Norsklærer med dårlig hørsel

For halvannet år siden skrev jeg om det å få dårlig hørsel og sammen med det tinnitus, og for å så det slik - jeg har dessverre ikke opplevet noe bibelsk mirakel siden jeg skrev dette. Jeg håpet jo i det lengste at spesialisten jeg gikk til et par måneder etter at innlegget ble skrevet, skulle fikse opp i det, men den gang ei. Jeg har fått et høreapparat som gir noe bedre balanse i lydbildet, selv om jeg fortsatt må be elevene vinke og ikke bare rope hei lærer, når de vil spørre om noe. Høreapparatet demper også øresuset, selv om det vel ikke i særlig grad gjør at jeg hører bedre på det dårlige øret.  Som avdelingsleder og lærer har jeg hatt kollegaer som har slitt med det samme, noen i mye alvorligere grad enn meg.  Jeg har i alle fall blitt klar over at klasserommene er forskjellige, akkustikk og romklang gjør at jeg synes noen rom er elendige, mens andre er bedre. Pauserommet i spisepausen velger jeg stort sett vekk, det er ubehagelig mye støy, og det er ikke bare jeg som velger det vekk heller. Det er slitsom å hele tida be folk gjenta det de har sagt, men å gjette på at man har oppfattet rett, er også en strategi som heller ikke er å anbefale.
Når jeg skriver om dette, er det fordi dette er en del av manges lærerhverdag, og det kan bli din hverdag også. Jeg synes forøvrig elever og andres bruk av ørepropper og mp3-spillere er ganske skummel. Snart må vi sitte og rope til hverandre alle.
Akkurat nå har jeg et akutt problem med tett øregang. Det gjør at jeg hører enda dårligere, at jeg er svimmel, og jeg har tidligere i den forbindelse prøvd alternativ behandling i form av "ørelys", vil nok oppsøke heilpraktikeren hvis hun ikke har dratt på påskefjellet. Jeg har ikke lyst til å få stempelet "han som hører så dårlig", men Tomis innlegg om akkurat det samme, var en trøst for meg. Sosiale medier er nyttige når man trenger hjelp, råd og trøst fra andre som har erfaring med de samme problemene.

Ellers da?
Det har vært sabla travelt  de siste 3-4 månedene for å si det sånn (eksamener, avslutting av manus, jobb og kursing), jeg sitter og ser på elevene mine som skriver sin kanskje siste nynorsktekst (velger antakelig å sette av en dag i påsken til å få dem rettet og kommentert), men det er vår i lufta, golfsesongen er i gang, salsafest hos gode venner i kveld, og det er mye å glede seg over likevel.
God påske!

iPad i klasserommet

På skolen min ligger det nå et lager med nye bærbare pc-er som skal rulles ut med det nærmeste. De er ment å erstatte stasjonære lærerpc-er som står plassert på arbeidsrom og i klasserom. I dag hadde jeg ikke utstyrt lærere med vanlige laptoper, jeg hadde gitt dem nettbrett.  I dag ville jeg videre  kjøpt inn iPad 2 som er på "salg"  til tre tusen kroner, kanskje jeg ville valgt annerledes når endelig Windows 8 kommer.  Nettbrettene vil falle videre i pris, i dag har  f.eks. mange indiske studenter tatt i bruk et android nettbrett til 40 dollar.
Hvorfor nettbrett? De er lette, de starter med en gang jeg åpner "lokket", og jeg får gjort det jeg skal i klasserommet. Dessuten er batteriet så godt at du slipper å instinktivt se deg om etter stikkontakt.
Det som gjør at jeg nå kanskje vil begynne å ta med iPaden i stedet for min (private) laptop, er at jeg nå enkelt kan styre presentasjonene jeg har laget ved hjelp av mobiltelefonen (en iPhone). Jeg er helt avhengig av å kunne bevege meg i klasserommet når jeg bruker presentasjonsverktøy.  Det er forøvrig ett eksempel på hvor glatt ting kan fungere sammen når man har Apple-produkter.  Vi snakker på godt og vondt om Apples "økosystem".

Ok - hva trenger du og hvordan gjør du det når det gjelder presentasjoner. Jeg lager presentasjonene mine i Keynote ("Powerpoint for Mac") på Macen. Man kan lage presentasjoner på nettbrettet og, men produksjon av mine presentasjoner er såpass kompliserte at jeg ikke ser noe poeng å forsøke å gjøre det på Keynote for iPad. Presentasjonene overføres til iPaden ved hjelp av iTunes.  I klasserommet styrer jeg presentasjonen med mobiltelefonen ved hjelp av blåtann/bluetooth.
Presentasjonen jeg viser som eksempel her, er diger. Den er på over en gigabyte. Grunnen er at jeg snakker om reality-tv, og jeg bruker da mange filmklipp. Prosessoren til iPaden er imidlertid så kraftig at den takler også medierike presentasjoner rimelig godt. iPad "3" er i så måte enda kraftigere. Likevel kan det være et poeng å ha forholdsvis korte filmklipp, og gjerne dele presentasjonen opp i to deler.
Det som har avholdt meg fra å bruke iPad i klasserommet har likevel først og fremst vært fravær av en god fjernkontroll, men det ser nå ut til å være løst (takk for tips, Frode Brueland).  Nettbrett og telefon kobles sammen ved hjelp av blåtann, og det smarte er at jeg som jeg viser i illustrasjonen nedenfor, også får opp mine presentasjonsnotater på telefonskjermen. Jeg ønsker jo presentasjoner med lite tekst på bildet, men da trenger jeg hjelp til å huske det jeg skal si!
Min laptop veier 1 kg, hadde jeg hatt en som veide 3 kg, hadde jeg definitivt kuttet ut den til fordel for nettbrettet.
En ting er imidlertid ikke helt på plass. Læringsplattformene har vel fortsatt en jobb å gjøre for å tilpasse seg den nye virkeligheten (at lærere og elever begynner å få seg nettbrett).
Jeg mener imidlertid ikke at det er nok for en lærer å bare  ha nettbrett. Når jeg sitter på mitt lærerkontor og jobber med forberedelser, retting osv. - da trenger jeg en "skikkelig maskin". Men  med tanke på tida i klasserommet, det er ca 1/3 av min arbeidstid, er nettbrett der  et godt og hendig verktøy som har langt flere fordeler enn ulemper. Vi er mobile kunnskapsarbeidere på vandring fra klasserom til klasserom, vi vandrer mellom hjemmekontor og arbeidsplass. Vi trenger bokstavelig talt lette verktøy. Er det mange som drar med seg en laptop på 3 kg mellom hjem og jobb? Dataene vi jobber med ligger vel nå i skyen uansett?
Kostnader? Er det for dyrt å tenke både maskin og nettbrett til læreren? Hvis læreren har laptop, må han/hun også ha en god dockingløsning med eksterne tastatur og skjerm ved arbeidsplassen.  Hvis man skulle gå til en nyinvestering, tror jeg ikke det hadde blitt vesentlig dyrere å kjøpe en stasjonær maskin + et nettbrett enn en god bærbar + en dockingløsning. Uansett, dette er utstyr som nå er forholdsvis rimelig.
Til dere som har nettbrett, hva avholder dere fra å erstatte laptopen med nettbrettet i klasserommet?

(forøvrig mitt 624. innlegg på denne bloggen)

Screencapture

Kunne du tenke deg å lime inn små videosnutter i presentasjonene dine?  Jeg ser på Powerpoint, Keynote, Impress og Prezi som visuelle verktøy som ikke egner seg spesielt godt til mye tekst, men derimot svært velegnet til å vise bilder, kart, filmsnutter osv.
Hva hvis du ønsker å spille av 20 sekunder av en film for å illustrere et eller annet, hva gjør du da? Jeg ønsker da klippet som en del av presentasjonen slik at jeg ikke behøver å hoppe ut av programmet for å gå inn på Youtube, NRK skole eller spole meg fram på en dvd.
OK,  da trenger du en form for screencaptureprogram som lager en litt film av det du spiller av på skjermen. Så generer du en liten video. Så limer du denne videoen inn i presentasjonen. Hva  kan man da bruke? Jeg har ikke full oversikt, det skal jeg innrømme, men Camtasia og Screenflow er begge programmer som kan gjøre dette og mye mer til! De koster da også fra 100 dollar og oppover. Men Screenflow som jeg har bruke 3-4 år er virkelig verdt 100 dollar vil jeg hevde hvis man tenker i retning av nettforelesninger, flipped teaching osv.
Jeg har lenge brukt et lite program for å lage "skjermdumper", dvs bilder av deler av skjermen.  Hvis jeg trenger et kart, kan jeg gå på Google maps, så bruker jeg Snagit for å lage en skjermdump av dette kartet. Så kan jeg legge på ulike effekter. Slike dedikerte program kan gjøre litt mer enn "PrntScr".
Da jeg oppgraderte Snagit her om dagen, så jeg at utviklerne hadde gjort et lite kvantesprang. Man kan nå også grabbe video svært enkelt, og for mange vil da Camtasia og Screenflow være litt overkill. Sjekk testversjonen av Snagit her (finnes både for Windows og Mac).  Pris (husk alltid å sjekke om det er skolerabatt; education rebate), 30 dollar. Sjekk også Faststone Capture som gjør vel omtrent det samme, 10 dollar billigere. (Takk for påminning, Guttorm Hveem). Det kan jo være et poeng å laste ned testversjonene og se hva man synes ser ok ut.
Bruker du andre screencaptureprogram enn de overnevnte, nevn det gjerne i kommentarfeltet.

