Å lage læringsobjekter - film

Jeg har nå laget 8 av 10 moduler til NKS, og etter å ha lest blogginnlegget til en av mine kontakter i forlaget, kunne jeg ikke dy meg for å spørre om det var greit at jeg la ut noen "forelesninger" - helt ok - og det kommer jeg da også til å gjøre. Men jeg er litt på leit etter det optimale publiserings-/distribusjonsverktøyet. Wesley Fryer er en produktiv og interessant amerikansk pedagog som har godt oversikt over verktøy - spesielt verktøy for Mac. Les gjerne hans blogginnlegg der han vurderer ulike verktøy for å rippe/kopiere dvd'er. Han tipsa om Handbrake som finnes for windows, linux og mac, som enkelt ripper en dvd eller deler av en dvd til mpeg-4 eller avi. Det kan igjen lastes over i iMovie eller noe tilsvarende i windows, for så å klippes og bearbeides slik jeg testa med filmen Elisabeth - the golden age. Poenget er at vi ofte ønsker å lagre læringsobjekter som inneholder korte filmsekvenser som f.eks. ligger i læringsplattformer eller allerhelst - tilgjengelig åpent for alle på nett. Når jeg bruker filmeksempler i undervisningen, er det dessuten en stor fordel for med å ha klippene klar for hånden - gjerne som en del av keynoten/powerpointen - ikke starte et dvd-program - og bruke fem minutter på å lete meg fram (jeg blir svett ved tanken).
Tilbake til NKS.
Når jeg lager en NKS-forelesning, skriver jeg manus - ord for ord. Verdien i forelesningen ligger altså ikke i lysbildene i powerpointen/keynoten - de ligger i de betraktninger, kommentarer og refleksjoner som NKS-studentene får både som tekst og som lydfil. I mac's presentasjonsverktøy som heter Keynote, skal man i teorien "enkelt" kunne eksportere en presentasjon med innlest lyd i alle mulige formater, foreløpig får jeg bare flashformatet til å fungere, det er en eller annen bug som gjør at lyden forsvinner i de andre formatene. Men flash er antakelig ganske greit.
En skal kunne lage podcaster med lyd/bilde, gjerne slike som kan vises på en iPod (eller tilsvarende! - er litt skeptisk til veldig proprietære løsninger). Så er det mange i det norske edublogg-miljøet som har begynt å bruke Camtasia, som kan gjøre samme type skjerm/lydopptak. Også der har en mange eksportmuligheter. Det kommer noe som heter Camtasia Relay (se bilde) som ser ut til å være en slags lightutgave av den ordinære Camtasian hvis jeg har forstått det rett. Fryer referer forøvrig til Snapz Pro X som langt på vei gjør det samme som Camtasia, men utelukkende for Mac. "Filmene" en lager i Snapz vil være i quicktimeformat. I en kommentar nedenfor, kommer Geir inn på om en bryter norsk lov ved å bruke et rippeverktøy. Her vil jeg understreke at det kun er snakk om korte "filmsitater". Jus, filmframvisning og norsk skolevirkelighet er generelt på kollisjonskurs - de fleste dvd'er som vises i norske klasserom, er ikke frigitt til bruk i skolen, jmf. rulletekstene som vises før filmen begynner.
Det interessante er hvordan våre elever lærer når de kan velge mellom ulike læringsobjekter, ulike måter å lære på, ulike veier og ulik progresjon.
Det mest interessante er likevel hvordan få elevene til selv å lage læringsobjekter . Det meste av det jeg kan om skolefagene, har jeg lært når jeg har forberedt undervisning - ikke da jeg gikk på Blindern på første halvdel av 80-tallet.
..... hmm - lurer på om jeg har funnet det optimale verktøyet, Screenflow (for mac) - ser meget lovende ut - koster 99$ se hvordan Wesly Fryer bruker det i denne presentasjonen av Moodle.

Svar fra Samlaget

Samlaget svarte ganske prompte på mitt spørsmål om hvor tekstene lå som de hadde fått 1,5 millioner til i Statsbudsjettet i 2006 og som de skulle få som fast øremerket tilskudd framover at de holdt på å skrive, og etterhvert også kom til å legge ut dette. Antakelig snart. Men per idag - altså nada. Men vil "nynorsk kulturhistorie" stort sett si artikler om Ivar Aasen? Hva er egentlig nynorsk kulturhistorie?
Jeg forstår det slik at de nå har akkumulert 4,5 millioner i tilskudd til "artikkelskriving" - her bør man vente seg noe ganske fantastisk.

Snæx'n og om nynorsk på nett.

Tror det var i Lardal Snæx'n ligger (kjørte forbi sist søndag) - fascinerende navn - synd de var stengt.
Jeg ser ellers at Samlaget får ganske mye penger for å produsere nynorsk på nett (jmf. Språkmeldinga kap 9):

På statsbudsjettet for 2006 vart det sett av 1,5 mill. kroner til det som vart omtalt som eit nynorsk digitalt leksikon. Midlane vart utbetalte til Det Norske Samlaget og øyremerkte til produksjon av nye artiklar om nynorsk kulturhistorie på Internett. Denne løyvinga har seinare vorte vidareført og utgjer frå og med 2008 eit element i det årvisse tilskotet til Det Norske Samlaget.

