Videogjennomgang av novelleanalyse

Jeg har laget en videogjennomgang fordelt på to filer der jeg snakker og viser hvordan jeg skriver en litterær novelleanalyse. Jeg kunne sagt og skrevet mer, men vil tro at det er langt nok for å få fram poenget. Jeg viser også referanseverktøyet i Word som er ypperlig når man skal vise til tekster i den løpende teksten og så lage litteraturliste til slutt i teksten.

La Word gjøre jobben (eller litt av den!)

En flink kollega på jobben tipsa meg om at autokorrekturen i Word, faktisk kan hjelpe oss med tanke på de nynorskordene vi alltid eller ofte glemmer å skrive rett. Det irriterte meg litt at jeg ikke hadde kommet på det selv, men bedre seint enn aldri.
Viktig - først må du velge nynorsk som språk.Du må så velge autokorrektur, og da får du forhåpentligvis opp et vindu som ser omtrent slik ut.

Så skriver du inn de orda du gjerne skriver feil. Mange skriver "skrev" og ikke "skreiv" når de forsøker å skrive nynorsk

En annen gjenganger er "vært". På nynorsk skriver vi "vore"

 Husker du alltid at vi skriver "Noreg"?

Legg inn alt det du ser du ofte gjør feil på. Husk å legg til de nye rettingene

Dette vil ikke hindre at du skriver feil, men du kan få vekk en del av "gjengangerne". Jobb systematisk  med de skriftlige tilbakemeldingene du får.
(Takk til Anstein!)
MEN, som dere ser av kommentaren til Arne Reidar Hæåk. Word ser ut til å blande autokorrektur på bokmål og nynorsk. Skriver du på bokmål, må du skru av autokorrekturen.  Der hvor det står fortløpende endringer, tar du vekk avkryssinga.
Finner jeg ut av noe enda smartere - så skal jeg oppdatere innlegget.

Hvordan presentere (bedre)?

Til nå i skoleåret har jeg hatt relativ god tid, har kun hatt en påbyggsklasse i norsk og voksenopplæring en kveld i uka. Det har vært flott! Nå kan vel det endre seg fra og med november hvis jeg da går inn og tar norsk for en kollega som skal ha permisjon.  Ambisjonen har vært å lage en nettvideo i uka, og det har jeg gjort og vel så det. Den siste lagde jeg i Microsoft Mix. Jeg hadde en gjennomgang med elevene mine i går, brukte så presentasjonen som utgangspunkt for videoen som nå ligger på Vimeo.
Jeg viser til en vurderingsmatrise. Den ligger her.


Presentasjoner med bruk av presentasjonsverktøy from Leif Harboe on Vimeo.

Bruk av Markin og Screencast-o-matic i forbindelse med veiledning av minoritetsspråklige

Her er et praktisk eksempel på hvordan jeg har rettet ved hjelp av Markin og deretter for å hjelpe studentene mine til å se hvordan de skal bruke tilbakemeldingen de får, laget en liten instruksjonsvideo. Det tok ca 10 minutter.
 De får jo en webside som "kommentarfil", og det er ikke alle som skjønner all informasjonen som tilsynelatende ligger skjult i tilbakemeldingsfilen. Når jeg lager korte videoer som ikke trenger redigering, tyr jeg stadig oftere til Screencast-o-matic. Det eneste jeg bruker, er pauseknappen.
Jeg har en del minoritetsspråklige elever, og har da laget et eget"knappesett" i Markin tilpasset disse. Det vil si, jeg har begynt å lage det, men vil sikkert lage flere kommentarknapper framover.
Forklaring av markin for minoritetsspråklige from Leif Harboe on Vimeo.

Blogg i norskfaget

Dette skoleåret skal jeg ha påbygg med hele 10 timer. Det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg også til å bruke fagblogging som verktøy. Jeg har oppdatert en tekst jeg har skrevet tidligere om hva jeg er på jakt etter når elevene skal i gang med fagbloggingen.

Litt om fagbloggen, informasjon oppdatert 19. august 2016.

Du lærer ved å skrive. Bloggoppgavene har som fremste formål å skape tankeprosesser ved at du får bearbeidet stoffet.

Bloggen åpner også for at dere kan samarbeide og hjelpe hverandre. Oppgavene kan utvikles og forbedres ved hjelp av innspill fra andre.

Vi bruker verktøyet du finner på www.blogger.com

Åpen eller lukket blogg?

Du skal ikke bruke etternavn på deg selv på bloggen. Du skal skjule informasjon om deg selv. Du skal ikke ha bilder av deg selv eller andre som gjør at personene kan gjenkjennes.

Du kan ha en åpen blogg, eller du kan ha en blogg der du bestemmer hvem som skal ha tilgang. For at vi skal få til en gruppeprosess skal du gi tilgang til lærer (brukernavn: lektorharboe@gmail.com og til tre andre andre). Mange vil la bloggen være helt åpen. Det er fint med tanke på at andre kan ha glede å lese det du har skrevet

Bloggoppgavene trekkes inn ved fastsetting av standpunktkarakteren i hovedmål og sidemål. Det er mulig at de vil erstatte én hovedmålsstil.

Hva ser jeg etter?

