onsdag, mars 31, 2021

Mindre obligatoriske fag - mer valgfrihet

 Guri Melby la fram en stortingsmelding som primært handler om hvordan sikre at flest mulig fullfører vgs. Det meste er ukontroversielt, men kapittel 5 har klart å vekke debatt. Den forteller at elever i vgs. har for mange obligatoriske fag og for lite fag de velger selv. Faktisk er det slik at en på studiespesialiserende studieprogram har hele 70% obligatoriske fag. Grunntanken  i i kapittel 5  er at en skal ha færre obligatoriske fag, færre fag i det hele tatt og da flere timer i noen fag man velger selv. Det synes jeg er en veldig god ide. Kanskje man da virkelig kan få til grundig arbeid, fordypning osv. Langt på vei vil jeg si Fagfornyelsen handler om å helle ny vin på gamle skinnsekker. (Regner med at alle allmenndannede lesere tar referansen spesielt nå i disse påsketider).

Jeg har jobba mye på stud.spes. og vet for lite om hva som fungerer på yrkesfag. Problemet på studspes./studieforberende er da hvilke fag som ikke lenger skal ha forrang. Er det ikke slik at alle elever på studiespesialiserende må/bør ha religion, naturfag, historie, tysk/fransk/spansk osv.? Er ikke dette viktige fag? Svikter ikke skolen sin oppgave? Har ikke historie aldri vært viktigere i tider med fake news osv.? 

Fant denne teksten på en murvegg i gruvebyen Potosi i lutfattige Boliva. Utdanning er veien ut av slaveriet!

Aldri har norske elever gått så lenge på skolen med så mange undervisningstimer som de gjør nå.  De går 10 år i grunnskolen, og noe almenndanning må en jo regne med har funnet sted der. Når de har historie i vgs. er det mye repetisjon av det de har jobba med på ungdomstrinnet.  Jeg faktisk ganske imponert over det en 10. klassing skal ha oversikt over i det som heter samfunnsfag

I 10. klasse skal de

samanlikne korleis politiske, geografiske og historiske forhold påverkar levekår, busetjingsmønster og demografi i forskjellige delar av verda i dag
gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og
reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane

I Vg2 skal de


gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og
vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsaker til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn

Noen fag må noen  kunne få gjøre seg ferdig med og ikke tygge opp igjen i vgs.  Med mindre en virkelig ønsker å gå skikkelig inn i materien. 

Må alle elever på stud. spes. ha 2. fremmedspråk? Jeg har hatt mye tysk 1-elever de siste åra. De er ikke veldig motiverte. De har stort sett forsøkt seg på fransk eller spansk på ungdomstrinnet, antakelig uten stort hell, og nå skal de i gang med enda et nytt språk. Er det et stort tap for Norge hvis de kan velge noe annet? Jeg lærte lite tysk i vgs. og forsøk på å lære det på universitetet i Oslo var heller ingen suksess. Ett års studie- og arbeidsopphold i Tyskland derimot gjorde susen. Derimot tror jeg at de som virkelig liker språk, gjerne burde kunne fått enda flere timer i faget enn det de har mulighet til i dag.

Nå skal ikke jeg ukritisk klappe fram utspillet til Guri Melby. Det er foreløpig ganske vagt hvordan "man" ser for seg en ny struktur. Jeg innbiller meg litt at man henter visse elementer fra IB. Men jeg synes heller ikke man skal avvise det. Ut i fra det jeg leser på Facebook, har mange gått ned i skyttergravene. Noen få tør å heie på Melby. Er du språklærer og lever av at elevene må ta faget ditt fordi det er obligatorisk, stoler du kanskje ikke på at de ville tatt det hvis det var frivillig. Jeg tror svært få av tyskelevene jeg har hatt i tysk 1 ville valgt faget frivillig. Selv med meg som lærer. :-) Delvis fordi de ikke opplever det som umiddelbart givende, og delvis fordi de ikke får noe gratis. Du får ikke til faget hvis du ikke anstrenger deg. Jobber du ikke, så opplever du ikke mestring uansett hva læreren forsøker å gjøre av kjekke ting. Det er opplagt noen dilemmaer her.

Med tanke på alle de som ikke fullfører, hører jeg noen hevde at problemet med motivasjon alt starter på mellomtrinnet i barneskolen. Ja, detter du av der, har du virkelig en lang ørkenvandring med få vannhull og enda færre oaser å se fram til. Jeg tror at vi alle er utstyrt med nysgjerrighet og naturlig lærelyst. Jeg er dessverre ikke liker sikker på om skolesystemet klarer å stimulere  denne lærelysten, kanskje heller tvert i mot. One size doesn't fit all. Derfor mener jeg vi ikke bør avvise kapittel 5 i stortingsmeldinga, men tvert i mot ydmykt og lyttende se om man må gjøre noen større grunnleggende strukturelle grep. Vi må ikke framstille det som om skolestrukturen vår er perfekt.

Ingen kommentarer: