Lektor Carlsens metode

 Med ujevne mellomrom treffer jeg folk som helst vil snakke fransk, og jeg registrerer at jo, jeg kan litt fransk selv om min bakgrunn i språket kun er 2 år på Eikeli gymnas sin reallinje på 70-tallet.

Det takker jeg lektor Carlsen for. Han var en litt skummel type, kjørte jevnlig gloseprøver, og selv om jeg gikk på reallinja så brukte jeg mer tid på fransken enn realfagene (som jeg ikke hadde særlig interesse for). Kanskje i motsetning til en del av mine medlever som syntes at fransk var helt unødvendig å lære seg.

Fra timen begynte og til vi gikk ut handlet det om fransk. Han var ikke spesielt moderne i pedagogikken. Det var oversettelser og høring, ingen morsomme rollespill og jeg kan ikke huske at vi noen sinne så fransk film. Timene var ganske forutsigbare, med ett unntak. Når han følte at vi hadde jobbet godt, og lå godt an i følge hans planlegging, så dro han fram en av romanene til Alexander Kielland og leste høyt. Hele timen. Men det var ikke ofte. Det var null elevmedvirkning, han spurte aldri hva vi mente vi lærte mest av. Han visste at mange fryktet de overraskende gloseprøvene, og han hadde et eget ulvesmil når han dro fram bunken med hvite ark der vi skulle skrive  ned ordene vi hadde fått beskjed om å øve på. Jeg grudde meg på den måten at jeg ikke turde å la være å forberede meg. Samtidig var det en viss glede å registrere at jeg faktisk lærte fransk, og at jeg alltid dro i land femmeren. Idag ville lektor Carlsen kanskje få problemer med 9A og lettkrenkede elever. Han "blikket" foraktelig dem som heller prioriterte realfag og var fornøyde med en 3-er. I alle fall slik jeg husker det. Han hadde antakelig scora dårlig på en elevundersøkelse, og ville nok bli kalt inn til samtale med avdelingsleder fordi han trakk skolen ned på tabellen.

Hva  var bra med lektor Carlsen? Faget stod i sentrum  i timene. Fransk i likhet med mange fag, krever disiplin,  jevn jobbing og pugging av gloser. Men lærer du deg 15-20 nye ord til hver fransktime, så ender du faktisk opp med en visst ordforråd. Men det som fungerer er det jevne arbeidet. Ikke at man utsetter jobbinga til  skippertaksjobbing rett før prøvene. Språket ble dessuten internalisert. Vi kunne ikke lene oss på hjelpemidler.

Idag er jeg takknemlig for at jeg fikk nettopp lektor Carlsen som min fransklærer..

En pensjonert norsklærer ser seg tilbake

 (Blogginnlegg 770) 

1.juli . i år(altså 2022) ble jeg pensjonist. Jeg begynte lærerkarrieren da jeg var 26 år gammel, og det vil da si at jeg holdt det gående i 36 år på ulike skoler og i litt ulike roller. De fleste av årene jobbet jeg på Bryne vgs., en kjekk skole med hyggelige kollegaer, ideelt beliggende i gangavstand fra der jeg bor.

Nå holder jeg på med å venne meg til rollen som pensjonist. Jeg hadde et reelt valg, et valg som mine yngre kollegaer muligens ikke kommer til å få. Det har å gjøre med nye og gamle AFP-regler (for dem som ikke vet det, AFP - avtalefestet pensjon), og min årgang kom da inn under de gamle reglene.  Uten å gå veldig i detalj om det økonomiske får jeg utbetalt ca 70% av det jeg ville fått hvis jeg jobbet 100%. Nå var ikke det økonomiske avgjørende for min del. Med nedbetalt huslån og ektefelle i full jobb, har jeg/vi den luksusen å kunne velge uavhengig av å se på det økonomiske. (Mitt tips til yngre kollegaer er å spare regelmessig i IPS, aksjefond eller liknende slik at man i noen grad kan velge mellom jobb, hel eller delvis pensjon når man kommer i 60årene. Med høye boligpriser  mange steder har jeg forståelse for at det ikke er så lett å gjennomføre.)

Min helse spilte delvis inn med tanke på valget jeg gjorde om å slutte å jobbe. Etter å ha hatt en god helse uten sykemeldinger fram til begynnelsen av 60 årene, havnet jeg høsten 2021 på Haukeland sykehus for hjerteoperasjon, og noe annet som utviklet seg snikende var tiltagende hørselproblemer.   Tinnitus og et null hørsel på venstre øre. Etter hjerteoperasjonen fikke jeg et tre ukers rehabiliteteringsoppholld til regi av LHL, og jeg bestemte meg for å bruke tida der til å bestemme om jeg ønsket å jobbe videre eller slutte, og det var i grunn greit å endelig få bestemt seg.

Det som likevel har veid tyngst i min beslutning er den siste reformen og de forventninger som nå møter norsklærere. I dag vil jeg advare mot å ta faget norsk (selv om det er et fag jeg selv lenge har hatt glede av å undervise i.). 

Jeg blir ganske matt og oppgitt når jeg leser de overambisiøse  formuleringene her:

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram når de analyserer, tolker og sammenligner tekster og utforsker tekstenes kontekster. Elevene viser og utvikler også kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, for ulike formål og mottakere, og når de bearbeider egne tekster. Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over språk og tekst ved bruk av fagspråk, uttrykker seg presist og nyansert muntlig og skriftlig og mestrer språklige formkrav på hovedmål og sidemål.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får utforske faglige problemstillinger og arbeide kreativt for å finne svar på disse. Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige problemstillinger. Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og skriftlig hovedmål og sidemål. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle muntlig og skriftlig kompetanse i faget.

I halvårsvurderingen skal læreren gi samme antall karakterer som i standpunktvurderingen.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i norsk ved avslutningen av opplæringen etter Vg3. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig. Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike sjangre. I vurderingen av norsk skriftlig sidemål skal læreren ta hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål.....