En liten ting, filstørrelsen på presentasjonene jeg lager, blir fort ganske store. Jeg har sittet i dag og mekket på en presentasjon jeg skal bruke i faget Kultur- og kommunikasjon.  Den ble på 307 megabyte men den er på over 100 lysbilder, har masse store bilder og diverse videosnutter (og lite tekst). Du kan da glemme å laste opp og ned på læringsplattformen, du må ha med din egen maskin til timen eller ha den på en minnepinne. Dårlige skolemaskiner vil muligens slite med så store filer.



Skal elevene få presentasjonen i form av en pdf? Nei, og det er ikke størrelsen som er begrunnelsen. Det at elever vet at de "får" presentasjonen, gjør at mange stenger av, de lener seg godt tilbake, og gidder ikke å følge med. De får jo presentasjonen. NOT.

Evernote eller OneNote?

Jeg skriver om noterings- og organiseringsverktøy i boka som skal komme ut på Universitetsforlaget høsten 2012, og som i Norskboka.no (2008/2010) kommer jeg selvsagt inn på både Evernote og OneNote.
Jeg mener å registrere at Skolenorge begynner å få øynene opp for disse verktøyene uten at det helt har tatt av. Jeg har som hypotese at slike verktøy kan øke skillet med mellom skoleflinke og ambisiøse elever og dem uten som mangler indre trøkk. Jeg ønsker innspill og kommentarer på hvordan dere observerer bruken av disse. Har Evernote event. OneNote blitt en del av vår digitale arbeidsflyt?

Tilgjengelighet er (nesten) alt.

Sliter dere med at elevene ikke tar med seg bøkene hjem slik at de ofte ikke er forberedt med følgen at det er vanskelig å få til en faglig diskusjon når kanskje 2/3 av elevene ikke har peiling på emnet som skal diskuteres?
Jeg tror ikke at digitale tekster løser det problemet at mange elever ikke bruker "dyrebar" fritid på å forberede seg til timene, men at det faktisk hjelper.
Tilgjengelighet er ganske viktig. Hjemme har jeg en skuff med kokebøker, problemet er at når jeg skal handle mat til en vanlig torsdagsmiddag så har jeg ikke disse bøkene for hånden, så blir det kjappe og lettvinte løsninger som ikke er spesielt spennende. Derfor har jeg stor glede av kokebøkene som nå ligger på iPhonen. Siste tilskudd var Remas "Middager for under 100-lappen". Det er mulig at disse middagene ikke er stor gastronomisk kunst, men de er mer oppfinnsomme enn "putt alt du har av rester opp i woken" eller fiskeboller med karrysaus.

Det å gjøre det tilgjengelig - det at de ikke behøver å bære med seg norskboka som veier 1,2 kg for å lese 5 sider, er et poeng. Jeg anbefaler dem å installere Evernote på smarttelefonen (som over 70% av elevene har), knipse sidene de skal lese med kameraet, så åpne Evernote på pc'en og lese det der.

Presentasjonsteknikk

Akkurat nå jobber jeg med et kapittel i bokprosjektet mitt om presentasjonsteknikk.  Mange lærere har blitt "tunge brukere" av Powerpoint, og jeg mener det er viktig å  ha et gjennomtenkt og reflektert forhold til dette eller tilsvarende verktøy (selv bruker jeg  Keynote for Mac). Her er litt fra innledningen (merk - foreløpig tekst). (Noen vil kanskje kjenne igjen ord og formuleringer fra boka dere ser til høyre; norskboka.no - og det blir noen gjentakelser, men likevel en helt annen bok som ikke retter seg spesielt mot norsklærere)

Det er ikke slik at  jeg mener at elever (eller lærere) alltid må bruke Powerpoint eller liknende når de skal presentere noe, tvert i mot, men det er likevel slik at det er diverse  mål i læreplanene i grunnopplæringa som peker på at elevene skal opparbeide seg kompetanse i bruk av digitale presentasjonsverktøy. For lærernes del er det spesielt fra ungdomstrinnet og oppover vanlig å bruke presentasjonsverktøy som Powerpoint, for en del lærere har dette verktøyet langt på vei avløst tavlebruk og overheadprosjektor. Som aktiv bruker av informasjonsteknologi har jeg etter hvert opparbeidet meg et bibliotek av presentasjoner, som jeg utvikler, endrer, gjenbruker og deler. Delingen foregår ved hjelp av Dropbox, og en del av presentasjonene legger jeg lyd på og eksporterer som en liten videofilm til nettstedet til Vimeo, et nettsted der man kan publisere video. Vimeo og det å lage videoforelesning kommer jeg tilbake til. Presentasjonene mine er ofte medierike, de har forholdsvis lite tekst, men mye bilder, illustrasjoner og filmklipp.

Samtidig kan det å bruke presentasjonsverktøy føre til en litt statisk forutsigbar  og monoton gjennomgang av stoffet som  i for liten grad fanger opp innspill fra elevene. Mange ganger synes jeg det er bedre å bruke tavla. Mye Powerpoint kan virke passiviserende, læreren står og dosserer mens han/hun trykker på enter-knappen mens elevene  i større eller mindre grad forsøker å følge med for å sette det litt på spissen. Det kan være greit å huske MAKVIS-prinsippet før vi av gammel vane forsyner oss av vårt bibliotek av presentasjoner. MAKVIS står for Motivasjon, aktivisering, konkretisering, visualisering, individualisering og samarbeid.  Vi må spørre oss, i hvor stor grad vil det virke styrende på vår undervisning at vi etterhvert kanskje har bygd våre arsenal av presentasjoner og at det er dataprosjektor i nær sagt  alle undervisningsrom?

Jeg kommer i dette kapitlet med en rekke råd for en mer gjennomtenkt og effektiv bruk av presentasjonsverktøy, men vil tjuvstarte med Guy Kawsaki, tidligere ansatt i Apple, kommer med 10/20/30-prinsippet i presentasjonen han har kalt for   ”the art of the start”[1], med det mener han at en god presentasjon som regel ikke vil ha mer enn 10 lysbilder, presentasjonen vil som regel ikke være mer enn 20 minutter, og skriftstørrelsen bør aldri være mindre enn 30 punkt. Det kan være noe å tenke på.

---

[1] http://guykawasaki.typepad.com/051306TIE.pdf

.......

Mange elever vil ikke få noen verktøyopplæring i f.eks. bruk av Powerpoint, og læreren vil kanskje heller ikke ha et gjennomtenkt forhold til hva som kan sies å være god bruk. En regner kanskje med at presentasjonsverktøyene er så brukervennlige at det ikke er nødvendig med kurs. På den annen side er det er heller ikke gitt at læreren er et godt eksempel ved sin bruk av presentasjonsverktøy. Jeg vil videre hevde at god bruk av presentasjonsverktøy handler mer om kommunikasjon og pedagogikk enn om å kjenne til alle mulige digitale effekter, sinnrike animasjoner eller avansert billedbehandling. 

