Gode ressurser i norskfaget?

(beklager uryddig formatering av innlegget, sånn er det når man hopper ut og inn av tekstbehandleren)

I førsteutgaven av norskboka.no har jeg en liste som på ingen måte påstås å være fullstendig, men likevel en liste over gode ressurser i norskfaget. Noe skal antakelig ut, men jeg kan godt tenke meg å doble listen. Hva bør inn?
Viktig, en trenger et godt system for på en rasjonell måte å oppdateres på hva som til en hver tid legges ut. Jeg kan ikke bruke masse tid for å sjekke på mange forlagssider, mange forfattersider osv. - jeg må kunne legge inn en RSS-feed i min Google Leser/Netvibes eller Bloglines!

1. Ordbøker på nett (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html) - like nyttig som for to år siden selv om jeg gjerne skulle sett de la til rette for digital nedlasting slik at den kunne brukes på eksamen!

Minixperten (http://dialektxperten.no/minixperten.html) utviklet i samarbeid med NDLA og Dialektxperten) - dekker sentrale språklige emner (språk og identitet, flerspråklighet, fra norrønt til norsk m.m.). Den er tilrettelagt for ulike nettlesere, og har både bokmål og nynorskversjon. Når jeg prøver å kopiere lenker til enkeltsider i Minixperten, så funker det ikke, noe jeg oppfatter som en vesentlig svakhet ved nettstedet, men det kan være jeg gjør noe feil her.

3. . Språkrådet (http://sprakrad.no/) - brukes jevnlig spesielt i forbindelse med nynorsk, men nettstedet har også interessante artikler f.eks. om språkpolitikk.
4. Jon Møllers norsksider http://www.vgskole.no/teachers/norsk/nomain.php Jeg er litt usikker på hvor mye Jon har rukket å oppdatere sidene det siste året, men det er likevel en imponerende ressurs som ofte kommer høyt opp på lista når man søker på norskfaglige emner på Google.
5. Wikipedia (http://no.wikipedia.org), her vil jeg selvfølgelig også nevne Store norske (http://www.snl.no/)
6. Forfatternettsteder. Jeg nevnte Ibsen.net (http://ibsen.net/) i 1. utgava av boka mi, men jeg synes nettstedet bærer preg av stillstand. Ikke bare for å være lokalpatriot, men Garborg.no synes jeg har tatt formidlingsoppgaven mye mer på alvor, og ettersom Time kommune er i ferd med å bygge opp et Garborg-senter, vil jeg anta at de i denne forbindelse vil utvikle nettstedet enda mer. Ibsen.net har noe artikkelstoff, men det burde her være et stadig tilsig. Jeg kunne tenke meg artikler for både elever og/eller lærere. Andre gode forfattersider som er gode på formidling?
7. Hva er det jeg ønsker av en forlagsside?
   

• At den kan brukes selv om man bruker lærebok fra et annet forlag

• At den utnytter nettets muligheter (lyd, film, drag and drop (for eksempel flervalgsprøver) til å lage kreative og gøyale oppgaverat nettsidene sparer meg for arbeid (av og til er det deilig å få et ferdig opplegg i handa, norsk er et arbeidskrevende fag som krever mye forberedelser av læreren)

• At de oppdateres

• At sidene kan brukes til differensiering f.eks. ved at en der legger ut lengre tekster som en ikke ville få plass til i en lærebok.
  

• Må sidene ligge åpne? Må de være gratis? Mange av tjenestene jeg viser til i denne boka, krever konto og innlogging. Det er ulike grunner til det. Jeg kan se for meg forlagsutviklede nett-tjenester der elev og lærer kan følge utvikling og læring (en form for ”tracking”), og da må elevene på en eller annen måte logge seg inn. Det ideelle her er hvis slike moduler kan integreres i læringsplattformen.

8. NDLA, de fleste som bruker NDLA i norskfaget, bruker nettstedet som et supplement ved siden av trykt lærebok. Ettersom de fleste elever leser lite nynorsk, synes jeg en i stor grad bør lenke opp til nynorsksidene deres (de fleste tekster foreligger både på bokmål og nynorsk)
9. Temaweb.net - utviklet ved personer ved Godøy skole. Det er fortjenestefullt med det tverrfaglige perspektivet, men nettstedet har vel stått litt stille de siste par åra?
10. www.norsksidene.no - bra blant annet på grammatikk og tegnsetting
11. Skolenettet, bra kobling mellom læreplanmål og nettressurser
12. Tekster i det fri! Det mest spennende prosjektet er NBdigital BOKHYLLA. Nasjonalbiblioteket tilbyr nå 10 000 bøker i fulltekst, dette skal utvides til 50 000 i løpet av 2-3 år i følge NB's nettside. Jeg er spent på hvordan dette kan brukes i skolen. Jeg har alltid brukt klassesett som gjerne har blitt bestilt inn fra Stavanger, og jeg synes det har vært et kav med å finne komplette sett på egen skole. Hvordan vil det funke?? "Digitale klassesett" - høres deilig ut, men jeg er spent på hvordan elevene vil oppleve å lese lengre tekster (holder akkurat på å lese "Wonderful wizard of Oz" på min iPhone. Bruker et program som heter "Classics" som ser ut til å fungere bra (er halvveis i boka).
13. podcastene til NRK, flott ressurs, også mulighetene til å se tv-program i opptak når det passer meg som lærer.
14. http://nrk.no/skole/ - endelig ser det ut som om NRK skal tilby filmklipp med kobling til læreplanmål. I skrivende stund skriver de at dette skal foreligge i september 2009, ambisjonene har vært der en stund, men det har visstnok vært komplisert i forhold til rettighetsspørsmål. NRK legger ikke tilrette for nedlasting slik at hastighet på nettet kan bli et problem. (tror nok noen lærere vil klare å laste ned uansett)
15. blogger - ønsker en liste over norskblogger for både grunnskole og videregående skole. Trenger tips på bloggere som jobber i grunnskolen
16. Del og bruk - Antakelig den mest spennende nyvinningen det siste skoleåret med nå over 2000 registererte brukere.

Hva annet synes dere bør være med på lista?

Smarte verktøy

Akkurat her jeg er nå (Villajoyosa som ligger mellom Alicante og Benidorm), er det godt 35 grader, og jeg skulle på sett og vis ønske at jeg ikke hadde sommerjobb som består i å revidere manuset til norskboka.no, noe som i realitetet har vist seg å innebære at jeg nyskriver det aller meste. Samtidig er det takknemlig å få utdype og endre og tilpasse boka, og det har faktisk skjedd ganske mye de to siste årene.
Akkurat nå skriver jeg om "smarte verktøy".
Noen som har synspunkter på Diigo versus Delicious? Er det noen som f.eks. har brukt annoteringsverktøyet til Diigo på elevtekster på nett? Det krever jo at elevene også har en Diigo-konto for at de skal kunne se mine kommentarer? Jeg er litt ambivalent til denne muligheten selv om den brukt "riktig" kunne ha mye for seg.
Det andre jeg lurer på, er det om noen av dere har brukt tankekartverktøy a la Mindomo.com med elevene. Når jeg ser disse verktøyene (primært til brainstorming, og - kanskje sekundært til presentasjoner), må jeg innrømme at jeg tenker den kjetterske tanken at her hadde faktisk en analog blyant og eventuelt noen fargeblyanter funka vel så bra, men det kan jo hende at dette er bra for noen, vi er jo ulike.
Jeg skal også se på Evernote og Onenote fra Microsoft, og jeg kan ikke unngå å oppdatere det jeg har sagt om Scrapbook i førsteutgaven (jeg synes sistnevnte fungerer godt). Jeg må også sjekke om SecondBrain fortsatt "lever", og for å sause dette skikkelig sammen, Netvibes og iGoogle vil også presenteres. Disse verktøyene gjør noe av det samme, og de har styrker og svakheter. Noe krever motiverte brukere som "skjønner poenget" og er villige til å jobbe seg inn i det. Noen verktøy er kanskje for de fleste.
Siste spørsmål, spent på om noen tar seg bryet med å respondere, jeg vet om ganske mange norsklærere i vgs som blogger, hvordan er det med grunnskolen? Noen som har anbefalinger her?

