Profesjonalitet

Hva bør man kunne forvente av norsklærere når det gjelder utvikling og vedlikehold av faglige ferdigheter? Hvor interesserte bør man kunne forvente at de er i faget sitt? For å utvikle profesjonalitet tror jeg det er grunnleggende at man ikke sprer seg på for mange fag. Å undervise i tre eller flere fag gjør det vanskelig å jobbe rasjonelt, og det gjør det vanskelig å følge med i aktuelle faglige diskusjoner. Som tidligere avdelingsleder vet jeg i og for seg hvor "greit" det er med lærere med allsidig fagbakgrunn som kan puttes inn mange steder når timeplanen skal legges, men jeg er usikker på hvor lurt det er i forhold til faglig diskusjon og utvikling.
Det er derfor jeg er opptatt av hvordan organisere norskfaget slik at det går an å "bare ha norsk" og "overleve". Jeg kommer forøvrig i et seinere innlegg tilbake med forslag på hvordan organisere de skriftlige innleveringene med utgangspunktet i artikkelen i Norsklæreren om det samme)
I den grad det er mangel på en faggruppe, tør man kanskje ikke stille krav til dem, men jeg det mange steder er en kultur for å akseptere at man ikke vedlikeholder og utvikler kunnskaper, at man ikke leser faglitteratur, at man ikke følger med i fagtidskrifter, at man ikke følger med på et visst utvalg av fagblogger. Er det et godt utvalg av faglitteratur på din skole i ditt fag? I boka mi, som jeg selvfølgelig håper selger, nevner jeg en del titler som jeg mener dekker et etterutdanningsbehov. Det er rart at man kan bruke tusenvis av kroner på å sende folk på korte konferanser der det faglige utbyttet kan være så som så, og der det ikke kreves for- eller etterarbeid, men at man ikke systematisk sørger for at fagseksjonen får tilgang til faglitteraturen som faktisk produseres på norske og utenlandske forlag (f.eks. bøkene om tegneserier som havna i min postkasse for et par dager siden)
Har man ikke tid til å lese faglitteratur? Hvordan kan man si det? Hvordan tør man si det? Vi er i kunnskapsbransjen, vi skal presumptivt være eksperter på egen og andres læring? Vi må også kunne legge en individuell opplæringsplan for oss selv.

LNU-konferanse i Stavanger - noen stikkord

I likhet med et par hundre andre norsklærere deltok jeg på LNUs konferanse om sammensatte tekster i Stavanger sist fredag og lørdag.
Aller først - jeg stusser over at ikke flere har med seg bærbare datamaskiner på en slik konferanse. Det gjør at man kan gjøre "noe av jobben" der og da, mens man er på konferansen. Det handler om å notere, bearbeide, innhente ytterligere informasjon i forhold til emnene som drøftes, det handler om å twitre og på andre måter på en rask måte dele noe av det man hører og lærer. Hvordan systematisere, dele og gjenbruke håndskrevne notater? Det ser jeg på som dobbel jobb. Jeg bruker selvfølgelig Google dokumenter når jeg noterer på en konferanse slik at notatene mine i etterkant er tilgjengelige og søkbare for meg selv.

Noen stikkord som selvfølgelig ikke yter foredragsholderne rettferdighet.

Jeg har jobbet med tegneserier tidligere i vår, og skulle veldig gjerne ha hørt Jonas Bakkens forelesning om det samme før vi jobba med dette. Her er det jeg noterte:
Jonas Bakken retorikk tegneserier - analyse
anbefaler Will Eisner Comics and sequential art (1985)
Scott McCloud Cnderstanding comics 1993 anbefales også , videre
Gerard Jones Men of tomorrow
Jeg bestilte de to førstnevnte bøkene fra Amazon, pris med frakt et par hundre kroner.
JB starta med å vise fra St. Erasmus martyrdød ca 1460, en ganske grotesk forløper til tegneseriekunsten.

