(712) MOOC i IKT og læring, Google med læringsplattform, de 100 viktigste bøkene m.m.

• Er du sensor for privatister i norsk? Jeg vil gjerne dele oppgaver med deg. Send meg en mail, så gir jeg deg tilgang til et Google dokument der du ser eksempler på hva jeg har brukt og hvor du  legger inn dine. 
• 
  
• Svend Andreas Horgen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er dyktig IKT-pedagog som kombinerer evnen med stor teknologisk innsikt og en teft for hvordan teknologien kan brukes i pedagogiske settinger. Han forteller at Norgesuniversitetet har gitt støtte for å utvikle en MOOC om IKT og læring. Det har vært mange ulike satsinger som har hatt som ambisjon å gi lærerne gode digitale ferdigheter. Les hva Svend Andreas skriver på bloggen sin om denne MOOC-satsingen. (MOOC - Massive Open Online Course). Etterhvert tror nok jeg at utfordringen når det gjelder digitale satsinger ligger på ledernivå. Er det en feilaktig og ubegrunnet påstand at visjonære og digitalt kompentente ledergrupper er mangelvare? 

• Jeg kjøpe en Chromebook for et par år siden, måtte importere fra USA, og det ser ut som at Chromebøkene kommer for fullt om enn i liten grad til norsk skole selv om det globalt visstnok over 10 000 skoler nå bruker Chromebøker. En Chromebok baserer seg på skytjenester. Dvs. at når man  skriver, så bruker man Google dokumenter. Harddisken er liten, kanskje bare 16 gigabyte. Det er antakelig mange grunner til at Chromebøkene ikke vil bli tatt i bruk i utdanning foreløpig. Ikke minst er det at vi har vent oss til våre tradisjonelle, ikke skybaserte programmer.   Engadget melder at de nye modellene med Chromebøker som er på vei, vil være både kraftigere og til dels lettere. Jeg skal forøvrig på en lengre tur til Latinamerika om noen uker, maskinen jeg vil ta med er Chromeboka. Den veier i underkant av et par kilo, og er en grei reisemaskin. Jeg kan skrive selv om jeg ikke er på nett. Så vil teksten synkroniserer mot min Google drive når jeg får tilgang på WIFI

• Jeg var ikke på NKUL, men fulgte delvis med gjennom Twitter, fikk til og med meg et par forelesninger. Ingen bankett og ingen dans dette året? Regner med å stille neste år!

• Aschehoug fortsetter sin digitale satsing, nå et samarbeidsprosjekt med CappelenDamm de kaller Unibok, men vil fylkene kjøpe dette?  De bruker uttrykket "digitale lærebøker", som storbruker og etterhvert også produsent av ebøker, bør jeg vel ikke ha problem med det uttrykket, men jeg vet ikke om det er hva fylkene etterhvert vil etterspørre. Hva er det forlagene kan produsere som er så bra og gi så stor merverdi i forhold til papirboka, NDLA og andre ressurser at fylkene vil betale for det?

• Google Classroom ivaretar kjernefunksjonene i en LMS, kommunikasjon og samarbeid. Det krever at skolen bruker Google Apps for education. Lurer på vi hva betaler per elev for å bruke vår LMS? Mange av oss bruker jo allerede diverse Googleverktøy sammen med elevene allerede. Apropos, da jeg skulle lage hjemmeside, tilbød webverten fiks ferdige løsninger for ulike oppsett, blant annet Moodle. Kanskje det er på tide å innse at man ikke er gift med Fronter eller Its learning?

• Det er ulike lister for filmer man må ha sett, steder man bør besøke og selvsagt lister over de virkelig viktige litterære verkene, se f.eks. The Guardian sin liste. Som filolog med norsk, tysk, spansk og litteraturvitenskap i fagkretsen, bør jeg selvsagt ha lest det mest. Jeg konstaterer at jeg har lest ca 1/3 av bøkene som stod på lista til The Guardian. Mer bekymringsfullt muligens er det at jeg stort sett leste disse bøkene før jeg hadde fylt 25. Hva er det jeg har holdt på med de de siste 30 årene?

Innlegg 711 Om kildebruk, ebøker på bibliotek, om læringsstiler, Lingq m.m.

A. Norsk bibliotekforening har en interessant artikkel om kildebruk i skolen generelt og litt om norskfaget spesielt.  Jeg siterer fra innledningen av artikkelen:

Både læreplanen og eksamensveiledninger er upresise i sine formuleringer om kompetansemål og eksamenskrav når det gjelder hvordan det skal refereres til kilder. Formuleringene krever tolkning  som innebærer at elevene får ulik veiledning. Kompleksiteten ved arbeid med kilder er undervurdert, og derfor bør formuleringene i disse dokumentene være mer presise. Kompleksiteten er knyttet til

• tekstforståelse
• kravet om kildekritisk tenkning
• å kunne velge det subjektivt relevante kildetilfanget
• oppbygging av en argumenterende tekst
• sammenhengen mellom litteraturlisten og henvisningene
• plagiering
• kunsten å sitere og henvise

Jeg har har skrevet ganske mye om kildebruk tidligere. Noe av det problematiske med emnet er at mange lærere primært vektlegger skolearbeid under "kontrollerte omgivelser", eksempelvis skolestiler.  Elevene vil på den måte ikke få anledning til å trene seg i god kildebruk. Jeg har planer om å blåse liv i nettsiden norskboka.no, og vil da ganske sikkert legge ut "bruksanvisninger" og tips om dette.