Samtidig mener jeg at de fleste brukere av presentasjonsverktøy[1] bør jobbe med å utvikle kjennskap til det verktøyet de måtte bruke, men framfor alt at de reflekterer om hvordan anvende presentasjonsverktøy på en gjennomtenkt og effektiv måte. Den neste delen av denne teksten vil altså ta for seg både lærernes og elevenes bruk av presentasjonsverktøy og gi noen tips til muntlig presentasjoner.Med tanke på den sentrale plassen dette verktøyet har fått hos mange lærere, bør en skaffe faglitteratur om emnet. Googler en litt på Amazon, vil en finne mange interessante bøker som kan gi verdifulle tips til hvordan en kan forbedre sin egen ”teknikk”.  Avslutningsvis vil jeg sitere Anders Johansen, professor i medievitenskap ved Universitet i Bergen

"PowerPoint er et redskap, ikke en metode. Som andre redskaper kan det brukes både med vett og uvett. Det er dårlig egnet til framvisning av tekst, men fint til framvisning av bilder. Stort sett blir det behandlet som en ny og bedre overhead-prosjektor, men dette beror på en misforståelse: PowerPoint er en avansert lysbildeframviser. Jeg bruker den selv av og til – når jeg foreleser om fotohistorie eller visuell retorikk; da er den utmerket. Hvis det er et statistisk materiale jeg behandler, og det lar seg anskueliggjøre med kurver og diagrammer, kan jeg vel også ha nytte av denne teknikken. Men ellers avstår jeg helst. En gang i blant, og særlig i undervisningssammenheng, kan det komme på tale å formidle en litteraturliste, en tabell, en samling sitater – da kan det være greit å dele ut noen papirer. Hvis jeg vil introdusere et vanskelig ord, eller illustrere et resonnement med en figur, bruker jeg kritt og tavle.

PowerPoint skal brukes til visning av bilder og grafikk; alt annet er misbruk. Hvis vi trenger et forbud, er det mot tekstplakater. På hver slik plakat er det jo bare plass til ganske få ord, derfor blir stoffet delt opp i bitte små pakker. Innholdet består av elementer som følger etter hverandre; forbindelsen framgår ved oppramsing. På hver plakat står forenklede utsagn over og under hverandre, ofte i et hierarki av overskrifter og underoverskrifter markert med større og mindre typer, som om det dreiede seg om en slags klassifikasjon. Og forholdet mellom plakatene er verken fortellende eller resonnerende, men en enkel sekvens, uten noe som helst gjennomgående og sammenbindende. Dette er problemet med PowerPoint-teknologiens ”kognitive stil”: Den opererer med punkter og pakker, og mangler grep om forbindelser og kontekster. Prøv å fortelle en historie i kulepunktform, prøv å ivareta en eller annen kompleksitet, prøv å bygge de logiske steg i en lengre argumentasjon!
Jeg kan forstå at noen får nok. Ofte er det en søt og morsom vignett som får det til å klikke for dem, et stykke ferdiggrafikk fra Microsoft som innlederen bruker til smilefjes, eller et bilde han behandler etter pekebok-prinsippet (”se vov-vov’en, se gakk-gakk’en”); de orker ikke mer, og klarer ikke å beherske seg lenger: PowerPoint is Evil!

..............

Det er mye diskusjon rundt bruk av "kulepunkt" eller "punktmerkede lister" blant dem som er opptatt av god/dårlig presentasjonsteknikk. Det kommer jeg selvsagt mye inn på i dette kapitlet dere har fått en smakebit på, men bruk av såkalte lister og da som en konsekvens en oppramsende og til dels usammenhengende tekst, er noe jeg finner igjen i en del elevtekster. Er det powerpointene som har smittet over?
Nok smakebiter, hvor er de gode eksemplene? Nedenfor finner man en såkalt "standalone-presentasjon" som vant 2008-konkurransen som Slideshare (et nettsted der alle kan dele sine presentasjoner) arrangerte. Den er pedagogisk og effektfull!

THIRST

View more presentations from Jeff Brenman

---

[1] Googler du ”killing by Powerpoint” kommer du garantert over mange eksempler på hvordan ikke bruke presentasjonsverktøy.

---

[1] http://guykawasaki.typepad.com/051306TIE.pdf

Forfatterverktøy og iBooks

Jeg har siden tidlig på 90-tallet vært opptatt av forfatterverktøy som på ulike måter kunne hjelpe meg å publisere på nett. Jeg lærte meg html-koding, men etterhvert gjorde verktøy som Netscape Communicator og Microsofts Frontpage det svært enkelt å  lage nettsider.  Når Apple i går lanserer iBooks2 og verktøy for å lage medierike læringsressurser (iBooks Author), men da primært for iPad  hilser jeg det selvsagt velkommen.  Av Mashable blir verktøyet kalt for Keynote for eBooks.
Av mine vel 75 elever vet jeg imidlertid bare om en som har iPad,  men det vil antakelig endre seg. Jeg vil gjette på at Apple kommer med en rimelig "elevutgave", kanskje i forbindelse med lansering av den 3. versjonen av  iPaden som ventes lansert i mars.  Skal jeg gjette vil jeg tro at en pris på 200-250 dollar er det som skal til for at iPad-markedet i utdanningssektoren virkelig vil ta av. Selv synes jeg det er et lite poeng som lærer/læremiddelprodusent å bruke mye energi på et så proprietært format. Da synes jeg kurset jeg nå tar i spansk didaktikk er forbilledlig. De legger ut kurset i ulike formater, kursmanuset som pdf, et videoformat (som kan lastes ned, praktisk da jeg satt og jobbet med dette kurset på Cuba og i stor grad satt uten Internett), som lydfiler osv.
Vi trenger verktøy som gjør at vi kan eksportere i ulike, mest mulig åpne formater! Jeg synes også ressursene for enklere å produsere mot iTunes U, høres interessante ut.
Lærebøkene som skal produseres og selges gjennom iBooks skal forøvrig maks koste 15 dollar. Av det forsyner Apple seg med 30%.   15 dollar  er kanskje ikke spesielt dyrt, men heller ikke spesielt billig. En trykt lærebok jmf. eksemplene fra Apples videopresentasjon koster kanskje 400 kroner. Men den kan gjenbrukes kanskje i 5-6 år. De digitale bøkene vi snakker om her, må kjøpes på nytt hvert år. Så så vidt jeg kan se går regnestykket i 0, dvs - ikke for Apple - der går det i pluss. :-)

Å være ny lærer

”Spør hvis det er noe”

Bakgrunnen for at jeg skriver oppgaven er at jeg dette skoleåret er student på UIS sitt kurs i veiledning av nye lærere. Målet med oppgaven er å se på min egen skole og de systemene den har for å følge opp nytilsatte lærere, og ikke minst, peke på noen muligheter for forbedringer.   

Utgangspunktet

Utgangspunktet er Stortingsmelding 11 (2008-2009)[1] som sier at alle nyutdannede lærere i grunnskolen og videregående opplæring skal tilbys veiledning fra høsten 2010. Noe av bakgrunnen for Stortingsmeldingen var undersøkelser som viste at norske elever hadde svakere faglige kunnskaper og ferdigheter enn det regjeringen ønsket. For å bøte på dette har en gjort ulike  tiltak som for eksempel å legge om grunnskolelærerutdanninga og gjøre den todelt. For å øke tilgangen på dyktige og motiverte lærere og beholde flere lærere i yrket, ha en også  innført en veiledningsordning for alle nyutdannede lærere. 

I kapittel 4[2] (Kunnskapsgrunnlaget) pekes det på at det profesjonelle felleskapet har blitt tettere mange steder, noe som ikke er uten betydning for nyutdannede lærere. Det pekes på at en på barnetrinnet jobber med større kollektivt ansvar enn tidligere.,  og at samarbeid og erfaringsutveksling mellom kollegaer har økt. Det pekes også på profesjonsidentiteten er mer ”praksisorientert og lokalt forankret” enn for eksempel for sykepleiere, ingeniører og revisorer. Læreres svært ulike bakgrunn, spesielt i videregående skole, må kunne forklare noe av mangelen på en felles forankring i en mer teoretisk fundamentert profesjonsidentitet.

I forbindelse med denne oppgaven er kapittel 7 interessant; overskriften er  Rekruttere lærere og beholde lærere. 7.2.8 handler om overgangen mellom utdanning og arbeidsliv, og meldingen peker her på en rapport fra Unesco[3] der det pekes på at behovet for oppfølging spesielt det første året som nyutdannet lærer er viktig, og at mange slutter de første årene fordi de følger at de ikke mestrer læreryrket. Det er trist for den enkelte, og det er trist for skolene og samfunnet som går glipp av verdifull kompetanse. Et av tiltakene som da ble vedtatt som følge av tilrådingene i Stortingsmeldingen var en veiledningsordning for alle nyutdannede lærere.

Men hvem er egentlig ”ny”?

Begrepet i Stortingsmeldingen er ”nyutdannet”,  men vi har ulike varianter av å være ny:

1.     jobbet på en annen skole tidligere

2.     fått nye fag (jeg har for eksempel dette året 3 nye fag!)

