Utkast til kapittel i nytt bokprosjekt

Å lykkes med og uten IKT

IKT-verktøy kan hjelpe deg å heve dine skoleprestasjoner, men det å ha en pc på pulten kan opplagt også føre til at du gjør det dårligere.   Det er altså viktig synes jeg å ikke bare se på dataverktøy isolert, fordi resultatet av bruken av disse verktøyene avhenger av noen faktorer som jeg vil komme inn på i dette kapitlet.

Gode resultater kommer ikke over natten.

Når du ser noen som er ekstremt flinke i noe, er det lett å tenke at de har noe du ikke har. Det vi glemmer er de mange hundre, ja ofte flere tusen timer som ligger bak deres strålende prestasjoner. Skippertak, gjerne at man leser kvelden før en prøve eventuelt i friminuttet, er den mest utbredte læringsstrategien blant norske elever vil jeg hevde. Espen Tunhøvd Haugan fikk nesten bare 6-ere i videregående skole, og han uttalte til Eub.no  flg. da han ble spurt om ”hemmeligheten” til de gode resultatene: ”Jeg begynte å lese og forberede meg én uke før prøvene, da leste jeg litt og litt hver dag, og trengte ikke å stresse den siste dagen.” Det å ikke utsette til siste dag, krever disiplin og litt planlegging.  Det å bruke 20 minutter 7 dager, er ti ganger bedre enn å panikklese 2 timer kvelden før. Samtidig krever de gode resultatene også jevn innsats, ikke bare å lese uka før. Elise Øien Sørnes[2] fikk bare 6-ere på vitnemålet, og understreker at hun jobbet mye, samtidig peker hun på at hun ikke har basert seg på noen skippertak; ”..jeg har hele tiden jobbet jevnt”.  Disse toppelevene peker ikke på IKT spesielt, men de uttaler seg  generelt om måten de jobber på.

Det er en formel du bør lære deg:

HARDT ARBEID   X TID = GODE RESULTATER.

Med det vil jeg ikke si at alle kan få seks i alt, uansett innsats, men du kan heve dine prestasjoner. Du har muligheter for å gjøre det bedre. Så må du sette deg dine mål.

Du er tilstede, men er du virkelig tilstede?

Vi kan ha null i fravær, men likevel er mange av dem som befinner seg på skolen likevel nesten ikke ”tilstede”. Roger Hatlem, lektor ved St. Olav vgs i Sarpsborg, uttalte flg. til Dagbladet[3]:

"Blir du mer bevisst på hvordan du bruker tida, kan du også jobbe med effektivt med studiene, påpeker han.

- Trekk fra tida du bruker på Facebook, er opptatt med å motta eller sende SMSer eller bruke iPoden din. Trekk fra tida du prater med medstudenter om noe som ikke har med det faglige å gjøre. Trekk fra tida er du på do, og all tida du er ukonsentrert fordi du tenker på noe annet. Når du har trukket fra all tida du ikke er 100 prosent konsentrert, sitter du igjen med effektiv tid. For svært mange studenter utgjør effektiv tid en forsvinnende liten del av dagen, sier han."

Nå mener ikke jeg at man aldri skal prate med de andre i klassen, og jeg mener heller ikke at det er realistisk å ha 100% fokus på skolearbeidet 100% av tida, men Hatlem peker likevel på noe viktig, vi tror vi bruker mer tid på læring enn vi ofte gjør, og for noen er prosenten effektiv læring svært lav. Vær kritisk til din egen tidsbruk. Du er tilstede, men er du virkelig tilstede?

 Vurder om du kan utnytte for eksempel disse situasjonene bedre:

a.     reisetid til/fra skole (buss, tog eller trikk)

b.     tida før undervisningen kommer i gang (5-10 minutter?)

c.     fritimer/studietimer

d.     timer som ”faller vekk” fordi læreren er sjuk eller på kurs

Planlegg

Man må ha et system for planlegging. Man kan ikke basere skolearbeid eller studier på innfallsmetoden eller lysten i øyeblikket. Planleggingssystemet man bruker kan være en leksedagbok, for eksempel av typen som deles ut gratis i begynnelsen av skoleåret. Jeg synes imidlertid ikke disse bøkene er spesielt gode, de er fulle av reklame, og gir deg ingen god oversikt. Databaserte verktøy gjør at man kan veksle mellom å se en hel måned om gangen, bare en uke, eventuelt bare én dag. Det gir en mye bedre oversikt. Jeg har de siste 25 årene brukt databaserte planleggingsverktøy.

Jeg vil presentere Google Kalender som et godt system som også er gratis. En av grunnene er prisen, og at jeg i boka presenterer andre Google-verktøy. Da er det greit å holde seg innen ”familien”. Man trenger en Google-konto, det får man ved å gå til kalendersida til Google og klikke på ”New user” eller ”Ny bruker”.

Her legger du inn:

a.     prøver

b.     andre faste aktiviteter (trening, jobb osv)

c.     Fritimer/studietimer (og hva du skal bruke dem til!)

d.     andre ting som er viktige for deg å huske, for eksempel fødselsdager

Du kan også dele en kalender med andre slik at andre enten kan lese den eller de har ”skriverettighet”, dvs. de kan gå inn og legge til aktiviteter og hendelser. Er du med i et idrettslag, kan man opprette en kalender med kamper og trening, som andre kan abonnere på. Har du iPhone, kan du legge Google-kalenderen inn i iCal-programmet.

Kalenderen er web-basert. Med det mener vi at du har tilgang til din kalender, så lenge du er på Internett, uavhengig av hvilken maskin eller mobiltelefon du bruker, så lenge den er koblet opp mot Internett.  Selv bruker jeg iCal for Mac. Fordelen er at det jeg skriver inn av avtaler og aktiviteter på iPhonen, dukker også opp på Macen min.  Slik synkronisering er viktig for meg.

Hvis jeg vil løfte en 3’er i et fag til en 4’er, må jeg vite HVA jeg skal gjøre, og NÅR jeg skal gjøre det. I videregående har du en del fritimer, og du har også dager der du slutter tidlig eller begynner seint. I ungdomsskolen har du gjerne noen studietimer i uka.  Mange videregående-elever ser på fritimene som timer der de skal slappe av, gå i butikken og være sosiale, og mange elever synes det er deilig med dager der de begynner seint og de kan sove, eller dager der de er tidlig ferdig. Det er veldig forståelig.

Noen ganger får vi beskjed av læreren hva vi skal gjøre og tidsfristen for arbeidet. Ofte gjør vi det vi får beskjed om kanskje uten å legge noe i det, det er mest for at vi ikke skal få ordensmerknad osv. Etter hvert vil du i økende grad selv definere hva som må gjøres og selv sette deg frister. Selv om tysklæreren sier at du skal lese et stykke, øve på noen gloser og lære fem sterke verb, kan det hende at du i tillegg selv bør definere noen aktiviteter for å bli virkelig flink i faget. Det kan være at du ser på tysk tv, ser filmer med tyske undertekster, at du forsøker å oversette en tysk sang  eller leser litt i en tysk nettavis osv. Ofte vil det læreren gi av lekser være et minimum, den selvstyrte eleven lager sitt eget studieprogram. Hvis du skal ha en historieprøve, må du selv definere når du skal øve, hvilke kilder du skal bruke osv. Skal du få 5 eller 6, er det kanskje ikke nok å bruke læreboka som eneste kilde.

Din beste arbeidsplass?

Men hvor jobber du best? For mange vil det å komme hjem på ettermiddagen si at man skrur på tv’en, musikkanlegget, fyrer opp Facebook og Xboxen. Det å komme hjem vil også ofte si at skolebøkene ligger igjen på skolen. For mange vil det å komme hjem si at man tar seg fri, og det er ikke så rart hvis man har dratt hjemmefra halv åtte og kommer hjem halv fire.  For mange vil det være lurt å bli igjen på skolen en eller flere ettermiddager hvis det der finnes arbeidsrom der man kan jobbe konsentrert, eventuelt at man drar på nærmeste bibliotek hvis de har lesesaler eller lignende. Det er kanskje lettere å komme og være  i læringsmodus når vi er på skolen enn når vi er hjemme?

Man må altså ha en plan for HVA man skal gjøre, NÅR man skal gjøre det og gjerne, HVOR man skal gjøre det. For mange vil det å være igjen en time to ganger i uka, utgjøre en VESENTLIG forskjell. Noen skoler har dessuten leksehjelpordninger på ettermiddagstid, noe som opplagt kan  være til nytte for mange.  I noen fag vil det å øve ofte og heller kortere bolker, være helt nødvendig for suksess. Jeg har selv de siste årene studert spansk, og vet av erfaring at det er viktig å ha mange 15-20 minutters økter der jeg ser på spansk tv, leser spanske aviser, øver litt på nettbaserte grammatikkøvelser osv. er mye viktigere enn å ha sjeldnere men lengre arbeidsøkter.  Ikke forsøk å jobbe for lenge om gangen, les 20-30 minutter. Bruk 3-4 minutter til å tenke gjennom hva du har lest. Det å bruke på et tilbakeblikk er viktig. Hvis du ikke er i stand til å fortelle deg selv hva du har lest, er du egentlig for trøtt?

Å sette seg mål

Hvis man er i flytsonen der man utfordres, men der man opplever at man mestrer utfordringene, øker  det lysten til å flytte grenser og til å teste ut hva man kan få til. Vi snakker om en positiv læringsspiral. Hvis du kanskje alt fra grunnskolen av opplever nederlag, du føler kanskje at lærerne ikke har særlig forventninger til deg, og du får kanskje heller ikke støtte og oppmuntring hjemmefra, minsker det lysten til å forsøke å satse. Det kan føles bedre å ikke forsøke enn å mislykkes.  Vi bærer med oss en ryggsekk av erfaringer av tap, nederlag og seire, av skuffelser, av gode ord og ros, men og av sure blikk, negative forventninger og kritikk. Dette er noe som har lagret seg opp i oss, og som gjør at jeg møter elever som er overbevist om at de ikke kan få  det til i skolen. Siden de da ikke prøver, og siden de får store hull i grunnleggende fagkunnskaper (for eksempel matematikk), gjør det at de får bekreftet, ”at de ikke får det til”. 