B.  GØR GOOGLE OS DUMMERE? Er I forlengelsen av forrige punkt kan det jo passe å vise til artikkelen til Lars Henriksen. Han hadde registrert at elever viste til Google Books, noe han problematiserte. Nå vil jeg si at jeg hadde vært ganske overrasket i positiv forstand hvis elever viste til primærkilder selv om de lå på Google Books.  Jeg har forøvrig selv benyttet meg av Google Books i akademisk sammenheng. Det hender at en er heldig med utdragene de faktisk viser.  Så sier han at elever stort sett googler og bruker Wikipedia, og at de ikke tar seg bryet med å bestille bøker hos bibliotekaren, langt mindre lese dem i sin helhet.  Løsningen slik jeg ser det, er at bøker i sin helhet faktisk finnes digitalt, klare for nedlasting og umiddelbar lesning. Så vidt jeg skjønner så vil skolebiblioteker i "nær framtid" legge til rette for ebokutlån.  Mer om ebøker i neste punkt!

C.  Min kommune har ikke kommet i gang med ebøker, men ved å ta turen til Stavanger og registrere mitt "nasjonale lånekort" der,  kunne jeg ved å laste ned en app, låne og lese en ebok.  Det fungerte utmerket. De har riktignok kun i underkant av 1000 titler, og ordningen med ebøker er på et forsøksstadium. Man laster ned boka på appen (finnes for Android og iPad), og man kan ha boka i 3 uker. Da "forsvinner" den automatisk.  Jeg har selv to ebøker på markedet, og ser at når brukerne har muligheten for umiddelbart kjøp og nedlasting, genererer det salg.

D. Er dette med læringsstiler (inspirert av blant annet Howard Gardner) bare tull? Les Myth of learning styles




E.Det fine med å være nettlærer/veileder for Nyweb, er at jeg får lese mange prosjektoppgaver, og jeg får innblikk i hvordan folk jobber. I flere av de siste oppgavene jeg leste, ble Socrative nevnt. Jeg har inntrykk av at det går i samme gate som Kahoot. De sier om sitt eget produkt:

Socrative is a smart student response system that empowers teachers to engage their classrooms through a series of educational exercises and games via smartphones, laptops, and tablets.
Etter et år uten undervisning gleder jeg meg til å ha undervisning, forhåpentligvis norsk i Vg2, og da skal jeg bruke Sokrative og kanskje Kahoot.

F. Apropos Nyweb, det er kjekt med praksisbasert etterutdanning som også gir studiepoeng. Selv fikk jeg lønnstillegg i lokale forhandlinger ettersom jeg hadde tatt kurs som gav studiepoeng de siste par årene. Kanskje du trenger noen studiepoeng, og samtidig ønsker å utvide IKT-repertoiret? Sjekk Nywebs tilbud!



G.  Kompis Arne og jeg bestemte oss for 6-7 år siden at vi ville lære oss spansk. Etter mange studieturer til Spania og Latinamerika og diverse eksamener på UiB og UiS  kan vi faktisk si at vi har kommet et langt stykke på veg. Men en må holde vedlike og en må lære mer! Arne anbefaler http://www.lingq.com/ Jeg tenker at det er på tide å gå videre med et nytt språkprosjekt, og omgitt som vi er av østeuropeere, tenker jeg det må bli et østeuropeisk språk.

Flipped teaching and learning i norskfaget? (710)

Boka er beregnet på elever og privatister som tar norsk for videregående skole. Boka gir tips til hvordan man kan jobbe smart og effektivt med norskfaget. Boka inneholder forslag til en plan der man kan jobbe seg gjennom faget på 30 dager. Planen inneholder ulike ressurser, blant annet lenker til videoforelesninger. Boka er med andre ord interessant også for lærere som ønsker å legge til rette for “flipped learning”.

Forfatteren viser ellers  hvordan man best mulig kan forberede seg på både skriftlig og muntlig eksamen.  En viktig del av boka handler om  studieteknikk med vekt på god bruk av digitale verktøy ettersom det er grunnleggende for et godt resultat også i norskfaget.

Boka foreligger både som ebok og som trykket bok. og kan bestilles gjennom Biblioteksentralen.

Forfatteren har jobbet mange år som lærer og veileder for elever og privatister, har skrevet ulike fagbøker,  og utviklet nettlæring for NKS, NDLA og Campus NooA.

ISBN (ebok)

978-82-999540-1-3

Pris 149 kroner

ISBN (trykket bok) - foreligger 6. mai

978-82-999540-2-0

Pris 220 kroner

Biblioteker kan forøvrig kjøpe både papirbok og ebok hos Bibliotekssentralen. Privatpersoner kan bestille på mail.

