Jeg ble bedt om å skrive et kapittel om "det digitale" på mellomtrinnet for norskstudenter. Av ulike grunner syntes ikke forlaget at dette passet inn (kanskje de rett og slett syntes det var for dårlig skrevet eller for lite referanser til annen faglitteratur, hva vet jeg). Jeg er spent på hva det endelige resultatet blir, men det blir altså ikke jeg som skriver det.
I denne teksten vil jeg selvfølgelig
ha et hovedfokus på elevene og det som foregår i klasserommet. Som norsklærer
på mellomtrinnet har du ansvar for at elevene dine får utviklet grunnleggende
digitale ferdigheter også når de jobber med norskfaget. Men jeg vil også nevne
verktøy som vil være nyttige for deg som er eller skal bli norsklærer. Vi er jo
selv databrukere, og som norsklærere bør vi ha god oversikt over verktøy som vi
selv kan ha glede av både utenfor og i klasserommet. Jeg kommer avslutningsvis
til å si noe om betydningen av
lærerkompetansen på dette feltet. Det digitale feltet er stort og
omfattende, og foruten å gi en viss oversikt, har jeg valgt å omtale tre
skriveprogrammer spesielt.
I skrivende stund er læreplanen i
norsk under revisjon. Den skal vedtas våren en gang på våren 2013 for så å
iverksettes høsten 2013. Ut i fra høringsutkastene ser det ikke ut som om
det blir store og vesentlige endringer med tanke på bruk av digitale verktøy i
norskfaget. I innledningen til utkast[1] til
ny læreplanen i norsk står det:
Digitale ferdigheter i norsk er å
bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle
informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I
denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst
måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og
skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert
vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og
selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle
kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig
holdning til ulike typer av digitale kilder.
Denne generelle innledningen gjelder
altså hele grunnopplæringen, fra 1. klasse i barneskolen til Vg3 i
videregående. Når vi så snakker om digitale ferdigheter for elever på
mellomtrinnet, kan det lett bli feil å trekke ut noen kompetansemål og si at de
alene handler om det digitale, mens andre ikke har med digitale verktøy å gjøre
i det hele tatt. Eksempelvis heter det at elevene skal lese noe på svensk og
dansk. Da kan det selvsagt være tekster som står i en trykt antologi, men det
kan like gjerne være digitale tekster, f.eks. hentet fra svenske og danske
nettaviser. Men det kan også være elevtekster, f.eks. tekster skrevet av elever
i våre nordiske naboland. I Utdanningsdirektoratets veiledning[2] til
læreplanene, heter det jo: "Elevene
skal innen det enkelt fag kunne kommunisere og samhandle med andre på tvers av
tid og sted", noe som jo kan leses som en oppfordring til nettprosjekter
med elever i andre nordiske land selv om det da ikke står formulert eksplisitt
i selve læreplanen. Ta her gjerne en
kikk på eTwinning.net
som er en møteplass for elever og lærere i Europa som ønsker å samarbeide om
ulike typer prosjekter.
Noen lærere vil da når de leser
læreplanen se hvilken merverdi digitale verktøy kan gi, mens andre igjen ikke
ser disse mulighetene. De ulike "lesemåtene" kan forklares ut fra
lærerens kompetanse, noe jeg altså kommer tilbake til.
Hva er digitale ferdigheter?
Digitale ferdigheter vil si å kunne
bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å
løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale
produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital
dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.
Digitale ferdigheter en viktig forutsetning
for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i
stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for
lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer.
……..
Ferdighetsområder i digitale ferdigheter:
Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke digitale
verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i sortere, kategorisere
og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk.
Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og
ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike
digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster.
Kommunisere
innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide
i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike
mottakere.
Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en
forsvarlig måte, og ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av
Internett.
Som lærer er det derfor viktig å ikke bare tenke kompetansemålene i
norskfaget veldig snevert, men at man har et overordnet og langsiktig
perspektiv på aktivitetene i klasserommet.
