Bokprosjekt vedtatt

Universitetsforlaget går inn for bokprosjektet mitt, og det vil si at jeg vil i perioden 12. juli til 12. august forhåpentligvis klare å skrive førsteutkast til et manus.
Ja - helt riktig - boka vil ha med norskfaget og digitale verktøy å gjøre. Arbeidstittel: Norsk 2.0 eller Norskboka.no??

Gi oss idag vår daglige avis, eller...

Det er lørdag og klokka er litt over sju - jeg setter på kaffetrakteren før jeg stikker ut og ser om avisa har kommet. Nei, verken Vårt Land eller Stavanger Aftenblad ligger i postkassen. Klokka er 8, jeg registrerer en blå liten bil som denne gangen kun har med Aftenbladet. Har jeg flaks, kommer lørdagsnummeret av Vårt Land på mandag. Det lille prosjektet mitt idag går ut på å se - hva er det egentlig jeg leser av en avis som idag er på 156 sider hvis jeg ser bort fra bilaget fra Eiendomsmegler 1 som er på 52 sider? Avisa veier forøvrig ca en halv kilo. Omfanget, antall sider, antall artikler osv er ganske overveldende. Selv om jeg liker aviser, føler jeg at jeg står foran en liten jobb hver gang jeg har henta avisa fra postkassen.
Forsida har påfallende få oppslag, bare 5 - ett om noen som sier at det er greit å være homo i Stavanger (gladnyhet), ett om en dame som har vunnet over et forsikringsselskap (nok en gladnyhet) osv. Hovedoppslaget er om fangefly (ikke gladnyhet).

Jeg hopper over de to lederne på side to. Bildene av Kjell Magne og Jan Petersen gir meg ikke lyst til å lese videre.
Medieblikk-spalten som idag er skrevet av Sven Egil Omdal, pleier jeg å lese. Innholdet til Omland kan faktisk greit oppsummeres i en setning. Å forby politisk reklame i "eteren" er en anakronisme etter Internett. Han bruker ganske mange ord for å fortelle det.
Så vidt jeg kan se består ca 40% av avis-sidene reklame (inkludert annonser). Hopper jeg over annonsene/reklame og bruker 1 minutt på hver side, vil det altså ta meg halvannen time å lese alt. Men det er faktisk ganske mye interessant stoff selv om jeg eksempelvis av første del som er på 56 sider egentlig bare leser to artikler (artiklen av Omdal nevnt ovenfor og en artikkel om filipinske sjøfolk).
Neste del av avisa har lokalstoff. Utfordringa med dette stoffet er at artikler om Kampen skolekorps sikkert er interessant for dem som bor på Kampen (i Stavanger), men det er ikke så interessant for den delen av menneskeheten som ikke bor i denne bydelen i Stavanger, jeg registrer i forbifarten at ungdom på Riska har hatt Hawaii-parti. Av del to leser jeg egentlig bare en kort reportasje (om friidretts-stadionen på Lye som endelig er ferdig) + dødsannonsene og en veldig lesverdig artikkel av Morten Strøksnes om hvordan han som utlending opplever å være i Tokyo. Godt skrevet, synd at det ikke er mer bilder. Hans artikkel er nesten verdt de kronene avisa koster.
Artikkelen til Strøksnes er eksempel på stoff som jeg tenker kunne vært interessante å ha til seinere (for eksempel til bruk i skolen), men vi deler avisa med naboen og han skal ha den i løpet av ettermiddagen). Leserbrevene befinner seg også i del to og det er nok et leserbrev om hyttebygging i Sandnes, et leserbrev om gudstjenester i den norske kirke. Det eneste nynorskinnslaget i avisa, er et lite leserbrev fra Målsiddisane om styrkjing av sidemålsopplæringa. Jeg løser aldri kryssord eller sudoku, leser heller aldri tegneseriene (med mindre jeg er innesnødd på en hytte uten tilgang til annet lesestoff). Så skal jeg innrømme at jeg pleier å kikke gjennom filmguiden for å konstatere at det det i løpet av helga kommer til å gå masse filmer som jeg neppe kommer til å se. Som den feite førtiåringen jeg er med lite sosialt nettverk, må jeg sjekke tv-programmet der jeg også konstaterer at det er interessante og uinteressante tv-programmer jeg ikke kommer til å se. Men ok, SportN begynner å sende USA-golfen kl 22. Synd at de ikke sender Majorturneringens om Suzann Pettersen leder.
På lørdag får man et "god helg-billag" med eksempelvis turforslag til Sandnes-nuter jeg aldri har hørt om og antakelig aldri vil bestige, matoppskrifter til retter jeg aldri kommer til å lage, men ellers variert og velskrevet featurestoff. Stoffet er ikke hyper-aktuelt. Det kunne stått i forrige eller neste ukes avis, men det meste treffer meg. Dette er interessant, og det har et format som passer til en helgeavis. Siste side får Arnt Olav Klippenberg (tidligere kollega) som skriver petitartikler som handler om livet sånn generelt sett fra Egersund eller fra Arnt Olav selv. Artikkelen idag var en ganske alvorlig tekst om å bry seg. Men hvorfor må vi også på siste side få nok en artikkel om Dalsnuten??
Ok, det lille prosjektet mitt var igrunn å fortelle hvorfor jeg i stadig mindre ser noe grunn til å få 156 eller 128 sider med Aftenbladstoff i postkassa mi når 40% er reklame og når jeg av det redaksjonelle stoffet overflatisk og kjapt kanskje leser 20%. Why liksom?

