Produktivitet

Jeg må jo nesten si at romjula har vært en ganske produktiv tid, jeg legger ved en skjermdump fra det enkle GTD-programmet iProcrastinate som hjelper meg å holde styr på aktivitetene. GTD står altså for Getting Things Done. Og bare så det er sagt, jeg ser ikke bort i fra at iProcastinate egentlig holder for meg etter at jeg et snaut års tid har forsøkt meg på det langt mer omfattende Things. Disse programmene har til felles at man setter opp aktiviteter og tidsfrister, man kan selvfølgelig bruke en kalender til dette, men slike programmer gir muligens en bedre oversikt.
En annen ting som går igjen i GTD-filosofien er "zero-inbox". Det har altså med hvordan man håndtererer mail og beskjeder, men zero-inbox må forstås i litt utvidet forstand, som lærer og som elev har man masse gjøremål og prosjekter med korte og lange frister. Alt det som svirrer i hodet kan føre til handlingslammelse, og det kan f.eks. føre til at man overser de litt mer langsiktige målene. Jeg tror jeg har nevnt 80/20%-prinsippet som handler om at man bør bruke 80% eller noe deromkring av tida på aktiviteter og prosjekter av litt mer kortsiktig art og 20% av tida på det som ikke handler om i morgen eller neste uke, men f.eks. det som handler om kompetanseheving. Det å få det som svirrer i hodet ned i listeform, gjør at jeg lettere kan konsentrere meg om den enkelte oppgaven. Ellers blir det lett til at man hopper litt usystematisk fra det ene til det andre.
Altså få det på lista, prioritere, sette noen deadliner, så jobbe med saken. Jeg har nokså konsekvent  stått tidlig opp om morgenen slik at jeg gjerne har en time eller to til arbeid på hjemmekontoret før jeg må på jobb, men så får jeg kanskje nevne at jobben er innen gåavstand også. Jeg mener selvsagt ikke at vi 24 timer i døgnet skal tenke på mål og på lister, men samtidig stusser jeg av og til over hva folk bruker tid på.
Jeg vil gjerne komme med et rungende ja til ubunden tid og hjemmekontor, men det har folk kanskje forstått. :-)
Elevene jeg kurset i studieteknikk og smart databruk, vil nå etter jul få presentert Pomodoro-metoden som er presentert i denne nedlastbare og forholdsvis korte boka. Noe av det viktigste i denne metoden er å være tilstede og fokusert i det man gjør, og øve seg i nettopp det. Pomodoro betyr tomat på italiensk, les om bakgrunnen for at teknikken heter nettopp det her.
Elevene og kanskje vi, sliter jo nettopp med det, å være tilstede i en ting, og når man har en kombinasjon av indre og ytre distraksjonselementer, blir man lite effektiv. Jeg ble tipsa om Pomodoro-teknikken via bloggen til legen Jørn Kippersund.

GTD - "Getting things done"

Hva skal til for at vi omsetter de gode intensjonene til handling? Hva skal til at en som skal gå ned i vekt, komme i form eller lære russisk skal nå sitt mål? Jeg har i forrige blogginnlegg kommet med velmente råd til en som ønsker gode resultater i norskfaget, men når jeg snakker med elever så ender det med at "nå skal de satse mer", de skal "ta seg sammen", "følge med bedre i timen", men det blir gjerne til at det begrenser seg til noen skippertak. Gjerne etterfulgt av motløshet og dårlig samvittighet. "Så ble det 2 igjen, jeg kan vel ikke bedre."
Paradoksalt nok gjelder dette mange av mine idrettselever. De er vant til å følge treningsopplegg, de er vant til å føre treningsdagbøker, men det er noen som hjelper dem å strukturere treningsopplegget, en har kanskje delmål som går ut på å måle altfra oksygenopptak, hurtighet, spenst osv. og en er kanskje i en prestasjonsorientert idrettskultur som honorerer og belønner ferdigheter og framgang. Men når det gjelder skole, virker det som om overføringsverdien ikke alltid er så stor.
Hva skal til for å omsette diffuse ambisjoner om å bli bedre i et fag som f.eks. norsk som handler om ganske komplekse ferdigheter? Hvilke verktøy har vi, vi som er kontaktlærere eller faglærere for å hjelpe elever til å nå sine mål, til at de utnytter ressursene de har best mulig?
Jeg tror vi er dårlige på mål og struktur spesielt i norskfaget, og det har delvis med de komplekse og delvis sprikende målene i læreplanen. Det er dessuten mange elever, det er mange aktiviteter og det er mange kompetansemål som jeg alt har nevnt. Så blir det litt av alt, og "one size fits all". Jeg tror jeg lærte en del av å jobbe med norskfaget i NKS, der forsøkte jeg å pakke et fag på over 500 timer inn i 10 studieenheter, og selv om jeg ikke er 100% med resultatet (jeg skal bruke deler av vinterferien på revisjon og forbedringer) handlet det om å lage tydelige læringsstier med tilbakemelding underveis.
Jeg er litt lei av å høre om "late elever", "elever som ikke gidder", "eleversom sitter på Facebook i hele timen" osv. Hvordan kan jeg hjelpe elever som sliter med å komme videre, som vaser vekk tida, som opplagt har et potensiale som ikke kommer til uttrykk? Mange elever kan virke passive og hjelpeløse. De venter på at læreren skal fortelle dem hva de skal gjøre i timen. I andre sammenhenger utenfor klasserommet er de ofte strukturerte og proaktive, men av en eller annen grunn er det andre "regler" i skolen. Hvorfor?

