Lite hybridundervisning foreløpig

En kompis av meg anbefalte meg midt på nittitallet å ta fjernundervisningskurs på NITOL, det som senere skulle hete Nettverksuniversitetet, og det ble starten på en lang rekke kurs og eksamener som foreløpig endte i november da jeg tok de siste 15 av 70  studiepoeng i spansk, og også det som nettkurs. Før det har jeg tatt hovedfag i pedagogikk, mellomfag i pedagogisk informasjonsteknologi og en en rekke IT-fag i min egen stue. Dette var delvis praktiske årsaker, men også en interesse for nettet som lærings- og undervisningsmedium som gjorde at jeg heiv meg på denne endeløse rekken av kurs og eksamener.
I disse dager jobber jeg målretta for å vedlikeholde spanskkunnskapene og lære mer. Spansklæreren min sitter i La Paz, Bolivia og vi bruker Skype. Spansklærer Réymar og jeg forsøker nå å lage en struktur som kan fungere. Potensielt en win-win-situasjon. Betaler jeg han 10 dollar for en time, så er det veldig rimelig for meg og nesten 50% bedre enn det han vanligvis får som spansklærer for utlendinger i Bolivia. (Er du interessert i spansk over nettet, formidler jeg gjerne kontakt med Réymar)
Erfaringen som nettstudent har vært nyttig når jeg selv har designet kurs for NKS, men også for lærerjobben  i vgs.
Kursene jeg har tatt har vært av varierende kvalitet, ikke alt har fungert for meg. Å sitte med programmering på egenhånd var ikke en suksess selv om jeg stod med en viss margin på  eksamen. Det som har fungert best er opplegg med klare krav til aktivitet og deltakelse, gjerne med ukentlige innsendinger. Kurs som krever obligatorisk innsendinger er jo nødvendigvis dyrere for kurstilbyderen. Det billigste er å dumpe en del stoff ut på nettet, og så kun ha en avsluttende eksamen. Tilbakemelding underveis koster timer, men er et tegn på kvalitet.
Jeg setter også pris på en blanding av synkron og asynkron undervisning. Synkrone nettforelesninger vil si at man logger seg inn på en eller annen plattform på et gitt tidspunkt og at man så følger en forelesning med mulighet for å stille spørsmål. Ofte kan tempoet bli litt treigt, og deltakelsen blir ofte av mer symbolsk art. Jeg synes derfor at kortere, komprimerte, informasjonstunge forelesninger som en kan se NÅR man vil, er vel så viktig, kanskje viktigere. Så kan man heller ha noen reine diskusjons- og spørsmålstimer.  I forbindelse med spanskkurset til UIB, har jeg fulgt forholdsvis mange forelesninger. De kjøres to ganger hver uke, og de kjøres da på nytt året etter. Mitt råd til UIB er her at en heller legger ressurser i produsere et stort antall mindre leksjoner som kan gjenbrukes, endres og oppdateres enn å bruke så mye ressurser på den synkrone biten.

OK, når jeg her skriver i overskriften at det er lite hybrid undervisning så tenker jeg på videregående skole. Undervisningen er synkron, og den er som hovedregel slik at vi har én lærer i ett fysisk klasserom med fysiske elever selv om det er noen få unntak som f.eks. Nettskolen  Rogaland.  Elevene følger et strukturert opplegg i klasserommet selv om skolene selvsagt også her er vel vitende om at all undervisning ikke er like god. Elevene må imidlertid avfinne seg med den læreren som passer inn i timeplanskjemaet.  Hva om en elev ønsker et fag som skolen ikke kan tilby? Hva om eleven er misfornøyd med undervisningen og læreren skolen kan tilby? Eller for å vri litt på det, hvordan kan en i økende grad organisere slik at elever kan trekke på et større mangfold av ressurser? Ikke alle lærere er like flinke til alt? I noen tilfelle er det vanskelig eller umulig å få de rette personene til de rette klassene.

Se f.eks. på forelesningene som NKS har lagt åpent ut, eller se på Khan Academy. De peker framover mot en tid da elever/studenter/lærere vil ha muligheter for å by på et mangfold av ressurser. Det NKS og Khan Academy ikke gir,  i alle fall ikke gratis, er individuell veiledning for det er det som koster.  Å produsere og pøse ut videoer er ikke det vanskeligste eller dyreste.

