Lær! og om The flipped Classroom

LEARN from Rick Mereki on Vimeo.
Det kan jo være greit å starte opp høstbloggingen med denne videoen som har overskriften Learn. Ellers skulle jeg gjerne vært på Del og Bruk/Sandvika-konferansen som nok en gang har hentet inn folk jeg gjerne skulle ha hørt (men dessverre er jeg på Cuba :-) da). (Les om konferansen m.m.  på Ingunn Kjøl Wiig sin blogg)
To av foredragsholderne vil snakke om konseptet The flipped Classroom. Veldig forenkla handler det om å lage videocaster av formidlingsdelen av undervisningen som elevene ser hjemme, på sin iPad, mobiltelefon eller pc/mac. Så bruker de skoletida til å bearbeide dette i form av prosjekter m.m.  Det er vel noe av det jeg selv har drevet med uten at jeg har drevet det så langt.
Deres modell slik jeg oppfatter den, krever at elevene faktisk gjør det de skal hjemme! Jeg tror svært mange elever i norsk videregående skole har utviklet holdninger som går på at en ikke behøver å gjøre noe hjemme. Paradoksalt nok har ordningen med bokskap på skolen som har bredt om seg de siste 10 årene ført til dette tror jeg.  Så skal dette fungere, må altså holdningene endres. Det vil også opplagt være en fordel at undervisningsmateriellet er digitalisert.  Hvis mine elever skal lese en tekst hjemme, vil sjansene for at mange ikke gjør det øke hvis det innebærer at 28 stk. elever må ta med seg en tekstsamling som veier en kilo eller mer (Spenn for Vg3 som jeg gjerne har brukt veier 1298 gram!) enn hvis teksten er digitalisert enten ved at jeg har skannet den inn og lagt på Its Learning eller at den ligger ute fra før.  Uansett-  flipmodellen vil ikke fungere hvis bare et mindretall følger opp og er forberedt på gruppearbeidet, prosjektet eller hva det måtte være.
Uansett vil jeg selv gå videre med å flytte undervisningen over på Vimeo, og jeg har akkurat oppgradert Screenflow-programmet som jeg bruker for å lage nettundervisning til versjon 3.0 - mac only :-( som blant annet nå har bygget inn at en kan eksportere direkte til Vimeo. Screenflow koster i utgangspunktet 99 dollar, men sjekk om det er "education rebate". Konkurrenten Camtasia kan en også få til skolepris 99 dollar.

Facebook! Det tapper og distraherer.

Jeg leser med stor interesse det meste av det Eirik Newth blogger om, og han oppsummerer i dag på bloggen sin om sine 6 måneder uten Facebook. Han er sikkert ikke alene om å ha meldt seg ut eller å vurdere å melde seg ut av dette svært avhengighetsskapende verktøyet.

Vi som er lærere, og som har elever med bærbare pc'er på pulten, er ofte frustrerte over elever som er ganske så hekta på Facebook, og som ikke klarer tanken på at en oppdatering kan  gå dem forbi. Det interessante er kanskje like mye hvordan Facebook-viruset har smitta oss. Vi registrerer at alt arbeid på datamaskinen tar vesentlig lenger tid fordi vi også "må innom".  Jeg tror avhengigheten kommer av behovet for å bli sett og frykten for å være utafor. Hvis ingen trykker "liker" på en posting, så blir man jo litt urolig. Kanskje det kan være lurt å se om man kan få dekket behovet for å bli sett på andre arenaer enn Facebook. Hvem vet.
Nå er ikke Facebook bare tull og tøys. Jeg har en spansk konto for spansktalende "venner", og en kan selvsagt få oppdateringer fra aviser, interesseorganisasjoner osv. Men langt på vei synes jeg Twitter er bedre til dette.
Nå behøver man jo ikke melde seg helt ut slik som Eirik Newth har gjort. Han innrømmer dessuten delvis at han i noen grad "snylter" på konas konto ved at hun informerer han om nyheter fra familienettverk osv. Det en imidlertid kan gjøre, er å disiplinere bruken. Selv har jeg diverse tidkrevende prosjekter foran meg. Jeg har f.eks. fått penger til å skrive en fagbok for ungdom (den skriver ikke seg selv), jeg har nye fag til høsten,  jeg skal delta i diverse etterutdanning, jeg skal være med på et coachingprosjekt på skolen osv. osv. Alt gjør at jeg må ha evnen til å holde fokus mot kortsiktige og langsiktige mål, og jeg må - som elever og som andre kunnskapsarbeidere styre unna det som tapper energi og det som generelt er distraherende, f.eks.  at jeg sjekker epost hvert 10. minutt eller at jeg stadig må innom Facebook. Facebook én gang om dagen eller én gang i uka? Det er i alle fall en start.
Jeg synes forøvrig det er befriende med aktiviteter der jeg ikke kan multitaske  som når jeg danser salsa eller spiller golf. Det er deilig å bare være i den ene tingen, det er heller ikke så lett å multitaske når man er på kino,  man avbrytes ikke av reklame, og selv om reclinerstolen og surroundanlegget og led-tven på 55 tommer teknisk sett kan gi en teknisk sett tilfredstillende filmopplevelse, kjennetegnes min tv-seing av distraksjon og avbrytelser. Er jeg alene her? Når man har betalt sine 85 kroner for en kinobillett kan man selvsagt forstyrres av den popcornspisende sidemannen, likevel, jeg går inn i filmens verden på en annen måte enn når jeg ser den på en tv-/pc-skjerm.

Å bli privatist i norsk?

I den siste tida har jeg fått flere spørsmål fra folk som vurderer å ta norsk som privatist. Det som er rett for noen, vil være helt feil for andre. Så jeg understreker når jeg blir bedt om råd, at det ene eller det andre vil gi det beste resultatet - for alle. Jeg vil også her skille mellom dem som tar faget som privatister, men som følger et strukturert opplegg med veiledning, og for dem som mer eller mindre tar faget på egenhånd. Selv jobber jeg med privatister som tar faget hos NKS. En kjøper her en struktur, veiledning, oppgaver som gjøres underveis og som man får tilbakemelding på. Det er jeg som har utviklet kurset, og ikke for å drive reklame for det, men i likhet sikkert med tilsvarende kurs, er det laget av en erfaren lærer og sensor (undertegnede) som kjenner eksamen og læreplanene godt. Noen vil her kunne få slike kurs dekket av NAV ettersom kurset kan hjelpe folk over fra trygd i studier som kvalifiserer til arbeid. Ulempen er at disse kursene er forholdsvis dyre hvis man skal betale dem selv.
Som hovedregel anbefaler jeg ikke at man uten videre hopper av undervisning fordi man synes læreren er kjedelig eller fordi man vil slippe de 10 timene man har på påbygg. Å lese uten plan og veiledning er ingen god idé. Mange som kutter ut fag fordi de tror det bare er å lese læreboka, blir ofte overrasket over eksamen og gjør det dårlig. Mange av dem jeg har strøket til eksamen nå i vår, har tydeligvis ikke peiling på sentrale ting i norskpensumet. Det er tragisk og ikke kjekt! Om man bør/kan vurdere norsk som privatist henger også noe sammen med ambisjonene om karakter. Er målet å få bestått, eller trenger man gode karakterer for å komme inn på studier med høyt karaktersnitt?
Noen får hospitere i en vanlig norskklasse, dvs. de har sagt fra seg elevstatusen (man søker skolen om å bli delkurselev). Merk at du som elev da i utgangspunktet ikke har rett på oppfølging av læreren. Noen vil delta på prøver og få vurdering. Andre lærere vil ikke bruke tid på deg fordi du ikke er elev, og derfor ikke lærerens ansvar.
Utfordring for privatistene er altså, å vite hva man bør jobbe med, og man må få vite om det man produserer av stiler osv, holder mål slik at vet hva man bør forbedre, f. eks. nynorsken! En må også selv melde seg opp til eksamen (for høsten 2011 blir det antakelig en eller annen gang i september på privatistweb.no - følg her med på fristene som legges ut)
Det neste er å ha selvdisiplin nok til å jobbe jevnt og trutt gjennom hele året. De fleste ungdommer i 17-19 års alderen har ikke denne selvdisiplinen. Så blir det kanskje noen skippertak. Selv så har jeg tatt mange fag via nettundervisning, helt opp på hovedfagsnivå. For meg har fleksibiliteten vært avgjørende. Jeg tok seinest spansk nå i november gjennom universitetet i Bergen. Men da betaler jeg ganske dyrt, men det gjør at jeg har sluppet mange reiser, og at jeg har kunnet jobbe som vanlig. Så har det selvfølgelig gått utover fritida.

**
Det jeg vil konkludere med er at det å ta norsk helt på egenhånd, kan være rett for en liten gruppe elever. Det er motiverte elever med selvdisiplin, det er ungdommer med tilgang til noe veiledning, det er elever som av ulike grunner som sjukdom, geografiske forhold -(jeg har dette året veiledet en privatist på jordomseiling!), eller andre ting som altså ikke kan følge vanlig undervisning. Det er dessuten noen ganske få elever som ekstremt begavet, og som egentlig er på universitetsnivå, men dem kommer jeg ikke inn på her.
Fordeler med å være elev; det er gratis i den forstand at man ikke betaler skolepenger (men man betaler med sin tid!) og man loses som regel trygt gjennom læreplanen av en forhåpentligvis flink og inspirerende lærer, man får også standpunktkarakter. I tillegg er man del av et klassefellesskap. Å være elev handler ikke bare om fag, det handler om å være sammen med andre i ungdomstida.
Hva tenker dere som leser om dette jeg skriver? Skriv gjerne en kommentar i kommentarfeltet!