Papiravisenens dilemmaer:
* fysisk og kostnadskrevende distribusjon (som av og til svikter)
* stoffet er ikke tilpasset mitt interessefelt
*deadliner
*begrensninger i hvor lange artiklene kan være (man har ikke plass til "alt")
* jeg kan ikke gjenbruke stoffet (med mindre jeg 1. ber naboen om å få tilbake avisa 2. klipper ut det jeg ønsker å gjenbruke (kopiere til elever osv)
Avisenes dilemma ligner forlagenes - deres forretningsmodell er tilpasset fortida: salg av et fysisk produkt.
Det er derfor jeg har sans for artiklene skrevet av Dagbladets nettredaksjon som ikke trykkes i papirutgaven. De er tægga og de kan gjenbrukes. Og det er paradoksalt at en del av disse nett-tekstene er ganske lange. Innvendingen mot nettet har jo vært at det er så vanskelig å lese på skjerm.

Women In Art

Camtasia - skjermvideoer

Bildet til venstre er sikkert litt forvirrende. Det er eksempel på de skjermvideoene vi har laget i programmet Camtasia i forbindelse med kursingen Arne Olav Nygard og jeg holder for fylket i disse dager. Vi har da produsert en del små skjermvideoer som deltakerne kan klikke på. Eksemplet til venstre (klikk gjerne og se filmsnutten) er en kjapp innføring i Wikispaces. Camtasia koster ca 1200 kroner (skolepris), men - dette er jo et kraftig verktøy for å lage videosnutter for elevene mine! Noen som har erfaring med denne type produksjon? Produktet kan forøvrig lastes ned/kjøpes her.

