I Costa Rica i perioden 4. oktober - 15. november

Jeg skal innrømme at tankene er langt vekke fra norskfaget akkurat nå. Jeg befinner meg i San Jose i Costa Rica, og skal være her i 5 uker til.
Igår forvillet vi oss (vel - jeg burde jo skjønt) inn i et relativt lite hyggelig strøk i San Jose, en taxisjåfør stanset oss - ikke fordi han ville kjøre oss, men han advarte "Muy peligroso (svært farlig), så gjorde han en ganske talende håndbevegelse over strupen". Vel, vi snudde og overlevde. Og hvis jeg ikke oppdaterer bloggen på 3-4 uker så er det forhåpentligvis ikke fordi noen har skåret over strupen.
Jeg valgte forøvrig Costa Rica fordi jeg har en del veiledning på nett jeg ikke kan ta fri fra, og fordi det her er en relativt god infrastruktur. Det er regntid her nede - dvs at det plutselig kan komme voldsomme regnskyll som avløses av perioder med godt norsk sommervær.
Hasta luego, amigos!

Kræsjer Markin når du skal importere?

En time før jeg skulle ha et lite Markin-kurs, begynte programmet å kræsje for meg når jeg skulle kopiere inn tekst. Etter et par times roting (samt krisemailing med Nik Holmes som står bak programmet) tror jeg at ser mønsteret, Markin sliter med fotnoter, og det kan se ut som om programmet overhodet ikke takler "endnotes". Når jeg forandrer elevens sluttnoter til vanlige fotnoter, ser det ut som at det fungerer. Da kan teksten kopieres.
Det skal være enkelt å dele knapper, og jeg har lovet kollegene "mine knapper", men her er det en liten detalj jeg overser, for jeg får ikke til å dele. Det har med fil-endelsen å gjøre. Noen som kan tipse meg?
Jeg har forøvrig bestilt noen lisenser til skolen, men det å kjøpe noe på skolen/fylkets regning er ikke enkelt. Det skal via fylket, og jeg er redd det vil ta hele høsten før fylket klarer å betale denne regningen. Rett før jeg drar kortet selv.

Ja til odalizer!

Gjennom Espen Andersens blogg ble jeg klar over Odalizer, jeg har jo tidligere skrevet om Nyno, men dette verktøyet er laget for odølinger som vil ha tekstene sine på odølingdialekt. Jeg foreslår at det utvikles tilsvarende verktøy for alle dialekter. Illustrasjonen viser hvordan Odalizer kan oversette f.eks. Aftenposten til odølsk.
I samme blogginnlegg viser Andersen til en Youtube-video der Kalvø snakker om nynorsk. Den vil jeg sikkert bruke - en eller annen gang.

Presentasjonsteknikk

Jeg lagde en kjapp gjennomgang om presentasjonsteknikk for elevene mine, og la etterpå på lyd og eksporterte det som en liten e-forelesning. Det bygger på tidligere blogginnlegg om det samme. Det jeg sier vil også kunne være nyttig for lærere.
Jeg har lagt den ut på Dropbox .
Kjekt hvis andre kan ha glede av den.

Vurdering av blogg

Endel lærere har begynt å bruke blogg, og det er mange interessante aspekter ved det. Det gjør at elevene vil skrive mer, de vet at de antakelig vil bli lest av medelever, lærer og kanskje andre. Det er også tekster som de kan gå tilbake til og endre og forbedre.
Jeg har satt igang med påbyggsklassen min. Der har vi ganske god tid, og i høst vil de skrive alle tekstene på sitt sidemål. Jeg regner med at de i løpet av høsten vil skrive 10-12 tekster (litt avhengig av vikaren min som skal steppe inn 5 uker). Men bloggen har både et formativt og et summativt aspekt, og jeg ønsker å være tydelig nå i starten på hva jeg forventer. Dere som har tanker og erfaringer, hva tenker dere om de punktene jeg har gitt til elevene, noe jeg bør endre/legge til?
------------------
Litt om bloggen, den teller i høst på sidemålskarakteren, og jeg setter karakteren i begynnelsen av januar. Dere vil ha to sidemålsinnleveringer ellers. Bloggen vil telle 1/3 av sidemålskarakteren i høst.
Hva ser jeg etter?