JB snakka om mye om relasjon og samspill,
eks. samspill mellom tekst og tegning, samspill mellom rutene
viser mye til Scott mcCloud
om relasjoner mellom skrift og tegning
a. tegningen illustrerer men tilfører ikke noe til det skriften forteller
b. tegningene forteller historien, skriften tilfører ikke stort
c. tegning og skrift forteller det samme, redundans, jonas bakken mener denne type "overforklaring" er litt "slitsom".
d. additiv relasjon - skriften forsterker eller utbroderer bildet - eller omvendt
e. tegning og tekst forteller ulike historier
f. gjensidig avhengighet - tekst og bilde utfyller hverandre på en nødvendig måte

viser hvordan Rocky er veldig teksttung, mens Pondus er motsatt
Videre,
relasjoner mellom rutene
1.øyeblikk til øyeblikk - overgang - liten forflytning i tid, krever lite involvering av leseren, JB hevder at dette er typisk for mangategneserier der en har mange sider til disposisjon
2. handling til handling - overgang - samme motiv, men ny handling, hoppe, slå, si en replikk
3. motiv-til-motiv-overgang - samme scene men overgang fra ett motiv til et annet, krever litt mer av leser
4. scene-til-scene-overgang forflytning i tid og/eller rom, leser må relatere og binde sammen
5. aspekt til aspekt, ikke nødvendig en sammenhengende handling, men mer filosofisk refleksjon der bildene viser ulike aspekter ved et tema

komposisjon i humorstriper eksempelvis 3 ruter som krever lite leserinvolvering -så gjerne en overgang mellom bilde 3 og 4 som krever mer leserinvolvering
kanskje handling til handling i de første bildene, så scene-til-scene mellom de to siste bildene

JB hevder at actiontegneserier er bygget opp med mange ulike scener, jb hevder at sidene er laget slik at ny scene gjerne starter oppe i venstre hjørne
gjerne noen innledende motivbilder - presentasjon - så går man igang med handling.

Jeg hadde kanskje håpet å få mer ut av innlegget om reality-serier som i stor grad dreide seg om 71 grader nord, så her er jeg fortsatt på jakt etter gode artikler, kanskje doktoravhandlingen til Geir Zakariassen om det samme kan være interessant lesning.

Anne Løvlands bok om sammensatte tekster, anbefaler jeg i boka mi (har en opplisting av aktuell faglitteratur, og det var interessant å høre henne live.
Viktig å gi sammensatte tekster en reell plass i undervisninga med tanke på vurdering osv.
Her var det en fin kombinasjon mellom teori og praksisnære eksempler.

Diskusjonen til slutt med lærere i vgs, med folk fra høgskole- og universitetssektoren + Vindegg fra Udir var viktig. Vindegg sa at læreplanen bar preg av at det var mange som hadde "aksjer" i denne, og at den bar preg av både-og. Nå er det jo vi norsklærere som ender opp med paradoksene og selvmotsigelsene og påleggene, og skal forsøke å lage et godt og logisk system på dette uten å jobbe oss ihjel. Jeg håper LNU vil fortsette å være en viktig stemme her i forhold til å legge press på politikere og Udir for å få maksimum to karakterer og et større samsvar mellom vurdering og læreplan.

Det moderne

Det moderne prosjektet - modernitet - det moderne - modernisme, ikke helt lett å holde styr på disse begrepene. Jeg har laget en nettleksjon om det moderne prosjektet, den ble relativt lang - 35 minutter.
Ellers viste jeg her forleden til artikkelen Laptops vs. Lectures: Let's Ban Lectures! der det mest interessante er samtalen/intervjuet med en elev som for mange framstår som drømmeeleven, fokusert, engasjert, kunnskapssøkende og proaktiv. Han forteller hvordan han systematisk bruker Evernote i informasjonsinnsamling og kunnskapsorganisering (tror ikke Evernote helt er oppdaget her på berget). Det er utrolig mye man kan lære hvis man har et indre driv, og hvis man ikke sitter og venter på å bli servert kunnskapen i passelige småbiter. Jeg er stadig like forbløffet over hvor mye noen elever får med seg (uavhengig av lærer) og tilsvarende hvor lite andre tilsynelatende sitter igjen med selv med null fravær.