Norskboka 2.0 - om multitasking, 1.utkast

(kladd - gi gjerne tilbakemelding, fotnotene er ikke med her)
Growing up digital – The Rise of the Net Generation.
Don Tapscott skrev denne optimistiske boka i 1998. Den pekte på barn og ungdoms muligheter for å bruke digital teknologi på en skapende og aktiv måte. The n-generation, new millenium learners, homo zappiens eller hva vi skal kalle dem, har kanskje ikke lært å lage fotnoter eller innholdsfortegnelse i tekstbehandleren, men de vet hvordan man bruker bluetooth for for å overføre bilder fra mobiltelefonen til pc’en og så til Facebook (eventuelt direkte). De er kanskje ikke stødige i artikkelskriving, men de produserer likevel store mengder med tekst i form av blogger, facebook-innlegg og kommentarer (ofte på dialekt) og sms’er. De leser kanskje ikke den type tekster som læreren mener er høyverdig og viktige, men de prosesserer likevel enorme mengder med informasjon gjennom ulike teknologier og medier. Deres kulturelle referanser og koder er mangeartede og kompliserte, og ofte helt fremmede for læreren. De er vant til at informasjon er noe man henter når man trenger det (det er jo derfor man har Wikipedia), men man har likevel innfunnet seg med at skolen fortsatt opererer med en kunnskapsforståelse hvor det ofte handler om å lære utenat (i alle fall til prøven). De er alltid online med Twitter eller MSN på mobiltelefonen, de er vant til at musikk er noe som lastes ned eller streames (f.eks. ved hjelp av Spotify ), at tv-programmer er noe som man ser når man har lyst til å se dem (gjerne ved hjelp av web-tv eller ulovlig nedlasting, f.eks. ved hjelp nedlastingsprogrammer som Limewire eller fra nettsteder som Pirate Bay . De har musikk på øret store deler av døgnet, ofte også på skolen, og de har oppdaget at Google Oversetter kan brukes når de skal gjøre spansk-leksa, videre at programmet Nyno hjelper dem til å skrive en faktisk nesten feilfri om ikke nødvendigvis god nynorsk. De er vant til å bruke ulike sosiale nettverkstjenester (f.eks. MSN) i skolearbeidet. Sitter en fast med noe vanskelig, er det som regel alltid en i nettverket som vet «litt mer».
Det nye klasserommet – kampen om oppmerksomheten
Det påstås i boka Homo Zappiens at det er vanlig at barn og ungdom, når de chatter, gjerne har 10 samtaler gående samtidig, videre at mange når de ser tv følger med på opptil 6 tv-kanaler samtidig. Det er jo mye man vil ha med seg og ikke gå glipp av. Vi har de samme elevene i klasserommet, og de har i alle fall i de fleste av mine norsktimer, PC-en på pulten. Hvordan få deres oppmerksomhet? Bør jeg som David Cole , forby maskinene i mitt klasserom? Men hvordan virker det på deg og meg som har oppgaver som er kjedelige, som tar tid, som vi må konsentrere oss om, at det hele tiden popper inn meldinger i epostleseren, i læringsplattformen, at Facebook ligger et tastetrykk vekke, at vi kanskje har Twitter liggende i et lite vindu som hele tida oppdaterer seg. Diverse undersøkelser viser at denne type avledninger og distraksjoner gjør oss mindre effektive. Som norsklærer får jeg inn mye skriftlig arbeid som skal kommenteres og karaktersettes. Er jeg i konsentrert ”rettemodus”, vil jeg bruke mellom 12 og 15 minutter på en tekst, men akkurat som for elevene krever det selvdisiplin. Jeg må skru av og velge vekk, jeg må velge det kjedelige framfor å sjekke VG.no
osv. Ellers tar det forferdelig lang tid å komme gjennom bunken, produktiviteten min blir lav, og det går mest ut over meg selv.
Evnen til å velge (vekk) verktøy, evnen til å velge rett medium vil jeg si har med ”digital literacy” å gjøre. Jeg vil seinere i boka peke på verktøy som jeg mener er interessante i denne sammenheng, og som gjør at vi kan jobbe smartere. Eksempelvis vil Twitter fungere som en tidstyv hvis jeg ikke har verktøy som gjør at jeg på en effektiv måte kan håndtere og bearbeide informasjonsstrømmen i Twitter på en effektiv og rasjonell måte.Det virker likevel som om at kombinasjonen med laptop og forelesning fungerer dårlig. Det vil alltid være en del elever som bruker mye tid på spill, chatting, Facebook osv. hvis de får bruke pc når jeg foreleser. Disse elevene forstyrrer ikke bare seg selv, de er en vesentlig distraksjonsfaktor for sine medelever! Når jeg går gjennom studieverkstedet på min skole, må jeg innrømme at det slår meg at svært mange av dem som sitter der, driver med andre ting enn skolerelatert arbeid. Til deres unnskyldning kan man jo gjerne hevde at de ofte sitter der i sine fritimer, og da må disponere tida fritt, men ofte vil det også være elever som har blitt sendt dit av faglærer for å jobbe (ofte fordi de av en eller annen grunn ikke har pc).
Amerikanske undersøkelser peker på at de mest ivrige multitaskerne ikke uventet også får dårlige karakterer enn gjennomsnittet. På den annen side vil kanskje denne gruppen som antakelig kjennetegnes av lav indre motivasjon, alltid score dårlig. Men ville de fått mer med seg – uten PC?? I de samme undersøkelsene som jeg har referert til, hevdes at det at nesten 25% av tida brukes til ikke-faglige aktiviteter. I mine norskøkter på 90 minutter skulle det tilsi at gjennomsnittseleven bruke ca 20 minutter av hver økt på Facebook osv., noen langt mindre, men antakelig noen også langt mer! Det er imidlertid slik at de multitasker, de hopper fram og tilbake. De hører litt på læreren, noterer kanskje litt, hopper så over til VG.no, svarer på en sms, hører litt på læreren, sjekker Facebook, snakker litt med sidemannen osv.
Utfordringen vil alltid være å lage en undervisning som både er tilpasset de faglig motivert og sterke og dem som ikke synes det er spesielt spennende å lære om barokken.
Et forsøk på noen råd

Et forsøk på noen råd

1. Ha korte og høyintensive presentasjoner og faglige innføringer på mellom 15 og 25 minutter der elevene kun forventes å lytte, stille spørsmål og engasjere seg i eventuelt diskusjon. Brekk eventuelt opp presentasjonen med problemstillinger som elevene diskuterer 2 og 2, eventuelt i plenum. Ikke noe behov for PC her.

