Bruk av bilder og Quizlet live/Office Mix, forberedelsestid med Internett

Har de ikke lært? 

Jeg skrev en bok på slutten av 90-tallet der jeg blant annet tok opp bruk av andres bilder. Som eksempel brukte jeg en student som skulle lage en hjemmeside om blant annet Hamar, og som fant et postkort med bilde av et vikingskip. Han skannet det inn, la det ut, og fikk et klekkelig krav fra fotografen.
Vi har ikke blitt spesielt klokere. Ettersom antall aktive brukere har blitt mangedoblet, har antakelig den ulovlige billedbruken også gått i været. Man gjør et google-søk, finner et bilde man liker, for så å kopiere det inn på egen nettside, Man risikerer da at fotografen gjør et billedsøk, og så kan finne ut om noen har gjenbrukt vedkommendes bilder. Dette kan bli ganske dyrt (og ganske lukrativt for fotografen). Fint å bruke som eksempel når man kurser elevene i korrekt brukt av andres bilder og illustrasjoner. De risikerer faktisk et heftig pengekrav.
Kilde: Aftenposten/Bergens Tidende

Quizlet live og Office Mix!

Jeg har noen år brukt Quizlet - hovedsakelig i tysk- og spansk-faget. De har mange brukere, og ofte kan jeg finne andres quizleter og modifisere dem. Jeg bruker Quizlet da hovedsaklig til gloseinnlæring og til grammatikk. De er i stadig fornyelse, og det siste jeg testet ut ( i går faktisk), var Quizlet live. Når elevene bruker Quizlet, har de flere innganger, de kan blant annet spille, men Quizlet live gjør at de kan spille på lag. Jeg oppretter et spill - elevene får en kode, så genereres det lag. Fint til variasjon av undervisningen.

Ettersom jeg etter noen år som avdelingsleder og som norsklærer, har kommet tilbake til tyskfaget, har jeg brukt ganske mye tid på å systematisere og lage egne ressurser. Jeg holder også på med bokprosjekt som jeg kom godt i gang med da jeg hadde 6 uker med permisjon rett etter jul. Quizlet er da en av ressursene som jeg som tidligere nevnt, synes er veldig ok og lettvint å bruke. Jeg holder også på å lage mini-nettleksjoner. Se gjerne den jeg lagde i Office Mix og la ut på Vimeo. Jeg ønsker et opplegg der elevene kan lære i mest mulig eget tempo, og der de som ikke får ting med seg i første omgang kan få hjelp til ta igjen det tapte.

Verb i presens - regelmessige og uregelmessige from Leif Harboe on Vimeo.

Forberedelsestid med Internett!

Jeg har hatt fire partier for privatister nå i mai, og var overrasket over at privatistene hadde full tilgang til Internett i de 30 minuttene de skulle forberede seg. De kunne i teorien kommunisere med andre, finne fiks ferdige analyser, og de kunne kommunisere med de andre kandidatene som ennå ikke hadde vært inne. Jeg er usikker på om dette er et fremskritt for kandidatene og for sensor/eksaminator.