Oversikt og forståelse

Typisk for flinke elever er at de har fokus på oversikt og forståelse. Akkurat nå holder vi på med "trekk en tekst", der elevene trekker en tekst de har jobbet med. Så skal teksten refereres og beskrives. Teksten skal/bør også settes inn i en større sammenheng. Mange elever sliter med begreper, kategorier og det jeg vil kalle for "kritisk forståelse".
Uansett, det å lage en tidslinje eller se på en ferdig tidslinje som f.eks. den som NDLA har laget, kan jo være en god ide. Klikk for eksempel på Olav og Kari i tidslinja, og "bla"! Det dukker da opp en lite miniforelesning om folkeviser. Tidslinja er ikke helt ferdig, de har kommet fram til ca 1900-tallet.
To tips til interessant lesning, se hvordan en lærer bruker Facebook som informasjonsnav i undervisninga, og les også Laptops vs. Lectures: Let's Ban Lectures!

Hvordan bli bedre i norsk? (Og kanskje i andre fag óg?)

Teksten nedenfor skrev jeg i 2010. Oppdaterte tips finner du  i eboka Norsk på 30 dager.

Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk (og kanskje i andre fag óg?)
Det er dessverre ingen enkel oppskrift som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.

Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg lærer spansk for tida, så leser jeg spanske aviser på iPhonen hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. Hva kan du gjøre for å utnytte din tid. Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken.

Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30 skoletimer a 45 minutter (eller 15 a 90 minutter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite arbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du må lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Hvordan utnytter du tida? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?

Lærebøker/nettsider osv.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og de har fokus på å huske. De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.

Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, Google Leser og Google Dokumenter (de to sistnevnte krever at man oppretter en Google-konto) . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.

Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.

Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforlesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på.


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.

Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på. Noen ganger kan det virke som om noen har fått formuleringsevnen i vuggegave. De kan uten å anstrenge seg formulere seg presist og elegant, mens andre formulerer seg tungt og klønete. Hvorfor er det slik? I noen grad kan en kanskje sammenlikne det med andre ferdigheter. Noen er musikalske, noen har ekstremt god ballfølelse, noen liker matematikk. For å utvikle en evne må jeg bruke evnen. Jeg blir ikke bedre å spille fotball av å se fotball. Jeg blir bedre av å spille, og da helst sammen med noen som direkte og indirekte kan gi meg noen tips. Kanskje er det noe jeg kan øve på. Godt innhold og god struktur kan i noen grad kompensere for et haltende språk. Men her må en tenke kortsiktig og langsiktig. Kanskje er det en ide å spesialisere seg på en sjanger og forsøke å utvikle den?

Lokalhistorie

I forbindelse med at jeg lette etter et bilde på Flickr fant jeg flickrsida til Gjesdal folkebibliotek.
En flott måte å tilgjengeliggjøre lokalhistorie på.
Jeg har likevel to innvendinger, jeg synes ikke man skal "ødelegge bilder" ved å legge kommunevåpnet eller annet oppå bildet slik en ser her til venstre. Jeg stusser også at de har merket bildet med "all rights reserved" (selvom jeg vil tro bildet har "falt i det fri" uansett).
Et annet spennende prosjekt spesielt for oss som bor i Rogaland er digitaliseringsprosjektet til Stavanger Aftenblad. Når prosjektet er ferdig, vil man ha skannet inn 1 million avissider som så skal være søkbare og fritt tilgjengelige.
Ellers er det inspirerende å følge med på Liv Marie Schous blogg om dagen. Hun deler villig med seg mange gode ideer som man kan ta rett med i klasserommet og teste.

En liten digresjon til slutt, jeg besøkte to museer i USA nå i vinterferien, immigrasjonsmuseet på Ellis Island og The Metroplitan museum ved Central park, begge var særdeles fotovennlige. Man kunne knipse så mye man ville. The Met hadde riktignok forbud mot blitz, men det kan man tåle. Hva er status for norske museer?