• Korrekt sidemål (les korrektur, få hjelp hvis du vet du skriver mye feil, skriv gjerne teksten i en tekstbehandler med stavekontroll før du kopierer teksten inn i bloggfeltet). Det er 0-toleranse for skrivefeil.
• At dere bruker lenker i tekstene som både viser hvilke kilder dere har brukt, og som er nyttige for leseren hvis han/hun vil lese mer.
• At dere oppgir kilder dere har brukt,
• At dere bruker bilder/illustrasjoner - men at dere gjør det på en korrekt måte. Dere må bruke bilder dere har tillatelse til å bruke, dere må også oppgi i teksten hvem som har tatt bilde, og hvor du har hentet det fra.
• At dere bruker bilder/illustrasjoner som gir en merverdi til teksten (ikke bare til pynt!)
• At dere har godt og gjennomtenkt innhold som gir et god og rimelig fyldig svar på oppgavene dere får (men det skal ikke være lange avhandlinger).
• At bloggen er jevnlig oppdatert (ikke skippertak som at en legger inn alle tekstene i juleferien).
• At du har levert alle bloggoppgavene.
• Hvis det er oppgaver som går på bruk av bilder, lyd, video, animasjon osv. vil jeg komme spesielt inn på dem seinere, men jeg ser f.eks. at tidslinja bærer preg av en del slarv hos noen av dere.

Hvordan står pultene? Å møblere et klasserom

Jeg har vært ganske kiip og streng denne høsten, beslaglegger mobiltelefoner, og klapper igjen datalokket til de elevene som ikke lystrer. Dette etter å ha kjørt et par år med ganske løse tøyler. Det har altså litt med de erfaringene jeg har gjort, og også de refleksjonene jeg har gjort meg etter å lest diverse blogger og artikler som har diskutert hvordan det funker når elever/studenter eller ansatte facebooker, spiller nettboker eller CS samtidig som de skal delta i gruppearbeid, følge med på en forelesning - i det hele tatt gjøre jobben sin. (Jeg har underveis i denne lesing tagga diverse sider i Delicious som folk som er opptatt av multitasking/oppmerksomhetsproblematikken vil kunne finne interessante.)
Noe jeg foreløpig ikke har gjort, men har tenkt å gjøre er å plassere pultene i ulike formasjoner alt etter hva vi holder på med. Jeg kommer litt innpå dette i den etter hvert diverse ganger omtalte 2.utgaven av norskboka.no (som akkurat i øyeblikket er til språkvask).
Men jeg er ikke den eneste som har tenkt tanker rundt pultplassering, Ingunn gjorde meg oppmerksom på sin engelske kollega Simon, som ikke bare har tenkt, men har både gjort ting og blogget om det i forhold til hvordan møblere et klasserom. Hans blogg, "Losing my faith", er herved anbefalt.

Allkunne - nynorsk kulturleksikon

Jeg så tilfeldig på Haugabloggen at Samlaget og Aasentunet nå endelig skal lansere nettleksikonet de har valgt å kalle for Allkunne som vil fokusere på nynynorsk kulturhistorie. Jeg kommer med mere når jeg vet mer, men dette har jeg forventinger til.

Vurderingsskjema - argumenterende tekst

Jeg har snekret på et vurderingsskjema i forbindelse med at elevene mine skriver en argumenterende tekst. Det bygde i utgangspunktet på et skjema laget av Solrun Laastad på Fusa vgs. .
Jeg har selvsagt merket skjemaet slik at folk fritt kan bruke og modifisere teksten, men gi meg gjerne et vink slik at jeg kan se hva dere har pønsket ut av forbedringer. Jeg er ikke helt fornøyd med det slik det er i dag, men det er en begynnelse.
Fint også om folk kan bli medlem av gruppa "Vurdering for læring" i DelogBruk, og der lenke opp skjemaene de har klekka ut. Da sparer vi alle arbeid, og alle blir litt klokere-
Ellers er jeg på vei til Førde, der jeg skal snakke om Markin - verktøy for vurdering, men jeg kan ikke snakke om det uten å snakke litt om kriteriebasert vurdering. Denne gangen har jeg brukt presentasjonsverktøyet i Google Dokumenter, for å legge ut de få lysbildene jeg bruker (se nedenfor).

Hva er det egentlig som skjer? Om framveksten av ulike typer nettverk

Us Now from Banyak Films on Vimeo.