3.     har ”gammel utdanning”, men kommer 

skoleverket etter å ha jobbet i næringsliv eller annen virksomhet

4.     kommer rett fra utdanning, og kan i noen tilfeller mangle pedagogisk utdanning

Jeg har ikke solid tallmateriale på dette, men inntrykket mitt er at som skole har vi beveget oss fra at vi lenge har kunnet rekruttere  lærere fra andre skoler og ikke minst ungdomsskolen,  til at vi nå i større grad må konkurrere om å  rekruttere ”nyutdannede”.

Disse fire gruppene jeg nevner trenger alle en form for oppfølging, de er alle ”nye” i visse sammenhenger. Selv om man har jobbet på en annen videregående skole, er det mye som er forskjellig.  Selv om man har jobbet med norsk på ungdomstrinnet, er det andre kompetansemål og andre rutiner hos oss.  Selv om man har jobbet i næringslivet, og har erfaring fra personalbehandling, er det ganske annerledes å håndtere  en elevgruppe. Nye lærere er sårbare på ulike måter. Noen kommer inn i skolen gjennom vikariater og er  opptatt av å ”levere” og fremstå som kompetente blant annet slik at de skal få en ny sjanse og ny jobb neste år.

Framgangsmåte

I arbeidet med denne teksten har jeg gått fram slik:

Jeg har forsøkt å beskrive oppfølgingen av nytilsatte lærere slik jeg antar den er ut i fra egne observasjoner, så har jeg hatt korte samtaler med  rektor, to avdelingsledere og tre  nytilsatte lærere for å få korrigert bildet.  Så forsøker jeg  å komme med noen tilrådinger til slutt slik at dette dokumentet kan være til nytte for skolen.

Generell introduksjon ved skolestart

a.     Hvis læreren starter opp om høsten, har skolen en egen samling for nytilsatte før ordinær oppstart der de blir registrert i det skoleadministrative systemet hvis de ikke alt har blitt det, en forutsetning for å få lønn og ikke minst, for å få tilgang til datasystemet.  De blir plassert i en avdeling og får plass på et arbeidsrom, får nøkler og nøkkelkort. Denne introduksjonsdagen handler om å bli presentert for rådgivere og annet viktig personell, at de får en viss oversikt over skolebygningene, alarmsystemet med koder osv. Det er masse informasjon! Det samme skjer hvis læreren blir tilsatt midt i skoleåret, bare at det er mye mer hektisk.

Faglig oppfølging

a.      Hovedregelen vil være at  nyutdannede får en ”fadder”, men når jeg skriver det i anførselstegn, er det fordi det kan være noe uklart hva som ligger i  fadderfunksjonen. Hvis avdelingsleder sier til meg; ”Er det greit for deg at Trine går til deg hvis hun lurer på noe, dere har jo begge norsk på Vg1”. Er jeg da fadderen hennes? Jeg mener at fadder eller fagmentor må være noe mer enn det.  Fadderfunksjonen vil som regel være knyttet til fag.  Oppfølging fra fadder vil gjerne være personavhengig. Det kan være en lærer som bruker noe av sin undertid til fadderjobbing, det kan være en lærer over 55 år som har nedsatt undervisning og skal bruke noe tid på andre pedagogiske oppgaver, det kan være en fagkoordinator, det kan være avdelingsleder. Her vil jeg understreke at lærerne jeg snakket med alle har hatt en fagmentor knyttet til at alle har tatt PPU samtidig med at de har begynt å undervise, og at de generelt har gitt uttrykk for å ha  møtt hjelpsomhet og velvilje i organisasjonen.

b.     Faglig oppfølging gjennom faglag. 

Lærerne deltar i faglag som på timeplanen har oppsatt jevnlig møtetid der en legger planer, tar opp faglige spørsmål, jobber med vurderingsarbeid osv. Faglagene vil variere i størrelse. Noen faglag har knapt møter selv om de står på timeplanen. Mye vil avhenge av lederen av faglaget. Innholdet i møtet vil noen ganger ta utgangspunktet i at kanskje flertallet av deltakerne har faglig rutine og erfaring, og derfor ta en del for gitt. 

c.      Uformelt samarbeid. 

Noen lærere danner uformelle allianser og samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering. Kanskje det er slik at slike allianser er ”symmetriske” der de som samarbeider er på ”samme nivå”, der en gir og tar omtrent like mye. Kanskje det er vanskelig for nytilsatte å hekte seg på slike allianser ettersom de kanskje tror at de selv har lite å bidra med?

d.     Noen lærere ser på fagmøter og andre møter som unødig heft, og ønsker å holde møtefrekvensen lav. De snakker gjerne om ”møtehysteriet”. 

Jeg vil her kommentere Stortingsmeldingen jeg startet med innledningsvis. Der ble det pekt på at en nå jobber mer kollektivt i mer forpliktende faglag, men det er kanskje mest i grunnskolen og i mindre grad i videregående skole? Jeg vil anta at lærere i videregående skole har et større faglig fokus, og mange lærere vil da hevde at de som høyt kompetente fagpersoner, trenger mye individuell tid til å forberede timer og oppdatere seg faglig, og at undervisning i mindre grad kan planlegges kollektivt. Samtidig vil det at man har fagkompetanse opp til mastergradsnivå ikke si at man nødvendigvis har realkompetanse i forhold til de ulike læreplanene. Mye må læres underveis. Læreplanene har bredt fokus, og krever ofte av læreren at han eller hun må lese seg opp. Det gjør det spesielt krevende og travelt for nyutdannede.  Ofte er det slik at mye av fagkabalen er lagt  når nye skal tilsettes. De som er tilsatt har fått ønske seg sine fag, og ”resten” vil ofte være utgangspunktet for utlysning etter nye lærere. Det kan for eksempel føre til at en ny lærer kan få mange små fag, mange grupper og kanskje  grupper som andre har ytret ønske om å slippe. En lærer jeg snakket om fikk for eksempel 7 ulike faggrupper med nesten 200 ulike elever sitt første år.  Men som vedkommende sa, ”Jeg var jo glad for å ha fått jobb.” 

Pedagogisk oppfølging

Det kan selvsagt være vanskelig å skille mellom faglig og pedagogisk oppfølging, men som nyutdannet lærer skal man forholde seg til klasseledelse, oppfølging av enkeltelever, planlegging på kort og lang sikt, kontakt med foresatte,  forberede foreldremøter, håndtere eventuelle klager, kontaktlæreroppgaver som oppfølging av elever med særskilte behov herunder  kontakt med hjelpeapparat, fortolkning av skolereglement osv. I tillegg vil det være krav og forventinger utover det som ligger i læreplanenes mål, det vil være krav og forventninger slik de er formulert i virksomhetsplanen.

Det å være lærer er å være prosjektleder med krav om å prioritere og fokusere på ulike kortsiktige og langsiktige prosjekter. I tillegg kan det være en jobb med følelsesmessige oppturer og nedturer. Når jeg snakker om pedagogisk oppfølging, tenker jeg også på den nyutdannedes behov for å dele bekymringer og gleder, pedagogiske triumfer og nederlag. ”Hvem skal jeg  snakke med i et miljø der alle virker så trygge og rutinerte? Ingen vet at jeg ikke får sove og at jeg blir kvalm når jeg ser skolebygningen! Jeg gruer meg til  å ringe foresatte til NN… Ingen vet egentlig hvordan jeg har det? Gjør jeg en bra nok jobb? Forbereder jeg meg nok? Er avdelingslederen fornøyd med meg?  Bør jeg holde maska slik at jeg får jobb neste skoleår også?”[4]

Det er mange rutiner, det er mange beskjeder underveis. Det er mye å holde styr på. En del av informasjonen er nedfelt skriftlig, og vil da som regel ligge i Its Learning. Men å finne den og huske den er ikke enkelt. Det er derfor ofte repetisjon og påminnelser på trinnlagsmøter eller fellesmøter, for eksempel rutiner om karaktersetting, om hvem som skal ha varsel om at de risikerer å miste karakter osv.  Det er ikke nok å legge ut slik informasjon digital. Som en av lærerne sa til meg, ”Plutselig oppdaget jeg at det fantes en felles prøveplan som alle måtte holde seg til, ingen hadde fortalt meg om den.”