Sidemål våren 2011

Oppgavene ble i grunn slik jeg hadde forestilt meg med tanke på hovedmålseksamenen forrige uke, kåseri og essay, og jeg hadde vel også i bakhodet både todelt oppgave og novelle- og diktanalyse.
Novella "Tørst" av Wenche Krossøy er vel nærmest en klassiker som mange elever har jobbet med i løpet av videregående skole. Så noen har kanskje en ferdig analyse liggende på harddisken? Udir var kjappe med å legge ut hovedmålsoppgavene, jeg har ikke sett at de har rukket å gjøre det med sidemålsoppgavene foreløpig så jeg har skannet inn oppgaveteksten for dem som ikke har lyst til å vente på Udir.

Retorisk analyse av Bush-video

En valgkampvideo fra 2004 begynner selvsagt å bli litt gammel, men har brukt den i forbindelse med repetisjon av retorikk og sammensatte tekster  i flere klasser.
Det dreier seg om Bush sin valgkampvideo "Changing world". Den er takknemlig i format og omfang. I tillegg har jeg tipset elevene på en analyse av Iselin Rønningsbakk  som er ganske tilgjengelig innholdsmessig også for mange av våre elever. Rønningsbakk var student i medieretorikk.
Fint å fylle på med i disse utfordrende mai- og junidager!

Norsk hovedmål 26.5. 2011

Nedenfor finner man oppgavene som ble gitt i dag, men dessverre - uten vedlegg. Kolleger jeg har snakket med, synes hovedmålsoppgavene virker gode.
Oppgavene i dag viser hvorvidt man har jobbet med fagstoffet og om hvorvidt man har øvd seg på f.eks. analyse av sammensatte tekster og at man f.eks. har en grunnleggende forståelse av begrepet "det moderne prosjektet". Jeg er spent på hvordan svakere elever klarer å løse disse. Selv skal jeg sensurere sidemål og  hvis jeg skal gjette, vil det den 1. juni (sidemål), bli gitt både   en kortsvarsoppgave og de vanlige langsvarsoppgavene. Skal jeg gjette på sjanger, vil jeg tro at en 1. juni vil kunne skrive friere oppgaver (essay, kåseri og eventuelt novelle). Den som lever, får se.
(Bildene er fra gymsalen på Bryne vgs)


Eksamensoppgavene er hentet fra Utdanningsdirektoratet sine nettsider.
26.05.2011
NOR1211 Norsk hovudmål/hovedmål

Bokmål
Svar på én av oppgavene. Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Legg merke til at det står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Den vil være til hjelp for å løse oppgaven.
Oppgave 1
Vedlegg side 9-13: "Det adelige element" (1885), "Himmelbrev til Byron" (1904), "Kvinne-studentar" (1882), Forrådt (1892), "By og land hand i hand, hele folket i arbeide" (1933), Soft City (1969–75), Ungdomstelefonen.no (2011)
Frihet, fornuft og framskritt er sentrale ideer i det moderne prosjektet. De vedlagte tekstene på side 9–13 kan leses som kommentarer til – eller reaksjoner på – disse ideene.
Velg minst tre av tekstene. Gjør greie for ulike syn på frihet, fornuft og framskritt som kommer fram i tekstutvalget ditt. Hvilken verdi mener du de sentrale ideene i det moderne prosjektet har i dag? Skriv en artikkel.

Kommentar
Det skal komme tydelig fram hvilke tekster svaret ditt bygger på, og tekstene skal knyttes til det oppgaven ber om. Du kan velge ulike innfallsvinkler og måter å organisere svaret ditt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du kunne gjøre greie for ideene i tekstutvalget ditt på en oversiktlig og relevant måte, og vise at du har kjennskap til ideene i det moderne prosjektet.

Oppgave 2
Vedlegg: Utdrag fra artikkelen "Kvinnestudentar" av Arne Garborg (1882) og romanen Forrådt av Amalie Skram (1892)
Begge disse tekstene tar opp kvinnenes situasjon i samtiden. Sammenlikn innholdet, bruken av virkemidler og den funksjonen virkemidlene har i de to tekstene. Vurder om tekstene er aktuelle i dag.
Kommentar
I den første delen av svaret skal du vise tekstforståelse. I tillegg til å sammenlikne innholdet skal du trekke fram sentrale virkemidler og forklare funksjonen de har. I den siste delen skal du vurdere innholdet i tekstene ut i fra din egen samtid. Det skal være en balanse mellom de to delene av svaret ditt, og for å vise høy grad av måloppnåelse bør teksten din ha en klar og hensiktsmessig struktur.

Oppgave 3
Vedlegg: “By og land hand i hand, hele folket i arbeide”, valgplakat for Arbeiderpartiet (1933) og bilderuten "Where are they going?" fra Soft City (1969–1975), en tegneserieroman av den norske bildekunstneren Pushwagner
Analyser og sammenlikn de to sammensatte tekstene. Hvordan kan tekstene leses som kommentarer til, eller reaksjoner på, sentrale ideer i det moderne prosjektet?
Kommentar
Du skal skrive om både form og innhold. I den første delen av svaret skal du ta for deg bruken av virkemidler i de to sammensatte tekstene, og sammenlikne dem. I den siste delen av svaret kan frihet, fornuft og framskritt være nyttige stikkord. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du sammenlikne på en nyansert måte, bruke fagspråk og reflektere over historiske utviklingstrekk.

Oppgave 4
Vedlegg: “Hvem er jeg?” Annonse for Ungdomstelefonen.no, Filmmagasinet 1/2011
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Kommentar
I svaret ditt skal du si noe om de ulike elementene i annonsen og forholdet mellom dem. I analysen er det viktigere at du forstår de begrepene du bruker, enn at du bruker mange faguttrykk. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du bruke fagspråk på en relevant og presis måte, og på den måten forklare hvordan annonsen kommuniserer.

Oppgave 5
Vedlegg: “Berus dere!” av Charles Baudelaire (1864) og “Om pengar” av Arne Garborg (1920)
Tolk og sammenlikn de to tekstene.
Kommentar
Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du skal skrive omtrent like mye om hver tekst. Du bør sammenlikne både formelle og innholdsmessige sider ved tekstene, men du kan velge hva du vil legge mest vekt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du gjøre rede for språklige virkemidler på en presis og oversiktlig måte.

Muntlig eksamen i norsk våren 2011

Jeg regner med at jeg får opp elever i norsk muntlig i år også.  Jeg la derfor ut noen ganske foreløpige skisser til oppgaveforslag, men de har jeg nå redigert vekk. Poenget med denne postingen var i utgangspunktet å hive ut flest mulig skisser. Jeg synes i utgangspunktet også det er viktig at elever og studenter har en klare ideer om hvordan eksamensoppgaver har sett og kan se ut selv om det er helt klart at eleven ikke får sin oppgave før de foreskrevne 48 timer. 
Rogaland fylkeskommune (som de fleste fylker?), kjører en foredragsmodell der elevene altså i utgangspunktet har 48 timer (man tar her utgangspunkt i virkedager slik at f.eks. mine elever på påbygg får både helg og helligdag i tillegg til 48 timer) til å forberede et foredrag. Det vil si at en ikke kan forvente omfattende nylesning av lengre tekster eller filmer. Samtidig ønsker jeg oppgaver som fungerer noe nyskapende, som ikke handler om gjenfortellinger fra undervisningen, men også som "belønner" god og jevn jobbing i faget gjennom 2-3 år. Ellers er ryddig kildebruk noe som må poengteres i forbindelse med  alle oppgavene.
Det jeg synes er viktig er at en forsøker å tenke vidt og bredt og ikke for tradisjonelt når det gjelder oppgaver. I følge rundskrivet som er laget i Rogaland, skal oppgavene dekke alle hovedområder og flest mulig læreplanplan.
Tilføyelse  18.5.
Som kommentaren nedenfor viser, er det et ganske stort mangfold eller sprik når det gjelder hva slags oppgaver elevene får. Jeg har vært med på at elevene selv lager problemstilling som så skal godkjennes, men denne prosessen tar tid, og vi opplever at faglærer er ute på sensoroppdrag når elevene får vite at de kommer opp slik at mulighet for veiledning er ganske forskjellig selv om en i teorien kan pålegge andre lærere eller avdelingsleder å steppe inn her.  Når muntlig eksamen er over, tenker jeg å legge ut de endelige oppgavene, og jeg oppfordrer andre om å gjøre det samme.