Uansett, jeg kunne gjerne tenke meg at elever i vgs. tok et fag eller to på nett. Det er en unik læringserfaring som i seg selv er verdifull, men det er ingen ting i dagens systemet som stimulerer eller belønner et mer hybrid skolesystem. Skolene vil holde på de fysiske elevene, det er det som gir dem ressurser og eksistensberettigelse.
Mange elever tror så fysisk tilstedeværelse er nok. Sitter de på pulten, så bør skole, lærer og foreldre være fornøyde. Det er ikke fullst så farlig hva de faktisk gjør. Når jeg observerer tidsbruken i vgs, får jeg ofte en følelse av for flertallet av elevene, brukes deprimerende lite tid på læring. Det er ufattelig mye tid som vases vekk på tull og tøys. Hvis man lurer på hva man faktisk bruker (nett-)tiden på, kan man opprette en konto på Rescuetime.com. En kan der få installert en aplikasjon som logger og analyserer nettaktiviteten, og det kan være et godt utgangspunkt for å diskutere tidsbruk og fokus med elever.
Når man er nettstudent, blir man raskt klar over at det er hvordan man planlegger og gjennomfører som faktisk er det viktige. Den fysiske tilstedeværelsen er det ingen som er spesielt opptatt av. Det er heller ingen som kjefter hvis man er på Facebook, men så innser mange om enn ikke alle nettstudenter, at struktur, en resultatorientert innstilling og jobben som må gjøres  ikke tillater endeløse avbrytelser for å chatte eller oppdatere statusen på FB.  En innser forhåpentligvis før det er for seint at man må fokusere på mål, fokusere på å finne fram til måter å jobbe på som fungerer og at en må lete etter måter å jobbe rasjonelt og effektivt.  Denne innsikten er en av grunnene til at jeg mener at vi bør bli mer hybride i vgs.

Hitler får ikke billett til Askerrevyen

Jeg har sett diverse "forbedringer" av en sentral bunkersscene i filmen "Der Untergang". En av de norske utgavene handler om Hitler som ikke har fått billett til Askerrevyen. Absolutt severdig.

Krigsdiktning

Jeg har laget to presentasjoner der jeg i ganske stor grad bruker mediesitater. Poenget er å gi elevene et bilde av og en forståelse for diktningen under og rett etter krigen. Jeg har stort sett dumpet slike "minifilmer" i Dropboxen min, men det blir ofte klatt med avspillingen (filene blir også lett ganske store). Derfor har jeg gått til det lille skritt å betale Vimeo, et nettsted for publisering av video, ca 350 kroner, for i realiteten å publisere det jeg måtte ønske av video hos dem.  Betalingen er for ett år.  Resultatet av noen timers arbeid finner dere nedenfor. Jeg har først laget en forelesning i Keynote ("Powerpoint") - den er så redigert i Screenflow.

Del 1

Krigsdiktning del 1 (Leif Harboe) av Leif Harboe on Vimeo.

Del 2


Krigsdiktning del 2 av Leif Harboe on Vimeo.

Privatister og fordypningsemne

(Kryssposta fra elev-/privatistbloggen min - jeg skal selv ha rundt 20 privatister opp i muntlig om drøye et par måneder, og det med fordypningsemne er alltid noe som dukker opp som en "overraskelse" på noen privatister). Derfor denne kjapt skrevne teksten nedenfor som sikkert kan være nyttig for noen privatister.
I siste økt i dag hadde jeg forøvrig en vikarøkt, og 15 minutter av økta brukte jeg på  å gi  elevene kræsjkurs i salsa - lurer på hvilket kompetansemål i læreplanen jeg klarer å hekte det på? Men det var veldig gøy før alvoret startet med ideologikritiske og feministiske lesemåter (Kapittel 7 i Spenn 2).Men så over til dagens oppsummering retta mot privatister om fordypningsemne.

-----------

Det jeg skriver her er mest retta mot privatister, du som er elev får jo informasjon av faglæreren din, og det vil være ulike ordninger i praksis selv om læreplanmålet er det samme. Eksempelvis får mine elever 15 minutter på å presentere fordypningsemnet sitt, mens vi bruker kanskje 6-8 minutter når jeg eksaminerer privatister. Grunnen til det er av vi har litt under en halv time på å skaffe oss et bredest mulig bilde av privatistens kompetanse og oversikt over norskfaget.