Eksamen og standpunkt

Vi hadde besøk fra fylket igår, og i forbindelse med det fikk en servert en del karakterstatistikk. Såvidt jeg forstod var det bra hvis det var stort samsvar mellom standpunkt og eksamenskarakterer, helst mindre enn 0,5 i snitt. Mitt spørsmål; skal standpunkt eller sluttkompetansevurden (puhh) måle det samme som en skoleeksamen? Hvis det skal måle det samme - hvorfor da bruke så store ressurser på formell vurdering av faglærerne hvis en har kan avvikle det på en "reliabel" måte ved hjelp av sentralgitt eksamen? Eller omvendt - hva er vitsen med sentralgitt eksamen hvis faglærer i utgangspunktet skal ha kommet fra til elevens "kompetanse etter endt opplæring". I norsk - hva måler egentlig sentralgitt eksamen? Jeg gjentar meg nok selv her - har skrevet om dette og vil sikkert ta det opp flere ganger og.
Jeg kommenterte forøvrig dette med avvik mellom lærerens karakter og eksamen sist sommer der jeg hadde et relativt høyt avvik i hovedmål, men mysteriøst mye mindre avvik i sidemål. Det forteller meg - noe jeg vet etter mange år som sensor (skal sensurere i sidemål i år også - YES!), det er litt bingo om elevene får to skikkelige kjipe surpomper eller to sympatiske sensorer som leter etter det positive i elevens tekst. Elevene hadde rett og slett uflaks i hovedmål.

Historien om Norge

Det er jo fristende å gripe fatt i den nasjonale selvforherligelsen i forbindelse med OL, f.eks. når man snakker om nasjonsbygging og 1800-tallet.
Jeg oppdaterte e-forelesningen min om "forestillinger om det norske" blant annet med utgangspunkt i oppslaget til venstre.
Ellers er det en del stoff som går på OL, idrett, nasjonalisme, historien om Norge osv som en kan bruke her.
Les f.eks. kronikken om norsk ny-nasjonalisme av Torstein Hjellum eller om den ganske provoserende artikkelen Verdenskrig på ski av Simen Tutvedt som ble publisert som en slags opptakt til Lillehammer-OL.

Ferie!

Det var et vanvittig kjør på skolen og ellers hele februar, og det var en lise å sette seg på flyet til New York. Selv om dette er litt off topic for denne bloggen kan jeg anbefale anbefale å leie leilighet i New Jersey - bare 5 minutter fra Manhattan, ideelt når man er familie og/eller som vi; 7 personer.
Perioden mellom vinterferien og påske vet jeg kommer til å bli travel. Jeg skal bidra med innhold til et nettbasert kurs for lærere og veilede på det. Litteraturmodulen i spansk på Universitetet i Bergen går sin skjeve gang (skrev min første novelleanalyse på spansk nå i vinterferien), men hovedfokuset vil likevel være norskfaget. Fram til påske har jeg fire klasser!

Viktig!
Jeg anbefaler artikkelen i Norsklæreren Er det nødvendig å rette så mye 'a? (ligger ute som pdf). Den er helt i tråd med hva jeg selv tenker. I korte trekk handler det om
a. flytte fokuset over på uformell tilbakemelding
b. vekk fra "stilsett", at man fokuserer på spesielle oppgavetyper (jmf illustrasjonen nedenfor) og at en i stor grad går vekk fra stilsettene (elevene tvinges til å jobbe med ulike tekstsjangre)
c. mindre tradisjonelle rettebunker for læreren


Man kan selvsagt diskutere dette oppsettet. Hvilke tekster bør elevene få jobbe med over tid? Når skal de produsere sammensatte tekster? Hvordan kan bloggskriving utfylle dette? Hvorfor har de satt spørsmålstegn ved de kreative tekstene? osv. Likevel - det er et interessant innspill som jeg skal ta med til mine kolleger.




(Nederst: På the Metropolitan Museum ved Central Park fant jeg et interessant bilde fra 1800-tallet, The lady with the iPad)

Etherpad blir ietherpad?

Frykten har vært at Google ved sitt oppkjøp av Etherpad, ville kverke en utrolig smart tjeneste. Jeg bruker Etherpad sammen med elevene jevnlig. Jeg ser Tore Wersland (@twers) på Twitter peker på hvordan han bruker Etherpad som et slags referatverktøy. Men har jeg forstått det rett så har funksjonaliteten til Etherpad gjenoppstått på på http://ietherpad.com/ ved at en microsoftfyr ved navn Prasanna har tatt kildekoden og starta opp en Ethernettjeneste på overnevnte adresse. Samma det - bare det er oppe og går.