Litt privatistservice (innlegg 709)

Jeg skal selv ha et par privatistpartier, men har og kontakt med ganske mange privatister på bloggen norskboka.blogspot.no. Der la jeg ut denne posten:

Oppgavene du får må selvsagt være knyttet til læreplanen. Det kan derfor være et godt poeng at du kjenner læringsmålene for norskfaget, og husk at du må se på målene for både Vg1, Vg2 og Vg3. Du finner læreplanen her.
Flere av målene går på språkhistorie, språkdebatt og språkpolitikk
Vg2:

• (du skal kunne) gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet

Vg3:

• (du skal kunne) gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag
• (du skal kunne....)  reflektere over forhold som kan påvirke utviklingen av talemål

Når vi snakker om språkets historie, må vi huske at det er både talemålets utvikling og hvordan skriftspråket har utviklet seg.

Men, for at sensor skal danne seg et inntrykk av dine ferdigheter, så vil han/hun gjerne at du gjør noe mer enn å ramse opp sentrale personer, årstall og reformer.  Legg merket ordet "språkdebatt", hva var de debatterte (altså var uenige om), hvordan kan du forklare uenigheten? Språkhistorie kan bli veldig reproduserende, og selv om kunnskaper om språkhistoriske  har sin plass, vil jeg minne om ett  læreplanmål til:

Vg3:

• (du skal kunne) drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon

Det kan altså være at du blir utfordret til å ikke bare si hva som skjedde, men at du skal reflekterende om grunnen til disse endringene. Det kan også være at du blir bedt om å si noe om hvordan du tror skriftspråket og talemålet vil utvikle seg i framtida, og det kan være at du blir bedt om å vurdere hvorvidt språkdebatten vi hadde på 1800-tallet fortsatt er aktuell i dag, om hva som kjenner språkpolitikken i dag.

Husk, du må skille mellom talemål og skriftspråk. Du må ha en god forståelse av hva språkpolitikk er.

• NDLA om "Fra norrønt til moderne norsk"
• NDLA om "Norsk talemål i dag"
• Store norske leksikon: Om norsk språkhistorie
• Quiz (Aftenposten) om språk og språkpolitikk i Norden
• Språkrådet om språkpolitikk

Mer om muntlig norsk og eksamensforberedelser? Se eboka mi. :-) Der skriver jeg om to og tredelte oppgaver til muntlig. Eksemplene ovenfor vil antakelig være bare én av flere (to eller tre) oppgaver du vil få. 

Post 708

Google følger dine spor

• Det var forsåvidt litt fascinerende å se hvordan mobiltelefonen (en Samsung S4) sørget for å etterlate digitale spor i påsken.Sjekk systemet med logging av posisjoner (krever da så vidt jeg vet at man har en android-telefon.) Kartet viser mine bevegelser  på en veldig detaljerte måte!(Les mer på Dinside.)
• Jeg registrerer forøvrig at Facebook vet at jeg skal til Rømø i Danmark til sommeren, i alle fall med utgangspunkt i reklamen. Er det fordi de forteller  booking.com hva vi diskuterer i form av Facebook-meldinger?
  



Norsk på 30 dager- muntlig!

The son

• Jeg har skrevet en ebok som går på muntlig norsk, og den er nå  klar for kjøp/nedlasting . Den bygger altså  på eboka som kom ut i mars d.å.. Papirversjonen av sistnevnte har jeg håp om at vil foreligge i slutten av neste uke. Den første eboka mi lå forøvrig på topplista til ebok.no, bare slått av Jo Nesbø og noen til! 
• Hva med å slå et slag for norsk skriftkultur i form av redusert mva? Jeg synes det er paradoksalt at Jo Nesbøs siste, Sønnen, selges for under 20 dollar på Amazon. Det er under halvparten av ebok-prisen i Norge (ser at ebok.no selger boka for 269 kroner). Man er jo nesten fristet til å lese den på engelsk!

British Pathé

• Dokumentarfilm/British Pathé.  Jeg har sans for stoff som tilgjengeliggjøres digitalt. En av mine absolutte favoritter er selvfølgelig Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. Men sjekk gjerne også  British Pathé  som har lastet sitt arkiv i form av 85 000 dokumentarfilmer opp på Youtube. Tanken er jo at dette kan være interessant for noen!

Pisa på spansk

Jeg er i Murcia, i Spania for øyeblikket, og opplever vårens vakreste eventyr, ikke kirsebærblomstring eller andre vårtegn, men offentliggjørelsen av PISA. Pisa var også tema på de spanske nyhetssendingene i går, og mens Norge gjør det "midt på treet", så gjør Spania det et stykke nede på treet.
Forstår jeg de spanske nyhetene og avisa El mundo rett, handler det denne gangen om problemløsning. Jeg er definitivt ingen Pisa-ekspert, og skal ikke forsøke å trekke validiteten i tvil, ei heller diskutere for og i mot hvordan Pisa blir brukt.
Likevel er det interessant å se hva som anføres både som forklaring og løsning på den spanske elendigheten. Det refereres til en person ved navn Schleier, som jeg regner med er en utdanningsekspert fra OECD, sier at de spanske elevene ikke lærer å tenke, men at det legges tilsvarende mye vekt på utenatlæring. De lærer derimot lite om hvordan løse komplekse problemer, jobbe i lag og utvikle en kritisk forståelse og tenkning. Det etterlyses en gjennomgående og radikal omlegging av undervisningsmetodikken.
Det neste som kritisereres er det rigide undervisningssystemet med lite vekt på "personlig oppmerksomhet". Så trekkes det fram at spanske elever plasserer skylden for de dårlige resultatene utenfor seg selv, at for mange har lave ambisjoner, og at 28% karakteriseres som "skulkere" uten at det er nærmere definert. Lærerne får også sitt. De er umotiverte, de lyttes ikke til, og en stimulerer ikke til innovasjon på grasrota. En interessant påstand spesielt etter Kunnskapsløftet (og revisjonen av denne), det påstås at det er en sammenheng mellom skoler som har stor frihet og gode resultater, en form for autonomitet. Så kommer noe som mange i Utdannelsesnorge ikke liker, troen på transparens og ranking. En ting som ikke fremheves som en løsning, men som brukes mye i Spania, er at elever "dumper" hvis de ikke klarer pensum.  Påstanden er at et dumpesystem både er dyrt og virker dårlig. 33,2 % må gå ett eller flere år om igjen i Spania, og hele 17% i OECD. Med tanke på nye inntaktsforskrifter for videregående skole, kan det virke som at noen ønsker å innføre dumpesystemet i stor stil i Norge også.