Et forsøk på noen tilrådinger

Nyutdannede lærere skal følges opp. Vi må ha gjennomtenkte planer for hvordan den enkelte nye lærer skal ivaretas, og det er ikke slik at en pedagogisk veileder nødvendigvis behøver å ha de samme fagene slik det framgår av min beskrivelse og oppdeling.  Det kan være at det at man har samme fag, kan skygge for andre viktige pedagogiske temaer, veiledningen reduseres til undervisningsplanleggingen. Det kan også være at veiledning ikke behøver å skje på individuell basis. Tvert i mot kan det å regelmessig samle de nye lærerne være en rasjonell og god måte å ivareta dem på.  En del av innføringen i skolens systemverden,  vil det dessuten være ulike personer som ved sin funksjon og kompetanse vil være de rette til det, for eksempel helsesøster, sosialpedagogisk rådgiver osv. Men det må planlegges. En kan her se for seg et slags årshjul for den nytilsatte der skoleårets logikk ofte vil bestemme hva som bør tas opp når.

Planmessighet og tidsressurs

I noen grad koker det ned til hvem som har tid og ressurser til veiledning. Jeg tror det er helt nødvendig at veiledning foregår systematisk og planlagt, noe må kanskje tas der og da, men omfang og tidsbruk må være klart, og jeg som veileder må sette av tid i min kalender, dvs. det bør stå i Skolearena, alle lærere og elever har individuelle timeplaner  som styres av det skoleadministrative systemet. Det er lett å hive ut, og man sier det kanskje i beste mening når man sier: ”Du må bare spørre hvis det er noe”.  Men hvor lett er det å spørre mennesker som på alle måter gir inntrykk av at de har det travelt?  Og skolen er et travelt sted hvor det skjer mye – hele tida.  Lærerne jeg har snakket med gir uttrykk for at de må være ganske proaktive, de må spørre. De må hele tida finne ut av ”systemet”.

For å få en god veiledningskoreografi, er det nødvendig at det settes av tilstrekkelig tid både på å forberede og gjennomføre veiledning.  Hvis jeg skal forsøke å konkretisere, kan kanskje 40 timer pedagogisk veiledning (inkludert forberedelse av veiledningstimer) og 40 timer fagveiledning være et utgangspunkt for en diskusjon om ressursbruk. Selv om Stortingsmeldingen snakker om oppfølging det første året, er det heller ikke slik at de ny lærere slutter å  trenge spesiell oppfølging er det første året. Jeg vil anbefale at man har et toårig perspektiv, men at dette bør skreddersys i forhold til hver nye lærer.

Hvem skal  veilede?

Er det en fordel at avdelingsleder tar seg av den pedagogiske veiledningen? Han eller hun har jo allerede personalansvar for vedkommende? Eller kan det være et poeng at veiledningen skjer mellom ”likemenn”? En annen ting er at avdelingsledere slik jeg selv har opplevd det og slik jeg selv ser det, har mange oppgaver allerede. Kan det være at en i ledergruppe tar seg av pedagogisk veiledning av alle nye og så får mindre  av andre stabsoppgaver?  Eller bør man sørge for det blant lærerne alltid er et kompetent og villig veilederkorps? Lærere over 55 har både mye erfaring og mulighet for redusert undervisning knyttet til at de bruker tid på ”annet pedagogisk arbeid”. Jeg mener veiledning av nyutdannede er en god måte å bruke denne ressursen på.

Uansett, oppfølging av nye lærere er i utgangspunkt et arbeidsgiveransvar selv om rektor kan delegere det til avdelingsleder som så kan delegere det til sine lærere: ”En av oppgavene er å initiere, utvikle og holde ved like et godt tilbud om veiledning på egen skole, en annen å lage et stillingsinnhold som samsvarer med lærernes utdanning og kompetanse, en tredje er å velge en egnet og motivert mentor.”( Engvik, G. s. 271)

 Min konklusjon er at det på min skole foregår oppfølging, men at den i noen grad er uformell og noe tilfeldig. Både skolen og de nye lærerne vil være tjent med at man setter oppfølgingen i et system, både når det gjelder det som går på fag og det "utoverfaglige".

Litteratur

Arfwedson, G. (1984) : Hvorfor er skoler forskjellige? Oslo: TANO.

Cooper, J. og A. Alvaredo (2006): Preparation, recruitment and retention of teachers. Paris: IAE og IIEP (UNESCO) refert i St.meld. nr. 11 (2008 - 2009). Læreren. Rollen og utdanningen.

Engvik, Gunnar. 2010. Ti lbud om veiledning for nyutdannede lærere – noen skolelederutfordringer. I: Hoel, T.L, Engvik, G. og Hanssen, B. (red.) Ny som lærer – sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag

Hanssen, B og Helgevold, N. (2010): ”Over dørstokken. Fra å lære å bli lærer til å lære å være lærer”. I: Hoel, T.L, Engvik, G. og Hanssen, B. (red.) Ny som lærer – sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag

St.meld. nr. 11 (2008 - 2009). Læreren. Rollen og utdanningen.

---

[1] http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-11-2008-2009-.html (lasted ned 7.1. 2012)

[2] Se spesielt 4.4.2 Læreren som del av et profesjonelt fellesskap

[3] Cooper og Alvaredo 2006

[4] Se for eksempel beskrivelsen av ”Astrid” i artikkelen ”Å trå over dørstokken”  Fra å være lærer til å lære å være lærer. (Hansen/Helgevold, s. 217)

Killing by Powerpoint

Stop Killing Students With PowerPoint

View more presentations from sheldonict

Slutt å drep elevene med Powerpoint.

Produktivitet

Jeg må jo nesten si at romjula har vært en ganske produktiv tid, jeg legger ved en skjermdump fra det enkle GTD-programmet iProcrastinate som hjelper meg å holde styr på aktivitetene. GTD står altså for Getting Things Done. Og bare så det er sagt, jeg ser ikke bort i fra at iProcastinate egentlig holder for meg etter at jeg et snaut års tid har forsøkt meg på det langt mer omfattende Things. Disse programmene har til felles at man setter opp aktiviteter og tidsfrister, man kan selvfølgelig bruke en kalender til dette, men slike programmer gir muligens en bedre oversikt.
En annen ting som går igjen i GTD-filosofien er "zero-inbox". Det har altså med hvordan man håndtererer mail og beskjeder, men zero-inbox må forstås i litt utvidet forstand, som lærer og som elev har man masse gjøremål og prosjekter med korte og lange frister. Alt det som svirrer i hodet kan føre til handlingslammelse, og det kan f.eks. føre til at man overser de litt mer langsiktige målene. Jeg tror jeg har nevnt 80/20%-prinsippet som handler om at man bør bruke 80% eller noe deromkring av tida på aktiviteter og prosjekter av litt mer kortsiktig art og 20% av tida på det som ikke handler om i morgen eller neste uke, men f.eks. det som handler om kompetanseheving. Det å få det som svirrer i hodet ned i listeform, gjør at jeg lettere kan konsentrere meg om den enkelte oppgaven. Ellers blir det lett til at man hopper litt usystematisk fra det ene til det andre.
Altså få det på lista, prioritere, sette noen deadliner, så jobbe med saken. Jeg har nokså konsekvent  stått tidlig opp om morgenen slik at jeg gjerne har en time eller to til arbeid på hjemmekontoret før jeg må på jobb, men så får jeg kanskje nevne at jobben er innen gåavstand også. Jeg mener selvsagt ikke at vi 24 timer i døgnet skal tenke på mål og på lister, men samtidig stusser jeg av og til over hva folk bruker tid på.
Jeg vil gjerne komme med et rungende ja til ubunden tid og hjemmekontor, men det har folk kanskje forstått. :-)
Elevene jeg kurset i studieteknikk og smart databruk, vil nå etter jul få presentert Pomodoro-metoden som er presentert i denne nedlastbare og forholdsvis korte boka. Noe av det viktigste i denne metoden er å være tilstede og fokusert i det man gjør, og øve seg i nettopp det. Pomodoro betyr tomat på italiensk, les om bakgrunnen for at teknikken heter nettopp det her.
Elevene og kanskje vi, sliter jo nettopp med det, å være tilstede i en ting, og når man har en kombinasjon av indre og ytre distraksjonselementer, blir man lite effektiv. Jeg ble tipsa om Pomodoro-teknikken via bloggen til legen Jørn Kippersund.

Tagg eller get lost

Ikke alle men mange av mine 5035 bilder (and still counting) på Flickr er tagget, altså utstyrt med merkelapper eller etiketter for å muliggjøre gjenfinning som f.eks. dette pølsebokbildet.
I Gmail bruker jeg og mange systemet med "labels", etiketter for å organisere mailer. Når det gjelder Word, bruker man mapper, men problemet er jo at dokumenter kan ha en naturlig tilhørighet i mange ulike mapper. I Google docs kan et dokument ha tilhørighet i flere mapper samtidig.
Til dere som er ivrige Word-brukere, hvordan organiserer dere med tanke på gjenfinning. Hvilke metoder bruker dere?
Et spørsmål til, opplever dere at søkefunksjonaliteten i Windows 7 eventuelt Spotlight for MacOX er så bra at dere stort sett finner det dere leter etter? Det var en stund et marked for eksterne søkeprogrammer, f.eks. Google desktop search. Er det fortsatt noen som bruker slike eksterne programmer?
(Takket være taggen "pølsebod" kjøpte et reklamebyrå dette bildet av meg).

