slik at f.eks. sms fra mor, kan merkes med 1-a, 1-b osv.
2. To oppgaver: hva kjennetegner sms-språket i disse meldingene? hva bruker de sms til (språkfunksjoner? Har ulike avsendere et ulikt språk? (hva skiller sms-ene fra ulike personer? er det kjønnsforskjeller? Hvordan er lengden på meldingene?) Er det uskrevne "regler" som regulerer denne typen språklig atferd?
3, Jeg kunne tenke meg at flest mulig skrev en melding på tavlen og at vi diskuterte den - men hva slags melding?
4. Mulig som videreføring - sammenlikne Facebook, meldinger i Its Learning, MSN og SMS - språk og funksjon
5. Googling - se om det finnes interessante artikler om emnet
Hmm - tror dette kan bli spennende - jeg har en del begreper jeg ønsker at vi skal fram til.
(Stikkord fra forelesningen som kan være nyttige å komme inn på: adverbialenes uunværlighet - eks. tidsadverbial, stedsadverbial - subjektløse/verballøse setninger? "På vei", setningsemner ("ufullstendige setninger. (ytringer som ikke tilfredstiller kravene til å være setning, de mangler enten verbal (med finitt verb) og/eller subjekt "Bra her bortsett fra været, og du?". Bruk av hilsningsfraser ("Hei!) - avslutningsfraser ("Hilsen") tegnøkonomi versus redundans ("Hjemme" versus "Jeg er hjemme"), minimumsord: "Ut idag?"
----------
Evaluering: Elevene har fått i bloggoppgave å analysere sms-er knyttet til en eller to personer. Men jeg hadde definitivt ikke følelsen av å være superlærer idag. Mange elever utnyttet det at det kunne jobbe nokså fritt til å ikke gjøre noe særlig. Sånn er det når en ikke har en powerpoint å trøkke ned i dem eller en tellende prøve rett rundt svingen. Nå vil jeg avvente endelig dom til jeg har lest blogginnleggene, men jeg har bange anelser.
Jeg har laget en presentasjon om SMS der jeg bruker eksempler som elevene har kommet med.

Hva vil jeg gjøre annerledes neste skoleår?

Det er rart med det, jeg starta som norsklærer i 1986, men jeg har aldri hatt følelsen av å kunne snu bunken til tross for den relativt sett lange fartstiden. Som de to foregående årene skal jeg bare ha norsk i 08/09. Her er noen tanker om det jeg ønsker å legge vekt på.

• Hybridundervisning. Produsere podcaster med lyd og bilde (det skal visstnok bare en lek med Garageband-programmet som ligger på mac-en). Målet er å produsere en podcast i uka med utgangspunkt i norskpensumet for hele vgs (skal ha 3. påbygg og Vg3), antatt lengde på podcastene 10-15 minutter. Disse skal ligge åpent tilgjengelig på nettet. Her inviterer jeg til samarbeid med andre kolleger og kanskje det også kan være noe for enkelte elever. Målet er at elever i tillegg til å høre mine glimrende forelesninger "live" også skal ha et tilfang med stoff de kan lytte/kikke på uavhengig av timene. Jeg ønsker at elevene i både 6-timers og 10-timers faget skal jobbe med ulike ressurser i en stor del av tida, som jobber etter egen preferanser og interesser. Det krever at jeg har noen tydelige mål og en god ramme (se pkt. nedenfor)
  
• Camtasia har jeg brukt ganske mye iår - kjempesmart når man skal lage nettundervisning - skal bruke det mer.
  
• Struktur! Jeg (og gjerne sammen med kollegaer) skal modulisere og "bolke opp" stoffet, være tydeligere på mål, og avslutte hver bolk med en form for vurdering. 8 bolker? 10 bolker? Dette bør gjøres nå i juni. Skoleoppstart og nytenkning går ikke bra sammen.
  
• Kobling læreplanmål og karakterer. Jeg skal lage geniale og forbløffende logiske koblinger mellom 50 læreplanmål og tre norskkarakterer ettersom såpekokerne i Utdanningsdirektoratet ikke har klart det. Finne ut av konsekvensene av det som kalles for "sluttvurdering" og "sluttkompetanse". Bør også gjøres nå på tampen av skoleåret.
  
• Selvrettende prøver (vår våte drøm) Jeg (og gjerne sammen med kollegaer) skal bli enda flinkere til å utnytte testverktøyene i læringsplattformen.
  