En type blogg

I de siste dagene har det vært mer aktivitet på den nyoppstartede reisebloggen min enn på norskbloggen. Vel, 3 uker til ferie sånn ca. Ellers har noen som "har greie på det", laget en litterær kanon. Og slike kanoner har jeg litt sans for. Her er 25 tekster som alle bør ha lest/kjenne til:
1. Voluspå
2. Snorre Sturlason Kongesagaene
3. Petter Dass - «Nordlands trompet»
4. Ludvig Holberg - «Erasmus Montanus»
5. Henrik Wergeland - «Jødinden»
6. Asbjørnsen & Moe - «Norske folkeeventyr»
7. Camilla Collett - «Amtmandens døtre»
8. Aasmund Olavsson Vinje - «Ferdaminni fraa Sumaren 1860»
9. Henrik Ibsen - «Peer Gynt»
10. Fridtjof Nansen - «På ski over Grønland»
11. Arne Garborg - «Fred»
12. Knut Hamsun - «Mysterier»
13. Sigbjørn Obstfelder - «Digte»
14. Sigrid Undset - «Kransen»
15. Olav Duun - «Menneske og maktene»
16. Cora Sandel - «Alberte og friheten»
17. Tarjei Vesaas - «Fuglane»
18. Olav H. Hauge - «Dropar i austavind»
19. Gunvor Hofmo - «Fra en annen virkelighet»
20. Rolf Jacobsen - «Hemmelig liv»
21. Jan Erik Vold - «Mor Godhjertas glade versjon : ja»
22. Kjartan Fløgstad - «Fyr og flamme»
23. Dag Solstad - «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land»
24. Jon Fosse - «Nokon kjem til å komme»
25. Øyvind Rimbereid - «Solaris korrigert»

Shi(f)t happens!

Jon Hoem gjorde meg oppmerksom på denne presentasjonen som ligger på Slideshare.
Klikk deg gjennom. Tankevekkende!

Flickr-bilder

Created with Paul's flickrSLiDR.