Virkeligheten som materiale - Knausgård

For en gangs skyld har man en ganske levende og engasjert litterær debatt som det bør være mulig å trekke elevene inn i. Jeg tenker selvfølgelig på debatten rundt Knausgård.
Jeg kopierte opp noen sider av boka (bind 1) - bare slik at elevene får en følelse av hva tekstene går ut på. Så snakket vi om disse sidene. Jeg informerte om bruken av såkalte "levende modeller".
Jeg vil gjerne høre om hvordan de ser på denne måten å skrive på, og det er jo fristende å høre om hvordan de tror de selv vil opplevd å bli skildret og beskrevet, eventuelt på en negativ måte hvis en venn eller et familiemedlem var forfatter.
Tilslutt bad jeg elevene finne anmeldelser av bøkene, og notere seg hva anmelderne liker og hva de eventuelt måte mislike. Aftenposten har forøvrig en oversikt over noe av det som er skrevet om bøkene her (se skjermdump)

Status for hybridundervisning

Skolen har ikke klart å få tak i norsklærer i forbindelse med at en kollega sluttet her om dagen. Det er selvsagt spesielt vanskelig midt i skoleåret. OK, jeg trår til - av to grunner, jeg vil gjerne opparbeide tid jeg kan avspasere til høsten. Grunn to, det gjør at jeg kan videreutvikle hybridundervisning ettersom noen timene med ny klasse kolliderer med min timeplan. I første omgang gjør jeg dette ut mars - så får vi se hva som skjer da. Jeg har egentlig alt for mye å gjøre.
Noe av det jeg alt har laga, kan jeg sikkert gjenbruke. Hva har jeg liggende i Dropbox per idag av "nettforelesninger"?

• Om Scrapbook.
  
• Romantikken.
  
• 1700-tallet, opplysningstida.
  
• Kommentar til Tatt av kvinnen ("bok blir film")
• Om modernisme.
• Kommentar til musikkvideo og videoen "Cleanin out my closet" (Eminem)
  
• Om "det norske" og 1800-tallet" (revidert i mars 2010)
• Om presentasjonsteknikk.
• Om retorikk og argumentasjon.
• Om bruk av bilder i blogg.
• Om kildebruk.
• Språkhistorie (del 1)
• Språkhistorie (del 2)
• Om dialekter
• Om "det moderne prosjektet".(oppd. mars 2010)
  
• Kommentarer til moderne prosjektet 1900-1940

Alt kan og bør bli bedre. Det jeg gjerne skulle fått litt respons på er hvordan disse miniforelesningene fungerer rent teknisk, begynner de å spille av med en gang, eller må man vente på ferdig nedlasting? Hvordan er kvaliteten rent generelt....
Ok - dette var faktisk blogginnlegg nr 500, så det er vel et slags jubileum som nesten er sammenfallende med at jeg fyller 50 fredag førstkommende.

Å være på tynn is

Som norsklærer er jeg konstant på tynn is. Jeg beveger meg på områder hvor jeg ikke føler meg veldig hjemme, men stort sett er det ganske interessant, og jeg lærer noe hver dag. Sist vår lot jeg noen elever får musikkvideoer i forbindelse med muntlig eksamen, noe jeg synes fungerte riktig greit.
Nå har jeg kjørt en runde i begge tredje klassene mine med musikkvideo. Denne gangen har jeg brukt litt tid på Eminems Cleanin' out my closet, og jeg lagde i den forbindelse en ganske kjapp nettleksjon (iPodversjon - 30 megabyte, vanlig quicktime - 160!).
Jeg får sikkert opp et eller to partier med norsk også denne våren - kanskje det blir en ny runde med musikkvideo.

