Utkast kompetansemål norsk for vgs

Nedenfor har jeg limt inn forslagene til kompetansemålene ny læreplan for videregående skole med mine kommentarer i rødt.. Endelig vedtak fattes i høst slik at den nye læreplanen kan starte å gjelde  for Vg1 høsten 2013.  Dette er vel ikke veldig radikale forandringer. Mitt førsteinntrykk er at faget fortsatt er overlesset og for ambisiøst. Dette er flikking.  Selv om norsk er et gjennomgående fag, kan man ikke ta noen moduler og gjøre seg ferdig med dem på 10. trinn, på Vg1 osv.? (Se forøvrig Bjørn Helge sine kommentarer)

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram
Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal bare skrive på hovedmålet sitt

Lytting og muntlig kommunikasjon En har endret inndeling. En hadde tidligere sortert kompetansemålene under muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og hovedområdet språk og kultur. Endringen er ganske logisk. En sammensatt tekst vil kunne være delvis muntlig og delvis skriftlig.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon
• bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekster
• bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om
skole, samfunn og arbeidsliv
• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer og bruke ulike digitale
verktøy i presentasjoner
• bruke etos, logos og patos i presentasjoner. Ja, hvorfor ikke. Jeg har i praksis brukt disse retoriske begrepene alt i Vg1, ikke ventet til Vg3
• mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner

Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier
• lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk
og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål
• skrive tekster med tema og fagterminologi tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster fra
ulike typer eksempeltekster
• mestre språklige formkrav på hovedmålet og tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike
skriveroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv
• mestre setningsbygning og sentrale regler i formverk og ortografi på sidemålet og
uttrykke seg med et nyansert ordforråd som er tilpasset ulike formål og mottakere
• skrive i ulike sjangere med et bredt register av språklige virkemidler
• beskrive og bruke ulike måter å argumentere på
• forstå og bruke fagspesifikke ord og begreper Kommentar, jmf det jeg alt har skrevet om retorisk teori
• vurdere og revidere  egne tekster ut fra faglige kriterier og formkrav
• innhente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i arbeid med egne tekster. Jeg mener at kildesøk og kildevurdering er sentrale ferdigheter som det bør legges stor vekt på. Viktig at det ikke drukner i det gamle norskfaget. Fint om man kan jobbe skikkelig med det i Vg1 og Vg2. Imidlertid tror jeg mange norsklærere mangler søkekompetanse og forståelse for den nye tekstkulturen i digitale medier. Så bruker man som unnskyldning på manglende kompetanse at det tar så mye tid å jobbe med litteraturen (helst den før 1970)

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• sammenligne fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster og i myter og
folkediktning En kommer tilbake til middelalderen i Vg2, hvorfor da poengtere at en også i Vg1 skal jobbe med disse tekstene?
• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster og vise
sammenhengen mellom innhold, form og formål
• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
• vurdere og anvende fagstoff hentet fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
• forklare og bruke prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av
andres tekster Dette målet hører jo sammen med hvordan en anvender digitalt fagstoff
• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper
og i ulike sosiale sammenhenger. Er ikke det slik man gjorde seg ferdig med på ungdomsskolen
• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk. Ganske ambisøst. typisk et mål man egentlig ikke får jobbet skikkelig med
• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan
bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet Kommentar, også ganske ambisiøst. 

Kompetansemål etter Vg2
studieforberedende utdanningsprogram

Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke retoriske virkemidler i diskusjoner og presentasjoner
• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet
• formidle fagstoff presist ved å bruke digitale medier og verktøy

Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og
verdier de representerer. Målet er jo ikke nytt, men jeg mener det er et mål som drukner i alle tekstene mange mener seg forpliktet på å jobbe med (fra middelalder til 1870), de digitale tekstene  og saklitteraturen er typisk tekster  som man "ikke får tid til". Bli ferdig med skjønnlitteraturen på Vg2. 
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
• skrive litterære tolkninger og resonnerende tekster på hovedmål og sidemål, med
utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie
• skrive drøftinger, utgreiinger og andre fagartikler på hovedmål og sidemål Kunne man ikke legge inn som krav at man i Vg2 skrev en lengre fagartikkel, noe i retning av fordypningsoppgaven på Vg3?

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid. Ikke ulogisk å ha det her bortsett fra av man i Vg2 har det ganske travelt allerede
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster hentet fra ulike digitale medier
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra slutten av
1700-tallet til 1870-årene
• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870, sette dem i
kulturhistorisksammenheng og reflektere over språk og innhold
• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt
utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere. Hvorfor ha det målet egentlig? Problemet er tida.  Er det fordi man skal spare yrkesfagelevene for det at det er flytta opp til Vg2?  Fellesskap og mangfold - typiske honnørord.
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk
litteratur fra middelalderen til og med romantikken.  Kan ikke hele Vg2 være et klassisk dannelsesfag, stort sett bestående av litteratur? Nå skal man gape over for mye.
• bruke kunnskap fra retorikken til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer.  Jeg er veldig opptatt av filologi osv., men det er et firetimers fag. Dette har man ikke tid til. Kanskje man burde flytte den 6. timen ned fra Vg3 til Vg2?

Kompetansemål etter Vg3
studieforberedende utdanningsprogram

Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere argumentasjon i andres tekster kritisk og ta stilling til innhold og formål
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program

Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Fint, håper man har jobbet skikkelig med dette i Vg1 og Vg2. Ettersom mange lærere er hysterisk redde for avskrift og plagiering, er det på mange skoler ofte kun skoleskriving og med svært begrenset kildetilfang i Vg3. Jobbing med kildebruk bør derfor prioriteres på Vg1 og 2
• lese eksperimenterende tekster og bruke dem som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i skriving av essay, retoriske
analyser og kreative tekster på hovedmålet
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter
• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk
• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv  Hvorfor ikke ta det sammen med språkhistorien på Vg2?
• gjøre rede for trekk ved utviklingen av samisk språk og kultur. Passer ikke det å ta i forbindelse med 1800-tallet og nasjonsbyggingen.
• gjøre rede for konsekvenser norsk språk- og fornorskningspolitikk har hatt for samisk språk og
kultur
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk Man kan selvfølgelig si at dette er viktig som så mye annet, men har man tid til å gjøre det skikkelig?
• gjøre rede for den realistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur. Det moderne prosjektet er vekke, i alle fall som et begrep
• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur. Det er litt pussig at man snakker om den realistiske og den modernistiske tradisjonen. Kan vi ikke snakke om litteraturhistorie og litterære perioder generelt?
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt og kritisk utforskende fordypningsoppgave med
språklig, litterært eller annet norskfaglig emne og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige
behov.  Kommunikasjonsverktøy?
• Forvalte opphavsrett på egne digitale produkter og beherske digital kildehenvisning. Hva er forskjellen på kildehenvisning og digital kildehenvisning?

Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse –
yrkesfaglige utdanningsprogram

Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner
• bruke retoriske virkemidler i diskusjoner og presentasjoner
• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet
• formidle fagstoff presist ved å bruke digitale medier og verktøy
• vurdere argumentasjon i andres tekster kritisk og ta stilling til innhold og formål
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program
Lesing og skriftlig kommunikasjonål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og
verdier de representerer
• lese eksperimenterende  teksterog bruke dem som utgangspunkt for egen tekstproduksjon
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterærevirkemidler i skriving av essay, retoriske
analyser og kreative tekster på hovedmålet
• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon
• skrive litterære tolkninger og resonnerende tekster på hovedmål og sidemål, med
utgangspunkt i norsk tekst- og språkhistorie
• skrive drøftinger, utgreiinger og andre fagartikler på hovedmål og sidemål
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte

Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk
• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid
• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer
• gjøre rede for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter
• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk
• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv
• gjøre rede for trekk ved utviklingen av samisk språk og kultur
• gjøre rede for konsekvenser norsk språk - og fornorskningspolitikk har hatt for samisk språk
og kultur
• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk
• analysere innhold og vurdere bruk av virkemidler i tekster hentet fra ulike digitale medier
• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra slutten av
1700-tallet til 1870-årene
• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870, sette dem i
kulturhistorisk sammenheng og reflektere over språk og innhold
• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt
utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere
• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original
• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk
litteratur fra middelalderen til og med romantikken
• gjøre rede for den realistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur
• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster
• bruke kunnskap fra retorikken til å forklare argumentasjonen i sakprosatekster
• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt og kritisk utforskende fordypningsoppgave med
språklig, litterært eller annet norskfaglig emne og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige
behov
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• forvalte opphavsrett på egne digitale produkter og beherske digital kildehenvisning


Vurdering i faget
Forslag utarbeides separat.