VG1 - utkast årsplan

uke - læreplan	Emner - forslag til aktiviteter	Nettressurser:
34-36 mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv (samfunnslære - politikk?)	I perioden ta utgangspunkt i valgkampen (for st.spes. program - samarbeid samfunnslære?) Dele klassen i grupper som tar hvert sitt politiske parti Bruke opptak av politiske diskusjoner Produkt: leserbrev - bruke Google docs for samskriving Klassediskusjon/"valgkampinnlegg" (2 og 2 partier skal snakke om samme tema?)	Jon Møllers sider om skjult og åpen argumentasjon Partienes nettsteder: www.hoyre.no, www.sv.no osv. Wikipedia om retorikk Flyums "5-avsnittsmetode" (kurs i skriving av argumenterende tekster)
37-39 bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land	Islendingesoge (eksempelvis Gisle Sursson) - fra utdrag fra Iliaden (eks. Akilles og Troja) - "Veiviseren" (film) - Izzat (film)diskutere begrepet "ære" (eks. på en "verdi") - annen hardkokt litteratur? Produkt opprett en wiki (eksempelvis på Wikispaces.com ) og la elevene jobbe i grupper og legge ut på wikien	For reklamefri versjon av Wikispaces, opprett den her.
40, 42-43 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid	Leseprosjekt - krim, elevene skal lese en roman + krimnoveller? Produkt: elevene oppretter en skriveblogg (www.blogger.com ), romananalyse Hva er krim? Noen elever får ansvar for å lage en tekst på klassewikien Om novelleanalyse - elever lager en artikkel i wikien med teksteksempler fra tekstene de har brukt	Kortfatta om novelleanalyse Om krimsjangeren, notat av Kåre Glette Jon Møller om språklige virkemidler Om kildebruk
44-46 kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner	Kombinere arbeid med litteratur og "sammensatte tekster" Produkt Elevene jobber i grupper på 3 - lager billednovelle av fritt valgt novelle fra læreboka. Bruk av Photostory, Moviemaker, iMovie, Jumpcut eller liknende. Elevene kan eventuelt bruke mobilkamera	Om Photostory og digital historiefortelling
47-49 tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde	Analyse av musikkvideo - Mange elever har harddiskopptakere hjemme. Elevene kan ellers finne videoer på nettet. Produkt Elevene viser "sin video" og gir sin analyse Noen elever lager et dokument om analyse av musikkvideo på norskwikien	Bilder og bildeanalyse (GAN, pdf) Et større utdrag fra læreboka Mediedesign for vg skole, Medier og kommunikasjon Billedanalyse (Høgskulen i Volda) (powerpoint - krever Explorer) Anders Fagerjord om "hypertekst" Mine sider om filmanalyse Filmanalyse (Norsk filminstitutt )
50-3 gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger	Hva med å synge litt? Produkt: elevene skal skrive en artikkel med utgangspunkt i et språklig emne (jmf. punktene i læreplanen). De skal også følge noen svenske og danske nettaviser og skrive i norskbloggen hva som skaper overskriftene i de utvalgte avisene. De skal være omhyggelige med kildebruk.	Dialektxperten har mye om språklige emner - ikke bare om dialekter! Les "Språklige fremtider" av Helene Uri Om norsk og andre språk: mine sider Om norsk og nordiske språk: mine sider (en finner der lenker til diverese nordiske nettaviser) Om norrønt: Jon Møllers sider www.sjanger.no Om kildebruk.
4-7 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har	Jobbing med litteratur: en kan bruke lærebok og be elevene "legge opp" et visst antall sider, en kan kopiere opp tekster eller en kan bruke biblioteket. Tema kjærlighet? Sammenlikne kiosklitteratur og "seriøs litteratur"? Produkt: Stikkord i norskbloggen? Tips: gå sammen og lag små nynorsktester og legg dem i en "testbank", så kopierer man testene over i norskfaget når man skal bruke dem Test nynorsk (It's Learning)	Språkrådets skolesider med nynorskøvinger og mye annet Sakprosa: Bruk gjerne tekster en finner på nettsidene til Aftenposten eller Klassekampen eller Dag og tid Om triviallitteratur (dansk side)
9-11	Etterslep? Repetisjon? Prosjekt? Reklameanalyse? Drama? Sang? Test nynorsk (It's Learning)	Språkrådets skolesider med nynorskøvinger og mye annet
13-15 tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har	Jobbing med litteratur: en kan bruke lærebok og be elevene "legge opp" et visst antall sider, en kan kopiere opp tekster eller en kan bruke biblioteket. Tips: de fleste biblioteker har et godt utvalg i lydbøker. Produkt: Stikkord i norskbloggen? Test nynorsk (It's Learning)	Språkrådets skolesider med nynorskøvinger og mye annet
16-18 skrive tekster i ulike kreative sjangere	Produkt: Kåseri. Kan leveres skriftlig, fremføres i klassen eller f.eks. legges ut som podcast.	Kåseriene fra de tre siste ukene (NRK) Om podcast Lever bidrag til http://www.ungdomsavisa.no/
19-22 gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten	Prosjekt - elevene jobber med ulike vinklinger og publiserer i norskwikien i tillegg til at de har en muntlig presentasjon.	Anders Fagerjord om "mediekonvergens" levere bidrag til http://www.ungdomsavisa.no/

Norsk med digitalt grensesnitt VG1 07/08

Jeg har laget et utkast til årsplan i norsk for VG1 med tanke på elevene i Rogaland som da vil være utstyrt med bærbare datamaskiner. I størstedelen av tida mener jeg at en kan klare seg med eksisterende digitale ressurser og ulike web 2.0 - verktøy. Det vil selvsagt bli enda enklere med NDLA-prosjektet. Se ovenfor og bedøm selv.