Og - men hva er fordypningsemnet? Jeg viser først til læreplanen:
Du skal kunne:

gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne.

En skal altså som privatist kunne fortelle hva en har fordypet seg i, det er ikke noe krav om at en har skrevet en lengre tekst, men en må overbevise sensor om at en har funnet fram til et norskfaglig emne og jobbet seriøst og skikkelig med dette.
Når du melder deg opp, vil eksamensskolen som regel (alltid varianter her), forlange at du sender en pensumliste eller en "leseliste" der også fordypningsemnet er oppført. Hvis sensor spør deg om ditt fordypningsemnet, og du ikke kan redegjøre for det, risikerer du at sensorer noterer at du er blank på det kompetansemålet. Det er jo en dårlig start.
Hva kreves? Er det nok å ha lest tre krimbøker av Gunnar Staalesen og presentert handlingen i disse? Ja, det er kanskje nok hvis en er fornøyd med en 3'er. Skal en ha en god karakter, må en gjøre noe mer ut av det.  En bør som regel trekke inn noe teori utover det som står i læreboka.
Noe som mange av mine elever har tatt er såkalte adaptasjonsoppgaver. De ser på en roman som har blitt gjort om til film, og så diskuterer de likheter og ulikheter, og de trekker gjerne inn begrepene historie og diskurs, noe jeg har skrevet om her.  Jeg har hatt elever som har analysert musikkvideoer, og det er jo flott hvis det er musikkvideoer av artister en har et spesielt forhold til. I år har jeg som tidligere år hatt elever som har tatt for seg barnebøker, og det fungerte godt å ta barnebøker skrevet på ulike tider. Her bør en trekke inn teori om sjangeren barnelitteratur og også se på barnebokas historie.
En elev så på biografi og selvframstilling i Karl Ove Knausgårds roman Min kamp 1 og sammenliknet dette med selvframstilling i Facebook. Også det ble en artig og interessant oppgave som eleven hadde lagt mye arbeid ned i.
Jeg har tidligere tipset om biblioteksvar.no, og da en elev valgte reisefortellinger som sitt emne, fant vi gode forslag på denne siden (let i arkivet!). Er man glad i lese romaner, er det selvsagt ikke noe i veien for å velge en "litterær oppgave" der en gjerne leser tre bøker og sammenlikner disse. Dette kan da være bøker i samme sjanger, av samme forfatter eller om samme tema. Eksempelvis var det flere elever som ønsket om å jobbe med bøker som handlet om alvorlig sykdom. De  leste da gjerne Regine Stokkes dagbok (som bygger på hennes blogg) og Idas dans pluss en til jeg ikke husker.

Litt om framføring. Som privatist vil en ha begrenset tid som nevnt ovenfor, og en må da ikke bruke tid på detaljerte handlingsreferat, en må bruke tida på å gjøre rede for hva man har oppdaget, tenkt og reflektert. Vis gjerne til teori og hvor du har funnet teorien. Hvis du har et litterært fordypningsemne, ta gjerne med bøkene, og lag gjerne noen tekstutdrag som du kopierer opp og gir til sensor og eksaminator som du kommenterer.

Som sensor/eksaminator gleder jeg meg over godt forberedte privatister, og synes det er kjekt å dele ut gode karakter. Men de må gjøre seg fortjent. Ikke forsøk deg på å "låne" andres fordypningsemne. Hvis jeg får mistanke om dette, vil jeg stille spørsmål for å avdekke om det er ditt eller andres fordypningsemne.

Eksamensskoler har ulik praksis når det gjelder avvikling av muntlig eksamen. Ta kontakt med din skole, og hør hvordan norskeksamen foregår. Spør om hvor lang tid du vil få til å presentere fordypningsemnet ditt og planlegg ut i fra det.

Om brannslukking og langsiktige mål.