(via Clarence Fisher)

Å tjene 50 millioner som lærer

I Sør-Korea er det lærere som tjener opptil 50 millioner kroner ved at de legger ut sine leksjoner på nettet som koreansk ungdom abonnerer på i flg. svensk tv.
Dette er "superlærere" som får ord på seg for å forklare godt og ekstremt effektivt, og noe man da er villig til å betale dyre penger for.
Dette er jo tankevekkende for oss som så smått har begynt å legge ut leksjoner på nettet. Ettersom nå bokprosjektet mitt er ferdig fra min side (overlatt til Universitetsforlaget), kan jeg jo vie meg e-læringsprosjektet med full kraft. Og hvem vet... På bildet ser man at leksjonene kan sees på ganske små skjermer som man jo kan se på når man reiser med buss og tog f.eks.
(det var Hans Christian Ruud, undervisningsinspektør på Grav skole som gjennom Twitter tipset meg på det svenske oppslaget)

Et ålreit opplegg om presentasjonsteknikk

Det kan jo være lurt å kjøre noen miniworkshoper med presentasjonsteknikk nå i starten før det blir skikkelig alvor. Jeg har kjørt et lite opplegg i påbyggsklassen min som jeg syntes fungerte bra, og som jeg vil forsøke å kjøre i den andre klassen min selv om vi der har litt dårligere tid.
Vi har jobbet et par uker med språkhistorie, om samene, sett Kautokeinoopprøret osv. De har også skrevet en tekst om samene og urfolksproblematikk på sidemål som de har fått tilbakemelding på. For å trene dem i presentasjonsteknikk fikk de nå en oppgave der de alene eller to og to, skulle lage en presentasjon på 3-4 minutter med maks 5 lysbilder med overskriften "Samane - eit undertrykt folk?". De skulle se på presentasjonstipsene jeg tidligere har lagt ut her på bloggen.
De fikk ca 60 minutter på dette ettersom de i stor grad kunne bruke stoff de alt hadde jobbet med. Så har jeg delt klassen i to, ettersom vi etter hver presentasjon har brukt tid på å diskutere presentasjonsteknikken, og da er det greit at vi ikke er for mange, og at det oppleves er trygt. De fleste rakk å vise sitt i løpet av 90 minutter.

Poenget mitt var ved hjelp av deres presentasjoner å få en felles forståelse av hvordan en god presentasjon kan se se og høres ut.

Mye koker ned til å se på samspillet mellom
a. det de sier
b. teksten på lysbildet (de fleste er forøvrig ganske glad i kulepunkt da)
c. illustrasjonene (jeg understreker at det er viktig å bruke tid på å finne gode illustrasjoner, og at bildene ikke bare må hives på som tilfeldig dekor)

Målet er å gjenta dette to ganger til med uformell vurdering, og der vi sammen vurderer prestasjonene på en konstruktiv måte, og det tar altså ikke veldig lang tid. Som det heter i elevreglementet, elevene må få trene seg før de skal vurderes med karakter. Jeg vil gjerne at elevene eller i alle fall noen av dem, skal bli litt mer sofistikerte rent teknisk. Kanskje jeg ved å være et god forbilde kan vekke nysgjerrigheten ("Hvordan var det du gjorde dette....?")

Nei til teknologi

Dagens pedagogiske "gullkorn" kommer fra Norsk Lektorlag, men meningen har vel vært å "samle rekkene" og å få oppmerksomhet.
Ellers er jeg i det litt nostalgiske hjørnet i dag.
Jeg gikk de sju første skoleårene på Grav skole i Bærum, pultene hadde fortsatt et lite hull framme til høyre der man kunne sette blekkhuset. Selv brukte jeg ikke fjærpenn, men vi hadde altså fyllepenn og fikk utdelt "trekkpapir" for at blekket ikke skulle flyte for mye utover. Så var det noen tåpelige teknologioptimister som bestemte at vi skulle over på Bic kulepenn.
Jeg hadde faktisk skole på lørdagene (tror det må ha vært de 3-4 første årene), før noen dekadente og progressive pedagoger (de hadde sikkert skjegg, gikk med snekkerbukse og busserull, og var opptatt av leik og trivsel) bestemte av vi skulle ha lørdagsfri.
De 10 første årene av barndommen var tv-frie hjemme hos oss ettersom mine foreldre ikke var dem som heiv seg over ny teknologi. Månelandingen opplevde ved hjelp av Sølvsuperen i stua, "this is a great step for mankind" eller noe slikt. Ellers var 70-tallet åsted for en heftig kalkulatordebatt, selv ble jeg feilplassert på reallinjen på Eikeli gymnas, og der var det i alle fall ikke snakk om kalkulator, men derimot hadde vi et utmerket verktøy i regnestaven (!!), en slags tre-/plastkonstruksjon med noen greier man skjøv frem og tilbake for å beregne saker og ting. Takket være regnestaven har jeg blitt usedvanlig glad i derivasjonsregning og primtall. En fordel med regnestaven var at man ikke kunne bruke den til å gå på Facebook.
Akkurat nå følte jeg meg ganske gammel, omtrent som en dinosaur. Kanskje jeg skulle melde overgang til Lektorlaget.