Departementet legg til grunn at Det Norske Samlaget, eventuelt i samarbeid med andre aktørar, arbeider vidare med å produsera og leggja ut nynorsk kvalitetsinnhald på Internett. Departementet vil også vurdera å gje Det Norske Samlaget økonomisk grunnlag for å utvida denne aktiviteten.

Jeg kan ikke av hjemmesida til Samlaget se hvor dette stoffet ligger. Noen som kjenner til det? (Jeg har sendt mail til Samlaget med en liten forespørsel) Men en ide kunne være at de ansatte personer som på heltid/halvtid produserte innhold for NN-Wikipedia eller for NDLA.

(Anbefaler artikkelen i Wikipedia om skurtreskjar forøvrig! )

Når ting fortsatt ikke virker

Det er ikke så veldig lenge siden datamaskinene lærerne brukte stod på et eget rom, og jeg måtte bruke list og lempe for å lure maskinene inn til på lærernes arbeidspulter. Men det var før og ikke nå. Rett før skolestart skulle lærermaskinene oppgraderes og skiftes ut - og en uke etter skolestart virker det de nye flotte maskinene fortsatt ikke. Elevenes bærbare maskiner - og det trådløse nettverket fungerer - og min private macbook fungerer utmerket - men altså ikke lærernes. Forklaringen er at datagutta på jobben ikke har fått de skriptene fra fylket som de bruker for å administrere et stort antall maskiner osv osv osv - en dårlig start for det digitale løftet.
Selv om infrastrukturen virker mer stabil, nettverket raskere osv osv. synes jeg det fortsatt går for mye tid vekk på ting som ikke fungerer som det skal. Jeg har brukt tre timer i kveld på å forsøke å finne ut av hvorfor jeg ikke får til å eksportere keynote-presentasjoner til et podcast-vennlig format. Når jeg søker i alle forumene der webengler og fortvilte brukere søker sammen, får jeg beskjed om at jeg må nedgradere quicktime-programmet til forrige versjon - så ligger det sinnrike forklaringer hvordan dette skal gjøres med masse advarsler om at gjør man det - så tukler man med følsomme systemfiler - og skriver man litt feil - så kan man risikere at alt går i stå. Så desperat er jeg ikke. Jeg venter på fixen fra Apple.
Men prosjektet er ganske besnærende - som lærer holder jeg ustanselig miniforlesninger - elevene henger med kanskje 20-30 minutter - så må vi gjøre noe annet. Jeg ønsker i og for seg å fortsette med å forelese - men jeg ønsker i tillegg å tilby dem forelesningen som podcast med lyd og bilde, og jeg har som ambisjon å forsøke å produsere 1-2 i uka - parallelt med at jeg foreleser. Men jeg må bare finne det enkle verktøyet som fungerer - og jeg må finne den enkle måten å distribuere det åpent - FORT!
Etter tre timers fikling ble det heldigvis tid til en kveldstur rundt Melsvannet (bildet)

Å holde orden på det

Jeg skifter vel som mange gjør pc 2-3 hvert år (gjerne på den måten at noen i familien min overtar den gamle), og jeg liker å tro at å organisere egen kunnskap digitalt er å foretrekke framfor papir og ringpermer. Det er faktisk slik at jeg på min skole med nå videokanon i hvert rom, alle elever (nesten) med pc, et nett som er oppe og går, og læringsplattform, nesten aldri kommer med oppkopierte papirer verken for meg selv eller elevene.
Når jeg forbereder nye emner, leter jeg på a. harddisken b. på læringsplattformen c. på google dokumenter hva jeg har liggende og etter hvert mer og mer; på egne og andres delicious-bokmerker. Noen av oss har dessuten kjøpt eksterne harddisker der vi har lagra hundrevis av gigabyte og/eller brent store mengder DVD-er. Jeg ser etter powerpointer, etter bakgrunnsnotater, etter undervisningsopplegg (eks. ideer til filmer). Eksempelvis skal vi denne uka starte opp med både språkhistorie og urfolkproblematikk i begge 3. klassene mine, og jeg jobber parallelt med tilsvarende modul for NKS. Men - noe ligger her, og noe ligger der. Og det blir rett og slett litt tilfeldig hva jeg finner igjen. Det er her et eller annet som bør kunne organiseres bedre.
Uansett - stoffet må nylages, tilpasses og endres, og noe av stoffet skal elevene - og ikke jeg - lage sin struktur på.
Når man ender opp med dubletter og varianter av filer, er det ikke lett å holde styr på hva som er mest oppdatert. Som (fersk) mac-bruker, vurderer jeg jeg apples "time machine" som trådløst oppdatert og tar backup av filer og systeminnstillinger, varianten som tar en terabyte (første gang jeg opererer med så stor lagringsenhet - husker de første harddiskene gjerne tok 20 megabyte!!!), koster ca 4000 kroner. Det kan diskuteres hvorvidt det er dyrt, min tid er også dyr. Hvis jeg sier at 1 arbeidstime for meg er verdt 500 kroner, tilsvarer tidsmaskinen 8 timers arbeid.
Likevel - hva bør bli bedre her?
a. jeg bør bli enda flinkere til å publisere på web - jeg har ofte glede av det kolleger som Jon Møller har lagt ut. Han har ikke lagt på sin harddisk, han har ikke gjemt det på læringsplattformen - det ligger UTE, tilgjengelig for meg.
b. Jeg bruker Wikipedia HELE tida - det er der - det vokser, det er ikke skjult bak krav om brukernavn og passord. Vi bør bli enda flinkere til å jobbe kollektivt. Vi sitter fortsatt på hver våre tuer - med våre wikispacer. Jeg bør ta ansvar for Wikipedia-tekstene, bruke noe av min tid på å gjøre dem bedre. Tekstene som idag produseres av enkeltindivider og som er publisert på nett, kan bære preg av hastverk, kan bære preg av at det er noe som er lagt ut i hyrten og styrten. Jeg tror det kan bli utrolig mye bedre i det øyeblikket vi samarbeider.
(Bilde: CC Spreeblick)