Lengre tekster? Om differensiering og fordypning

Læreplanen i norsk er omfattende og spenner over mye forskjellig. Det har gitt lærebokforfatterne er vanskelig oppgave. Ikke minst når man opererer i et papirformat der mulighetene for differensiering og oppdatering er ganske vanskelig. Tekstene må være forholdsvis korte, og en må tenke veldig bredt.
Min skole kjøpte inn Spenn i forbindelse med Kunnskapsløftet, og de vil nok sikkert holde 3-4-5 år til før man vil tenke nye innkjøp, og da vil formatene og tilbudene kanskje være noe annerledes enn det de er i dag. Kanskje elevene vil sitte med lesebrett a la iPad før vi vet ordet av det?
Nå har jeg jobbet med alternativer til den trykte boka i mange år  delvis som erstatning og delvis som supplement til den trykte boka, men ikke minst  for å differensiere. F.eks. i forbindelse med fordypningsemnet på Vg3 trenger elevene sekundærlitteratur som går dypere inn i enkeltemner enn det er mulig å for en lærebok å gjøre, f.eks. hvis elevene ønsker å jobbe med adaptasjon, tegneserier, krimlitteratur, barnelitteratur, sosiale medier, kroppsspråk osv. osv. Og selv om mine elever ikke går på studieretninga for medier og kommunikasjon, er det likevel mange som ønsker å jobbe med film og fjernsyn i den grad læreplanen åpner for det, og det gjør den. 
Skolebiblioteket har da kjøpt inn relevant faglitteratur i den grad en er klar over gode og aktuelle bøker. Men et problem der er at vi gjerne har 200 elever som jobber med fordypningsemne omtrent på samme tida, og det vil da være for stor etterspørsel etter enkelte titler enn det er mulig å dekke. Selv har jeg kjøpt en skanner, en Canoscan Lide 700F som kosta vel tusenlappen. Når jeg skanner sider fra en bok, lagrer jeg som PDF, og programmet som følger med skanneren gjør da at sidene lagres som én fil. Filen legger jeg ut på læringsplattformen slik at den blir tilgjengelig for de elevene som trenger den. En kan ikke skanne inn hele bøker, en kan skanne inn inntil 15% i  flg. Kopinor. Men det å gi tilgang til kanskje 15-20 sider av en fagbok er ofte nok. Ofte er det noen sider eller kapitler som er spesielt relevante.
Jeg kan selvsagt ikke legge filene åpent ut, jeg må legge dem på læringsplattformen. Som fagbokforfatter ville jeg heller ikke likt at noen skannet hele boka mi, og la den åpent ut.
Uansett synes jeg dette er en økologisk og arbeidsbesparende måte å distribuere lærestoff på der alternativet antakelig hadde vært å stå ved kopimaskinen. Så er det slik, etter at vi fikk bokskap, sluttet mange elever å ta med seg bøkene hjem. Det å ha tekstene tilgjengelig er praktisk for elevene på mange måter, og for meg øker det sjansen for at de leser det jeg ber dem om å lese når teksten er noen tastetrykk vekke.
Utfordringen er likevel hele tida å finne fagstoff, kortere eller lengre tekster som kommuniserer med målgruppa. Vi trenger mer faglitteratur for ungdom! Når det er sagt, kan jeg jo nevne at jeg har søkt om prosjektmidler for nettopp å bidra til et bedre fagboktilbud. Hvis søknaden innvilges, vil jeg selvsagt komme mer inn på det her.

Snart mai!

Etter en ganske heftig retteperiode, kjenner jeg lukten av vår!
Jeg brukte tre dager av påskeferien, og er nå helt ajour med skriftlige vurderinger - dvs. vi kjører i gang muntlige prøver - "trekk en tekst" - nå i neste uke så det ene avløser det andre. Det blir ganske heftig - mine 55  Vg3-elever trekker en lapp med et emne/noen tekster som de skal redegjøre for i et lite kvarter. De får en muntlig tilbakemelding der og da - karakterene venter vi med til alle er ferdig. Så vil det være diverse eksternt sensorarbeid i mai/juni. Skal man ha litt ekstra er det bare å stå på-
Men jeg har en ganske rolig vår likevel - ingen spanskeksamen, ingen deadliner for skriveprosjekter, og jeg kan tillate meg å ta det litt rolig, har til og med funnet fram golfkøllene.
Så skal vi antakelig i gang med et prosjekt til høsten som jeg ikke helt vet hva vi skal kalle - det handler om å finne en form for coaching av elever med tanke på studieteknikk, innstilling, motivasjon. Utgangspunktet har vært idrettselevene våre - men det kan se ut som om det vil omfatte alle Vg1 elever - vi - dvs en veldig flink idrettslærer og jeg vil lage et opplegg som går over 6 ganger som da handler om instillinger og teknikker for å nå mål - eller kanskje det handler om å jobbe med å sette seg noen mål? Jeg kommer sikkert mer inn på det etterhvert, men jeg ser fram til å forsøke å utvikle dette.

Takket være ganske flittig innsats dette året, har jeg opparbeidet meg en god del overtid - og belønningen - blir blant annet 4 uker på Cuba i oktober/november. Jeg forsøker å lese meg opp på Cuba - akkurat nå lytter meg gjennom musikk som charanga, danzon, salsa, son, chachachá. Som salsadanser vil det være spesielt gøy å reise til Cuba, men ok - det er 6 måneder til.  Investerte i Spotify premium, og oppdaget at jeg hadde et program Wiretap studio - som gjør at jeg kan ta opp alt jeg hører på macen. Nyttig når jeg finner noe på Spotify som jeg ønsker å bruke - som f.eks. når jeg plukka ut diverse låter inspirerert av Ingunn Kjøl Wiig i forbindelse med at vi jobba med dialekter (egentlig mye morsommere enn de vanlige talemålsprøvene)
Så kom den nye iPaden i hus i går, ikke revolusjonerende forskjellig - litt kjappere - pluss av man kan speile skjermbildet på en videokanon, jeg har hatt stor glede av lesebrettet - primært som lesebrett. Har kjøpt en mengde bøker på engelsk og spansk. Priser på 11-12 dollar og en dollarkurs på 5.30 frister til impulskjøp. Sliter meg gjennom El conde de Monte Cristo (900 sider - spansk) - og supplert med ukentlig spanskleksjon via Skype med el profesor Réymar i La Laz/Bolivia - gjør jeg mitt for å holde spansken vedlike.
Slik går no dagan.

Bare én karakter i norsk?

Vi får se om Forum for norskfaget får gjennomslag for sine gode tanker hos Udir og departement, vi er fem skoler i Rogaland som nå har søknad inne om én karakter i norsk på Vg1 og Vg2. Vi venter på svar, og håper at vi kan gå i gang med dette alt fra skoleåret 2011/2012. Jeg antar at vi da vil legge spesiell vekt på sidemålet i Vg2 - hvis vi da får lov! Andre som har søknad inne?

Ellers så kom jeg via bloggen til Hilde Melby over denne Gyldendalsiden med diverse ressurser, blant annet en del tips til fordypningsemner m.m.
Jeg vil også tro at sida med skjemaer for lese- og læringsstrategier vil kunne være nyttig for noen.
Ressursen om analyse av sakprosa skulle jeg gjerne vært klar over litt tidligere dette skoleåret, men jeg er forespeilet både påbygg og Vg3 i norsk neste år, så det blir nye sjanser!

Lettere oppgaver til eksamen i mai?

Jeg ble tilfeldigvis klar over at oppgaveformuleringene til elevene i noen grad endres nå til eksamen i norsk hovedmål og sidemål i følge et rundskriv fra Udir som inntil nå i kveld, var helt ukjent for meg. Var det ukjent for andre kolleger også? Jeg misliker når jeg oppdager informasjon på dette på en ganske tilfeldig måten. Hvordan er egentlig informasjonsflyten mellom Udir og den enkelte lærer? I hvor mange ledd går det?

Elevene får oppgaver som i utgangspunktet  ikke avviker særlig fra det vi kjenner, men så får de samtidig noen tips om hvordan de bør løse oppgaven.  Med dette vil kanskje  noen færre elever bomme på oppgavene, samtidig er det kanskje å forvente at elever etter 13 år med norsk ikke skulle behøve å få en slags oppskrift? Vil det være tilsvarende i andre fag? "Når du løser denne matematikkoppgaven, bør du huske på at....."?


Det vil da kunne se slik ut i følge Udir:

Eksempel 1
Vedlegg: Tekst X og tekst Y
Tolk og sammenlikn de to tekstene.
Kommentar
Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du skal skrive omtrent like
mye om hver tekst. Du bør sammenligne både formelle og innholdsmessige sider
ved tekstene, men du kan velge hva du vil legge mest vekt på. For å vise høy grad
av måloppnåing bør du gjøre greie for språklige virkemiddel på en presis og
oversiktlig måte.

Eksempel 2
Vedlegg: Tekst X
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Kommentar
Du skal skrive om både tekst og bilde, og om samspillet mellom dem. I analysen
er det viktigere at du forstår de begrepene du bruker enn at du bruker mange
faguttrykk. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du bruke fagspråk på en
relevant og presis måte, og på den måten forklare hvordan teksten
kommuniserer.

(Bildet er hentet fra Facebook)

Virkelighetsdrama

Virkelighetsdrama from Leif Harboe on Vimeo.

Læreplanmål: "Du skal kunne analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett."

I denne nettleksjonen forsøker jeg å si noe om tv-sjangeren "virkelighetsdrama".
10.4. En liten etterskrift etter Bjørn Helges gode kommentar.
Jeg har laget mange nettleksjoner for NKS, og hadde som mål at de skulle være korte og informasjonstunge. Jeg skrev manus - ord for ord - som studentene kunne se samtidig som de så presentasjonene. Denne jeg nå har lagt ut, er noe strammere enn det man vanligvis ville holdt i forbindelse med gjennomgang i en klasse, men ikke så veldig mye. Den bør strammes inn, men da må jeg jobbe mer med manuset!
En presentasjon som nærmer seg 30 minutter bør absolutt deles i to, og neste gang jeg jobber med dette, vil jeg bearbeide manuset, og også se mer på aktivisering av tilhøreren, hvordan man kan oppsummere til slutt osv. Denne presentasjonen jeg har lagt ut på Vimeo, ble raskt laget ettersom jeg har vært vikar i en klasse, og jeg ser vi "slipper opp for timer", så den er et håndsrekning til elever som har vært vekke på ekskursjon osv.
Det andre jeg vil kommentere litt er Vimeo-formatet. Jeg har betalt 350 kroner for ett år, og kan i praksis bruke det ubegrenset. Å dumpe mov-filer i Dropbox, skaper ser jeg alltid problemer for en del brukere. Det jeg imidlertid gjerne vil gjøre i tillegg til Vimeo, er å få et godt alternativ for dem som vil se slike presentasjoner på mobiltelefon. Her har fylkeskommunen en videoserver som skal gjøre det mulig å legge ut videopodcaster som elevene kan "abonnerere på" i iTunes. Men det har jeg ikke funnet helt ut av ennå.

Nett-tekster

Digitale tekster del 1 (Leif Harboe) - ca 20 min from Leif Harboe on Vimeo.

Digitale tekster - del 2 from Leif Harboe on Vimeo.