Vil de unge rømme fra Facebook når de ser dette?

(Ståle Schjelderup gjorde meg oppmerksom på denne!)

Ting må bare fungere

Ettersom nettet i huset har hatt varierende kvalitet (av/på, tildels lav hastighet), kjøpte jeg en ny trådløs ruter igår, og da etter prinsippet, det dyreste er sikkert det beste. Vi har (nesten flaut å si det), 12 maskiner (3 mac'er, 1 linux-maskin, resten windows) i huset som alle skal opp trådløst. Jeg liker dingser som man kobler til strøm og som funker. Men Netgear-ruteren til 890.- var ikke plug and play. Nå er jeg heldig som har en nabogutt, Asbjørn, som drifter IT-nett på diverse skoler ved siden av å være lærerskolestudent, og han kom over, og etter litt utprøving, endra han på oppsettet (det som stod default funka ikke!). Vel, jeg hadde antakelig gitt og levert ruteren tilbake i butikken på mandag, hadde det ikke vært for Asbjørn.
Poenget med denne litt trivielle episoden, er at jeg er pedagog og jeg har mange tanker og ideer om hvordan bruke IKT i norsk. Men når elevene mine sliter med oppkobling (spesielt nå ved skolestart), er ikke jeg kompetent eller veldig interessert i å bruke tid på å finne ut av hva som ikke funker. På min skole er det 2 1/2 stilling fordelt på tre flinke fyrer som jeg sender elevene til, og som hovedregel finner ut av problemene.
Det er dette som gjør at jeg forstår at IKT-bruken i grunnskolen ikke er spesielt høy i grunnskolen sammenliknet med mange videregående skoler, de har verken "en Asbjørn" eller tre flinke fyrer, de undervurderer kostnadene ved drifting, noe som gjør at en aldri helt vet om maskinene funker, når ting blir reparert eller når man kan få hjelp.

Markin v 4

Da er jeg endelig igang med ny versjon av Markin. På grunn av travel vår orka jeg ikke å sette meg inn i ny versjon, men nå passer det godt. NKS-elevene mine har våknet til liv, og jeg har også allerede fått inn to bunker med sidemålstekster (uformell vurdering, ikke karakter) som jeg bruker for å sette meg inn i programmet.
Jeg betalte 13 pund for oppgradering fra v. 3 til 4. Førsteinntrykket er et dette er en kvalitativt stor forbedring. Programmet gjør det samme, legger til rette for ryddige, systematiske, omfattende tilbakemeldinger der eleven i v. 4 får dette presentert på en mye mer oversiktelig måte enn tidligere. Man kan også poenggi svakhet og styrke på ulike områder i teksten, noe som kanskje kan være en måte å tydeliggjøre det de må jobbe med, f.eks. for nynorsken som alle mine idrettselever har som sidemål. Jeg bruker ellers mye Korrekturavdelingen.no og Språkrådets sider når jeg legger inn lenker. Det ser også ut til at den nye versjonen takler fotnoter.
Såvidt jeg har forstått har "useful text" nå blitt hetende "snippets", og det det går ut på er å systematisere mer omfattende skriveråd i en elektronisk struktur som gjør at en lett kan hente ut, passende tekst der det måtte passe. Jeg er litt usikker på om dette er noe jeg vil finne nyttig, kanskje!
Jeg har lett etter alternativer til Markin, men har ikke funnet det. Skulle gjerne hatt et mac-program, dette bør det jo være et stort marked for! Jeg vil oppfordre Rogaland fylkeskommune til å legge det inn som standard programvare for lærere.
Inger Hilde på St. Svithun vgs i Stavanger har vært betatester, og vil muligens legge ut en liten screencast om Markin en av dagene. Det var forøvrig Arne Olav Nygard som gjorde oss i Rogaland oppmerksomme på programmet.