Bla bla bla.......

Det virker ikke som de som har skrevet dette har tenkt spesielt mye på hvordan dette skal gjennomføres med fulle klasser og 100% jobb.  Mantraet om uformell vurdering og VFL (vurdering for læring) bygger på en slags forestilling av man har en liten håndfull engasjerte og interesserte elever som man kan vie all sin tid til. 

Skal man jobbe i skolen må man han tro på "systemet", og arbeidsgiver må kunne forvente en høy grad av lojalitet og entusiasme, mer enn det jeg klarte å oppvise på slutten.  Jeg vil likevel understreke at  jeg  er glad og takknemlig for de mange fine årene jeg hadde i videregående skole generelt og Bryne vgs. spesielt, men fant altså ut at 1.7. var et greit tidspunkt for å sette en sluttstrek for skolejobbinga og for så å begynne et nytt kapittel i mitt eget liv.

fra høstens pilegrimsvandring - jeg  gikk halvparten av Camino del norte. Resten håper jeg å gå neste høst. Ojala!

Mindre obligatoriske fag - mer valgfrihet

 Guri Melby la fram en stortingsmelding som primært handler om hvordan sikre at flest mulig fullfører vgs. Det meste er ukontroversielt, men kapittel 5 har klart å vekke debatt. Den forteller at elever i vgs. har for mange obligatoriske fag og for lite fag de velger selv. Faktisk er det slik at en på studiespesialiserende studieprogram har hele 70% obligatoriske fag. Grunntanken  i i kapittel 5  er at en skal ha færre obligatoriske fag, færre fag i det hele tatt og da flere timer i noen fag man velger selv. Det synes jeg er en veldig god ide. Kanskje man da virkelig kan få til grundig arbeid, fordypning osv. Langt på vei vil jeg si Fagfornyelsen handler om å helle ny vin på gamle skinnsekker. (Regner med at alle allmenndannede lesere tar referansen spesielt nå i disse påsketider).

Jeg har jobba mye på stud.spes. og vet for lite om hva som fungerer på yrkesfag. Problemet på studspes./studieforberende er da hvilke fag som ikke lenger skal ha forrang. Er det ikke slik at alle elever på studiespesialiserende må/bør ha religion, naturfag, historie, tysk/fransk/spansk osv.? Er ikke dette viktige fag? Svikter ikke skolen sin oppgave? Har ikke historie aldri vært viktigere i tider med fake news osv.? 

Fant denne teksten på en murvegg i gruvebyen Potosi i lutfattige Boliva. "Utdanning er veien ut av slaveriet!"

Aldri har norske elever gått så lenge på skolen med så mange undervisningstimer som de gjør nå.  De går 10 år i grunnskolen, og noe almenndanning må en jo regne med har funnet sted der. Når de har historie i vgs. er det mye repetisjon av det de har jobba med på ungdomstrinnet.  Jeg faktisk ganske imponert over det en 10. klassing skal ha oversikt over i det som heter samfunnsfag. 

I 10. klasse skal de

samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og
reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane

I Vg2 skal de

gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og
vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn

Noen fag må noen  kunne få gjøre seg ferdig med og ikke tygge opp igjen i vgs.  Med mindre en virkelig ønsker å gå skikkelig inn i materien. 

Må alle elever på stud. spes. ha 2. fremmedspråk? Jeg har hatt mye tysk 1-elever de siste åra. De er ikke veldig motiverte. De har stort sett forsøkt seg på fransk eller spansk på ungdomstrinnet, antakelig uten stort hell, og nå skal de i gang med enda et nytt språk. Er det et stort tap for Norge hvis de kan velge noe annet? Jeg lærte lite tysk i vgs. og forsøk på å lære det på universitetet i Oslo var heller ingen suksess. Ett års studie- og arbeidsopphold i Tyskland derimot gjorde susen. Derimot tror jeg at de som virkelig liker språk, gjerne burde kunne fått enda flere timer i faget enn det de har mulighet til i dag.

Nå skal ikke jeg ukritisk klappe fram utspillet til Guri Melby. Det er foreløpig ganske vagt hvordan "man" ser for seg en ny struktur. Jeg innbiller meg litt at man henter visse elementer fra IB. Men jeg synes heller ikke man skal avvise det. Ut i fra det jeg leser på Facebook, har mange gått ned i skyttergravene. Noen få tør å heie på Melby. Er du språklærer og lever av at elevene må ta faget ditt fordi det er obligatorisk, stoler du kanskje ikke på at de ville tatt det hvis det var frivillig. Jeg tror svært få av tyskelevene jeg har hatt i tysk 1 ville valgt faget frivillig. Selv med meg som lærer. :-) Delvis fordi de ikke opplever det som umiddelbart givende, og delvis fordi de ikke får noe gratis. Du får ikke til faget hvis du ikke anstrenger deg. Jobber du ikke, så opplever du ikke mestring uansett hva læreren forsøker å gjøre av kjekke ting. Det er opplagt noen dilemmaer her.

Med tanke på alle de som ikke fullfører, hører jeg noen hevde at problemet med motivasjon alt starter på mellomtrinnet i barneskolen. Ja, detter du av der, har du virkelig en lang ørkenvandring med få vannhull og enda færre oaser å se fram til. Jeg tror at vi alle er utstyrt med nysgjerrighet og naturlig lærelyst. Jeg er dessverre ikke liker sikker på om skolesystemet klarer å stimulere  denne lærelysten, kanskje heller tvert i mot. One size doesn't fit all. Derfor mener jeg vi ikke bør avvise kapittel 5 i stortingsmeldinga, men tvert i mot ydmykt og lyttende se om man må gjøre noen større grunnleggende strukturelle grep. Vi må ikke framstille det som om skolestrukturen vår er perfekt.