Post 707 - april 2014

Det er ganske påskestille i huset, det kan passe med en liten oppsummering for meg selv og kanskje for andre også. Rett før påske fikk jeg beskjed om at jeg fra og med høsten skal jobbe som norskredaktør for NDLA. Det gleder jeg meg til. Man betrakter riktignok NDLA som på mange måter ferdigstilt, det vil si at man nå bruker forholdsvis lite ressurser på faget i forhold til tidligere. Det handler i første omgang om vedlikehold, kontakt med brukerne, og mindre oppdateringer. Så jobben skal kombineres med rådgiverstilling og norskundervisning.
Siden det er vår, og Jæren er et område med mye fugl, unner jeg oss et fuglebilde jeg tok her forleden.

• Google Keep oppdaget jeg for et par uker siden. Bedre seint enn aldri. Det er en tjeneste hvor du dumper "likt og ulikt" og som så enkelt synkroniseres til nettbrett og telefon. Synkroniseringen går alle veier. Har man Android, så har Google laget apper. Foreløpig ser det ut som at man hvis man bruker iPhone/iPad , bruker nettleseren. Jeg brukte tidligere en tjeneste som heter Simplenote. Men Google Keep er mye mer versatilt. Det er som et system med Postit-lapper. Det er antakelig ikke ting du tenker å ta vare på lenge, men det er enklere enn å bruke en tekstbehandler eller Evernote.
• Ikke behov for  Spotify lenger? Jeg lastet opp mine vel 10 000 filer til Google Play. Nå kan jeg streame min egen musikk. Ganske praktisk hvis jeg sitter på jobben og plutselig trenger en låt jeg vet jeg har i musikkarkivet på iTunes. Jeg har brukt Google Play mye de siste dagene!  iTunes har jo også en noe tilsvarende tjeneste med all musikken du har "i skya". Men de skal ha 250 kroner for sin skytjeneste.
• Nå koster ikke Spotify all verdens. 49 kroner betaler jeg ettersom jeg ikke bruker Spotify på mobilen, og det er stadig kjekt å søke på likt og ulikt når det gjelder musikk.
• Norsk på 30 dager går i trykken nå. Den har ligget ute som ebok siden begynnelsen av mars. Forhåndsbestillinger fra biblioteker  på papirboka har gitt meg tro på at det er marked for denne boka. Spennende vil samarbeidet med Bibliotekssentralen være. De vil distribuere papirboka, men også ebok-versjonen. Jeg registrerer at stadig flere biblioteker distribuerer ebøker. For Agder-fylkenes del gjelder det også skolebibliotekene.  Jeg tror de fleste bibliotek  (og det inkluderer skolebibliotek i videregående skoler) i løpet av et par år vil ha utlån av ebøker. Morsomt. det er ikke veldig lenge siden lesebrett (Kindle, iPad osv) var en nerdeting.

Vurdering i norskfaget? I overnevnte bok forsøker jeg selvsagt å kommunisere til privatister og elever hvordan de bør utforme tekster, fordypningsemner og muntlige presentasjoner slik at de skal gjøre det best mulig. Hilde Melby blogger om erfaringer fra sensorskolering som avdekker stort sprik. Men klarer ikke å bli enig om hva en god tekst er. Hilde legger forøvrig ut vurderingskriterier for muntlige presentasjoner. Moralen er kanskje at selv om man ikke har kontroll over andre lærere og sensorer, får man være mest mulig tydelig og transparent overfor egne elever. I parentes bemerket. Det er mye diskusjon om hvordan karakterer settes på høgskole og universitet. På universitetet i Oslo får halvparten av masterstudentene A eller B melder Universitas.