Materiale jeg kan bruke

I nettleksjonen om bilder, peker jeg på rettighetsproblematikken knyttet til bruk av andres fotografier/malerier osv.
Men i noen sammenhenger trenger man musikk som man kan legge på sin photostory osv. Jeg testet Jamendo som man finner på http://search.creativecommons.org, og inntrykket mitt er at en her vil kunne finne mye god musikk hvis man leter litt og tar seg tid til å lytte gjennom noen av lydsporene fordelt på litt over 20 000 album.

Produksjonen er igang

Idag tidlig laget jeg to små nettforelesninger, en liten film om bruk av bilder på blogg, i Dipity osv. der jeg viser både teknisk hvordan man gjør det, og hvor jeg også kommer inn på rettighetsproblematikken. Sistnevnte mini-nettforelesning er på 10 minutter og laget i Screenflow derav et talking head som for lov å stå i ca 20 sekunder. Den andre filmen bygger på en liten forelesning jeg lagde for NKS-norsk ifjor, og er om kildebruk. Den eksporterte jeg som quicktime-fil fra Keynote.
I tillegg har jeg altså lagt ut to korte oversiktsforelesninger på 14-15 minutter om språkhistorie som ligger på periodeplanen til både påbygg og 3IFC som jeg har.
Jeg er spent på hvordan dette fungerer for elevene, og jeg er spent på om dette er noe som andre elever også vil finne frem til og bruke. Det er uansett spennende å realisere noen tanker om hybrid undervisning som jeg har hatt lenge.

1. uke

Oppstarten ble ganske hard og brutal, litt fordi jeg hadde et skriveprosjekt som måtte avsluttes, dvs jobbing hver dag etter arbeidstid. Men nå er 1. utkast sendt til forlag/konsulent, og jeg har tillatt meg til å puste litt i bakken, dvs. klipping av hekk, plen, ymse huslige sysler, salsakonsert i Stavanger, spasertur med kjæresten på Jærstrendene osv. Og idag er det søndag.
Arbeidsplaner for
3IFC - norsk ligger her, og
3PÅA - norsk - ligger her. Jeg ser Marita tester ut undervisningsplanleggeren i Its Learning, jeg fortsetter også i år med å legge planene åpent ut med Google dokumenter. Jeg synes bl.a. at det er lett å gjenbruke, videreutvikle fjorårets planer. Jeg hadde imidlertid et problem med Google Dokumenter på våren, det gjaldt nettopp deling/publisering. Jeg publiserte dokumentet, men plutselig var det "ikke delt", jeg endte opp med å måtte publisere dokumentet som ny side med ny adresse, og etter at jeg tok det opp med Google (som faktisk responderte), har jeg fått mange meldinger fra andre brukere som har slitt med det samme. Det gjelder imidlertid bare noen dokumenter, stort sett har det funket greit.
Jeg sier til elevene at de da lagrer siden som favoritt/bokmerke, og at de da ikke behøver å først logge seg inn på ITL, så finne faget, så finne planen, men at de går rett til sida ved hjelp av bokmerket/favoritten.
Det faglige i klassen.
Jeg har startet med språkhistorie i begge klassene, og det som fungerte i den ene klassen (rollespill) fungerte ikke så godt i den andre klassen der de syntes det var litt skummelt med å opptre. I forbindelse med at de skulle lage et lite manus til rollespillet, introduserte jeg Etherpad.com som mulig samarbeidsverktøy. Et godt lavterskeltilbud som jeg tror mange vil bruke framover.
Noe jeg startet med ifjor, var miniforelesninger med lyd som jeg la ut. Dvs. - jeg rakk mye mindre enn tenkt. Men jeg har i alle fall rukket å legge ut en miniforelesning om språkhistorie (1800-tallet), og imorgen legger jeg ut en oppfølger. De er produsert i Keynote (for mac) og eksportert i to formater, vanlig quicktime + iPod-format. Det er ørlite grand skummelt å legge ut..., men det er likevel veldig logisk å gjøre det. Så det vil jeg fortsette med
Jeg har bedt elevene ikke bruke datamaskinene mens jeg har mine miniforelesninger, rett og slett fordi det funker for dårlig med for mye facebooking osv. Jeg hadde imidlertid planlagt noen oppgaver inne i forelesning hvor de skulle gjøre litt nettsøk osv., men pga tekniske problemer (mange elever kom ikke inn, manglet passord osv.), men det tror jeg nok er en god modell. Det siste jeg rakk å gjøre, var å legge ut en powerpoint bestående av spørsmål og svar. De startet siste time med å gå gjennom den på egenhånd. "Hva husker du nå?"
Oppstart av blogg? Jeg vil kjøre sidemålsblogger i høst, i 3IFC vil vi gå igang neste uke. Jeg hadde dem i 1. klasse, de er ganske trygge. I påbyggsklassen vil jeg se det litt an. Jeg registrerer en viss grad av utrygghet, og vil bruke litt tid.
Presentasjonsteknikk. I neste uke skal vi jobbe med det samiske, og jeg vil koble det til generell urbefolkningsproblematikk, og vil i den forbindelse be elevene lage en liten presentasjon bestående av maks 5 lysbilder. Jeg vil koble det til oppstart i diskusjon om presentasjonsteknikk. "Hva er god bruk av Powerpoint, Keynote, Impress osv?" Jeg vil forsøke å utvikle et lite kurs for elevene, men i første omgang ønsker jeg at vi tidlig på skoleåret, skal begynne å tenke på dette. Se gjerne blogginnlegget jeg hadde om presentasjonsteknikk for noen uker siden.
Ny maskin, jeg ligger i sofaen med vond rygg og ny macbook pro. De fleste av filene jeg bruker i forbindelse med skolearbeid ligger på Dropbox eller som Google dokument, og bortsett fra noen gigabyte med bilder, så har jeg lite data på maskinen som skal flyttes over av meg. Det som jeg imidlertid må igang med idag, og da ikke på mac'en, er den nye versjonen av Markin. Jeg skal både skrive og kurse om vurdering/Markin + at jeg begynner å få inn NKS-innleveringer, slik at det er på høy tid, å få gang på den nye versjonen.