• Korrekt språk (bokmål/nynorsk) (les korrektur, få hjelp hvis du vet du skriver mye feil, skriv gjerne teksten i en tekstbehandler med stavekontroll før du kopierer teksten inn i bloggfeltet).
• At dere bruker lenker i tekstene som både viser hvilke kilder dere har brukt, og som er nyttige for leseren hvis han/hun vil lese mer
• At dere oppgir kilder dere har brukt.
• Jeg ser også på hvilke kilder som er brukt. De viser din kompetanse og nysgjerrighet når det gjelder å finne nyttig stoff som kan kaste lys over de spørsmålene som skal besvares og belyses. De som aldri bruker kilder, er gjerne litt late?
• At dere bruker bilder/illustrasjoner/videoer - men at dere gjør det på en korrekt måte. Du må bruke bilder du har tillatelse til å bruke, dere må også oppgi i teksten hvem som har tatt bilde, og hvor du har hentet det fra. Se video om billedbruk.
• Illustrasjoner? Husk - bloggen er en sammensatt tekst som gir mulighet for bruk av lyd, bilde og video sammen med teksten. Vær kreativ!
• At dere bruker bilder/illustrasjoner på en bevisst måte som gir en merverdi til teksten.
• At dere har gjennomtenkt innhold som gir et god og rimelig fyldig svar på oppgavene dere får (men det skal ikke være lange avhandlinger).
• At det er din tekst, og ikke avskrift av andre elever (plagiering)
• At bloggen er jevnlig oppdatert (ikke skippertak som at en legger inn alle tekstene i juleferien eller i mai). Som hovedregel er fristen for et blogginnlegg uka etter at bloggoppgaven er gitt, men det er lov å oppdatere og forbedre et innlegg også etter denne fristen.
• At bloggen er fullstendig, altså  at alle oppgaver er lagt ut innen fristene.
• Bloggen skal følge retningslinjene som er gitt øverst i denne teksten (med tanke på bruk av navn, personlige blder osv.)

Fagsamtalen

Vi bruker gjerne tid på fagsamtaler der vi snakker med elevene om deres faglige resultater.  Jeg legger ut her en video der jeg forklarer det som ligger bak dårlige, middels eller gode faglige resultater i 2. fremmedspråk og det som forklarer at noen presterer på et høyt nivå.

Fagsamtale i tysk from Leif Harboe on Vimeo.

Bruk av bilder og Quizlet live/Office Mix, forberedelsestid med Internett

Har de ikke lært? 

Jeg skrev en bok på slutten av 90-tallet der jeg blant annet tok opp bruk av andres bilder. Som eksempel brukte jeg en student som skulle lage en hjemmeside om blant annet Hamar, og som fant et postkort med bilde av et vikingskip. Han skannet det inn, la det ut, og fikk et klekkelig krav fra fotografen.
Vi har ikke blitt spesielt klokere. Ettersom antall aktive brukere har blitt mangedoblet, har antakelig den ulovlige billedbruken også gått i været. Man gjør et google-søk, finner et bilde man liker, for så å kopiere det inn på egen nettside, Man risikerer da at fotografen gjør et billedsøk, og så kan finne ut om noen har gjenbrukt vedkommendes bilder. Dette kan bli ganske dyrt (og ganske lukrativt for fotografen). Fint å bruke som eksempel når man kurser elevene i korrekt brukt av andres bilder og illustrasjoner. De risikerer faktisk et heftig pengekrav.
Kilde: Aftenposten/Bergens Tidende

Quizlet live og Office Mix!

Jeg har noen år brukt Quizlet - hovedsakelig i tysk- og spansk-faget. De har mange brukere, og ofte kan jeg finne andres quizleter og modifisere dem. Jeg bruker Quizlet da hovedsaklig til gloseinnlæring og til grammatikk. De er i stadig fornyelse, og det siste jeg testet ut ( i går faktisk), var Quizlet live. Når elevene bruker Quizlet, har de flere innganger, de kan blant annet spille, men Quizlet live gjør at de kan spille på lag. Jeg oppretter et spill - elevene får en kode, så genereres det lag. Fint til variasjon av undervisningen.

Ettersom jeg etter noen år som avdelingsleder og som norsklærer, har kommet tilbake til tyskfaget, har jeg brukt ganske mye tid på å systematisere og lage egne ressurser. Jeg holder også på med bokprosjekt som jeg kom godt i gang med da jeg hadde 6 uker med permisjon rett etter jul. Quizlet er da en av ressursene som jeg som tidligere nevnt, synes er veldig ok og lettvint å bruke. Jeg holder også på å lage mini-nettleksjoner. Se gjerne den jeg lagde i Office Mix og la ut på Vimeo. Jeg ønsker et opplegg der elevene kan lære i mest mulig eget tempo, og der de som ikke får ting med seg i første omgang kan få hjelp til ta igjen det tapte.

Verb i presens - regelmessige og uregelmessige from Leif Harboe on Vimeo.

Forberedelsestid med Internett!

Jeg har hatt fire partier for privatister nå i mai, og var overrasket over at privatistene hadde full tilgang til Internett i de 30 minuttene de skulle forberede seg. De kunne i teorien kommunisere med andre, finne fiks ferdige analyser, og de kunne kommunisere med de andre kandidatene som ennå ikke hadde vært inne. Jeg er usikker på om dette er et fremskritt for kandidatene og for sensor/eksaminator.