De fleste har fått med seg at man helst bør skifte passord. Noen kan muligens ha utnyttet et  "sikkerhetshull" som av en eller annen grunn har fått navnet "heartblead". Mye styr for oss som har mange passord å holde styr på! Jeg gjentar et råd  som jeg har kommet med flere ganger, bruk to-stegs-autentisering når det gjelder epost. Det er det samme som vi bruker på nettbanken. Vi trenger ikke bare passordet, vi trenger også kodebrikke, bekreftelse på SMS eller liknende. Hvis jeg glemmer passordet til en tjeneste jeg bruker, så mailer tjenesten meg en lenke. Så kan jeg lage nytt passord. Problemet er hvis da en hacker har tilgang til mailen min, i så fall har han tilgang til alle mine tjenester (Evernote, Flickr, osv.). Derfor har Google, Dropbox og andre tjenester der sikkerhet er av topp-prioritet et system der de ser hvilken maskin som forsøker å logge seg inn. Hvis de ser at en "fremmed maskin" forsøker å logge seg inn på gmailen min, må jeg autentisere at det er "meg" ved bruk av en kode som enten sendes som SMS eller som generes på mobiltelefonen.  (I parentes bemerket, her synes jeg læringsplattformene har et lavt sikkerhetsnivå. )

Videregående skole er veldig mye hode og lite kropp, i alle fall på studiespesialiserende slik jeg kjenner det. Jeg var så heldig å få være med på Comenius-besøk til Alcantarilla i Spania med tre kolleger og seks elever. Der fikk vi være med på opplegg med Mindfullness og drama for elevene og for oss. Mitt motto, få elevene opp fra stolene og ut på gulvet. 

Vær fantastisk du også

Boka har kommet!

Da har eboka Norsk på 30 dager endelig blitt lagt ut på ebok.no sine sider.
Jeg har jobbet mye med veiledning av privatister som tar norsk mer eller mindre på egenhånd, men også i organiserte former i regi av NKS og Campus NooA. Så har jeg selvsagt i mange år hatt ordinær undervisning i videregående skole. I perioden 2006-2012 hadde jeg faktisk kun norsk i undervisningsporteføljen. Etter 2012 har jeg utvidet med rådgiving og spansk.
Selv om jeg ikke unngår å komme inn på "norskfaglige emner"i eboka, så er det mer en håndbok om hvordan jobbe med norskfaget enn at jeg drar gjennom de norskfaglige emnene (språk- og litteraturhistorie osv),  jeg har blant annet forslag på hvordan  eleven/privatisten  kan  gjennom de viktigste emnene på 30 dager (derav tittelen). Som del av denne planen  har jeg lenker til en del videoforelesninger som jeg lagde i 2012/2013. Jeg skriver ganske mye om "smart jobbing med med og uten smarte digitale verktøy" ettersom det er noe jeg synes dette handler om  grunnleggende ferdigheter som ikke kan understrekes nok.
Blant annet gjennom  bloggen jeg opprettet for privatister har jeg jevnlig fått inn spørsmål om ditt og datt som går på norskfaget. Det er typisk om eksamen, skriftlig og muntlig, eksempler på eksamensoppgaver, hva de kan få til muntlig, om hvordan et fordypningsemne kan se ut, om regler og retningslinjer osv. Jeg har forsøkt å systematisere dette slik at de forbereder seg til eksamen kan raskt finne fram til akkurat det de trenger.
Jeg har også lagt ved fem eksamenssett (fra de to siste årene), men - dessverre uten vedlegg pga copyrighten. Her anbefaler jeg dem å gjøre et lite googlesøk, eller ringe privatistkontorene som så vidt jeg ser villig gir privatister passordet som "låser opp" eksamensoppgavene for dem.
Som lærer samler man opp mye nyttig kunnskap, og også mye "metakunnskap", og et slikt bokprosjekt er arbeidskrevende, men takknemlig i den forstand at man får ryddig og organisert i noe av det man har samlet opp og har fått oversikt over.
Det er noen avsnitt jeg gjerne skulle brukt mer tid på (spesielt med tanke på kritiske kollegablikk), og som jeg ønsker å utvide og forbedre, men jeg har tenkt at for dem som nå er i en oppkjøring mot eksamen, er det viktigere å få ut det jeg har i stedet for at jeg skal bruke to måneder til. Jeg håper imidlertid å fange opp tips til forbedringer slik at jeg både kan forbedre e-utgaven, men og i løpet av våren få klar en papirversjon. Boka har til og med fått ISBN-nummer, og er andre utgivelse hos forlaget Sporisand.

Courserakurs?

Hva med å forsøke et MOOC-kurs? Nedenfor er en skjermdump fra Coursera-kurset jeg holder på med nå.

Kildebruk, juks og plagiering

Fusk er ikke uvanlig verken i videregående eller på høgskole/universitet. Noen har svært høye ambisjoner om gode karakterer, andre har forberedt seg veldig dårlig. Noen har antakelig ikke god forståelse av hvordan kilder skal brukes, andre vet at de bryter forskriftene som gjelder.
VG melder om fusk på Universitetet i Oslo at de jevnlig finner "fuskelapper" og at UiO bruker håndskrifteksperter.  Juksemakerne bør kanskje heller printe ut fuskelappene sine da? Eller selvsagt - følge reglene som gjelder.
Les hva Utdanningsdirektoratet skriver  om juks og plagiering her.
Hva lærer elevene om kildebruk? Her er noen aktuelle kompetansemål:

Men man må også vite hvordan kildene skal nyttes. Dette er i seg selv kompetansemål i læreplanen i norskfaget.  

( Eleven skal kunne….) 