Eksempel på Explain everything

Jeg har testet Explain everything, som er et meget enkelt program for iPad som blant annet kan brukes til nettundervisning, flipped teaching, kall det hva du vil.
Jeg har brukt det til å lage kommentar til en stiloppgave som mange av elevene mine skrev nå på mandag. Det å tegne mens man forteller og forklarer fungerer godt på iPadskjermen. Jeg kjøpte her forleden Wacoms Bamboo der man tegner og skriver på et lite brett. Men det krever mye trening. Å skrive med finger eller touchpenn på iPaden er langt enklere. Lydkvaliteten synes jeg absolutt ble akseptabel.
Den lille filmen eksporteres til Youtube, Dropbox, Evernote osv. Jeg lasta den videre over i Vimeo.

Backup før det smeller

Innholdet mitt, bildene, musikken, dokumentene, julebrevene fra 90-tallet, mailene, videosnuttene, bokmerkene ligger spredt på harddisker, men fremfor alt på nettbaserte tjenester som Flickr, Dropbox, Google docs, Gmail, Evernote, Delicious  osv. Det er tildels noe uoversiktelig! På Flickr har jeg ca 4000 bilder, men enda flere har jeg på harddisken eller harddisker for å være mer presis. Programmene jeg før kjøpte på DVD'er, er nå i økende grad lasted ned, jeg var akkurat inne på App Store og lastet ned Photoshop Elements til 560 kroner, dvs. jeg hadde betalt og lastet den ned på den bærbare, og kunne nå gratis laste ned ett eks til iMacen ettersom programmet er knyttet til mitt brukernavn og passord i App Store (Apples nettbutikk).
Det er noe rotete og noe uoversiktelig situasjon vi har i dag, men jeg ser likevel at dataene våre flyttes til den store skyen. iTunes Match er i ferd med å rulles ut, da kan man ha noe sånt som 25 000 musikkspor på Apples musikk-server, Google har en liknende tjeneste som heter Google Music. Forskjellen på det og Spotify er at man eier musikken, men at den likevel er tilgjengelig nettbasert.
Tilbake til lagring av data, harddisken på iMacen røyk, og denne gangen var jeg heldig med timingen, harddisken/maskinen var 2 år gammel  minus 2 uker, og jeg fikk da ny harddisk, men utfordringen er ikke det å få på plass en ny harddisk, utfordringen er innholdet, for min del 900 gigabyte som lå lagret på den.  Som jeg minner  elever og de jeg har på kurs om, det er ikke maskinen eller harddisken som er verdifull, det er innholdet vi har lagret på den, mange. mange  hundre  timers arbeid, uvurderlige bilder, musikk vi er glad i osv. Og en harddisk ryker, det er bare et tidsspørsmål, det er en mekanisk enhet som før eller senere vil kollapse (kanskje med unntak av såkalte SSD-harddisker som begynner å bli forholdsvis vanlige, men som er ganske dyre).
Redningen min ble TimeMachine, et backupprogram som gjorde at jeg kunne rekonstruere mesteparten av harddisken ved å trykke på en knapp. iMacen er koblet til en bærbar harddisk (den kostet 7-800 kroner), og macen har da et backupprogram som heter TimeMachine, den tar kopier av harddisken og endringer på innholdet på harddisken. Når man da installerer ny harddisk, får man spørsmål om gjennomretting via TimeMachine. Så jobber maskinen/programmet med å gjenopprette. For meg tok det 7-8 timer. Poenget er at sikkerhetskopieringen skjer kontinuerlig og automatisk. Harddisk-kræsjen ble altså ikke den totale katastrofen, jeg måtte ikke bruke masse tid på å rekonstruere eller gjenskape innhold, finne fram til program-dvd'er osv. Redningen ble ikke komplett, det ser ut som at jeg har mistet en del bilder, det har antakelig med at jeg ikke var nøyaktig nok ved oppsett av timemachine-programmet, men mye bilder ligger på Flickr, og noe har jeg på en annen maskin.
Alt flyttes til skyen, men vi er ikke der enda. Vi er avhengige av verktøyene våre fungerer, vi er avhengige av at maskinen fungerer, vi er avhengige av tilgang på dataene våre, og vi trenger sømløse, automatiserte backupløsninger.
Har du ikke mac, har du ikke timemachine, men mange eksterne harddisker selges med ulike backupprogram. Hør med erfarne windowsbrukere hvilke backupløsninger de anbefaler.

Elevlogg i Google docs

Jeg bruke Google docs til å logge tilbakemeldingene jeg gir til elevene gjennom året. Dette bruker jeg i norsken, jeg har ikke brukt det i andre fag.
Jeg har et dokument for hver elev, og har på forhånd laga en enkel mal (norsk muntlig, norsk sidemål, norsk hovedmål, veiledning fordypningsemne, kommentar fagblogg).
Når jeg har fagsamtaler og skal oppsummere og gi litt tilbake-/framovermelding ved terminslutt (skriftlig eller muntlig, det vet jeg ikke)   - så har jeg en grei oversikt for hver elev.
Når jeg retter skriftlige arbeider,  bruker jeg som hovedregel word (ikke Markin da jeg bruker mac), og tilbakemeldingene "forsvinner" inn i dokumentene, og det er et sabla arbeid hvis jeg i forbindelse med fagsamtaler skal åpne hundrevis av dokumenter, nå kopierer jeg tilbakemeldingen inn i loggen samtidig som gir tilbakemeldinger i forbindelse med innleveringer og prøver.
Det handler om å ha systemer som gir meg oversikt, god arbeidsflyt og håndtere store informasjonsmengder og som er håndterbart for en som har mange elever og er i full jobb.
Noen som har andre systemer de vil dele?
Vi er ellers sårbare for hacking enten vi bruker læringsplattform eller Google docs. Jeg bruker ikke etternavn på elevene i loggene, og jeg sletter dem ved skoleslutt med mindre jeg skal fortsette å ha dem.

Apper

iPaden er så mye mer enn bare et lesebrett, det har blitt et produksjonsverktøy. Nå vet jeg ikke veldig mye om IKT i realfag, kan iPaden erstatte pcen/macen i realfagene? Er det spesielle verktøy som gjør at realfagslærerne fortsatt vil hevde at pcen er uunværlig? 

Her er eksempler på skoler som i større eller mindre grad tester ut iPad: Sandnes vgs, Gjennestad vgs. , diverse prosjekter i Telemark fylkeskommune osv. Jeg har nevnt Gjennestad tidligere. Jeg tror vi får en strøm av liknende prosjekt. Det at Microsoft har lagt ut en Onenote-app for iPad tyder jo på det.

Dette blogginnlegget skriver jegforøvrig  på iPaden ved hjelp av  Blogsy, en editor som visstnok skal funke mot Wordpress, Blogspot osv. 

Det er også interessant når  journalister som James Kendrick, rapporterer om at pcen er parkert til fordel for ipaden. Les hva han skriver, det er mange tips å hente der, f.eks. at han bruker notatverktøyet i Evernote som et basis skriveverktøy. Jeg begynner selv å innse at det kanskje er en bedre måte å organisere egne tekster på enn Word kombinert med Dropbox eller Google docs. Apropos Evernote, det har fortsatt ikke slått gjennom i Norge, foreløpig er det bare innovators/early adopters som har plukka det opp. Jeg tror at det verktøyet vil få et gjennombrudd i 2012.
Tastatur til iPad? Man kan kjøpe dedikerte tastatur til iPad for fire-fem hundre kroner, men jeg leser at det er ganske kurant å koble til vanlige tastatur med USB-tilkobling, man må da snope en overgang, les om det på Wired.

Men tilbake til iPad som lesebrett, en app for deg som liker å snope blader og tidsskrifter på Narvesen, er Zinio. De gjør litt, men ikke så veldig mye mer enn å skanne inn magasinene med reklamer og alt. Hva med 12 nummer av Macworld til 140 kroner? Eller hva med Dagbladets app, 98 kroner for en måned? Noen er veldig bekymret over at vi er vant til at alt på nettet er gratis, jeg tror betalingsviljen er ganske stor når det er gode produkter til en fornuftig pris og med gode tekniske løsninger. 