(bildet av mannen på benken er tatt med mitt Canon G9 kamera, det er ikke photoshoppa, men er bearbeidet i Photomatix, bildet er forøvrig fra Alicante for et par uker sida)

Sammensatte tekster del 3 (forslag på annen faglitteratur, og noen spørsmål til slutt)

Hvilke andre bøker kan være aktuelle her? Alle skoler har selvfølgelig et skikkelig fagbibliotek der en holder seg oppdatert med det som produseres av faglitteratur, og det er jo en selvfølge at lærerne bruker noe av sin ubundne tid til lesing av fagbøker, f.eks.:
Sammensatte tekster : arbeid med digital kompetanse i skolen av Gunnar Liestøl, Anders Fagerjord og Gisle Hannemyr (2009) [Oslo: Cappelen akademisk forlag).
Generasjon.com : mediekultur blant barn og unge av Elise Seip Tønnessen (2007)
På mange måtar : samansette tekstar i skolen / Anne Løvland Dokumentet er del av serien Skriftserie (Landslaget for norskundervisning) (2007) Bergen : Fagbokforlaget.
Å lese i alle fag av Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen (red.) (2006) Oslo : Universitetsforlaget
tekst.no - Strukturer og sjangrer i digitale medier (2006) av Ture Schwebs og Hildegunn Otnes
Landslaget for Norskundervisning (LNU)
Video i praksis av Jarle Leirpoll (2008, eget forlag)
Sistnevnte er nyttig fordi den foruten å være en praktisk bok om hvordan behandle et videokamera, tar for seg dramaturgi og filmspråk. En del bøker beregnet for elever på studieprogram for medier og kommunikasjon, vil være nyttig lesning for norsklærere.

Jeg kan dessuten minne om at Landslaget for norskundervisning har konferanse om sammensatte tekster i Stavanger i mars 2010.

MEN TILSLUTT (ikke del av "manus"):
Hva slags tekster produserer elevene i norskfaget i grunn- og videregående skole? Er det de tradisjonelle tekstene? Har de sammensatte tekstene blitt stuevarme, eller er det noe som bare noen få elever får lov til å leke seg med hvis man har litt tid til overs? Er det artikkelen og novelleanalysen, gjerne produsert under eksamensliknende omgivelser som er den skikkelige teksten som man skal konsentrere seg om (det er jo det man får til eksamen....). Og - skal den sammensatte teksten gå på den muntlige eller skriftlige karakteren?