På Jæren snakker vi om å ikke ha ”giddå”. Noen gidder ikke å forsøke. Fordi de er redde for å ikke få det til? Jeg forsøker ikke å gjøre dette til noe enkelt, det er ingen ”quickfix” som kan endre holdningene og troen på egne muligheter, men det går an å komme ut av den negative læringsspiralen. Idrettslag og individuelle idrettsutøvere bruker psykologer og eksperter på mental trening for å endre negative tankemønstre. Er du idrettsutøver og kjenner til slike teknikker som for eksempel positiv visualisering, så husk at dette er teknikker som du kan og bør bruke i skolesammenheng også. Som klassekamerat kan du oppmuntre og rose klassekamerater. Ros og oppmuntring gjør godt, kritikk og negative kommentarer kan skape et klassemiljø preget av lave forventninger og lave prestasjoner. Forholdet mellom lærer og elev, og lærer og klasse er også viktig. Noen lærere er lite flinke til å hente det beste fram av elevene. Er du heldig har du lærere som ser muligheter i deg, og som skritt for skritt kan hjelpe deg til  små og store seire.

Å konkretisere noen delmål

Hvis  du halve skoletimen surfer på nettet og er på Facebook, vet jeg at du har et problem. Å forsøke å gjøre flere ting samtidig, gjør at kvaliteten blir lavere, og at vi totalt sett bruker mer tid på det vi skulle gjort. Hvis jeg skal rette stiler, og hele tida samtidig sjekker Facebook og VG.no samtidig, vil det gjøre at jeg totalt sett bruker mer tid og gjør en dårligere jobb. Å forsøke å multitaske vil på en systematisk måte gjøre at du presterer dårligere enn det du burde. Samtidig tror jeg at jeg vet noe om hvordan du har det. Å surfe og chatte kan være en måte å forsøke å overleve en skolehverdag som kan oppleves som en lang og slitsom vandring i et ørkenlandskap med få oaser og lite å se fram til.  Er vi vant til å multitaske, blir vi lett rastløse når vi skal konsentrere oss om bare én ting. Kanskje du tenker mens du sitter i timen at det er så lenge til prøven i det dere gjennomgår uansett. Så tenker du kanskje at du kan basere deg på å sprenglese før de store og avgjørende prøvene.

For deg vil det et mulig delmål være å øke graden av oppmerksomhet og engasjement om undervisningen noe. Hvis du multitasker i 50% av timen, kanskje du kan redusere det til 20 eller  30%. Hvis du er vant til å sjekke Facebook hvert 5. minutt, kanskje du kan redusere det til hvert 15. minutt? 

Når du setter deg mål for å heve dine skoleprestasjoner, kan det være lurt å foreta en SWOT-analyse.

S står for Strenght (styrke), W for Weakness (svakhet), O for Opportunities (muligheter) og T for Threats (trusler/farer). En ærlig analyse her kan være lurt når du setter deg mål og delmål.

I forhold til skolearbeid:

 Hva er mine sterke sider (S)? (Kanskje du er flink muntlig? Kanskje du er flink til å sette deg mål, og gjøre det som er nødvendig for å nå målene? Kanskje du er flink til å ta vare på vennene dine, og få dem til å føle seg sett og verdsatt?)

Hva er mine svake sider (W)? (Kanskje du er litt uselvstendig? Kanskje du er avhengig av å se hva andre gjør, før du bestemmer deg for hva du vil gjøre? Det kan for eksempel gå på søvnmønster, hvis du spiller World of Warcraft til langt på natt mange kvelder i uka, eller hvis du fester til klokka 0400 fredag og lørdag nesten hver helg, har det kanskje blitt tillærte vaner. Hva kan du gjøre med disse vanene?)

Når vi snakker om muligheter og farer eller trusler tenker vi da på ting som ligger utenfor oss selv. Eksempelvis kan klassemiljøet representere en ”fare” (T) hvis det er preget av negative holdninger, av uro osv. Muligheter (O) kan ligge for eksempel i at man bruker mulighetene man har til veiledning, støtte og hjelp fra andre personer, bruke leksehjelpsordninger osv. Et enkelt grep som ville hjelpe mange var å spørre om man kunne skifte pult. Sitter du bak i klassen sammen med andre som bråker og er umotiverte, ville det hjelpe deg vesentlig hvis du kunne flytte lengre fram i klasserommet. Det er da en mulighet som du bør bruke!

Coaching og individuell oppfølging

Mens jeg skriver dette, er jeg i Havanna på Cuba. Jeg skal innrømme at salsalæreren min av og til gir meg noen oppgitte blikk. Jeg får ikke til det hun jo synes er så lett. Men så etter en del repetisjoner, får jeg det endelig til, i alle fall sånn nogenlunde. Så kan vi gå videre med mer avanserte figurer og pirke litt mer på detaljer i teknikken. Smil og ros gir energi for å gå videre. Vi vokser på gode opplevelser,  små og store seire, de gir oss troen på at vi kan få det til og kanskje at vi til og med kan legge lista enda høyere. 

Jeg er ingen spesielt flink golfspiller, men i golfsporten er mange spillere flinke til å rose medspillere for ett godt golfslag, selv om de måtte ha 20 dårlige. Det gjør at man har lyst til å gå ut på banen igjen for nok en gang å oppleve det ene gode slaget, men helst flere. Selv har jeg brukt en golfcoach som ser hvor jeg står rent golfmessig, og hva jeg bør gripe fatt i for å komme litt videre. Så i stedet for å jobbe planløst, har jeg fått konkret hjelp til noe. Det gjør ikke at jeg blir Tiger Woods, men det gir likevel en glede av å mestre noe jeg før ikke fikk til.

Bruk mulighetene for fagsamtaler og samtale med kontaktlærer. Selv setter jeg gjerne av tid til individuelle samtaler med elever når de ber om det, så forsøker vi å finne ut av hvordan de kan komme et hakk videre. Som kontaktlærer kan det gå på læringsstrategier, som faglærer vil det være konkrete råd tilpasset den enkelte for å komme videre, for å bli litt bedre.

Vi trenger oppfølging, vi trenger litt push og dytt i ryggen spesielt når vi møter motbakker.    Hvis du som elev, innser at du må planlegge bedre, og jobbe mer for å bruke tida mer effektivt, er det til stor hjelp å ha noen samtaler med kontaktlærer for å finne fram til noen  konkrete skritt, noen delmål og så vurdere resultatet etter noe tid. Vi trenger noen som kan coache og veilede oss framover.

Hva med dataverktøy?

I denne boka skriver jeg om mange dataverktøy som du vil kunne ha glede av, men nytten av dem avhenger av at du har fokus i timene, at du jobber jevnt, at du planlegger og bruker tida fornuftig. Til slutt i boka skriver jeg om bruk av dataverktøy for å lage tankekart. Det er mange gode tankekartverktøy, men nytten av dem avhenger av hvordan vi bruker dem. Så i det kapitlet skriver jeg like mye om gode strategier for å bruke tankekart som  om hvilke verktøy som kan være aktuelle og litt om hvordan de fungerer reint teknisk. Det er ganske spennende!

---

[1] IKT: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

[2] http://www.groruddalen.no/elise-har-kun-6ere-paa-vitnemaalet.4936154-77747.html

[3] http://www.dagbladet.no/2010/08/16/tema/jobb_og_utdanning/karriere/utdanning/skole/12976289/

Skriveprosjekt "Elev med digitalt grensesnitt"

De siste ukene har jeg sponset av midler fra Faglitterær forfatterforening vært på Cuba, og det har vært et ganske ok sted å være for å skrive (og danse salsa). Jeg har mottatt midler for å skrive en fagbok for elever i ungdomsskole og videregående skole, og arbeidstittel er "Elev med digitalt grensesnitt". Boka vil ikke bare handle om IKT, men det vil forhåpentligvis gi et større og mer helhetlig bilde av det som skal til for at IKT skal gi merverdi og gi et løft.
Planen er å legge ut noen smakebiter etterhvert.
Kanskje jeg rekker det alt i morgen før jeg setter meg på bussen til den eldste byen på Cuba, Baracua.

Spansklærer med digitalt grensesnitt

For ca tre år siden begynte jeg på etterutdanning i spansk, og etter 5 eksamener ved Universitetet i Bergen står jeg to ganger i en VG1-klasse på Bryne vgs og underviser i nettopp spansk. Og det er faktisk veldig morsomt!
Samtidig er jeg klar over at jeg har begynt på et etterutdanningsprosjekt som ikke sluttet med siste eksamen ved UiB, og som ledd i dette prosjektet tar jeg nye 15 studiepoeng ved Universitet i Stavanger, og om én uke pakker jeg kofferten for å reise til Cuba for 4 uker.

Min kollega Alfi og jeg kjører som tidligere nevnt et opplegg med Vg1 og Vg2 der vi forsøker å peke på hva den enkelte elev må gjøre for å heve sine prestasjoner, og jeg kan jo her vise til egne erfaringer. F. eks. at (språk-)læring handler om tålmodig og møysommelig arbeid over flere år, det handler om prioritering og det handler om å etablere vaner som er hensiktsmessige i forhold til læring. Det er vanskelig å anslå hvor mye tid jeg har brukt de siste årene på spanskprosjektet. Jeg har tilbrakt ca 6-7 måneder i Spania/Latinamerika fordelt på disse tre årene, og jeg har da tatt fulgt undervisning i Alicante, Malaga, Cádiz, San Jose (Costa Rica) og La Paz (Bolivia). Nå er det universitetet i Havana som venter. I tillegg har jeg ukentlige timer på Skype med min spansklærer Réymar som sitter i La Paz. Kjøkkenradioen går på Internett, og jeg hører regelmessig på ulike latinamerikanske stasjoner foruten at jeg kikker på spanske telenovelas (såpe!) på TVE (Televisión España). Over stereoanlegget høres salsa, bachata og annen latino-pop. På iPaden laster jeg stadig ned spanske bøker, f.t. leser jeg en ganske trashy roman, La concubina del Diablo. Jeg har alltid en spansk roman på gang! På macen har jeg  lastet ned og kjøpt Collins dicionario som  jeg konsulterer f.eks. når jeg står fast når elevene spør om noe (det skjer stadig!), på iPaden har jeg ikke det ultimate verkøyet, men jeg bruker iTranslate som vel i kvalitet minner om Google Translator.
Det er en definitiv fordel å ha evnen til å være litt enspora når man skal trene opp ferdigheter over tid.