Sensur i norsk er en skandale - 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter

 

Professor Kjell Lars Berge hadde et innlegg på Facebookgruppa Norsklærere 2.0 for noen dager siden, og jeg kopierer inn hans innlegg nedenfor.  Min kortversjon: de endelige karakterene som settes i forbindelse med sensurmøtet i juni/januar er ikke den objektive korreksjonen til  standpunktkaraktene som noen kanskje tror. De er uttrykk for et tilfeldig og subjektivt skjønn av sensorer som gleder seg til sommerferien, og som ikke har tid eller ork til å gå skikkelig inn i tekstene på møtet. 

------

Utdanningsdirektoratet har i dag (onsdag 3. mars) gjort tilgjengelig en rapport om vurderingskvaliteten på eksamen i den vg. skolen, dvs. hvor enige sensorene er seg i mellom i vurderingene de gir av en eksamensbesvarelse. Rapporten er meget solid og studerer resultatene ved eksamener i en rekke fag fra 2015 til 2019. For alle som underviser i faget norsk og som har tillit til at eksamenssensuren er troverdig, er rapporten dyster lesing. For de av oss som har studert eksamenssensuren før, bekrefter den (dessverre) tidligere funn (jeg studerte eksamenssensuren på 1990-tallet, resultatene vakte stor oppsikt, men ingen forbedringer ble gjennomført). For de som vil norskfaget vel og vil ha et bedre, og mer læringsstøttende, vurderingssystem, hjemler rapporten grunnleggende endringer av eksamensordningen og med den det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (normalt forkortet til «NKVS»). De viktigste funnene for norskeksamen er som følger. For det første: Vurderingssamsvaret på norskeksamen er lavt, og altfor lavt for en så avgjørende/viktig (high stake) eksamen. 50% av dem som har tatt eksamen i norsk skriftlig, kan ha fått feil karakter. Eksamensvurderingene i norsk skriftlig er ikke troverdige. For det andre: Sensorene klarer ikke i skille mellom de ulike nivåene i skalaen. En tredelt skala (god - middels - svak) er i beste fall det som er mulig å ta i bruk dersom bruken av skalaen skal fungere som kvalitetsskillende. For det tredje: Det finnes ikke noe utviklet tolkningsfellesskap mellom norsklærerne. Norsklærere har helt ulike oppfatninger av hva tekstkvalitet er. Rapporten vil måtte innebære store og grunnleggende endringer av særlig eksamen i norsk. Rapporten må kunnskapsminister Guri Melby

selvsagt ta på dypeste alvor. Pressen bør selvsagt også orientere samfunnet om det som er funnet ut. Den bør legge til rette for offentlig debatt om hva som bør gjøres for at elevene skal få troverdige vurderinger av de avsluttende eksamenene de gjennomfører etter 13 års skolegang. Jeg oppfordrer mine kunnskapspolitisk engasjerte FB-venner i pressen til å sørge for at rapporten og resultatene i den bli allment kjent. Rapporten finner den nysgjerrige her.

------

Bildet ovenfor er fra et kurs for sensorer. Sensorene har fått utdelt noen oppgaver som de skal sette karakter på. Ikke uventet er det sprik i alle retninger. Poenget var også at man etter et slik dag skulle bli mer samkjørt. Jeg tror slike samlinger er nyttige, men at det kreves mer for å "rette det indre karakterkompasset" hos lærerne. Noen setter 6 og noen setter 3. Hva skal man gjøre? Jeg er klar over at det antakelig kommer noen nye oppgavetyper i kjølvannet av fagfornyelsen uten at jeg helt ser for meg hvordan dette skal slå ut i vgs. Nå er det så lite samsvar mellom sensorene at jeg vil bruke ordet skandale. Skandalen er ikke mindre av at dette har man visst om lenge. Spesielt etter at vi begynte å bruke PAS.

Elevundersøkelsen og annet grums

 Jeg har aldri vært spesielt glad i Elevundersøkelsen, heller ikke undersøkelsen vi Rogalandlærere gjennomfører hvert år som går på egen organisasjon. Som avdelingsleder noen år var det min sure plikt å legge "resultatene" som framkom både i prosent, antall og fargekoder. Det gikk fram eller tilbake fra år til år, og det var viktig å forklare elevene slik at de tolket spørsmålene på rett måte. For meg var det klart av elevenes avkrysning på diffuse og uklare spørsmål var forholdsvis tilfeldig. Så måtte skolen stå til ansvar for "dårlige resultater" for fylket, og avdelingsleder igjen for rektor.  I går var det min flinke og greie avdelingsleder som la fram årets undersøkelse. Ble jeg/vi noe klokere? Jeg tror ikke det, og en får glede seg over at det er ca. ett år til neste gang. 

En del av spørsmålene legger premisser og lager forventninger til lærere. Det er styrt av mantraet "vurdering for læring".  Litt forenklet kan man si at dette handler om at vi lærer mest av underveisvurdering, og at elevene skal delta aktivt i egen læringsprosess. Problemet er å omsette det i praksis. 

Da jeg tok tangotimer i Buenos Aires hyrte jeg inn intet mindre enn to  tangolærere, mann og en dame for å hjelpe meg i den vanskelige kunsten å danse tango. Jeg hadde gode dager med bokskriving, ekskursjoner i en fascinerende storby og tango. Jeg var om ikke en flink elev så ganske motivert. Som lærer har jeg gjerne 30 elever, og de er ikke alltid like motiverte. Fagfornyelsen har ikke gjort noe med det som jeg mener er det mest grunnleggende problemet,  fagtrengsel og derav få timer i hvert fag. Fagfornyelsen i norsk vil jeg si er reint kosmetisk. Det er derimot store forventninger til norsklærere om individuell oppfølging. Tango er vanskelig, men å realisere intensjonene i Vurdering for læring er enda vanskeligere. Dette er noe som blant annet kommer for en dag hvis man er så uheldig at en elev klager på en karakter, da får man her i Rogaland i oppgave å dokumentere hvordan man har fulgt opp eleven. Ikke rart at noen lærere gir eleven medhold for å slippe den vanskelige oppgaven å redegjøre for hvordan man har klart mission impossible.