Screen-o-matic + Vimeo

Jeg lagde en liten oppgavekommentar til kortsvarsoppgaven som ble gitt til sidemålseksamen høsten 2015. Gratisversjonen av Screencast-o-matic har en begrensning på 15 minutter, så jeg har føyd til noen kommentarer i Vimeo. Ettersom jeg sitter med brukket venstre arm, kommer jeg til å videorette en del tekster, da med Screencast-o-matic.
Men for å spare litt tid, lagde jeg en oppsummerende kommentar på video som jeg har delt med elevene.  Når jeg kommenterer elevtekstene, vil jeg gule ut noen momenter på forhånd før jeg lager videokommentaren.
Kommentar til kortsvarsoppgave sidemål høst 2015 from Leif Harboe on Vimeo.

Nik collection - gratis! (for deg som ønsker å jobbe med bildene dine)

Nesten litt irriterende, programmene som jeg betalte ca 100 dollar for, kan nå lastes ned gratis. Det gjelder den såkalte Nik collection - som ble kjøpt opp av Google for noen år siden. Her er ett av mine bilder som er lett bearbeidet med Silver Efex Pro - ett av verktøyene i pakken.

Nyno eller annet, whatever...

Etter at jeg fikk veldig bra jobbmaskin med to skjermer på jobben, har jeg jeg gått over til å rette mest mulig der og ikke hjemme på min gode iMac. Det vil si at det har passet å tørke støvet av retteprogrammet Markin igjen. Det vil si at jeg har oppdatert knapper, og ettersom jeg nå har overtatt to tyskklasser, har jeg også laget et knappesett (skal utvikles videre) til tyskfaget.
Men selv her på Jæren hvor mange av elevene har hatt nynorsk i 10 år før de kommer til oss (og stort sett kjapt bytter over til bokmål som hovedmål), så er nynorsken et strev for mine elever. Sikkert ikke veldig morsom å åpne markin-filen og se røde merknader, gode forklaringer, weblenker til ditt og datt, alt en påminning om at dette mestrer de ikke.

I dagens Aftenposten går lærere på Hamar katedralskole ut og sier de har problemer med vurdering av nynorsktekster fordi en del elever bruker oversettelsesprogram. De sier det ikke er nok å stenge ned nettet, ettersom elevene har lastet programmene ned på maskinen. Er det da Nyno som brukes?
Nyno og tilsvarende program gjør ikke en dårlig tekst god, men den hjelper brukeren med en del av det som går på grunnleggende nynorsk. Det synes jeg er helt ok.
Flinke elever med godt språkøre, sans for gode formuleringer, vil gjerne også relativt greit mestre formverket i nynorsk, men alle sliterne, dem vi har flest av, vil gå ut Vg3 med et heller negativt forhold til nynorsken. Blir de saksbehandler i en kommune, ser jeg ikke bort i fra at de vil få Nyno til rådighet.
 De får i dag bruke rettekontroll, de får bruke ordlister, trykte og digitale. I engelsk og 2. fremmedspråk (tysk, fransk, spansk, russisk) kan de bruke tekstbehandlere som "retter" grammatikalske feil på en ganske avansert måte.
Slipp Nyno og tilsvarende fritt, så kan vi kanskje fokusere på andre sider av det som gjør en tekst god eller dårlig.

Desembertilbud

Desembertilbud på den trykte versjonen  Norsk på 30 dager så lenge opplaget holder, bare  190.- (inkludert porto)
Du bestiller på mail og merker mailen med "juletilbud". I desember vil jeg også foreta en revisjon av noen av videoene som er knyttet til boka.
Bestilling mailer du til bestilling@sporisandforlag.no 

(734) 30 sentrale tekster i norskfaget - tankene bak dette prosjektet

Jeg er kanskje ikke alene om å streve med hvordan man skal bruke korte utdrag av romaner og skuespill i undervisningen. Ut i fra formuleringene i læreplanen for norsk kjenner forlag og fagbokforfatter seg forpliktet til å gi smakebiter fra tekster som strekker seg over  en periode på nesten 2000 år, og med eksempler fra både norske og utenlandske forfattere. Jeg tok mellomfag i litteraturvitenskap på 80-tallet, har mellomfag i nordisk og grunnfag i både spansk og tysk. Det er jo en fin bakgrunn og noe jeg er veldig glad over, men er likevel usikker på hva slags grep man skal gjøre for å få litteraturen til å leve i et klasserom der mange av elevene knapt har åpnet en roman de siste årene. De knappe utdragene, stort sett revet ut av en hver sammenheng, hjelper ikke mye.
I gjennomgangen av litteraturhistorien nevnes det i tillegg mange verk og mange forfattere, noen få linjer om Faust av Goethe, litt om Don Quijote av Cervantes, Shakespeares Romeo og Julie må med osv. Namedropping over en lav sko! Det er en stofftrengsel der de gode intensjonene er tydelige, man skal ha kjennskap til egen kultur. Men dette kommer på toppen av skriveopplæring, språkhistorie, dialekter, digitale og/eller sammensatte tekster, filmkunnskap osv.
Det pedagogiske grepet jeg har gjort i boka 30 sentrale tekster i norskfaget, er at jeg går gjennom 30 ulike tekster, gir tekstsammendrag og kommentarer og/eller analyser som er mer omfattende enn i mange bøker. Jeg sier da indirekte noe om dikt- og romananalyse, og jeg tror mange elever vil ha glede av å vite mer om færre tekster enn en rask og overflatisk gjennomgang av 100-vis av tekster.
Boka er litt forsinket, men skal være leveringsklar før jul.
Jeg har lagt ved en oversikt over tekstene nedenfor.

