Norskboka.no

Som en del vet har jeg jobba med et bokprosjekt som etterhvert fikk navnet norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget.
Vel - idag fikk jeg en diger pakke fra Universitetsforlaget.
Boka er ingen pedantisk gjennomgang av alle mulige verktøy. Jeg håper rett og slett den kan vekke begeistring og entusiasme og hjelpe folk til å se spennende og gøyale muligheter i norskfaget.
Vel - markedsføringssjefen har bedt meg om å lage lenke til boka fra bloggen min. Det er herved gjort.

ASUS eee i april?

Jeg har omtalt denne bærbare linux-pc'en som veier 900 gram tidligere. Nå kan man altså sette seg opp på venteliste.
(Noe jeg selvfølgelig har gjort)

Sammensatte tekster nok en gang

Sammensatte tekster volder mange norsklærere problemer. Jeg er usikker på om noen overdimensjonerer hvor utrolig vanskelig dette er å sette seg inn i for en yrkesgruppe som bør være spesialister på å lære andre å lære, og som til dels har landets lengste utdannelse før doktorgrad.
Testoppgavene vi fikk forelagt, illustrerer i alle fall at Utdanningsdirektoratet gjerne tenker seg sammensatte tekster til eksamen. Og det skaper litt panikk. I noen grad tror jeg mange av oss utvikler vårt eget undervisningsmateriell.

Her er det jeg skal "teste ut" på 2. klasse i morgen. Oppgjørsscenene i Et dukkehjem som tekst og som tegneserie (del 1 og del 2). (Når jeg får tak i en filmatisering, kommer jeg til å legge ut litt av den og). (Tegneserien tok jeg kjapt og enkelt og avfotograferte med et lite digitalkamera - derfor ikke super kvalitet, men av og til er det enkle........). NDLA's ressurs om tegneserier ligger i bunn her.

Hovedspørsmålet jeg stiller elevene er; finn likheter og ulikheter i historie og i diskurs i de to mediene. Begrunn de valgene som er gjort når en historie adapteres over i et nytt medium.

Møte om sentralgitt eksamen i norsk

På møte om skriftlig sentralgitt eksamen i norsk med Tone Kindegg fra Utdanningsdirektoratet og Dag Fjæstad fra Sandaker vgs som er med i gruppa som jobber fra nye eksamensoppgaver. Ingen dramatiske overraskelser, men ganske interessant likevel.

1. Eksamen våren 2009 legges tilrette for at skriving både kan skje på papir og digitalt. Etterhvert (ganske raskt) vil eksamen forutsette at alle har pc'er.
2. Elever kan altså bruke sine bærebare pc'er og ellers alle relevante hjelpemidler. Dette ble da omtalt som et paradigmeskifte. Det dreier seg ikke lengre om å huske og reprodusere. Oppgavene vil svært ofte være komparative (sammenlikning mellom sjangre, mellom tekster fra ulike tidsperioder osv.) På diskusjonen om elever som ikke har sine gode gamle lærebøker fra 1. og 2. klasse ble det sagt, at elevenes notater og digitale mapper, antakelig var langt viktigere enn det å kunne slå opp i en lærebok.
3. De kan bruke Internett i den grad skolen kan åpne og lukke nettadresser. (Dvs. at de i teorien kan bruke den elektroniske ordboka som ligger på nett hvis man klarer å regulere hvor de (ikke) kan "gå").
4. Elever kan ikke bruke program som Nyno ut i fra den begrunnelse at eleven da ikke får vist sine nynorskferdigheter på samme måte som at man på en fremmedspråkseksamen ikke ville tillatt oversettingsroboter som oversatte språket for eleven.
5. Oppgavene på en eksamensdag "smalner" - dvs. en kan risikere å få oppgaver bare om sammensatte tekster, bare om 1800-tallet osv. En lærer med dårlig tid kan altså ikke gamble med at elevene kan velge vekk emner. Dette er dårlige nyheter for lærere som ikke har oppdatert seg faglig på nye disipliner. Lærebøkene er dessuten ofte dårlige på en rekkke mål i læreplanen (ikke minst fordi de er analoge)
6. Oppgavene kan bli todelte, det var vi klar over. Det blir som på eksamen for fremmedspråklige at langsvarsoppgaven "teller mest".
7. Eksamen er kriteriebasert. Det gjelder hele faget, kanskje en ide å gi oss en kriterieliste da?
8. Elever kan bruke bilder i teksten. Har man en bibliotek av fotografier og illustrasjoner, kan man bruke dem som en del av den faglige argumentasjonen selv om oppgaven ikke kan "kreve" dette. På samme måte ble det sagt at bruk av underoverskrifter var helt ok.
9. Ingen forberedelsestid. Argumentasjonen var at elevene hadde hatt 3 år på å forberede seg.