Tilbake til gårsdagens framlegging, så vidt jeg kunne konstatere gjorde vår avdeling det verken mye bedre eller dårlig i følge prosenttallene som jeg ikke vet hvordan man har kommet fram til. Undersøkelsen minner oss om at vi måles og veies, og at vi skal konkurrere med andre skoler, og at norske skoler skal konkurrere med resten av verden slik at undervisningsministeren skal kunne slå seg på brystet over at vi har gjort fremgang og helst slått svenskene om ikke annet. 

Endringer ved eksamen i norsk for dem med kort botid (NOR1405/1410)

 Det har blitt endringer for de minoritetsspråklige når det gjelder eksamensoppgavene. Del A (ordforklaringene) har nå blitt byttet ut med spørsmål til en tekst de først får på eksamensdagen. Her blir man testet i leseforståelse.

Første gang dette ble gitt var ved eksamen våren 2020.

Hva er god nettlæring i disse koronatider?

Jeg er nettlærer på Campus Nooa og har jobbet med nettundervisning  de siste 15 åra. Men jeg har enda lengre erfaring som nettstudent. På slutten av 90-tallet begynte jeg å ta kurs på NITOL. NITOL var et samarbeid mellom en del høgskoler i Norge. Jeg tok mange kurs der, og etterhvert tok jeg nettbasert hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og etter det igjen årsenhet i spansk på nett. Basert på dette har jeg tanker om gode og dårlige nettkurs.
Akkurat nå har jeg ikke så mange ordinære nettstudenter, de fleste av elevene mine går i videregående skole, men de har også plutselig blitt satt i en situasjon der de skal følges opp på nett. For dem kan "hjemmeskolen" gi dem nyttige erfaringer  om hvordan studere og lære på egenhånd som de kan ta med seg videre.
Videregående skole er mye basert på kontroll og at læreren hele tiden forteller elevene hva de skal gjøre. Man er veldig opptatt av om elevene er fysisk tilstede. Det er et system der noen ganger  lite av tida går med til å lære (= min påstand). En god del  elever mangler indre motivasjon. De må pushes og passes på. Skolen er fremfor alt en sosial møteplass. Videregående skole øver elevene i for liten grad opp til å ta ansvar og trening i selvstendig arbeid
Overgangen til universitet og høgskole kan bli brutal når de i mye større grad blir overlatt til seg selv. De må da i større grad styre sin egen tid, lage egne deadliner, gjøre vurderinger av hva som er viktig og uviktig. Noe av det elevene i videregående skole kan gjøre erfaringer med i disse koronadager, er det å lage en plan for dagen, styre sin egen tid, kontrollere sin overveldende trang til å sjekke sosiale medier og sørge for at man fokuserer på det man skal.
Noen elever vil oppdage at det går an å rekke ganske mye når man ikke forstyrres av medelever, friminutt og lærere.
I det forrige blogginnlegget skrev jeg om min motvilje til å sette meg inn i Teams, Zoom og andre konferanseverktøy. I løpet av sist uke ble jeg ikke akkurat en fullbefaren Teamsbruker, men lærte nok til å gjøre meg en oppfatning om hva jeg kan tenke meg å bruke Teams  til.

(Jeg tar tyskfaget som eksempel.)
a. korte ukentlige møter der vi går gjennom enten hva vi skal gjøre eller hva vi har gjort.
b. muntlig trening med en og en elev, eventuelt små grupper på 2-3 elever.

Når det gjelder faglig gjennomgang eller det som vi vel kaller for undervisning, tror jeg det er bedre å lage korte miniforelesninger som jeg legger ut på Vimeo. Selv har jeg brukt programmet Screenflow (som dessverre bare er for Mac) i en del år, og punget nå ut 600 kroner for å få den siste oppdateringen. Screenflow kan lage ganske fikse og fine undervisningsvideoer.Jeg var ganske flink screenflowbruker  for noen år siden, men ser at jeg må gjenoppfriske litt. Et brukbart alternativ er Screencastomatic eller Powerpoint. Jeg bruker altså Screenflow  til å lage miniforelesninger. De skal være korte, og jeg har ikke tid til å bruke masse tid på finredigering. Hvis dere vil se eksempel på en ganske røft  redigert video, så kikk gjerne på denne.

Jeg nevnte at jeg etter å ha tatt forholdsvis mange nettkurs, fant ut hvilke kurs som jeg likte best. Det tror jeg kan være overførbart til situasjonen vi er i nå i videregående. Jeg likte kurs med regelmessige og obligatoriske innleveringer. Noen av NITOL-kursene hadde som krav at man leverte og måtte få  godkjent et visst antall innleveringer. Det gjorde at jeg måtte jobbe ganske jevnt og trutt. Det var heller ikke slik at man kunne levere hva som helst og uansett få det godkjent. Dårlige kurs var ustrukterte og flytende, det var akkurat som at de hadde lagt noen bøker ut på nett.
Selv jobbet jeg gjerne tidlig om morningen før familien stod opp.  På de første kursene var alt asynkront og tekstbasert. Først da jeg tok spansk, var det verktøy som minnet om Teams (Adobe Connect eller tilsvarende). Andre nettstudenter foretrakk sikkert  å  legge arbeidsøktene på kvelden. Fleksibilitet er gull verdt!
Som  en av mange litt ufrivillig nettlærer :-)  i videregående skole, tror jeg på ukentlige innleveringer, og ikke nødvendigvis at de skal levere noe etter hver økt. Mange lærere har mange elever og mange økter, men jeg tror at alle bør levere noe ukentlig og som de får tilbakemelding på. Videoen jeg lagde var en del av denne tilbakemeldingen. Forsøk på å kontrollere tilstedeværelse og overføre den tradisjonelle skolen i form av fastlagte økter og vekt på overvåkning og kontroll, tror jeg er en dårlig ide. La oss bruke denne veldig spesielle situasjonen for alt det er verdt til å gjøre oss erfaringer som vi kan ta oss med når den vanlige skolehverdagen om noen måneder (?) vender tilbake.