Det digitale grensesnittet gir enorme muligheter for språklæring. Læreverket Vamos til Cappelen Damm synes jeg er meget godt med sin hjemmeside der elevene finner interaktive øvelser, lydklipp, lytteøvelser osv. Så selv om jeg kjører lærebokfritt i andre fag (Kultur og kommunikasjon), ser jeg ingen grunn til å gjøre det i spanskfaget.  Jeg ønsker meg et opplegg der de digitale ressursene er slik at elevene ikke behøver å ta med de trykte bøkene hjem.
Altså fra norsklærer med digitalt grensesnitt til spansklærer med det samme.


(Min hyggelige og flinke nettlærer Réymar er sikkert åpen for flere Skypestudenter - du betaler 70 kr per time, ta kontakt hvis du vil prøve!)

Lære å lære - lære å (mis)lykkes

De siste ukene har jeg jobbet ganske intensivt med å utvikle materiell i forbindelse med vårt coachingkurs som handler om å lære teknikker og strategier for å lære bedre. Elevene på Vg1 får 5 økter med en kollega eller meg (eventuelt begge), de får oppgaver imellom øktene, i tillegg skal vi lage et lite kompendium som deles ut til slutt. Det vi dessverre ikke har kapasitet til er å gå i individuelle dialoger med elever, det må kontaktlærer eller andre gjøre.
Mange  av de elevene jeg møter har svært negative forventinger til hva de kan få til og oppnå, mens toppelevene stiler høyt og jobber hardt.

• "Axel Onsager Norgren (19) fikk 29 av 29 mulige seksere da han gikk ut av Oslo katedralskole denne uken. Han er skolens beste elev noensinne.....Jeg kan tenke meg noe innenfor forskning og kanskje nevrologi eller hjernekirurgi, sier Norgren."(http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.639841)
• Sebastian er en annen med bare seksere: – Jeg lærer veldig fort og husker veldig lett, sier Sebastian. Jeg klarer nesten å «ta bilder» av sidene jeg leser. Hvis det går i stå så tar jeg frem bildet og husker teksten som står der. Sebastian sier at dette er en teknikk han har lært seg nylig. Han tror det er noe av grunnen til at han har fått så gode karakterer. (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7681128)
• Det interessante med disse unntakene er at det virker som de er aktive på mange plan. Mange av dem klarer å kombinere hard skolejobbing med sosialt liv og idrett på ofte høyt nivå som f.eks. " Elise Øien Sørnes går ut av Bjerke videregående skole med seksere i alle fag – og på alle eksamener. Noe bedre er det ikke mulig å gjøre det.....Ved siden av skolen har hun også hatt tid til å trene. Hun går aktivt på langrenn i Høybråten og Stovner IL.....– Jeg trener nesten hver dag. Det er jeg avhengig av. Jeg blir gal hvis jeg ikke får trent, sier hun." (http://www.groruddalen.no/elise-har-kun-6ere-paa-vitnemaalet.4936154-77747.html)

• Ina Parelius klarte 26 seksere i tillegg til å drive friidrett. "Hun har gått idrettslinja ved Mjølan videregående skole. Interesse og utøvelse innen friidrett ga valget. Underveis har det gitt nordnorske mesterskap på både 800- og 3000 meter." Etter videregående har hun utdanna seg til lege og driver fortsatt å løpe maraton. (http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article261061.ece)

Det som går igjen når man leser toppelevenes beskrivelser og forklaringer er at de stiller svært høye krav til seg selv. "4 er nederlag". Dette gjør at de presser seg, noen ganger kanskje for mye?, men de jobber hardt og tålmodig, noe som får en positiv selvforsterkende effekt. 

Mange av dem jeg møter har en annen læringshistorie som handler om lave eller negative egenforventninger, lite push hjemmefra, de velger å bli "slackere". De tar kanskje noen sporadiske skippertak, og har teknikker som i beste fall gir middels resultat. Men en del av dem har gitt opp flere år før de kommer til videregående skole. Når de får en datamaskin tilkoblet Internett brukes den kanskje for å holde ut på en skolearena hvor de har tapt og taper daglig, hvor lærerne direkte og indirekte viser at disse elevene ikke akkurat  er deres yndlinger fordi elevene selv signaliserer at  skole er "noe drid". Det er lett å få gullunger, ikke sant?

Kan man snu dette? Kan man snu den negative spiralen? Helt opplagt. Det er fascinerende med sommerskoleforsøkene man har kjørt i Rogaland og sikkert andre fylker, der man tilbyr elever med stryk i f.eks. matematikk "sommerkurs" og ny eksamen. Det funker. Men hvorfor funker det ikke i det daglige? 

Oppstart

Her ser dere påbyggselevene mine, dvs. ryggene på noen av dem. De har  leseøkt, og jeg har da bedt dem snu pultene i en slags vifteform mot vegg og vindu. Når vi har 10 timer sammen, må vi av og til legge inn reine leseøkter. De satt rolig og leste, og jeg tror pultplassering er med på å lette for konsentrasjonen.
Det har vært veldig hektisk med min debut som spansklærer og dessuten har jeg hatt Kultur og kommunikasjon 1. Akkurat nå jobber jeg med å planlegge et antropologisk feltarbeid som jeg håper elevene kan oppleve som spennende. Så går jeg på kurs på UIS for å utdannes til veileder av nye lærere, og det skjer noe på andre fronter også.
Alf Ingve Berntsen, en idrettslærer som lenge har hatt en spesiell interesse for motivasjon og studieteknikk, kjører et opplegg sammen med meg i Vg1 og Vg2-klassene. Det handler om å kommunisere og bidra til innsikt i hvordan heve egne prestasjoner, og vi har et "5-trinnsprogram"  som vi akkurat har rukket å dra i gang. Det handler om hvordan fokusere, om tidsbruk, egen planlegging osv., og noe av mitt bidrag her er å koble dette til digitale verktøy. Våre elever har en skoledag fra 8 til 15, og mange av dem bruker ganske mye tid på reise til og fra skolen. Jeg er kanskje mest opptatt av tiden som allerede er båndlagt i form av timene på skolen og den nødvendige reisen. Hvor mange timer bør styres av læreren? Og hvordan kan eleven utnytte denne tida effektivt og produktivt?

Lær! og om The flipped Classroom

LEARN from Rick Mereki on Vimeo.
Det kan jo være greit å starte opp høstbloggingen med denne videoen som har overskriften Learn. Ellers skulle jeg gjerne vært på Del og Bruk/Sandvika-konferansen som nok en gang har hentet inn folk jeg gjerne skulle ha hørt (men dessverre er jeg på Cuba :-) da). (Les om konferansen m.m.  på Ingunn Kjøl Wiig sin blogg)
To av foredragsholderne vil snakke om konseptet The flipped Classroom. Veldig forenkla handler det om å lage videocaster av formidlingsdelen av undervisningen som elevene ser hjemme, på sin iPad, mobiltelefon eller pc/mac. Så bruker de skoletida til å bearbeide dette i form av prosjekter m.m.  Det er vel noe av det jeg selv har drevet med uten at jeg har drevet det så langt.
Deres modell slik jeg oppfatter den, krever at elevene faktisk gjør det de skal hjemme! Jeg tror svært mange elever i norsk videregående skole har utviklet holdninger som går på at en ikke behøver å gjøre noe hjemme. Paradoksalt nok har ordningen med bokskap på skolen som har bredt om seg de siste 10 årene ført til dette tror jeg.  Så skal dette fungere, må altså holdningene endres. Det vil også opplagt være en fordel at undervisningsmateriellet er digitalisert.  Hvis mine elever skal lese en tekst hjemme, vil sjansene for at mange ikke gjør det øke hvis det innebærer at 28 stk. elever må ta med seg en tekstsamling som veier en kilo eller mer (Spenn for Vg3 som jeg gjerne har brukt veier 1298 gram!) enn hvis teksten er digitalisert enten ved at jeg har skannet den inn og lagt på Its Learning eller at den ligger ute fra før.  Uansett-  flipmodellen vil ikke fungere hvis bare et mindretall følger opp og er forberedt på gruppearbeidet, prosjektet eller hva det måtte være.
Uansett vil jeg selv gå videre med å flytte undervisningen over på Vimeo, og jeg har akkurat oppgradert Screenflow-programmet som jeg bruker for å lage nettundervisning til versjon 3.0 - mac only :-( som blant annet nå har bygget inn at en kan eksportere direkte til Vimeo. Screenflow koster i utgangspunktet 99 dollar, men sjekk om det er "education rebate". Konkurrenten Camtasia kan en også få til skolepris 99 dollar.

Facebook! Det tapper og distraherer.

Jeg leser med stor interesse det meste av det Eirik Newth blogger om, og han oppsummerer i dag på bloggen sin om sine 6 måneder uten Facebook. Han er sikkert ikke alene om å ha meldt seg ut eller å vurdere å melde seg ut av dette svært avhengighetsskapende verktøyet.