10. Jeg utfordra Kindegg på spørsmålet om sidemål - hun svarte helt uoffisielt og liker sikkert ikke på å bli sitert, men hun antyda en form for modulisering av sidemålet, eksempelvis ved at en gjorde seg ferdig med sidemålet i Vg2.
(Det var i alle fall slik jeg oppfattet sendebudene fra Oslo)

ASUS Eee

Jeg har tidligere nevnt en liten pc som veier under kiloen, går på linux, har harddisk med flashminne og koster ca 2500 kr. Den kommer til å endre IKT og utdanning, det er jeg helt sikker på. Gratisprinsippet vil gjøre det nesten umulig for Rogaland fylkeskommune å videreføre den digitale satsingen med tradisjonelle bærebare pc'er selv om en nå kan få maskiner til under 5000 kroner
Bjørn Venn i Buskerud fylkeskommune har satt igang et prosjekt rundt denne pc'en. Se på prosjektsida hans.

Medieadapsjon

Jeg har lagt ut videoklipp (ca ett minutt) fra Berlinerpoplene og de tre første sidene i samme bok. Jeg har så lagt inn lydkommentarer på en powerpoint der jeg går inn på begrepene historie og diskurs med Berlinerpoplene som eksempel. Jeg kommer til å gjøre det samme med sluttscenen i Et dukkehjem (film versus tegneserie). Dessverre får jeg bare Powerpointen til å funke sammen med Explorer.
Hele greia ligger her.

Kursopplegg Nordland

I neste uke skal Arne Olav Nygard og jeg til Bodø for å holde kurs for Nordland-lærere. Vi har laget en "pakke" som består av en dag med kurs for IKT-flinke lærere fra flest mulig skoler. De får med seg materiell som vel vil bli lagt inn på It's Learningen til Nordland. Men - vi har i forkant av kurset gitt endel oppgaver og også gjort en del skjermvideoer tilgjengelige slik at de som har mulighet, kan jobbe seg inn i stoffet før vår kursdag.
En del av det vi har laga, er like mye beregna på elever. Så går ferden videre til Tromsø, Molde, Stjørdal, Drammen, Stavanger osv.
I denne forbindelse har vi laget en wiki.

Å sitere film

Jeg har lenge enkelt ønsket å kunne "klippe ut" biter av filmer for å illustrere det ene eller andre. DVD eller VHS - jeg blir svett hvis jeg foran 29 elever skal spole meg fram til ofte ganske små filmsekvenser.
For 2 timer siden så elevene og jeg første del av feel-goodserien Berlinerpoplene. Elevene fikk noe teori om medieadapsjon og de fikk lese de tre første sidene i boka. Deretter så vi første episode. MEN, skal vi jobbe seriøst med filmmediet, må elevene i eget tempo kunne se klipp om igjen og om igjen.
Jeg kjøpte noen verktøy som skulle gjøre det mulig å jobbe med film på DVD, men til tross for fullversjon til mange dollar ble det bare tull med synkronisering av lyd og bilde.
Nå har jeg hatt Camtasia i hus en stund og vil hevde at det langt på vei gjør jobben. Se selv og vurder (har lagt det ut på fagbloggen til Vg2-klassen) (noe ulyd, men likevel...). Jeg skal forøvrig legge ut mer teori om medieadapsjon etterhvert.
I denne faglige konteksten mener jeg forøvrig denne bruk av film- og tekstsitat klart må falle under sitatretten,

Å legge lyd på

Ofte deler vi presentasjonene våre, kanskje gjennom slideshare, ved at vi legger powerpointen ut i læringsplattformen, eller - ved at presentasjonen lastes opp eller lages i Google Dokumenter.
Det er litt som å dele ut en avis som kun består av overskrifter.
Jeg gjør en jobb for NKS som for en stor grad består av å lage powerpointer for privatister som skal ta norsk på egenhånd.