Gunnlaug Ormstunge

Edda-dikt

Olav og Kari

Tristan og Isolde

Prinsessen som ingen kunne målbinde

Kongespeilet

Kingo: Far verden, far vel

Ludvig Holberg: Jeppe på bjerget

Mauritz Hansen: Luren

Henrik Wergeland: Til foråret

Johan Welhaven: Diktets ånd

Ivar Aasen: Nordmannen

Bjørnson: Ja vi elsker

Camilla Collet: Amtmannens døtre

Henrik Ibsen: Et dukkehjem

Knut Hamsun: Sult

Amalie Skram: Karens jul

Sigbjørn: Obstfelder: Jeg ser

Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter

Olav Bull: Metope

Rudolf Nilsen: Revolusjonens røst

Max Manus: Det vil helst gå godt

Louis Masterson (Kjell Halbing): Morgan Kane-serien

Anne Karin Elstad: Senere Lena

Jostein Gaarder: Sofies verden

Jo Nesbø: Snømannen

Karl Ove Knausgård: Min kamp 1

Digitale tekster, sosiale medier

(733) Forby all leseopplæring! (Platon)

Du får ikke være med til sengs lenger

Inspirert av blant annet Hugh McGuire har jeg innført sengen som nettfri sone de siste månedene. Jeg tror det gjør noe med søvnkvaliteten at de siste inntrykkene før jeg sovner ikke er Wordfeud eller Vg.no. Kindlen får bli med til sengs. Akkurat nå leser jeg Forbrytelse og straff på spansk. Det er et langvarig prosjekt vil jeg tro.
Samtidig har jeg litt for gøy og litt for frustrasjonene over å ikke kommunisere med folk i Estland og Latvia i sommer kjøpt 6 måneder med tilgang til russisk gjennom appen Babbel. Jeg har foreløpig kommet til kapittel 12, og synes dette er ganske vanskelig. Men gøy - det er det. Hvor mye språk kan man lære gjennom en app i løpet av 6 måneder hvis man for eksempel bruker 15-20 minutter hver dag?

Voksne innvandrere

Jeg har voksenopplæring en kveld i uka. Noen skal ta eksamen med kode NOR1049, andre har bodd for lenge i Norge (mer enn 6 år). De sistnevnte må ta vanlig norskeksamen for å få studiekompetanse, noe som effektivt hindrer dem i å kunne studere. De har ofte vært lite integrert. Det er ikke bare bare å få norske venner. Mange av har praktisert språket forholdsvis lite og fått en ganske tilfeldig norskopplæring. Det gjør at jeg er  pessimistisk på deres vegne. En ting er at de bør snakke så godt norsk at de kan få utbytte av studier ved norske høgskoler og universiteter, men det gjelder jo også dem med kort botid!  Det er en forskjellsbehandling her som jeg ikke helt skjønner.

Munch har falt i det fri

Nasjonalmuseet har da også forbilledlig lagt ut 232 Munch-bilder som man kan laste ned. Til sammen vil de tilgjengeliggjøre over 30 000 bilder.

Mine to bokprosjekter

Disse sendes over til grafisk formgiver denne uka etter å ha vært hos fagkonsulent. Går i trykken i andre halvdel av november.

Sitat nummer 1 - om arbeidsminnet

Hjernens flaskehals tettes stadig Hjernen kan huske mye, men har en flaskehals, og det er arbeidsminnet – hjernens kapasitet til å laste inn nytt stoff. I dag utvikles både pedagogikk og lærebøker uten at noen tar hensyn til dette. Arbeidsminnet trenger å ha plass til overs for å koble ny kunnskap til det vi allerede kan. Det er uhyre viktig at ny kunnskap introduseres i små trinn. Det gjør eksempelvis ikke norske mattebøker med sitt mylder av farger, figurer, tabeller og tekst. Vi bør legge mindre vekt på medfødt talent og egenskaper og mer på hvordan hjernen er plastisk og formbar. Den kan trenes. Da får barn tro på at at det meste kan læres gjennom å øve og feile. Med en skole som tar hensyn til hjernen, vil alle kunne bevare læringsgleden de ble født med.
Hanne Finstad Biokjemiker Aftenposten  21. sept 2015

Sitat nummer 2 - forby bøker og leseopplæring! 

“If men learn this, it will implant forgetfulness in their souls; they will cease to exercise memory because they rely on that which is written, calling things to remembrance no longer from within themselves, but by means of external marks. What you have discovered is a recipe not for memory, but for reminder. And it is no true wisdom that you offer your disciples, but only its semblance, for by telling them of many things without teaching them you will make them seem to know much, while for the most part they know nothing, and as men filled, not with wisdom, but with the conceit of wisdom, they will be a burden to their fellows.”