Vi som er lærere, og som har elever med bærbare pc'er på pulten, er ofte frustrerte over elever som er ganske så hekta på Facebook, og som ikke klarer tanken på at en oppdatering kan  gå dem forbi. Det interessante er kanskje like mye hvordan Facebook-viruset har smitta oss. Vi registrerer at alt arbeid på datamaskinen tar vesentlig lenger tid fordi vi også "må innom".  Jeg tror avhengigheten kommer av behovet for å bli sett og frykten for å være utafor. Hvis ingen trykker "liker" på en posting, så blir man jo litt urolig. Kanskje det kan være lurt å se om man kan få dekket behovet for å bli sett på andre arenaer enn Facebook. Hvem vet.
Nå er ikke Facebook bare tull og tøys. Jeg har en spansk konto for spansktalende "venner", og en kan selvsagt få oppdateringer fra aviser, interesseorganisasjoner osv. Men langt på vei synes jeg Twitter er bedre til dette.
Nå behøver man jo ikke melde seg helt ut slik som Eirik Newth har gjort. Han innrømmer dessuten delvis at han i noen grad "snylter" på konas konto ved at hun informerer han om nyheter fra familienettverk osv. Det en imidlertid kan gjøre, er å disiplinere bruken. Selv har jeg diverse tidkrevende prosjekter foran meg. Jeg har f.eks. fått penger til å skrive en fagbok for ungdom (den skriver ikke seg selv), jeg har nye fag til høsten,  jeg skal delta i diverse etterutdanning, jeg skal være med på et coachingprosjekt på skolen osv. osv. Alt gjør at jeg må ha evnen til å holde fokus mot kortsiktige og langsiktige mål, og jeg må - som elever og som andre kunnskapsarbeidere styre unna det som tapper energi og det som generelt er distraherende, f.eks.  at jeg sjekker epost hvert 10. minutt eller at jeg stadig må innom Facebook. Facebook én gang om dagen eller én gang i uka? Det er i alle fall en start.
Jeg synes forøvrig det er befriende med aktiviteter der jeg ikke kan multitaske  som når jeg danser salsa eller spiller golf. Det er deilig å bare være i den ene tingen, det er heller ikke så lett å multitaske når man er på kino,  man avbrytes ikke av reklame, og selv om reclinerstolen og surroundanlegget og led-tven på 55 tommer teknisk sett kan gi en teknisk sett tilfredstillende filmopplevelse, kjennetegnes min tv-seing av distraksjon og avbrytelser. Er jeg alene her? Når man har betalt sine 85 kroner for en kinobillett kan man selvsagt forstyrres av den popcornspisende sidemannen, likevel, jeg går inn i filmens verden på en annen måte enn når jeg ser den på en tv-/pc-skjerm.

Å bli privatist i norsk?

I den siste tida har jeg fått flere spørsmål fra folk som vurderer å ta norsk som privatist. Det som er rett for noen, vil være helt feil for andre. Så jeg understreker når jeg blir bedt om råd, at det ene eller det andre vil gi det beste resultatet - for alle. Jeg vil også her skille mellom dem som tar faget som privatister, men som følger et strukturert opplegg med veiledning, og for dem som mer eller mindre tar faget på egenhånd. Selv jobber jeg med privatister som tar faget hos NKS. En kjøper her en struktur, veiledning, oppgaver som gjøres underveis og som man får tilbakemelding på. Det er jeg som har utviklet kurset, og ikke for å drive reklame for det, men i likhet sikkert med tilsvarende kurs, er det laget av en erfaren lærer og sensor (undertegnede) som kjenner eksamen og læreplanene godt. Noen vil her kunne få slike kurs dekket av NAV ettersom kurset kan hjelpe folk over fra trygd i studier som kvalifiserer til arbeid. Ulempen er at disse kursene er forholdsvis dyre hvis man skal betale dem selv.
Som hovedregel anbefaler jeg ikke at man uten videre hopper av undervisning fordi man synes læreren er kjedelig eller fordi man vil slippe de 10 timene man har på påbygg. Å lese uten plan og veiledning er ingen god idé. Mange som kutter ut fag fordi de tror det bare er å lese læreboka, blir ofte overrasket over eksamen og gjør det dårlig. Mange av dem jeg har strøket til eksamen nå i vår, har tydeligvis ikke peiling på sentrale ting i norskpensumet. Det er tragisk og ikke kjekt! Om man bør/kan vurdere norsk som privatist henger også noe sammen med ambisjonene om karakter. Er målet å få bestått, eller trenger man gode karakterer for å komme inn på studier med høyt karaktersnitt?
Noen får hospitere i en vanlig norskklasse, dvs. de har sagt fra seg elevstatusen (man søker skolen om å bli delkurselev). Merk at du som elev da i utgangspunktet ikke har rett på oppfølging av læreren. Noen vil delta på prøver og få vurdering. Andre lærere vil ikke bruke tid på deg fordi du ikke er elev, og derfor ikke lærerens ansvar.
Utfordring for privatistene er altså, å vite hva man bør jobbe med, og man må få vite om det man produserer av stiler osv, holder mål slik at vet hva man bør forbedre, f. eks. nynorsken! En må også selv melde seg opp til eksamen (for høsten 2011 blir det antakelig en eller annen gang i september på privatistweb.no - følg her med på fristene som legges ut)
Det neste er å ha selvdisiplin nok til å jobbe jevnt og trutt gjennom hele året. De fleste ungdommer i 17-19 års alderen har ikke denne selvdisiplinen. Så blir det kanskje noen skippertak. Selv så har jeg tatt mange fag via nettundervisning, helt opp på hovedfagsnivå. For meg har fleksibiliteten vært avgjørende. Jeg tok seinest spansk nå i november gjennom universitetet i Bergen. Men da betaler jeg ganske dyrt, men det gjør at jeg har sluppet mange reiser, og at jeg har kunnet jobbe som vanlig. Så har det selvfølgelig gått utover fritida.

**
Det jeg vil konkludere med er at det å ta norsk helt på egenhånd, kan være rett for en liten gruppe elever. Det er motiverte elever med selvdisiplin, det er ungdommer med tilgang til noe veiledning, det er elever som av ulike grunner som sjukdom, geografiske forhold -(jeg har dette året veiledet en privatist på jordomseiling!), eller andre ting som altså ikke kan følge vanlig undervisning. Det er dessuten noen ganske få elever som ekstremt begavet, og som egentlig er på universitetsnivå, men dem kommer jeg ikke inn på her.
Fordeler med å være elev; det er gratis i den forstand at man ikke betaler skolepenger (men man betaler med sin tid!) og man loses som regel trygt gjennom læreplanen av en forhåpentligvis flink og inspirerende lærer, man får også standpunktkarakter. I tillegg er man del av et klassefellesskap. Å være elev handler ikke bare om fag, det handler om å være sammen med andre i ungdomstida.
Hva tenker dere som leser om dette jeg skriver? Skriv gjerne en kommentar i kommentarfeltet!

Sidemål våren 2011

Oppgavene ble i grunn slik jeg hadde forestilt meg med tanke på hovedmålseksamenen forrige uke, kåseri og essay, og jeg hadde vel også i bakhodet både todelt oppgave og novelle- og diktanalyse.
Novella "Tørst" av Wenche Krossøy er vel nærmest en klassiker som mange elever har jobbet med i løpet av videregående skole. Så noen har kanskje en ferdig analyse liggende på harddisken? Udir var kjappe med å legge ut hovedmålsoppgavene, jeg har ikke sett at de har rukket å gjøre det med sidemålsoppgavene foreløpig så jeg har skannet inn oppgaveteksten for dem som ikke har lyst til å vente på Udir.

Retorisk analyse av Bush-video

En valgkampvideo fra 2004 begynner selvsagt å bli litt gammel, men har brukt den i forbindelse med repetisjon av retorikk og sammensatte tekster  i flere klasser.
Det dreier seg om Bush sin valgkampvideo "Changing world". Den er takknemlig i format og omfang. I tillegg har jeg tipset elevene på en analyse av Iselin Rønningsbakk  som er ganske tilgjengelig innholdsmessig også for mange av våre elever. Rønningsbakk var student i medieretorikk.
Fint å fylle på med i disse utfordrende mai- og junidager!

Norsk hovedmål 26.5. 2011

Nedenfor finner man oppgavene som ble gitt i dag, men dessverre - uten vedlegg. Kolleger jeg har snakket med, synes hovedmålsoppgavene virker gode.
Oppgavene i dag viser hvorvidt man har jobbet med fagstoffet og om hvorvidt man har øvd seg på f.eks. analyse av sammensatte tekster og at man f.eks. har en grunnleggende forståelse av begrepet "det moderne prosjektet". Jeg er spent på hvordan svakere elever klarer å løse disse. Selv skal jeg sensurere sidemål og  hvis jeg skal gjette, vil det den 1. juni (sidemål), bli gitt både   en kortsvarsoppgave og de vanlige langsvarsoppgavene. Skal jeg gjette på sjanger, vil jeg tro at en 1. juni vil kunne skrive friere oppgaver (essay, kåseri og eventuelt novelle). Den som lever, får se.
(Bildene er fra gymsalen på Bryne vgs)


Eksamensoppgavene er hentet fra Utdanningsdirektoratet sine nettsider.
26.05.2011
NOR1211 Norsk hovudmål/hovedmål

Bokmål
Svar på én av oppgavene. Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Legg merke til at det står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Den vil være til hjelp for å løse oppgaven.
Oppgave 1
Vedlegg side 9-13: "Det adelige element" (1885), "Himmelbrev til Byron" (1904), "Kvinne-studentar" (1882), Forrådt (1892), "By og land hand i hand, hele folket i arbeide" (1933), Soft City (1969–75), Ungdomstelefonen.no (2011)
Frihet, fornuft og framskritt er sentrale ideer i det moderne prosjektet. De vedlagte tekstene på side 9–13 kan leses som kommentarer til – eller reaksjoner på – disse ideene.
Velg minst tre av tekstene. Gjør greie for ulike syn på frihet, fornuft og framskritt som kommer fram i tekstutvalget ditt. Hvilken verdi mener du de sentrale ideene i det moderne prosjektet har i dag? Skriv en artikkel.

Kommentar
Det skal komme tydelig fram hvilke tekster svaret ditt bygger på, og tekstene skal knyttes til det oppgaven ber om. Du kan velge ulike innfallsvinkler og måter å organisere svaret ditt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du kunne gjøre greie for ideene i tekstutvalget ditt på en oversiktlig og relevant måte, og vise at du har kjennskap til ideene i det moderne prosjektet.