(Bilde: grafitti i Alicante)

Sammensatte tekster del 2 (om vurdering)

(Dette er en råtekst i forbindelse med en større revisjon av norskboka.no som etterhvert vil komme ut på Universitetsforlaget. Jeg tar gjerne imot kommentarer.
Vurdering
Nye teksttyper kan for mange lærere skape usikkerhet når det gjelder formell vurdering (karakterer). Vi skal derfor si litt om vurdering av ”sammensatte tekster” som vi ofte kaller denne type produkter som vi lager i Photostory, eller Goanimate, tekster som mikser sammen videoer fra Youtube og bilder fra Flickr, eller presentasjoner som settes sammen av tekst, bilder, video og muntlig presentasjon osv. - enten det er i norskfaget eller i andre fag. Bloggen som vi omtaler annetsted i boka er selvsagt også en sammensatt tekst. Bloggen er spesiell på den måte at den kan ”innkapsle” mye forskjellig, alt fra filmer som ligger på Youtube, tidslinjer laget i Dipity og bilder som ligger på andre nettsider.
Usikkerheten rundt denne type tekster, er så stor at mange norsklærere, ikke trekker dem inn i norskundervisningen, for eksempel på den måten at elevene ikke får anledning til å produsere sammensatte tekster , eller at de ikke inngår i karaktergrunnlaget.
Her er noen sjekkpunkter som kan hjelpe ved karaktersetting. Noe vil være aktuelt for en vurdering av et elevforedrag der han/hun bruker Powerpoint eller liknende, noe vil være aktuelt hvis for eksempel eleven bruker GoAnimate for å adaptere en litterær tekst. Vurderingskriteriene vil selvsagt variere, og en må etablere en felles forståelse, lærere og elever immellom hva som er en god presentasjon med presentasjonsverktøy, hva som er en god digital historiefortelling med for eksempel Photostory eller hva som kan sies av å være en god reklame hvis elevene har produsert reklame i form av stillbilde med tekst eller som film.

Innhold/ide. Vi snakker om et mangfold av tekster. I noen tekster vil det være relevant å trekke inn begreper som for eksempel originalitet. Jeg skriver nedenfor at det i forhold til noen prosjekter, vil være en god ide at elevene skriver en tekst der de begrunner valgene de har gjort, og der de forsøker å fortelle om hva de har forsøkt å realisere. Er det tilfeldige innfall, eller har de aktivt jobbet med ulike mulige ideer? Jobber eleven med Photostory eller Goanimate (eller skriver en novelle) kan vi diskutere om de har funnet en god story som er verdt å fortelle og se/høre, men det skal ikke unnslås at begrepet ”originalitet” er problematisk. Det er jo mange fortellinger som fortelles om igjen og om igjen. Men virker de stereotype og klisjeaktige? Den samme utfordringen kommer vi tilbake til i det øyeblikket elevene skriver noveller.
Faglig innsikt. I hvilken grad gir eleven uttrykk for relevant fagterminologi og faglig forståelse (se eksemplet om jobbing med flerspråklighet )
Kildebruk. I hvilken grad har eleven funnet fram til relevante kilder? Er kildene brukt på en selvstendig, ryddig og korrekt måte? I en sammensatt tekst kan dette komme fram ved hjelp av lenker, fotnoter, litteraturlister og/eller ved at den som framfører muntlig med presentasjonsverktøy, er eksplisitt og tydelig på drøfting av kilder, og skiller mellom egne og andres vurderinger og tanker.
Samspill mellom tekst, bilde og lyd (replikker, naturlig lyd, musikk og andre lydeffekter? ) Hjørdis Hjukse viser imidlertid i sin masteroppgave om sammensatte tekster at det multimodale samspillet oppfattes nokså ulikt av lærere. Nok en gang, det vil være interessant at elevene selv begrunner valg av for eksempel lyd og bilde. Jeg har eksempelvis gitt elevene noveller, og at de med utgangspunkt i teksten skal lage en billednovelle. Det er en interessant oppgave som gjør at de må tenke på hvordan tekst og bilde skal utfylle hverandre.
Har eleven funnet fram til bilder/illustrasjoner som er relevante og bidrar til "å belyse” emnet? Ofte opplever jeg illustrasjoner som virker helt utenfor kontekst. Ofte bør illustrasjoner kommenteres eksplisitt.