Jeg har vært på jakt etter måter å lage litt mer sofistikerte nettforelesninger på, jeg ønsker en type whiteboardapp der jeg kan tegne inn mens jeg snakker. Det har vært twitra en del om flipped teaching, og Tom Jarle Christiansen tipsa meg om at han brukte Camtasia,  Wacom Bamboo digitaliseringsbrett og Curio som notatprogram. Jeg er usikker på om det blir en omvei, men jeg har i alle fall skal teste det ut. Jeg fant en ganske fiks whiteboardsak for Ipad, les om Educreations her, men den har to svakheter, jeg innbiller meg at lyden blir for dårlig, man lager en forelesning, og kan da tegne og fortelle mens man snakker, det andre er at filen som lages, må legges på en proprietær webserver.  Men jeg likte å enkelt kunne tegne rett på skjermen, det er hakket mer klønete med et digitaliseringsbrett.
PS. Flere nevner i kommentarfeltet Explain Everything, det koster 21 kroner, jeg skal rapportere og legge ut smakeprøver etter hvert.

Oppsummering

Det er tidlig i desember, men jeg tar en slags liten oppsummering allerede nå. Det har vært en ganske travel høst, etter å ha kost meg med bare ett fag noen år, har jeg dette skoleåret startet med to nye fag. Det er travelt å være ny lærer! (Men en god påminning også).
Også dette året har jeg vært NKS-lærer, der har jeg gode rutiner, og har bygget opp et arsenal av veiledningsmateriell, men i tillegg har jeg forsøkt å coache de to yngste i huset  som av ulike grunner har hoppet av undervisning og blitt privatister i hvert sitt fag. Og la det være sagt - det er ikke jeg som har presset dem til det. Sønnen hadde forøvrig ikke fått med seg at det var et hefte man skulle forberede seg på, og han trodde eksamen var tirsdag når det var mandag. Takk til skolebibliotekar Mari Hopland som twitret om engelskeksamen!

Jeg startet dette året en blogg retta mot elever og privatister, pågangen av spørsmål har vært sterkt økende. Men jeg venter fortsatt på den første sjekken fra Google, ingen gullgruve å ha reklame på bloggen med andre ord.

Jeg har hatt noen skriveprosjekter, håper på minst en ny bok i 2012. Bokproduksjonen i 2011 begrenser seg til boka Dette er livet ditt, som kona mi og jeg utgav på Blurb for ikke mange ukene siden. 150 bøker revet vekk. Det er forøvrig fascinerende hvor lett det er å bli egen forlegger! Vi lurer på å fortsette "blurb-suksessen" i 2012. Heidi har mange tekster som fortjener å gis ut, og det er mange som gjerne leser henne, men de tradisjonelle forlagene tror ikke på lyrikk, så da må man gjøre sakene selv.

Det er bare livet ditt |
Jeg har hatt andre fokuspunkter i år, jeg har jobbet mye med produktivitet og fokus på hvordan jobbe mer effektivt både for elever og lærere. Jeg har hatt noen eksterne kurs hvor jeg har tatt opp emnet, og en kollega og jeg holder på med en kursing av 400 elever her på Bryne vgs. Utfordringen er at det handler om å endre på atferd, endre på vaner. Egentlig er det noe lærere og elever må gå sammen om. I denne forbindelse anbefaler jeg boka Concise learning.
Som avslutning av denne uka så jeg sammen med spanskelevene mine på The devil's miner, en film om 14 år gamle Basilio som alt har rukket å tilbringe 4 år i en gruve i Potosí i Bolivia.  Filmen satte våre liv i forholdsvis ubekymret overflot litt i perspektiv.

Bruk av tankekart - inspirert av The Concise Learning Method

(Utkast til bokprosjekt -(c) Leif Harboe )

Tankekart

Vi skal flytte oss fra grunnleggende forutsetninger for å lykkes (viser til et annet kapittel i bokprosjektet) til å se på databaserte tankekart. Jeg vil her gi deg en metode som jeg vil hevde at bruker du det på en systematisk måte, vil det hjelpe deg til å organisere tankene dine og hjelpe deg til å flytte det du skal lære over fra korttidshukommelsen (KTH) over i langtidshukommelsen (LTH).

Jeg vil først presentere noen verktøy, og så vil jeg si noe om hvordan du bør bruke dem for at de skal få effekt. Med effekt mener jeg  at du vil huske og ha bedre oversikt over lærestoffet, noe som også vil hjelpe deg til å få bedre karakterer.

Hva er et tankekart?

 (ikke ferdig....)

Hva bruker man et tankekart til?

Forelesningsnotater

Når læreren har en innføring i lærestoff, kan tankekart være et godt alternativ til å notere i. Skriver man i en tekstbehandler, lager man en lineær tekst. Det vil se at den begynner øverst  til venstre på første side og så slutter teksten nederst til høyre på siste side. En skolestil vil jo være en lineær tekst, en presentasjon med kulepunkter vil også ofte være en lineær tekst som starter med lysbilde en og så klikker man seg framover.

Idemyldring

Du skal for eksempel skrive et novelle, kåseri eller et essay, og du vet  i utgangspunktet ikke helt hvor du vil begynne og hvor du kommer til å slutte, da kan du jo se om et tankekartprogram hjelpe deg i idefasen. Ofte vil det kunne være en ide å kunne la ideene flyte fritt uten at man henger seg opp i hva som er først og sist. Denne boka ble startet som et tankekart. Selv om jeg nå skriver i Word, så kommer jeg tilbake til tankekartet stadig vekk både for å se hva jeg har tenkt og når jeg har nye ideer jeg vil føye til.

Presentasjoner

Noen, men ikke alle tankekartprogram egner seg til å presentere  i forbindelse med prosjektarbeid eller liknende. I tankekartprogrammet jeg tidvis bruker, iThoughtsHD (for iPad), kan man velge å skjule ”ikke-aktive emner”. Hvis jeg skal bruke programmet til å presentere, vil jeg jo at tilhørerne skal fokusere på det jeg snakker om (”det aktive emnet”), ikke hele tankekartet (se her illustrasjonen). Jeg kan velge om de skal kunne se hele tankekartet eller om de bare skal se en ”boble”. Med et tankekart kan man zoome inn og ut, man kan veksle mellom å se på helheten (hele tankekart) og detaljene (for eksempel ett underpunkt). Man kan også lenke inn hyperlenker hvis man som en del av en presentasjon vil gå ut av tankekartet og inn på en nettside

Eksempler på tankekart-program

Penn og papir? Bruk helst farger, og bruk minimum et A3 ark (det doble av A4). Til idemyldring synes jeg det er helt ok å bruke penn og papir.  Jeg skal imidlertid beskrive en innlæringsmetode der tankekart er en viktig del. Der vil det å kunne redigere og endre på tankekartet være viktig. Her vil jeg klart foretrekke bruk av data. Med penn og papir blir det gjerne kluss og rot. Digitale tankekart vil også være lettere å sikkerhetskopiere. Jeg legger dem i min ”Dropbox” (omtales annetsted i boka), da har jeg en sikkerhetskopi og de er tilgjengelige uansett hvilken maskin jeg måtte bruke. For tiden er Xmind tankekartet jeg tipser elevene om. Det er gratis, og det er både en windows- og en macversjon. Dessuten er det uhyre enkelt å bruke.

Hvordan bruke tankekart for å lære mer på kortere tid og med bedre resultat.

(Det siste høres vel lovende ut?)

Det er ingen fasit, men jeg skal presentere en modell[1] utviklet av Toni Krasnic. Jeg har forsøkt å tilpasse modellen til norske forhold. Når man skal lære et emne, snakker Krasnic om fem faser.

Preview (forarbeid)

Participate (delta)

Process (prosessere/bearbeide/fordøye)

Practice (praktisere)

Produce (produsere)

Preview/forarbeid

Med preview eller forarbeid understreker Krasnic at man før læreren gjennomgår nytt stoff, selv skal ha brukt noe tid på å orientere seg i stoffet. Flg vil være sentralt i forarbeidsfasen:

a.     At du tenker gjennom det du allerede vet eller tror du vet om emnet som dere skal jobbe med

b.     At du bruker noe tid på lærebokas framstilling

c.      At du bruker noe tid på andre læringsressurser

d.     At du merker deg det du synes er uklart og som du ønsker svar på når læreren gjennomgår

e.     At du lager et foreløpig tankekart

Litt jobbing i forkant så er du mye mer mottakelig for undervisninga. I dette fasen blar du gjennom eller ”skanner” kapitlet i læreboka eller læringsressursene, du  ser på overskrifter, du ser på illustrasjonene, og du forsøker å danne deg et oversiktsbilde.