• Den musiske norskklasse. Synge mere (av de ca 400 undervisningstimene jeg har hatt dette året, har vi sunget i én (1) time. Her satser jeg på minst 100% forbedring. (Å kunne synge og danse bør være den 5. grunnleggende ferdigheten, helt enig med Jostein Tvedte ved HSH som på NKUL prediket at det er kunstig å skille digital kompetanse fra f.eks. kompetanse i lesing og skriving)
  
• Mot strømmen. Ikke la meg presse til undervisnings- og vurderingsformer jeg ikke tror på fordi "de andre gjør sånn".
• Mer av noe, mindre av noe annet. Mer wiki- og fagskriving og mindre elevblogging(??) - (jeg har slitt med å holde tritt med 85 pauseløse elevblogger, hver gang jeg åpner Google Leser roper et uttall uleste elevinnlegg mot meg). Når jeg så i ledige stunder (som idag) endelig får lest elevblogger, så tenker jeg jo at dette er gode greier, likevel - jeg ønsker en flott norskwiki i løpet av neste år.
• At vi minst skal publisere seks gode wikipediaartikler (6 redaksjoner med fire elever). Les David Warlick om wikipediaskriving i utdanningen.
  
• Google Dokumenter og OpenOffice. Kutte ut MS office (man skal jo være et godt forbilde for elevene)
  
• Samarbeid på skolen. Jeg forsøker å presse fram et fromt og lønnlig håp om at det skal bli noe mer samarbeid mellom norsklærerne på trinnet. (Men jeg er pessimist....)
• mindre swing - mer argentinsk tango
  
• ........
  

Trenger vi "lag to"?

I NDLA har det vært en uttrykt ambisjon om å legge til rette for aktiv deling og publisering av det som lærere og elever publiserer. I den forbindelse har man lenge snakket om "lag to". Det innebærer juridisk og teknologisk stubbebryting.
Nå er det et uttall verktøy for publisering av digitalt materiale. På Flick kan man nå legge ut både bilder og korte videoer, det er mange gode blogg-løsninger (Blogspot osv), Google Maps gjør det mulig å koble tekst, musik, video og bilder til kart. Googles wikiløsning, Google Sites, har ikke tatt av, foreløpig virker det som om Wikispaces, Pbwiki, Wikibooks osv. med enkle og funksjonelle løsninger, stadig finner flere skolebrukere. Wikiteknologien kan lastes ned på skolen- eller (fylkes-)kommunens webserver hvis en er opptatt av å ha kontroll over innhold og lagring.
Jeg vet ikke i detalj hvordan en tenker seg lag 2, men NDLA og fremfor alt lærerne bør alt idag se hvordan man kan stimulere til produksjon og deling med overnevnte verktøy. En slags plan B mens man venter på noe som er bedre enn de verktøyene vi alt har.
Selv har jeg alltid vært pragmatisk i forhold til valg av verktøy; jeg velger verktøy som er tilgjengelige, som er lette å bruke, som ikke koster for mye. Jeg er opptatt for elevene å peke på smarte måter å jobbe på som gjør at de IDAG kan samle, organisere, dele og publisere digitalt materiale.
Lag to? Ja, kjør videre, men det brukerne idag venter på er mer innhold, mer interaktive oppgaver, mer diffensierte tekster, mer dynamiske og multimediale sider innforbi fagene i NDLA, mao "lag en", bruk 90% av oppmerksomheten og ressursene på dette, og det er vel det jeg tror man også gjør.

Fredag 9. mai - NKUL om opphavsrett

Kristine Abelsnes ABM-utvikling (ABM står for Statens senter for arkiv, bibliotek og museum), problematiserer digitalt materiale.
Grunnleggende prinsipper; åndsverksloven som skal beskytte ulike typer som har "verkshøyde", uansett kvalitet, på det litterære, kunstneriske eller vitenskaplige område.
Moralske /ideelle rettigheter, kan ikke overdras, varer evig. Ibsen må alltid krediteres, selv om Villanden har "falt i det fri".
Opphavsmann rett til eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring, kan overdras til forlag.
Det er avgrensninger/unntak (fribruksbestemmelser).
Vernetiden er normalt 70 år, men musikkinnspillinger har hatt vernetid på 50 år (dvs at Ibsen, Elvis osv snart vil "falle i det fri". Press på å øke vernetiden for musikk til 95 år.
Offentlig informasjon i Norge er "i det fri"
Egne reguleringer for biblioteker
Frykt hver gang det kommer teknologi som gjør spredning lettere, eksempelvis kopimaskinen
Staten betaler ca 60 millioner i året til rettighetsorganisasjonene.
Ganske mye om bibliotek som ikke var så veldig relevant
Eksemplarframstilling til privat bruk. Jeg kan ta en kopi av en artikkel eller en cd og f.eks. gi til venner (folk jeg har en nær relasjon til privat). Rettighetsorganisasjonene gis her fra statlig hold en kompensasjon på 50 millioner hvert år.