Spyware og malware, denne gang "XP Antivirus 2008"

Datteren i huset som har overtatt min bærbare pckard bell (som har tjent meg trofast i 2 år), meldte at at hun hadde fått virusproblem. Det viste seg at det var et ganske irriterende og agressivt malware-program med det tillitsvekkende navnet XP antivirus 2008. Det poppet opp med vinduer i hytt og pine, og programmet med navnet XP Antivirus 2008 (som ingen av oss kan huske at vi har installert), meldte om at det var 700 ulike virus på maskinen, men at ved å overføre et pengebeløp, ville det ordne opp. Minnet igrunn om en gisselsituasjon.
Vi vet ikke hvordan det har kommet på maskinen, men det er stort sett bare å klikke på feil lenke - så er moroa igang. Ungdommen bedyret at hun kun hadde vært inne på MSN, Facebook og Youtube, og ikke brukt Limewire eller liknende.
Gudskjelov så finner man hjelp på nettet. Første råd var å laste ned SpyHunter som fant mye dritt, men når jeg skulle be om fjerning, måtte jeg kjøpe en fullversjon til 350 kroner, så fant jeg en brukererfaring som anbefalte malwarebytes.org - og det ser ut til at det enkelt og greit (og gratis) har fjerna skitten. Men det var skrittet før vi formatterte hele maskinen. Men nå ser det ut som Malwarebytes altså ordna greit opp. Jeg vil anta at mange brukere ville gitt opp lenge før meg, og betalt til piratene i håp om å bli kvitt problemene.
I liknende situasjoner er min erfaring at jeg på nettet finner folk som har hatt de samme situasjonene, og som på diskusjonsforum og nettsider, har giddet å dele erfaringer. Jeg har fått hjelp - gang på gang - av disse web-englene.

Bruk av film og musikk i norsken

Et av de små forsettene jeg har, er å vise mye relativt mange filmklipp der det er relevant. Jeg ønsker i og for seg også å inkorporere klipp på 30 sek.- 2 minutter i ulike typer nettbaserte presentasjoner (men må være forsikt her i forhold til dem som vokter på sine rettigheter).
Uansett kikker jeg alltid innom tilbudskassa på dvd på Kiwi eller hvor det måtte være. Jeg kjøpte Tristram og Isolde da jeg var i Spania (neppe med norske undertitler), den siste filmen jeg kjøpte var Beowulf (anbefales! - kan brukes i forbindelse med "heroisk diktning", f.eks. Eddakvadene), jeg kom også over et brukt eksemplar av En folkefiende for noen tiere. Dessuten forsøker jeg å følge med på tv-programmet og ta opp relevante program på harddiskopptakeren. De to siste programmene jeg tok opp var en program om sportsjournalistikk og et program om Versailles og Ludvig den 14. Jeg skal ha 3. påbygg og det vil sikkert passe med noen minutter fra Versailles et stykke ut på høsten.
Når det gjelder musikk, er det garantert mange av dere som har mye mer peiling enn meg. Det hadde vært interessant å sette opp en årsplan med fortløpende musikkforslag for de ulike temaene man jobber med. (Lasta ned eksempelvis Mari Boines Siljus Okto fra Itunes Plus - så har jeg litt samisk å spe opp med i og med det er det vi skal starte med nå i neste uke.) Skolen har montert lydanlegg i stort sett hvert klasserom som man kan koble pc eller mp3-spiller til)

Youtube fra et sosialantroplogisk perspektiv

Til å være en youtube-video, er den ganske lang, over 50 minutter, men det er en meget innsiktsfull og faktabasert youtubevideo om youtube. Anbefales for norsk- og medielærere, jeg kommer også til å bruke den i undervisningen med mine elever. (Takk til Tom Erik ved Høgskolen i Bodø som gjorde meg oppmerksom på den).
...

Ellers har jeg hatt en interessant mailutveksling med en norsk forfatter og etterhvert forlaget hans om bruk av bilder på Wikipedia. Jeg tok et bilde av forfatteren i forbindelse med et skolebesøk, og la det ut på Wikipedia, et bilde han etter et halvt år ba meg om å fjerne. Men etter litt oppklaring var vi begge enige om at det var viktig at det lå bilder ute av personer i offentligheten, som elever kunne bruke på sine blogger osv.
Idag fikk jeg mail fra forlaget med et bildevedlegg, og en hyggelig forespørsel om jeg kunne ta vekk bildet som lå der, og erstatte det med deres bilde (sikkert et finere bilde - jeg har ikke åpnet vedlegget). Jeg ville ikke være ufin, og spurte ikke hvorfor ikke de ikke tok vekk mitt bilde og satte inn det nye på Wikipedia selv, men spurte om navnet på fotografen og om bildet var "creative commons". Jeg fikk så en opplyst hva fotografen het, men og et spørsmål om hva creative commons var for noe. Jeg kan uansett ikke laste opp et bilde før det rettighetsmessige er klarert.
Tidligere idag fikk jeg en lang mail fra Utdanninga som skal passe på at jeg ikke blir utnytta, der de advarte mot og frarådet bidrag inn i NDLA, det gjaldt både "lag 1" og "lag 2". Er det dem jeg betaler 6000 kroner i året til i kontigent?