Det at man bruker tid på å aktivere, finne fram det man alt vet, gjør at man klarer å koble ny og gammel kunnskap. Still spørsmål til deg selv, hva er uklart? Hva lurer du på? Det å skape nysgjerrighet og undring gjør at du stiller til timen med mye bedre forutsetninger for å lære enn hvis du stiller helt uforberedt.

Ofte kan det hjelpe å bruke noen standard (spørre-)ord når du lager 1. utgaven av tankekartet:

Hvem?

Hva? (Nøkkelbegreper, definisjoner)

Når?

Hvor?

Hvordan?

Hvorfor?

Avslutt med å lage et foreløpig tankekart der du plasserer sentrale begreper i det nye lærestoffet. Dette skal ikke ta mer enn 20-30 minutter.

Participate/delta

Hvis man ikke er forberedt på temaet for skoletimen, og ikke helt vet hva som skal foregå, så er det vanskelig å engasjere seg. Hvis man har gjort noe i forkant, er utgangspunktet for at man ikke bare er tilstede, men deltar mye bedre. Forutsetningen er altså at læreren har gjort kjent en plan for det som skal skje, og at man selv planlegger. Dette er selvsagt litt krevende. Det er mye lettere å bare flyte med, se hva som skjer enn selv å sette seg i førersetet. Har du forberedt deg, vil du ha spørsmål, og undervisningen vil bli mer toveis enn enveis. Hvis læreren vet at elevene har jobbet med stoffet i forkant, vil dessuten undervisningen kunne få en annen og mer interessant vinkling.

Når læreren gjennomgår stoffet, vil han/hun gjøre mer enn å gi et resyme av læreboka. Du vil få beskjed om hva som er spesielt sentralt, du vil informasjon om det som vil bli vektlagt ved prøver og eksamener, og du får presentert lærestoffet på en annen måte enn om du bare leste stoffet selv. En erfaren lærer vet hva som mange elever finner vanskelig, og vil bruke tid på å forklare det spesielt grundig.

Noen elever bruker altfor mye energi på å skrive av det læreren skriver på tavla, eventuelt det som står på presentasjonen hvis læreren bruker Powerpoint eller liknende. De er kanskje redd for å gå glipp av noen detaljer. Ikke skriv for mye når læreren snakker, fokuser energien på å lytte. Husk at du gjerne kan bruke tankekart som notatverktøy. Ta gjerne  utgangspunkt i tankekartet du lagde i forarbeidsfasen.

Process/prosessere

Vi tror vi er ferdige med stoffet når læreren har gjennomgått og vi kanskje har brukt det siste kvarteret av timen til å jobbe med oppgaver. Hvis du ikke gjør noe med det du har fått presentert, vil antakelig utbyttet ditt likevel være ganske magert på samme måte som om jeg spurte deg hva som ble presentert på 21-nyhetene i går kveld. Det går inn, og ganske raskt ut. Hvis læreren har gjennomgått hvordan man løser XXX,  og man etter gjennomgangen går ut av timen og ikke gjør noe med det, så vil de fleste etter en dag eller to være ganske blanke. Vi må prosessere, tilegne oss stoffet, gjøre det til vårt. Det tar mye lengre tid å fordøye et måltid enn det å spise det.  Det som er viktig er at vi ikke venter for lenge med fase tre. Det er nå vi skal studere læringsressursene (læreboka og andre sentrale læringsressurser) grundig, det er nå vi kan fylle inn hullene, det er nå detaljene gir mening ettersom vi har en hovedoversikt.

Hvis du venter for lenge, må du i realiteten begynne på nytt, og du vil i mindre grad kunne dra nytte av lærerens gjennomgang.

I denne fasen reviderer du tankekartet, du vil se at tankekartet du hadde som utgangspunkt, må omarbeides og du vil ha med noe mer detaljer selv om det er et viktig poeng ikke er å få for mye tekst. Prøv å gjenskape tankekartet? Har du jobbet så godt med det at du klarer å gjenskape det? Du har kanskje brukt noen faste spørreord som kan hjelpe deg i gang. Mange vil ha stor nytte av å tenke i bilder, tenke visuelt, lage små fortellinger som en ser for seg. En kan i mange tankekartprogram sette inn bilder som kan bidra til det.

Practice/praktisere/øve

Praktisere eller øve vil forsterke læringsutbyttet, og gjøre at kunnskapen ikke bare blir noe passivt. Det går an å ha mye passiv kunnskap. Du kan ha kanskje ha god oversikt over den franske grammatikken og forstå en del fransk, men hvordan går det når du skal praktisere dine franskkunnskaper?  Hva skjer når du skal snakke og ikke kan slå opp i ordboka eller bruke Google Translator? Hvis du går i 10. klasse har du kanskje hatt fransk i snart tre år,  vil jeg forvente at du kan snakke litt fransk. Men om du kan det, avhenger at du ikke bare har nøyd deg med å lese og forstå stykkene i leseboka. Du må praktisere og øve deg på å bruke språket. Et eksempel til, du kan forstå når læreren forklarer hvordan man løser et mattestykke, men hva når du får et problem du skal løse selv? Du har kanskje hatt om lyrikk, og dere har jobbet med barokken i både norsk og historiefaget. Nå bør du kunne holde et foredrag på 10-15 minutter om en salme fra denne perioden. Du skal nemlig nå ha de grunnbegrepene som gjør  at du kan snakke innsiktsfullt om salmeteksten fordi du både har jobbet med og tidligere trent på å analysere lyrikk (en salme er jo en form for lyrikk) og fordi du bør kunne si noe om denne teksten i forhold til tida den ble skrevet i (barokken) ved at du trekker inn historisk bakgrunnstoff og det du har lært om salmesjangeren i forbindelse med lærergjennomgangen.

Tankekartet skal også være til nytte her.

Produce/produsere

Eksamenen langt der framme eller den viktige halvdagsprøven vil være situasjoner der du skal produsere, der du skal demonstrere og overbevise om  at du har tilegnet deg ferdighetene og den faglige oversikten nødvendig for å skrive engelskessayet, løse kjemioppgaven, snakke spansk eller gjøre rede for Ivar Aasen.  

Forhåpentligvis er ikke alt vi lærer i skolen, bare noe vi lærer for læreren og for eksamen. Forhåpentligvis vil en del av det være kunnskap og innsikt som du bærer med deg videre i livet, som gir deg nye innsikter og perspektiver, som gjør at du forstår verden bedre. Denne innsikten vil du bevisst eller ubevisst formidle og dele.

---

[1] The Concise Learning Method, presentert i boka How to study with Mind Maps av Toni Krasnic

Bruk av tankekart, men først må jeg....

Det er rart med det, når jeg sitter og skal rette (i dag og i morgen står det 28 essay på sidemål fra påbyggsklassen min på menyen), får jeg så god lyst til å blogge litt, rydde i vaskekjelleren osv. Jeg starter lørdagen med dette blogginnlegget som er et utkast til en bok, med andre ord, jeg tar forbehold om at teksten er uferdig. Jeg legger det ut som en egen post.
Av andre ting, tipser jeg gjerne om nettforelesningen om Fandango, laget av Pål Helge Børresen ved Elverum vgs, den skal jeg bruke neste uke når jeg er på kurs. Så er det som vanlig hadde jeg nær sagt, mye om bokbransjen. De får mye pepper (ofte ufortjent),sist i forbindelse med  Norlis forsøk på å selge  lesebrett der man kjøper bøker som magnetkort. Jeg tror dette forsøket er dømt til å mislykkes uten at jeg skal utdype det noe særlig, men kona mi og jeg har den siste uka forsøkt oss i bokbransjen - uten magnetkort, rett og slett ved hjelp av Blurb som gjør at man forholdsvis enkelt kan produsere ulike typer bøker.
De siste årene har vi da gjennom Blurb laget en slags årbok rettet mot familie og venner, men ettersom kona mi (Heidi Strand Harboe) har hatt permisjon siste skoleår for blant annet å skrive, fant vi ut at vi ville forsøke å lage et bok med mine fotografier og hennes tekster. Resultatet ser dere nedenfor. Boka er forholdsvis dyr å produsere, og marginene små, men ettersom boka kun er gjort kjent gjennom vårt Facebook nettverk, så synes vi responsen er veldig bra. Jeg er spent på hva dere som leser bloggen, tenker om produktet.

Det er bare livet ditt | Make Your Own Book