Når norsklæreren planlegger sin undervisning kan det jo være greit å ha
følgende sjekkliste:
•
Får
elevene anledning til og trening i å
bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i
sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk?
•
Trenes
elevene i å bruke digitale verktøy, medier og ressurser
til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale
elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster?
•
Tilrettelegges
det for at elevene får bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å
samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse
til ulike mottakere?
•
Får elevene trening i å kunne bruke digitale verktøy, medier og
ressurser på en forsvarlig måte, slik at de utvikler et bevisst forhold til
personvern og etisk bruk av Internett?
•
Hvordan
kan kan jeg som lærer ivareta og styrke de grunnleggende digitale ferdighetene
innenfor rammen av norskfaget for elever på mellomtrinnet?
Det norske rammeverket samsvarer
forøvrig godt med det som man i EU
kaller for "key competences[4]".
Den digitale kompetansen er her en av åtte kompetanseområder.
The key competences are all
considered equally important, because each of them can contribute to a
successful life in a knowledge society. Many of the competences overlap and
interlock: aspects essential to one domain will support competence in another.
Competence in the fundamental basic skills of language, literacy, numeracy and
in information and communication technologies (ICT) is an essential foundation for
learning, and learning to learn supports all learning activities. There are a
number of themes that are applied throughout the Reference Framework: critical
thinking, creativity, initiative, problem-solving, risk assessment,
decision-taking, and constructive management of feelings play a role in all
eight key competences (s. 3) og videre:
Digital competence involves the
confident and critical use of Information Society Technology (IST) for work,
leisure and communication. It is underpinned by basic skills in ICT: the use of computers to
retrieve, assess, store, produce, present and exchange information, and to
communicate and participate in collaborative networks via the Internet. (s. 7)
Aktuelle program
a. Produksjonsverktøy ( For eksempel Word, Writer (OpenOffice),
Wikispaces, Google Dokumenter, Etherpad, Evernote, Scrivener, Photostory,
Dipity, Powerpoint, Keynote, Impress, Prezi, Blogger, GoAnimate (for enkle
animasjoner), Flickr (billedbank) , Google Maps, Mindomo.com (tankekartverktøy),
mobiltelefoner med kamera, digitale kamera og tilhørende
billedhandlingsprogram.
b. Verktøy for innsamling, organisering, lagring og deling. (For
eksempel Delicious (for "sosial bokmerking"), Diigo, Zotero,
Scrapbox, Dropbox, Livemesh, OneNote og Evernote)
c. Verktøy for å filtrere, lese og organisere store informasjonsmengder
(såkalte RSS-lesere) (F. eks. Netvibes, Google Leser Bloglines og
Evernote Clearly)
d. E-læringsverktøy (Fronter, Its Learning, Camtasia, Screenflow og
Keynote)
e. Retteverktøy (Tekstbehandlere og Markin[5])
f. Verktøy for det spesialpedagogiske arbeidsområdet (F.eks. Lingdys.
Se gjerne her databasen over programvare
for spesialundervisning som ligger på siden til Statped[6] sine sider.)
g. Treningsprogrammer (f.eks. i tastaturbehandling[7])
Det
er selvsagt ikke mulig her å gå i detalj på hvert verktøy, jeg viser her til Norskboka.no
Digitale verktøy i norskfaget (Universitetsforlaget, 2010), og det
vil sikkert være noen som savner "sine programmer". Er man på jakt etter noe helt spesielt, søk
på Google eller bruk Twitter og/eller Facebook. Hør med kollegaer i inn- og
utland hva de bruker. Jeg
anbefaler varmt nettstedet delogbruk.no
som er et pedagogisk forum der der det er grupper og undergrupper for lærere på
alle nivåer og med ulike interessefelt. Finnes det ikke en "gruppe"
innen feltet man er interessert i, er det raskt og ubyråkratisk å opprette
en. Ønsker en for eksempel tips om bruk
av elektroniske eller interaktive tavler, finnes det grupper for det. Ønsker en tips om spesialpedagogisk programvare,
finnes det medlemmer på DelogBruk som har spesiell interesse for og innsikt i dette feltet. Før man går til innkjøp av omfattende og dyre
programmer, bør man bruke nettet for å
innhente erfaringer fra folk som har vært eller er brukere av programmene.