Oppgave 2
Vedlegg: Utdrag fra artikkelen "Kvinnestudentar" av Arne Garborg (1882) og romanen Forrådt av Amalie Skram (1892)
Begge disse tekstene tar opp kvinnenes situasjon i samtiden. Sammenlikn innholdet, bruken av virkemidler og den funksjonen virkemidlene har i de to tekstene. Vurder om tekstene er aktuelle i dag.
Kommentar
I den første delen av svaret skal du vise tekstforståelse. I tillegg til å sammenlikne innholdet skal du trekke fram sentrale virkemidler og forklare funksjonen de har. I den siste delen skal du vurdere innholdet i tekstene ut i fra din egen samtid. Det skal være en balanse mellom de to delene av svaret ditt, og for å vise høy grad av måloppnåelse bør teksten din ha en klar og hensiktsmessig struktur.

Oppgave 3
Vedlegg: “By og land hand i hand, hele folket i arbeide”, valgplakat for Arbeiderpartiet (1933) og bilderuten "Where are they going?" fra Soft City (1969–1975), en tegneserieroman av den norske bildekunstneren Pushwagner
Analyser og sammenlikn de to sammensatte tekstene. Hvordan kan tekstene leses som kommentarer til, eller reaksjoner på, sentrale ideer i det moderne prosjektet?
Kommentar
Du skal skrive om både form og innhold. I den første delen av svaret skal du ta for deg bruken av virkemidler i de to sammensatte tekstene, og sammenlikne dem. I den siste delen av svaret kan frihet, fornuft og framskritt være nyttige stikkord. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du sammenlikne på en nyansert måte, bruke fagspråk og reflektere over historiske utviklingstrekk.

Oppgave 4
Vedlegg: “Hvem er jeg?” Annonse for Ungdomstelefonen.no, Filmmagasinet 1/2011
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Kommentar
I svaret ditt skal du si noe om de ulike elementene i annonsen og forholdet mellom dem. I analysen er det viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du bruke fagspråk på en relevant og presis måte, og på den måten forklare hvordan annonsen kommuniserer.

Oppgave 5
Vedlegg: “Berus dere!” av Charles Baudelaire (1864) og “Om pengar” av Arne Garborg (1920)
Tolk og sammenlikn de to tekstene.
Kommentar
Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du skal skrive omtrent like mye om hver tekst. Du bør sammenlikne både formelle og innholdsmessige sider ved tekstene, men du kan velge hva du vil legge mest vekt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du gjøre rede for språklige virkemidler på en presis og oversiktlig måte.

Muntlig eksamen i norsk våren 2011

Jeg regner med at jeg får opp elever i norsk muntlig i år også.  Jeg la derfor ut noen ganske foreløpige skisser til oppgaveforslag, men de har jeg nå redigert vekk. Poenget med denne postingen var i utgangspunktet å hive ut flest mulig skisser. Jeg synes i utgangspunktet også det er viktig at elever og studenter har en klare ideer om hvordan eksamensoppgaver har sett og kan se ut selv om det er helt klart at eleven ikke får sin oppgave før de foreskrevne 48 timer. 
Rogaland fylkeskommune (som de fleste fylker?), kjører en foredragsmodell der elevene altså i utgangspunktet har 48 timer (man tar her utgangspunkt i virkedager slik at f.eks. mine elever på påbygg får både helg og helligdag i tillegg til 48 timer) til å forberede et foredrag. Det vil si at en ikke kan forvente omfattende nylesning av lengre tekster eller filmer. Samtidig ønsker jeg oppgaver som fungerer noe nyskapende, som ikke handler om gjenfortellinger fra undervisningen, men også som "belønner" god og jevn jobbing i faget gjennom 2-3 år. Ellers er ryddig kildebruk noe som må poengteres i forbindelse med  alle oppgavene.
Det jeg synes er viktig er at en forsøker å tenke vidt og bredt og ikke for tradisjonelt når det gjelder oppgaver. I følge rundskrivet som er laget i Rogaland, skal oppgavene dekke alle hovedområder og flest mulig læreplanplan.
Tilføyelse  18.5.
Som kommentaren nedenfor viser, er det et ganske stort mangfold eller sprik når det gjelder hva slags oppgaver elevene får. Jeg har vært med på at elevene selv lager problemstilling som så skal godkjennes, men denne prosessen tar tid, og vi opplever at faglærer er ute på sensoroppdrag når elevene får vite at de kommer opp slik at mulighet for veiledning er ganske forskjellig selv om en i teorien kan pålegge andre lærere eller avdelingsleder å steppe inn her.  Når muntlig eksamen er over, tenker jeg å legge ut de endelige oppgavene, og jeg oppfordrer andre om å gjøre det samme.

Lengre tekster? Om differensiering og fordypning

Læreplanen i norsk er omfattende og spenner over mye forskjellig. Det har gitt lærebokforfatterne er vanskelig oppgave. Ikke minst når man opererer i et papirformat der mulighetene for differensiering og oppdatering er ganske vanskelig. Tekstene må være forholdsvis korte, og en må tenke veldig bredt.
Min skole kjøpte inn Spenn i forbindelse med Kunnskapsløftet, og de vil nok sikkert holde 3-4-5 år til før man vil tenke nye innkjøp, og da vil formatene og tilbudene kanskje være noe annerledes enn det de er i dag. Kanskje elevene vil sitte med lesebrett a la iPad før vi vet ordet av det?
Nå har jeg jobbet med alternativer til den trykte boka i mange år  delvis som erstatning og delvis som supplement til den trykte boka, men ikke minst  for å differensiere. F.eks. i forbindelse med fordypningsemnet på Vg3 trenger elevene sekundærlitteratur som går dypere inn i enkeltemner enn det er mulig å for en lærebok å gjøre, f.eks. hvis elevene ønsker å jobbe med adaptasjon, tegneserier, krimlitteratur, barnelitteratur, sosiale medier, kroppsspråk osv. osv. Og selv om mine elever ikke går på studieretninga for medier og kommunikasjon, er det likevel mange som ønsker å jobbe med film og fjernsyn i den grad læreplanen åpner for det, og det gjør den. 
Skolebiblioteket har da kjøpt inn relevant faglitteratur i den grad en er klar over gode og aktuelle bøker. Men et problem der er at vi gjerne har 200 elever som jobber med fordypningsemne omtrent på samme tida, og det vil da være for stor etterspørsel etter enkelte titler enn det er mulig å dekke. Selv har jeg kjøpt en skanner, en Canoscan Lide 700F som kosta vel tusenlappen. Når jeg skanner sider fra en bok, lagrer jeg som PDF, og programmet som følger med skanneren gjør da at sidene lagres som én fil. Filen legger jeg ut på læringsplattformen slik at den blir tilgjengelig for de elevene som trenger den. En kan ikke skanne inn hele bøker, en kan skanne inn inntil 15% i  flg. Kopinor. Men det å gi tilgang til kanskje 15-20 sider av en fagbok er ofte nok. Ofte er det noen sider eller kapitler som er spesielt relevante.
Jeg kan selvsagt ikke legge filene åpent ut, jeg må legge dem på læringsplattformen. Som fagbokforfatter ville jeg heller ikke likt at noen skannet hele boka mi, og la den åpent ut.
Uansett synes jeg dette er en økologisk og arbeidsbesparende måte å distribuere lærestoff på der alternativet antakelig hadde vært å stå ved kopimaskinen. Så er det slik, etter at vi fikk bokskap, sluttet mange elever å ta med seg bøkene hjem. Det å ha tekstene tilgjengelig er praktisk for elevene på mange måter, og for meg øker det sjansen for at de leser det jeg ber dem om å lese når teksten er noen tastetrykk vekke.
Utfordringen er likevel hele tida å finne fagstoff, kortere eller lengre tekster som kommuniserer med målgruppa. Vi trenger mer faglitteratur for ungdom! Når det er sagt, kan jeg jo nevne at jeg har søkt om prosjektmidler for nettopp å bidra til et bedre fagboktilbud. Hvis søknaden innvilges, vil jeg selvsagt komme mer inn på det her.

Snart mai!

Etter en ganske heftig retteperiode, kjenner jeg lukten av vår!
Jeg brukte tre dager av påskeferien, og er nå helt ajour med skriftlige vurderinger - dvs. vi kjører i gang muntlige prøver - "trekk en tekst" - nå i neste uke så det ene avløser det andre. Det blir ganske heftig - mine 55  Vg3-elever trekker en lapp med et emne/noen tekster som de skal redegjøre for i et lite kvarter. De får en muntlig tilbakemelding der og da - karakterene venter vi med til alle er ferdig. Så vil det være diverse eksternt sensorarbeid i mai/juni. Skal man ha litt ekstra er det bare å stå på-
Men jeg har en ganske rolig vår likevel - ingen spanskeksamen, ingen deadliner for skriveprosjekter, og jeg kan tillate meg å ta det litt rolig, har til og med funnet fram golfkøllene.
Så skal vi antakelig i gang med et prosjekt til høsten som jeg ikke helt vet hva vi skal kalle - det handler om å finne en form for coaching av elever med tanke på studieteknikk, innstilling, motivasjon. Utgangspunktet har vært idrettselevene våre - men det kan se ut som om det vil omfatte alle Vg1 elever - vi - dvs en veldig flink idrettslærer og jeg vil lage et opplegg som går over 6 ganger som da handler om instillinger og teknikker for å nå mål - eller kanskje det handler om å jobbe med å sette seg noen mål? Jeg kommer sikkert mer inn på det etterhvert, men jeg ser fram til å forsøke å utvikle dette.