Flickr

På Flickr.com har jeg lagt ut ca 3500 bilder. De fleste bildene ligger åpent selv om jeg har blitt noe mer restriktiv de siste årene.
Bildene er lagt ut med en creative commons lisens som gjør at andre kan gjenbruke bildet under visse forutsetninger. Bildene er tagget slik at jeg lett kan finne dem igjen når jeg selv trenger et bilde.
Med ujevne mellomrom får jeg henvendelser fra folk som gjerne vil bruke et bilde som idag da et reklamebyrå henvendte seg. Det er selvsagt morsomt når det kommer noen kroner i kassen, men det viktigste er likevel å bidra til en stor billeddatabase, vår felles visuelle hukommelse. Derfor går jeg som hovedregel alltid med kamera - klar til å knipse.
Jeg betaler litt over hundrelappen i året for å legge ut et ubegrenset antall bilder.
Og apropos legge ut og dele. Igår betalte jeg 20 dollar til Google for 80 gigabyte lagring. Også der er siktemålet å kunne legge ut materiale for å dele. Bra saker det og. (Det er for deg som har begynt å bruke Google Dokumenter)

Praktisk arbeid med adaptasjon

Nok en gang har jeg brukt Goanimate.com, og det nettbaserte programmet har blitt bare enda bedre. Det var veldig moro å studere hvordan elevene jobba idag. Jeg gjorde akkurat som ifjor bare at jeg iår ikke satte karakterer.
Elevene velger en tekst vi har jobbet med (filmen Frankenstein er jo også en slags tekst, men de fleste tok alt tekster som står i tekstsamlinga).
De brukte 2 økter - 2x90 minutter. De siste 30 minuttene viste de sine prosjekter. De jobba intenst, og de var også svært interessant i hvordan medelevenes små animasjoner hadde blitt. GoAnimate har selvsagt sine svakheter, men brukerterskelen er lav, og en kan få ganske mye ut av et enkelt program hvis en er litt kreativ, det gjelder ikke minst på lydsiden.
Se Grethe og Irynas versjon av Frankenstein.

2. utgaven - rett rundt hjørnet - og, er det noen rike onkler der ute?

Jeg endte med å nyskrive det meste av stoffet i forbindelse med den nye utgaven av norskboka.no.
Boka er trykken i disse dager, forventes i salg 5. februar. Kan bestilles her.
Jeg er selvsagt veldig spent på mottakelsen!
Ellers leste jeg om en interessant mediebruksundersøkelse, i The New York Times, med overskriften "If your kids are awake, they're probably online" hvor de går blant annet inn på smarttelefoner. Jeg vet ikke hvor representative min familie på 6 er, men vi har nå fire iPhoner, og det er igrunn bare mor som ikke ser poenget. Yngstedatter sparer!
Poenget mitt er at jeg gjerne skulle kjørt et forsøk der alt stoff som jeg gjennomgår skal foreligge som leksjoner tilpasset smarttelefoner.
Hvis noen kunne sponse meg i 3 måneder, skulle jeg uten problem kunne produsere det aller meste av det lærere går gjennom i norsk på Vg2 og Vg3. Noen rike onkler der ut som synes dette kunne vært spennende?

Vise film som del av fordypningsopplegg, førveiledning av elever på Vg3 (fordypningsemnet)

Elevene mine lurer på hvordan jeg redigerer film inn i presentasjonene mine. Mange av dem har nemlig behov for det i forbindelse med sine fordypningsemner. Det enkleste er program som gjør a de kan ta opptak av det de ser på skjermen, og for windowsbrukerne som det er flest av anbefaler jeg prøveversjonen av Camtasia. Programmet fungerer i 30 dager - akkurat nok for dette formålet. Noen plukker litt tilfeldige klipp fra Youtube, men en får ofte ikke akkurat de klippene en burde hatt, og kvaliteten er varierende.
Jeg har skrevet litt til hver elev i forbindelse med fordypningsemne - en type førveiledning.
3IFC og 3PÅA.

Jeg hater filvedlegg (når de ikke er HELT nødvendige)

Joda, jeg skjønner at av og til er det et poeng med å lage filvedlegg og laste dem opp i læringsplattformen. Men stort sett synes jeg det bare er tull. Det skaper merarbeid for alle.