2. Legg gjerne presentasjonene dine ut på læringsplattform eller Internett med lyd/bilde slik at elevene kan laste dem ned på PC/mp3-spiller.

3. Legg opp til jevnlige elevdiskusjoner der en setter pultene i ring, eventuelt i hestesko. Elevene lukker lokket på maskinene sine. Vi prøver å være nærværende, og vi møter hverandres blikk.

4. Du synger vel med elevene? Sang og Facebook lar seg dårlig kombinere.

5. Ha flervalgsprøver og tester i læringsplattformen minimum hver 14. der elevene får tilbakemelding på hva de har fått med seg eller ikke.

6. Ikke ha for lange tidsfrister på arbeid som skal gjøres.

7. Bruk lydbøker, og/eller les høyt for elevene.

8. Vær et forbilde på hvordan man bruker smarte, produktivitets-økende dataverktøy.

9. Vær et forbilde på hvordan man håndterer et mangfold av informasjonskilder og informasjonsstrømmer.

10. Tilpass undervisningen elevgruppen du har, og husk: one-size doesn’t fit all! Hvor mye frihet skal elevene ha til å velge tempo, kilder og verktøy?

11. Vær tydelig og presis på hva eleven forventes å få ut av økta, og hva han/hun forventes å produsere. Start økta med å si noe om dine krav og forventinger.

12. Diskuter med elevene om hva som skal til for at de skal få et maksimalt læringsutbytte, og diskuter i klassen din hvordan en kan bruke pc’en på en mest fornuftig måte.

Norskboka 2.0 - smakebit (råd om presentasjonsverktøy)

Hvilke råd vil du gi i forbindelse med bruk av presentasjonsverktøy? Her er en smakebit fra "kladden" til 2. utgave av norskboka.no
Jeg vil understreke at dette bare er et utdrag av noe som ble mye mer omfattende enn jeg hadde regnet med.

1. Ha lite tekst på lysbildene (det er den muntlige teksten som skal bære presentasjonen)
2. Overskrift skal ha 84 pkt størrelse (hvis du MÅ ha en overskrift)
3. En god presentasjon må ikke ha kulepunkt ("bullettpoints")
4. Må du ha med alle verkene til Ibsen på lysbildet selv om du snakker med Ibsen (hva er poenget med det?)
5. "Brødteksten" bør være minimum 42 pkt. - husk de som sitter lengst bak skal også kunne se.
6. Det er faktisk mulig å ha lysbilder med bare ett ord.
7. Det er faktisk mulig å ha lysbilder UTEN ord.
8. Det kan være et poeng å ha tomme lysbilder hvis du f.eks. legger opp til diskusjon. Det gjør at publikum ikke sitter og ser på bildet du egentlig er ferdig med å snakke om.
9. Bruk fjernkontroll - hvis mulig - så slipper du å stå ved datamaskinene og trykke.
10. Jobb med manus. Det du skal si. Det er det viktigste.
11. Tenk på hvordan tekst og lysbilder skal utfylle, gjenta eller forsterke det du sier. Bruk tid på å finne passende illustrasjoner, ikke ta det første og det beste. Bilder kan forklare ("logos"), bilder kan skape assosiasjonser og røre oss dypt følelsesmessig ("patos"). Layout, fargebruk og bilder forteller noe om din estetiske sans og evne til å velge "rette" virkemidler.
12. Clipart virker billig. Finn gjerne bilder på billeddatabasen på Flickr.com (husk å oppgi fotograf når du "låner" bilder).
13. Bildene må ha god kvalitet. Husk de forstørres når de vises med videoprosjektør.
14. Kommenter og forklar illustrasjonene/bildene du bruker.
15. Det er bedre med lys enn mørk bakgrunn. Svart, knallrødt eller andre mørke bakgrunnsfarger er slitsomme å se på i lengden.
16. Ha stor kontrast mellom skrift og bakgrunn.Lysegrønn tekst oppå mørkegrønn bakgrunn (eller omvendt) er ikke tilskuervennlig. Husk du skal legge til rette for en god lytte- og seeropplevelse.
17. Ikke la deg friste av lydeffektene du kan legge inn (applaus, maskingeværskyting, eksplosjoner osv) - de er slitsomme og banale.
18. Bruk animasjoner (bevegelser) hvis det har en klar funksjon, ikke bare fordi det er morsomt å se på en og en bokstav som kommer inn. Finn ut hva ditt program kan gjøre, og hvordan du kan utnytte det på en god måte.
19. Legger du tekst oppå et bilde må det være gjort slik at teksten er lett å lese.
20. En god presentasjon er en presentasjon som tjener sitt formål. Den skal overbevise tilhørerne om at den som fremfører har innsikt, er troverdig, har "peiling" og ikke bare leser opp noe han fant på Wikipedia for fem minutter siden.
    
21. Skrivefeil vitner om slurv og hastverk. En presentasjon skal ha 0 - null skrivefeil.
22. Bruk tid på å utvikle kjennskap til presentasjonsprogrammet ditt. Du kan finne demoer på Youtube, dessuten vil det være ressurssider på nettet for dem som vil lære programmet mer. Vær kreativ - utvikle din stil.
23. Lang eller kort presentasjon? Jeg tror selv at presentasjoner bør være relativt korte og konsentrerte. (15-25 minutter hvis det er snakk om en lærerpresentasjon).
24. Ukjent utstyr? Ha backup.
    

Sommer på Jæren

De neste fire ukene vil jeg jobbe med 2. utgave av norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. Det har skjedd mye de to siste årene, og jeg antar at det aller meste av stoffet vil måtte nyskrives. Men ute er det sommerlige temperaturer. På tv'en er det Wimbledon, og jeg skal innrømme at det krever noe selvdisiplin å jobbe konsentrert. Jeg skal ikke garantere at jeg ikke kommer til å blogge de nærmeste ukene, men jeg antar vel at det blir ganske sommerstille også her. God sommer til kjente og kjente lesere.

Fra sensurens indre liv

Samsvar på fellessensur? Stemte det eller stemte det ikke? Jeg har altså sensurert sidemål, og jeg brukte litt tid på å se på samsvar mellom mine to medsensorer og meg selv.
Sensor A.
Samsvar: 49%
Jeg var en grad snillere i 28% av stilene, han var tilsvarende snill i 16% av tekstene. I 7% lå jeg 2 karakterer høyere enn han. Dvs - helt sikkert var graden av samsvar høyere ettersom vi i våre notater opererte med plusser og minuser 3/4, 4/5 osv. I PAS kan vurderingsforskjellene virke større enn det de i realiteten er.

Sensor B.
Samsvar i 42%, Jeg var i følge PAS en karakter snillere i 41%, en karakter strengere i 5% av tilfellene, og 2 karaktererer snillere i 10%. Sensor B "advarte" meg på forhånd om at han kanskje var noe for streng. Og nok en gang, avviket i karaktersettinga er noe mindre enn hva de hele karakterene i PAS kan gi inntrykk av.