Målet for opplæringen er at eleven
skal kunne: skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og
bruke tastatur på en hensiktsmessig måte
(kompetansemål etter 7. årstrinn).
Bør elevene da på mellomtrinnet
kurses i hvordan bruke et tekstbehandlingsprogram? Videre kan man spørre seg om
formuleringen "å bruke tastatur på en hensiktsmessig måte" til
syvende og sist innebærer at elevene lærer touch-teknikk.[9] Videre må man spørre seg om tilgangen på
digitale skriveverktøy står i forhold til det oppdraget læreplanene gir den
enkelte skole og lærer.
I delen som omhandler digitale
verktøy, bruker jeg begrepet "produksjonsverktøy" med tanke på
produksjon av ulike typer tekster som f.eks. tankekart, powerpointer,
gruppetekster, bloggverktøy, sammensatte tekster f.eks. ved hjelp av iMovie
eller Photostory osv. osv. Videre kan
det være tekster som er og forblir digitale, tekster som skrives ut på papir,
tekster som publiseres digitalt eller sendes til en eller flere i inn- eller
utland, det kan være tekster der man brukes diskusjonsverktøyet i en LMS[10].
Vi har her et mangfold av tekstsjangre med ulike tekstfunksjoner. Jeg vil her omtale tre skriveverktøy
spesielt, Google Dokumenter, Etherpad og Evernote.
Tekstproduksjon og samskriving
Alt i dag skjer mye av tekstproduksjonen vår ved hjelp av andre verktøy
enn tradisjonelle tekstbehandlere, og vi ser også en klar dreining mot at vi
bruker skriveverktøy som ligger på nett, eller ”i skyen” for å bruke en vanlig
terminologi. Tekstproduksjonen kan skje ved hjelp av skrive- og
organiseringsverktøyet Evernote[11]
som er nettbasert, og da også ved hjelp av et nettbrett eller en mobiltelefon.
Den kan finne sted i en blogg eller i form av et Google-dokument. Teksten kan
også produseres ved hjelp av ulike tankekartverktøy. Når vi snakker om skriving med digitale
verktøy, tenker vi gjerne på Word eller Open Office, og selv om disse programmene også vil ha sin
plass på mellomtrinnet, er det viktig å kjenne til andre digitale skriveverktøy. Ulempen med
noen av verktøyene, er at det er knyttet en aldersgrense på 13 år til dem,
elevene må nemlig tegne en "konto".
Men som jeg nevner et annet sted, en kan be om de foresatte om å tegne
konto på vegne av barnet. Skolen/kommunen kan også inngå en avtale med Google
om Google Apps for education. Det gjør at en lett kan administrere elevkontoer,
epostadresser osv. Samskrivingsverktøyet Etherpad,
krever ingen konto, og har i så måte en lav bruksterskel, men har noe færre
muligheter. Digital kompetanse for norsklæreren handler blant annet om å
velge det verktøyet som er tilgjengelig, og som er best i forhold til
arbeidsoppgaven han eller hun skal løse. Det gjør at man kanskje bør kjenne til
flere verktøy for tekstproduksjon enn dem man
alt kjenner og bruker. Denne kjennskapen vil læreren dra nytte av utenfor, men også i klasserommet
– sammen med elevene.
Å skrive en tekst i skyen, vil
si at man logger seg inn på en nettside og skriver der, videre at teksten også er på nett, noen ganger bare
synlig for en selv, men ofte for andre
også (det avgjør man fra gang til gang)
Teksten kan man skrive alene
eller sammen med andre. Howard Rheingold skriver om ”participatory culture”,
deltakerkultur, i boka Net smart: How to
thrive online.[12] Verktøyene for tekstproduksjon og publisering
av tekster på nett åpner for nye skriveprosesser og nye måter å dele og få del
i informasjon på.