Endringsvegring

Jeg må plutselig hive meg på Teams-toget ettersom det er en klar forventing om at hjemmeskole i 2020 innebærer at man har synkron undervisning. Jeg har drevet med fjernundervisning i mange år, og har tenkt at noe av det fine med denne formen er at den gir fleksibilitet til både elev og lærer. Men når hundretusener av elever og titusener av lærere plutselig sitter hjemme pga. frykt for koronasmitte, så  forsøker man å videreføre et litt rigid system med "tilstedeværelse" og en dag som i store trekk skal følge ordinær timeplan. For en del elever vil det innebære at et system som har i seg mye venting og mye surr også videreføres når en kunne lage strukturer som gjør at en kan jobbe langt mer effektivt.  Men jeg tror en del skolefolk frykter at hjemmeskole for en del elever ville si det samme som at man sover til langt på dag,  og ikke klarer å få gjort så veldig mye.

Jeg har vært og er fan av Its learning, Screenflow, Screencast-o-matic, Evernote, Google-verktøy og Dropbox, og har ikke vært så veldig interessert i Office 365, Onedrive, Teams, Forms og you name it. Men til og med jeg skjønner jo at arbeidsgiver skal kunne forvente litt endringsvilje fra nå 60 år gamle lektor Harboe.
Men jeg kjenner på en indre motvilje i det å lære meg noe jeg egentlig ikke har så lyst å lære meg, og jeg misliker å være den som ikke er i forkant, som tvert i mot er i en litt sutrende baktropp. Jeg misliker å være den som må spørre om hjelp. Jeg misliker å ikke lenger være kursholderen, men som nå er den som sitter på bakerste benk og ikke helt får med seg hva man skal trykke på når.

Jeg tror jeg skal forsøke å lage en hybrid der jeg lager strukturer og ressurser, og der jeg bruker møtepunkt i Teams forsøksvis og der jeg ser at det er et poeng.

PS. kl 1036 - første runde med Teams er gjennomført, det var hyggelig å se og høre elevene. Det er kanskje det viktigste.

Fagfornyelsen i norskfaget - en kommentar

Jeg har endelig fått gått gjennom den nye læreplanen i norsk, og førsteinntrykket mitt er at det meste er likt. Det er kanskje ikke veldig overraskende. Planen er ikke radikal slik jeg ser det. Noe er likevel fjernet (for eksempel det litterære programmet), og noe er flyttet fra det ene året til det andre (for eksempel sammensatte tekster). For ordens skyld, jeg har i denne bloggposten kun fokus  på studieforberedende norsk Vg1, Vg2 og Vg3.
Noe som er nytt og som har fått mye oppmerksomhet, er at det ikke skal gis sidemålskarakter i Vg2. Der er det en sammenslått karakter for norsk skriftlig, noe jeg skal komme inn på etter hvert.
Jeg har laget en matrise hvor jeg har klippet og limt og satt opp gammel og ny plan. Du finner den her. Så kan du se om du er enig med meg i at det meste er likt.

Ok, hva forsvinner?
De kreative tekstene er ikke nevnt i ny plan, men derimot er essayet nevnt spesielt. Samtidig blir det sagt for Vg1 at eleven skal kunne "kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping". Kreativitetsbegrepet er problematisk, og jeg skal la det ligge.
Fordypningsemnet er heller ikke nevnt direkte i den nye planen. Men i kommentaren etter kompetansemålene for Vg2 står det: " Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige problemstillinger." Større arbeider? Dette må være noe annet enn en skolestil skrevet på 5 timer. På samme måte som det moderne prosjektet forsvant for noen år siden, har nå  "forestillinger om det norske" tilsynelatende forsvunnet. Men så lenge nasjonalromantikken er nevnt, vil det jo ikke være feil å fortsette snakke om nasjonsbygging og forestillinger om det norske.

Skal vi fortsatt jobbe med målmerker og heimfesting?  Det er en del litt vage formuleringer som gjør at kompetente fagfolk som de fleste norsklærere er, vil vektlegge litt forskjellig.

Hva så med sidemålet? Slitne norsklærere må fortsatt ta inn både hovedmål og sidemål, både i Vg1, Vg2 og Vg3 for  "Karakteren i norsk skriftlig skal gis på grunnlag av kortere og lengre elevtekster i ulike sjangre på både hovedmål og sidemål." Ikke noe nytt der heller. Jeg skjønner ikke at koryfeene i mållaget har latt seg opphisse.

Jeg må innrømme at jeg leser ikke denne planen med stor entusiasme. De som gleder seg mest, tror jeg er forlagene og lærebokforfatterne. Jeg vil likevel hevde at man utmerket godt kan bruke før-2020-bøker. Selvfølgelig kompliserer det noe at man har flytta språkhistorien (1900 til i dag) ned til Vg2. Men dette er ganske marginale endringer. Forlagene vil være uenige i det muligens.