Igang igjen

Det har vært mye avkobling, men også litt påkobling i juli. Jeg har skrevet ferdig forslag til årsplan for Vg1 - den ligger på NDLA og på mine Google Dokumenter. NDLA har forøvrig fått ganske mye nytt norskstoff i løpet av sommeren, blant annet en del videomateriale som ser ut til funke på Safari og Explorer, men ikke Firefox.
Mange vil også ha registrert forslaget til årsplan for norsk på Vg3. I løpet av september vil den revideres og legges ut på NDLA sammen med forslag til plan for Vg2. For norsk på Vg2 er mitt inntrykk at det er mindre på nett enn for Vg1 og Vg3, men det kan være at det er jeg som ikke har lett godt nok. Det er forøvrig noe jeg akter å gjøre noe med. Og hva med de tusener andre norsklærere som sitter på en enorm intellektuell kapital? Vi må forene oss i kunnskapsproduksjon og digital publisering, det er jo faktisk ganske tilfredstillende å være med og bidra med noe en egentlig vet veldig mye om.
Akkurat nå sitter jeg og skriver for NKS om "Det moderne prosjektet" og om "fordypningsemnet" i norsk på Vg3. Det er litt kappløp med tida, men jeg trives ganske godt med å jobbe tett opp mot tidsfrister. Dessuten får jeg "dobbelt betalt" ved at dette går rett inn i det jeg skal jobbe med på Bryne vgs om et par uker.

Bloggepause i juli

OK å trekke pusten - ok å gå barbeint på gresset - ok å legge vekk vekkerklokka. Høstens store skoleprosjekter blir wikiprosjektet med elever i 3. klasse sammen med Ingunn - og dessuten å sette igang med podcasting. Jeg tenker her produksjon av små forelesninger med lyd og bilde som elevene kan laste ned på pc/mp3-spiller.
I begynnelsen av august må jeg ferdigstille NKS- er nå halvveis (blir nok noe jobbing med dette i Spania ja).
God sommer alle!