Det jeg gjør er:
a. lage powerpointen
b. lage manus (et notat for hvert lysbilde)
c. bruke audacity og lage en mp3 for hvert lysbilde.
e. legge inn lydfilen for hvert lysbilde (med automatisk avspilling)

Jeg tror dette er ganske smart. Jeg tror det kan være lurt for flere av oss å lage ganske korte forelesninger (på 10-12 minutter) - med lyd - som elevene kan høre på i eget tempo. Powerpoint (det ser ut som om OpenOffice's Impress ikke støtter MP3?) eller Camtasia?
For egen del vil jeg antakelig bruke www.norskboka.no til å legge ut dette - jeg hadde vel en baktanke med å sikre meg dette domenet i sin tid.

En rektor etter mitt hjerte

Blogging i tre norskklasser i videregående skole

Jeg har hatt en ny gjennomgang av elevbloggene, i underkant av 80 stk. Det er ganske interessant lesning. Noen observasjoner.

Bloggen som arbeidsdagbok.
Noen har brukt bloggen som en slags arbeidslogg - de har skrevet ned et sammendrag av det jeg har foredratt, av artikler de har lest osv. Noen går lengre enn bare å reprodusere stoffet. De finner alternative websider, de beveger seg opp på den taksonomiske stigen.

Bilder fra juleballet.
Elevene leser hverandres blogger - i noen grad. De bruker bloggen til å ønske god jul og godt nyttår, til å fortelle at de gleder seg helg og ferie, og til å legge ut bilder fra juleballet.

Skriveglede.
Noen elever liker å blogge, de deler egne og andres tekster. De legger ut en liten bit av noe som betyr noe for dem.

Kjappe tekster.
De fleste skriver på et relativt korrekt hovedmål, men det går ofte litt fort i svingene. Mange tekster bærer preg av at de er kjapt skrevet og at man knapt har lest igjennom hva man har skrevet. (Denne teksten her er jo også kjapt skrevet)

Veiledning
Leif, se her! Bloggen brukes også tidvis til kommunikasjon, de stiller konkrete spørsmål som jeg selvfølgelig forsøker å svare på.

Noen blogger ikke!
10% har knapt lagt ut noe som helst. En elev har fritak. Noen gir blaffen.

Mine dilemmaer.
Jeg tror dette her er bra bruk av elevenes tid. De skriver i et annet rom enn det kladdeboka eller teksten for læreren representerer. De får digital kompetanse, og de får bearbeidet faglig stoff.
Men - jeg er ganske sliten etter å ha rettet kontinuerlig i perioden november og til og med 1. juledag, og jeg har en ekkel følelse av å ha satt igang noe som er bra for de fleste elevene - men dårlig for meg. Jeg klarer ikke å gi respons i den grad jeg gjerne vil - og det har ikke vært helt enkelt å sette karakter på en ny tekstkategori.
Vel - nå er det hjem å lage lammegryte med chili, hvitløk, rødløk og kokosmelk (hvitløken er kanskje et dårlig valg i og med at det er salsatrening rett etterpå). God middag!

Eksamen med bærbar pc

Utdanningsdirektoratet åpner ganske logisk for digital eksamen i norsk, dvs. at elever som disponerer bærbare pc'er bruker disse. De færreste skoler har en maskinpark som åpner for at elevene skal skrive sine eksamenstekster med skolens stasjonære maskiner.
Jeg pusher derfor Scrapbook i alle klasser - tillegget til Firefox - som virker ganske eminent på meg. Man laster ned aktuelle fagtekster - man har så skriveverktøy som gjør at man kan skrive seg inn i tekstene (markørpenner, notatark osv.), tekstene man har lagret et søkbare, og sist men ikke minst - tekstene er lagret med metadata som URL m.m. Har forøvrig laga en skjermvideo om Scrapbook.
Det burde dessuten være en selvfølge at elever også kunne levere med relevante bilder - altså levere en såkalt "sammensatt tekst".
Kan man snakke om et lite paradigmeskifte her, det interessante er ikke det du husker, men evnen til å samle inn og anvende tilgjengelig informasjon.