Det ligger kanskje i ryggmargen min å være bekymret og se svart på norsklærerframtida, men jeg er bekymret over den overveldende oppgaven det er og kommer til å bli enda mer, å være norsklærer.
De siste årene med studieforberedende har jeg hatt fulle påbyggsklasser, dvs. 30 elever. Mine kolleger som har idrett eller studiespesialiserende har også store klasser. Det ligger i planen klare forventninger om endeløse tilbakemeldinger. Elever  er jevnt over ikke så veldig interessert i veiledning ETTER at de har fått karakteren. Skulle man tenke prosess, burde man tatt vekk karakterer i Vg1 og Vg2. Da kunne man jobbe på en helt annen måte. Individuell veiledning enten den skjer på den ene eller andre måten, tar  imidlertid tid. Hver tilbakemelding krever sine 15-20 minutter. Den tida har norsklærerne aldri fått kompensert for.  En mattelærer bruker rødpennen og teller poeng. Så kan han/hun trykke opp et felles løsningsforslag. Norsklæreren skal sitte time ut og time inn og gi individuelle tilbakemeldinger. For noen år siden hadde jeg et blogginnlegg om "Hvordan bli bedre i norsk?"  Jeg synes det er gyldig i dag og.  Det står en del om dialog og prosess i  det nye norskfaget. Problemet er at vi løper etter karaktergrunnlag for å gi to og tre karakterer i ett fag som fortsatt er omfattende og ambisiøst. Nedenfor kompetansemålene står det:

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og skriftlig hovedmål og sidemål. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle muntlig og skriftlig kompetanse i faget.

Vi som er norsklærere, har nå fått oppdraget som vi skal i gang med om et drøyt halvår.  Selv om jeg liker å være sjefen i mitt klasserom, tror jeg faktisk at det er lurt å lage utkast  eller rammer for en felles plan. Ikke minst med det som går på veiledning og tidsbruk. Det er viktig at man ikke dreper seg selv  i iver etter å oppfylle totalt urealistiske krav og forventninger.
Noen år praktiserte jeg at elevene skrev fagblogg. Jeg tror kanskje det kan være noe å gripe fatt i igjen. Det er en måte å skape rom for kontinuerlig skriving og åpne for kommentarer av lærer og medelever.
Uansett, jeg synes ikke planen har innfridd. Dette er same shit in a new wrapping.

Sensor i NOR1405 - de samme utfordringene som ved høsteksamen

Denne våren hadde jeg 191 besvarelser i norskeksamen for dem med kort botid.  Jeg kommenterte i desember denne eksamensformen der kandidatene får et teksthefte 24 timer før eksamen. Også i vår  var det ganske klart for meg at noen av kandidatene kom med ferdigskrevne tekster. En sensor meldte på sensormøte at en av hennes elever stilte med et arsenal av tekster tilpasset mulige eksamensoppgaver.
For at eksamen skal ha legitimitet synes jeg det er en forutsetning av vi er rimelig sikre på at det er kandidaten som på eksamensdagen har produsert teksten, og at de ikke leverer et språkvasket produkt som er skrevet av andre.
Jeg synes ikke man kan vente til fagfornyelsen i 2022 med å gjøre endringer. Et endringsforslag som jeg har hørt, er å legge inn noen ukjente tekster som de altså får først på eksamensdagen. Det er heller ikke noe poeng synes jeg å gi ut reklamen som de får i oppgave å analysere i forberedelsesheftet. Det er noe som kan komme som "ukjent tekst". Er det noe poeng med ordforklaringsoppgave så lenge det er rimelig forutsigbart hvilke ord som blir gitt på eksamensdagen og som mange får hjelp til å forklare av faglærer?

Samfunnskunnskap i innføringsklasser og norsk for yrkesfag

Dette året har jeg en tredjedel av stillingen i voksenopplæring, en tredjedel i innføringsklasse og en tredjedel ordinære elever. Dvs. det er litt mer enn det - så en hyggelig avspasering venter til høsten.
Nytt for meg er innføringselever. Det er to grupper med likt ulikt nivå. Elevene kommer fra i fra elleve land, og er i alderen 16-23. Vi bruker en læreplan utarbeidet av Hordaland fylkeskommune, og vi bruker Grip-bøkene utgitt av Fagbokforlaget. Jeg er ikke spesielt fornøyd med de bøkene, og må lage mye opplegg selv. Grunnen er delvis at bøkene ikke dekker læreplanen jeg skal forholde meg til. I tillegg kommer hvordan de  presenterer det faglige stoffet. Nå er jeg vant til å lage opplegg selv, så det gjør ikke så veldig mye. Neste år vurderer jeg å bruke ordinære lærebøker i samfunnskunnskap for de mest avanserte elevene.
På kveldstid har jeg en stor gruppe i norsk for yrkesfag, 24 av 30 er minoritetsspråklige. De fleste har vært i Norge rundt 3 år, noen betraktelig lenger selv om norskferdighetene ikke behøver å være proporsjonale med lengden på tida i Norge.  Planen min ligger her. Jeg har ambisjoner å  lage noen nettleksjoner til støtte, men har foreløpig bare rukket å lage en (om dikt).
Studieforberedende norsk i voksenopplæringa har jeg hatt ganske mange ganger, og liker det godt. Jeg har blant annet produsert en del nettressurser som jeg bruker der det passer. Planen min ligger her.
Dagene er ganske heseblesende, og etter påske er en rad med kvelder med muntlig eksamen for privatister og skriftlig sensur av minoritetsspråklige (NOR1405/1410), men når stresset er som verst, kan jeg tenke på sykkelturen jeg hadde langs El Camino i Nord-Spania tidligere i høst.