I hvilken grad har eleven valgt et egnet medium i forhold til prosjektet? Ofte vil mediet og sjangeren være gitt. ”Skriv en artikkel på ca 1000 ord om ……”, men jeg tror vi må se at det er mange måter å presentere faglig kunnskap på.
Dramaturgi. Et leserinnlegg, en novelle, og et kåseri har en dramaturgi med en innledning, hoveddel og slutt. Det samme gjelder imidlertid også for en digital historiefortelling laget med Photostory eller GoAnimate. Fordelen med korte sammensatte tekster (gjerne på maks 3 minutter) produsert med sistnevnte verktøy, er utvilsomt at vi kan se dem flere ganger). Er det en hensiktsmessig struktur, får vi følelsen av en rød tråd, eller er momentrekkefølgen forvirrende og tilfeldig?
I hvilken grad behersker eleven mediet han/hun velger? Stikkord her kan være billedkvalitet, lydkvalitet og/eller visuell utforming. Elever som går på studieprogrammet for medier og kommunikasjon med tilgang til profesjonell veiledning og semiprofesjonelt utstyr, vil selvsagt kunne produsere filmer med høyere teknisk standard enn andre elever, og det må jo de honoreres for. Men jeg presiserer for alle elever som for eksempel ønsker å lage film i forbindelse med fordypningsemnet i norsk eller andre prosjekter, at de bør ha grunnleggende tekniske og dramaturgiske ferdigheter for å få topp uttelling. Tenker de visuelt,, lager de storyboard for hver scene, bruker de stativ eller støtte der de burde bruke det, og følger de filmspråkets konvensjoner for å filme overgangen mellom scener, for å filme dialog osv. ? Lyd er selvsagt viktig, kameraets innebygde mikrofon er ofte dårlig, men her har jeg sagt til mine elever at det grunnleggende kravet til lyd, er at dialogen er forståelig og ikke at lyden er perfekt. Kanskje det vil være en ide å lage voiceover, eller i alle fall legge på lyd etterpå. Dette er jo noe som relativt enkelt kan mikses i Audacitity og så legges på som lydspor. Utfordringen min er at jeg som hovedregel ikke kjenner det utstyret elevene måtte ha med hjemmefra, videre at jeg har store grupper (som hovedregel 30 elever), og har begrenset oppfølgingskapasitet.
Egenbegrunnelse/metatekst. Det kan være et poeng i forbindelse med noen å oppgaver å be elevene skrive en liten tekst der de beskriver sitt eget prosjekt, og der de begrunner valgene de har gjort. Intensjonene og tanken bak, kan være vel så interessant som det de klarte å realisere. Det kan dessuten være poeng som går læreren hus forbi, for eksempel kulturelle referanser (replikker, symboler, bevegelser, lyder, musikk osv) som læreren ikke er fortrolig med.

Detaljerte vurderingskriterier.
I kapitlet om presentasjonsverktøy gir jeg ganske detaljerte råd for hva jeg mener kan være viktig når man lager en presentasjon med verktøy som Powerpoint, Keynote, Impress eller liknende.
Men hva hvis elevene ønsker å lage for eksempel en reklame, eventuelt en reklamefilm? Hva om man jobber med den digitale historiefortelling (se eget avsnitt)? En må forsøke å utvikle vurderingskriterier i forkant. Hvis en ikke er i stand til det, får en heller la være å sette karakterer i første omgang. Det kan absolutt være et poeng å kjøre noen runder med digital historiefortelling før en begynner å sette karakterer. Ved å se mange ulike måter en oppgave kan løses, vil en lettere kunne utvikle og begrunne karakterkriteriene. Det finnes etter hvert en del ”vurderingsark” på nettet, både på norsk og engelsk, der lærere med utgangspunkt i ulike (norsk-)faglige emner, har utarbeidet vurderingskriterier. En bør her gjøre et nettsøk, og en bør selvsagt også bidra med egne vurderingsskjemaer som andre kolleger kan bruke eller videreutvikle.
Kompetanseheving. En lærer som er utdannet i skrivepedagogikk og har fått veiledning på egne tekster, vil ha en viss trygghet i å kommentere og veilede når det gjelder tradisjonelle tekster. Når det gjelder å utvikle trygghet og forståelse for dramaturgi , billedspråk og ulike virkemidler når det gjelder andre typer tekster, er det noe som for mange vil kreve kompetanseheving. Det kan skje kollektivt ved at norsklærere sammen ser og diskuterer sammensatte tekster produsert av elever, ved lesing av relevant faglitteratur osv (se neste posting).

(Bilde: paraply i Alicante)