Nei til teknologi

Dagens pedagogiske "gullkorn" kommer fra Norsk Lektorlag, men meningen har vel vært å "samle rekkene" og å få oppmerksomhet.
Ellers er jeg i det litt nostalgiske hjørnet i dag.
Jeg gikk de sju første skoleårene på Grav skole i Bærum, pultene hadde fortsatt et lite hull framme til høyre der man kunne sette blekkhuset. Selv brukte jeg ikke fjærpenn, men vi hadde altså fyllepenn og fikk utdelt "trekkpapir" for at blekket ikke skulle flyte for mye utover. Så var det noen tåpelige teknologioptimister som bestemte at vi skulle over på Bic kulepenn.
Jeg hadde faktisk skole på lørdagene (tror det må ha vært de 3-4 første årene), før noen dekadente og progressive pedagoger (de hadde sikkert skjegg, gikk med snekkerbukse og busserull, og var opptatt av leik og trivsel) bestemte av vi skulle ha lørdagsfri.
De 10 første årene av barndommen var tv-frie hjemme hos oss ettersom mine foreldre ikke var dem som heiv seg over ny teknologi. Månelandingen opplevde ved hjelp av Sølvsuperen i stua, "this is a great step for mankind" eller noe slikt. Ellers var 70-tallet åsted for en heftig kalkulatordebatt, selv ble jeg feilplassert på reallinjen på Eikeli gymnas, og der var det i alle fall ikke snakk om kalkulator, men derimot hadde vi et utmerket verktøy i regnestaven (!!), en slags tre-/plastkonstruksjon med noen greier man skjøv frem og tilbake for å beregne saker og ting. Takket være regnestaven har jeg blitt usedvanlig glad i derivasjonsregning og primtall. En fordel med regnestaven var at man ikke kunne bruke den til å gå på Facebook.
Akkurat nå følte jeg meg ganske gammel, omtrent som en dinosaur. Kanskje jeg skulle melde overgang til Lektorlaget.