Norsk Vg1 - utkast til revidert årsplan

	Læreplan (noen av målene står gjentatt flere steder)	Ressurser	Kommentarer
August	bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger	Mangfoldet på Internett(NDLA) Tips for elevblogging (Leif Harboe) Om politikerspråk, homsespråk m.m. (NDLA/Dialektxperten - oversiktsside) Om Stoltenberg og metaforbruk (Gudmund Skjeldal)	Fokus på nett og digital kompetanse! Bloggverktøy som en f.eks. finner på www.blogger.com egner seg ypperlig til presentasjon og publisering av egne tekster. En annen publiseringsarena er såkalte wikiverktøy (som det en finner på www.wikispaces.com ). Det tredje vi her nevner er Google Dokumenter som er en nettbasert tekstbehandler som foruten å være en tekstbehandler også gjør publisering på nett veldig enkelt. Det kan være lurt å starte tidlig på skoleåret med denne type verktøy. Det kan her passe å jobbe med begreper som digitalisering, medieadapsjon, mediesammensmeltning ("konvergens"), forholdet mellom nye og gamle medier (ulikheter - likheter) osv. Punktet om arkivering og systematisering av tekster, handler om mer enn å lage fine mapper på harddisken, det handler om å å utvikle systemer for å håndtere store informasjonsmengder, f.eks. ved hjelp av www.delicious.com
September	tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, ........sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv forklare argumentasjonen i sakprosatekster	Tekstbasen til Nynorsksenteret Sunnmørsposten (som har en god del tekster på nynorsk) Klassekampen Aftenposten (kronikker, leserbrev osv.) Om argumentasjon (NDLA) Karl Henrik Flyums 5-avsnittsmetode (Universitetet i Oslo) Interaktiv kurs i nynorsk (Språkrådet)	Vi legger i denne perioden vekt på sakprosatekster. De vil i stor grad finnes på nett (aviskronikker, leserbrev osv.). Uttrykket "skriveroller i skolens offentlighet" kan jo virke litt merkelig og fremmedgjørende. Å mestre en skriverolle vil vel si at man tilpasser språk og virkemidler til ulike situasjoner . Flyum er "skrivelærer" ved UiO, og har utviklet noe han kaller for 5-avsnittsmetoden. Det handler mye om å tenke struktur når man bygger opp en tekst. Mange elever leser lite aviser og får lite med seg av nyhetsstoff, det kan jo være en ide at elevene på det jevne følger med på nettavisene, skriver sammendrag og diskuterer artiklene. Samarbeid med samfunnsfagslærer! Tren elevene på hurtig oversiktslesing. Kjør tester i leseforståelse og samfunnsorientering. Man kan jo kalle det for informasjonsferdigheter. Tips, foruten diskusjon i klasserommet kan en gjerne bruke diskusjonsmulighetene i læringsplattformen.
Oktober	bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid	Om kommunikasjon (NDLA) Om presentasjoner og foredrag (NDLA) Kildebruk (NDLA) Om Wikipedia (NDLA) Barack Obamas "youtube-kanal"	På NDLA-sidene om kommunikasjon vil man finne et godt utvalg med videoklipp som kan gi godt utgangspunkt for diskusjoner om hvordan vi kommuniserer (eksempelvis Piirka som har fått jobb i IKEAs kunderadio). Retorikk og argumentasjon vil man komme tilbake til i både Vg2 og Vg3, men legg merke til punktet i læreplanen om tverrfaglighet. En ide kan være å samarbeide med engelsklærer om den amerikanske valgkampen med fokus på retorikk og kommunikasjon. Kildebruk vil være et meget sentralt tema i norskfaget. Skriftlig eksamen vil være med hjelpemidler, dvs. at elevene kan bruke lærebøker, digitale og analoge notater osv. Forutsetningen er at de har trening i hjelpemiddelbruk og kildevurdering. Det kan i denne sammenheng være nyttig å bruke NDLA's ressurs om Wikipedia i forbindelse med kildevurdering.
November	tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur ........ på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse	Diktbasen (Dagbladet) Opprett en "skriveblogg" Om krimsjangeren (Kåre Glette/Høgskolen i Vestfold)	Det kan jo være en ide med et leseprosjekt der en over en periode bruker mesteparten av tida på lesing, om en har en lærebok og bruker tekstene som står der, om en har et godt utvalg i klassesett på skolen, om en lar elevene lese ulike bøker vil være forskjellig fra klasse til klasse. Kanskje romaner/noveller innen krimsjangeren? For noen elever vil det være en fordel om en satser på novelleantologier og ikke romaner. Jobb gjerne med tekster som er filmatiserte som en kan komme tilbake til i desember.
Desember	tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde	Filmanalyse (Norsk filminstitutt) Om å skrive filmanmeldelse (Filmmagasinet Ekko -da.) Billedanalyse (Høgskulen i Volda) (powerpoint - krever nettleseren Explorer) Musikkvideo (Høgskolen i Oslo) Musikkvideo og såpeserie (Skolenettet) www.youtube.com	Musikkvideo er en ganske takknemlig sjanger å jobbe med selv om det er noe som mange lærere ikke har et veldig personlig forhold til. Her er noe jeg blogga da jeg forsøkte å orientere meg i sjangeren. Musikkvideoene vil en i stor grad finne på Youtube.
Januar	vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner	Bibliotek, antologier, opptrykk, lærebok, tekster på nett (eksempelvis Runeberg-prosjektet ) Film (Troja/Veiviseren ) Om triviallitteratur (dansk side) En samling nettressurser om digital historiefortelling	Eldre tekster "som har falt i det fri" vil en ofte kunne finne på nett (f.eks. i regi av Runeberg-prosjektet). Begge nevnte filmer tar utgangspunkt i myter og sagn, og gir godt utgangspunkt for refleksjon og diskusjon om verdier. Veiviseren egner seg godt til innføring i film-analyse. Verdier som egner seg til diskusjon? Æresbegrep, kvinne- og mannsrolle, kjærlighet m.m. Jeg vil dessuten peke på muligheten for å lage podcaster og digitale historiefortellinger. En kan her med fordel bruke program som Photostory, iMovie og tilsvarende for å "dramatisere" litterære tekster hvis en har digitale kamera, videoverktøy eller verktøy for lydopptak (jeg anbefaler sterkt gratisprogrammet Audacity for jobbing med lyd!). En tar en litterær tekst, velger ut en scene, skriver manus og filmatiserer eller lager hørespill. Ellers kan det jo være interessant å sammenlikne kiosklitteratur (dansk ressurs) og mer "høyverdig" litteratur.
Februar	forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk	Språklige fremtider (Helene Uri) Er norsk språk truet ? (Pia Lane/Åshild Næss) Står norsk språk fjellstøtt ? (Sylfest Lomheim) Søkelys på språket (NDLA/Dialektxperten) Norsk møter engelsk (NDLA) Norsk møter tysk/fransk/spansk (NDLA) Språklære/grammatikk (NDLA) Engelsk oversikt over nettaviser i hele verden	Elevene finner en svensk og dansk nettavis som de følger gjennom måneden. Det kan være en ide å legge avisene inn i Google Leser som er en effektiv måte å håndtere store nyhetsmengder på. En kan lage et tverrfaglig språkprosjekt med utgangspunkt i de fremmedspråkene elevene har på skolen (gjerne i samarbeid med fremmedspråklærerne), men har en tilgang på språkinformanter med andre språk, kan det være en spennende oppfølging å se på disse språkene. Hva skiller norsk og urdu eller norsk og kurdisk? Se også mine erfaringer med analyse av SMS-språk som en mulig innfallsvinkel til grammatikk og språkbruk.
Mars	skrive tekster i ulike kreative sjangere bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk	Om essay (NDLA) Morten Harry Olsens skrivekurs (novelleskriving). "Digitale fortellinger"	Novelle-, kåseri, essay er aktuelle sjangre her. Men en kan jo også jobbe med film- eller f.eks. hørespillmanus. Dette kan igjen filmes hvis man har tid/mulighet til det.
April	bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører	Om presentasjoner og foredrag (NDLA)	Her legger læreplanen opp til tverrfaglig prosjekt (for studiespesialiserende studieprogram kan en f.eks. trekke inn faget Samfunnslære. For elever på idrettsfag kan faget Idrett, kultur og samfunn egne seg godt til et tverrfaglig prosjekt. Se hvilke fag elevene har og snakk med de andre faglærerne. Dette kan igjen knyttes til argumentasjon som man har jobbet med i september (hvis man har fulgt denne planen). Det kan også knyttes til skriving av artikler som igjen kan publiseres i blogg eller fagwiki som vi alt har vært inne på.
Mai/juni	vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land ?	jobbe mer med nynorsken ? begynne på Vg2-pensumet?	Mai/juni er erfaringsmessig litt problematiske måneder avbrutt av fridager, heldagsprøver, eksamener, lesedager osv. En ide kan være å begynne på Vg2-pensumet, f.eks. ved at en lager et interaktivt opplegg som en legger ut i læringsplattformen skolen bruker. Læreplanen for Vg2 er omfattende, kanskje mer omfattende enn Vg1. Hva med å lage et interaktivt studieopplegg for perioden norrøn tid til renessansen?