Jeg er usikker på om dette er en typisk sensorfortelling. Noen kan sikkert skryte av større samsvar enn det jeg kan vise fram. Har vi en litt streng sørvestlandsk nynorskretting der toleransen for feil er liten? Hvor mye nynorskfeil tåler vi før vi finner fram 2'eren?

Samsvar?

Først av alt vil jeg si at jeg ikke ser det som et nederlag hvis det ikke er samsvar mellom sentralgitt eksamen og sluttkompetanse/standpunktkarakter i norsk skriftlig. Standpunkt skal vel fortsatt måle bredere. Jeg har gitt disse elevene karakterene de har fått, fordi jeg etter min forståelse av læreplanen mener de har fortjent dem.
Hvis vi mente at standpunkt og eksamen skulle måle det samme og at eksamen var et presist måleverktøy, hadde det vel egentlig ikke vært noe poeng med standpunktkarakterer.
Skulle målet mitt å få bedre "samsvar", burde jeg ikke la tvilen komme elever på vippen til gode. Slik var samsvar eller mangel på svar denne våren. Legg spesielt merke til klasse B i hovedmål.

Klasse A - hovedmål
13 ble "stående" (46%)
8 gikk ned en karakter (28%)
3 gikk ned to karakterer (11%)
4 gikk opp en karakter (14%)

Klasse B - hovedmål (etter min vurdering må elevene her ha "uflaks" som har truffet urimelig strenge sensorer)
6 ble stående (22%)
13 gikk ned en karakter (48%)
7 gikk ned to karakterer (26%)
1 gikk opp en karakter (4%)

Klasse A - sidemål
8 ble stående (57%)
3 gikk ned en karakter (21%)
1 gikk ned to karakterer (7%)
1 gikk opp en karakter (7%)

Klasse B - sidemål
6 ble stående (46%)
5 gikk ned en karakter (38%)
1 gikk opp en karakter (8%)
1 gikk opp to karakterer (8%)

Om skolestilen som tekstideal

Bildet til venstre er dessverre litt uskarpt, men er fra et foredrag som Arne Olav Nygard (stipendiat ved UIS) holdt for et par uker siden for norsklærere i videregående skole der han snakket om tekstskaping.
Han peker hvordan skolestilen i hovedregel skiller seg fra de fleste andre tekster i måten tekstene fremkommer på.
Poenget hans ble aktuelt for meg her om dagen da jeg snakket om erfaringer fra norsk på Vg3 for kolleger. Med tanke på neste år sa jeg at det ville være feil å fortsette praksisen med at standpunkt/sluttkompetansen i norsk skriftlig fastsettes med utgangspunkt i fire skolestiler i hovedmål og fire skolestiler i sidemål. Med skolestiler menes da tekster som er skrevet under "eksamensliknende forhold". Praksisen har vært at en bruker eksamenssett som gir "eksamenstrening", samtidig noe som selvsagt gjør at mange elever kjører slalom mellom teksttyper.Den vanlige begrunnelsen for skolestiler er at "da kan ikke eleven få hjelp", "da kan ikke far/mor skrive stilen", "da vet vi at eleven har skrevet stilen selv" osv. osv.
Nå lever vi i en ikke spesielt ideell verden. Som norsklærer må jeg inngå en rekke kompromisser. Jeg synes ikke det er uinteressant eller verdiløst hva en elev klarer å skrive - uten hjelp og med svært begrenset tilgang til hjelpemidler. Jeg er med andre ord ikke imot såkalte skolestiler. Men skal det være hovedregelen? Jeg ønsker å bytte ut 4 av de 8 skolestilene med 2 hjemmestiler og blogg i hovedmål og sidemål. (Hvis noe må inn, må noe ut.)
Fratar jeg ikke elevene da verdifull trening i informasjonssøk og kildebruk hvis de sjelden eller aldri får skrive tekster der de får bruke alle hjelpemidler, muligheten til å spørre, muligheten for å jobbe med tekster over tid osv.? Bør vi ikke gjøre det mulig for elevene å få veiledning og hjelp under skriveprosessen slik som man gjør hvis man skriver en masteroppgave, en avisartikkel, en bok eller et leserinnlegg? Det finnes ingen originale tekster, alle tekster bærer i seg spor av andre tekster, det er stort sett bare skolestilen der vi tror vi finner den originale teksten - skapt uten påvirkning eller inspirasjon fra andre.
Som nettstudent ved Universitetet i Bergen har jeg akkurat tatt eksamen i SLAN612, dvs latinamerikansk historie. Jeg har hatt fire uker og tilgang til alle hjelpemidler. Det har vært anstrengende, langt mer anstrengende enn å skrive en eksamen på 5 timer, og jeg har utvilsomt lært svært mye gjennom denne skriveprosessen, langt mer enn gjennom en tradisjonell skoleeksamen. Det fine med dette studiet er kombinasjonen av ulike eksamensformer som viser ulike former for språklig og kulturell kompetanse.
Hva er praksis på din skole når det gjelder ? Hvordan gjør dere det? Er hjemmestiler ut?

Nei til sutring

Jeg har tenkt mye på det med skeive pingviner etter Dagbladets vektige oppslag her om dagen. Men idag kommer de med ny godbit, om hjernekirurgen som man ikke klarte å holde vekke fra operasjonsbordet. Jeg skjønner han godt, det er noe med lukten av sagmugg (eller hjernemasse - oss Hanniballer imellom).
Ut i fra de to siste bloggoppslagene kan man kanskje anta at jeg langsomt begynner å komme i noe som minner om feriemodus.
Men det er ikke ferie riktig enda, først avslutte skriftlig sensur og så er det tre muntlige eksamener som skal avvikles.
I slutten av juni begynner arbeidet med å revidere norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget som skal komme i en sterkt utvidet utgave en gang utpå høsten. Jeg håper jeg kan ha et ferdig manus ca 1. august.
Ellers synes jeg at jeg ofte hører sutring over den nye læreplan i norsk (vel, den er jo ikke helt ny da). Det er så mye vi ikke kan! Jeg har ikke studiert mediefag, jeg har ikke studert kunsthistorie eller visuell design. Jeg er ikke datalærer osv osv.
Jeg skal innrømme at en norsklærer har et krevende fag, men det er faktisk slik at vi har mye tid i vgs. vi styrer selv - til og vi norsklærere. At folk ikke i løpet av 3 år har giddet å ta for seg noen relevante fagbøker og foretatt nødvendig kompetanseheving skjønner jeg ikke. En viss proaktivitet må man vel kunne forvente? Det er jo gøy å lære nye ting?
(Sutringen knyttes forøvrig ikke spesielt dem som har sine eksamener fra søttitallet.)

Viktig!

Jeg kjenner en slags moralsk plikt til å videreformidle denne "saken" fra Dagbladet. Dette er da om pingviner som ble avslørt som "skeive". Jeg synes dette er langt viktigere enn alt maset om fossilen Ida.

Sidemål om høsten - hovedmål om våren?