Eksempel 1:
jeg lager en arbeidsplan for elevene i Word. Den legger jeg ut i Its Learning. Elevene må så laste den ned. Når det så ganske raskt kommer endringer, må planen redigeres, elevene får beskjed om at de må slette dokumentet de har og laste ned en ny plan.
Hvorfor ikke opprette et notat i Its learning, og ha en plan som ingen behøver å laste ned og som hele tida er dynamisk og oppdatert? (Eller enda bedre - ha det som et Google dokument som gjør at ikke 30 elever behøver først å åpne Its learning, noe som også tar unødige minutter)
Eksempel 2
Ukemelding fra administrasjonen. Ofte er den på noen få linjer. Likevel så distribueres den som et worddokument. Ok, 80 ansatte går inn, dokumentet må lastes ned og åpnes. Jeg tror omstendeligheten i dette gjør at en del ikke gidder å lese dette. Hvorfor ikke kopiere disse linjene inn som rein tekst i meldingen?
Eksempel 3
Du legger ut arbeidsoppgaver der poenget er å legge press på elevene. Du har ikke tenkt å sette karakterer. Du gir kanskje godkjent/ikke godkjent. Målet er å få elevene til å jobbe med stoffet + at du vil danne deg et inntrykk av hvordan de har forstått stoffet. Elevene leverer sin tekst på kanskje 500 ord som worddokument. Hvert dokument må lastes ned og åpnes, noe som koster deg verdifulle minutter (tid er penger - alle andre steder enn i skolen kan det virke som). Hvorfor ikke be elevene sende sine små linjer inn som rein tekst i tekstfeltet.
Eksempel 4
Beskjed fra en eller annen faglærer med overskrift "ekskursjon i januar". Så er det vedlagt et tekstbehandlingsdokument. Poenget er at jeg som kontaktlærer skal sjekke om noen av mine elever er vekke. Nok en gang, 30 kontaktlærere må laste ned et dokument - åpne det - og 25 av dem vil oppdage at det ikke angår dem. Hvorfor ikke kopiere inn oversikten over elevene som rein tekst i meldingen. (Enda bedre var om faglæreren først sjekket hvem disse fem kontaktlærerne var istedet for å av latskap - sende til hele hurven, ofte går slike meldinger til alle ansatte på skolen - inkludert vaktmester, renholdspersonale og kantinedame!)

Ukens kunstverk

Jeg vil tipse elevene mine om "ukens kunstverk" som ligger på sidene til Nasjonalmuseet. Jeg har sans for bredden i bildene de viser og kommenterer.
Jeg har forøvrig akkurat hatt en runde der elevene har valgt ut et bilde helt fritt. Så har de kommentert bildene. Stor variasjonsbredde og lærerrikt og morsomt.

Å bruke bilder i undervisningen

Kikkut har laget noen ganske sterke reklamer i forbindelse med Amnestys kampanje mot vold mot kvinner for noen år siden. Videoen som ligger på Youtube er dessvere i dårlig kvalitet. Jeg er i det hele tatt på jakt etter materiale av god kvalitet. Det som ligger på nett har ofte for dårlig oppløsning. Det gjelder også den nedenfor - kvaliteten må være så god at man kan lese også det med liten skrift. Ellers har jeg sans for hvordan reklamebyrået tar utgangspunkt i vår egen tilbøyelighet til å drive nasjonal selvforherligelse. "Look to Norway".
En annen ressurs jeg vurderer som svært aktuell i forbindelse med at vi jobber med bilder, er artikkelen som går på billedbruk i forbindelse med jordskjelvet i Haiti. (Tror det var Arne Krokan som twitret om denne). Mål: å skape global bevissthet samtidig som vi blir mer bevisste på måter å bruke bilder på. (se illustrasjon nedenfor)

Ellers ser jeg at en nå på Google Dokumenter kan laste opp, og dele alle type filer. Maks filstørrelse 250 megabyte. Ypperlig for deling, og gratis. Jeg har foreløpig funnet Dropbox særdeles velegnet til dette formålet. Opprett gjerne en konto her (da får jeg øket min kvote). Du får forøvrig 2 gigabyte gratis av Dropbox.