Wollah

Er ordningen med forberedelseshefte en god ide? Gjelder NOR1405, NOR1410 og NOR1049 høsten 2018

Elever med såkalt kort botid i Norge som ønsker å ta norskeksamen for å få studiekompetanse, får en dag før selve eksamenen et forberedelseshefte. I det øyeblikket man får heftet (kl. 0900) vil man selvfølgelig studere de ulike tekstene for å forstå dem best mulig, men man vil også forsøke å gjette seg fram til hva slags eksamensoppgaver man eventuelt kan få. For dem som ikke vet det, så har man en "ordforklaringsoppgave" som tar utgangspunkt i én av tekstene. Jeg vil hevde at rutinerte norsklærere ofte vil kunne gjette seg fram til hvilken tekst og i alle fall noen av orda som skal forklares.
Jeg har praktisert at jeg går gjennom tekstene først på egenhånd, og så møter elevene mine og går gjennom tekstene.
Jeg synes vel ikke høsteksamenen har var "like god" som ved våreksamenen i 2018.  I tillegg til ordforklaringen får man valg mellom to kortsvar (250 ord). De langt fleste har valgt  en reklameanalyse ved høsteksamenen 2018. Her opplever jeg at noen leverer en reklameanalyse som jeg har en følelse av er skrevet på forhånd og i stor grad og som språklig sett er mye bedre enn ordforklaringene. At noen limer inn likt og ulikt og til dels litt ukritisk er en annen sak.
Langsvaret byr også på utfordringer. De fleste velger i høst oppgave 3 som omhandler grunner til at ungdom bruker ord fra andre språk og ulike forkortelser på sosiale medier. Her vil mange parafrasere teksten som står i forberedelsesheftet.  Så vil mange ha en relativt kort "vurderingsdel".
En tidligere elev fortalte om sin skuffelse over dårlig eksamensresultat. Hun synes det var urettferdig med elever som kom til eksamen med "ferdige" og retta tekster som de kunne "lime inn".  Nå er det selvsagt ikke en strategi som alltid vil fungere. Noen ganger ser jeg at de har tekster eller i alle fall passasjer som er "perfekte", men som likevel ikke slår ut på plagieringskontrollen. Jeg er usikker på om den slår ut på tekster som andre har levert (som gjerne har fått samme hjelp), eller om plagieringskontrollen kun slår ut på tekster som er publisert tidligere.
Jeg ønsker ikke en vanskeligere prøve, men jeg har en følelse av at noen får ganske mye hjelp, og at de lettere kommer til en bedre karakter enn dem som strever uten mye hjelp. Er det en god ide med forberedelseshefte? Eller - bør man lage oppgaver som de får "rett i fanget" på eksamensdagen. Jeg heller mot det siste. Så får man heller lage oppgaver som tar utgangspunkt i noe enklere tekster.

Fra 1 til 6, er eksamen bingo?

Eleven/privatisten har klagerett hvis de får en eksamenskarakter som de mener er urimelig streng. Mange vil da klage i håp om at nye sensorer vil finne karakteren som er satt for urimelig.  Men de fleste vil ikke oppleve det som Marie Ulven opplevde ved vårens hovedmålseksamen, hun gikk fra karakteren 1 til karakteren 6 slik det står i Aftenposten i dag. Den nye karakteren settes ikke uavhengig av den forrige karakteren som er satt. Klagesensorene skal vurdere om karakteren er urimelig (snill eller streng). Så vidt jeg har oversikt vil da ca 80% av karakterene ikke endres etter ny vurdering. Ca 1% vil gå ned, og ca 20% vil gå opp.
Jeg får ofte spørsmål av skuffede elever om de bør klage. Har de fått stryk, så har de ikke noe å tape. De får da ny vurdering med begrunnelse. Når det gjelder de andre, så er det en viss risiko. Skal jeg gi et skikkelig velbegrunnet råd, er det tidkrevende. Jeg må jobbe meg inn i eksamensoppgavene, og jeg må lese elevens tekst grundig og flere ganger.  Det er ikke alltid jeg synes jeg har tid til dette. Slik vil det nok være, noen  får gode råd fra faglærer, men mange er overlatt til seg selv når det gjelder om "det er lurt" å klage.
Jeg har vært sensor i mange år. Utdanningsdirektoratet bruker mye ressurser på å skolere sensorer, men likefullt er det relativt ofte sprik når to sensorer som har vurdert den samme teksten kommer sammen og skal sammenlikne sine karakterer. Problemet er at det handler om skjønn. Det er ikke nok å telle komma- eller andre typer skrivefeil.  Jeg legger ved vurderingsskjemaet som sensorene brukte ved hovedmålseksamen her.  Det er mange punkter, noen punkter på på formelle ferdigheter, andre punkter går på om du har svart på oppgavene (kortsvar + langsvar). Så skal vi ende opp med en karakter ut i fra en "samlet vurdering". Noen teksttyper er ekstra vanskelig å vurdere, jeg tenker da på de såkalte kreative tekstene. Her er det ofte sprik!

Samlet vurdering av kort­svar og langsvar

Samlet sett viser elevsvaret lav kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret nokså god kompetanse i faget eller god kompetanse i faget

Samlet sett viser elevsvaret meget god kompetanse i faget eller framifrå kompetanse i faget

Karakterforslag:

Noen elever vil være uheldige, og få to "strenge" sensorer, mens andre eksamenskandidater får sensorer som med lys og lykter leter etter de gode kvalitetene og er ikke opptatt av å  lete etter "feil".  Det er lærere som vurderer, de har sine ideer om hva en god tekst er.  De har et visst tidspress på seg før sensurmøtet, og på dette møtet  skal en gå gjennom opptil 200 besvarelser.  Jeg tror de aller fleste gjør dette samvittighetsfullt og skikkelig, men nok en gang, tida er knapp. Hvis man har avvik på 30% av besvarelsene, vil det si opptil 60 besvarelser. Bruker man 10 minutter på hvert avvik, trenger man opptil 10 klokketimer. Det har man ikke tid til. Og man har heller ikke tid til å skrive en samlet begrunnelse. Det at opptil hver femte besvarelse vurderes av klagesensorene som enten urimelig snill eller urimelig streng, forteller at denne karakterfastsettinga  er noe tilfeldig som et resultat av det jeg har nevnt ovenfor. Er det sikkert at systemet vi har med sentralgitt eksamen er rett bruk av tid og penger? Forteller eksamen sannheten om elevens samlede kompetanse?