Kreative verktøy og litt om iPhone

Jeg har de siste åra jobbet en del med video, og er hele tida på jakt etter verktøy som gjør videofilming enkelt og tilgjengelig i norsktimene. Kameraet skal være rimelig i pris, det skal være enkelt å laste opp for redigering på pc/mac. Nå har endelig vi fått disse små kameraene som amerikanerne har hatt en tid.

Selv om en del elever har mobiltelefon med mulighet for videofilming, kunne jeg tenke meg å ha noen slike kameraer tilgjengelig selv om jeg er klar over at billedkvaliteteten ikke er enestående.

Dette er ikke et kamera jeg ville bruke for de store anledninger, men et bilde for små filmsnutter som f.eks. legges ut i blogger eller wikier. Anmeldelsen jeg viser til, skryter forøvrig av lydkvaliteten. Jeg jobber med utkast til årsplan for norsk Vg1 disse dager - skal etterhvert havne på NDLA, og jeg ser mange delmål i læreplanen der det vil være et kjempepoeng å kunne videofilme.

.... en annen ting, ettersom bloggen heter norsklærer med digitalt grensesnitt, må det være greit at jeg bidrar inn i diskusjonen om hvorvidt iPhone er guds gave til menneskeheten, selv med Netcoms ublue priser.

Dagbladets Jan Omdal som er med i Steve Jobs menigheten skriver følgende om iPhone (før den faktisk er lansert i Norge - det skjer jo først 11. juli)

PÅ MIN IPHONE kan jeg lese ebøker, ringe gratis med Skype, spille elektrisk gitar, kjøre bilspill eller spille poker, sjekke TV-programmet, måle om hylla jeg snekrer opp er i vater eller kvitre til Twitter-kontoen min, ved siden av å sjekke mail, surfe på web og alt det andre som det opprinnelig var ment at telfonen skulle brukes til. En løsning for å ta opp video, noe Apple ikke har funnet det bryet verdt å bygge inn, har jeg også ordnet meg. Alt ved hjelp av gratis tilleggsprogrammer som gir den en form for «personlighet» som er veldig typisk Apple, og veldig lite typisk for den jevne mobiltelefon.

Det skulle jeg også i og for seg gjerne gjort, men jeg må betale telefonregningen sjøl, det må ikke Omdal, poenget med 3G er muligheten for raskt å kunne laste ned data, og det hjelper jo lite at det går fort hvis man må betale 10 kroner per megabyte. Etter at du har brukt opp de lusne 100 megabytene i minimumspakken, må man altså betale 30 kroner f.eks.for å laste ned en mp3-fil med mindre man befinner seg i en wifi-sone; noe man ikke gjør når man sitter på bussen, bussholdeplassen osv osv.

Nå er det likevel slik at jeg har wifi hjemme og på jobb, er jeg i byen kan jeg sette meg på mc donalds (litt frityrlukt i bytte for nett-tilgang), i Stavanger skal det visstnok være et gratis bynett - på flyplassene kan jeg kjøpe meg tilgang når jeg er ute og reiser. Så det kan hende at jeg og andre potensielle brukere vil klare oss med kvoten på 100 eller 250 megabyte ganske lenge selv om de med mye epost-trafikk muligens vil få frikvoten spist opp av Apples "MobileMe". Det skal bli interessant å høre erfaringene til dem som skaffer seg iPhone....
Men en del av det Omdal nevner, er vel sånn man vanligvis ville brukt en pc til, og ville ikke en minipc egne seg bedre enn iPhonen med dens klønete tastatur, jeg har iPod touch, har sjekket mail og oppdatert twitter, og vet hvor tungtvint det er å skrive tekster. Denne teksten her knoter jeg ned på eee-maskinen forøvrig som med sine 950 gram veier mer enn en iPhone, men som likevel er så liten og lett at den kan drasses med nesten overalt.

Hvis jeg reiste mer enn jeg gjør og hadde usedvanlig mye av det som Eirik Newth omtaler som dødtid - jeg regner forøvrig at Eirik har mer dødtid enn de fleste med sin omreisende foredragsvirksomhet, ville jeg antakelig vurdert Ice-net som ser ut til å gi gode fleksible løsninger for den mobile kunnskapsarbeider.
Jeg vil gjette på at Netcom ganske raskt vil komme med et mye bedre tilbud på datatrafikk - det er vel nesten hele vitsen med iPhone, er det ikke?

Ferieblogging eller noe mer?

Jeg har tidligere hatt reise- og ferieblogger, og kunne ikke dy meg for å starte opp en ny. Det er vel en slags trang til å sette digitale spor, og det er også å se på som et forsøk på å supplere den menneskelige hukommelsen. Jeg må dessuten ha en plass til agurk-/aspargesnyheter.
Vi får se hva det blir til.