Platon 

(731) Clay Shirkey, 30 tekster i norskfaget og Edge i Windows 10

Ei flygande Veslemøy (Sunniva Harboe)

Clay Shirkey, en av guruene når det gjelder IKT og nye medier i undervisning og skole har gått til det for ham drastiske skrittet å forlange av studente sine at de legger vekk nettbrett, laptoper og nettbrett  i timene hans. Han begrunner det med at de fleste av studentene vil multitaske, at det vil redusere den kognitive kvaliteten på arbeidet de skal utføre. Han argumenterer med at det er så mye som kjemper om vår oppmerksomhet, at vi hjernen vår lokkes av "instant gratification", og det er vanskelig, faktisk nesten umulig å motstå fristelsen når vi får varsel om mail eller at vi er tagget i et Facebook-innlegg, at det vil føre til en automatisert respons. Det er derfor jeg forsøker å selv skru av alle varsler.  Selv om eleven har skrudd av lyden på mobilen, vil han/hun kjenne vibreringen i lommen, og vil antakelig når du snur ryggen til ta fram telefonen.
Poenget til Shirky er at selv om vi har regler og selv om elevene forsøker å fokusere,  kontrolleres de av emosjonene som igjen trigges av sosiale medier som Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, Pinterest osv. Disse milliardkonsernene har kapret de beste designerne som hele tiden forsøker å se hvordan de kan kjempe om  og kapre vår oppmerksomhet.
Shirkey mener at det ikke handler om de valgene studentene hans gjør. Han mener at de ønsker å fokusere, men at de kjemper en nesten umulig kamp.  Her er det også rimelig å anta at de fleste av hans studenter, er mer motiverte og interesserte enn det store flertallet av de elevene jeg forsøker å lede gjennom det moderne gjennombruddet (1870-1890) i norsk litteratur.
Les selv hva Shirkey sier i Washington Post.

Denne høsten har jeg kun 30% undervisning. Herlig! Jeg skriver på en bok med arbeidstittelen. 30 tekster i norskfaget. Boka inneholder tekstsammendrag og kommentarer til hver tekst. Eksempelvis satt jeg og skrev om Metope av Olaf Duun i går. Boka retter seg mot både elever og privatister.  Mulig at jeg legger ut førsteutkastet på ebok.no alt i slutten av oktober, men i løpet av november skal den også foreligge som trykket  bok på Sporisand forlag. Der vil også heftet Norsk på 30 sider (eller 40?) foreligge på papir. Det er en kortversjon av sentrale temaer i norskfaget. Kanskje mest for dem som føler de drukner når de får lærebøker på mange hundre sider?

Mange har installert Windows 10 denne høsten. Har du det, kan det være grunn til å bruke Windows' nye nettleser Edge. Den gjør at du kan gjøre notater, skrible og lagre rett på nettsider for så å lagre det i Onedrive/OneNote. Den gjør det også særdeles enkelt å klippe ut og kopiere utklippet f. eks. inn på en Powerpoint.

(732) Skolestart!

(730) Kunne lært det meste gjennom Wikipedia

Da er det sommerferie. Jeg har noen få løse tråder i forbindelse med engasjementet jeg har hatt som rådgiver, men jeg har nå flyttet ut av rådgiverkontoret i forbindelse med at vi skal i nye lokaler fra og med høsten. Til høsten og fram til jul skal jeg kun ha én klasse, så har jeg noen prosjekter.
Norsk på 30 sider skal blant annet på papir. Brukere rapporterer at den er svært nyttig i "pressede situasjoner".  Som en bruker uttaler på ebok.no:

Jeg brukte denne under skriftlig eksamen når jeg analyserte retorisk tekst og reklame, den sammenfattet alle delene og var et veldig godt oppslagsverk under eksamen! Kan absolutt anbefales som et hjelpemiddel.

Jeg må se om jeg trenger en grafisk designer, eller om jeg skal gjøre den jobben selv. Ettersom jeg har vært "bestselger" på ebok.no har jeg blitt intervjuet om dette av Kristin Over-Rein. Les intervjuet her.

Den store nyheten innen utdanning og skole har selvsagt vært at Sten Ludvigsen endelig har kommet med rapporten om fremtidsskolen.  Les f.eks. Aftenposten om dette.
Hovedpoenget til utvalget er at skolen har for mange læringsmål, noe som gjør at man bruker mye tid på overflatelæring. I norsk for vgs. har man nesten 60 læringsmål, man rekker da stort sett ikke mer enn å kikke på et emne før man farer videre. Det er jo så mye man skal innom! Et hederlig unntak i her er fordypningsemnet som gir elever en unik sjanse til å jobbe skikkelig med noe de interesserer seg for, hvis da læreren prioriterer dette. Mange lærere koker det ned til et minimum, det er synd!
Jeg er litt tvilende til om man får til en radikal omlegging av læreplanene, det er for mange som pusher sine kjepphester. (Les forøvrig hvordan en elev skildrer sin opplevelse av norskfaget nedenfor!) Aftenposten (16. juni)  kritiserer imidlertid Ludvigsen-utvalget for at de ikke sier noe om hva man skal gjøre mindre av. Mange elever opplever en del av fagene i videregående som delvis repetisjon av det de hadde i ungdomsskolen. De har hatt om Ivar Aasen og nasjonalromantikken på ungdomsstrinnet, og får så det samme i videregående opplæring. Noe bør man da kunne gjøre seg ferdig med på ungdomsstrinnet?