• (Vg1) innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett
• (Vg2) referer til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• (Vg3) bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
• (Vg3) orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon

Grunnleggende digitale ferdigheter for elever - innledning til elevkurs

Dette kurset handler om å gi deg tips og ideer til hvordan du kan jobbe smartere og  lære mer effektiv ved hjelp av digitale verktøy. Det er lagt opp til at du ikke passivt skal sitte og høre, men at du selv er aktiv og jobber. Noe vil være nytt, og noe er du kanskje kjent med fra før. Kurset tar utgangspunkt i at eleven har boka  Grunnleggende digitale ferdigheter for elever (bestilles på InfoVest forlag, 2012). Ellers vil du for hver modul få tilgang til korte videoer, lenker og oppgaver.

(Til lærere, elevene bruker 45 minutter på hver modul. Jeg innleder 12-13 minutter og bruker kanskje noen minutter på å oppsummere og se framover til neste gang)

• Modul 1
• Modul 2
• Modul 3
• Modul 4

Nå bruker jo vi ikke IKT bare til skole og studier, men til så mye annet  også.  Å håndtere informasjon, få svar på det vi lurer på, lagre og gjenfinne nyttige opplysninger gjør vi hele tida. Det du lærer her vil du garantert også kunne ha glede av utenom skolen.

Videregående skole skal forberede deg på videre studier - tipsene du får her vil være svært nyttige med tanke på studier seinere. Dere vil jobbe i litt ulikt tempo. Det er bedre å bruke den tida du trenger, og gjerne stoppe ved det du synes er spesielt viktig og interessant for deg enn å haste gjennom i full fart.

Modul 1 - lagre, organisere og gjenbruke informasjon (Evernote)

Hvordan kan Evernote hjelpe oss med å lagre, organisere og å gjenbruke informasjon?

Målet for modul 1 er at du først  får en grunnleggende forståelse av Evernote og at du så oppretter konto.

1. Les det som står i boka s. 27-31

2. Se video om Evernote (9 minutter)

3. Opprett en konto på Evernote.com

4. Last ned programmet.

Sentrale funksjoner i Evernote er 

organisering  informasjon (notater og  f.eks. nettsider) på en fleksibel måte. Dataene er i "skyen", du kan bruke Evernote  på mobiltelefonen, nettbrett og/eller pc/mac (alt synkroniseres).

5. se video

6. installer "webclipperen" i din nettleser

d. installer Evernote på mobilen din (android eller iPhone hvis du har)

1. Evernote kan du bruke ved hjelp av en nettleser, men du bør også laste programmet ned på harddisken. Det gjør at du kan bruke programmet selv om du ikke er på Internett ( greit f.eks. på prøver og eksamen der du ikke har lov å bruke nettet).

Vi er nesten ferdig, men før vi avslutter skal du først se en liten film  på tre minutter.

a. lage et notat og tagge det

b. dele et notat med en annen i klassen

c. teste og installere Evernote Clearly 

Modul 2

Denne modulen handler om hvordan måter vi kan jobbe mer effektivt når vi sitter foran datamaskinen. Hvis vi hvert tredje minutt MÅ innom Facebook, eller når vi ikke klarer å la være å spille når vi egentlig skulle gjort lekser, har vi et problem, og det er i første omgang ditt og mitt problem. Hva kan vi gjøre med det? Multitasking handler om at vi forsøker å gjøre ulike ting samtidig. 

Noen ganger handler det ikke om å bruke mer tid, men å bruke tida smartere. Da vil det å planlegge på kort og lang sikt være viktig. Jeg anbefaler Google kalender. Har du Mac og eventuelt iPhone, anbefaler jeg iCal som gjør at du kalenderdataene synkronisert over på telefonen.

1.  Les s. 84 - s. 98

2. Svar på undersøkelsen.

3 Se video (4,5 minutt)

4.Gå inn på calendar.google.com - sjekk at du er innlogget på din Google-konto

5. Legg inn prøver for de neste fire ukene, legg inn jobb og fritidsaktiviteter.

6. Sjekk om du kan få kalenderen også inn på telefonen din.

7. (Hvis du har lyst, lest om "superstudentene", hva kan vi lære av dem?)

8. Jeg nevner Wunderlist. Du kan laste ned programmet her for pc eller mac (eller på Apple Store eller Google play hvis du skal ha det som app)

1. Les i boka s. 93-98

2. Se video (varighet 7 minutter)

3. Svar på undersøkelse.

4. Installer og test ut a. StayFocusd (krever at du har nettleserenChrome) eller b. LeechBlock hvis du bruker Firefox

5. Se video (1,5 minutt)

6. Last ned OmmWriter hvis du syntes det så interessant ut på videoen.

(Jeg forutsetter at du har lest s. 97 i boka!)

Pomodoro-teknikken handler altså om å trener på å jobbe fokusert og konsentrert. 

Når jeg jobber med noe kjedelig, setter setter jeg alarmklokken på mobilen på 15 minutter - så forsøker å jeg å konsentrere meg om oppgaven, helt til mobilen ringer. Sitter jeg hjemme, bruker jeg en kjøkkenur jeg har kjøpt på IKEA. Jeg setter gjerne på musikk - og jeg bruker gjerne de samme spillelistene med musikk som jeg vet hjelper meg å konsentrere meg.  Poenget er ikke hvor mye tid vi bruker, spørsmålet er om vi er fokuserte og konsentrerte. Les mer om Pomodoroteknikken her. Hvis du ikke er vant med å jobbe sammenhengende og konsentrert, forsøk med 10 minutters konsentrert jobbing. Når du får mer trening, kan du øke intervallet. 

