Sensur i norsk er en skandale - 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter

 

Professor Kjell Lars Berge hadde et innlegg på Facebookgruppa Norsklærere 2.0 for noen dager siden, og jeg kopierer inn hans innlegg nedenfor.  Min kortversjon: de endelige karakterene som settes i forbindelse med sensurmøtet i juni/januar er ikke den objektive korreksjonen til  standpunktkaraktene som noen kanskje tror. De er uttrykk for et tilfeldig og subjektivt skjønn av sensorer som gleder seg til sommerferien, og som ikke har tid eller ork til å gå skikkelig inn i tekstene på møtet. 

------

Utdanningsdirektoratet har i dag (onsdag 3. mars) gjort tilgjengelig en rapport om vurderingskvaliteten på eksamen i den vg. skolen, dvs. hvor enige sensorene er seg i mellom i vurderingene de gir av en eksamensbesvarelse. Rapporten er meget solid og studerer resultatene ved eksamener i en rekke fag fra 2015 til 2019. For alle som underviser i faget norsk og som har tillit til at eksamenssensuren er troverdig, er rapporten dyster lesing. For de av oss som har studert eksamenssensuren før, bekrefter den (dessverre) tidligere funn (jeg studerte eksamenssensuren på 1990-tallet, resultatene vakte stor oppsikt, men ingen forbedringer ble gjennomført). For de som vil norskfaget vel og vil ha et bedre, og mer læringsstøttende, vurderingssystem, hjemler rapporten grunnleggende endringer av eksamensordningen og med den det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (normalt forkortet til «NKVS»). De viktigste funnene for norskeksamen er som følger. For det første: Vurderingssamsvaret på norskeksamen er lavt, og altfor lavt for en så avgjørende/viktig (high stake) eksamen. 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter. Eksamensvurderingene i norsk skriftlig er ikke troverdige. For det andre: Sensorene klarer ikke i skille mellom de ulike nivåene i skalaen. En tredelt skala (god - middels - svak) er i beste fall det som er mulig å ta i bruk dersom bruken av skalaen skal fungere som kvalitetsskillende. For det tredje: Det finnes ikke noe utviklet tolkningsfellesskap mellom norsklærerne. Norsklærere har helt ulike oppfatninger av hva tekstkvalitet er. Rapporten vil måtte innebære store og grunnleggende endringer av særlig eksamen i norsk. Rapporten må kunnskapsminister Guri Melby

selvsagt ta på dypeste alvor. Pressen bør selvsagt også orientere samfunnet om det som er funnet ut. Den bør legge til rette for offentlig debatt om hva som bør gjøres for at elevene skal få troverdige vurderinger av de avsluttende eksamenene de gjennomfører etter 13 års skolegang. Jeg oppfordrer mine kunnskapspolitisk engasjerte FB-venner i pressen til å sørge for at rapporten og resultatene i den bli allment kjent. Rapporten finner den nysgjerrige her.

------

Bildet ovenfor er fra et kurs for sensorer. Sensorene har fått utdelt noen oppgaver som de skal sette karakter på. Ikke uventet er det sprik i alle retninger. Poenget var også at man etter et slik dag skulle bli mer samkjørt. Jeg tror slike samlinger er nyttige, men at det kreves mer for å "rette det indre karakterkompasset" hos lærerne. Noen setter 6 og noen setter 3. Hva skal man gjøre? Jeg er klar over at det antakelig kommer noen nye oppgavetyper i kjølvannet av fagfornyelsen uten at jeg helt ser for meg hvordan dette skal slå ut i vgs. Nå er det så lite samsvar mellom sensorene at jeg vil bruke ordet skandale. Skandalen er ikke mindre av at dette har man visst om lenge. Spesielt etter at vi begynte å bruke PAS.