En privatist jeg har  fulgt i eksamensforberedelsene , skrøt av Nynodatas Ordrik:

Paradokset med forholdsvis dyre produkt som Ordrik, er at det bygger på ordboka som ligger på nett. I år kunne enkelte elever og privatister bruke denne nettbaserte ordboka også på eksamen! Udir mener at det i utgangspunktet  er greit med nettbaserte ressurser så lenge skolen/fylket kan sørge for at da eksamenskandidatene kun har tilgang til visse nettadresser, f.eks. Wikipedia. På hovedmålseksamenen ville en f.eks. da kunne ha en viss glede av artikkelen om Gisle Sursson i forbindelse med kortsvarsoppgaven.

Skolen passer ikke alle. Ettersom nå vi nå antakelig får en ganske firkantet ordning når det gjelder krav om tilstedeværelse, kan det være betimelig å lese  om Erlend Hofstad Langseth som beskriver sine tre år i videregående som et "helvete". Han skriver:

Kunne lært det meste gjennom Wikipedia
Det er skolesystemet jeg vil snakke om. Jeg har for min del veldig mye imot skolesystemet.
Det har hemmet meg mye mer enn det har gitt meg noe som helst.
Ta norsktimene, der vi repeterer det samme om og om igjen. I år har det for eksempel bare gått på de tre retoriske virkemidlene - en kompetanse jeg kunne tilegnet med 20 minutter på Wikipedia.
Likevel er jeg tvunget til å sitte hundrevis av timer i et klasserom uten noen som helst kognitiv/personlig vekst, til dels for å få en muntlig karakter – noe som jeg dessuten finner helt meningsløst - men mest av alt for at det er bestemt at man må være til stede et visst antall timer.
Vi blir satt i klasserom og hele læringsprosessen blir evaluert og kontrollert.
Ingen får jobbe i eget tempo, og jeg vil si at hele idéen om at så så mange timer til stede skal være obligatorisk, er forkastelig.
Vi er maskiner laget for å bli nyttige
Noe vi også bruker mye tid på er å tilpasse oss konvensjoner og regler angående eksamen og tester.
Vi lærer masse om hvordan vi skal kunne oppfylle oppgavetekstens krav på en best mulig måte........

Elever skal forøvrig lære seg hvordan de skal oppgi kilder på korrekt måte, og en del av dette er å lage kildelister. Her har verktøyet littlist.no bare blitt enda bedre. Det får behørig skryt av mange brukere som det fragår av skjermdumpen nedenfor.

Tre tips til slutt, Martin Johannessen skriver på bloggen sin om å lage tidslinjer.  Ida Slettevoll skriver SMS-guide til sjekkingens ABC (ja, det handler om tekstanalyse) og i forbindelse med at min skole nå bestiller ett tonn (!) med nye norskbøker,  er det ganske sannsynlig at de som har gått inn for dette ikke har lest boka
Ditch That Textbook: Free Your Teaching and Revolutionize Your Classroom

 Dette var litt om mye, slik får det være. God sommer!

(729) Utenlandsk litteratur som fordypningsemne, helt ok mener jeg

Det er Karen Kristine som spør meg på mail, og siden det er flere som lurer, svarer jeg her.
Aller først, det er ikke slik at privatister ikke skal ha fordypningsemne, det er et mål i læreplanen. Der står det:

• gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov

Karen  lurer altså på om man kan velge bøker skrevet av f.eks. engelske forfattere? Utgangspunktet er at oppgaven skal ha et norskfaglig emne. Det vil si at man tar utgangspunkt i læreplanen, da kan man ta målene for studieforberedende for Vg1, Vg2 og Vg3, eller man kan ta utgangspunkt i Vg1 og Vg2 yrkesfag + læreplanmålene for påbygg.

Jeg nøyer meg her med å ta noen av læreplanmålene som jeg mener er relevante (de er hentet fra påbygg, men vil også være aktuelle selv om man går på stud.forberedende).

• ese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
• Kommentar: det står ikke at tekstene skal ha norsk forfatter
• lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk
• Kommentar: man skal altså lese tekster på svensk og dansk og man da selvsagt bruke dem i forbindelse med fordypningsemne selv om det er heller uvanlig
• skrive tekster med klar hensikt og god struktur og sammenheng
• uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre språklige formkrav
• skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
• Kommentar: ovenfor står det om produksjon av skriftlige tekster, en privatist vil kanskje nøye seg med å forberede noe til muntlig eksamen, da behøver man jo ikke skrive en tekst på 20 sider
• lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid
• Kommentar: Her tolker jeg det  dithen at man skal lese tekster skrevet av norske forfattere, både bokmåls- og nynorskforfattere
• bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
• Kommentar: Like relevant uansett hvor forfatteren kommer fra

Språk, litteratur og kultur

Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring.

Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• ....
• sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning
• Kommentar: Her kan man f.eks. ta utgangspunkt i fantasy-litteratur, gjerne utenlandsk
• beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster
• Kommentar: nødvendigvis norske tekster
• lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold
• Kommentar: her nevnes spesifikt europeiske tekster, hva med å ta gotiske skrekkromaner?
• referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner
• ......
• analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng
• Kommentar: Ovenfor har jeg uthevet ord som gir tydelig grønt lys for ikke-norske tekster
• gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov

Flere gode råd finner du i Norsk på 30 sider - og den noe mer omfattende boka Norsk på 30 dager

(726) Dybdelæring og teknologi som distraksjon

De fleste av oss antar at akademisk suksess avhenger av utholdenhet, en vilje og evne til å jobbe med aktiviteter som ikke i utgangspunktet er spesielt gøyale.  Er det slik? Blir det en hvilepute for lærere som ikke evner å finne innfallsvinkler til lærestoffet som oppfattes som relevante og engasjerende av elevene?
Les om dette: http://blogs.kqed.org/mindshift/2014/09/measuring-self-control-a-marshmallow-test-for-the-digital-age/

Jeg var på en bokpresentasjon her forleden, et fantastisk flott bokverk for norsk på studieforberedende. Likevel, da en av forfatterne gikk gjennom innholdet i boka, ble jeg minnet om at norsk i vgs. er det motsatte av dybdelæring, det er en emneliste som spriker i alle retninger og som tar alle mulige hensyn. Den lange rekken av kompetansemål  og all tida som brukes på å sette karakterer, fremmer ikke dybdelæring, men harelabb-pedagogikk. Når Ludvigsenutvalget etterlyser dybdelæring, må ikke det skje i form av et nytt fag, men en radikal sanering av fag og kompetansemål. Les om mer om kritisk tenkning i skolen på forskning.no

Klasserommet til  Miss Kate Hobart. 1892 
Horace Mann School, (Collection #420.047), City of Boston Archives

Diskusjonen om teknologi som distraksjon er ikke et ensidig norsk fenomen.  Michael Oman-Reagan har skrevet den meget  interessante artikkelen Your Nostalgia Isn’t Helping Me Learn
om hvordan han som elev og student har brukt Evernote. Han referer til den pågående teknologidiskusjonen,  og har sterke argument mot dem som vil hive pc-er og nettbrett ut av skolen/universitetet fordi de er distraksjonsfaktor som hindrer læring.  Jeg tar med konklusjonen hans. (Men les hele artikkelen, den er lang, men verdt det)

For students like me, technology use in the classroom comes down to a question of how we learn. I need to be able to search a book, copy and paste passages. I’m a scholar because I have technology that allows me to organize, sort, and synthesize information that I wouldn’t otherwise be able to work with. I didn’t learn to be a scholar with paper and pen, or with a typewriter. And I wouldn’t have been able to make it through my degree programs, and excel at my studies, write a thesis, publish papers — without being able to use this technology. I, and many students out there like me, rely on laptops, tablets, phones, and online software in the classroom because it is all assistive technology.

Evernote, men framfor alt OneNote holder på å innta norsk skole (i forlengelsen av at mange kommuner og fylkeskommuner har gjort avtale om Office365.  Det er bra. Samtidig driver vi skole som om alt var som før, jeg synes vi i for liten grad har innført vurderingsformer som tar innover seg at vi har Evernote/OneNote og at "information is at our fingertips".

BryanMMathers: https://www.flickr.com/photos/122135325@N06/

(728) Om kreative tekster i norskfaget

Debatten om IKT i skolen, digitaloptimismen som kunnskapsministeren snakker om, har jeg selvsagt mine synspunkter på. Digitale verktøy er for meg som norsklærer i vgs. en selvfølgelig og viktig del av hvordan elevene mine og jeg jobber med faget.
Den store utfordringen i skolen er ikke IKT, men den er alle elevene som opplever skolen som fjern og lite relevant.
Når jeg nå ikke skriver et lengre innlegg om det, har det med at jeg har hendene fulle med ulike prosjekter. Et lite prosjekt som jeg har jobbet med parallelt med at jeg har hatt voksenopplæring dette skoleåret, er heftet Norsk på 30 sider  som vil være klar for publisering om et par uker. Norsk er et omfattende fag, og det kan være vanskelig å få oversikt. Boka eller heftet vil være interessant for dem som synes norskpensumet/norskbøkene er overveldende.

Denne boka vil blant gi korte "oppskrifter" i:

•  

hvordan tolke dikt og noveller


• hvordan skrive en retorisk analyse


• hvordan analysere en sammensatt tekst


• hvordan skrive en kreativ tekst

Videre finner man  kortfattede oversikter over

•   litteratur- og mediehistorien og

•   språkhistorien

Boka vil foreligge som ebok i begynnelsen av april. I løpet av året vil den også bli trykket opp.

Her er en liten smakebit fra boka. (Det er et utkast - kan komme endringer!)