Modul 3

• I modul 1 så vi på hvordan organisere informasjon ved hjelp av Evernote. 
• Utfordringen i dag er ikke at vi har for lite informasjon, men for mye. Hvordan organisere og navigere? Dette hjelper Evernote deg med.
• Men - det hjelper ikke med smarte verktøy hvis vi ikke øver oss opp på å fokusere. Hvordan håndtere digitale fristelser? Hvordan øve opp konsentrasjonsspennet? Husk effektiv læring forutsetter minst to ting: konsentrasjon og repetisjon.
• Har du testet ut bruk av rolig klassisk musikk for å få hjelp til å puste roligerere, til å bli mer mottakelig for læring?
• Hvordan jobbe med kortsiktige og langsiktige mål? Har du gjort deg tanker om digitale planleggingsverktøy som Google Calendar?
• Før du går videre, logg deg inn på Google calendar (du trenger en Google-konto), legg inn viktige ting som prøver, jobb, trening, andre avtaler.
  
  1. Les raskt gjennom s. 38-44 i boka.
  2. Se video (varighet: litt over 3 minutter)
  3. Opprett en Google konto hvis du ikke har
  4. Gå til docs.google.com - opprett et dokument
  5. DeDel dokumentet med to i klassen. Skriv sammen.
• 6. Synes du Dropbox så kjekt ut? Gå hit og opprett konto.
  7. Gå inn på enten samskrive.ndla.no eller piratepad.net.
  8. Se video (varighet: knappe 5 minutter)
  9. Opprett en "etherpad" eller samskrivingsdokument - test det ut med minst to andre elever.
  10. Hva vil du si er fordelen med Etherpad i forhold til Google dokumenter?
  11. Til neste gang, last ned tankekartverktøyet du finner på Xmind.net
  

Modul 4

Modul 4 handler om flere ting;  tankekart og om presentasjonsverktøy m.m.

1. Jeg anbefaler tankekartprogrammet Xmind. Så start med å laste det ned.

2. Les s. 63-67 i boka.

3. Se video (3,5 minutter)

4. Prøv programmet ut de neste to ukene. Når du har en leselekse i fag som f.eks. geografi, historie, samfunnskunnskap, norsk osv., oppsummer kapitlene/tekstene du har lest ved av Xmind

Delicious er det vi kaller for sosial bokmerking.

1. Les s 31-34 i boka

2. Se video

3. Opprett konto på Delicious

4. Importer bokmerkene/favorittene du har lagret i nettleseren over til Delicious

5. Installer bookmarkleten - det som gjør at du raskt kan lagre nettadresser i Delicious

Twitter er det vi vi kan kalle  for "personlig digitalt lærende nettverk", og det er eksempel på det vi kaller for sosiale medier.

1. Les s. 68-77 i boka

2. Se video (ca 5 minutter)

3. Opprett en konto på Twitter hvis du ikke alt har gjort det.

4. Finn 10 personer du kan tenke deg å følge, legg dem inn.

5. For spesielt interesserte, les om å lage "lister" i Twitter.

Skipper Worse og Veiviseren

+
Den digitale skattekista åpner for nye og spennende måter å jobbe på. Akkurat nå ser jeg at NRK har lagt ut Skipper Worse. Det er jo rimelig. Serien er jo vår, vi har betalt den med våre lisenspenger. Nå kan det være at blaserte elever ikke hopper i taket i begeistring over Lasse Kolstad når han sier "Vi kommer sent; hr. Kunsel! Men vi kommer godt."
Men jeg liker uansett materiale som muliggjør fleksible måter å tilrettelegge og organisere undervisningen på.
Tilsvarende har NDLA inngått viktige avtaler med Norgesfilm for å tilgjengeliggjøre filmmateriale. Man kan i tillegg til kortfilmer og filmklipp også se en hel spillefilm. Det er  Veiviseren,  en film som jeg har brukt mye. Den går rett inn i norskfaget og aktualiserer myter og verdier, og den illustrerer også  ulike filmatiske virkemiddel på en særdeles god måte. NDLA har rukket å etablere seg som en viktig leverandør, og de har flinke folk som utvikler og produserer. Imponerende også med Algebra Challenge. Stikkordet er gamification. Mange av oss liker å spille, løse nøtter, konkurrere, oppnå highscore. Jeg har selv hatt en periode der jeg er ganske hekta på Wordfeud. Så jeg håper fylkene skjønner verdien av NDLA videre.
Apropos produksjon - om ca 4 uker kommer den første reine eboka mi:  Norsk på 30 dager. Boka for deg som tar norsk  som privatist. Den jobber jeg iherdig med nå, og den vil bli å få kjøpt på ebok.no. Boka er mest beregnet på privatister, men den vil være interessant for vanlige elever også.