Privatister og pc til norskeksamen

Jeg har mye kontakt med privatister som tar norsk i rundt om kring i Norge, og får høre om de ulikhetene det er ved eksamensavviklingen. I går fikk jeg en mail fra en som tar norsk i Oslo. Han fortalte at han måtte beregne litt over en time på "innføring", og da jeg snakket med ham på telefon bekreftet han at jo, han fikk ha med pc. , men han kunne ikke få skrevet ut eller levert elektronisk. Kladding på maskinen, deretter var det fram med pennen. En må også ha en pc med meget godt batteri, for tilkobling til strømuttak kan man ikke regne med hvis man er privatist i Oslo kommune.

Dette er forskjellsbehandling av privatister og elever. Det er til vesentlig ulempe at de fleste kan levere elektronisk, mens andre fordi de som avvikler eksamen ikke tar seg arbeidet med tilrettelegging for privatister må føre inn.

På hjemmesiden til Oslo kommune står det da også:
Bruk av egen PC Dersom du har notater eller andre hjelpemidler på egen datamaskin (PC), kan du ta med den til eksamen. Du kan ikke benytte datamaskinen som et skriveverktøy til levering av besvarelsen, og det er ikke mulig å be om utskrift av lagrede eller nye dokumenter. Du kan kladde besvarelsen på pc og så føre den inn for hånd på svarark, men du er da selv ansvarlig for å disponerer tiden slik at du rekker å føre inn hele besvarelsen. Du er selv ansvarlig for bruken av datamaskinen. Privatistkontoret kan ikke bistå ved eventuelle tekniske, programmessige eller andre problemer. Det vil ikke være mulighet for strømtilkopling i eksamenslokalet. Bruk av datamaskinen må ikke på noen måte virke forstyrrende på andre kandidater i lokalet. Tilknytning til Internett er ikke tillatt.
Den medbrakte datamaskinen, bruk av denne og lagret innhold kan bli kontrollert i eksamenslokalet forut for og under gjennomføringen av eksamen.   

Hvordan er for privatistene i ditt område??

Hvis du er privatist i Oslo-området, vurder om du kan ta eksamen ved en skole i Akershus som klarer å legge til rette for elektronisk innlevering.

Hva lærte jeg sist uke?

Hver uke får jeg en mail fra  Doug Belshaw med overskriften Things I learned this week. Det er alltid spennende å lese hva han har lært. Jeg "abonnerer" også på den nye boka hans. Den er ikke ferdigskrevet, men han sender ut et kapittel hver måned. Jo tidligere man "kjøper seg inn", jo billigere er boka. Boka har tittelen The essential elements of digital literacy, med andre ord det jeg selv skriver om og er opptatt av. Kapitlene han sender ut, revideres stadig i samspill med leserne, en meget dynamisk tekst med andre ord.
Men hva har jeg selv lært sist uke?
OK, NKUL er fortsatt  den store  og viktige IKT-konferansen i Norge til tross for Dei gode døma i Hordaland, Rogalandskonferansen, Sandvika-konferansen, Impuls-konferansen i Sogn og Fjordane osv. Selv må jeg konkurrere med 60 andre kolleger om forholdsvis knappe kursressurser på min skole, så det er ikke hvert år jeg får reise på det jeg vil. Jeg fikk med meg torsdag og fredag i Trondheim, og ikke uventet fikk nettbrettene  mye oppmerksomhet, det var forøvrig første konferanse hvor en forholdsvis stor del av deltakerne hadde med seg sine iPader (så ingen Android nettbrett). Dette bekrefter bare at nettbrettene er på full fart inn. Det er gjerne de litt innovative som reiser på slike konferanser, og de viser gjerne hvor veien skal gå. Jeg fikk demonstrert en betaversjon av Windows 8, en tablett-pc, og det er godt mulig at Windows etterhvert vil melde seg på i konkurransen om skolenes gunst. Elever vil se fordelen med et nettbrett mye pga av den lave vekten.
Høydepunktene mine var en presentasjon holdt av IKT-senteret (de har jo fått litt pepper for å ikke være mer synlige), men de hadde en suverent bra presentasjon innholdsmessig og formmessig. Den andre forelesningen som fikk nærmest trampeklapp var professor Arne Krokans forelesning om Smart læring, om hvordan digitale verktøy endrer læring. Han kommer med en bok på Fagbokforlaget om dette i august. Min bok (Universitetsforlaget, oktober 2012) vil handle om noe av det samme som Krokan, han gav forøvrig sterke anbefalinger av både Howard Rheingold Netsmart, Here comes everbody av Clay Shirkey og This is your brain on music av Daniel Levintin. Alle tre bøkene ble der og da kjøpt og lastet ned fra Amazon før forelesningen til Krokan var slutt. Det uoffisielle høydepunktet var forøvrig det som skjedde etter banketten på Clarion.
Som norsklærer er jeg jo opptatt av revisjon av læreplaner. Et innspill kom på Bergens Tidende her om dagen: Norskfaget må slankes var overskriften. Det er jo litt besnærende med synspunktene som kommer fram. Men norsk er jo ikke bare et fag der man øver seg på å skrive (eksamens-)stil. Elevene har jo dette faget i 13 år!  Noe av problemet (eller utfordringene  som noen liker å kalle det), er at man med norsk som gjennomgående fag, liksom aldri blir ferdig med noe. Man jobber med veldig mye forskjellig parallelt og der vektleggingen er svært forskjellig. For noen er norsk et fag med svært stor vekt på litteratur før 1970 osv. Noen vil ha vekk litteraturen, noen vil ha vekk de sammensatte tekstene, noen vil fjerne sidemålet. Felles er frustrasjonen over et fag som er uhåndterlig, der kravene er urealistiske og vage osv. osv. Problemet med en revisjon er at det gjerne blir flikking, der ulike interessenter vil ri sine kjepphester, så blir det ikke slanking men utviding som man så ved innføring av  Kunnskapsløftet. Jeg tviler på de helt store endringene utover at sidemålet vil avsluttes i Vg2, at en skjærer igjennom og lager et eget norskfag for yrkesfag osv.

Løkkeskrift eller stavskrift eller?

Hva får elevene av systematisk tastaturopplæring? La oss se på  det som står i læreplanen for norsk:

Etter 2. årstrinn skal eleven kunne:


bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur
bruke datamaskinen til tekstskaping

Etter 4. årstrinn skal eleven kunne:

skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift
.......
foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy

Etter 7. årstrinn skal eleven kunne:
bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster

Etter 10. årstrinn skal eleven kunne:
bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid


Jeg registrerer at mange elever i videregående skole skriver seint når de bruker tastatur, mange må se på tastaturet når de skriver, og de klarer med andre ord ikke å lytte, se  og skrive samtidig. Det å se på tavla eller se på en Powerpoint, lytte til hva læreren sier, se på en film og gjøre notater samtidig, krever ikke bare at man er motivert, men at man har utviklet grunnleggende motoriske ferdigheter og at man har trent seg opp slik at man kan skrive forholdsvis raskt. Mange elever skriver så seint, at de velger å ikke notere. Dårlige tastaturferdigheter er et vesentlig handicap i deres læringsarbeid!
Før kunnskapsløftet hadde elever på almennfag et fag der touchtrening var en modul. Personlig ønsker jeg ikke et slikt fag tilbake, men jeg ønsker at tastaturtreningen kommer tilbake, men da ikke tilbake til Vg1, men til 4. årstrinn på barnetrinnet  hvor det alt står at elevene skal kunne "skape tekster..... ved hjelp av digitale verktøy".  Det er nå utviklet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter, jeg  synes vel at en her burde være tydelig på hvor viktig og grunnleggende tastaturtreningen er, det er en grunnleggende ferdighet i ALLE fag.
Skal jeg være litt polemisk, synes jeg det er så mye tull og tøys man bruker tid på i skolen, at derimot ikke alle elever alt på barnetrinnet får en systematisk tastaturtrening, er for meg helt ubegripelig. Tydelige formuleringer om at elever skal trene på tastaturet,  innebærer imidlertid at man på barnetrinnet på mange skoler, må skaffe mer utstyr slik at en slik opplæring skal kunne gjennomføres. Det innebærer også at lærerne selv er gode og forbilledlige tastaturbrukere. Dette er kanskje for utfordrende på skoleverket.
Hvor mange timer trenger elevene for å lære seg en grunnleggende teknikk? Man kommer vel et stykke på vei i løpet av 40 timer?
Er det skoler som her satser målretta? Eller - gjelder det i første omgang løkkeskrift og stavskrift det sates på?  Får de som kurses i skriveopplæring kurs i hvordan undervise touch (men da må de jo kunne det selv først)? Men det er ikke nok å kurse elever på 4. trinn, det må trimmes og vitaliseres også seinere.  Hvordan forstår man "skriveopplæring" i dag? Handler det først og fremst om å lære elevene "funksjonell håndskrift"?
(Jeg får ellers understreke at jeg er veldig klar over at skriveopplæring eller "tekstskaping" handler om mye annet enn om man velger blyant eller tastatur, men veien til tekstskapingen skjer nå en gang mellom noen fysiske verkøy. Men takk for påminning på Twitter @FesteFste)