Noe av det som gjør at jeg trives med å være lærer i videregående skole, er at jeg "eier" mye av tida mi. Ca en tredjedel av tida er jeg i klasserommet med elevene, og  min opplevelse er at jeg faktisk i motsetning til da jeg var avdelingsleder, kan styre store deler av dagen min. Det blir likevel arbeid nok, og det er både tidlige morgen- og  seine kveldsskift, og stort sett alltid litt jobbing i helgene og. Men jeg må faktisk planlegge selv, jeg har ingen sjef som forteller meg hva jeg til en hver tid må gjøre. Og det synes jeg er flott.
Noe av det jeg lærte (og måtte lære) da jeg var avdelingsleder, var å skille mellom langsiktige og kortsiktige mål (les "brannslukking"). Det er imidlertid fullt mulig å kun forholde seg til kortsiktige mål, den neste timen, den neste dagen, stilbunken som ligger og venter. En kan løpe rundt og alltid ha det travelt.  Hvis man ikke forholder seg bevisst til langsiktige mål, vil faglig utvikling og etterutdanning bli  skadelidende. Det er ikke bra for å si det mildt for oss i kunnskapsbransjen.
Etterhvert som en lærer begynner å få rutine (selv mener jeg at jeg brukte 7 år  på det), vil det være mulig å gradvis klare å flytte fokuset fra det kortsiktige til det langsiktige.  En fersk lærer vil kanskje bruke mer enn 95% av oppmerksomheten på dagen i dag og dagen i morgen. Etterhvert som jobben begynner å bli en del av ryggmargsrefleksene, og jeg får oversikt over fag og læreplaner, kan jeg flytte fokuset på det mer langsiktige, eventuelt at  jeg kan ta   hyppige og lange kaffepauser.
Alle uker ser ikke akkurat slik ut som jeg viser ovenfor, og  det er også  visse svakheter ved planen jeg viser. Det er lite fellestid, og det blir  derfor kamp om dette knapphetsgodet. Jeg er ikke for møter for møtenes skyld, Men vi trenger møter på ulike nivåer, men det er mange lærere som har opptil både 3 og 4 fag, så  det å finne møtepunkter som ikke kolliderer er vanskelig, og det forhindrer en mer systematisk samkjøring og deling. Det at jeg ikke har 2-3-4 fag gjør at jeg på min side kan effektivisere forberedelsesarbeidet.
Det er imidlertid ikke poenget med dette innlegget.  Poenget er at vi bruker tid på det langsiktige arbeidet.  I ledelseslitteraturen kan man av og til lese om 80/20-prinsippet, som går ut på at vi bruker 80 % av tida på det som står for 20% av verdiskapingen. Nå kan ikke dette overføres direkte her, men formelen 80/20- synes jeg er interessant i hvordan man ideelt sett bør fordele innsatsen på det kortsiktige og langsiktige.  Sett systematisk  av tid til det mer langsiktige arbeidet,  til lesing av faglitteratur, til forbedring av faglige opplegg,  til blogging,  til evaluering, og til  ting som forhåpentligvis gjør at undervisningen blir bedre - på litt lengre sikt. Det gir også en egen tilfredstillelse, at jeg utvikler meg i jobben min, at jeg lærer.  Jeg er overbevist om at lærere som ikke lærer, som ikke er i utvikling, blir frustrerte. Jeg tror at det å lære er et grunnleggende behov.
Til dette vil jeg gjerne ha skjermet tid. Som det framgår på planen, så synes jeg for min del at onsdag formiddag egner seg til dette.  For meg vil skjermet tid si at jeg jobber hjemme.
Hvor mye av tida vår bruker vi på brannslukking? 70-80-90-100% Hvor mye av tida bruker vi på det langsiktige? 0-10-20-30%?

Bilder + webinar om OneNote

Jeg er alltid på jakt etter bilder jeg kan gjenbruke. I en del tilfeller kan jeg bruke Flickr-bilder jeg selv har tatt.  Men gjennom Twitter ble jeg gjort oppmerksom på at Nasjonalarkivet nå har en samling Flickr-bilder som er lisensiert på en måte som gjør gjenbruk mulig.

Beskrivelsen som følger bildet ovenfor er:
Beskrivelse: Østkantutstillingen, Bolig og helse I
Fotograf: Nanna Broch (?)
Sted: Oslo
Tid: våren 1932
Arkivreferanse: RIKSARKIVET - PA680_14_1

Tekst: "For skolens vedkommende virker selve boligmangelen så vel som de usle, solløse trange hull som skal tjene som hjem, i høy grad hemmende på skolens oppgave og mål. Barna kan under slike forhold selvsagt ikke få gjort hjemmearbeidet som det skulle gjøres, og søvnen kan i slike hjem ikke gi den styrke og hvile barna trenger for overhodet å kunne arbeide og trives."