Publisering på nett

Noe av det jeg diskuterte med folk på NKUL var hvorvidt blogging var et "blaff" som ville gå over. Og det er sikkert riktig, de fleste som starter en personlig blogg, har 2-3 innlegg før de finner ut at det er andre måter å skrive sine liv eller rope til verden på enn å blogge. Selv har jeg publisert på internett gjennom ulike communities og gjennom personlige websider siden begynnelsen av 90-tallet. Det som fascinerer meg med bloggingen er fremfor alt bloggverktøyets enkelhet og tilgjengelighet. Det tar 10 minutter, så har du lastet opp filmen du tok med mobilkameraet på Youtube, og limt den inn ("embedded") den inn i bloggen.
Om bloggingen (i likhet med youtubingen, facebookingen og twitteringen) er et blaff? Mulig, men det er faktisk mange som har interessante historier å fortelle. Akkurat nå leser jeg ulike reiseblogger med egen Canada/USA-tur i juni tankene, eks. på reiseblogger finner man f.eks. påwww.travelpod.com og en annen variant som virker litt mer oversiktelig: www.travelblog.org .
Det andre som fortsatt vil være et tema lenge, er på hvilken måte bloggen kan bli brukt som et pedagogisk verktøy. Jeg synes fortsatt det er lenge mellom de virkelig overbevisende elevbloggene. Er bloggen egnet til refleksjon og kunnskapsbygging? Gir bloggen stemme til de tause elevene? Hvis noen kan gi tips om gode elevblogger (og jeg tenker da ikke på personlige blogger av skriveføre elever), men mer type fagblogger, er jeg veldig interessert.
Fortsettelse følger - jeg må ut og "lufte" elever som har matematikkprøve.

OLPC begynner å rulle ut pc'er i Uruguay

Jeg er spent på utrullingen av pc'er for VG1-elevene i Rogaland til høsten - men jeg er vel så fascinert av Negropontes One laptop per child prosjekt som nå har startet opp i Uruguay. Hvilke muligheter får disse skolebarna gjennom tilgang til digitale ressurser?

Er vi der eller - er vi der ikke?

Jeg var på NKUL-konferansen i Trondheim denne uka. Med generøst trådløst Internett overalt på NTNU og mange konferansedeltakere med laptop, er det tankevekkende å se hvordan vi er tilstede samtidig som at vi ikke er tilstede.

Nettet viktigere enn aviser

Igår leste jeg at Dagbladet kanskje vil måtte si opp 1/3 av sine 290 medarbeidere som følge av synkende opplagstall/lønnsomhet. Det er ganske spesielt når de som seint som i 2005 kutta med 85 årsverk. Folk finner på nett det de før fant i trykte medier. Og dette bekreftes av undersøkelse referert på Digi.no
Om tre til fem år vil man si det samme om skolebøker. Hvordan utvikle nye forretningsmodeller basert på digitale medier?

"...det er svært vanskeleg å måle avstanden mellom to planetar ved hjelp av ei badevekt.

Arne Olav Nygard referer til en artikkel i NYT om bærbare datamaskiner ved New York skole. Artikkelen handlet om skoler som kuttet ut ambisiøse laptop-programmer fordi teknologien ikke gav målbare forbedringer. Arne Olav poengterer at dette ikke burde komme som en overraskelse:
" Dette burde ikkje vere ei overrasking; det er svært vanskeleg å måle avstanden mellom to planetar ved hjelp av ei badevekt."
Jeg tror vi kan komme til å oppleve det samme i Rogaland. Elever som har hatt historieundervisning uten pc'er og som i utstrakt grad har blitt drillet og styrt, og skrevet av lærerens plasttransparenter ("direct teaching"), vil ved en tradisjonell muntlig historieeksamen i større grad kunne gjengi og presentere lærebokas og lærerens fremstilling enn en laptopelev som i større grad har brukt tida på prosjekter, og ulike historiekilder - OG - for å komme artikkelen i NYT litt imøte - brukt større eller mindre deler av skoletida på MSN, Facebook og nettpoker. Skal vi si at eksamen ruler?

Justin.tv

23 år gamle Justin Kan fra San Francisco har festa et kamera i capsen og kjører direktesending ("livecasting") 24 timer i døgnet. Noe mer regissert enn det egentlig framstår?
Ellers skriver Henning Fjørtoft interessant og innsiktsfullt om vurdering og vurderingsverktøy i tidsskriftet Norsklæreren (2/2007). Han viser hvordan han sammen med elevene utarbeider vurderingskriterier knyttet til ulike norskoppgaver. Jeg er overbevist om at det er mye å hente her, og jeg vil i skrivejobben jeg har for NKS, jobbe mye med å utarbeide tydelige mål og måter for elevene å vurdere egen progresjon på. Fjørtoft tipser om å google på "rubric". En vil da finne svært mange engelskspråklige sider som presenterer ulike kriteriebaserte vurderingsskjemaer.