Takket være ganske flittig innsats dette året, har jeg opparbeidet meg en god del overtid - og belønningen - blir blant annet 4 uker på Cuba i oktober/november. Jeg forsøker å lese meg opp på Cuba - akkurat nå lytter meg gjennom musikk som charanga, danzon, salsa, son, chachachá. Som salsadanser vil det være spesielt gøy å reise til Cuba, men ok - det er 6 måneder til.  Investerte i Spotify premium, og oppdaget at jeg hadde et program Wiretap studio - som gjør at jeg kan ta opp alt jeg hører på macen. Nyttig når jeg finner noe på Spotify som jeg ønsker å bruke - som f.eks. når jeg plukka ut diverse låter inspirerert av Ingunn Kjøl Wiig i forbindelse med at vi jobba med dialekter (egentlig mye morsommere enn de vanlige talemålsprøvene)
Så kom den nye iPaden i hus i går, ikke revolusjonerende forskjellig - litt kjappere - pluss av man kan speile skjermbildet på en videokanon, jeg har hatt stor glede av lesebrettet - primært som lesebrett. Har kjøpt en mengde bøker på engelsk og spansk. Priser på 11-12 dollar og en dollarkurs på 5.30 frister til impulskjøp. Sliter meg gjennom El conde de Monte Cristo (900 sider - spansk) - og supplert med ukentlig spanskleksjon via Skype med el profesor Réymar i La Laz/Bolivia - gjør jeg mitt for å holde spansken vedlike.
Slik går no dagan.

Bare én karakter i norsk?

Vi får se om Forum for norskfaget får gjennomslag for sine gode tanker hos Udir og departement, vi er fem skoler i Rogaland som nå har søknad inne om én karakter i norsk på Vg1 og Vg2. Vi venter på svar, og håper at vi kan gå i gang med dette alt fra skoleåret 2011/2012. Jeg antar at vi da vil legge spesiell vekt på sidemålet i Vg2 - hvis vi da får lov! Andre som har søknad inne?

Ellers så kom jeg via bloggen til Hilde Melby over denne Gyldendalsiden med diverse ressurser, blant annet en del tips til fordypningsemner m.m.
Jeg vil også tro at sida med skjemaer for lese- og læringsstrategier vil kunne være nyttig for noen.
Ressursen om analyse av sakprosa skulle jeg gjerne vært klar over litt tidligere dette skoleåret, men jeg er forespeilet både påbygg og Vg3 i norsk neste år, så det blir nye sjanser!

Lettere oppgaver til eksamen i mai?

Jeg ble tilfeldigvis klar over at oppgaveformuleringene til elevene i noen grad endres nå til eksamen i norsk hovedmål og sidemål i følge et rundskriv fra Udir som inntil nå i kveld, var helt ukjent for meg. Var det ukjent for andre kolleger også? Jeg misliker når jeg oppdager informasjon på dette på en ganske tilfeldig måten. Hvordan er egentlig informasjonsflyten mellom Udir og den enkelte lærer? I hvor mange ledd går det?

Elevene får oppgaver som i utgangspunktet  ikke avviker særlig fra det vi kjenner, men så får de samtidig noen tips om hvordan de bør løse oppgaven.  Med dette vil kanskje  noen færre elever bomme på oppgavene, samtidig er det kanskje å forvente at elever etter 13 år med norsk ikke skulle behøve å få en slags oppskrift? Vil det være tilsvarende i andre fag? "Når du løser denne matematikkoppgaven, bør du huske på at....."?


Det vil da kunne se slik ut i følge Udir:

Eksempel 1
Vedlegg: Tekst X og tekst Y
Tolk og sammenlikn de to tekstene.
Kommentar
Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du skal skrive omtrent like
mye om hver tekst. Du bør sammenligne både formelle og innholdsmessige sider
ved tekstene, men du kan velge hva du vil legge mest vekt på. For å vise høy grad
av måloppnåing bør du gjøre greie for språklige virkemiddel på en presis og
oversiktlig måte.

Eksempel 2
Vedlegg: Tekst X
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Kommentar
Du skal skrive om både tekst og bilde, og om samspillet mellom dem. I analysen
er det viktigere at du forstår de begrepene du bruker enn at du bruker mange
faguttrykk. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du bruke fagspråk på en
relevant og presis måte, og på den måten forklare hvordan teksten
kommuniserer.

(Bildet er hentet fra Facebook)

Virkelighetsdrama

Virkelighetsdrama from Leif Harboe on Vimeo.

Læreplanmål: "Du skal kunne analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett."

I denne nettleksjonen forsøker jeg å si noe om tv-sjangeren "virkelighetsdrama".
10.4. En liten etterskrift etter Bjørn Helges gode kommentar.
Jeg har laget mange nettleksjoner for NKS, og hadde som mål at de skulle være korte og informasjonstunge. Jeg skrev manus - ord for ord - som studentene kunne se samtidig som de så presentasjonene. Denne jeg nå har lagt ut, er noe strammere enn det man vanligvis ville holdt i forbindelse med gjennomgang i en klasse, men ikke så veldig mye. Den bør strammes inn, men da må jeg jobbe mer med manuset!
En presentasjon som nærmer seg 30 minutter bør absolutt deles i to, og neste gang jeg jobber med dette, vil jeg bearbeide manuset, og også se mer på aktivisering av tilhøreren, hvordan man kan oppsummere til slutt osv. Denne presentasjonen jeg har lagt ut på Vimeo, ble raskt laget ettersom jeg har vært vikar i en klasse, og jeg ser vi "slipper opp for timer", så den er et håndsrekning til elever som har vært vekke på ekskursjon osv.
Det andre jeg vil kommentere litt er Vimeo-formatet. Jeg har betalt 350 kroner for ett år, og kan i praksis bruke det ubegrenset. Å dumpe mov-filer i Dropbox, skaper ser jeg alltid problemer for en del brukere. Det jeg imidlertid gjerne vil gjøre i tillegg til Vimeo, er å få et godt alternativ for dem som vil se slike presentasjoner på mobiltelefon. Her har fylkeskommunen en videoserver som skal gjøre det mulig å legge ut videopodcaster som elevene kan "abonnerere på" i iTunes. Men det har jeg ikke funnet helt ut av ennå.

Nett-tekster

Digitale tekster del 1 (Leif Harboe) - ca 20 min from Leif Harboe on Vimeo.

Digitale tekster - del 2 from Leif Harboe on Vimeo.

Jeg har laget to nettleksjoner lagt ut på Vimeo om digitale tekster. Leksjonene tar utgangspunkt i læreplanmålet om at eleven skal kunne analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett.
I løpet av 2-3 dager vil jeg også legge ut en nettleksjoner der jeg tar for meg en tv-sjanger, nemlig virkelighetstv.

Nancy Duarte om Steve Jobs og retorikk

Nancy Duarte er en en av presentasjonsguruene i USA, og jeg har hatt en viss glede av å lese hennes bok: slide:ology. Den boka handler veldig mye om presentasjonen som visuelt uttrykk. Arne Krokan retweetet en lenke til en bloggpost hun har skrevet der hun denne gangen analyserer Steve Jobs retorikk i forbindelse med en presentasjon han holdt. Våre elever har jo etter Kunnskapsløftet begynt å briske seg med både etos, logos og patos. Duarte derimot peker i sin bloggpost på 16 ulike retoriske grep hun mener å finne i Jobs tale. Det går med andre ord an å legge lista litt høyere når det gjelder det retoriske begrepsapparatet.
Jeg tillater meg på kopiere/sitere halvparten av hennes analyse - så får mine lesere lese resten hos henne hvis de synes dette er interessant.

Nancy Duarte:
"The word “rhetoric” gets a bad rap as a form of oratory manipulation; I view it as a communication device. When used well, it can be very moving.  Prevalent in politics but not in business, let’s take a look at some the rhetorical devices Mr. Jobs used in his 2007 iPhone launch presentation. Simply brilliant.
Anaphora (means carrying up or back): The repetition of a word of phrase at the beginning of every clause.

“As you know, we’ve got the iPod, best music player in the world. We’ve got the iPod Nanos, brand new models, colors are back. We’ve got the amazing new iPod Shuffle.”
—Steve Jobs

Epiphora: The repetition of a word or phrase at the end of every clause.

“Well, these are their home screens. And again, as you recall, this is the iPhone’s home screen. This is what their contacts look like. This is what iPhone’s contacts look like.”

Symploke: The combination of one or several anaphora(s) with one or several epiphora(s).

“In 1984, we introduced the Macintosh, it didn’t just change Apple, it changed the whole computer industry. In 2001, we introduced the first iPods, and…it didn’t just change the way we all listen to music, It changed the entire music industry.”*
*With parallelism and germinatio

Germinatio: The repetition of a word or word group within one sentence.

“That’s 58 songs every second of every minute of every hour of every day.”
“And so I’ve got voice mail how I wanna listen to it, when I wanna listen to it, in any order I wanna listen to it with visual voice mail.”

Anadiplosis: The repetition of the last word of a sentence that is also the first word of the following sentence or sequence.

“And they garnered two percent market share. Two percent market share. iPod had 62 percent market share, and the rest had 36.”

Asyndeton: Sequence or words or similar expression without the use of conjunctions.

“We’ve got movies, TV shows, music, podcasts, photos.”

Polysyndeton: Repetition of conjunctions in a series of coordinated words, phrases, or clauses.

“It’s got everything from Cocoa and the graphics and it’s got core animation built in and it’s got the audio and video that OSX is famous for.”

Interrogatio: A rhetorical question in which the answer is self-evident.

“Isn’t that incredible?”
“Want to see that again?”
“Pretty cool, huh?”