Ellers tipser jeg om "webinar" - nettbasert seminar om OneNote 18. mars · 08:00 - 09:00,  send epost til evabra@online.no for å få lenke til webinaret. Jeg håper OneNote kommer for Mac, så foreløpig bruker jeg personlig andre tjenester, men jeg hører mye skryt av organsierings- og noteringsverktøyet.

Fordypningsemnene snart unnagjort

I dag satt jeg fire økter og hørte på elever presentere sine fordypningsemner. De hadde en tidsramme på 15 minutter - så hadde jeg lagt opp til en liten runde med spørsmål. Jeg skal innrømme at jeg på slutten av dagen begynte å gå ganske tom for de gode spørsmålene.
Uansett - Vg3 har to store muntlige vurderinger - denne  og en i mai måned. Norsk muntlig skal bare være muntlig og det tar mye tid. Det kan jo være et poeng å se om man kan legge inn en sammensatt tekst (som både er skriftlig og muntlig), men det blir i så fall vurdering nr 3. For å bli ferdig og for å fange inn dem som har blitt sjuke eller ikke møtt av andre grunner, har jeg kjørt framføringer i fritimer og etter skoletid. Ganske hektisk med andre ord.

Men hva er resultatet? En del elever tar snarveier, misbruker timer vi setter av til dette arbeidet, og det er irriterende og skuffende. Men det er faktisk en del elever som får mye ut av dette, og det synes jeg vises når de presenterer resultatet.  Jeg synes jeg har blitt bedre på å veilede, og at jeg har blitt flinkere til å presisere og poengtere. I år har det vært en STOR overvekt av elever som har tatt adaptasjon, og det er relativt lite litteratur å vise til, og det er jo her en utfordring å skille mellom det som er midt på treet og det som er over middels. Jeg har laget et lite notat om dette som selvsagt kan og bør bli bedre.
Mange brukte Camtasias prøveversjon til å lage filmklipp som de innkapslet i presentasjonene. Det fungerte kjempebra. Uansett - fordypningsemnet er en krevende øvelse for norsklæreren, men noen presentasjoner blir skikkelige kjekke å høre på. Jeg hadde blant annet ei jente i dag som med utgangspunkt i Hans Jægers bohembud om å skrive sitt liv snakket om selvframstilling i Knausgårds Min kamp og Facebook på en spennende og morsom måte. Hvorfor er det krevende med fordypningsemne? Jo, blant annet fordi det handler om å differensiere og motivere, å dra i gang, å peke på ressurser, å hjelpe dem til å finne temaer som de kan få noe ut av osv. Jeg har noen gamere i den ene 3. klassen, og en av dem hadde en flott presentasjon der han gjorde rede for World of warcraft sett i forhold til aktantmodellen og folkeeventyr.
På oppfordring fra noen elever hadde  jeg en gjennomgang ca midtveis i arbeidet som jeg egentlig synes ble ganske ok og klargjørende for meg og dem, og jeg har laget en liten "film" på 18 minutter der jeg tar opp det selvfølgelige og ikke fullt så selvfølgelige. Se gjerne på den.
I fordypningsemnet handler det ofte om å finne, velge ut og anvende ulike former for sekundærmateriale. Her har vi et problem når 200 elever omtrent samtidig går løs på skolebiblioteket. Det er noen bøker som da raskt blir lånt ut og blir utilgjengelige for de som kommer etter. Det jeg gjør nå  er at velger ut og skanner utvalgte kapitler fra bøker som jeg vet vil være til hjelp. Så vidt jeg forstår kan jeg kopiere/skanne inntil 15% i henhold til Kopinor. Det å ha disse tekstene på lur, er veldig nyttig. Å ha en skanner tilgjengelig er med andre ord veldig ok.
Ellers har jeg kommet gjennom nåløyet og skal  sensurerer NOR1212 (norsk sidemål for innvidde) også til våren, god lærdom og en ok slant i feriekassa. Kikk gjerne innom elevbloggen også - håper det blir såpass trafikk at det er noe vits i å putte ting der.
Ellers er det vinterferie i Rogaland nå! Deilig.

Retterutiner - fokus og effektivitet.