Uformell og formell tilbakemelding

Jeg har tidligere vært inne på problematikken rundt uformell tilbakemelding i norskfaget, delvis i form av frustrasjoner. Men vi nærmer oss terminoppgjør, og jeg må relativt raskt bestemme form for den uformelle tilbakemeldingen. Jeg tror det er riktig å si at jeg aldri har hatt et bredere grunnlag for formell vurdering - jeg har uansett aldri tatt inn mer arbeid som jeg har gitt karakter på enn denne høsten. Likevel har jeg en følelse av at det burde være mer.
For meg som har norsk i Vg1 og Vg2 på idrett og studiespesialiserende, er det tre fagkarakterer som skal settes i ett firetimers fag. Det vi har fått beskjed om, og som da skal stå i opplæringsloven, er at det med terminkarakteren skal følge en slags tiltaksliste om hva elevene bør jobbe mer med (jeg har forsøkt å finne hvor i opplæringsloven dette står, noen som vet hvor det står?). I tillegg skal elevene ha en "fagsamtale" som riktignok kan finne sted i cyberspace (det "utvidede samtalebegrep").
Nå vil undervisningen slik den foregår, i form av klasseblogg og undervisning i klasserommet være en form for kontinuerlig respons. Jeg registrerer hva som "går igjen", og lager et lite notat på bloggen, eventuelt jeg kommer tilbake til det i klassen - eventuelt ved at jeg legger ut lenker til ulike ressurser i arbeidsplanen. Hver gang elevene leverer noe, får de en kommentar, selv om det er antakelig antakelig varierer fra lærer til lærer hvor systematisk dette gjøres, og det varierer fra elev til elev i hvilken grad en klarer å gripe fatt i disse tilbakemeldingene og gjøre noe med dem.
Forskere som Kirsti Klette hevder at mange lærere har utydelige "produktkrav" og uklare standarder for hva som er godt, middels eller dårlig. Typisk er vel at vi sauser på med ros, "fint" og "flott" for også det mest middelmådige og dårlige av frykt for å såre eller å ta motet fra elever som av ulike grunner ikke får det helt til.
Det hjelper vel heller ikke at lærere i vgs. gjerne underviser i flere fag, noe som må undergrave faglig profesjonalitet. Rogaland fylkeskommune nedsatte grupper i ulike fag som skulle lage en fylkesmal for vurdering, den almenne oppfatningen var at dette i f.eks. faget norsk var lite vellykket.
Norsk er et ganske komplekst fag, vi snakker om langsom utvikling over tid, om modning, og jeg har ikke tro på quickfixer. Det virker som om læreren i større og større grad gjøres ansvarlig for elevens utvikling. Det er lektor Harboes skyld at Per (som alltid leverer heldagsprøven før halv 10) ikke får bedre enn 3 minus. Antakelig kan lettvinte formuleringer ved terminoppgjør føre til at det skapes urealistiske forventinger. "Jeg gjorde det du sa lærer, hvorfor får jeg ikke bedre?"
Noen som har gode systemer her?
-------
kjapp oppfølger - jeg lagde en "undersøkelse" i Its learning der elevene dels svarer på åpne spørsmål, dels svarer på flervalgsspørsmål, dels svarer på ja/nei-spørsmål. Elevene kan også be om en oppfølgingssamtale....
-------
Ny forvirring - "sluttvurdering" - på planleggingsdagen idag ble det diskutert om sluttvurdering og sluttkompetanse egentlig vil si at det er kun prøver/innleveringer/fremføringer osv helt i slutten av terminen som kan gi grunnlag for standpunkt. Kanskje ikke lurt å endre altfor mye på spillereglene midt i et skoleår?

Har du ikke kikket inn på NDLA på en stund?

Som bidragsyter til NDLA, er det jo litt flaut å si at jeg selv i liten grad har brukt det i forhold til mine elever. Men nå begynner det faktisk å komme i små drypp den ene ressursen etter den andre. En nyttig ressurs (blant annet med tanke på prøveoppgavene utarbeidet av Utdanningsdirektoratet) er ressursen om tegneserier. De to lærebøkene vi bruker på min skole (Grip teksten og Spenn) har ingen ting spesifikt om tegneseriesjangeren.
Ellers registrerer jeg akkurat at staten bakker ut av NDLA-prosjektet. Gyldendal som akkurat har investert 230 millioner i nytt forlagshus (og sikkert andre forlagsaktører også) er utvilsomt glad for dette. NDLA får penger for å videreføre de tre fagene de har begynt med, og da for drift ut 2009. Plukker fylkene opp hansken? Eller resignerer de?