Muntlig eksamen i norsk våren 2011

Jeg regner med at jeg får opp elever i norsk muntlig i år også.  Jeg la derfor ut noen ganske foreløpige skisser til oppgaveforslag, men de har jeg nå redigert vekk. Poenget med denne postingen var i utgangspunktet å hive ut flest mulig skisser. Jeg synes i utgangspunktet også det er viktig at elever og studenter har en klare ideer om hvordan eksamensoppgaver har sett og kan se ut selv om det er helt klart at eleven ikke får sin oppgave før de foreskrevne 48 timer. 
Rogaland fylkeskommune (som de fleste fylker?), kjører en foredragsmodell der elevene altså i utgangspunktet har 48 timer (man tar her utgangspunkt i virkedager slik at f.eks. mine elever på påbygg får både helg og helligdag i tillegg til 48 timer) til å forberede et foredrag. Det vil si at en ikke kan forvente omfattende nylesning av lengre tekster eller filmer. Samtidig ønsker jeg oppgaver som fungerer noe nyskapende, som ikke handler om gjenfortellinger fra undervisningen, men også som "belønner" god og jevn jobbing i faget gjennom 2-3 år. Ellers er ryddig kildebruk noe som må poengteres i forbindelse med  alle oppgavene.
Det jeg synes er viktig er at en forsøker å tenke vidt og bredt og ikke for tradisjonelt når det gjelder oppgaver. I følge rundskrivet som er laget i Rogaland, skal oppgavene dekke alle hovedområder og flest mulig læreplanplan.
Tilføyelse  18.5.
Som kommentaren nedenfor viser, er det et ganske stort mangfold eller sprik når det gjelder hva slags oppgaver elevene får. Jeg har vært med på at elevene selv lager problemstilling som så skal godkjennes, men denne prosessen tar tid, og vi opplever at faglærer er ute på sensoroppdrag når elevene får vite at de kommer opp slik at mulighet for veiledning er ganske forskjellig selv om en i teorien kan pålegge andre lærere eller avdelingsleder å steppe inn her.  Når muntlig eksamen er over, tenker jeg å legge ut de endelige oppgavene, og jeg oppfordrer andre om å gjøre det samme.

Muntlig eksamen - "ny" og "gammel" ordning

Denne våren har jeg hatt 5 privatistpartier etter såkalt gammel ordning, jeg har dessuten hatt egne elever oppe etter foredragsmodellen og jeg har vært sensor på to andre skoler. Jeg har dessuten snakket med kollegaer som har vært ute på andre skoler her i fylket om deres erfaringer.

Ny ordning - "foredragsmodellen".
Først om ordningen som innebærer at eleven får et tema eller en problemstilling som vedkommende så får 48 timer å forberede seg på.
* Aller først, noen elever får 48 timer, andre elever får helgen i tillegg, dvs 96 timer. Tida de får til disposisjon er med andre høyst varierende ettersom man ikke får lov å regne inn helga som del av tida til forberedelser. Merkelig!
* Veiledning, noen elever får utstrakt veiledning av faglærer, andre får ingenting. Noen elever vil oppleve at faglærer ikke er tilstede når trekket til eksamen er kjent ettersom faglæreren denne dagen er sensor på annen skole. Elever som har faglærer tilstede vil dessuten i svært varierende grad få hjelp og veiledning. Noen lærere vil si at når eleven har fått sitt tema/problemstilling, så skal eleven klare seg selv. Andre vil bruke god tid med elevene for å ivareta at elever får best mulig forståelse av oppgaven de skal løse og det som måtte vente dem.
*Omfanget og problemstillinger varierer mye. Noen får en tidsperiode, og får beskjed om å lage en problemstilling relatert til perioden. Noen får en fiks ferdig problemstilling, noen får ett kompetansemål. Dette varierer MYE. Noen ender opp med/trekker smale kompetansemål der en gjerne reproduserer læreboka og der det er vanskelig for faglærer å se av foredraget hva eleven faktisk kan.
*Det vil etterhvert være et bredt tilfang av powerpointer laget av elever og faglærere som elevene kan resirkulere og gjenbruke. Det vil dessuten være et bredt tilfang av ferdige foredrag som elever gjennom sine sosiale nettverk vil ha lett tilgang til. Skulle jeg som elev eller student løse en slik oppgave, vil det selvsagt være nærliggende å finne ut hvordan andre har løst oppgaven, og det er i seg selv ikke galt. Men det vil likevel gjøre vurderingen vanskelig.
*Del to (etter foredraget) er krevende. Noen faglærere/eksaminatorer vil være lite flinke eller lite villige til å utfordre eller teste elevens kunnskap (og jeg får understreke at jeg her snakker generelt). Eleven kan ha avlevert et "flott foredrag", og som sensor må jeg sjekke ut om fagstoffet er elevens eget, om eleven faktisk skjønner hva han/hun har snakket om. Det krever at eksaminator må være litt tøff og krevende. Hvis han/hun ikke er det, må sensor være det.
*Det vil dessuten være slik at oppgavene som elevene får varierer ganske mye. Noen elever får i tillegg til å lage sitt foredrag, beskjed om at de har store områder i læreplanen de må være forberedt på å snakke om. Noen elever får ganske smale områder. Her tror jeg variasjonen er svært stor. For noen områders del har undervisningen vært grundig og omfattende. For andre områder vil en såvidt ha berørt det i undervisninga, og stofftilfanget vil være ganske begrenset! Her vil det være vanskelig for sensor å vurdere hva som er rimelig å forvente når det gjelder elevprestasjonen. Og nok en gang, noen elever får dobbelt så lang tid pga helga.