"

Lite hybridundervisning foreløpig

En kompis av meg anbefalte meg midt på nittitallet å ta fjernundervisningskurs på NITOL, det som senere skulle hete Nettverksuniversitetet, og det ble starten på en lang rekke kurs og eksamener som foreløpig endte i november da jeg tok de siste 15 av 70  studiepoeng i spansk, og også det som nettkurs. Før det har jeg tatt hovedfag i pedagogikk, mellomfag i pedagogisk informasjonsteknologi og en en rekke IT-fag i min egen stue. Dette var delvis praktiske årsaker, men også en interesse for nettet som lærings- og undervisningsmedium som gjorde at jeg heiv meg på denne endeløse rekken av kurs og eksamener.
I disse dager jobber jeg målretta for å vedlikeholde spanskkunnskapene og lære mer. Spansklæreren min sitter i La Paz, Bolivia og vi bruker Skype. Spansklærer Réymar og jeg forsøker nå å lage en struktur som kan fungere. Potensielt en win-win-situasjon. Betaler jeg han 10 dollar for en time, så er det veldig rimelig for meg og nesten 50% bedre enn det han vanligvis får som spansklærer for utlendinger i Bolivia. (Er du interessert i spansk over nettet, formidler jeg gjerne kontakt med Réymar)
Erfaringen som nettstudent har vært nyttig når jeg selv har designet kurs for NKS, men også for lærerjobben  i vgs.
Kursene jeg har tatt har vært av varierende kvalitet, ikke alt har fungert for meg. Å sitte med programmering på egenhånd var ikke en suksess selv om jeg stod med en viss margin på  eksamen. Det som har fungert best er opplegg med klare krav til aktivitet og deltakelse, gjerne med ukentlige innsendinger. Kurs som krever obligatorisk innsendinger er jo nødvendigvis dyrere for kurstilbyderen. Det billigste er å dumpe en del stoff ut på nettet, og så kun ha en avsluttende eksamen. Tilbakemelding underveis koster timer, men er et tegn på kvalitet.
Jeg setter også pris på en blanding av synkron og asynkron undervisning. Synkrone nettforelesninger vil si at man logger seg inn på en eller annen plattform på et gitt tidspunkt og at man så følger en forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Ofte kan tempoet bli litt treigt, og deltakelsen blir ofte av mer symbolsk art. Jeg synes derfor at kortere, komprimerte, informasjonstunge forelesninger som en kan se NÅR man vil, er vel så viktig, kanskje viktigere. Så kan man heller ha noen reine diskusjons- og spørsmålstimer.  I forbindelse med spanskkurset til UIB, har jeg fulgt forholdsvis mange forelesninger. De kjøres to ganger hver uke, og de kjøres da på nytt året etter. Mitt råd til UIB er her at en heller legger ressurser i produsere et stort antall mindre leksjoner som kan gjenbrukes, endres og oppdateres enn å bruke så mye ressurser på den synkrone biten.

OK, når jeg her skriver i overskriften at det er lite hybrid undervisning så tenker jeg på videregående skole. Undervisningen er synkron, og den er som hovedregel slik at vi har én lærer i ett fysisk klasserom med fysiske elever selv om det er noen få unntak som f.eks. Nettskolen  Rogaland.  Elevene følger et strukturert opplegg i klasserommet selv om skolene selvsagt også her er vel vitende om at all undervisning ikke er like god. Elevene må imidlertid avfinne seg med den læreren som passer inn i timeplanskjemaet.  Hva om en elev ønsker et fag som skolen ikke kan tilby? Hva om eleven er misfornøyd med undervisningen og læreren skolen kan tilby? Eller for å vri litt på det, hvordan kan en i økende grad organisere slik at elever kan trekke på et større mangfold av ressurser? Ikke alle lærere er like flinke til alt? I noen tilfelle er det vanskelig eller umulig å få de rette personene til de rette klassene.

Se f.eks. på forelesningene som NKS har lagt åpent ut, eller se på Khan Academy. De peker framover mot en tid da elever/studenter/lærere vil ha muligheter for å by på et mangfold av ressurser. Det NKS og Khan Academy ikke gir,  i alle fall ikke gratis, er individuell veiledning for det er det som koster.  Å produsere og pøse ut videoer er ikke det vanskeligste eller dyreste.

Uansett, jeg kunne gjerne tenke meg at elever i vgs. tok et fag eller to på nett. Det er en unik læringserfaring som i seg selv er verdifull, men det er ingen ting i dagens systemet som stimulerer eller belønner et mer hybrid skolesystem. Skolene vil holde på de fysiske elevene, det er det som gir dem ressurser og eksistensberettigelse.
Mange elever tror så fysisk tilstedeværelse er nok. Sitter de på pulten, så bør skole, lærer og foreldre være fornøyde. Det er ikke fullst så farlig hva de faktisk gjør. Når jeg observerer tidsbruken i vgs, får jeg ofte en følelse av for flertallet av elevene, brukes deprimerende lite tid på læring. Det er ufattelig mye tid som vases vekk på tull og tøys. Hvis man lurer på hva man faktisk bruker (nett-)tiden på, kan man opprette en konto på Rescuetime.com. En kan der få installert en aplikasjon som logger og analyserer nettaktiviteten, og det kan være et godt utgangspunkt for å diskutere tidsbruk og fokus med elever.
Når man er nettstudent, blir man raskt klar over at det er hvordan man planlegger og gjennomfører som faktisk er det viktige. Den fysiske tilstedeværelsen er det ingen som er spesielt opptatt av. Det er heller ingen som kjefter hvis man er på Facebook, men så innser mange om enn ikke alle nettstudenter, at struktur, en resultatorientert innstilling og jobben som må gjøres  ikke tillater endeløse avbrytelser for å chatte eller oppdatere statusen på FB.  En innser forhåpentligvis før det er for seint at man må fokusere på mål, fokusere på å finne fram til måter å jobbe på som fungerer og at en må lete etter måter å jobbe rasjonelt og effektivt.  Denne innsikten er en av grunnene til at jeg mener at vi bør bli mer hybride i vgs.

Hitler får ikke billett til Askerrevyen

Jeg har sett diverse "forbedringer" av en sentral bunkersscene i filmen "Der Untergang". En av de norske utgavene handler om Hitler som ikke har fått billett til Askerrevyen. Absolutt severdig.

Krigsdiktning

Jeg har laget to presentasjoner der jeg i ganske stor grad bruker mediesitater. Poenget er å gi elevene et bilde av og en forståelse for diktningen under og rett etter krigen. Jeg har stort sett dumpet slike "minifilmer" i Dropboxen min, men det blir ofte klatt med avspillingen (filene blir også lett ganske store). Derfor har jeg gått til det lille skritt å betale Vimeo, et nettsted for publisering av video, ca 350 kroner, for i realiteten å publisere det jeg måtte ønske av video hos dem.  Betalingen er for ett år.  Resultatet av noen timers arbeid finner dere nedenfor. Jeg har først laget en forelesning i Keynote ("Powerpoint") - den er så redigert i Screenflow.

Del 1

Krigsdiktning del 1 (Leif Harboe) av Leif Harboe on Vimeo.

Del 2


Krigsdiktning del 2 av Leif Harboe on Vimeo.

Privatister og fordypningsemne

(Kryssposta fra elev-/privatistbloggen min - jeg skal selv ha rundt 20 privatister opp i muntlig om drøye et par måneder, og det med fordypningsemne er alltid noe som dukker opp som en "overraskelse" på noen privatister). Derfor denne kjapt skrevne teksten nedenfor som sikkert kan være nyttig for noen privatister.
I siste økt i dag hadde jeg forøvrig en vikarøkt, og 15 minutter av økta brukte jeg på  å gi  elevene kræsjkurs i salsa - lurer på hvilket kompetansemål i læreplanen jeg klarer å hekte det på? Men det var veldig gøy før alvoret startet med ideologikritiske og feministiske lesemåter (Kapittel 7 i Spenn 2).Men så over til dagens oppsummering retta mot privatister om fordypningsemne.

-----------

Det jeg skriver her er mest retta mot privatister, du som er elev får jo informasjon av faglæreren din, og det vil være ulike ordninger i praksis selv om læreplanmålet er det samme. Eksempelvis får mine elever 15 minutter på å presentere fordypningsemnet sitt, mens vi bruker kanskje 6-8 minutter når jeg eksaminerer privatister. Grunnen til det er av vi har litt under en halv time på å skaffe oss et bredest mulig bilde av privatistens kompetanse og oversikt over norskfaget.

Og - men hva er fordypningsemnet? Jeg viser først til læreplanen:
Du skal kunne:

gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.

En skal altså som privatist kunne fortelle hva en har fordypet seg i, det er ikke noe krav om at en har skrevet en lengre tekst, men en må overbevise sensor om at en har funnet fram til et norskfaglig emne og jobbet seriøst og skikkelig med dette.
Når du melder deg opp, vil eksamensskolen som regel (alltid varianter her), forlange at du sender en pensumliste eller en "leseliste" der også fordypningsemnet er oppført. Hvis sensor spør deg om ditt fordypningsemnet, og du ikke kan redegjøre for det, risikerer du at sensorer noterer at du er blank på det kompetansemålet. Det er jo en dårlig start.
Hva kreves? Er det nok å ha lest tre krimbøker av Gunnar Staalesen og presentert handlingen i disse? Ja, det er kanskje nok hvis en er fornøyd med en 3'er. Skal en ha en god karakter, må en gjøre noe mer ut av det.  En bør som regel trekke inn noe teori utover det som står i læreboka.
Noe som mange av mine elever har tatt er såkalte adaptasjonsoppgaver. De ser på en roman som har blitt gjort om til film, og så diskuterer de likheter og ulikheter, og de trekker gjerne inn begrepene historie og diskurs, noe jeg har skrevet om her.  Jeg har hatt elever som har analysert musikkvideoer, og det er jo flott hvis det er musikkvideoer av artister en har et spesielt forhold til. I år har jeg som tidligere år hatt elever som har tatt for seg barnebøker, og det fungerte godt å ta barnebøker skrevet på ulike tider. Her bør en trekke inn teori om sjangeren barnelitteratur og også se på barnebokas historie.
En elev så på biografi og selvframstilling i Karl Ove Knausgårds roman Min kamp 1 og sammenliknet dette med selvframstilling i Facebook. Også det ble en artig og interessant oppgave som eleven hadde lagt mye arbeid ned i.
Jeg har tidligere tipset om biblioteksvar.no, og da en elev valgte reisefortellinger som sitt emne, fant vi gode forslag på denne siden (let i arkivet!). Er man glad i lese romaner, er det selvsagt ikke noe i veien for å velge en "litterær oppgave" der en gjerne leser tre bøker og sammenlikner disse. Dette kan da være bøker i samme sjanger, av samme forfatter eller om samme tema. Eksempelvis var det flere elever som ønsket om å jobbe med bøker som handlet om alvorlig sykdom. De  leste da gjerne Regine Stokkes dagbok (som bygger på hennes blogg) og Idas dans pluss en til jeg ikke husker.