(Flickr) DFID - UK Department for International Development's photostream 

Dropbox har fått konkurranse

Når jeg sier at Dropbox har fått konkurranse, mener jeg at de reelt sett til nå ikke har hatt konkurrenter som har bydd på den samme funksjonaliteten, og deres løsning  har vært så god at jeg ikke har nølt med å betale 100 dollar i året for den. Jeg har blogget og skrevet om Dropbox mange ganger, men nøkkelen er at filene dine ikke ligger lagret bare på en maskin, filene ligger i "skyen". Filene er så tilgjengelig på mobiltelefonen, på nettbrettet, på den bærbare maskinen og hvis også har det, den stasjonære maskinen som står på arbeidsplassen på skolen eller hjemme.
Jeg sitter altså og jobber på skolen med en presentasjon, jeg lagrer den og går hjem og spiser middag, og ettersom jeg har et komprimert arbeidsår, er det mer regelen enn unntaket at jeg ikke også har en kveldsøkt. Da åpner jeg presentasjonen på den stasjonære maskinen på hjemmekontoret, gjør den ferdig og lagrer den. Så drar jeg på jobb og åpner den samme presentasjonen på min bærbare macbook air, klar til bruk i klasserommet. Dette synkroniseres automatisk og sømløst.  Men det koster, og Dropbox har kunnet ta seg forholdsvis godt betalt ettersom konkurransen har vært liten.

Det er det nå slutt på kan det se ut som. Google kommer med sin Google drive, og Microsoft som lenge har hatt noe som de har kalt Skydrive, har nå kommet med funksjonalitet som minner mye om Dropbox. Har du en Windows Live-konto, har du en hotmail-konto så har du det, så har du i utgangspunktet også 25 gigabyte lagring på Skydrive, og for å beholde disse, må du gå inn og reclaime, kreve dem, ellers så reduseres din gratis lagringskvote til 7 gigabyte.  Illustrasjonen viser hvordan nå Skydrive har dukket opp som "mappe" i filbehandleren min nedenfor Dropbox-mappa.

Og som ikke det var nok, Google kommer som jeg har vært inne på endelig med sin Google Drive. eller Google Disk (jeg ser begge navnene brukt) Vi er mange som etterhvert har Google Dokumenter som vårt viktigste verktøy for tekstproduksjon, ikke Word. Som lærer har jeg en del tekster som er viktige for meg med tanke med på gjenbruk og deling. Seinest i dag tidlig delte jeg to dokumenter med en privatist som jeg veileder. Jeg sender henne ikke et dokument, jeg gir henne tilgang til disse dokumentene som ligger på nett. Hvis jeg så oppdaterer og forbedrer dem, så vil hun ha nyeste utgave.  Jeg får foreløpig beskjed om at min "Google Disk" ikke er klar. Jeg vil derfor komme tilbake til dette når jeg har fått sjekket dette nærmere ut. Sjekk gjerne videoen fra Google nedenfor. Men sammenliknet med Dropbox er det dobbelt så stor datamengde til litt over halve prisen (100 gigabyte - 30 kroner per måned).  Hva skal man da velge av løsninger? Alle tre aktørene er jo solide,    Dropbox har vist at deres løsning for det aller aller meste fungerer.  Jeg synes man i alle fall bør avvente før man sier opp sin Dropbox-konto fordi man nå kan  5+7 gigabyte gratis hos Microsoft/Google. Problemet med dem er at de på meg i sine strategier virker noe vinglete, dette gjelder ikke minst Google som setter i gang og legger ned (Google Wave, Etherpad osv). Dropbox har ett produkt som de rendyrker og utvikler. Det synes jeg taler til deres fordel. I alle fall så langt.

Vi snakker etterhvert om store datamengder når vi tenker på det vi har lagret av dokumenter, presentasjoner, men fremfor alt - det som tar mest plass, bilder og film. Filmer jeg bruker i undervisningen, lagrer jeg ofte på iPaden eller  datamaskinen i stedet for å dra med meg dvd-plata.  På samme måte har jeg digitalisert cd-ene jeg bruker i språkundervisninga for vi har høytalere med forsterker i hvert klasserom. Da flyr jeg ikke med cd-spiller ettersom  lydfilene jeg bruker ligger lagrer på mobiltelefonen. Hvorfor slepe med en cd-spiller som veier 3 kilo når de samme lydfilene ligger på mobiltelefonen som jeg uansett har i lommen.  Når jeg tar bilder, og lagrer i raw-format, flyr også gigabytene ganske fort. Men ser man bort fra film og bilder klarer man seg en stund med 25 gigabyte som da jeg har på min Skydrive.

Hva er verdien på våre data? Hva er verdien på dine ressursdokumenter, stiloppgaver, veiledningsdokumenter, planer osv? Hva ville du tape i arbeidstimer hvis alt dette ble slettet? Hvor mye måtte du møysommelige bygge opp på nytt?  Disse spørsmålene gjør at jeg vil ha en noe forsiktig tilnærming til Skydrive og Google disk før jeg legger alt for mange egg i deres kurver.

Og hva kommer Dropbox til å gjøre? I første omgang tror jeg de må senke prisen eller øke lagringskvoten for å stoppe en framtidig lekkasje til konkurrentene. Siste: jeg har endelig fått tilgang til Google Drive, men det virker noe ustabilt. Uansett nå har jeg som det framgår av bildet altså tre mapper for lagring i skya.

Eks. på hybridundervisning (litteraturhistorie og kildebruk)

Til høsten skal jeg antakelig ha en arbeidsdag i uka uten undervisning med tanke på å ha bedre kapasitet til å holde eksterne kurs, men også med tanke på å kunne komme litt lenger med prosjektet mitt som går på utvikling av nettressurser i norsk. Denne våren har jeg hatt en økende pågang av privatister som ønsker hjelp til å ta norsk på egenhånd (grunnene til at de ønsker det kan være så mange), og jeg har da sydd sammen ulike pakker ut i fra de ulike behovene privatistene måtte ha. Et element i dette har vært å lage nettleksjoner som brukes sammen med andre læremidler.
Det er selvsagt ambisiøst å si noe om emnet jeg forsøker å si noe om (etterkrigslitteratur m.m) i løpet av 30 minutter, men det får stå til. Tanken min er at det er et supplement til andre framstillinger. Jeg legger også ved en noe oppdatert miniforlesning om kildebruk. Også den er et supplement til andre framstillinger. De er laget i Keynote ("Powerpoint for Mac"), eksportert som quicktime og så lastet opp i Vimeo.

Å lære i teknologitunge omgivelser

Dette skoleåret har en kollega og jeg vært i alle Vg1 og Vg2 klassene og hatt et opplegg om forutsetninger for å lykkes best mulig på skolen men også med et læringsperspektiv som strekker seg utover skolen.
 Vi snakker gjerne om "21 century skills", og det er dette som ligger til grunn for opplegget vårt uten at jeg går i detaljer her.
Vi har hatt 5 timer i Vg1 og 3 timer i Vg2. Elevene har fått noen refleksjonsoppgaver, jeg har videre laget noen videoer ettersom vi også kommer inn på dataverktøy de bør kjenne til. Det er krevende for elevene å jobbe og lære  i et teknologitunge omgivelser. Teknologien representerer enorme muligheter  for læring, men  og fristelser, distraksjoner og avsporinger. En må utvikle teknikker for å holde fokus, og jeg har tidligere kommentert Pomodoro-teknikken som vi oppdaget i løpet av dette skoleåret. Det er noe av det som en del av elevene har plukket opp.  Her er noen tilbakemeldinger fra elever med enkelte kommentarer fra min side:



Jente: Hei :)
eg synes at dette opplegget har vore svært lærerikt og eg har fått hørrt om måter å jobbe på som eg aldri hadde hørt om før. Eg har tatt i bruk enkelte av desse metodane og synes at det verker bra. Eg har begynnt å bruke tida mi mykje betre og får gjort mykje meir enn det eg fekk gjort før. Eg har lært at det beste er å jobbe jamt å ikkje øve på ein prøve dagen før. Unngå skippertak med andre ord.