Hva jobber jeg med akkurat nå?

Akkurat nå skriver jeg på studieenhet 5 for NKS - litterære utviklingslinjer. Vi skal svelge unna drøye 1000 år med kulturhistorie i denne leksjonen. Kjekt skrivearbeid. Jeg lager powerpointer med lydkommentarer, øvingsoppgaver med oppgaveforslag, flervalgsøvelser (NKS bruker Luvvit, en svensk LMS) + innsendingsoppgaver,(som gjerne er todelte slik at studentene kan skrive en del på nynorsk og en på bokmål). Er jeg effektiv, klarer jeg å bli ferdig på tre dager.

(Bildet:"Dante møter Beatrice på Ponte Santa Trinita", av Henry Holiday (1839 - 1927), 1883)


I dag fikk jeg forøvrig en iMac 24'' i hus. Må bruke noen dager på å flytte over data og program før pc'en formatteres og overleveres husets yngste. Ok med topp utstyr når jeg skal jobbe som nettlærer for NKS.

Tips for elevblogging

Rune skriver i en kommentar nedenfor at han har lyst til å prøve med elevblogging på ungdomstrinnet, og lurer på eventuelle retningslinjer.


a. Ha et klart fagfokus - det skal være en fagblogg - ikke en privatblogg.
b. Informer foreldre om hva du planlegger og den faglige begrunnelsen for det. Det er berettiget og uberettiget angst i forhold til nettet som publiseringsarena. For å unngå støy er det viktig at det en gjør er gjennomtenkt, og at foreldre/skoleledelse er informert.
c. Det skal være frivillig å legge ut åpent på nett (Husk: Blogger-verktøyet kan lukkes slik at bare du og eleven kan lese hans/hennes blogg). En variant hvis man har læringsplattform er for de elevene som ikke ønsker vanlig nettblogg; å lage en skrivemappe der eleven legger inn sine tekster.
d. Bloggen skal ikke inneholde bilder eller etternavn som gjør at elevene lett kan identifiseres
e. Som lærer i ungdomsskolen tror jeg det er nødvendig at man fortløpende leser det som elevene legger ut. Det kan være at du må be elevene endre eller ta vekk noe av det de har skrevet.
f. Oppmuntre dem til å nytte muligheten bloggen har som sammensatt tekst (bilder, video, lyd, lenker)
g. kreve korrekt rettskriving
h. bruke bloggen som en del av karaktergrunnlaget (en blogg gir et godt tverrsnitt av hvordan en elev har jobbet gjennom et år)
i. Kurse elevene i billedbruk og åndsverklov. Hvilke bilder har de (ikke) lov å bruke? Dette gjelder både i forhold til åndsverklov og personvern (eksempelvis bilder av medelever - se her Datatilsynet)
j. Det kan være lurt å kjøre "Du bestemmer"-opplegget for å bevisstgjøre elevene i forhold til digital publisering FØR en begynner med et bloggprosjekt.
k. Bruk Google Leser/Reader, Bloglines eller tilsvarende - ellers vil du ikke ha sjanse i havet til å følge opp elevbloggene
l. Start litt forsiktig, ikke gå bredt ut - start med en klasse i ett fag over en tidsperiode før du åpner for den store bloggebølgen. Du vil da få pedagogiske og tekniske erfaringer som er nyttig når du skal kjøre igang med ALLE elevene.

Sommerferie

,Sommerferie, i går var jeg på sensormøte, nokså samstemt om karakterer og nokså samstemt om at sidemålsskriving til eksamen blir en stadig mer absurd forestilling. Nytt i år var at vi skulle logge oss inn i Utdanningsdirektoratets finurlige PAS-system for der å legge inn karakterforslag og endelig karakter. Systemet forutsetter at skolene klarer å legge inn rette data, at sensorene klarer å logge seg inn og føre karakterene der. Det var det selvfølgelig en del skoler og lærere som ikke hadde klart. "Jeg er ikke betalt for å drive med data" som en sa.

Sommerprogrammet
a. jobbe et par uker med hus og hage (innebærer extrem makeover på loftskontoret) - ferdigplenen ligger på plass på feriens første dag
b. ferdigstille seks av ti planlagte studieenheter for NKS (da har jeg skrevet seks av ti) før
c. dansecamp i Søgne (un poco tango, mas swing y mucho salsa) første uka i juli deretter
d. to uker i Spania (Solgården), hablas español? - deretter et obligatorisk
e. familiebesøk i Bærum i august så burde jeg
f. finne et webverktøy som gjør at jeg kan oppdatere www.norskboka.no på en helt annen måte enn nå (ftp - Frontpage) - jeg ønsker primært et system som gjør at jeg bruke hvilken som helst maskin til oppdatering - nå er det er det altfor tungtvint. Tips? Må se en gang til på Google Sites. I begynnelsen av juli -
g. flytte over ørten gig med data fra gammal stasjonær til ny shiny iMac (24'', 750 gig med disk), og med tanke på høsten
h. få skrevet Comeniussøknad som kan gi to uker i Cadíz i oktober
i. flickre og
j. relaxe, kysse kona, hjelpe gamle damer over veien, være raus med lommepenger til ungene og klappe kattene
k. ha ferie - oppdragene for høsten begynner å poppe inn - så det blir nok et jobbeår

Hvor mange vurderingssituasjoner?