Jeg har laget to nettleksjoner lagt ut på Vimeo om digitale tekster. Leksjonene tar utgangspunkt i læreplanmålet om at eleven skal kunne analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett.
I løpet av 2-3 dager vil jeg også legge ut en nettleksjoner der jeg tar for meg en tv-sjanger, nemlig virkelighetstv.

Nancy Duarte om Steve Jobs og retorikk

Nancy Duarte er en en av presentasjonsguruene i USA, og jeg har hatt en viss glede av å lese hennes bok: slide:ology. Den boka handler veldig mye om presentasjonen som visuelt uttrykk. Arne Krokan retweetet en lenke til en bloggpost hun har skrevet der hun denne gangen analyserer Steve Jobs retorikk i forbindelse med en presentasjon han holdt. Våre elever har jo etter Kunnskapsløftet begynt å briske seg med både etos, logos og patos. Duarte derimot peker i sin bloggpost på 16 ulike retoriske grep hun mener å finne i Jobs tale. Det går med andre ord an å legge lista litt høyere når det gjelder det retoriske begrepsapparatet.
Jeg tillater meg på kopiere/sitere halvparten av hennes analyse - så får mine lesere lese resten hos henne hvis de synes dette er interessant.

Nancy Duarte:
"The word “rhetoric” gets a bad rap as a form of oratory manipulation; I view it as a communication device. When used well, it can be very moving.  Prevalent in politics but not in business, let’s take a look at some the rhetorical devices Mr. Jobs used in his 2007 iPhone launch presentation. Simply brilliant.
Anaphora (means carrying up or back): The repetition of a word of phrase at the beginning of every clause.

“As you know, we’ve got the iPod, best music player in the world. We’ve got the iPod Nanos, brand new models, colors are back. We’ve got the amazing new iPod Shuffle.”
—Steve Jobs

Epiphora: The repetition of a word or phrase at the end of every clause.

“Well, these are their home screens. And again, as you recall, this is the iPhone’s home screen. This is what their contacts look like. This is what iPhone’s contacts look like.”

Symploke: The combination of one or several anaphora(s) with one or several epiphora(s).

“In 1984, we introduced the Macintosh, it didn’t just change Apple, it changed the whole computer industry. In 2001, we introduced the first iPods, and…it didn’t just change the way we all listen to music, It changed the entire music industry.”*
*With parallelism and germinatio

Germinatio: The repetition of a word or word group within one sentence.

“That’s 58 songs every second of every minute of every hour of every day.”
“And so I’ve got voice mail how I wanna listen to it, when I wanna listen to it, in any order I wanna listen to it with visual voice mail.”

Anadiplosis: The repetition of the last word of a sentence that is also the first word of the following sentence or sequence.

“And they garnered two percent market share. Two percent market share. iPod had 62 percent market share, and the rest had 36.”

Asyndeton: Sequence or words or similar expression without the use of conjunctions.

“We’ve got movies, TV shows, music, podcasts, photos.”

Polysyndeton: Repetition of conjunctions in a series of coordinated words, phrases, or clauses.

“It’s got everything from Cocoa and the graphics and it’s got core animation built in and it’s got the audio and video that OSX is famous for.”

Interrogatio: A rhetorical question in which the answer is self-evident.

“Isn’t that incredible?”
“Want to see that again?”
“Pretty cool, huh?”

"

Lite hybridundervisning foreløpig

En kompis av meg anbefalte meg midt på nittitallet å ta fjernundervisningskurs på NITOL, det som senere skulle hete Nettverksuniversitetet, og det ble starten på en lang rekke kurs og eksamener som foreløpig endte i november da jeg tok de siste 15 av 70  studiepoeng i spansk, og også det som nettkurs. Før det har jeg tatt hovedfag i pedagogikk, mellomfag i pedagogisk informasjonsteknologi og en en rekke IT-fag i min egen stue. Dette var delvis praktiske årsaker, men også en interesse for nettet som lærings- og undervisningsmedium som gjorde at jeg heiv meg på denne endeløse rekken av kurs og eksamener.
I disse dager jobber jeg målretta for å vedlikeholde spanskkunnskapene og lære mer. Spansklæreren min sitter i La Paz, Bolivia og vi bruker Skype. Spansklærer Réymar og jeg forsøker nå å lage en struktur som kan fungere. Potensielt en win-win-situasjon. Betaler jeg han 10 dollar for en time, så er det veldig rimelig for meg og nesten 50% bedre enn det han vanligvis får som spansklærer for utlendinger i Bolivia. (Er du interessert i spansk over nettet, formidler jeg gjerne kontakt med Réymar)
Erfaringen som nettstudent har vært nyttig når jeg selv har designet kurs for NKS, men også for lærerjobben  i vgs.
Kursene jeg har tatt har vært av varierende kvalitet, ikke alt har fungert for meg. Å sitte med programmering på egenhånd var ikke en suksess selv om jeg stod med en viss margin på  eksamen. Det som har fungert best er opplegg med klare krav til aktivitet og deltakelse, gjerne med ukentlige innsendinger. Kurs som krever obligatorisk innsendinger er jo nødvendigvis dyrere for kurstilbyderen. Det billigste er å dumpe en del stoff ut på nettet, og så kun ha en avsluttende eksamen. Tilbakemelding underveis koster timer, men er et tegn på kvalitet.
Jeg setter også pris på en blanding av synkron og asynkron undervisning. Synkrone nettforelesninger vil si at man logger seg inn på en eller annen plattform på et gitt tidspunkt og at man så følger en forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Ofte kan tempoet bli litt treigt, og deltakelsen blir ofte av mer symbolsk art. Jeg synes derfor at kortere, komprimerte, informasjonstunge forelesninger som en kan se NÅR man vil, er vel så viktig, kanskje viktigere. Så kan man heller ha noen reine diskusjons- og spørsmålstimer.  I forbindelse med spanskkurset til UIB, har jeg fulgt forholdsvis mange forelesninger. De kjøres to ganger hver uke, og de kjøres da på nytt året etter. Mitt råd til UIB er her at en heller legger ressurser i produsere et stort antall mindre leksjoner som kan gjenbrukes, endres og oppdateres enn å bruke så mye ressurser på den synkrone biten.

OK, når jeg her skriver i overskriften at det er lite hybrid undervisning så tenker jeg på videregående skole. Undervisningen er synkron, og den er som hovedregel slik at vi har én lærer i ett fysisk klasserom med fysiske elever selv om det er noen få unntak som f.eks. Nettskolen  Rogaland.  Elevene følger et strukturert opplegg i klasserommet selv om skolene selvsagt også her er vel vitende om at all undervisning ikke er like god. Elevene må imidlertid avfinne seg med den læreren som passer inn i timeplanskjemaet.  Hva om en elev ønsker et fag som skolen ikke kan tilby? Hva om eleven er misfornøyd med undervisningen og læreren skolen kan tilby? Eller for å vri litt på det, hvordan kan en i økende grad organisere slik at elever kan trekke på et større mangfold av ressurser? Ikke alle lærere er like flinke til alt? I noen tilfelle er det vanskelig eller umulig å få de rette personene til de rette klassene.

Se f.eks. på forelesningene som NKS har lagt åpent ut, eller se på Khan Academy. De peker framover mot en tid da elever/studenter/lærere vil ha muligheter for å by på et mangfold av ressurser. Det NKS og Khan Academy ikke gir,  i alle fall ikke gratis, er individuell veiledning for det er det som koster.  Å produsere og pøse ut videoer er ikke det vanskeligste eller dyreste.

Uansett, jeg kunne gjerne tenke meg at elever i vgs. tok et fag eller to på nett. Det er en unik læringserfaring som i seg selv er verdifull, men det er ingen ting i dagens systemet som stimulerer eller belønner et mer hybrid skolesystem. Skolene vil holde på de fysiske elevene, det er det som gir dem ressurser og eksistensberettigelse.
Mange elever tror så fysisk tilstedeværelse er nok. Sitter de på pulten, så bør skole, lærer og foreldre være fornøyde. Det er ikke fullst så farlig hva de faktisk gjør. Når jeg observerer tidsbruken i vgs, får jeg ofte en følelse av for flertallet av elevene, brukes deprimerende lite tid på læring. Det er ufattelig mye tid som vases vekk på tull og tøys. Hvis man lurer på hva man faktisk bruker (nett-)tiden på, kan man opprette en konto på Rescuetime.com. En kan der få installert en aplikasjon som logger og analyserer nettaktiviteten, og det kan være et godt utgangspunkt for å diskutere tidsbruk og fokus med elever.
Når man er nettstudent, blir man raskt klar over at det er hvordan man planlegger og gjennomfører som faktisk er det viktige. Den fysiske tilstedeværelsen er det ingen som er spesielt opptatt av. Det er heller ingen som kjefter hvis man er på Facebook, men så innser mange om enn ikke alle nettstudenter, at struktur, en resultatorientert innstilling og jobben som må gjøres  ikke tillater endeløse avbrytelser for å chatte eller oppdatere statusen på FB.  En innser forhåpentligvis før det er for seint at man må fokusere på mål, fokusere på å finne fram til måter å jobbe på som fungerer og at en må lete etter måter å jobbe rasjonelt og effektivt.  Denne innsikten er en av grunnene til at jeg mener at vi bør bli mer hybride i vgs.

Hitler får ikke billett til Askerrevyen

Jeg har sett diverse "forbedringer" av en sentral bunkersscene i filmen "Der Untergang". En av de norske utgavene handler om Hitler som ikke har fått billett til Askerrevyen. Absolutt severdig.