For - ved
årtusenskiftet skjedde det noe. Vi fikk
læringsplattformene som gjorde at tekstene du og jeg som lærer skrev, ble
flyttet ut på nett, opp ”i skyen”, lesbare for elever, studenter og kanskje også for foresatte. I
økende grad begynte vi nå å ta inn elevtekster digitalt, og mange av oss har
for lenge siden sluttet å ta utskrift av disse tekstene når vi skal veilede og
kommentere. Hvorfor egentlig gå veien om
papiret?
Men produksjonen skjedde i stor grad fortsatt i et program som var
installert på vår egen datamaskin. De siste fem–seks årene har vi vært vitne
til en ny dreining. Det virkelig interessante kom med programmet Writely som ble kjøpt opp av Google i
2006, og som nå går under navnet Google
Dokumenter. Det interessante var ikke at Google Dokumenter var og er gratis
for privatpersoner. Det interessante var funksjonaliteten. Writely kom med en
funksjonalitet som mange av oss ikke hadde fantasi til å etterspørre. På
nittitallet tenkte de fleste av oss ikke
på muligheten av å distribuere undervisningsopplegg ved hjelp av en
læringsplattform. Fra å være noe som man ikke så for seg ville komme, er dette
et verktøy som svært mange lærere bruker med den største selvfølge. Men det
handler altså ikke bare om tilgang på teknologi, det handler også om å tenke på
en ny måte, det handler om å samhandle og lære på en ny måte .
Skrive- og organiseringsverktøy
Det er det ikke alltid helt lett å snakke om rene
skriveverktøy. Evernote.com, som alt er nevnt, er en tjeneste kan vi lage
notater i, men vi bruker det også til å samle og organisere materiale som for
eksempel nettsider vi ønsker å arkivere for senere bruk. Scrapbook[13]
bruker vi til å laste ned nettsider ned på harddisken for å lese dem, men også
for å annotere og understreke i tekstene.
iAnnotate PDF og GoodReader gjør at man ikke bare kan
lese en PDF-fil på nettbrettet, men også understreke og kommentere i teksten.
Vi bør velge verktøy ut ifra funksjon og situasjon, og vi bør nøye tenke
gjennom hvilke skriveverktøy som våre elever kan og bør introduseres for.
Google Dokumenter – skriving, lagring, deling og publisering på nett
De fleste
forbinder tekstbehandling med Word, OpenOffice eller Pages (for Mac) som jo er avanserte og kraftfulle verktøy med mange
muligheter. Google Dokumenter er
vesensforskjellig, men gjør ikke de andre tekstbehandlere overflødige – enn så
lenge. Jeg bruker Scrivener i forbindelse med at jeg jobber med dette artikkelen.
Dokumentet lagres på Dropbox[14]
slik at jeg kan jobbe med den samme teksten på flere maskiner. Grunnen til at
jeg har valgt å bruke Scrivener[15]
og ikke Word eller som et Google dokument, er at man lettere ser struktur og beholder oversikten
selv i lange tekster. Når jeg her velger
å gå inn på Google Dokumenter spesielt
og ikke Word, er det rett og slett fordi Word er kjent for de fleste i motsetning
til Google Dokumenter, og fordi det med tanke på norsklærerens kjernefunksjoner
gir svært interessante og nye muligheter. Merk at den norske stavekontrollen
til Google ikke er så god som den vi finner i f.eks. Word. En kan meget enkelt
publisere dokumentene som nettsider (som er tilgjengelige for alle). Som lærer
skriver jeg arbeidsplaner og notater for elevene ved hjelp av Google
Dokumenter, og publiserer dem som nettsider (se nedenfor). Når de åpner
norskfaget i læringsplattformen, ser de planen som en integrert del av
læringsplattformen.