Gammel ordning.
Jeg har norsklærer så lenge at jeg har vært med på det som noen kalte for nakkeskuddsmodellen. Eleven kom inn, trakk en lapp med et litterært emne, og måtte så på stående fot gjøre rede for dette. Deretter trakk eleven en lapp med et språklig emne. Dette var før.
Modellen som jeg brukte med privatistene var etter følgende lest:
* 30 minutters forberedelsestid med hjelpemidler, eleven får en tekst (kan være et dikt, en novelle, en reklame, et kort leserinnlegg eller liknende) og får så en oppgave knyttet til teksten), videre får eleven et norskfaglig emne som han/hun skal gjøre rede for. I tillegg startet vi eksaminasjonene med at privatisten fikk anledning til å gjøre rede for sitt fordypningsemne.
Denne ordningen synes jeg fungerer greit i forhold til privatister.

Oppsummering.
Jeg synes ordningen med foredragsmodell har en rekke svakheter som jeg har gjort rede for. Den kan være en meget god ordning, men jeg synes likevel slik jeg oppfatter at den praktiseres i Rogaland gir stor grad av ulikhet. Vi har fra fylket fått en skriv der en har forsøkt å formulere hvordan muntlig eksamen skal foregå, men det er såpass diffust formulert at det i praksis er (for) stor grad av variasjon av oppgavetyper og gjennomføring.
Selv om det er ca 11 1/2 måned til neste runde med muntlig, lurer jeg på om den gamle ordningen er bedre hvis en i det hele tatt må ha muntlig eksamen etter at lærerne har satt sine standpunktkarakterer i norsk muntlig. Tida etter påske er nesten bortkastet (?) ettersom en forsøker å kombinere undervisning, russefeiring, en omfattende pakke med "sluttkompetanseprøver", sentralgitt eksamen og så til slutt, muntlig eksamen. Jeg synes det er så mange varianter av gjennomføring av muntlig eksamen at den knapt kan sies å være et korrektiv til standpunktkarakteren faglæreren måtte ha satt.

Muntlig eksamen - andre innspill

Muntlig eksamen står for døra, jeg regner i grunn med å få opp to partier, og på vår skole har vi gått i tenkeboksen for å snekre sammen noen oppgaveforslag.
Hovedmodellen i Rogaland fylkeskommune er:

• 48 t. med forberedelse

• Elevene får tema/emne med tilknytning til flere kompetansemål i læreplanen (tidligere lagde elevene problemstilling, nå skal de få en "fiks ferdig oppgave", begrensa tid er jo delvis begrunnelsen her).
• Det står videre i skrivet jeg har fått, at oppgavene skal dekke alle hovedområder i læreplanen. Er det "muntlige tekster", "skriftlige tekster", sammensatte tekster" og "språk og kultur" som er " hovedområder", eller er hvert kulepunkt et "hovedområde? Det er mange kulepunkt, og noen kulepunkt oppfattes som ganske perifere, noen av kulepunktene er antakelig overflatisk behandlet av lærer og lærebok/læremiddel. Jeg tror det f.eks. er lærere som knapt har jobbet med sammensatte tekster med elevene. Ved rask gjennomtelling av kulepunktene for norsken i Vg2 og Vg3, kom jeg til knappe 40 kulepunkt. Jeg skal ikke polemisere mer mot akkurat dette punktet i rundskrivet som Rogalandslærere skal forholde seg til, men jeg en følelse av at den som har laget det, vil forsikre seg mot at lærerne definerer ut deler av læreplanen man "ikke liker". Men selv de som samvittighetsfullt har jobbet mot læreplanen, vil finne det urimelig at hvert kulepunkt skal være en potensiell muntlig oppgave (vil jeg tro).
  