November er privatisttid - og tips om littlist.no

Jeg pleier å være med på et privatistparti eller tre hver høst og vår. Og - det legger jeg ikke skjul på, når vi lager oppgaver, er det ikke utenkelig at privatisten blir bedt om å presentere sitt fordypningsemne. Spesielt nå i høst er at noen privatister har operert eller ny læreplan og noen etter gammel uten at de eller vi er helt klar over det. Så oppgavene vi har laget, har vært utformet slik at de dekkes av både ny og gammel plan.
Ellers så er jeg nok en gang student, og må som alle studenter skrive noen tekster. Det liker jeg stort sett ganske godt, studiene/tekstene jeg har tatt har tvunget meg til å reflektere over det jeg driver med. Så i løpet av dagen skal jeg skrive ferdig en oppgave om "underytere". Det er ikke utenkelig at jeg lager en bloggpost i forlengelsen av den forrige teksten om samme emnet (det har vært interessant å sette seg inn i). Men skriver man fagtekster, så man man lage en litteraturliste!
Elevene  skal i norskfaget lære seg skikkelig kildebruk, og de skal skrive fagtekster. En del av det er å kunne sette opp en skikkelig litteraturliste. Det er en norsk student som har laget en skikkelig smart tjeneste som ligger her. Jeg testet tjenesten på mine egne bøker, det funket bra! Kudos til Michael McMillan!

Digitalt konsum i november

Dagen min starter som hovedregel med at jeg inntar  den første dosen med spansk. Gjennom tjenesten Kioskoymas får jeg dagens ferske utgave av El País, selvsagt også med suplementene. Det koster ikke mer enn en drøy 50-lapp i måneden og det er det verdt synes jeg. Jeg hadde tilsvarende glede av New York Times, men etter introduksjonsperioden synes jeg det ble for dyrt. Foreløpig har El País en ganske solid hjemmeside på nettet som er gratis foreløpig, og mange vil sikkert synes at det er nok.  Som man ser har papiravisa en egen reiseseksjon på fredagen - det er alltid stoff som interesserer meg. Papiraviser - joda - Vårt Land har kommet i postkassa de siste 30 årene, og Stavanger Aftenblad + lokalavisa Jærbladet spleiser jeg på med naboen. Kona insisterer dessuten på at vi kjøper Dagbladet hver lørdag.
Men det digitale konsumet går ikke bare på avis-tjenester. Mange har registrert at HBO Nordic nå har senket prisen til 79 kroner per måned, og en får da tilgang til et solid tilfang med serier og i noen grad filmer. "Binge viewing" er et begrep som handler om at man i stedet for å se én episode i uka, intenst konsumerer den ene sesongen etter den andre, gjerne flere episoder rett etterhverandre. Vel - Jeg har nå sett to sesonger med Game of Thrones - med ca 2,5 episode per dag i snitt. Når jeg er ferdig med Game of Thrones, gleder jeg meg til å se mer av The Wire.
Via Facebook ble jeg gjort oppmerksom på den unge fotografen Kyle Thompson, han iscenesetter fascinerende bilder som ofte inkluderer seg selv. Les om ham og følg ham på Flickr! I neste uke skal jeg være med på et Comeniusprosjekt på egen skole - da skal vi bruke foto som dokumentasjonsverktøy, det inkluderer både Flickr og Instagram. Det blir spennende.

Underytende elever og det vurderende øyet

Jeg har fått tilgang til PULS, et system som gir støtteinformasjon for skole, fylkeskommune og Udir.  Det er interessant for meg som i skrivende øyeblikk, sitter med en fagartikkel om underyting. Hvorfor er det hos en del elever et stort sprik mellom de de kunne klart og det de lever?  Her har jeg med interesse lest hovedoppgaven til Marie-Elisabeth Kildal som skriver om motivasjon og underyting. Vanlige kjennetegn hos underyterne kan være:

• lav selvpersepsjon
• selvkritiskhet
• engstelighet og nervøsitet over sine prestasjoner
• frykt for å feile
• frykt for suksess
• unnvikenhet
• manglende utholdenhet 
• tendens til urealistisk målsetting
• ytre årsakslokalisering

  

  Skulptur  Manhattan NY

I artikkelen jeg skriver så er jeg opptatt av dem som får IV eller 1, men som egentlig "greit" kunne klart en ståkarakter. Dette er kanskje elever som vi stempler som late, giddalause, unnalurere osv. Det er elever som kan være litt slitsomme ettersom de unnlater å komme når det er prøve, framføring osv.  

I forbindelse med rådgiverstudiet som da er foranledningen for at jeg skriver fagartikkelen, har jeg lest boka Det vurderende øyet av Cato Bjørndal. Han har et avsnitt med overskrift: Hvorfor skal jeg vurdere min pedagogiske virksomhet?

Han skriver at det selvsagt er nødvendig at læreren kontinuerlig observerer og vurderer ettersom det er grunnlaget for tilrettelagt opplæring, men at det ofte er usystematisk og tilfeldig, og at en lærer som ønsker å utvikle sin pedagogiske praksis må gjøre dette systematisk og bevisst. Han beskriver pedagoger som er bundet av sine vaner, som gjentar sine handlinger uten å reflektere, uten systematisk å se etter alternativer, en som egentlig er ganske fornøyd.
Altså - er du en profesjonell, reflekterende pedagog?