Det er ulike grader av deling. Man kan la enkeltpersoner se dokumentene,
men man kan også velge å gi dem tilgang til å
redigere dokumentet. Når jeg deler arbeidsplanen med elevene mine, kan i
teorien alle med Internett-tilgang se dokumentet. En kan lagre dokumentet en
jobber med i en rekke filformater, f.eks. som doc- eller pdf-fil. En elev kan
godt jobbe i sitt Google-dokument, men så laste ned dokumentet som en Word-fil,
hvis det er noe som skal leveres på læringsplattformen. Har vi
publisert et dokument på nett,
åpner vi opp for at andre kan medvirke og forbedre.
Når elevene våre
skriver tekster, kommer vi som norsklærere som regel inn etter at de har
produsert ferdig teksten. Ofte kommer de velmente rådene etter at de er ferdig.
Da er det bedre at elevene oppretter sine Google-dokumenter, og legger læreren inn som medskriver. Så kan
man følge tekstproduksjonen i timen, man kan også gå inn og kommentere fortløpende.
Man rekker faktisk å besøke de fleste tekstene flere ganger i løpet av en
skriveøkt. Jobber elevene i grupper, så
kan læreren gå inn i tekstens ”historie”, og se hvem som har bidratt med
hva. Dette er spennende!
Etherpad.
Hva slags
verktøy bruker elevene når de skal jobbe
i grupper? De får kanskje et par skoletimer til et gruppearbeid. Så skal
resultatet legges fram for klassen eller sendes læreren. Det vanlige er at
gruppa deler oppgaven opp i deler, at hver jobber med sin del, og at en så rett
før deadline forsøker å sette sammen de ulike delene til en helhet. Ulempen er at en ikke vet hva de andre holder
på med. Læringsutbyttet begrenser seg ofte til den delen en selv har jobbet
med. Det er da Etherpad, byr seg som
et interessant verktøy. Etherpad minner litt om chatting på den måten at gruppedeltakerne
hele tiden ser hva de andre skriver.
Mange elever lar en i gruppe være ”sekretær”, det kan være litt
passiviserende. Når vi bruker Etherpad, kan altså alle se dokumentet på sin
maskin, og alle kan bidra aktivt.
Ta en kikk
på Typewith.me
eller den norske varianten samskrive.ndla.no.
Begge nettstedene byr på smarte muligheter for samskriving ved hjelp av
skriveverktøyet Etherpad.
I motsetning
til Google Dokumenter, krever Etherpad ingen form for konto eller innlogging.
Man oppretter et dokument (”create new pad”), informerer dem
man skal skrive sammen med om nettadressen. Den kan for øvrig defineres av deg.
Hvis du ønsker at adressen skal være piratepad.net/norsk8A,
skriver du det i adressefeltet hvis du da bruker piratepad.net. En kan og bør
lagre underveis. Dokumentet vil da foreligge med ulike underveis-versjoner
(greit hvis noen skulle komme til å slette hele
eller deler av teksten).
Evernote
Evernote er et smart multiverktøy som er
nettbasert. Det er primært interessant
hvis elevene har god tilgang på datamaskiner eller nettbrett. I Evernote kan elevene opprette mapper,
f.eks. en mappe for hvert fag. Evernote kaller forøvrig mappene for notatbøker (notebooks). I tillegg til at
man selv produserer tekst, eksempelvis notater fra timer, kan man også ved et tastetrykk lagre en nettside inn
i notatboka. Alt vi har liggende i Evernote er søkbart, og det spiller ingen
rolle om vi har 100 eller 1000 sider. Vanlige dokumenter tar nesten ikke plass.
Hvor mange ringpermer ville du trengt hvis du hadde 1000 sider på papir? Evernote hjelper en til å redusere
papirforbruket på en smart måte.
For at Evernote
skal fungere optimalt, må man laste ned
et lite tillegg til nettleseren. Det du skriver og det du lagrer, ligger på
nett men og på harddisken. Evernote kan
installeres på flere maskiner og dessuten på mobiltelefon og/eller nettbrett.