Kommentar: bevissthet om tidsbruk har vært noe vi har snakket mye om, det er ikke nok å være tilstede, det handler om fokus og kvalitet.


Gutt:

Mykje har vore gildt å høyre om, men eg trur ikkje at eg kjem til å bruke noko av det, kanskje evernote i såfall. Eg synast at mine metodar er gode nok for meg.

Kommentar: Det er selvsagt ikke slik at elevene skal forkaste måtene de har jobbet på, men vi forsøker å skape en bevissthet om at en hele tida må vurdere om man kan jobbe på en mer rasjonell måte og kanskje og bruke andre (data-)verktøy

Gutt:
Har lært hvordan jeg letterer kan konsentrere meg, og noen av måtene har faktisk hjulpet.

Kommentar: Vi oppdaget i løpet av kurset som sagt noe som kalles for Pomodoro-metoden, og har formidlet den videre til elevene. Det går ut på å bedre håndtere distraksjoner og ukonsentrerthet.

Jente:
Eg syns det var veldig bra opplegg, eg har begynt og bruka evernote litt, og har og begynt og bruke promodor teknikken og syns det funka bra :D Eg syns det var veldig mane gode tips, som eg er sikker på at eg komme til å bruka fram igjønå

Kommentar: Evernote, en måte å organisere, notere og strukturere notater, nettsider osv på er at av 4-5 dataverktøy som vi har demonstrert og oppfordret elevene til å prøve ut.

Jente:
Noe av det vi har gjennomgått har vært interresant, men ikke alt. Jeg har brukt evernote et par ganger, men jeg har ikke brukt de andre programmene noe særlig.

Kommentar: Jeg har ikke regnet med at elevene hiver seg over alt vi presenterer, men det er likevel et poeng at de får høre om verktøy til samarbeid, databaserte tankekart, Simplenote m.m. Noen vil kanskje seinere komme tilbake til disse.  Det er ikke sikkert de ser poenget med én gang.

Jente
Jeg syntes dette har vert veligt bra. Jeg har lært ganske så mye om hvordan jeg kan kossentrere meg bedre, å oppnå bedre karrakterer.
Jeg syntes Evernote å Piratepad er veldig bra sider, der man kan legge ut blider eller hjelpe en annen med oppgaver osv.  Jeg syntes også dend er klokka var vellykket, siden du skrur den på 15 min, så jobber du med oppgever elel hva nå enn du skal. DEr etter har du pause å fortsetter slik.
Jeg kommer til å bruke Piratepad å Evernote, videre. Deffinitivt! Dette fikk vert  fall opp min motivasjon til å jobbe med skole arbeid osv!

Gutt
Eg syns eg har i desse timane oppdaga kor mange forskjellige måtar det er å lære stoff på, korleis eg kan forandra på nokon av dei dårlege vanene mine.  Det har vore lærerikt og vist meg at den metoden eg bruker ikkje er fullt så gode. Det der med pomodoro-knepet er noko eg har prøvd. Eg har ikkje gjort så veldig mykje, men har litt lyst, men har ikkje fått meg til å prøva ut andre ting.

Gutt
Jeg synes at vi har gått gjennom noe interresant og noe kjedelig. Foreløpig har jeg ikke tatt i bruk noe, men det kan hende jeg tar det i bruk senere.

Gutt
det virker godt men eg har ikkje jort noge ennå, he tenkt å prøva men eg tvile på at eg kjæme te ¨jer det


Kommentar: Noen elever er i komfortsonen, de får kanskje sine 3-ere uten å anstrenge seg for mye, og ser ikke helt poenget med endring. Det er ikke overraskende. Håper er at noen vil våkne opp av tornerosesøvnen, kanskje vi har bidratt til at noen våkner litt tidligere enn de ellers ville ha gjort?

Norsklærer med dårlig hørsel

For halvannet år siden skrev jeg om det å få dårlig hørsel og sammen med det tinnitus, og for å så det slik - jeg har dessverre ikke opplevet noe bibelsk mirakel siden jeg skrev dette. Jeg håpet jo i det lengste at spesialisten jeg gikk til et par måneder etter at innlegget ble skrevet, skulle fikse opp i det, men den gang ei. Jeg har fått et høreapparat som gir noe bedre balanse i lydbildet, selv om jeg fortsatt må be elevene vinke og ikke bare rope hei lærer, når de vil spørre om noe. Høreapparatet demper også øresuset, selv om det vel ikke i særlig grad gjør at jeg hører bedre på det dårlige øret.  Som avdelingsleder og lærer har jeg hatt kollegaer som har slitt med det samme, noen i mye alvorligere grad enn meg.  Jeg har i alle fall blitt klar over at klasserommene er forskjellige, akkustikk og romklang gjør at jeg synes noen rom er elendige, mens andre er bedre. Pauserommet i spisepausen velger jeg stort sett vekk, det er ubehagelig mye støy, og det er ikke bare jeg som velger det vekk heller. Det er slitsom å hele tida be folk gjenta det de har sagt, men å gjette på at man har oppfattet rett, er også en strategi som heller ikke er å anbefale.
Når jeg skriver om dette, er det fordi dette er en del av manges lærerhverdag, og det kan bli din hverdag også. Jeg synes forøvrig elever og andres bruk av ørepropper og mp3-spillere er ganske skummel. Snart må vi sitte og rope til hverandre alle.
Akkurat nå har jeg et akutt problem med tett øregang. Det gjør at jeg hører enda dårligere, at jeg er svimmel, og jeg har tidligere i den forbindelse prøvd alternativ behandling i form av "ørelys", vil nok oppsøke heilpraktikeren hvis hun ikke har dratt på påskefjellet. Jeg har ikke lyst til å få stempelet "han som hører så dårlig", men Tomis innlegg om akkurat det samme, var en trøst for meg. Sosiale medier er nyttige når man trenger hjelp, råd og trøst fra andre som har erfaring med de samme problemene.

Ellers da?
Det har vært sabla travelt  de siste 3-4 månedene for å si det sånn (eksamener, avslutting av manus, jobb og kursing), jeg sitter og ser på elevene mine som skriver sin kanskje siste nynorsktekst (velger antakelig å sette av en dag i påsken til å få dem rettet og kommentert), men det er vår i lufta, golfsesongen er i gang, salsafest hos gode venner i kveld, og det er mye å glede seg over likevel.
God påske!

iPad i klasserommet

På skolen min ligger det nå et lager med nye bærbare pc-er som skal rulles ut med det nærmeste. De er ment å erstatte stasjonære lærerpc-er som står plassert på arbeidsrom og i klasserom. I dag hadde jeg ikke utstyrt lærere med vanlige laptoper, jeg hadde gitt dem nettbrett.  I dag ville jeg videre  kjøpt inn iPad 2 som er på "salg"  til tre tusen kroner, kanskje jeg ville valgt annerledes når endelig Windows 8 kommer.  Nettbrettene vil falle videre i pris, i dag har  f.eks. mange indiske studenter tatt i bruk et android nettbrett til 40 dollar.
Hvorfor nettbrett? De er lette, de starter med en gang jeg åpner "lokket", og jeg får gjort det jeg skal i klasserommet. Dessuten er batteriet så godt at du slipper å instinktivt se deg om etter stikkontakt.
Det som gjør at jeg nå kanskje vil begynne å ta med iPaden i stedet for min (private) laptop, er at jeg nå enkelt kan styre presentasjonene jeg har laget ved hjelp av mobiltelefonen (en iPhone). Jeg er helt avhengig av å kunne bevege meg i klasserommet når jeg bruker presentasjonsverktøy.  Det er forøvrig ett eksempel på hvor glatt ting kan fungere sammen når man har Apple-produkter.  Vi snakker på godt og vondt om Apples "økosystem".