Litt om framføring. Som privatist vil en ha begrenset tid som nevnt ovenfor, og en må da ikke bruke tid på detaljerte handlingsreferat, en må bruke tida på å gjøre rede for hva man har oppdaget, tenkt og reflektert. Vis gjerne til teori og hvor du har funnet teorien. Hvis du har et litterært fordypningsemne, ta gjerne med bøkene, og lag gjerne noen tekstutdrag som du kopierer opp og gir til sensor og eksaminator som du kommenterer.

Som sensor/eksaminator gleder jeg meg over godt forberedte privatister, og synes det er kjekt å dele ut gode karakter. Men de må gjøre seg fortjent. Ikke forsøk deg på å "låne" andres fordypningsemne. Hvis jeg får mistanke om dette, vil jeg stille spørsmål for å avdekke om det er ditt eller andres fordypningsemne.

Eksamensskoler har ulik praksis når det gjelder avvikling av muntlig eksamen. Ta kontakt med din skole, og hør hvordan norskeksamen foregår. Spør om hvor lang tid du vil få til å presentere fordypningsemnet ditt og planlegg ut i fra det.

Om brannslukking og langsiktige mål.

Noe av det som gjør at jeg trives med å være lærer i videregående skole, er at jeg "eier" mye av tida mi. Ca en tredjedel av tida er jeg i klasserommet med elevene, og  min opplevelse er at jeg faktisk i motsetning til da jeg var avdelingsleder, kan styre store deler av dagen min. Det blir likevel arbeid nok, og det er både tidlige morgen- og  seine kveldsskift, og stort sett alltid litt jobbing i helgene og. Men jeg må faktisk planlegge selv, jeg har ingen sjef som forteller meg hva jeg til en hver tid må gjøre. Og det synes jeg er flott.
Noe av det jeg lærte (og måtte lære) da jeg var avdelingsleder, var å skille mellom langsiktige og kortsiktige mål (les "brannslukking"). Det er imidlertid fullt mulig å kun forholde seg til kortsiktige mål, den neste timen, den neste dagen, stilbunken som ligger og venter. En kan løpe rundt og alltid ha det travelt.  Hvis man ikke forholder seg bevisst til langsiktige mål, vil faglig utvikling og etterutdanning bli  skadelidende. Det er ikke bra for å si det mildt for oss i kunnskapsbransjen.
Etterhvert som en lærer begynner å få rutine (selv mener jeg at jeg brukte 7 år  på det), vil det være mulig å gradvis klare å flytte fokuset fra det kortsiktige til det langsiktige.  En fersk lærer vil kanskje bruke mer enn 95% av oppmerksomheten på dagen i dag og dagen i morgen. Etterhvert som jobben begynner å bli en del av ryggmargsrefleksene, og jeg får oversikt over fag og læreplaner, kan jeg flytte fokuset på det mer langsiktige, eventuelt at  jeg kan ta   hyppige og lange kaffepauser.
Alle uker ser ikke akkurat slik ut som jeg viser ovenfor, og  det er også  visse svakheter ved planen jeg viser. Det er lite fellestid, og det blir  derfor kamp om dette knapphetsgodet. Jeg er ikke for møter for møtenes skyld, Men vi trenger møter på ulike nivåer, men det er mange lærere som har opptil både 3 og 4 fag, så  det å finne møtepunkter som ikke kolliderer er vanskelig, og det forhindrer en mer systematisk samkjøring og deling. Det at jeg ikke har 2-3-4 fag gjør at jeg på min side kan effektivisere forberedelsesarbeidet.
Det er imidlertid ikke poenget med dette innlegget.  Poenget er at vi bruker tid på det langsiktige arbeidet.  I ledelseslitteraturen kan man av og til lese om 80/20-prinsippet, som går ut på at vi bruker 80 % av tida på det som står for 20% av verdiskapingen. Nå kan ikke dette overføres direkte her, men formelen 80/20- synes jeg er interessant i hvordan man ideelt sett bør fordele innsatsen på det kortsiktige og langsiktige.  Sett systematisk  av tid til det mer langsiktige arbeidet,  til lesing av faglitteratur, til forbedring av faglige opplegg,  til blogging,  til evaluering, og til  ting som forhåpentligvis gjør at undervisningen blir bedre - på litt lengre sikt. Det gir også en egen tilfredstillelse, at jeg utvikler meg i jobben min, at jeg lærer.  Jeg er overbevist om at lærere som ikke lærer, som ikke er i utvikling, blir frustrerte. Jeg tror at det å lære er et grunnleggende behov.
Til dette vil jeg gjerne ha skjermet tid. Som det framgår på planen, så synes jeg for min del at onsdag formiddag egner seg til dette.  For meg vil skjermet tid si at jeg jobber hjemme.
Hvor mye av tida vår bruker vi på brannslukking? 70-80-90-100% Hvor mye av tida bruker vi på det langsiktige? 0-10-20-30%?

Bilder + webinar om OneNote

Jeg er alltid på jakt etter bilder jeg kan gjenbruke. I en del tilfeller kan jeg bruke Flickr-bilder jeg selv har tatt.  Men gjennom Twitter ble jeg gjort oppmerksom på at Nasjonalarkivet nå har en samling Flickr-bilder som er lisensiert på en måte som gjør gjenbruk mulig.

Beskrivelsen som følger bildet ovenfor er:
Beskrivelse: Østkantutstillingen, Bolig og helse I
Fotograf: Nanna Broch (?)
Sted: Oslo
Tid: våren 1932
Arkivreferanse: RIKSARKIVET - PA680_14_1

Tekst: "For skolens vedkommende virker selve boligmangelen så vel som de usle, solløse trange hull som skal tjene som hjem, i høy grad hemmende på skolens oppgave og mål. Barna kan under slike forhold selvsagt ikke få gjort hjemmearbeidet som det skulle gjøres, og søvnen kan i slike hjem ikke gi den styrke og hvile barna trenger for overhodet å kunne arbeide og trives."

Ellers tipser jeg om "webinar" - nettbasert seminar om OneNote 18. mars · 08:00 - 09:00,  send epost til evabra@online.no for å få lenke til webinaret. Jeg håper OneNote kommer for Mac, så foreløpig bruker jeg personlig andre tjenester, men jeg hører mye skryt av organsierings- og noteringsverktøyet.

Fordypningsemnene snart unnagjort

I dag satt jeg fire økter og hørte på elever presentere sine fordypningsemner. De hadde en tidsramme på 15 minutter - så hadde jeg lagt opp til en liten runde med spørsmål. Jeg skal innrømme at jeg på slutten av dagen begynte å gå ganske tom for de gode spørsmålene.
Uansett - Vg3 har to store muntlige vurderinger - denne  og en i mai måned. Norsk muntlig skal bare være muntlig og det tar mye tid. Det kan jo være et poeng å se om man kan legge inn en sammensatt tekst (som både er skriftlig og muntlig), men det blir i så fall vurdering nr 3. For å bli ferdig og for å fange inn dem som har blitt sjuke eller ikke møtt av andre grunner, har jeg kjørt framføringer i fritimer og etter skoletid. Ganske hektisk med andre ord.

Men hva er resultatet? En del elever tar snarveier, misbruker timer vi setter av til dette arbeidet, og det er irriterende og skuffende. Men det er faktisk en del elever som får mye ut av dette, og det synes jeg vises når de presenterer resultatet.  Jeg synes jeg har blitt bedre på å veilede, og at jeg har blitt flinkere til å presisere og poengtere. I år har det vært en STOR overvekt av elever som har tatt adaptasjon, og det er relativt lite litteratur å vise til, og det er jo her en utfordring å skille mellom det som er midt på treet og det som er over middels. Jeg har laget et lite notat om dette som selvsagt kan og bør bli bedre.
Mange brukte Camtasias prøveversjon til å lage filmklipp som de innkapslet i presentasjonene. Det fungerte kjempebra. Uansett - fordypningsemnet er en krevende øvelse for norsklæreren, men noen presentasjoner blir skikkelige kjekke å høre på. Jeg hadde blant annet ei jente i dag som med utgangspunkt i Hans Jægers bohembud om å skrive sitt liv snakket om selvframstilling i Knausgårds Min kamp og Facebook på en spennende og morsom måte. Hvorfor er det krevende med fordypningsemne? Jo, blant annet fordi det handler om å differensiere og motivere, å dra i gang, å peke på ressurser, å hjelpe dem til å finne temaer som de kan få noe ut av osv. Jeg har noen gamere i den ene 3. klassen, og en av dem hadde en flott presentasjon der han gjorde rede for World of warcraft sett i forhold til aktantmodellen og folkeeventyr.
På oppfordring fra noen elever hadde  jeg en gjennomgang ca midtveis i arbeidet som jeg egentlig synes ble ganske ok og klargjørende for meg og dem, og jeg har laget en liten "film" på 18 minutter der jeg tar opp det selvfølgelige og ikke fullt så selvfølgelige. Se gjerne på den.
I fordypningsemnet handler det ofte om å finne, velge ut og anvende ulike former for sekundærmateriale. Her har vi et problem når 200 elever omtrent samtidig går løs på skolebiblioteket. Det er noen bøker som da raskt blir lånt ut og blir utilgjengelige for de som kommer etter. Det jeg gjør nå  er at velger ut og skanner utvalgte kapitler fra bøker som jeg vet vil være til hjelp. Så vidt jeg forstår kan jeg kopiere/skanne inntil 15% i henhold til Kopinor. Det å ha disse tekstene på lur, er veldig nyttig. Å ha en skanner tilgjengelig er med andre ord veldig ok.
Ellers har jeg kommet gjennom nåløyet og skal  sensurerer NOR1212 (norsk sidemål for innvidde) også til våren, god lærdom og en ok slant i feriekassa. Kikk gjerne innom elevbloggen også - håper det blir såpass trafikk at det er noe vits i å putte ting der.
Ellers er det vinterferie i Rogaland nå! Deilig.