Det du lagrer ved hjelp av mobiltelefonen, f.eks. hvis du bruker Evernotes
mobilapp til å ta et bilde, synkroniseres slik at du finner bildet igjen når du
bruker datamaskinen din. Hver gang jeg
ønsker å ta vare på trykt informasjon, ”flytter” jeg informasjonen over fra
papiret til Evernote ved hjelp av Evernote-appen på mobiltelefonen. Bruker man nettbrett, vil man ha glede av at
Evernote har kjøpt tegneverktøyet Skitch
og notatverktøyet Penultimate. En kan
altså notere og tegne på nettbrettet med disse verktøyene, og så lagre det i
Evernote. Selv om vi snakker om en nett-tjeneste, kan man bruke det når man
ikke er på nett. Brukeren må da ha lastet ned Evernote-programmet på
harddisken. Hvis man så skriver f.eks.
et notat, vil det lastes opp til Evernote-serveren straks maskinen er tilkoblet
Internett. Pris? Evernote er gratis med
mindre man bruker det veldig mye og laster ned store datamengder. Evernote er
ikke vanskelig å bruke, men det er kanskje først etter en tid en ser alle måtene Evernote kan være til nytte
på.
Lærerkompetansen viktigere enn utstyr?
a. lærerkompetansen
b. tilgang på datamaskiner eventuelt
nettbrett
c. infrastruktur og støttepersonell
d. skoleledelse
Jeg skal ikke forsøke å rangere hva som
er viktigst her, men når det gjelder hva skolen har av utstyr, gir
Monitorundersøkelsen[16]
en oversikt over blant annet hvordan det står til med datautstyr og bruk av
dette på skolene. Undersøkelsen gir også en godt bilde av hvordan skolelederne
prioriterer og hvordan det står til med de digitale ferdighetene hos dem som
skal veilede og støtte elevene, lærerne og eventuelt annet støttepersonell.
Undersøkelsen viser at det er et langt sprang mellom elever på barnetrinnet og
i videregående skole når det gjelder utstyrstilgang og faktisk bruk. På
barnetrinnet bruker bare 15% av elevene datamaskiner mer enn 4 timer i uka.
Halvparten av barneskolene opererer med datarom, noe som ikke er spesielt
fleksibelt (bruk må planlegges og rommet gjerne reserveres). Alternativet til
datarom kan være at det står noen maskiner i klasserommet eller i nær
tilknytning til det. Noen skoler har portable skap med bærbare maskiner, og -
vi ser også at nettbrett som f.eks. iPad, gjør sitt inntog på mange
skoler. Arne Trageton ved Høgskolen
Stord/Haugesund som riktignok først og fremst har fokus på den første
skriveopplæringen, slår et slag for stasjonsundervisning og hevder at man bør
ha et mindre antall datamaskiner i hvert
klasserom.[17]
Snakker vi om primært om skriving, så er det kanskje ikke de nyeste og mest
fancy maskinene man trenger. Hovedsaken er at de fungerer, at det er et
tilstrekkelig antall, og at det er noen
som står parat til å fikse og hjelpe hvis noe ikke virker.
Nettbrettene[18]
har flere interessante fordeler. De er lette (veier litt over halvkiloen). De
har ingen løse deler. De er raske å starte opp eventuelt lukke ned, og de har
så gode batterier at en ikke er nødvendig å ha masse stikkontakter i
klasserommet. Vi snakker gjerne om "cost of ownership". Det
interessante er ikke å bare se hva det koster å kjøpe inn en maskin, men hva utstyret
koster i form av support, reparasjoner, opplæring, lisenser osv. Nettbrettene
synes å komme godt ut her. Det er dessuten kurant å koble til eksterne tastatur
til disse.
Vi som er norsklærere må da
spørre oss om hvordan det står til med våre egne digitale ferdigheter.[19]
Hvordan velger, vurderer og bruker vi informasjon? Hvilke digitale
verktøy bruker vi for å søke, lokalisere, behandle. produsere, gjenbruke og
evaluere informasjon? Hvordan bruker vi digitale verktøy for å samhandle og
kommunisere med andre? Jobber vi
uanfektet og upåvirket av den digitale revolusjonen, eller har vi systematisk
tilegnet oss den nødvendige digitale kompetansen som både gjør at vi kan jobbe
rasjonelt og smart, og dessuten framstå som gode forbilder for elevene?