Krigsdiktning

Jeg har laget to presentasjoner der jeg i ganske stor grad bruker mediesitater. Poenget er å gi elevene et bilde av og en forståelse for diktningen under og rett etter krigen. Jeg har stort sett dumpet slike "minifilmer" i Dropboxen min, men det blir ofte klatt med avspillingen (filene blir også lett ganske store). Derfor har jeg gått til det lille skritt å betale Vimeo, et nettsted for publisering av video, ca 350 kroner, for i realiteten å publisere det jeg måtte ønske av video hos dem.  Betalingen er for ett år.  Resultatet av noen timers arbeid finner dere nedenfor. Jeg har først laget en forelesning i Keynote ("Powerpoint") - den er så redigert i Screenflow.

Del 1

Krigsdiktning del 1 (Leif Harboe) av Leif Harboe on Vimeo.

Del 2


Krigsdiktning del 2 av Leif Harboe on Vimeo.

Privatister og fordypningsemne

(Kryssposta fra elev-/privatistbloggen min - jeg skal selv ha rundt 20 privatister opp i muntlig om drøye et par måneder, og det med fordypningsemne er alltid noe som dukker opp som en "overraskelse" på noen privatister). Derfor denne kjapt skrevne teksten nedenfor som sikkert kan være nyttig for noen privatister.
I siste økt i dag hadde jeg forøvrig en vikarøkt, og 15 minutter av økta brukte jeg på  å gi  elevene kræsjkurs i salsa - lurer på hvilket kompetansemål i læreplanen jeg klarer å hekte det på? Men det var veldig gøy før alvoret startet med ideologikritiske og feministiske lesemåter (Kapittel 7 i Spenn 2).Men så over til dagens oppsummering retta mot privatister om fordypningsemne.

-----------

Det jeg skriver her er mest retta mot privatister, du som er elev får jo informasjon av faglæreren din, og det vil være ulike ordninger i praksis selv om læreplanmålet er det samme. Eksempelvis får mine elever 15 minutter på å presentere fordypningsemnet sitt, mens vi bruker kanskje 6-8 minutter når jeg eksaminerer privatister. Grunnen til det er av vi har litt under en halv time på å skaffe oss et bredest mulig bilde av privatistens kompetanse og oversikt over norskfaget.

Og - men hva er fordypningsemnet? Jeg viser først til læreplanen:
Du skal kunne:

gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.

En skal altså som privatist kunne fortelle hva en har fordypet seg i, det er ikke noe krav om at en har skrevet en lengre tekst, men en må overbevise sensor om at en har funnet fram til et norskfaglig emne og jobbet seriøst og skikkelig med dette.
Når du melder deg opp, vil eksamensskolen som regel (alltid varianter her), forlange at du sender en pensumliste eller en "leseliste" der også fordypningsemnet er oppført. Hvis sensor spør deg om ditt fordypningsemnet, og du ikke kan redegjøre for det, risikerer du at sensorer noterer at du er blank på det kompetansemålet. Det er jo en dårlig start.
Hva kreves? Er det nok å ha lest tre krimbøker av Gunnar Staalesen og presentert handlingen i disse? Ja, det er kanskje nok hvis en er fornøyd med en 3'er. Skal en ha en god karakter, må en gjøre noe mer ut av det.  En bør som regel trekke inn noe teori utover det som står i læreboka.
Noe som mange av mine elever har tatt er såkalte adaptasjonsoppgaver. De ser på en roman som har blitt gjort om til film, og så diskuterer de likheter og ulikheter, og de trekker gjerne inn begrepene historie og diskurs, noe jeg har skrevet om her.  Jeg har hatt elever som har analysert musikkvideoer, og det er jo flott hvis det er musikkvideoer av artister en har et spesielt forhold til. I år har jeg som tidligere år hatt elever som har tatt for seg barnebøker, og det fungerte godt å ta barnebøker skrevet på ulike tider. Her bør en trekke inn teori om sjangeren barnelitteratur og også se på barnebokas historie.
En elev så på biografi og selvframstilling i Karl Ove Knausgårds roman Min kamp 1 og sammenliknet dette med selvframstilling i Facebook. Også det ble en artig og interessant oppgave som eleven hadde lagt mye arbeid ned i.
Jeg har tidligere tipset om biblioteksvar.no, og da en elev valgte reisefortellinger som sitt emne, fant vi gode forslag på denne siden (let i arkivet!). Er man glad i lese romaner, er det selvsagt ikke noe i veien for å velge en "litterær oppgave" der en gjerne leser tre bøker og sammenlikner disse. Dette kan da være bøker i samme sjanger, av samme forfatter eller om samme tema. Eksempelvis var det flere elever som ønsket om å jobbe med bøker som handlet om alvorlig sykdom. De  leste da gjerne Regine Stokkes dagbok (som bygger på hennes blogg) og Idas dans pluss en til jeg ikke husker.

Litt om framføring. Som privatist vil en ha begrenset tid som nevnt ovenfor, og en må da ikke bruke tid på detaljerte handlingsreferat, en må bruke tida på å gjøre rede for hva man har oppdaget, tenkt og reflektert. Vis gjerne til teori og hvor du har funnet teorien. Hvis du har et litterært fordypningsemne, ta gjerne med bøkene, og lag gjerne noen tekstutdrag som du kopierer opp og gir til sensor og eksaminator som du kommenterer.

Som sensor/eksaminator gleder jeg meg over godt forberedte privatister, og synes det er kjekt å dele ut gode karakter. Men de må gjøre seg fortjent. Ikke forsøk deg på å "låne" andres fordypningsemne. Hvis jeg får mistanke om dette, vil jeg stille spørsmål for å avdekke om det er ditt eller andres fordypningsemne.

Eksamensskoler har ulik praksis når det gjelder avvikling av muntlig eksamen. Ta kontakt med din skole, og hør hvordan norskeksamen foregår. Spør om hvor lang tid du vil få til å presentere fordypningsemnet ditt og planlegg ut i fra det.

Om brannslukking og langsiktige mål.

Noe av det som gjør at jeg trives med å være lærer i videregående skole, er at jeg "eier" mye av tida mi. Ca en tredjedel av tida er jeg i klasserommet med elevene, og  min opplevelse er at jeg faktisk i motsetning til da jeg var avdelingsleder, kan styre store deler av dagen min. Det blir likevel arbeid nok, og det er både tidlige morgen- og  seine kveldsskift, og stort sett alltid litt jobbing i helgene og. Men jeg må faktisk planlegge selv, jeg har ingen sjef som forteller meg hva jeg til en hver tid må gjøre. Og det synes jeg er flott.
Noe av det jeg lærte (og måtte lære) da jeg var avdelingsleder, var å skille mellom langsiktige og kortsiktige mål (les "brannslukking"). Det er imidlertid fullt mulig å kun forholde seg til kortsiktige mål, den neste timen, den neste dagen, stilbunken som ligger og venter. En kan løpe rundt og alltid ha det travelt.  Hvis man ikke forholder seg bevisst til langsiktige mål, vil faglig utvikling og etterutdanning bli  skadelidende. Det er ikke bra for å si det mildt for oss i kunnskapsbransjen.
Etterhvert som en lærer begynner å få rutine (selv mener jeg at jeg brukte 7 år  på det), vil det være mulig å gradvis klare å flytte fokuset fra det kortsiktige til det langsiktige.  En fersk lærer vil kanskje bruke mer enn 95% av oppmerksomheten på dagen i dag og dagen i morgen. Etterhvert som jobben begynner å bli en del av ryggmargsrefleksene, og jeg får oversikt over fag og læreplaner, kan jeg flytte fokuset på det mer langsiktige, eventuelt at  jeg kan ta   hyppige og lange kaffepauser.
Alle uker ser ikke akkurat slik ut som jeg viser ovenfor, og  det er også  visse svakheter ved planen jeg viser. Det er lite fellestid, og det blir  derfor kamp om dette knapphetsgodet. Jeg er ikke for møter for møtenes skyld, Men vi trenger møter på ulike nivåer, men det er mange lærere som har opptil både 3 og 4 fag, så  det å finne møtepunkter som ikke kolliderer er vanskelig, og det forhindrer en mer systematisk samkjøring og deling. Det at jeg ikke har 2-3-4 fag gjør at jeg på min side kan effektivisere forberedelsesarbeidet.
Det er imidlertid ikke poenget med dette innlegget.  Poenget er at vi bruker tid på det langsiktige arbeidet.  I ledelseslitteraturen kan man av og til lese om 80/20-prinsippet, som går ut på at vi bruker 80 % av tida på det som står for 20% av verdiskapingen. Nå kan ikke dette overføres direkte her, men formelen 80/20- synes jeg er interessant i hvordan man ideelt sett bør fordele innsatsen på det kortsiktige og langsiktige.  Sett systematisk  av tid til det mer langsiktige arbeidet,  til lesing av faglitteratur, til forbedring av faglige opplegg,  til blogging,  til evaluering, og til  ting som forhåpentligvis gjør at undervisningen blir bedre - på litt lengre sikt. Det gir også en egen tilfredstillelse, at jeg utvikler meg i jobben min, at jeg lærer.  Jeg er overbevist om at lærere som ikke lærer, som ikke er i utvikling, blir frustrerte. Jeg tror at det å lære er et grunnleggende behov.
Til dette vil jeg gjerne ha skjermet tid. Som det framgår på planen, så synes jeg for min del at onsdag formiddag egner seg til dette.  For meg vil skjermet tid si at jeg jobber hjemme.
Hvor mye av tida vår bruker vi på brannslukking? 70-80-90-100% Hvor mye av tida bruker vi på det langsiktige? 0-10-20-30%?

Bilder + webinar om OneNote

Jeg er alltid på jakt etter bilder jeg kan gjenbruke. I en del tilfeller kan jeg bruke Flickr-bilder jeg selv har tatt.  Men gjennom Twitter ble jeg gjort oppmerksom på at Nasjonalarkivet nå har en samling Flickr-bilder som er lisensiert på en måte som gjør gjenbruk mulig.