Dagens sitat

“it takes a whole blogosphere to raise a digital child.”
Sheryl Nussbaum-Beach

Social Networking Fatigue Syndrome (SNFS)

"Like most Gen Xers, over the past few years I’ve built up quite a social networking track record. But after years of creating, maintaining, and reviewing so many profiles and so much content, and after participating in all those interest-driven discussion groups, I’m kind of over it.

Actually, I’m really over it. I hereby proclaim myself America’s first identified sufferer of Social Networking Fatigue Syndrome (SNFS)"

skriver Sara Isacson

Arne Olav Nygard kommenterer tilsvarende på bloggen IKT og skole, at en burde fått redusert arbeidstiden med to timer hver dag for å holde tritt med "Bloglines". Det forteller jo noe om "ulempene" med sosial programvare.

Å lese bøker på mobiltelefonen

Bjarne Buset informasjonssjef på Gyldendal har en interessant artikkel om hvordan vi kommer til å lese i framtida i anledning verdens bokdag, det er interessant også for oss som er involvert i NDLA. Tankene han kommer med er interessante, ikke minst fordi det er en sentral person i forlagsbransjen som kommer med dette. Buset har sju påstander.

1. Vi vil lese stadig mere på skjerm og til slutt vil vi foretrekke det
2. Vi vil lese stadig mer
3. Ebok-mediet som vil slå gjennom, vil være mobiltelefonen
4. Førsteutgaven av framtidas roman vil fortsatt være i papirformat
5. Papirbok er smart, eboka vil bli enda smartere
6. Oppslagsverk og pensumbøker vil etterhvert kun foreligge digitalt
7. Også ebøker vil koste.

Kanskje jeg må revurdere min tro på at litterære tekster i norskfaget, må/bør foreligge som trykte antologier?
Det er videre interessant at Nasjonalbiblioteket i samarbeid med NFF, Forfatterforeningen, Forleggerforeningen, Norsk kritikerlag og forvaltningsorganisasjonen LINO lanserer en ny tjeneste som blant annet gjør det mulig å lese hele bøker på nettet, selv om de fortsatt er beskyttet av opphavsretten . Utvalget er ganske snevert foreløpig (for å si det mildt - noen halvobskure dokumenter om "Nordområdene"), men det viser en viss vilje til å digitalisere og tilgjengeliggjøre materiale. Les forøvrig Dagbladet om hvordan japanerne har begynt å bruke ebøker.

Å spise is er en alvorlig ting

Arne Olav Nygard skriver om bruk av retteprogrammet Markin på bloggen IKT og skole. Jeg skal ikke skjule at jeg er skeptisk til kanskje de fleste gode forsetter innen skrivepedagogikk rett og slett fordi jeg har for mange elever og for mange karakterer som skal settes, men jeg avventer hans erfaringer med interesse likevel.
Jeg støtter oppropet 100 år er nok, selv om det er en populistisk greie fra Unge Høyre. Nei, slakt den hellige kuen som heter sidemål. Jeg har forøvrig tygd meg gjennom ca 90 elevtekster, og har 60 igjen, og kan jo bare konstatere at selv her i nynorskland, er det lenge mellom hver gang jeg opplever en elev som skriver god nynorsk. Men - ny rettebunke kommer rett rundt svingen, og jeg lover å se på sidemålstekstene med interesse og forventing.
Nå er vår, la oss spise is og sette oss i solveggen (med eller uten rettebunker).

Sammensatte tekster

Albertine Aaberge har, medielærer ved Sogndal vgs., laget en god oversikt over ressurser for arbeid med "sammensatte tekster".
OLPC - one laptop per child - har blitt en realitet. Les mer om det på CNET sine sider (hvor også bildet er hentet fra)