Om å skrive kreative tekster

Mens man før fikk beskjed om at man kunne velge mellom skrivesjangrene kåseri, essay eller novelle, brukes nå begrepet “kreativ tekst”. Høsten 2014 kunne man f.eks. velge følgende oppgave:

Nedenfor finner du noen generelle råd om kreative tekster, og deretter spesifikke tips og råd om kåseri og essay. Jeg går ikke inn på novelleskriving.

•  Det at teksten skal være kreativ, fritar deg ikke fra rettskrivingsreglene. Skriv korrekt bokmål eller nynorsk.
•  Hvis  du ikke har øvd deg på å skrive essay, kåseri eller novelle, så er det risikabelt å gjøre dette for første gang på eksamen. Dette er noe du bør ha trent på og fått veiledning i før eksamen.
•  Selv om du ikke skal oppgi sjanger, tror jeg det er lurt å velge en tekst som enten er kåseri, essay eller novelle, ikke noe midt i mellom.
•  Kreative tekster behøver ikke å ha den samme logiske og  strukturerte oppbygningen som en artikkel-tekst. Men de skal heller ikke være tilfeldig og usammenhengende.
•  Du vil ofte få beskjed om å ta utgangspunkt i en eller flere tekster. Det vil si at det må være en sammenheng mellom din tekst og tekstene som er lagt ved. For å tydeliggjøre sammenhengen, kan du sitere fra tekstene eller refere til noe som er sagt i de andre tekstene.
•  Mens en artikkel eller f.eks. en diktanalyse bør være presis og entydig, vil den kreative teksten kunne være flertydig og åpen.
• En god kreativ tekst viser at du er bevisst på hvordan du kan bruke språklige virkemidler og at du unngår klisjeer. Språklige virkemidler kan være gjentakelser, metaforer og andre språklige bilder.
• En kreativ tekst vil ikke si at du kan hive ut masse ubegrunnede, personlige meninger etter innfallsmetoden.
•  Kreative tekster er for deg som liker å skrive, har noe på hjertet, blir tent av oppgaven, og som sagt tidligere, har skrevet og fått veiledning når det gjelder kreative tekster.

Om kåseriet

• Et kåseri er ikke en tekst der man belærer eller forkynner, men  er en tekst som har en muntlig og humoristisk form.
•   I innledningen på kåseriet bør du føre leseren inn i det som er temaet for teksten. Skap forventing, få leseren vennlig stemt.
• Bruk fantasien, kan du få fram temaet på en overraskende, sprelsk og litt original måte? (Eller vil leseren ha en følelse av at dette har han lest/hørt før?)
• Bruk gjerne opplevelser og episoder som utgangspunkt (de kan godt være oppdiktet). Bruk episodene til å få fram poengene dine. Kommenter episodene med et humoristisk skråblikk, bruk gjerne selvironi.
• Du kan henvende deg til (“snakke med”) leseren og ha retoriske spørsmål.
• Humor kan føre til at vi gapskratter, humrer eller trekker på smilebåndet. Humor er individuelt, men noen tror at voldsomme overdrivelser er fantastisk morsomt. Det kan bli litt slitsomt.
• Spar et godt og kanskje overraskende poeng til slutten av teksten.

Om essayet

• Essayet har et annet formål enn kåseriet, formålet kan vi si er å vekke ettertanke og refleksjon.
• Et godt essay krever at man har innsikt og tanker om det oppgitte temaet man får beskjed om å skrive om. Det er ikke bare å lire av seg noen generelle selvfølgeligheter.
• Jo Bech-Karlsen i boka  Gode fagtekster - Essayskriving for begynnere sier  at man kan se på essayet som en mosaikk der mange biter eller fragmenter utgjør en helhet.". Jeg mener forøvrig man kan si det samme om kåseriet. Du kan bruke eksempler, små historier, flette inn personlige erfaringer og  sette inn tankevekkende sitater.
• Du må planlegge essayteksten.  Hva bør tas med i hvilken rekkefølge for å oppnå maksimal effekt? I utgangspunktet har essayet en åpen form, men dette er ikke det samme som å skrive etter innfallsmetoden. Teksten må ha en form for rød tråd, men det er lov med sidesprang og digresjoner.
• Mange lærebøker skiller mellom personlige essay og sakessay (eller vitenskapsessay). Det personlige essayet kan kanskje nærme seg kåseriet, men merk at essayteksten ikke har som hovedfunksjon å underholde slik kåseriet har.  Et sakessay krever god faglig innsikt og kan nærme seg en vitenskaplig artikkel. På en eksamen har man svært begrenset tid og begrenset tilgang til kilder slik at det personlige essayet er mest nærliggende.
• Ikke forklar og fortell alt. Overlat noe til leseren. La leseren selv trekke sine konklusjoner. Ikke forkynn dine meninger på en overtydelig måte.
• Det er lov å bruke ironi, sarkasme og humor i et essay, men ikke overdriv dette.
• Viktige stikkord for essaysjangeren er refleksjon og undring, man tar leseren med på en reise der man får være både subjektiv og underveis. I essayet forsøker du å forstå verden, du foretar en oppdagelsesreise der du er i dialog med egne og andres erfaringer. Man kan se på essayet som en form for høyttenkning rundt et tema uten fastspikrede  konklusjoner.

(Boka er nå i salg på ebok.no)