Jeg har vært inne på det allerede - det blir noen gjentakelser - men jeg synes tanken fortjener et eget innlegg.
Som norsklærerer har jeg i alle år kjørt slalom mellom hovedmål og sidemål. Det har ikke blitt enklere med tre karakter på Vg1 og Vg2 -et firetimers fag, nesten umulig! Det jeg ønsker er å kjøre sidemål i perioden august-november, og så med grunnlag i elevenes blogger og skriftlige innleveringer (hjemmearbeid, skoletekster osv) forsøke å komme fram til en karakter som gir et riktig bilde av elevens sidemålskompetanse. Elevene skal altså blogge på sidemål i denne perioden. Realistisk vil være 10 bloggtekster i tillegg til tre andre sidemålstekster
Men ettersom jeg skal ha Vg3, og det er rimelig at en del trekkes ut til sidemålsskriving om våren (iår var det 50% av elevene mine), vil jeg tilby elevene mulighet til en skriftlig sidemålsinnlevering - enten med tellende karakter eller kun for språktreningens skyld i april. Hvis de mener at de altså i perioden mellom november og april/mai har opplevd et kvantesprang når det gjelder sidemålet, har de muligheten til å vise det (en slags "ankemulighet").
Så - i perioden desember - mai er det hovedmål som gjelder. Jeg må ha inn en hovedmålsinnlevering i desember slik jeg kan sette en terminkarakter. Jeg skal presentere dette for kolleger på fredag, og er spent på deres reaksjoner. Hva tenker dere?
.......
Jeg luftet dette for noen som jeg oppfattet som representanter for Udir (Inger Marie Stein og Dag Fjæstad) på sensorkurs i Bergen idag (3. juni) - de var ikke entusiastiske!
Eleven skal ha to karakterer - de mente det var for lang avstand mellom eventuell eksamen og avslutning på opplæringa. De var som en vår klut på min entusiastiske framlegging!

En sensors bekjennelser

Jeg er godt inne i tunnelen som heter skriftlig sensur av NOR1212 - dvs sidemål, en selvpålagt vandring i Ivar Aasens skuggeheim, en vandring som tidsmessig korresponderer med pinsehelg, lyse juninetter osv. Jeg har vært med på skriftlig sensur i hovedmål og sidemål siden slutten av 80-tallet.
Jeg er da en bitteliten del av det som heter sentralgitt eksamen, en godt hundreår gammel institusjon som vel er ment å kvalitetssikre at lærerne har gjort jobben, et ris bak speilet for dem som ellers hadde tatt litt lett på fagplanen, pisk og gulerot i klasserommet ("Følg med, dette er hyperviktig med tanke på eksamen....."). Akkurat her skal ikke jeg diskutere, rise eller kritisere årets oppgaver som jeg mener var omtrent som forventet. Det som det likevel er interessant å diskutere er om

• hvorvidt denne type eksamen fremmer læring og utvikling, og
• om den gir valid informasjon om viktige ferdigheter i dagens samfunn.

Men tilbake til sensuren. Tidsmessig ligger jeg godt an siden jeg brukte mesteparten av pinsen til å lese, kommentere og karaktersette eksamensstiler, jeg er godt over halvveis i tunnelen, kun 90 tekster igjen, og hele to uker å gjøre meg ferdig på. Det gjør at jeg kan vie hele neste helg til Salsa Super weekend. Vamos salseros!
Først litt om tidsbruk og lønn. Udir har i sin visdom stipulert at man bruker 26 minutter på en besvarelse og avlønner deretter. Bruker man 26 minutter på en tekst, blir akkorden elendig, jeg må jobbe raskere hvis dette skal være interessant rent økonomisk. Når man finner fram til en minuttsats, forsøker man å finne hvor langt ned man kan presse prisen for at noen skal gidde å gjøre jobben, ikke hvor mange minutter de bruker. Og for deg som ikke er inne i betalingssatsene, tar Udir utgangspunkt i topp lektorlønn når de kommer fram til timesatsen. Jeg mener den ligger på ca 260 kroner. Nå kan man diskutere om hvorvidt dette er mye eller lite. Erfaringen min er at jeg som lærer på studieforberedende studieretninger har ganske god tid i eksamensperioden. Da faller mye undervisning vekk, og jeg kan slik det har vært til nå bruke noe av arbeidstida til retting. Skulle alt dette skjedd på kveldstid/helg tror jeg mange sensorer hadde betakket seg, meg selv inkludert.
PAS er noe jeg stiftet bekjentskap med ifjor. Det er Udirs sted for registrering av karakter og stedet der jeg finner besvarelsene mine. I år er alle mine besvarelser (så langt jeg kan se) i digital form. Slutt på å hente tjukke brune konvolutter på posten. Nå er alt tilgjengelig dagen etter eksamen. Det gjelder altså mine skoler/klasser. Men jeg har hørt om skoler som fortsatt gjør det på gamlemåten. Jeg leser pdf-filene på en 24''-skjerm. Jeg tar selvfølgelig ikke en eneste utskrift. Helt unødvendig. PAS er et stort framskritt.
Sensormøtet! Dette gleder jeg meg ikke til. Er man veldig enig, flott! Hva gjør man hvis man ikke er enig? Man forsøker gjerne å se om det er et system i galskapen (ulikheten). Er den ene konsekvent strengere? Eller virker det som det er litt "bingo"? Jeg håper det fungerer slik i år at vi på sensurdagen, kan se medsensors registreringer med en gang, at man slipper å lese karakterer for hverandre. Får man det, kan man se hvordan man ligger an i forhold til de to andre man forholder seg til ganske kjapt. Så navigerer man etter det. Men hvis man da tilfeldigvis har endt opp med to strenge og nidkjære inkvisitorer som har som mål i livet å slå hard og brutalt ned på den minste nynorskfeil, kan det jo faktisk være slik at det er en selv som "har rett" - selv om en er i mindretall. Men sorry - her er det rett og slett litt tilfeldig. Man må kanskje svelge noen små kameler, målet er konsens, målet er å ikke overkjøre, men være "i dialog".
Jeg skulle gjerne sett forskning på sensur av norskoppgaver. Hvordan er samsvaret? Hva gjør en når det ikke er samsvar? Hvordan er reliabiliteten og validiteten til en eksamenskarakter i norsk?
Der vi sitter i en litt presset situasjon tidsmessig, er de fleste ikke opptatt av å finne ut den absolutte sannheten om karakteren 3 eller 4, man vil gjerne bli ferdig slik at man rekker fly, buss, båt, bil eller tog hjem, og kan begynne å tenke på sommerferien og hva man skal bruke det feite sensorhonoraret til (jeg har fire barn og behøver ikke å bekymre meg over hvor pengene skal gå ).
Jeg kan ikke dy meg for å spørre til slutt, trenger vi sentralgitt eksamen? Hva slags informasjon er det den gir? Er denne informasjonen så viktig at vi skal bruke 100-talls millioner kroner på å få den? Er den et uttrykk for at man ikke stoler på faglærers standpunktkarakterer? Men hvis det er noen som setter karakterer i hytt og pine, gjør man noe for å korrigere dem?
Jeg ser forøvrig at Udir "foreslår å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag." På tide? Hvis de i tillegg kunne fortelle noe klokt og fornuftig om sammenhengen mellom de ulike målene og de tre karakterene i norskfaget, hadde vi vært et par skritt videre. Men det hjelper ikke meg her jeg sitter og retter.