Ingunn skriver på sin blogg at de legger opp til 18 vurderingssituasjoner i norsk, logikk er - antar jeg - er at man både før og etter jul, skal ha ha tre karakterer i "hver disiplin" i norsk. Det vil med andre ord si en prøve eller en innlevering ca 2. hver uke. Det er ganske mye for å si det mildt, spesielt hvis den samme logikken anvendes på Vg1 og Vg2.
Utdanningsdirektoratet sier:

Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. .....

Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova).

Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

Slik jeg har planlagt Vg3 gjør vi oss ferdig med ulike delmål i faget fortløpende, vi jobber eksempelvis med språkhistorie helt i begynnelsen av skoleåret, og avslutter med prøve, litt lengre ut på høsten har vi en lang periode der vi gjør unna det meste av litteraturen osv. Hver arbeidsperiode avsluttes med skriftlig arbeid, flervalgsprøve, framføring osv som vurderes med karakter. Jeg kan ikke på slutten av skoleåret sette karakter uten å trekke inn det elevene har prestert fortløpende. Det blir da ikke mulig med en brei vurdering. Det blir en tynn vurdering og det blir en tilfeldig vurdering hvis jeg (og alle andre lærere) i vesentlig grad skal basere sluttvurderingen på det elevene presterer i april/mai. Hvis jeg skal ha læringstrykk gjennom året, er det dessverre slik at det elevene gjør underveis MÅ TELLE.

Men - vi legger opp til litt både og, vi har da fortløpende tellende vurderinger, og vi har store vurderingssituasjoner på slutten av skoleåret der elevene kan vise eventuell framgang. Sidemålet ønsker vi å jobbe konsentrert med og avslutte arbeidet i mars (de har tross alt holdt på med det i nesten 6 år - så jeg tror det er en fordel å ikke strekke det utover hele våren).

Det blir mye vurdering uansett - om enn ikke 2. hver uke. (nå må jeg skynde meg på sensormøte!)

Minipc'ene kommer nå

Hvilket pedagogisk potensiale har denne type maskiner?

Kan dette være en brukbar modell for vurdering i norsk Vg3?

planen er i betaversjon (v. 0.7)		Kommentarer
hovedmål	Skjønnlitterær tekst slutten av mars 2- økter - men gå over en uke - levere disposisjon og første utkast 20% Fagartikkel ("drøfte det moderne prosjektet") (wiki/wikipedia/sammensatt tekst) november 20% Blogg (hele året) 20% Skolestil april/mai 40%
sidemål	Tolking av skjønnlitterær tekst des. 25% Refleksjonsnotat særemne februar 15% Gruppeoppgave adapsjon/film jan. 15% Skolestil mars 45%
muntlig	Tale (retorikk) 10% Kunnskapsprøve språkhistorie 5% Kunnskapsprøve dialekter 10% Kunnskapsprøve litteraturhistorie 10% Stor kunnskapsprøve april 20% "Litterært program"("bokbad" eller liknende 20% Fordypningsemne 25%

Hvordan undervise i norsk på Vg3?

Jeg har i Google Dokumenter begynt på en skisse på hvordan en kan gjennomføre norsk på Vg3 studieforberedende. Jeg tar utgangspunkt i læreplanen og har fordelt de ulike målene utover året. Kjører en blindt etter læreboka, tror jeg en vil bruke uforholdsmessig mye tid på litteraturbiten. Så ser jeg for meg at man kan kjøre konsentrert med sidemål i en periode og avslutte dette arbeidet forholdsvis tidlig på våren med sluttvurdering. Det er antakelig bedre enn at sidemålet (les nynorsk), skal henge over oss hele året (det er jo tross alt sidemål). Så kan en heller kjøre litt repetisjon uten karakter i mai.

Vurdering.
Jeg tror også det blir helt nødvendig før man setter igang å ha klart for seg hva man skal vurdere når, og hva som skal være grunnlaget for karakterene som settes.
Når en gjør seg ferdig med et mål tidlig i 1. termin, hvordan skal det telle inn i sluttkarakteren? Eksempelvis har jeg foreslått at en starter med språkhistorie i august, jeg har satt av to måneder (okt./nov.) til litteratur, det er helt klart at karakterene som settes her, må være med og utgjøre grunnlaget for de tre (!?!) standpunktkarakterene.
Standpunkten som settes, skal være med grunnlag i et større tekstmangfold - og skal ikke bare være eksamensliknende stiler skrevet under eksamensliknende regimer (dovakter - 5 timer - uten internett) - jeg ser for meg blogger, wikitekster, podcaster, photostoryer osv - utfordringen blir å lage en fornuftig struktur på det hele. Det er et eget punkt i læreplan om å skrive skjønnlitteratur, jeg har derfor satt av tid til det litt utpå våren, men her kan en sikkert også tenke kreativt, eksempelvis tekster satt sammen av tekst, musikk og foto og ikke bare tradisjonelle sjangre som novelle, kåseri og dikt.
Utkast til plan for vurdering har jeg lagt ut her.

Uformell vurdering.
Det virker som om kombinasjonen av formell- og uformell vurdering er kontraproduktiv. Hvordan skal jeg sette av tid til tilbakemelding uten karakter?

Idedugnad?
Hvis du vil ha skriverettighet til dokumentet, send meg brukernavnet ditt i Google - så legger jeg deg inn.