Jeg er helt klar over at de fleste av elevene i liten grad studerer tilbakemeldingene de får - utover å se på karakteren. Dessverre tror jeg det er en viss porsjon kynisme blant norsklærere. Selv om mange er inneforstått med at elevene ikke lærer mye av at man kombinerer faglig tilbakemelding (sluttkommentar osv) med karakter, så ser man på den til tider arbeidskrevende sluttkommentaren mer som et forsvar for at Per fikk 3/4 enn som noe man tror eleven vil kunne lære av og bygge videre på. Det er for å få elever og foreldre til å holde kjeft, og ofte er slike sluttvurderinger kjennetegnet av et negativt språk. "Tynt innhold, dårlig ortografi, ikke svar på oppgaven, svak nynorsk" osv.
Men hvorfor fikk egentlig Per 3/4? "Ikke noe problem, jeg kjenner igjen en 3/4 når jeg ser den!" (omskrevet kommentar fra kurset), og det er her jeg synes utfordringen ligger. Å "eksternalisere" hva jeg vektlegger, hva jeg synes er bra, hva jeg synes mangler", og gjøre det med et språk som er håndterbart for eleven. Men vet vi selv egentlig hva vi legger vekt på? Gjør vi det, bør vi fortelle elevene om det - på forhånd - understreket Henning Fjørtoft.
Han anbefalte nettstedet Rubistar, som er en base for rubrikker som er et system for å beskrive ulike grader av mestring med utgangspunkt i ulike momenter en vil vektlegge, noe som vil variere fra oppgave til oppgave.
Dette er ganske krevende. Det krever at man har god faginnsikt, har erfaring med oppgavetype og sjanger, og det bør utvilsomt være noe lærere på en skole samarbeider tett om. Det bør være mulig å bygge denne tekningen inn i tilbakemeldingsverktøyet Markin som en del har begynt å bruke.
Som norsklærer er jeg vant til å tenke "helhetsinntrykk", "dette er en 3'er". Kunne jeg for en oppgave formulert eksempelvis fire vurderingskriterier, og så laget beskrivelser av det Fjørtoft forslår som
- Fremragende
- Kompetent
- Under utvikling
- På begynnerstadiet?
Fjørtoft hevdet at vi burde legge mye mer vekt på formativ vurdering, at den faktisk burde utgjøre 90% av vurderingsarbeidet. Problemet mitt er at den summative vurderingen er ganske arbeidskrevende, og jeg må legge om arbeidet hvis elevene på en systematisk og omfattende måte skal få underveisvurdering. I norsk i vgs der elevene har norsk i to eller tre år, kunne vi jo sagt at elevene i 1 1/2 eller 2 1/2 år burde fått hovedsaklig underveisvurdering, tilbakemelding for læring, og at vi så de siste 2-3 månedene konsentrerte oss om å sertifisere og dokumentere det elevene faktisk har oppnådd av kunnskap, forståelse og ferdigheter.