Hva gjør vi med rettebøren? Her er noen av mine rutiner:

a. Jeg lager et notat eller oppgaveforslag til de mest populære oppgavene. Er det oppgaver som vi har hatt tidligere, har jeg forhåpentligvis et notat liggende i mine Google dokumenter (jeg er for gjenbruk av oppgaver!, og jeg vil gjerne at en til vanlig gir maks 3 ulike oppgaver). Kanskje jeg har en modellstil skrevet av elever, og kanskje jeg har en generell kommentar til oppgavetypene liggende som jeg kan forbedre og gjenbruke. Jeg tar gjerne og deler notatene med kollegene. Poenget er at jeg lager en tekst som viser hvordan de kan bli bedre, som peker framover. Jeg har ikke tid eller ork til å skrive en slik tekst på nytt for hver elev!

b. Så går vi til verket.

c. Jeg tenker fem og fem oppgaver. På dager med mye undervisning er jeg veldig fornøyd hvis jeg klarer å rette 5 oppgaver eller noen i det hele tatt.  Jeg forsøker å rette 5 oppgaver på en effektiv og rasjonell måte uten avsporinger, så tar jeg en liten pause (en belønning?, hente kaffe, sette på en vaskemaskin, men så er det tilbake til nye 5). Så har jeg dager hvor jeg har god tid hvor jeg kanskje kan klare 10 eller flere, men ofte som f.eks.  idag må jeg sette av tid lørdag og kanskje søndag (litt med tanke på å gå i vinterferie i uke 10 uten rettearbeid). Med voksne barn kan jeg innrette tida omtrent som det passer meg. Jeg foretrekker å jobbe tidlig om morgenen eller formiddagen framfor å jobbe seint på kvelden. Da vil jeg heller gå en tur eller danse tango. Poenget er å ha et jevnt driv, ikke utsette, men å gå igang med en gang oppgavene som  ligger i læringsplattformen. Jeg har gjerne klasser som har prøve på samme dag. Det vil si at jeg gjerne får inn 50-60 oppgaver i slengen! De kommer jevnt og trutt!Samtidig foretrekker jeg to norskklasser på samme trinn med tanke på rasjonalisere og fokusere enn å spre meg på flere trinn og fag. Jeg synes jeg nå har god oversikt over norsk på Vg2 og Vg3 og påbygg etter flere år med nettopp undervisning i de klassene. Jeg vil gjerne spesialisere meg ytterlige på det.

d. Jeg retter helst hjemme - jeg ber gjerne avdelingsleder om lov til å jobbe hjemme hvis jeg ikke har  undervisning i kjernetida (som hos oss er fra 0930-1330) - og hvis det er ikke er noe spesielt som skjer, får jeg lov til det. Jeg synes det er viktig at skolen praktiserer kjernetid med fornuft med tanke på hvor tilgjengelig jeg som lærer har blitt med mobil og læringsplattform.  For mye småprat og surr på kontoret er veldig avsporende, og ødelegger for konsentrert og fokusert jobbing. Det er altfor mye aksept for forstyrrelser. Jeg så forøvrig en produktivitetsekspert som uttalte at han sjekket mail to ganger om dagen, kl 12 og klokka 16. Vi har fått en uvane at alt skal sjekkes hele tida. Må det være slik?

e. Men så er vi i gang. Jeg åpner its learning i høyre skjerm (ja - to skjermer er fantastisk når man retter). På den skjermen har jeg også en fane oppe med Google dokumenter med oppgavekommentarene jeg har tenkt å gjenbruke/tilpasse.  I tillegg har jeg en tredje fane med den digitale ordboka som jeg synes jeg har brukt de siste åra.

Så har jeg Word på venstre skjerm. Ettersom jeg har vært med å "innføre" Markin til Norge, er det litt falitterklæring at jeg til vanlig ikke bruker det flotte programmet, men jeg bruker altså Mac. (Ja, jeg vet det under visse forutsetninger går an å kjøre Windowsprogrammer på Mac). Jeg blåser opp dokumentet til 150%. Da har jeg på skjermen plass til to A4-sider.
f. Så setter jeg på stoppeklokka  på telefonen - den bjeffer når jeg har brukt 12 minutter - så vet jeg hvordan jeg ligger an tidsmessig. Det kan være en ide å holde en viss oversikt over tidsbruken. Kanskje jeg er så trøtt, at jeg egentlig heller burde sett tv og strøket skjorter? Kaffekoppen er forøvrig en trofast følgesvenn i rettearbeidet. Hva skulle jeg gjort uten?