• Gjennomførbarhet. Elevene har 48 t., det man må forvente er at de har jobbet jevnt og trutt med faget, men en kan ikke lage oppgaver som krever at de må sette seg inn i mye nytt stoff. Dette er ingen fordypningsoppgave som går over flere uker. De vil ikke ha tid til å drive omfattende research, sette seg inn i et forfatterskap e.l.
  
• Elevene vil antakelige lage presentasjoner , og de vil få beskjed om presentasjonen maks skal vare 12-13 minutter. Det er den elevstyrte tida, deretter vil sensor og eventuelt eksaminator stille spørsmål.
• Jeg siterer litt fra skrivet: Andre del av eksamen skal ta utgangspunkt i kompetansemål fra forberedelsesdelen, men kan også bevege seg inn på kompetansemål med løsere tilknytning fra andre hovedområder i læreplanen. Eksaminasjonen skal dreie seg om sentrale begreper, overordnede linjer og oversikt. Vil det si at man i del 2 kan spørre om hva som helst? I vår skoleinterne diskusjon ønsker vi at elevene får beskjed om områdene som en ønsker å "samtale om" i del 2 ("samtale" høres litt kjekkere ut enn "eksaminasjon" eller "forhør"). Men jeg antar at en bør holde døra oppe for at en nettopp spør om "litt mer". Det kan være at eleven har gjort det veldig dårlig, og en ønsker å gi eleven en ekstra sjanse eller en ønsker å sjekke ut om eleven fortjener en 6'er osv.

Men - hvordan vil oppgavene se ut? Her håper jeg det kan komme innspill. Jeg har nettopp gått i tankeboksen, og jeg vil også invitere elevene til å komme med forslag. Jeg vil gjerne at elevene mine og jeg i fellesskap kan pønske ut gode oppgaver der de kan komme best mulig ut.

• 1. Analyser en musikkvideo/en tegneserie - det mest interessante her er er kanskje å se på adaptasjonen, dvs at en ser på de valgene som er gjort når sangen er adaptert inn (?) i et nytt medium. Når det gjelder tegneserie kan en kanskje her kan bruke oppgaven som ligger på Nynorsksenterets sider ("Song til ein orm")? Alternativt må en finne noe tilsvarende andre steder, men det er kanskje ikke så lett.... Song til ein orm er en kompakt tekst, noe som gjør den veldig anvendelig. En elev tipser meg om Kaisers når det gjelder musikkvideoer, jeg tror jeg ville funnet en norsk video i denne sammenhengen selv om man ut i fra læreplanen sikkert kunne forsvart å bruke engelskskpråklige musikkvideoer.
  
• (relevante læreplanmål fra Vg1)
  
• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjone
  
• tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og form
• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
• (Vg3): sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
  
  
  
• (læreplanmål fra Vg2):
  
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
• (læreplanmål fra Vg3):
  
• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere (en musikkvideo må jo sies å være en muntlig sjanger....)
  

Så bør vi jo legge inn en oppgave der vi bruker alt vi har lært om retorikken:
Analyser to taler (det kan være politiske taler eller andre taler), her siterer jeg flg. fra læreplanen (Vg3):
analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

Så en litt traus og trygg oppgave, henta direkte fra læreplanen:

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

• tilleggsspørsmål kan her være om språk og litteratur på 1800-tallet

Så har vi en interessant formulering i læreplanen om å gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk. Her ville det være interessant å drøfte muntlig språk i skriftlige medier som Facebook, blogg, msn og sms.
En må her ha en grunnleggende forståelse av muntlig og skriftlig språk!
-------
Jeg diskuterte forøvrig muligheten for å bruke musikkvideo som oppgave med norskkolleger, og en lærer innvendte at det var jo en dårlig ide. Sjansen var jo stor for at dette ikke var noe som sensor hadde peilig på. Hmmm, sier ikke mer.
Men flere oppgaver kommer, og jeg er veldig interessert i ideer rundt dette.