Ok - hva trenger du og hvordan gjør du det når det gjelder presentasjoner. Jeg lager presentasjonene mine i Keynote ("Powerpoint for Mac") på Macen. Man kan lage presentasjoner på nettbrettet og, men produksjon av mine presentasjoner er såpass kompliserte at jeg ikke ser noe poeng å forsøke å gjøre det på Keynote for iPad. Presentasjonene overføres til iPaden ved hjelp av iTunes.  I klasserommet styrer jeg presentasjonen med mobiltelefonen ved hjelp av blåtann/bluetooth.
Presentasjonen jeg viser som eksempel her, er diger. Den er på over en gigabyte. Grunnen er at jeg snakker om reality-tv, og jeg bruker da mange filmklipp. Prosessoren til iPaden er imidlertid så kraftig at den takler også medierike presentasjoner rimelig godt. iPad "3" er i så måte enda kraftigere. Likevel kan det være et poeng å ha forholdsvis korte filmklipp, og gjerne dele presentasjonen opp i to deler.
Det som har avholdt meg fra å bruke iPad i klasserommet har likevel først og fremst vært fravær av en god fjernkontroll, men det ser nå ut til å være løst (takk for tips, Frode Brueland).  Nettbrett og telefon kobles sammen ved hjelp av blåtann, og det smarte er at jeg som jeg viser i illustrasjonen nedenfor, også får opp mine presentasjonsnotater på telefonskjermen. Jeg ønsker jo presentasjoner med lite tekst på bildet, men da trenger jeg hjelp til å huske det jeg skal si!
Min laptop veier 1 kg, hadde jeg hatt en som veide 3 kg, hadde jeg definitivt kuttet ut den til fordel for nettbrettet.
En ting er imidlertid ikke helt på plass. Læringsplattformene har vel fortsatt en jobb å gjøre for å tilpasse seg den nye virkeligheten (at lærere og elever begynner å få seg nettbrett).
Jeg mener imidlertid ikke at det er nok for en lærer å bare  ha nettbrett. Når jeg sitter på mitt lærerkontor og jobber med forberedelser, retting osv. - da trenger jeg en "skikkelig maskin". Men  med tanke på tida i klasserommet, det er ca 1/3 av min arbeidstid, er nettbrett der  et godt og hendig verktøy som har langt flere fordeler enn ulemper. Vi er mobile kunnskapsarbeidere på vandring fra klasserom til klasserom, vi vandrer mellom hjemmekontor og arbeidsplass. Vi trenger bokstavelig talt lette verktøy. Er det mange som drar med seg en laptop på 3 kg mellom hjem og jobb? Dataene vi jobber med ligger vel nå i skyen uansett?
Kostnader? Er det for dyrt å tenke både maskin og nettbrett til læreren? Hvis læreren har laptop, må han/hun også ha en god dockingløsning med eksterne tastatur og skjerm ved arbeidsplassen.  Hvis man skulle gå til en nyinvestering, tror jeg ikke det hadde blitt vesentlig dyrere å kjøpe en stasjonær maskin + et nettbrett enn en god bærbar + en dockingløsning. Uansett, dette er utstyr som nå er forholdsvis rimelig.
Til dere som har nettbrett, hva avholder dere fra å erstatte laptopen med nettbrettet i klasserommet?

(forøvrig mitt 624. innlegg på denne bloggen)

Screencapture

Kunne du tenke deg å lime inn små videosnutter i presentasjonene dine?  Jeg ser på Powerpoint, Keynote, Impress og Prezi som visuelle verktøy som ikke egner seg spesielt godt til mye tekst, men derimot svært velegnet til å vise bilder, kart, filmsnutter osv.
Hva hvis du ønsker å spille av 20 sekunder av en film for å illustrere et eller annet, hva gjør du da? Jeg ønsker da klippet som en del av presentasjonen slik at jeg ikke behøver å hoppe ut av programmet for å gå inn på Youtube, NRK skole eller spole meg fram på en dvd.
OK,  da trenger du en form for screencaptureprogram som lager en litt film av det du spiller av på skjermen. Så generer du en liten video. Så limer du denne videoen inn i presentasjonen. Hva  kan man da bruke? Jeg har ikke full oversikt, det skal jeg innrømme, men Camtasia og Screenflow er begge programmer som kan gjøre dette og mye mer til! De koster da også fra 100 dollar og oppover. Men Screenflow som jeg har bruke 3-4 år er virkelig verdt 100 dollar vil jeg hevde hvis man tenker i retning av nettforelesninger, flipped teaching osv.
Jeg har lenge brukt et lite program for å lage "skjermdumper", dvs bilder av deler av skjermen.  Hvis jeg trenger et kart, kan jeg gå på Google maps, så bruker jeg Snagit for å lage en skjermdump av dette kartet. Så kan jeg legge på ulike effekter. Slike dedikerte program kan gjøre litt mer enn "PrntScr".
Da jeg oppgraderte Snagit her om dagen, så jeg at utviklerne hadde gjort et lite kvantesprang. Man kan nå også grabbe video svært enkelt, og for mange vil da Camtasia og Screenflow være litt overkill. Sjekk testversjonen av Snagit her (finnes både for Windows og Mac).  Pris (husk alltid å sjekke om det er skolerabatt; education rebate), 30 dollar. Sjekk også Faststone Capture som gjør vel omtrent det samme, 10 dollar billigere. (Takk for påminning, Guttorm Hveem). Det kan jo være et poeng å laste ned testversjonene og se hva man synes ser ok ut.
Bruker du andre screencaptureprogram enn de overnevnte, nevn det gjerne i kommentarfeltet.

En liten ting, filstørrelsen på presentasjonene jeg lager, blir fort ganske store. Jeg har sittet i dag og mekket på en presentasjon jeg skal bruke i faget Kultur- og kommunikasjon.  Den ble på 307 megabyte men den er på over 100 lysbilder, har masse store bilder og diverse videosnutter (og lite tekst). Du kan da glemme å laste opp og ned på læringsplattformen, du må ha med din egen maskin til timen eller ha den på en minnepinne. Dårlige skolemaskiner vil muligens slite med så store filer.



Skal elevene få presentasjonen i form av en pdf? Nei, og det er ikke størrelsen som er begrunnelsen. Det at elever vet at de "får" presentasjonen, gjør at mange stenger av, de lener seg godt tilbake, og gidder ikke å følge med. De får jo presentasjonen. NOT.

Evernote eller OneNote?

Jeg skriver om noterings- og organiseringsverktøy i boka som skal komme ut på Universitetsforlaget høsten 2012, og som i Norskboka.no (2008/2010) kommer jeg selvsagt inn på både Evernote og OneNote.
Jeg mener å registrere at Skolenorge begynner å få øynene opp for disse verktøyene uten at det helt har tatt av. Jeg har som hypotese at slike verktøy kan øke skillet med mellom skoleflinke og ambisiøse elever og dem uten som mangler indre trøkk. Jeg ønsker innspill og kommentarer på hvordan dere observerer bruken av disse. Har Evernote event. OneNote blitt en del av vår digitale arbeidsflyt?

Tilgjengelighet er (nesten) alt.

Sliter dere med at elevene ikke tar med seg bøkene hjem slik at de ofte ikke er forberedt med følgen at det er vanskelig å få til en faglig diskusjon når kanskje 2/3 av elevene ikke har peiling på emnet som skal diskuteres?
Jeg tror ikke at digitale tekster løser det problemet at mange elever ikke bruker "dyrebar" fritid på å forberede seg til timene, men at det faktisk hjelper.
Tilgjengelighet er ganske viktig. Hjemme har jeg en skuff med kokebøker, problemet er at når jeg skal handle mat til en vanlig torsdagsmiddag så har jeg ikke disse bøkene for hånden, så blir det kjappe og lettvinte løsninger som ikke er spesielt spennende. Derfor har jeg stor glede av kokebøkene som nå ligger på iPhonen. Siste tilskudd var Remas "Middager for under 100-lappen". Det er mulig at disse middagene ikke er stor gastronomisk kunst, men de er mer oppfinnsomme enn "putt alt du har av rester opp i woken" eller fiskeboller med karrysaus.

Det å gjøre det tilgjengelig - det at de ikke behøver å bære med seg norskboka som veier 1,2 kg for å lese 5 sider, er et poeng. Jeg anbefaler dem å installere Evernote på smarttelefonen (som over 70% av elevene har), knipse sidene de skal lese med kameraet, så åpne Evernote på pc'en og lese det der.

Presentasjonsteknikk

Akkurat nå jobber jeg med et kapittel i bokprosjektet mitt om presentasjonsteknikk.  Mange lærere har blitt "tunge brukere" av Powerpoint, og jeg mener det er viktig å  ha et gjennomtenkt og reflektert forhold til dette eller tilsvarende verktøy (selv bruker jeg  Keynote for Mac). Her er litt fra innledningen (merk - foreløpig tekst). (Noen vil kanskje kjenne igjen ord og formuleringer fra boka dere ser til høyre; norskboka.no - og det blir noen gjentakelser, men likevel en helt annen bok som ikke retter seg spesielt mot norsklærere)

Det er ikke slik at  jeg mener at elever (eller lærere) alltid må bruke Powerpoint eller liknende når de skal presentere noe, tvert i mot, men det er likevel slik at det er diverse  mål i læreplanene i grunnopplæringa som peker på at elevene skal opparbeide seg kompetanse i bruk av digitale presentasjonsverktøy. For lærernes del er det spesielt fra ungdomstrinnet og oppover vanlig å bruke presentasjonsverktøy som Powerpoint, for en del lærere har dette verktøyet langt på vei avløst tavlebruk og overheadprosjektor. Som aktiv bruker av informasjonsteknologi har jeg etter hvert opparbeidet meg et bibliotek av presentasjoner, som jeg utvikler, endrer, gjenbruker og deler. Delingen foregår ved hjelp av Dropbox, og en del av presentasjonene legger jeg lyd på og eksporterer som en liten videofilm til nettstedet til Vimeo, et nettsted der man kan publisere video. Vimeo og det å lage videoforelesning kommer jeg tilbake til. Presentasjonene mine er ofte medierike, de har forholdsvis lite tekst, men mye bilder, illustrasjoner og filmklipp.