Beskrivelsen som følger bildet ovenfor er:
Beskrivelse: Østkantutstillingen, Bolig og helse I
Fotograf: Nanna Broch (?)
Sted: Oslo
Tid: våren 1932
Arkivreferanse: RIKSARKIVET - PA680_14_1

Tekst: "For skolens vedkommende virker selve boligmangelen så vel som de usle, solløse trange hull som skal tjene som hjem, i høy grad hemmende på skolens oppgave og mål. Barna kan under slike forhold selvsagt ikke få gjort hjemmearbeidet som det skulle gjøres, og søvnen kan i slike hjem ikke gi den styrke og hvile barna trenger for overhodet å kunne arbeide og trives."

Ellers tipser jeg om "webinar" - nettbasert seminar om OneNote 18. mars · 08:00 - 09:00,  send epost til evabra@online.no for å få lenke til webinaret. Jeg håper OneNote kommer for Mac, så foreløpig bruker jeg personlig andre tjenester, men jeg hører mye skryt av organsierings- og noteringsverktøyet.

Fordypningsemnene snart unnagjort

I dag satt jeg fire økter og hørte på elever presentere sine fordypningsemner. De hadde en tidsramme på 15 minutter - så hadde jeg lagt opp til en liten runde med spørsmål. Jeg skal innrømme at jeg på slutten av dagen begynte å gå ganske tom for de gode spørsmålene.
Uansett - Vg3 har to store muntlige vurderinger - denne  og en i mai måned. Norsk muntlig skal bare være muntlig og det tar mye tid. Det kan jo være et poeng å se om man kan legge inn en sammensatt tekst (som både er skriftlig og muntlig), men det blir i så fall vurdering nr 3. For å bli ferdig og for å fange inn dem som har blitt sjuke eller ikke møtt av andre grunner, har jeg kjørt framføringer i fritimer og etter skoletid. Ganske hektisk med andre ord.

Men hva er resultatet? En del elever tar snarveier, misbruker timer vi setter av til dette arbeidet, og det er irriterende og skuffende. Men det er faktisk en del elever som får mye ut av dette, og det synes jeg vises når de presenterer resultatet.  Jeg synes jeg har blitt bedre på å veilede, og at jeg har blitt flinkere til å presisere og poengtere. I år har det vært en STOR overvekt av elever som har tatt adaptasjon, og det er relativt lite litteratur å vise til, og det er jo her en utfordring å skille mellom det som er midt på treet og det som er over middels. Jeg har laget et lite notat om dette som selvsagt kan og bør bli bedre.
Mange brukte Camtasias prøveversjon til å lage filmklipp som de innkapslet i presentasjonene. Det fungerte kjempebra. Uansett - fordypningsemnet er en krevende øvelse for norsklæreren, men noen presentasjoner blir skikkelige kjekke å høre på. Jeg hadde blant annet ei jente i dag som med utgangspunkt i Hans Jægers bohembud om å skrive sitt liv snakket om selvframstilling i Knausgårds Min kamp og Facebook på en spennende og morsom måte. Hvorfor er det krevende med fordypningsemne? Jo, blant annet fordi det handler om å differensiere og motivere, å dra i gang, å peke på ressurser, å hjelpe dem til å finne temaer som de kan få noe ut av osv. Jeg har noen gamere i den ene 3. klassen, og en av dem hadde en flott presentasjon der han gjorde rede for World of warcraft sett i forhold til aktantmodellen og folkeeventyr.
På oppfordring fra noen elever hadde  jeg en gjennomgang ca midtveis i arbeidet som jeg egentlig synes ble ganske ok og klargjørende for meg og dem, og jeg har laget en liten "film" på 18 minutter der jeg tar opp det selvfølgelige og ikke fullt så selvfølgelige. Se gjerne på den.
I fordypningsemnet handler det ofte om å finne, velge ut og anvende ulike former for sekundærmateriale. Her har vi et problem når 200 elever omtrent samtidig går løs på skolebiblioteket. Det er noen bøker som da raskt blir lånt ut og blir utilgjengelige for de som kommer etter. Det jeg gjør nå  er at velger ut og skanner utvalgte kapitler fra bøker som jeg vet vil være til hjelp. Så vidt jeg forstår kan jeg kopiere/skanne inntil 15% i henhold til Kopinor. Det å ha disse tekstene på lur, er veldig nyttig. Å ha en skanner tilgjengelig er med andre ord veldig ok.
Ellers har jeg kommet gjennom nåløyet og skal  sensurerer NOR1212 (norsk sidemål for innvidde) også til våren, god lærdom og en ok slant i feriekassa. Kikk gjerne innom elevbloggen også - håper det blir såpass trafikk at det er noe vits i å putte ting der.
Ellers er det vinterferie i Rogaland nå! Deilig.

Retterutiner - fokus og effektivitet.

Hva gjør vi med rettebøren? Her er noen av mine rutiner:

a. Jeg lager et notat eller oppgaveforslag til de mest populære oppgavene. Er det oppgaver som vi har hatt tidligere, har jeg forhåpentligvis et notat liggende i mine Google dokumenter (jeg er for gjenbruk av oppgaver!, og jeg vil gjerne at en til vanlig gir maks 3 ulike oppgaver). Kanskje jeg har en modellstil skrevet av elever, og kanskje jeg har en generell kommentar til oppgavetypene liggende som jeg kan forbedre og gjenbruke. Jeg tar gjerne og deler notatene med kollegene. Poenget er at jeg lager en tekst som viser hvordan de kan bli bedre, som peker framover. Jeg har ikke tid eller ork til å skrive en slik tekst på nytt for hver elev!

b. Så går vi til verket.

c. Jeg tenker fem og fem oppgaver. På dager med mye undervisning er jeg veldig fornøyd hvis jeg klarer å rette 5 oppgaver eller noen i det hele tatt.  Jeg forsøker å rette 5 oppgaver på en effektiv og rasjonell måte uten avsporinger, så tar jeg en liten pause (en belønning?, hente kaffe, sette på en vaskemaskin, men så er det tilbake til nye 5). Så har jeg dager hvor jeg har god tid hvor jeg kanskje kan klare 10 eller flere, men ofte som f.eks.  idag må jeg sette av tid lørdag og kanskje søndag (litt med tanke på å gå i vinterferie i uke 10 uten rettearbeid). Med voksne barn kan jeg innrette tida omtrent som det passer meg. Jeg foretrekker å jobbe tidlig om morgenen eller formiddagen framfor å jobbe seint på kvelden. Da vil jeg heller gå en tur eller danse tango. Poenget er å ha et jevnt driv, ikke utsette, men å gå igang med en gang oppgavene som  ligger i læringsplattformen. Jeg har gjerne klasser som har prøve på samme dag. Det vil si at jeg gjerne får inn 50-60 oppgaver i slengen! De kommer jevnt og trutt!Samtidig foretrekker jeg to norskklasser på samme trinn med tanke på rasjonalisere og fokusere enn å spre meg på flere trinn og fag. Jeg synes jeg nå har god oversikt over norsk på Vg2 og Vg3 og påbygg etter flere år med nettopp undervisning i de klassene. Jeg vil gjerne spesialisere meg ytterlige på det.

d. Jeg retter helst hjemme - jeg ber gjerne avdelingsleder om lov til å jobbe hjemme hvis jeg ikke har  undervisning i kjernetida (som hos oss er fra 0930-1330) - og hvis det er ikke er noe spesielt som skjer, får jeg lov til det. Jeg synes det er viktig at skolen praktiserer kjernetid med fornuft med tanke på hvor tilgjengelig jeg som lærer har blitt med mobil og læringsplattform.  For mye småprat og surr på kontoret er veldig avsporende, og ødelegger for konsentrert og fokusert jobbing. Det er altfor mye aksept for forstyrrelser. Jeg så forøvrig en produktivitetsekspert som uttalte at han sjekket mail to ganger om dagen, kl 12 og klokka 16. Vi har fått en uvane at alt skal sjekkes hele tida. Må det være slik?

e. Men så er vi i gang. Jeg åpner its learning i høyre skjerm (ja - to skjermer er fantastisk når man retter). På den skjermen har jeg også en fane oppe med Google dokumenter med oppgavekommentarene jeg har tenkt å gjenbruke/tilpasse.  I tillegg har jeg en tredje fane med den digitale ordboka som jeg synes jeg har brukt de siste åra.

Så har jeg Word på venstre skjerm. Ettersom jeg har vært med å "innføre" Markin til Norge, er det litt falitterklæring at jeg til vanlig ikke bruker det flotte programmet, men jeg bruker altså Mac. (Ja, jeg vet det under visse forutsetninger går an å kjøre Windowsprogrammer på Mac). Jeg blåser opp dokumentet til 150%. Da har jeg på skjermen plass til to A4-sider.
f. Så setter jeg på stoppeklokka  på telefonen - den bjeffer når jeg har brukt 12 minutter - så vet jeg hvordan jeg ligger an tidsmessig. Det kan være en ide å holde en viss oversikt over tidsbruken. Kanskje jeg er så trøtt, at jeg egentlig heller burde sett tv og strøket skjorter? Kaffekoppen er forøvrig en trofast følgesvenn i rettearbeidet. Hva skulle jeg gjort uten?

g. Gmail, Twitter og Facebook er lukket mens jeg jobber - jeg vil jo bli ferdig! Så gøy er det ikke å rette. Det er andre interessante prosjekter som ligger og venter. Står jeg tidlig opp lørdag morgen og ikke lar meg distrahere, er jeg ferdig så tidlig at jeg rekker lørdagshandling, litt hagearbeid, en runde golf  eller noe annet kjekt.

h. Så er målet å ha fullt fokus - gjerne med noe passende musikk i bakgrunnen  - Jeg bruker mellom 10 og 15 minutter på hver tekst hvis jeg er skjerpa. Jeg aktiverer korrekturverktøyet i Word, jeg bruker mye markørfarge, og jeg gjenbruker og tilpasser standardtekster og lenker. De fleste av mine elever skriver mindre enn to sider på en skolestil. I og med at jeg da kan se hele teksten, går det fort å lese gjennom og få et overblikk. Så kan det være at jeg finner fram gulfargen og markerer ting i teksten som jeg noen ganger, men ikke alltid kommenterer. Alt dette går ganske fort. Så går jeg tilbake til teksten og kommenterer i teksten og etter teksten.
Det at jeg leser mye, selv er aktiv skribent og har et bevisst forhold til språk, gjør at jeg ganske raskt kan gå inn i teksten og komme med innspill og forslag. Man må være språklig sikker i dette faget selv om jeg også (som sikkert man kan finne eksempler på i bloggen), kan gjøre feil.

i. Kommentarfilen lagres og lastes opp i Its learning. Jeg går videre, og gjentar prosedyren med stoppeklokke (med nedtelling osv.)

j. I og med at jeg gjerne får inn to bunker samtidig, klarer jeg ofte ikke å rette i løpet av én uke, som jeg gjerne ønsker. Men det er i utgangspunktet det jeg gjerne vil. De skal få tilbake teksten mens den fortsatt er nogenlunde fersk.