Bruk av materiale i undervisning - ganske dyre avtaler for skoleverket. Flere hundre kroner per elev.

Kopisideprisen har stått sentralt i forhandlingene og den senere konflikten mellom KS og Kopinor. Ved starten av forhandlingene i 2005 tilbød Kopinor at sideprisen skulle videreføres på samme nivå, med indeksregulering. KS krevde en vesentlig reduksjon. Nå har imidlertid KS akseptert en videreføring, slik at sideprisen for 2006 er fastsatt til 34,9 øre. Etter indeksregulering er prisen 35,8 øre for 2007.

Lysark skal nå betales med 40 ganger sideprisen. Dette er en nedgang fra ca. 60 ganger sideprisen i den tidligere avtalen, men vil nå også gjelde for kopiering til videoprojektor o.l. (”Powerpoint-bruk”). Slik bruk har vært tillatt siden april 2006. Kopiering til projektorbruk skal undersøkes i år, og resultatet av undersøkelsen vil bli gjort gjeldende for årene 2006 og 2007.

Spørsmål om rettigheter osv kan stilles til kristine.abelsnes@abm-utvikling.no

Hvem vil betale for gratis lunsj?

Eks. Hvis NRK skal digitalisere og gjøre sine arkiver tilgjengelig - hvem betaler for gildet?

Det blir litt usammenhengende dette her, men Abelsnes snakker om ulike typer lisenser og måter å regulere tilgang og bruk av åndsverk, for eksempel nevner hun "open access", at vitenskaplige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på nettet der brukerne kan lese og anvende ulike typer vitenskaplige tekster.

Thomas Gramstad snakker om Creative Commons.

NKUL - "live" torsdag 8.5.08 - og litt om mind control

Plenum er om prosjektet "Du bestemmer" - som vel handler om at man skal tenke seg om hva man legger ut, at det faktisk kan bli lest osv. Torbjørn Moe minner om at arbeidsgivere i framtida vil google potensiale arbeidstakere osv. Det andre er å minne om at vi har et slags redaktøransvar i forhold hva vi legger ut om andre.
Jeg ble forøvrig fortalt av en sentralt plassert kilde i fylkeskommunen (Rogaland), at de nå etter utspill fra Utdanningsforbundet, fra politikere osv. undersøker ulike systemer for å overvåke hva elevene holder på med på sine bærbare maskiner. Det handler ikke bare om å kunne se hva eleven har framme på sin skjerm, det handler også om systemer for å "ta kontroll" over elevmaskinene, hvilke programmer de får ha oppe på skjermen, hvilke skjermbilder de skal ha framme osv. Dette er en type "mind control" som korresponderer godt med annen form for elektronisk overvåkning, noe som helt sikkert er en vekstbransje i forhold til utdanningssektoren (overvåkningskameraer, ulike former for inngangskontroll, id-pass med chiper som gjør at en til enhver tid vet hvor elevene er i bygget osv.), på en engelsk skole jeg besøkte måtte elevene bruke sine id-kort til å logge seg inn om morgenen, hvis de ikke sjekket inn, fikk foreldre automatisk sms osv. Jeg tror egentlig ikke det er grenser for hvor sofistikert dette kan utvikles. Jeg liker det ikke.
Det positive med "Du bestemmer" er at det ikke er snakk om overvåkning eller mind control, men å skape bevisshet og "indre kontroll".

Seminar Its Learning - sammensatte tekster
Jan Skaathun viser hvordan man kan bruke lyd- og videopptaker og bruke klipp i diskusjonsoppgaver, tradisjonelle oppgaver osv. Det kan kombineres med klipp fra tv2 også. Mine betenkeligheter, kan klippene gjenbrukes utenfor plattformen? Jeg vil ikke investere mye tid i multimedia som er bundet opp til et proprietært format som er låst til en plattform. Men det er kanskje ikke tilfelle?
Han antyder at Tv2 vil ta 8-9 kroner per bruker per år for at en skal kunne bruke deres materiale. For min skole altså ca 5000 kroner.