Vi trenger verktøy som gjør at jeg som lærer og coach, kan dele opp arbeid med et kompetansemål i mindre delmål, og gjerne som en del av læringsplattformen som gjør at jeg og eleven kan se hva som er fullført. Jeg skal ta et eksempel fra tyskfaget. Jeg vil at eleven 4 dager i uka skal bruke 15 minutter på å pugge gloser, jeg vil at eleven fire dager i uka skal lese tyske tekster eller se 10 minutter på tysk tv, altså en type repeterende hendelser der jeg som tysklærer ikke behøver å legge inn aktivitetene manuelt. Elevene trenger et system som gir dem oversikt over hva som bør gjøres og med tidsfrister, og der de kan krysse av. Ikke for meg først og fremst - men først og fremst for seg selv. Så er det jo litt deilig å kunne nettopp dét, krysse av. "Så flink jeg var, gjorde jobben!"

Litt om realisme og gjennomførbarhet. Jeg ønsker at flest mulig av læringsressursene elevene skal bruke skal være tilgjengelig på mobiltelefon eller lesebrett (f.eks. iPad). Det gjør det enklere å bruke noen minutter her og noen minutter der på ulike læringsrelaterte aktiviteter. De siste to åra har jeg daglig lest minst én artikkel på nettavisen El País på iPhone eller nå gjerne iPad. El País tar jeg gjerne i senga etter at jeg har skrudd av vekkerklokka (les: mobiltelefonen der jeg også finner den spanske nettavisa). Akkurat nå leser jeg minst ett kapittel hver dag i El conde de Montecristo (Greven av Montecristo). Tilgjengeligheten av disse tekstene som foruten å interesse og fornøye meg, også gjør meg bedre i spansk, gjør at jeg i ledige minutter finner fram tekstene og lese et par sider videre. Jeg bruker Kindle sitt leseverktøy, og det gjør at jeg har den samme teksten på Iphonen, iPaden og to de Macene mine. Kindle lager et bokmerke som synkroniseres slik at systemet hele tiden vet hvor langt i teksten jeg har kommet. Har eleven fagartikkelen, essayet, kronikken eller kåseriet lett tilgjengelig, gjør det at mange vil lese mer, få bedre oversikt og på sikt - få bedre forutsetninger for forstå og selv skrive tekster. Har eleven et mangfold av tekster på nynorsk lett tilgjengelig og videre en forståelse av at det å lese nynorsk er forutsetning for å kunne skrive et brukbart nynorsk, vil en lettere kunne nå det delmålet, hvis en altså har definert "ukentlig lesing av nynorske tekster" som et delmål som et skritt på veien til faglig framgang. Det er lettere å gjøre noe når det ikke krever at jeg på forhånd må planlegge og huske at jeg må ta med den tjukke norskboka som vanligvis ligger trygt innelåst i bokskapet på skolen. Tyskglosene jeg skal øve på, må være tilgjengelig på mobiltelefonen - ikke kreve at jeg har tyskboka med meg osv. Simplenote er eks. på notatverktøy som gjør at jeg kan skrive inn orda jeg skal øve meg på på pc'en for så å finne dem igjen på mobilen hvis jeg har installert Simplenote-appen der. (Jeg bruker gjerne Simplenote som handleliste!). Poenget er at det nytter ikke å definere allverdens delmål hvis de i realiteten er for vanskelige å realisere, feks. fordi læringsressursen er vanskelig tilgjengelig.

I dataverdenen finnes det ulike produktivitetssystemer som vi gjerne kaller for GTD ("Getting things done")- "Things" (for Mac) og "Omnifocus" (Mac/Windows) er eksempler på dette. I Gmail har en en enkel "tasks"-funksjon, og jeg mener også at Outlook (Office) har noe tilsvarende. Det er viktig å ha gode systemer som fungerer også for dem som ikke er hyperglade i utfyllingsbokser og skjemaer som krever mye for å vedlikeholde. De to første verktøyene er også relativt dyre. Men å være elev, student eller lærer er faktisk å måtte håndtere ganske store og komplekse prosjekter der mye skal skje samtidig, og der man vil frustreres over kryssende behov og irriterende deadliner. Hvordan styrke elevenes planleggings - og prosjektlederkompetanse?
Som sagt opplever jeg ofte at elever "vil", men de vet ikke hvordan de skal omsette den gode vilje til handling, de vet ikke hva slags delmål det er lurt å definere. Det trenger de hjelp til av læreren, og jeg ser gjerne for meg at et GTD-system muligens kan være en del av læringsplattformen, men ikke nødvendigvis. Kanskje de gode og enkle systemene alt finnes "utenfor", f.eks. Gmails "Tasks" (Enkelheten er styrken). Det er ikke så mye jeg krever av et GTD-verktøy utover at det må være verkøy som er tilnærmet gratis, videre at de er enkle (slik at selv en 50 år gammel lektor med opprykk som meg selv fikser det), at de kan synkroniseres mellom mobil, pc/Mac og andre dippedutter, og at verktøyet gir en så innlysende mermerverdi at man tar bryet med å omstille seg til en ny måte å jobbe på.
Det bør være slik at jeg som lærer instruerer og hjelper dem å lage strukturer, men de må også selv aktivt sette delmål. Ambisjonene og behovene vil være forskjellige.
Dette er en problematikk jeg utvilsomt vil komme tilbake til.
Bjørnar Tollaksen (@bjornar) som selv bruker Things,

tipser meg på Twitter om billigere alternativer, se: teuxdeux.com, appigo.com/todo/ og putthingsoff.com (+ basecamphq.com)