Å tenke sikkerhet i klasserommet

Tove tipser på sin blogg om LastPass som er et lite program som gjør at du slipper å bruke dine brukernavn og passord f.eks. når du logger deg på Its learning omgitt av elever. Mange av oss bruker gjerne samme brukernavn og passord (??!) til Its learning og til andre nett-tjenester. Og her er det altså verktøy som LastPass er nyttige. Selv bruker jeg en tilsvarende tjeneste som jeg har nevnt før, 1Password, men det er kun for mac. LastPass er for både windows, mac og linux og det er gratis. Tenk sikkerhet!
Egentlig er ikke jeg begeistret over blogger som hele tida ramser opp nye fantastiske verktøy, men siden jeg nevnte Etherpad her forleden, kan jeg jo nevne at Google har nye samarbeidsverktøy på gang, noe de kaller for
Vi får se om det svinger når det kommer, jeg ventet lenge på wikiverktøyet deres, Google Sites, som kom etter lange forsinkelser, men som vel ikke akkurat tok av. Forhåpentligvis er Google Waves mer spennende. Google Wave (Fredd Rundevold tipsa meg om dette på sin Twitter). Google Wave skal være litt av alt bare enda bedre. Kanskje vi tar bølgen (haha).

Hva er en god arbeidsplass?

Microsoft vant konkurransen om "beste arbeidsplass" (i klassen for store selskap) fordi de gir de ansatte tillit og frihet. De kontrollerer ikke når og hvor de ansatte jobber, "så lenge de lever opp til målene som selskapet har satt for dem. Det betyr at de ansatte i praksis kan jobbe under en palme i Thailand, om de skulle ønske det." i følge E24.
Jeg tviler på om skoleverket har vært med på denne kåringen, men noe av grunnen til at jeg trives i skolen er at jeg har stor frihet. Skolen min har praktisert "bunden tid" på en fleksibel måte slik at jeg i stort grad har kunnet bestemme når det har vært hensiktsmessig å jobbe hjemme, og når det er hensiktsmessig å jobbe på skolen. Når det er sagt, synes jeg det er ganske ok å jobbe på skolen. Det er ikke noe mål i seg selv å sitte hjemme.
Jeg er usikker på hvordan Microsoft registrerer at de ansatte lever opp til de "målene" selskapet har satt for dem. Har skoleverket noe å lære her?

Tersklene kan ikke bli lave nok, om Etherpad

Jeg har promotert Google dokumenter* for elever og lærere i det ganske land, og noen tar det. De ser at muligheten for å jobbe online, alene eller sammen med andre gjør at de kan jobbe smartere. Akkurat nå sitter jeg og skriver på min hjemmeeksamen i spansk (Slan612) - på et google dokument, men terskelen for å ta det i bruk er muligens ørlite for høy for den store masse. Man må opprette konto osv.
Reidar Mosvold (UIS) tipsa meg her om dagen om Etherpad som et fantastisk enkelt samskrivingsverktøy, det gjør altså ikke alt det som Google-verktøyet gjør, men med tanke på samskriving ser er det enkelt genialt. Du oppretter et dokument - får en lenke - sender lenken til din samskriver - så er dere igang. Verken du eller han/henne trenger en konto. Du kan f.eks. klikke her, og skrive om ditt inntrykk av Etherpad.

PS. Fredd Rundevold tipser meg gjennom sin Twitter at Google har et nytt samarbeidsverktøy på gang, Google Wave.

(*De siste dagene har jeg hatt problem med at arbeidsplaner for elevene som da selvfølgelig er publisert som Google dokument, plutselig forsvinner for elevene - dvs. jeg må publisere dem på nytt. Noen som har opplevd noe liknende?)

Ikke snu dem ryggen! Og om sosial hacking

Tips, hvis maskinen din er logget på facebook i undervisninga, er det muligens et poeng å ikke forlate klasserommet (hvis du har de rette elevene!) (Kanskje det ikke er lurt å være logget på Facebook i det hele tatt).
Et lite tips i sammenheng med dette - sosial hacking, dvs at noen står og merker seg brukernavn og passord når du logger deg på, kan jo bli et mareritt hvis det er de rette personene som spionerer.
Jeg bruker 1Password som er en tjeneste som gjør at du ikke behøver å bruke passord/brukernavn for å logge deg på. 1Password er for mac, men jeg regner med at det vil være tilsvarende produkter for windows/linux.
Det var forøvrig Arne Olav Nygard som gjorde meg oppmerksom på at det var noe så smart som 1Password.

Å rette effektivt?

Noen kolleger rapporterer om at de bruker en halv time eller mer per stil som skal rettes, og hvis en ser for seg at en må ha ha 4-5-6 stiler per år x 2 (vi har jo hovedmål og sidemål), blir dette et arbeid av dimensjoner som verken står i forhold til lønna eller - tror jeg - i forhold til læringseffekten. Jeg vil ikke her diskutere hva slags type tekster som bør danne grunnlaget for hovedmål og sidemål, jeg vil kun komme med innspill i forhold til å rette tradisjonelle tekster.
Kravet om individuelle tilbakemeldinger kan bygge opp under en forståelse av at læreren skal gi quick-fixer som gjør at eleven uten blod, svette og tårer, uten å anstrenge seg, etter å ha gått halv ti på en heldagsprøve skal få en god karakter. Læring og utvikling handler om målrettet anstrengelse over tid. Både lærer og elev må faktisk anstrenge seg.

• Norsklærere bruker mye tid på å komme med de gode rådene etter at eleven har skrevet teksten. "Du burde gjort sånn og sånn", "Du har ikke drøftet.....", "Du har glemt å kommentere virkemidlene i teksten", "Du har glemt del to i oppgaven", " osv. osv. Kan vi på en mer systematisk måte komme med rådene i forkant av skrivingen? Kan man diskutere med elevene hva oppgavene bør inneholde, se ut slik at elevene har en klarest mulig forståelse av våre forventinger? Førveiledning kan være både mer rasjonelt og mer læringsfremmende.
• Utarbeid skjemaer a la Henning Fjørtoft, gjerne i samarbeid med elever og kolleger for ulike oppgavetyper. Gjør dem mest mulig konkrete, og når du retter, bruk markeringspenn i tekstbehandleren og gul ut. Hvorfor ikke gjøre skjemaene tilgjengelige før elevene begynner å skrive?
  
• Dele ut "gode stiler". Jeg avklarer med elever at jeg anonymiserer og distribuerer gode stiler. Så i stedet for å kritisere og forklare på en omstendelig måte, får elevene gjerne et par eksempler på gode tekster.
  
• Muntlig veiledning, (i elevenes og mine fritimer hvis nødvendig!). Avgrens skriftlig tilbakemelding mest mulig, tilby muntlig veiledning, men gjerne slik at det koster noe for dem. Sett på en film, la de elevene som ønsker forklaring og veiledning komme ut en og en. Kan gjerne kombineres med at man bedriver romanlesning eller liknende.
  