Samtidig kan det å bruke presentasjonsverktøy føre til en litt statisk forutsigbar  og monoton gjennomgang av stoffet som  i for liten grad fanger opp innspill fra elevene. Mange ganger synes jeg det er bedre å bruke tavla. Mye Powerpoint kan virke passiviserende, læreren står og dosserer mens han/hun trykker på enter-knappen mens elevene  i større eller mindre grad forsøker å følge med for å sette det litt på spissen. Det kan være greit å huske MAKVIS-prinsippet før vi av gammel vane forsyner oss av vårt bibliotek av presentasjoner. MAKVIS står for Motivasjon, aktivisering, konkretisering, visualisering, individualisering og samarbeid.  Vi må spørre oss, i hvor stor grad vil det virke styrende på vår undervisning at vi etterhvert kanskje har bygd våre arsenal av presentasjoner og at det er dataprosjektor i nær sagt  alle undervisningsrom?

Jeg kommer i dette kapitlet med en rekke råd for en mer gjennomtenkt og effektiv bruk av presentasjonsverktøy, men vil tjuvstarte med Guy Kawsaki, tidligere ansatt i Apple, kommer med 10/20/30-prinsippet i presentasjonen han har kalt for   ”the art of the start”[1], med det mener han at en god presentasjon som regel ikke vil ha mer enn 10 lysbilder, presentasjonen vil som regel ikke være mer enn 20 minutter, og skriftstørrelsen bør aldri være mindre enn 30 punkt. Det kan være noe å tenke på.

---

[1] http://guykawasaki.typepad.com/051306TIE.pdf

.......

Mange elever vil ikke få noen verktøyopplæring i f.eks. bruk av Powerpoint, og læreren vil kanskje heller ikke ha et gjennomtenkt forhold til hva som kan sies å være god bruk. En regner kanskje med at presentasjonsverktøyene er så brukervennlige at det ikke er nødvendig med kurs. På den annen side er det er heller ikke gitt at læreren er et godt eksempel ved sin bruk av presentasjonsverktøy. Jeg vil videre hevde at god bruk av presentasjonsverktøy handler mer om kommunikasjon og pedagogikk enn om å kjenne til alle mulige digitale effekter, sinnrike animasjoner eller avansert billedbehandling. 

Samtidig mener jeg at de fleste brukere av presentasjonsverktøy[1] bør jobbe med å utvikle kjennskap til det verktøyet de måtte bruke, men framfor alt at de reflekterer om hvordan anvende presentasjonsverktøy på en gjennomtenkt og effektiv måte. Den neste delen av denne teksten vil altså ta for seg både lærernes og elevenes bruk av presentasjonsverktøy og gi noen tips til muntlig presentasjoner.Med tanke på den sentrale plassen dette verktøyet har fått hos mange lærere, bør en skaffe faglitteratur om emnet. Googler en litt på Amazon, vil en finne mange interessante bøker som kan gi verdifulle tips til hvordan en kan forbedre sin egen ”teknikk”.  Avslutningsvis vil jeg sitere Anders Johansen, professor i medievitenskap ved Universitet i Bergen

"PowerPoint er et redskap, ikke en metode. Som andre redskaper kan det brukes både med vett og uvett. Det er dårlig egnet til framvisning av tekst, men fint til framvisning av bilder. Stort sett blir det behandlet som en ny og bedre overhead-prosjektor, men dette beror på en misforståelse: PowerPoint er en avansert lysbildeframviser. Jeg bruker den selv av og til – når jeg foreleser om fotohistorie eller visuell retorikk; da er den utmerket. Hvis det er et statistisk materiale jeg behandler, og det lar seg anskueliggjøre med kurver og diagrammer, kan jeg vel også ha nytte av denne teknikken. Men ellers avstår jeg helst. En gang i blant, og særlig i undervisningssammenheng, kan det komme på tale å formidle en litteraturliste, en tabell, en samling sitater – da kan det være greit å dele ut noen papirer. Hvis jeg vil introdusere et vanskelig ord, eller illustrere et resonnement med en figur, bruker jeg kritt og tavle.

PowerPoint skal brukes til visning av bilder og grafikk; alt annet er misbruk. Hvis vi trenger et forbud, er det mot tekstplakater. På hver slik plakat er det jo bare plass til ganske få ord, derfor blir stoffet delt opp i bitte små pakker. Innholdet består av elementer som følger etter hverandre; forbindelsen framgår ved oppramsing. På hver plakat står forenklede utsagn over og under hverandre, ofte i et hierarki av overskrifter og underoverskrifter markert med større og mindre typer, som om det dreiede seg om en slags klassifikasjon. Og forholdet mellom plakatene er verken fortellende eller resonnerende, men en enkel sekvens, uten noe som helst gjennomgående og sammenbindende. Dette er problemet med PowerPoint-teknologiens ”kognitive stil”: Den opererer med punkter og pakker, og mangler grep om forbindelser og kontekster. Prøv å fortelle en historie i kulepunktform, prøv å ivareta en eller annen kompleksitet, prøv å bygge de logiske steg i en lengre argumentasjon!
Jeg kan forstå at noen får nok. Ofte er det en søt og morsom vignett som får det til å klikke for dem, et stykke ferdiggrafikk fra Microsoft som innlederen bruker til smilefjes, eller et bilde han behandler etter pekebok-prinsippet (”se vov-vov’en, se gakk-gakk’en”); de orker ikke mer, og klarer ikke å beherske seg lenger: PowerPoint is Evil!

..............

Det er mye diskusjon rundt bruk av "kulepunkt" eller "punktmerkede lister" blant dem som er opptatt av god/dårlig presentasjonsteknikk. Det kommer jeg selvsagt mye inn på i dette kapitlet dere har fått en smakebit på, men bruk av såkalte lister og da som en konsekvens en oppramsende og til dels usammenhengende tekst, er noe jeg finner igjen i en del elevtekster. Er det powerpointene som har smittet over?
Nok smakebiter, hvor er de gode eksemplene? Nedenfor finner man en såkalt "standalone-presentasjon" som vant 2008-konkurransen som Slideshare (et nettsted der alle kan dele sine presentasjoner) arrangerte. Den er pedagogisk og effektfull!

THIRST

View more presentations from Jeff Brenman

---

[1] Googler du ”killing by Powerpoint” kommer du garantert over mange eksempler på hvordan ikke bruke presentasjonsverktøy.

---

[1] http://guykawasaki.typepad.com/051306TIE.pdf

Forfatterverktøy og iBooks

Jeg har siden tidlig på 90-tallet vært opptatt av forfatterverktøy som på ulike måter kunne hjelpe meg å publisere på nett. Jeg lærte meg html-koding, men etterhvert gjorde verktøy som Netscape Communicator og Microsofts Frontpage det svært enkelt å  lage nettsider.  Når Apple i går lanserer iBooks2 og verktøy for å lage medierike læringsressurser (iBooks Author), men da primært for iPad  hilser jeg det selvsagt velkommen.  Av Mashable blir verktøyet kalt for Keynote for eBooks.
Av mine vel 75 elever vet jeg imidlertid bare om en som har iPad,  men det vil antakelig endre seg. Jeg vil gjette på at Apple kommer med en rimelig "elevutgave", kanskje i forbindelse med lansering av den 3. versjonen av  iPaden som ventes lansert i mars.  Skal jeg gjette vil jeg tro at en pris på 200-250 dollar er det som skal til for at iPad-markedet i utdanningssektoren virkelig vil ta av. Selv synes jeg det er et lite poeng som lærer/læremiddelprodusent å bruke mye energi på et så proprietært format. Da synes jeg kurset jeg nå tar i spansk didaktikk er forbilledlig. De legger ut kurset i ulike formater, kursmanuset som pdf, et videoformat (som kan lastes ned, praktisk da jeg satt og jobbet med dette kurset på Cuba og i stor grad satt uten Internett), som lydfiler osv.
Vi trenger verktøy som gjør at vi kan eksportere i ulike, mest mulig åpne formater! Jeg synes også ressursene for enklere å produsere mot iTunes U, høres interessante ut.
Lærebøkene som skal produseres og selges gjennom iBooks skal forøvrig maks koste 15 dollar. Av det forsyner Apple seg med 30%.   15 dollar  er kanskje ikke spesielt dyrt, men heller ikke spesielt billig. En trykt lærebok jmf. eksemplene fra Apples videopresentasjon koster kanskje 400 kroner. Men den kan gjenbrukes kanskje i 5-6 år. De digitale bøkene vi snakker om her, må kjøpes på nytt hvert år. Så så vidt jeg kan se går regnestykket i 0, dvs - ikke for Apple - der går det i pluss. :-)

Å være ny lærer

”Spør hvis det er noe”

Bakgrunnen for at jeg skriver oppgaven er at jeg dette skoleåret er student på UIS sitt kurs i veiledning av nye lærere. Målet med oppgaven er å se på min egen skole og de systemene den har for å følge opp nytilsatte lærere, og ikke minst, peke på noen muligheter for forbedringer.   