Hva er dine retterutiner? Noen lærere bruker svært mye tid på rettearbeid. For mye? Er det rutiner som ikke er rasjonelle? Kan en gå ned på tidsbruken ved å skaffe skjerm nummer 2? Er det andre ting som kunne gi en bedre arbeidsflyt?

Så får jeg også skyte til - dette er ikke et "tenke nytt om norskfaget"-innlegg. Dette handler ikke om kreative og morsomme oppgaver. Det handler om den beinharde virkeligheten  - å ha karaktergrunnlag nok for å sette tre karakterer innforbi det "gamle regimet". Tenke-nytt skal jeg forsøke i andre innlegg. Jeg synes f.eks. Bjørn Helge Græslis innlegg i siste nummer av Norsklæreren er kjempeinspirerende!

Noen datatips, blant annet Google bokmerker

Som Twitterbruker har jeg vært litt frustrert over strømmen av tips om gode sider som folk legger ut. Nå har jeg begynt å bruke et par tjenester som lager en liste over sider man skal sjekke når det passer, på hvilken maskin det måtte passe (også mobiltelefon). Tjenestene heter Instapaper og Read it later. Når jeg f.eks. sjekker Twitter på min iPad, så kan jeg klikke på Read it later. Dvs at da skummer jeg først Twitter, så bruker jeg tid seinere på de mest interessante artiklene.
Alle delicious-brukere har vært bekymret over at eieren, Yahoo, ønsker å kvitte seg med tjenesten, og mange har  rømt det synkende skip, f.eks. ved å importere alle bokmerker og tagger til Diigo.  Nå har Google også gjort det lett å importere til sin bokmerke-tjeneste. Så sjekk den ut! Jeg har ikke blitt helt fortrolig med Diigo som er en slags alt-i-ett-tjeneste. Jeg synes Delicious var ryddig og funksjonell. Jeg har selv import et par tusen bokmerker både til Diigo og Google, og er litt avventende.  Les hva Mashable skriver om Google Bookmarks.

Videoleksjoner

Jeg har laga en del videoleksjoner, og ikke alt er jeg like stolt av, men likevel får jeg av og til tilbakemeldinger om at det har vært til glede for andre lærere og noen ganger, deres elever. Jeg går derfor over "public-mappa" mi i Dropbox, og lager en liten oppdatering.
(Oppdatering, jeg holder på å kopiere over til Vimeo - det gjør det lettere for noen å spille av selv om kvaliteten av og til blir noe dårligere)

• Litt om hvorfor og hvordan jeg bruker blogg,  Jeg kommer også inn på bruk av Google leser. 
• For elever, hvordan bruke bilder i blogg (litt om åndsverklov og litt praktisk)
• Det moderne prosjektet, (Vimeo) litteraturhistorie. Rask gjennomgang med en del medieklipp
• 10 minutter om dialekter
• Om skriftlig eksamen i norsk
• Om Evernote
• Om Google dokumenter
• Om kildebruk
• Om Markin
• Om modernisme
• Om musikkvideo, bruker en video av Eminem som eksempel
• 10 minutter om litteraturen i mellomkrigstiden
• Om nasjonsbygging  (Vimeo)
• Om opplysningstida
• Om presentasjonsverktøy del 1, del 2 og del 3  
• Om retorikk
• 15 minutter om romantikken (Vimeo) 
• 10 minutter om Scrapbook
• 15 minutter om språkdebatt og nasjonsbygging på 1800-tallet
• Om Tatt av kvinnen (Erlend Loe) og adaptasjon

Google dokumenter

Jeg har noen år gjort mitt for å promotere Google dokumenter, men jeg er fortsatt ganske overrasket over at mange har som sitt foretrukne tekstbehandlingsverktøy Word eller OpenOffice. I en hver skrivesammenheng
Poenget mitt er egentlig at en bør ulike skriveverktøy med utgangspunkt i ulike situasjoner. Selv bruker jeg huskelappene man har som macbruker i noen situasjoner, de minner og ser ut som Post-it-lapper, jeg bruker Simplenote for handlelister og ting jeg lett vil ha tilgang til gjennom mobiltelefonen, Word for tyngre dokumenter med avansert layout, fotnoter, masse bilder osv. eller når jeg vil ha best mulig rettekontroll, f.eks. på spansk, Evernote når jeg skal kommentere tekst jeg har lagret , og der jeg ønsker å kommentere i teksten. Jeg har dessuten investert i et "forfatter-verktøy", Scrivener, som Arne Olav Nygard for lenge siden tipsa meg om, som jeg skal bruke i større skrive- og bokprosjekter som jeg går i gang med når utover våren/sommeren. Men fremfor alt altså bruker jeg Google dokumenter for tekst jeg skal skrive, gjenbruke, dele og publisere.

Jeg har produsert en 10 minutters video for Nyweb/UiS - denne gang helt uten tale - som viser hvorfor!

Jeg skal innrømme at videoen er litt rufsete i redigeringen. Neste video skal bli mye bedre!

Blogg for elever

Jeg har skrevet snart 600 blogginnlegg, og har vel stort sett bare indirekte hatt elever som målgruppe, men det vil jeg forsøke å endre litt på. Jeg har opprettet en elevblogg der jeg vil forsøke å legge ut stoff for elever. Foreløpig har jeg bare resirkulert noen tekster jeg har skrevet i andre sammenhenger. Så får vi se om elevbloggen har livets rett!

Hva slags tekster jobber vi med i norskfaget? Om tekstsyn og læreplan.

I april/mai skal vi på vår skole ha noe vi kaller for "Trekk en tekst". Vi har tatt på alvor at vi ikke lenger skal sette karakter i muntlig norsk på grunnlag av skriftlige prøver. Dette gjør at karakteren i muntlig norsk (etter 13 år) i stor grad avgjøres av framføring av et muntlig fordypningsemne og av altså "Trekk en tekst". De trekker en tekst, og snakker om form og innhold, sjanger og det vi litt løselig kan kalle for kontekst, for eksempel av man plasserer teksten historisk.
Men hvilke tekster vil det da være naturlig å plassere på lista? Det er ingen grunn til å skjule at vi jobber med ulike tekster på vår skole, og selv om jeg óg vil plassere en del kjente og kjære tekster fra norsk-kanonen på trekk-en-tekst-lista (som f.eks. Welhavens Digtets Ånd, Mauritz Hansens Luren, Bjørnsons Ja vi elsker, Ibsens Folkefiende (eventuelt Vildanden), Jeg ser av Obstfelder, Som i en kinosal av Paal Brekke osv., synes jeg det det er vanskelig å begrunne faglig at tekstutvalget i hovedsak skal være skjønnlitteratur før 2. verdenskrig. En utelater da et hovedområde, sammensatte tekster som reklamer, tegneserier, musikkvideoer, andre type tekster som f.eks. realityprogram, sosiale medier, politiske taler, blogger, Holywooddrama osv osv. Norsk er ikke lenger et litteraturfag i klassisk forstand, og vi har hatt 5-6 år på omstille oss og oppdatere oss rent faglig på endringene i norskfaget blant annet når det gjelder hva slags tekster en skal jobbe med.

(Vg1)

• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
• Kommentar: mange av oss bruker tid på reklame i Vg3, blant annet fordi dette dukker opp i eksamensoppgavene fra tid til annen. Det burde derfor heller ikke være feil å sette en reklame (eventuelt en fjernsynsreklame på lista). Jeg bruker også et par økter på musikkvideo i Vg3 ettersom det er et ypperlig eksempel på tekstadaptasjon. En video jeg forøvrig synes fungerer godt er Cleaning out my closet av Eminem (se her gjerne min kjappe gjennomgang)
  

(Vg2)

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
• Kommentar: Vg2 oppleves antakelig som et ganske tungt år med mange vanskelige og kjedelige tekster (det at tekstene tildels er "original" gjør det ikke lettere). Hvilke sjangere hentet fra TV, film og Internett finner man så tid til å jobbe med? Her forleden fant jeg på sidene til Film&Kino "filmstudieark" om TV-dramaet (Grey's Anatomy, The West Wing. The Sopranos og True Blood).
  
• Jeg jobber alltid med bloggsjangeren i undervisninga, og vi bruker også tid på Facebook/reality og annen faksjon. Her vil jeg nok en gang reklamere for Tekst 2 null - Nettsamtalenes spillerom (Hoem/Schwebs) for den som trenger etterutdanning i "nettsamtaler". Jeg kan rett og slett ikke forstå at man i norskfaget unnlater å bruke tid på f.eks. Voe, ei 15 årig jente som inntil nylig var en av Norges mest kjente bloggere. Hvor mye tid skal en egentlig bruke på tekstene fra år 1000 til 1870? Jeg har tidligere slått et slag for NRk sin serie "Landeplage" som tar for seg tekster/sanger som har satt spor, programmet analyserer på en morsom måte ulike sanger. En kan gjerne legge opp et par sanger med utgangspunkt i disse programmene, jmf. læreplanmålet: "vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier".

(Vg3)

• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken
• Kommentar: Jeg synes det er en god ide å starte skoleåret i januar med å se på nyttårstalen til statsministeren og eventuelt kongen. Vi diskuterer innholdet, hvorfor vi (mis-)liker talen før jeg så forsøker å pense inn på det retoriske. Mange av klassene har sett Tatt av kvinnen som ligger i fulltekst i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek, og mange elever hos oss har lest hele eller deler av boka med blant annet det formål å se på adaptasjonsprosjektet. (Se en liten nettforelesning om dette her.) En annen tekst i utvidet forstand jeg brukt i et opplegg jeg har kalt "Tekster som provoserer", er Wikileaks video av brutal nedskytning av sivile i Irak og utdrag av Bjørneboe-romanen Uten en tråd. Så er det altså slik jeg har nevnt ikke dumt å jobbe både med reklame og musikkvideo i Vg3. Lise Myhre har adaptert dikt, se f.eks. hennes Nemi-adaptasjon av diktet Eg er sorg og glede av Tor Jonsson.
  

Hva slags tekstsyn har vi? Hva bruker vi mest tid på? Det vi kan best? Det vi liker best? Det lærebøkene fokuserer mest på? Hva skal stå på lista for Trekk-en-tekst i april/mai?

GTD - "Getting things done"

Hva skal til for at vi omsetter de gode intensjonene til handling? Hva skal til at en som skal gå ned i vekt, komme i form eller lære russisk skal nå sitt mål? Jeg har i forrige blogginnlegg kommet med velmente råd til en som ønsker gode resultater i norskfaget, men når jeg snakker med elever så ender det med at "nå skal de satse mer", de skal "ta seg sammen", "følge med bedre i timen", men det blir gjerne til at det begrenser seg til noen skippertak. Gjerne etterfulgt av motløshet og dårlig samvittighet. "Så ble det 2 igjen, jeg kan vel ikke bedre."
Paradoksalt nok gjelder dette mange av mine idrettselever. De er vant til å følge treningsopplegg, de er vant til å føre treningsdagbøker, men det er noen som hjelper dem å strukturere treningsopplegget, en har kanskje delmål som går ut på å måle altfra oksygenopptak, hurtighet, spenst osv. og en er kanskje i en prestasjonsorientert idrettskultur som honorerer og belønner ferdigheter og framgang. Men når det gjelder skole, virker det som om overføringsverdien ikke alltid er så stor.
Hva skal til for å omsette diffuse ambisjoner om å bli bedre i et fag som f.eks. norsk som handler om ganske komplekse ferdigheter? Hvilke verktøy har vi, vi som er kontaktlærere eller faglærere for å hjelpe elever til å nå sine mål, til at de utnytter ressursene de har best mulig?
Jeg tror vi er dårlige på mål og struktur spesielt i norskfaget, og det har delvis med de komplekse og delvis sprikende målene i læreplanen. Det er dessuten mange elever, det er mange aktiviteter og det er mange kompetansemål som jeg alt har nevnt. Så blir det litt av alt, og "one size fits all". Jeg tror jeg lærte en del av å jobbe med norskfaget i NKS, der forsøkte jeg å pakke et fag på over 500 timer inn i 10 studieenheter, og selv om jeg ikke er 100% med resultatet (jeg skal bruke deler av vinterferien på revisjon og forbedringer) handlet det om å lage tydelige læringsstier med tilbakemelding underveis.
Jeg er litt lei av å høre om "late elever", "elever som ikke gidder", "eleversom sitter på Facebook i hele timen" osv. Hvordan kan jeg hjelpe elever som sliter med å komme videre, som vaser vekk tida, som opplagt har et potensiale som ikke kommer til uttrykk? Mange elever kan virke passive og hjelpeløse. De venter på at læreren skal fortelle dem hva de skal gjøre i timen. I andre sammenhenger utenfor klasserommet er de ofte strukturerte og proaktive, men av en eller annen grunn er det andre "regler" i skolen. Hvorfor?

Vi trenger verktøy som gjør at jeg som lærer og coach, kan dele opp arbeid med et kompetansemål i mindre delmål, og gjerne som en del av læringsplattformen som gjør at jeg og eleven kan se hva som er fullført. Jeg skal ta et eksempel fra tyskfaget. Jeg vil at eleven 4 dager i uka skal bruke 15 minutter på å pugge gloser, jeg vil at eleven fire dager i uka skal lese tyske tekster eller se 10 minutter på tysk tv, altså en type repeterende hendelser der jeg som tysklærer ikke behøver å legge inn aktivitetene manuelt. Elevene trenger et system som gir dem oversikt over hva som bør gjøres og med tidsfrister, og der de kan krysse av. Ikke for meg først og fremst - men først og fremst for seg selv. Så er det jo litt deilig å kunne nettopp dét, krysse av. "Så flink jeg var, gjorde jobben!"

Litt om realisme og gjennomførbarhet. Jeg ønsker at flest mulig av læringsressursene elevene skal bruke skal være tilgjengelig på mobiltelefon eller lesebrett (f.eks. iPad). Det gjør det enklere å bruke noen minutter her og noen minutter der på ulike læringsrelaterte aktiviteter. De siste to åra har jeg daglig lest minst én artikkel på nettavisen El País på iPhone eller nå gjerne iPad. El País tar jeg gjerne i senga etter at jeg har skrudd av vekkerklokka (les: mobiltelefonen der jeg også finner den spanske nettavisa). Akkurat nå leser jeg minst ett kapittel hver dag i El conde de Montecristo (Greven av Montecristo). Tilgjengeligheten av disse tekstene som foruten å interesse og fornøye meg, også gjør meg bedre i spansk, gjør at jeg i ledige minutter finner fram tekstene og lese et par sider videre. Jeg bruker Kindle sitt leseverktøy, og det gjør at jeg har den samme teksten på Iphonen, iPaden og to de Macene mine. Kindle lager et bokmerke som synkroniseres slik at systemet hele tiden vet hvor langt i teksten jeg har kommet. Har eleven fagartikkelen, essayet, kronikken eller kåseriet lett tilgjengelig, gjør det at mange vil lese mer, få bedre oversikt og på sikt - få bedre forutsetninger for forstå og selv skrive tekster. Har eleven et mangfold av tekster på nynorsk lett tilgjengelig og videre en forståelse av at det å lese nynorsk er forutsetning for å kunne skrive et brukbart nynorsk, vil en lettere kunne nå det delmålet, hvis en altså har definert "ukentlig lesing av nynorske tekster" som et delmål som et skritt på veien til faglig framgang. Det er lettere å gjøre noe når det ikke krever at jeg på forhånd må planlegge og huske at jeg må ta med den tjukke norskboka som vanligvis ligger trygt innelåst i bokskapet på skolen. Tyskglosene jeg skal øve på, må være tilgjengelig på mobiltelefonen - ikke kreve at jeg har tyskboka med meg osv. Simplenote er eks. på notatverktøy som gjør at jeg kan skrive inn orda jeg skal øve meg på på pc'en for så å finne dem igjen på mobilen hvis jeg har installert Simplenote-appen der. (Jeg bruker gjerne Simplenote som handleliste!). Poenget er at det nytter ikke å definere allverdens delmål hvis de i realiteten er for vanskelige å realisere, feks. fordi læringsressursen er vanskelig tilgjengelig.

I dataverdenen finnes det ulike produktivitetssystemer som vi gjerne kaller for GTD ("Getting things done")- "Things" (for Mac) og "Omnifocus" (Mac/Windows) er eksempler på dette. I Gmail har en en enkel "tasks"-funksjon, og jeg mener også at Outlook (Office) har noe tilsvarende. Det er viktig å ha gode systemer som fungerer også for dem som ikke er hyperglade i utfyllingsbokser og skjemaer som krever mye for å vedlikeholde. De to første verktøyene er også relativt dyre. Men å være elev, student eller lærer er faktisk å måtte håndtere ganske store og komplekse prosjekter der mye skal skje samtidig, og der man vil frustreres over kryssende behov og irriterende deadliner. Hvordan styrke elevenes planleggings - og prosjektlederkompetanse?
Som sagt opplever jeg ofte at elever "vil", men de vet ikke hvordan de skal omsette den gode vilje til handling, de vet ikke hva slags delmål det er lurt å definere. Det trenger de hjelp til av læreren, og jeg ser gjerne for meg at et GTD-system muligens kan være en del av læringsplattformen, men ikke nødvendigvis. Kanskje de gode og enkle systemene alt finnes "utenfor", f.eks. Gmails "Tasks" (Enkelheten er styrken). Det er ikke så mye jeg krever av et GTD-verktøy utover at det må være verkøy som er tilnærmet gratis, videre at de er enkle (slik at selv en 50 år gammel lektor med opprykk som meg selv fikser det), at de kan synkroniseres mellom mobil, pc/Mac og andre dippedutter, og at verktøyet gir en så innlysende mermerverdi at man tar bryet med å omstille seg til en ny måte å jobbe på.
Det bør være slik at jeg som lærer instruerer og hjelper dem å lage strukturer, men de må også selv aktivt sette delmål. Ambisjonene og behovene vil være forskjellige.
Dette er en problematikk jeg utvilsomt vil komme tilbake til.
Bjørnar Tollaksen (@bjornar) som selv bruker Things,

tipser meg på Twitter om billigere alternativer, se: teuxdeux.com, appigo.com/todo/ og putthingsoff.com (+ basecamphq.com)