NKUL - "live" onsdag 7.5.08

Jeg kommer her til å blogge fortløpende.Sjekk også Maritas blogg med tanke på NKUL
Onsdag 7. mai
ikke at det er så veldig relevant - men denne gangen klarte SAS å få meg til destinasjonen to timer før beregnet. Flyet til Trondheim via Gardermoen var så forsinket at jeg fikk lov til å haike med direkteflyet til Trondheim som var så forsinket at jeg akkurat rakk det. Det var så forsinket at de ikke engang gadd å lande i Bergen. Helt ok for oss som ikke skulle til Bergen.
Avdelingsdirektør Øystein Johannessen, Kunnskapsdepartementet, skal snakke om
De unges medievaner – lærernes utfordringer, presentasjonen hans ligger som vanlig på Slidehare.
Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, sier at det som er på gang er virtuell tilstedeværelse, muligheten for å være sammen uten å være sammen også i læringssammenheng. Interessante problemstillinger - jeg skrev om dette i forbindelse med hovedoppgaven min pedagogikk, "Jeg er glad i skolebenken, jeg" - om bruk av læringsplattformer i norskfaget.
Øystein skal altså snakke om

• De unges medievaner

• Kjønn og IKT

• Lærerne

OECDs prosjekt New Millenium Learners - skaffe kunnskap om hvordan digitale medier påvirker ungdommers kognitive ferdigheter, barn og ungdom som sosialiseres inn i "the 3rd space", isolasjon eller nye bånd, hva er nettoeffekten? Det tredje aspektet i NML (OECD) går på læring, ØJ mener at forskningen ikke gir gode svar her.
IKT-debut stadig tidligere, 20% bruker IKT som 5-6 åringer. Hyppig IKT-bruk hjemme - bedre skoleresultater - fordi de som har IKT hjemme har hatt mer sosiokulturell kapital? En undersøkelse viser at teknologisk utvikling ikke følges ad med søkeferdigheter, ferdigheter innen informasjonsbehandling osv. osv
Han snakker om unges bruk av nettet, der deltakelse i ulike nettsamfunn kommer høyt på lista, men der en i liten grad definerer nettet som hjelp for skolearbeid.
Viser til animasjonsprosjekt

• Konkrete utfordringer

• Lærere som vil noe

• Lavteknologi - lav terskel

• Forankra i kompetansemål i flere fag

• Blir timeplanfesta i de skolene som har testa det ut

Om læreres kompetanse
Ikke målte grundig siden 2002? Kun en av tre opplever seg som kompetent i forhold til IKT, ellers er SITES-rapporten interessant. Den beskriver hvordan IKT faktisk brukes.

HVA skal vi gjøre i forhold til NML?
Samfunnsmandag - forberede elevene på samfunnsdeltakelse
læreplanene må tas på alvor
sosiøkonomiske faktorer er viktige -
ikke kopiere digital ungdomskultur

NRK, kringkastingsinnhold som læringsressurs
Har skoleeier betalt for Norwaco? grunnskoleelever 10,50 og for elever i vgs litt under 15 kroner per elev. Det vil si at vi skal betale ca 9000 kroner for å bruke innhold fra Tv2 og NRK i undervisningen. Eksempelvis ligger Typisk norsk (2004 og 2005-årgangen med denne programserien). Svein etter eller annet fra NRK viser hvordan NRK gikk sammen med Cyberbook og lagde noen pakker i engelsk og naturfag. De har sammen med Tun forlag laget en komplett pakke i naturbruk. Men klipparkivet da? Belagt med brukernavn og passord: http://nrk.no/skole/ Her er det en problematikk rundt at noen gir vekk "gratis" det andre prøver å selge. ESA og konkurransevridning osv. Einar Berg har skrevet om dette som den grundige personen han er . Lurer på om det er det som har bremset BBC-s spennende satsing på frie digitale ressurser. Det tipses også om Teachers Tv - som har tusenvis av timer med utdanningsressurser.

Kjempeforelesning om SMS i norskfaget, lyrikk og/eller grammatikk med Harald Iversen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (hvor jeg faktisk har tatt diverse fag som fjernstudent (den gang det het NITOL) - det var dagens høydepunkt - og jeg vet at dette er noe jeg vil gripe fatt i alt på tirsdag da jeg har på planen at jeg skal jobbe med grammatikk i 1STD.