Sensor i NOR1405 - de samme utfordringene som ved høsteksamen

Denne våren hadde jeg 191 besvarelser i norskeksamen for dem med kort botid.  Jeg kommenterte i desember denne eksamensformen der kandidatene får et teksthefte 24 timer før eksamen. Også i vår  var det ganske klart for meg at noen av kandidatene kom med ferdigskrevne tekster. En sensor meldte på sensormøte at en av hennes elever stilte med et arsenal av tekster tilpasset mulige eksamensoppgaver.
For at eksamen skal ha legitimitet synes jeg det er en forutsetning av vi er rimelig sikre på at det er kandidaten som på eksamensdagen har produsert teksten, og at de ikke leverer et språkvasket produkt som er skrevet av andre.
Jeg synes ikke man kan vente til fagfornyelsen i 2022 med å gjøre endringer. Et endringsforslag som jeg har hørt, er å legge inn noen ukjente tekster som de altså får først på eksamensdagen. Det er heller ikke noe poeng synes jeg å gi ut reklamen som de får i oppgave å analysere i forberedelsesheftet. Det er noe som kan komme som "ukjent tekst". Er det noe poeng med ordforklaringsoppgave så lenge det er rimelig forutsigbart hvilke ord som blir gitt på eksamensdagen og som mange får hjelp til å forklare av faglærer?

Er ordningen med forberedelseshefte en god ide? Gjelder NOR1405, NOR1410 og NOR1049 høsten 2018

Elever med såkalt kort botid i Norge som ønsker å ta norskeksamen for å få studiekompetanse, får en dag før selve eksamenen et forberedelseshefte. I det øyeblikket man får heftet (kl. 0900) vil man selvfølgelig studere de ulike tekstene for å forstå dem best mulig, men man vil også forsøke å gjette seg fram til hva slags eksamensoppgaver man eventuelt kan få. For dem som ikke vet det, så har man en "ordforklaringsoppgave" som tar utgangspunkt i én av tekstene. Jeg vil hevde at rutinerte norsklærere ofte vil kunne gjette seg fram til hvilken tekst og i alle fall noen av orda som skal forklares.
Jeg har praktisert at jeg går gjennom tekstene først på egenhånd, og så møter elevene mine og går gjennom tekstene.
Jeg synes vel ikke høsteksamenen har var "like god" som ved våreksamenen i 2018.  I tillegg til ordforklaringen får man valg mellom to kortsvar (250 ord). De langt fleste har valgt  en reklameanalyse ved høsteksamenen 2018. Her opplever jeg at noen leverer en reklameanalyse som jeg har en følelse av er skrevet på forhånd og i stor grad og som språklig sett er mye bedre enn ordforklaringene. At noen limer inn likt og ulikt og til dels litt ukritisk er en annen sak.
Langsvaret byr også på utfordringer. De fleste velger i høst oppgave 3 som omhandler grunner til at ungdom bruker ord fra andre språk og ulike forkortelser på sosiale medier. Her vil mange parafrasere teksten som står i forberedelsesheftet.  Så vil mange ha en relativt kort "vurderingsdel".
En tidligere elev fortalte om sin skuffelse over dårlig eksamensresultat. Hun synes det var urettferdig med elever som kom til eksamen med "ferdige" og retta tekster som de kunne "lime inn".  Nå er det selvsagt ikke en strategi som alltid vil fungere. Noen ganger ser jeg at de har tekster eller i alle fall passasjer som er "perfekte", men som likevel ikke slår ut på plagieringskontrollen. Jeg er usikker på om den slår ut på tekster som andre har levert (som gjerne har fått samme hjelp), eller om plagieringskontrollen kun slår ut på tekster som er publisert tidligere.
Jeg ønsker ikke en vanskeligere prøve, men jeg har en følelse av at noen får ganske mye hjelp, og at de lettere kommer til en bedre karakter enn dem som strever uten mye hjelp. Er det en god ide med forberedelseshefte? Eller - bør man lage oppgaver som de får "rett i fanget" på eksamensdagen. Jeg heller mot det siste. Så får man heller lage oppgaver som tar utgangspunkt i noe enklere tekster.