Om dybdelæring og Sameblod

Dybdelæring
Det høres jo bra ut at man fra  2020 skal lære i dybden. Jeg har vært på kurs i 2. fremmedspråk med tanke på revisjon av læreplaner, men problemet er at man ikke tenker å gjøre et vesentlig grep,  at man gir elevene og lærerne rett og slett flere timer til å lære tysk, fransk, spansk, kinesisk eller hvilket fremmedspråk det måtte være. Jeg tror ikke at problemet for språklæringen er kompetansemålene. Det er for mange fag, det er fagtrengsel når f.eks. en elev i VG2/Vg3 studiespesialiserende har 6 (eventuelt 7) fag. Hadde han/hun gått på en engelsk skole, ville eleven antakelig hatt bare tre.

Sameblod!
Jeg har opp gjennom åra ofte ofte brukt  Veiviseren i forbindelse med filmanalyse. Da Kautokeinoopprøret kom syntes jeg den egnet seg bra til å belyse samisk historie. Nå kan det være at filmen Sameblod avløser begge disse filmene. Den går dypere inn i spørsmålet om identitet og språk.
Filmen belyser synet på samene på 1930-tallet. Den viser hvordan ei jente velger vekk sin samiske identitet. Jeg har blant annet vist den for minoritetsspråklige elever, og filmen får fram på en fantastisk måte skammen Elle-Marja følte over å være same.  Se filmarket som er laget til filmen.

Vurdering av muntlig framføring minoritetsspråklige

I likhet med de siste åra har jeg flere grupper med minoritetsspråklige. De skal nå ha framføring, og de har fått skjemaet som jeg har kopiert inn nedenfor. En utfordring er at det ofte blir en del klipp og lim. Jobben da er å få til en samtale i etterkant av presentasjonen der de skal forklare og utdype.  I juni skal jeg for første gang få sensurere gamle NOR1049 - nå NOR1405. Det ser jeg fram til!
Jeg hadde litt trøbbel med formateringen av tabellen nedenfor, men du finner dokumentet her hvis du er nysgjerrig på ordene som mangler. :-)

Kriterier for karaktersetting ved muntlige presentasjoner minoritetsspråklige

Tempo, trykk	Du tar pauser der det passer og snakker ikke for fort og ikke for langsomt. Du legger trykk på viktige ord og sekvenser.
Språkføring	Du uttrykker deg tydelig og presist. Du unngår pauselyder (æ…., ehh….) Du varierer språket. Du har tydelig uttale uten  sterk aksent
Grammatikk	Du kan ha en god presentasjon selv om grammatikken ikke er 100% rett og du kan ha noen feil. Men du bør ha rimelig god kontroll på språkregler og snakke såpass riktig at det ikke forstyrrer kommunikasjonen.
Tidsbruk	Du har beregnet tida godt, og er ferdig når du skal.
Kroppsspråk	Du står ledig og avslappet. Du bruker kroppsspråket for å understreke det du sier.
Blikk	Du er ubundet av manus og ser på publikum
Engasjement	Du virker engasjert i det du selv snakker om.
Troverdighet og forståelse	Du overbeviser oss om at du har laget teksten selv og ikke kopiert den fra nettet. Du gir uttrykk for forståelse og egne refleksjoner og vurderinger.
Hjelpemidler/	Du bruker hjelpemidler (powerpoint)  på en måte som fremhever, levendegjør eller letter formidlingen av budskapet.
Innhold	God struktur, dvs. klar innledning der du presenterer foredraget/innlegget ditt. Hoveddel med logisk overgang mellom hovedpunktene. Rød tråd i presentasjonen. Ryddig og oppsummerende avslutning
Kildebruk	Du bruker flere informasjonskilder på en selvstendig måte. Presentasjonen din skal ikke bare være “klipp og lim”. Kildevalget er velbegrunnet og relevant. Du viser fortløpende til kildene du har brukt. Alle kilder er oppgitt
Gjennomføring og planlegging	Du har levert manus og powerpoint i tide i forhold til tidsfristene du har fått.
Fagsamtale	Du forstår spørsmålene du får, og du svarer utfyllende og presist. Du kan forklare og utdype ord og uttrykk du har brukt i teksten. Samtalen vil ofte avklare om du i  for stor grad har kopiert tekst, og om du har egne refleksjoner og tanker om stoffet du har presentert.

Norsk på 30 dager. En håndbok for elever og privatister som tar faget norsk. Nå nedsatt pris!

Jeg startet revisjonen av boka Norsk på 30 dager i sommer da jeg så at det minket på lageret.  Jeg har gjort mange endringer, forhåpentligvis til det bedre, og ettersom jeg fra og med 2. utgaven også har hatt minoritetsspråklige i tankene, fikk jeg med litt stoff i forhold læreplanen deres (NOR1405) som kom nå i august. Det som jeg jobber med nå fremover, er å fornye og utvide, er nettleksjonene.
3. utgaven er nå i salg.

Norsk på 30 dager (3. utgave).

ISBN 978-82-93474-07-4

Pris 289. (+eventuell frakt) ved direkte kjøp fra Sporisand forlag

-->
Nedsatt pris: 199.- inkludert frakt (gjelder inntil videre)

Hvordan jobbe smart og effektivt med norskfaget i videregående skole? Denne boka inneholder forslag til en plan der man kan jobbe seg gjennom faget på 30 dager. Til boka er det utarbeidet en rekke nettforelesninger som er spesielt nyttig for den som jobber på egenhånd eller skal repetere fagstoff.

Forfatteren viser hvordan man best mulig kan forberede seg på både skriftlig og muntlig eksamen, og tar blant annet for seg leselister, sidemål, fordypningsemnet og mye annet en skal ha oversikt over som elev eller privatist i norskfaget.



En viktig del av boka går på studieteknikk og gode digitale verktøy ettersom det er grunnleggende for et godt resultat også i norskfaget.
-->