Det vi i alle
fall kan si er at Monitorundersøkelsen
(s. 70) viser en markant økning i bruk av IKT i norskfaget. I 2007 melder 47%
av norsklærerne på 7. trinn at de bruker datamaskin i norskfaget ukentlig eller oftere, mens det har steget
til 76% i 2011-undersøkelsen. Det kan
forklares av nye læreplaner
(Kunnskapsløftet), av oppgradering av IKT-utstyr (man ser for eksempel av mange
skoler i denne perioden har kjøpt inn interaktive tavler der hovedtyngden av
brukerne er på barnetrinnet), men også at lærerne i denne perioden har
styrket sin digitale kompetanse.
Rune Krumsvik
(2007) skriver om fire grunnkomponenter i digital kompetanse. Grunnkomponent
nummer en handler basale IKT-ferdigheter
som inkluderer den nødvendige tekniske forståelsen av hvordan f.eks.
datamaskinen eller dataprogrammene fungerer, og for eksempel hvordan man laster
ned og installerer et program, hvordan man får den interaktive tavlen til å
fungere, om lagring og gjenfinning av dokumenter osv. Grunnkomponent nummer to
handler om det pedagogisk-didaktiske IKT-skjønnet som handler om forståelse og
i innsikt i hvilken merverdi dataverktøy kan representere i det enkelte faget.
Den tredje
grunnkomponenten hos Krumsvik handler om læringsstrategier og metakognisjon som
handler om hvordan både lærere og elever utvikler en forståelse for smarte og
hensiktsmessige måter å lære på ved hjelp av digitale verktøy. Den siste
komponenten hos Krumsvik kaller han for digital dannelse som blant annet
handler om betydningen av holdninger og verdier i det grenseløse
nettverkssamfunnet der vi er online 24 timer i døgnet, og der han er spesielt
opptatt av de voksnes tilstedeværelse.
Det er nok slik
at kompetanse på alle plan handler om å investere tid i en allerede hektisk
hverdag, og at sporadiske kurs og workshoper ikke er tilstrekkelig hvis
databruken ikke er en del av den personlige hverdagen til læreren. Det å selv ta nettbasert videreutdanning
eller kurs, kan være en viktig erfaring for selv å få innsikt i hvordan læring
på nett fungerer. Det å selv gjøre erfaringer med samarbeidsverktøy som Google
Dokumenter, eller selv flytte papirbunkene og ringpermene over i Evernote, kan
være grunnleggende og nyttige erfaringer
hvis man selv skal veilede elevene i smarte arbeidsmåter i et digitalisert
læringslandskap.
Harboe, Leif: Grunnleggende digitale ferdigheter for
lærere. Universitetsforlaget (2012)
Harboe, Leif: Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget. Universitetsforlaget (2. utgave)
(2010)
Krokan, Arne: Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier
endrer læring. Fagbokforlaget (2012)
Krumsvik, Rune: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen.
Universitetsforlaget (2007)
Negroponte,
Nicholas P.: Being digital. First
Vintage Books (1996)
Naughton, John: From Gutenberg to Zuckerberg. What you
really need to know about the Internet. Quercus (2012)
Rheingold, Howard:
Net smart: How to thrive online. MIT
Press (2012)
Utdanningsdirektoratet:
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.
URL: http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Lareplangrupper/Rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/
[1] http://www.udir.no/Upload/hoeringer/2012/051212/051212_LP_norsk.pdf?epslanguage=no
(lastet ned 27.12. 2012)
[10] LMS -
Learning Managment System som f.eks. Fronter eller Its learning.
[12] http://www.amazon.com/Net-Smart-How-Thrive-Online/dp/0262017458
[13] https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/scrapbook/
[16] http://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand
[19] Se her
boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere (Harboe, 2012)
Ebokutgaven av Norsk på 30 dager kan lastes ned fra 
Boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere kan bestilles fra 