• Sett deg inn i retteprogram som Markin. Min erfaring er at jeg som lærer (hvis jeg skrur av Twitter, Facebook og mail og med andre ord er fokusert), bruker 12-13 minutter per tekst når jeg bruker Markin. Elevene får gjennom Markin systematisk og grundig tilbakemelding med korte og lengre kommentarer, lenker til aktuelle nettsteder osv. - alt ettersom hvordan man har laget markin-knappene uten at det egentlig koster meg så veldig mye.
• Så et litt kontroversielt forslag, del skoleåret i to, jobb med sidemål halve året, sluttvurder, f.eks. i november. Så resten av året, fra desember og ut mai, jobb med hovedmål - sluttvurder. Det har ikke så mye med effektiv retting, men det er en slags realitetsorientering. Skal en få til noen som helst form for underveisvurdering, må man stikke fingeren i jorda, og jobbe mer rasjonelt. Dette er et forslag jeg vil komme med på egen skole for høsten 2009.
  
• En siste kommentar, hvis skolen er så i beit at den vil ha deg til å ha mer enn to norskgrupper, forlang tilrettelegging i form av fri til å rette. Uansett hvor smart man retter, er norsk et svært byrdefullt og arbeidskrevende faget. Stiller man opp for skolen, så må skolen stille opp for deg, eller ..?
  

Sluttkompetanse i norsk hovedmål - et virvarr av ulike fortolkninger

Hvordan kom vi egentlig fram til sluttkompetansen til Per og Kari i Vg3 - og for å forenkle litt, i norsk hovedmål??
Noen skoler arrangerer "sluttkompetanseprøver" i april/mai, altså en slags eksamensvariant, 5 timer, ikke internett, med lufting og vakter (bare fotlenkene som mangler), og en vil da hevde at det Per og Kari trøkker ut denne dagen, er det mest pålitelige uttrykk for elevens sluttkompetanse i norsk hovedmål, men det blir jo ærlig talt litt bingo!
Nå kan en elev f.eks. være uheldig på denne skrivedagen, og hvis man som lærer har fulgt en elev gjennom tre år, vil det kunne oppfattes som urimelig å legge avgjørende vekt på bare én prøve. En vet jo at akkurat den prøven i noen tilfelle gir et feil signal om elevens sluttkompetanse.
Nei, vi må ha et helt annet grunnlag, kall det gjerne en mappe.
Det er imidlertid så mange rare og motstridende signaler om regler og forskrifter, og det er et tilsvarende virvarr av ulik praksis. Vi har fått beskjed om at vi ikke skal vekte, samtidig som at vi skal legge stor vekt på heldagsprøven nå i mai (ettersom den kommer til slutt!). Men skal innleveringene før jul, kun ansees som trening og karakterene "veiledende"? Lærere er verken synske eller har røntgensyn, noe må vi jo begrunne karakteren med,
så hva er god praksis her?
Jeg skal ha Vg3 også neste år, og vil antyde følgende:
Bloggen skal telle - bloggen gir et tverrsnitt av elevens skriftlige produksjon, og eleven produserer her sammensatt tekst, en type tekst som en heldagsprøve ikke gir rom for.
Hjemmearbeid med alle kilder skal telle. Å jobbe med faglig stoff over noe tid der eleven skal vise ferdigheter i kildebruk, er noe som en heldagsprøve ikke gir rom for.
Ulike teksttyper skal telle. På en heldagsprøve (f.eks. sluttkompetanseprøven) måler vi elevens ferdighet innen én sjanger. En bør ivareta at elevene ikke bare skriver dikttolking eller tekstanalyse, men ta utgangspunkt i ulike teksttyper (men av kapasitetsmessige årsaker må en her fordele dette på hovedmål og sidemål)
og ja - man kan gjerne ha en skrivedag i april/mai med alle mulige former for forbud og kontroll, men at det skal bestemme "sluttkompetansekarakteren", det blir helt feil. Slik jeg ser det må karakteren være et uttrykk for tekster som eleven skriver gjennom HELE SKOLEÅRET.

Timeout?

I følge twitrere ønska noen av forlagsfolka seg "time out" med den "digitale skolen", dette ble visstnok ytret på en forlagskonferanse om digitale læremidler.
Det kan jeg godt forstå, nå jeg fikk ikke med meg selve begrunnelsen, men det er klart, ting var enklere før med elever i den videregående skolen som fikk handleliste fra skolen. Det var gjerne hyppige skifte av læreverk (forlagene gjorde mindre endringer som gjorde at elevene ble pålagt "nyeste utgave"), og jeg har selv vært på diverse handleturer i forhold til mine to eldste, og vet hva dette har kostet (i snitt mellom 2 og 4 tusen kroner per sønn/datter). Dette sikret en relativt stabil inntektsstrøm for forlagene, og det sikra også de to bokhandlene på Bryne der jeg bor, gode inntekter, noe jeg har unnet dem, men dessverre,"times are a changing".
Forlagene har jo da vært litt uheldig med at "gratisprinsippet" i vgs. og det vi kanskje kan kalle for det "digitale gjennombrudd" har skjedd omtrent samtidig. Et forsøk på "time out" i forhold til noe som minner om en digital tsunami kan en vanskelig tenke seg. I følge samme twitrer, ytret Utdanningsforbundet at læreren burde kunne velge mellom digitale og trykte læremidler. Ja, jo -men som lærer har vel jeg aldri egentlig fritt kunne velge læremidler, men jeg har måttet følge det som skolen har vedtatt, men jeg har likevel hatt en viss påvirkningsmulighet. Og - jeg tror det er viktig at den enkelte skole til en viss grad kan gjøre sine valg .
I et litt tabloid leserinnlegg hevder representanter for forleggerforeningen at de videregående skolene i Møre og Romsdal må velge ut fire lærebokløse fag der en i praksis da må bruke NDLA-ressurser. Det er ikke riktig, det som er riktig er at skolene ikke får nok penger til å kjøpe trykte læremidler slik at hver elev har sin lærebok i alle fag, de kan da velge å kjøre "lærebokløse" fag, de kan velge kombinerte løsninger der de har en stamme med bøker som suppleres med digitale ressurser som NDLA osv. Det som vel bekymrer forleggere - og det er helt forståelig - elevene legger ikke igjen fullt så mye penger som i gode gamle dager. Den nye tida er ufordrende for papiravisene, for musikkbransjen osv. - hvordan tjene penger på en generasjon som er vant til at det meste på nett er gratis, det krever omstilling for mange av oss.
Det nye digitale landskapet er utfordrende for forleggerne, lærerene og elevene. Det er vanskeligere å lage prøver når en ikke har én lærebok som fasit. Det er vanskeligere for elevene som ikke lenger enkelt og greit kan pugge på s. 20-60 når de skal ha prøve. En må altså tenke ganske annerledes når det gjelder undervisning og når det gjelder vurdering. Dette er i og for seg ikke helt nytt. Det har alltid vært fag i den videregående skole som ikke har hatt lærebok.
Og det mener jeg kan åpne for innovative og gode pedagogiske prosesser. En diskusjon rundt dette har også Albertine Aaberge på sin blogg. I mitt fag som er norsk mener jeg det er hensiktsmessig med tanke på det som idag finnes av digitale gratisressurser å bruke bok i 25% av timene. Og for å gjenta meg selv - teoristoffet i norskfaget bør ligge gratis tilgjengelig på nett.
(Men - en liten digresjon - kan ikke NDLA bestille en lang og grundig artikkel om "bok blir film"/litterær adaptasjon av Arne Engelstad? . Jeg sitter med boka hans om det samme emnet i hånda, men det samme stoffet burde tilgjengeliggjøres fritt og digitalt mot selvfølgelig god betaling av forfatter, det funker ikke at skolebiblioteket har ett eks. i hylla når mange elever skal jobbe med nettopp adaptasjon samtidig. Jeg savner idet hele tatt lange og grundige artikler for elever som krever "litt mer", tekster som kan brukes differensiert.
I visse fag - f.eks. i tyskfaget som jeg kjenner ganske godt til, synes jeg det er veldig greit med trykt bok. Men i norskfaget, og min referanse her er studieforberedende linjer i vgs, synes jeg den trykte læreboka etter hvert har utspilt sin rolle. En får et visst bilde av hvordan jeg tenker ved å se på arbeidsplanene mine for 3IFC og 3PÅA.
Men når det gjelder skjønnlitteratur som ikke har falt i det fri, viser det seg at de som sitter på rettigheter ikke viser reell vilje til reelle forhandlinger med NDLA (slik jeg oppfatter det). Så der må vi klare oss med det trykte, og det er helt greit for meg, men det er faktisk bare en bitte liten del av norskfaget (selv om det virker som om forlagsredaktørene og en del lærere tolker læreplan helt annerledes). Norsk er ikke et litteraturfag.
Timeout? Tror ikke det. Kjør på!