Utgangspunktet

Utgangspunktet er Stortingsmelding 11 (2008-2009)[1] som sier at alle nyutdannede lærere i grunnskolen og videregående opplæring skal tilbys veiledning fra høsten 2010. Noe av bakgrunnen for Stortingsmeldingen var undersøkelser som viste at norske elever hadde svakere faglige kunnskaper og ferdigheter enn det regjeringen ønsket. For å bøte på dette har en gjort ulike  tiltak som for eksempel å legge om grunnskolelærerutdanninga og gjøre den todelt. For å øke tilgangen på dyktige og motiverte lærere og beholde flere lærere i yrket, ha en også  innført en veiledningsordning for alle nyutdannede lærere. 

I kapittel 4[2] (Kunnskapsgrunnlaget) pekes det på at det profesjonelle felleskapet har blitt tettere mange steder, noe som ikke er uten betydning for nyutdannede lærere. Det pekes på at en på barnetrinnet jobber med større kollektivt ansvar enn tidligere.,  og at samarbeid og erfaringsutveksling mellom kollegaer har økt. Det pekes også på profesjonsidentiteten er mer ”praksisorientert og lokalt forankret” enn for eksempel for sykepleiere, ingeniører og revisorer. Læreres svært ulike bakgrunn, spesielt i videregående skole, må kunne forklare noe av mangelen på en felles forankring i en mer teoretisk fundamentert profesjonsidentitet.

I forbindelse med denne oppgaven er kapittel 7 interessant; overskriften er  Rekruttere lærere og beholde lærere. 7.2.8 handler om overgangen mellom utdanning og arbeidsliv, og meldingen peker her på en rapport fra Unesco[3] der det pekes på at behovet for oppfølging spesielt det første året som nyutdannet lærer er viktig, og at mange slutter de første årene fordi de følger at de ikke mestrer læreryrket. Det er trist for den enkelte, og det er trist for skolene og samfunnet som går glipp av verdifull kompetanse. Et av tiltakene som da ble vedtatt som følge av tilrådingene i Stortingsmeldingen var en veiledningsordning for alle nyutdannede lærere.

Men hvem er egentlig ”ny”?

Begrepet i Stortingsmeldingen er ”nyutdannet”,  men vi har ulike varianter av å være ny:

1.     jobbet på en annen skole tidligere

2.     fått nye fag (jeg har for eksempel dette året 3 nye fag!)

3.     har ”gammel utdanning”, men kommer 

skoleverket etter å ha jobbet i næringsliv eller annen virksomhet

4.     kommer rett fra utdanning, og kan i noen tilfeller mangle pedagogisk utdanning

Jeg har ikke solid tallmateriale på dette, men inntrykket mitt er at som skole har vi beveget oss fra at vi lenge har kunnet rekruttere  lærere fra andre skoler og ikke minst ungdomsskolen,  til at vi nå i større grad må konkurrere om å  rekruttere ”nyutdannede”.

Disse fire gruppene jeg nevner trenger alle en form for oppfølging, de er alle ”nye” i visse sammenhenger. Selv om man har jobbet på en annen videregående skole, er det mye som er forskjellig.  Selv om man har jobbet med norsk på ungdomstrinnet, er det andre kompetansemål og andre rutiner hos oss.  Selv om man har jobbet i næringslivet, og har erfaring fra personalbehandling, er det ganske annerledes å håndtere  en elevgruppe. Nye lærere er sårbare på ulike måter. Noen kommer inn i skolen gjennom vikariater og er  opptatt av å ”levere” og fremstå som kompetente blant annet slik at de skal få en ny sjanse og ny jobb neste år.

Framgangsmåte

I arbeidet med denne teksten har jeg gått fram slik:

Jeg har forsøkt å beskrive oppfølgingen av nytilsatte lærere slik jeg antar den er ut i fra egne observasjoner, så har jeg hatt korte samtaler med  rektor, to avdelingsledere og tre  nytilsatte lærere for å få korrigert bildet.  Så forsøker jeg  å komme med noen tilrådinger til slutt slik at dette dokumentet kan være til nytte for skolen.

Generell introduksjon ved skolestart

a.     Hvis læreren starter opp om høsten, har skolen en egen samling for nytilsatte før ordinær oppstart der de blir registrert i det skoleadministrative systemet hvis de ikke alt har blitt det, en forutsetning for å få lønn og ikke minst, for å få tilgang til datasystemet.  De blir plassert i en avdeling og får plass på et arbeidsrom, får nøkler og nøkkelkort. Denne introduksjonsdagen handler om å bli presentert for rådgivere og annet viktig personell, at de får en viss oversikt over skolebygningene, alarmsystemet med koder osv. Det er masse informasjon! Det samme skjer hvis læreren blir tilsatt midt i skoleåret, bare at det er mye mer hektisk.

Faglig oppfølging

a.      Hovedregelen vil være at  nyutdannede får en ”fadder”, men når jeg skriver det i anførselstegn, er det fordi det kan være noe uklart hva som ligger i  fadderfunksjonen. Hvis avdelingsleder sier til meg; ”Er det greit for deg at Trine går til deg hvis hun lurer på noe, dere har jo begge norsk på Vg1”. Er jeg da fadderen hennes? Jeg mener at fadder eller fagmentor må være noe mer enn det.  Fadderfunksjonen vil som regel være knyttet til fag.  Oppfølging fra fadder vil gjerne være personavhengig. Det kan være en lærer som bruker noe av sin undertid til fadderjobbing, det kan være en lærer over 55 år som har nedsatt undervisning og skal bruke noe tid på andre pedagogiske oppgaver, det kan være en fagkoordinator, det kan være avdelingsleder. Her vil jeg understreke at lærerne jeg snakket med alle har hatt en fagmentor knyttet til at alle har tatt PPU samtidig med at de har begynt å undervise, og at de generelt har gitt uttrykk for å ha  møtt hjelpsomhet og velvilje i organisasjonen.

b.     Faglig oppfølging gjennom faglag. 

Lærerne deltar i faglag som på timeplanen har oppsatt jevnlig møtetid der en legger planer, tar opp faglige spørsmål, jobber med vurderingsarbeid osv. Faglagene vil variere i størrelse. Noen faglag har knapt møter selv om de står på timeplanen. Mye vil avhenge av lederen av faglaget. Innholdet i møtet vil noen ganger ta utgangspunktet i at kanskje flertallet av deltakerne har faglig rutine og erfaring, og derfor ta en del for gitt. 

c.      Uformelt samarbeid. 

Noen lærere danner uformelle allianser og samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering. Kanskje det er slik at slike allianser er ”symmetriske” der de som samarbeider er på ”samme nivå”, der en gir og tar omtrent like mye. Kanskje det er vanskelig for nytilsatte å hekte seg på slike allianser ettersom de kanskje tror at de selv har lite å bidra med?

d.     Noen lærere ser på fagmøter og andre møter som unødig heft, og ønsker å holde møtefrekvensen lav. De snakker gjerne om ”møtehysteriet”. 