Lesebrett og digitale bøker

En klasse på Horten vgs. skal teste ut elektroniske lesebrett med innhold levert av Gyldendal. Eirik Newth kommenterer dette på sin blogg. Han er mer enn vanlig interessert i denne type teknologi
Jeg har ingen erfaringer med tilsvarende, men jeg tror lesebrett er en avsporing, og jeg tviler på at forlagene selv om de slipper å gå veien om bokhandel og trykkeri, gir denne besparelsen videre til brukerne.
Da er jeg langt mer interessert i billige, små og lette laptoper, f.eks. Asus EEE PC, den veier under en kilo (!!), har en flashbasert harddisk og går på linux og når det gjelder innhold, brukerprodusert innhold, innhold produsert av prosjekter som NDLA o.l.. Jeg har sjekket litt rundt, og ASUS'en skal visstnok komme til Norge i 1. kvartal neste år. Prisen ligger i USA på i underkant av 400 dollar. Da kan vi kanskje regne med 3000 kroner i Norge med utgangspunkt i mva + "altskalkostemerinorge-tillegget".
Det interessante er jo ikke å elektroniske tekster man kan lese, det er interessante er hvordan kunnskapen kan søkes, vurderes, bearbeides og anvendes. Da trenger man en laptop, ikke et lesebrett.

Godt det snart er jul

Jeg har prøvd å begeistre elevene i 2IFA over opplysningstiden, men kanskje fordi jeg ikke klarer å begeistre meg selv akkurat - så ble det en halvslapp økt. Vi starta med å se på Dagbladet-oppslaget om Dorris Lessing som påstår at Internett gjør oss dumme som jeg kobla sammen med Dagfinn Nordbøs blogg om Facebook-prayer. Overgangen til presentasjon om klassisisme og opplysningstid ble tøff. Antakelig er jeg en bedre regissør enn skuespiller. Jeg avslutta økta med å få de igang med svensk/dansk - vi gjør det sånn at de legger to svenske og to danske aviser inn i Google-reader - så leser de det de synes ser interessant ut og blogger litt om det. Det blir da mye fotball-blogging - jeg tror jeg i tillegg må plukke ut noen litt tyngre nettartikler. Jeg har lyst til å dele norskfaget opp i noen moduler som elevene i stor grad kan jobbe med stort sett i eget tempo. Det er noe jeg forøvrig skal gjøre i NKS-regi likevel.
Det er mye pisa-snakk om dagen, det virker som at de fleste ønsker seg noe i retning av gjennomvekking av Bård skolemester ("Lazarus kom ut"), det har ikke jeg mye tro på. Det virker som at man tror at innføring av finskinspirerte duracell-lærere som kan holde elevene i ånde med snakk fra kl 8 om morgenen til kl 15 om ettermiddagen vil gi oss bedre pisa-ranking. Da skal de lykkelige norske elevene, glade og takknemlige over alt de har lært, gå hjem med skolebøken full av tjukke lærebøker (viktigere at de er tjukkere enn alle andre det er rimelig å sammenlikne seg med) og en sabla lang liste med lekser som gjør at de ikke kan legge seg før elevene i Singapor og Sørkorea slik at vi neste gang slår nasjoner det er rimelig å sammenlikne seg med i neste pisa-mesterskap. Oppslaget om amerikanske skoler viser jo at "teacher bashing" er en internasjonal sport. Å hakke løs på lærerne fører ellers bare til at unge lovende lærere som f.eks. Marita Aksnes slutter i skolen nesten før de har begynt.

Scrapbook

Her er de første setningene i en sak jeg har skrevet for NDLA:

Alle hjelpemidler til eksamen!