Muntlig eksamen - andre innspill

Muntlig eksamen står for døra, jeg regner i grunn med å få opp to partier, og på vår skole har vi gått i tenkeboksen for å snekre sammen noen oppgaveforslag.
Hovedmodellen i Rogaland fylkeskommune er:

• 48 t. med forberedelse

• Elevene får tema/emne med tilknytning til flere kompetansemål i læreplanen (tidligere lagde elevene problemstilling, nå skal de få en "fiks ferdig oppgave", begrensa tid er jo delvis begrunnelsen her).
• Det står videre i skrivet jeg har fått, at oppgavene skal dekke alle hovedområder i læreplanen. Er det "muntlige tekster", "skriftlige tekster", sammensatte tekster" og "språk og kultur" som er " hovedområder", eller er hvert kulepunkt et "hovedområde? Det er mange kulepunkt, og noen kulepunkt oppfattes som ganske perifere, noen av kulepunktene er antakelig overflatisk behandlet av lærer og lærebok/læremiddel. Jeg tror det f.eks. er lærere som knapt har jobbet med sammensatte tekster med elevene. Ved rask gjennomtelling av kulepunktene for norsken i Vg2 og Vg3, kom jeg til knappe 40 kulepunkt. Jeg skal ikke polemisere mer mot akkurat dette punktet i rundskrivet som Rogalandslærere skal forholde seg til, men jeg en følelse av at den som har laget det, vil forsikre seg mot at lærerne definerer ut deler av læreplanen man "ikke liker". Men selv de som samvittighetsfullt har jobbet mot læreplanen, vil finne det urimelig at hvert kulepunkt skal være en potensiell muntlig oppgave (vil jeg tro).
  
• Gjennomførbarhet. Elevene har 48 t., det man må forvente er at de har jobbet jevnt og trutt med faget, men en kan ikke lage oppgaver som krever at de må sette seg inn i mye nytt stoff. Dette er ingen fordypningsoppgave som går over flere uker. De vil ikke ha tid til å drive omfattende research, sette seg inn i et forfatterskap e.l.
  
• Elevene vil antakelige lage presentasjoner , og de vil få beskjed om presentasjonen maks skal vare 12-13 minutter. Det er den elevstyrte tida, deretter vil sensor og eventuelt eksaminator stille spørsmål.
• Jeg siterer litt fra skrivet: Andre del av eksamen skal ta utgangspunkt i kompetansemål fra forberedelsesdelen, men kan også bevege seg inn på kompetansemål med løsere tilknytning fra andre hovedområder i læreplanen. Eksaminasjonen skal dreie seg om sentrale begreper, overordnede linjer og oversikt. Vil det si at man i del 2 kan spørre om hva som helst? I vår skoleinterne diskusjon ønsker vi at elevene får beskjed om områdene som en ønsker å "samtale om" i del 2 ("samtale" høres litt kjekkere ut enn "eksaminasjon" eller "forhør"). Men jeg antar at en bør holde døra oppe for at en nettopp spør om "litt mer". Det kan være at eleven har gjort det veldig dårlig, og en ønsker å gi eleven en ekstra sjanse eller en ønsker å sjekke ut om eleven fortjener en 6'er osv.

Men - hvordan vil oppgavene se ut? Her håper jeg det kan komme innspill. Jeg har nettopp gått i tankeboksen, og jeg vil også invitere elevene til å komme med forslag. Jeg vil gjerne at elevene mine og jeg i fellesskap kan pønske ut gode oppgaver der de kan komme best mulig ut.

• 1. Analyser en musikkvideo/en tegneserie - det mest interessante her er er kanskje å se på adaptasjonen, dvs at en ser på de valgene som er gjort når sangen er adaptert inn (?) i et nytt medium. Når det gjelder tegneserie kan en kanskje her kan bruke oppgaven som ligger på Nynorsksenterets sider ("Song til ein orm")? Alternativt må en finne noe tilsvarende andre steder, men det er kanskje ikke så lett.... Song til ein orm er en kompakt tekst, noe som gjør den veldig anvendelig. En elev tipser meg om Kaisers når det gjelder musikkvideoer, jeg tror jeg ville funnet en norsk video i denne sammenhengen selv om man ut i fra læreplanen sikkert kunne forsvart å bruke engelskskpråklige musikkvideoer.
  
• (relevante læreplanmål fra Vg1)
  
• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjone
  
• tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og form
• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
• (Vg3): sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
  
  
  
• (læreplanmål fra Vg2):
  
• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
• (læreplanmål fra Vg3):
  
• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere (en musikkvideo må jo sies å være en muntlig sjanger....)
  

Så bør vi jo legge inn en oppgave der vi bruker alt vi har lært om retorikken:
Analyser to taler (det kan være politiske taler eller andre taler), her siterer jeg flg. fra læreplanen (Vg3):
analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken

Så en litt traus og trygg oppgave, henta direkte fra læreplanen:

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

• tilleggsspørsmål kan her være om språk og litteratur på 1800-tallet

Så har vi en interessant formulering i læreplanen om å gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk. Her ville det være interessant å drøfte muntlig språk i skriftlige medier som Facebook, blogg, msn og sms.
En må her ha en grunnleggende forståelse av muntlig og skriftlig språk!
-------
Jeg diskuterte forøvrig muligheten for å bruke musikkvideo som oppgave med norskkolleger, og en lærer innvendte at det var jo en dårlig ide. Sjansen var jo stor for at dette ikke var noe som sensor hadde peilig på. Hmmm, sier ikke mer.
Men flere oppgaver kommer, og jeg er veldig interessert i ideer rundt dette.