Jeg vil her kommentere Stortingsmeldingen jeg startet med innledningsvis. Der ble det pekt på at en nå jobber mer kollektivt i mer forpliktende faglag, men det er kanskje mest i grunnskolen og i mindre grad i videregående skole? Jeg vil anta at lærere i videregående skole har et større faglig fokus, og mange lærere vil da hevde at de som høyt kompetente fagpersoner, trenger mye individuell tid til å forberede timer og oppdatere seg faglig, og at undervisning i mindre grad kan planlegges kollektivt. Samtidig vil det at man har fagkompetanse opp til mastergradsnivå ikke si at man nødvendigvis har realkompetanse i forhold til de ulike læreplanene. Mye må læres underveis. Læreplanene har bredt fokus, og krever ofte av læreren at han eller hun må lese seg opp. Det gjør det spesielt krevende og travelt for nyutdannede.  Ofte er det slik at mye av fagkabalen er lagt  når nye skal tilsettes. De som er tilsatt har fått ønske seg sine fag, og ”resten” vil ofte være utgangspunktet for utlysning etter nye lærere. Det kan for eksempel føre til at en ny lærer kan få mange små fag, mange grupper og kanskje  grupper som andre har ytret ønske om å slippe. En lærer jeg snakket om fikk for eksempel 7 ulike faggrupper med nesten 200 ulike elever sitt første år.  Men som vedkommende sa, ”Jeg var jo glad for å ha fått jobb.” 

Pedagogisk oppfølging

Det kan selvsagt være vanskelig å skille mellom faglig og pedagogisk oppfølging, men som nyutdannet lærer skal man forholde seg til klasseledelse, oppfølging av enkeltelever, planlegging på kort og lang sikt, kontakt med foresatte,  forberede foreldremøter, håndtere eventuelle klager, kontaktlæreroppgaver som oppfølging av elever med særskilte behov herunder  kontakt med hjelpeapparat, fortolkning av skolereglement osv. I tillegg vil det være krav og forventinger utover det som ligger i læreplanenes mål, det vil være krav og forventninger slik de er formulert i virksomhetsplanen.

Det å være lærer er å være prosjektleder med krav om å prioritere og fokusere på ulike kortsiktige og langsiktige prosjekter. I tillegg kan det være en jobb med følelsesmessige oppturer og nedturer. Når jeg snakker om pedagogisk oppfølging, tenker jeg også på den nyutdannedes behov for å dele bekymringer og gleder, pedagogiske triumfer og nederlag. ”Hvem skal jeg  snakke med i et miljø der alle virker så trygge og rutinerte? Ingen vet at jeg ikke får sove og at jeg blir kvalm når jeg ser skolebygningen! Jeg gruer meg til  å ringe foresatte til NN… Ingen vet egentlig hvordan jeg har det? Gjør jeg en bra nok jobb? Forbereder jeg meg nok? Er avdelingslederen fornøyd med meg?  Bør jeg holde maska slik at jeg får jobb neste skoleår også?”[4]

Det er mange rutiner, det er mange beskjeder underveis. Det er mye å holde styr på. En del av informasjonen er nedfelt skriftlig, og vil da som regel ligge i Its Learning. Men å finne den og huske den er ikke enkelt. Det er derfor ofte repetisjon og påminnelser på trinnlagsmøter eller fellesmøter, for eksempel rutiner om karaktersetting, om hvem som skal ha varsel om at de risikerer å miste karakter osv.  Det er ikke nok å legge ut slik informasjon digital. Som en av lærerne sa til meg, ”Plutselig oppdaget jeg at det fantes en felles prøveplan som alle måtte holde seg til, ingen hadde fortalt meg om den.”

Et forsøk på noen tilrådinger

Nyutdannede lærere skal følges opp. Vi må ha gjennomtenkte planer for hvordan den enkelte nye lærer skal ivaretas, og det er ikke slik at en pedagogisk veileder nødvendigvis behøver å ha de samme fagene slik det framgår av min beskrivelse og oppdeling.  Det kan være at det at man har samme fag, kan skygge for andre viktige pedagogiske temaer, veiledningen reduseres til undervisningsplanleggingen. Det kan også være at veiledning ikke behøver å skje på individuell basis. Tvert i mot kan det å regelmessig samle de nye lærerne være en rasjonell og god måte å ivareta dem på.  En del av innføringen i skolens systemverden,  vil det dessuten være ulike personer som ved sin funksjon og kompetanse vil være de rette til det, for eksempel helsesøster, sosialpedagogisk rådgiver osv. Men det må planlegges. En kan her se for seg et slags årshjul for den nytilsatte der skoleårets logikk ofte vil bestemme hva som bør tas opp når.

Planmessighet og tidsressurs

I noen grad koker det ned til hvem som har tid og ressurser til veiledning. Jeg tror det er helt nødvendig at veiledning foregår systematisk og planlagt, noe må kanskje tas der og da, men omfang og tidsbruk må være klart, og jeg som veileder må sette av tid i min kalender, dvs. det bør stå i Skolearena, alle lærere og elever har individuelle timeplaner  som styres av det skoleadministrative systemet. Det er lett å hive ut, og man sier det kanskje i beste mening når man sier: ”Du må bare spørre hvis det er noe”.  Men hvor lett er det å spørre mennesker som på alle måter gir inntrykk av at de har det travelt?  Og skolen er et travelt sted hvor det skjer mye – hele tida.  Lærerne jeg har snakket med gir uttrykk for at de må være ganske proaktive, de må spørre. De må hele tida finne ut av ”systemet”.

For å få en god veiledningskoreografi, er det nødvendig at det settes av tilstrekkelig tid både på å forberede og gjennomføre veiledning.  Hvis jeg skal forsøke å konkretisere, kan kanskje 40 timer pedagogisk veiledning (inkludert forberedelse av veiledningstimer) og 40 timer fagveiledning være et utgangspunkt for en diskusjon om ressursbruk. Selv om Stortingsmeldingen snakker om oppfølging det første året, er det heller ikke slik at de ny lærere slutter å  trenge spesiell oppfølging er det første året. Jeg vil anbefale at man har et toårig perspektiv, men at dette bør skreddersys i forhold til hver nye lærer.

Hvem skal  veilede?

Er det en fordel at avdelingsleder tar seg av den pedagogiske veiledningen? Han eller hun har jo allerede personalansvar for vedkommende? Eller kan det være et poeng at veiledningen skjer mellom ”likemenn”? En annen ting er at avdelingsledere slik jeg selv har opplevd det og slik jeg selv ser det, har mange oppgaver allerede. Kan det være at en i ledergruppe tar seg av pedagogisk veiledning av alle nye og så får mindre  av andre stabsoppgaver?  Eller bør man sørge for det blant lærerne alltid er et kompetent og villig veilederkorps? Lærere over 55 har både mye erfaring og mulighet for redusert undervisning knyttet til at de bruker tid på ”annet pedagogisk arbeid”. Jeg mener veiledning av nyutdannede er en god måte å bruke denne ressursen på.

Uansett, oppfølging av nye lærere er i utgangspunkt et arbeidsgiveransvar selv om rektor kan delegere det til avdelingsleder som så kan delegere det til sine lærere: ”En av oppgavene er å initiere, utvikle og holde ved like et godt tilbud om veiledning på egen skole, en annen å lage et stillingsinnhold som samsvarer med lærernes utdanning og kompetanse, en tredje er å velge en egnet og motivert mentor.”( Engvik, G. s. 271)

 Min konklusjon er at det på min skole foregår oppfølging, men at den i noen grad er uformell og noe tilfeldig. Både skolen og de nye lærerne vil være tjent med at man setter oppfølgingen i et system, både når det gjelder det som går på fag og det "utoverfaglige".

Litteratur

Arfwedson, G. (1984) : Hvorfor er skoler forskjellige? Oslo: TANO.

Cooper, J. og A. Alvaredo (2006): Preparation, recruitment and retention of teachers. Paris: IAE og IIEP (UNESCO) refert i St.meld. nr. 11 (2008 - 2009). Læreren. Rollen og utdanningen.

Engvik, Gunnar. 2010. Ti lbud om veiledning for nyutdannede lærere – noen skolelederutfordringer. I: Hoel, T.L, Engvik, G. og Hanssen, B. (red.) Ny som lærer – sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag

Hanssen, B og Helgevold, N. (2010): ”Over dørstokken. Fra å lære å bli lærer til å lære å være lærer”. I: Hoel, T.L, Engvik, G. og Hanssen, B. (red.) Ny som lærer – sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag

St.meld. nr. 11 (2008 - 2009). Læreren. Rollen og utdanningen.

---

[1] http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-11-2008-2009-.html (lasted ned 7.1. 2012)

[2] Se spesielt 4.4.2 Læreren som del av et profesjonelt fellesskap

[3] Cooper og Alvaredo 2006

[4] Se for eksempel beskrivelsen av ”Astrid” i artikkelen ”Å trå over dørstokken”  Fra å være lærer til å lære å være lærer. (Hansen/Helgevold, s. 217)

Killing by Powerpoint

Stop Killing Students With PowerPoint

View more presentations from sheldonict

Slutt å drep elevene med Powerpoint.