Det å ha mange hjelpemidler tilgjengelig i en eksamens- eller prøvesituasjon kan ikke kompensere for at en elev eller student ikke systematisk og grundig har jobbet med det faglige stoffet over tid. For norskfaget i videregående skole vil det si tre år for de som tar det studieforberedende programmet. På den annen side vil en forvente at elever som har en eksamensform med lovlig tilgang til alle hjelpemidler (unntatt fri bruk av Internett), i en eksamenssituasjon viser evne til å nytte seg av denne muligheten. I læreplanen for norsk på Vg1 heter det at elevene skal kunne "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i skriftlig og muntlig arbeid". Til eksamen vil en selvfølgelig også nytte seg av trykte ("analoge") hjelpemidler som lærebøker, utskrifter, håndskrevne notater osv. Nå vil elevene ikke få eksamensoppgaver av typen "Skriv en artikkel om opplysningstida" der oppgaven i stor grad går ut på reproduksjon. I en eksamen med hjelpemidler, vil en måtte ha en helt annen type oppgaver som krever at elevene skal vise tekstforståelse, tekstanvendelse, analyse, resonnering, vurdering og fortolkning.
I denne teksten skal vi se på et program som "flytter" deler av eller hele Internettsider ned på elevens harddisk. Det kan være fordi man ønsker å lese nettsidene også når man ikke er tilkoblet Internett, det kan også være fordi en ønsker å lagre kopier av sider som en kanskje er redd for vil forsvinne eller endres. Så er det jo spesielt for en eksamenssituasjon der en ikke har lov til å bruke Internett fritt. En må altså i forkant "arkivere sider" en antar vil kunne komme til nytte. Det vil også være slik at mange elever som har brukt trykt lærebok i Vg2, ikke vil disponere denne boka i Vg3. En kan her se for seg at elevene lager seg sin egen digitale lærebok bestående av egne notater, ulike artikler fra Internett, stoff fra NDLA osv. som de har på harddisken.
Resten av teksten finner du her.

Kursing

Med utgangspunkt i kursing av 220 norsklærere i Rogaland, arbeider Arne Olav Nygard og jeg med et relativt omfattende kursopplegg for NDLA. Et utkast ser slik ut:

" hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid "

1. Digitale ressurser
Presentasjon av NDLA og andre aktuelle digitale ressurser i norskfaget

2. Digital lesing - strategier for å kunne utnytte digitale ressurser : Delicious, Diigo, Scrapbook, Google Reader, Google Notatbok, bruk av lenker

" hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid "

1. Digital skriving
Tekstproduksjon og samskriving ved hjelp av Google docs, Wikispaces, Google Desktop search


2. Sammensatte tekster ved hjelp av
Wikispaces, Blogger, Photostory, Jumpcut, Youtube

3. Eksamen med alle hjelpemidler (unntatt fri bruk av Internett) - kildebruk

Diigo - for håndtering av nettressurser

Albertine Aaberg har lagt ut en presentasjon med et opplegg for elever der hun demonstrerer hvordan de kan jobbe med kilder blant annet med Diigo. I forlengelsen av det har jeg skrevet en sak for NDLA om handler om verktøy for å håndtere informasjon, i dette tilfellet Diigo. Diigo og Delicious kan forøvrig meget vel kombineres.
Teksten ligger her.

Hva er fusk?

Plagieringskontrollene som vi har blitt så veldig glade i, kommer med plagieringsprosenter, og det gjør at vi lurer på hvor grensa går. Det høres jo for eksempel ganske tilforlatelig ut med 10% utslag på plagiering. Her har i alle fall eleven stort sett baska og kavd på egenhånd uten å plagiere, tenker vi.
Vel, det kan være like mye et utslag av latskap, eleven har ikke giddet å sette seg inn hva andre har tenkt og funnet ut. Hvorfor bruke tid på å søke og vurdere, skal man bruke det man finner så må man streve med å lage seg et system for preskrivefasen der aktuelle ressurser lagres og tagges. Så må man etterpå - i skrivefasen - bale med fotnoter, lenker og/eller kildelister.
Fuskesaken fra Telemark viser hva studenter kan oppleve som ikke har gode systemer for innsamling av stoff, de noterer litt i hytt og pine, enten i skriveblokka eller i tekstbehandleren for så i etterkant å få et svare strev med å finne tilbake til kildene de har brukt . Det er derfor jeg mener at verktøy som www.delicious.com, Google Notatbok, Diigo osv. er helt nødvendig for å jobbe rasjonelt og effektivt med et mangfold av kilder.
Kilder ja, min arbeidsgiver, Rogaland fylkeskommune, er nå stolte og glade over å tilby Store Norske til elevene. Slik sier de det:
Kan bare tilføye at Store norske leksikon er et fyldig kvalitetsleksikon, som blir raskt oppdatert på nettet, og som dere absolutt bør bruke når dere skal finne tilleggsinformasjon. I motsetning til Wikipedia kan dere stole på at alle artikler er kvalitetssikret og skrevet av fagpersoner.
I forbindelse med et kurs vi holdt, foretok Arne Olav Nygard en liten der og da sjekk av det helt pålitelige og alltid oppdaterte Store Norske og satte det opp mot Wikipedia. Les hva Arne Olav Nygard skriver om det her.