g. Gmail, Twitter og Facebook er lukket mens jeg jobber - jeg vil jo bli ferdig! Så gøy er det ikke å rette. Det er andre interessante prosjekter som ligger og venter. Står jeg tidlig opp lørdag morgen og ikke lar meg distrahere, er jeg ferdig så tidlig at jeg rekker lørdagshandling, litt hagearbeid, en runde golf  eller noe annet kjekt.

h. Så er målet å ha fullt fokus - gjerne med noe passende musikk i bakgrunnen  - Jeg bruker mellom 10 og 15 minutter på hver tekst hvis jeg er skjerpa. Jeg aktiverer korrekturverktøyet i Word, jeg bruker mye markørfarge, og jeg gjenbruker og tilpasser standardtekster og lenker. De fleste av mine elever skriver mindre enn to sider på en skolestil. I og med at jeg da kan se hele teksten, går det fort å lese gjennom og få et overblikk. Så kan det være at jeg finner fram gulfargen og markerer ting i teksten som jeg noen ganger, men ikke alltid kommenterer. Alt dette går ganske fort. Så går jeg tilbake til teksten og kommenterer i teksten og etter teksten.
Det at jeg leser mye, selv er aktiv skribent og har et bevisst forhold til språk, gjør at jeg ganske raskt kan gå inn i teksten og komme med innspill og forslag. Man må være språklig sikker i dette faget selv om jeg også (som sikkert man kan finne eksempler på i bloggen), kan gjøre feil.

i. Kommentarfilen lagres og lastes opp i Its learning. Jeg går videre, og gjentar prosedyren med stoppeklokke (med nedtelling osv.)

j. I og med at jeg gjerne får inn to bunker samtidig, klarer jeg ofte ikke å rette i løpet av én uke, som jeg gjerne ønsker. Men det er i utgangspunktet det jeg gjerne vil. De skal få tilbake teksten mens den fortsatt er nogenlunde fersk.

Hva er dine retterutiner? Noen lærere bruker svært mye tid på rettearbeid. For mye? Er det rutiner som ikke er rasjonelle? Kan en gå ned på tidsbruken ved å skaffe skjerm nummer 2? Er det andre ting som kunne gi en bedre arbeidsflyt?

Så får jeg også skyte til - dette er ikke et "tenke nytt om norskfaget"-innlegg. Dette handler ikke om kreative og morsomme oppgaver. Det handler om den beinharde virkeligheten  - å ha karaktergrunnlag nok for å sette tre karakterer innforbi det "gamle regimet". Tenke-nytt skal jeg forsøke i andre innlegg. Jeg synes f.eks. Bjørn Helge Græslis innlegg i siste nummer av Norsklæreren er kjempeinspirerende!

Noen datatips, blant annet Google bokmerker

Som Twitterbruker har jeg vært litt frustrert over strømmen av tips om gode sider som folk legger ut. Nå har jeg begynt å bruke et par tjenester som lager en liste over sider man skal sjekke når det passer, på hvilken maskin det måtte passe (også mobiltelefon). Tjenestene heter Instapaper og Read it later. Når jeg f.eks. sjekker Twitter på min iPad, så kan jeg klikke på Read it later. Dvs at da skummer jeg først Twitter, så bruker jeg tid seinere på de mest interessante artiklene.
Alle delicious-brukere har vært bekymret over at eieren, Yahoo, ønsker å kvitte seg med tjenesten, og mange har  rømt det synkende skip, f.eks. ved å importere alle bokmerker og tagger til Diigo.  Nå har Google også gjort det lett å importere til sin bokmerke-tjeneste. Så sjekk den ut! Jeg har ikke blitt helt fortrolig med Diigo som er en slags alt-i-ett-tjeneste. Jeg synes Delicious var ryddig og funksjonell. Jeg har selv import et par tusen bokmerker både til Diigo og Google, og er litt avventende.  Les hva Mashable skriver om Google Bookmarks.

Videoleksjoner

Jeg har laga en del videoleksjoner, og ikke alt er jeg like stolt av, men likevel får jeg av og til tilbakemeldinger om at det har vært til glede for andre lærere og noen ganger, deres elever. Jeg går derfor over "public-mappa" mi i Dropbox, og lager en liten oppdatering.
(Oppdatering, jeg holder på å kopiere over til Vimeo - det gjør det lettere for noen å spille av selv om kvaliteten av og til blir noe dårligere)

• Litt om hvorfor og hvordan jeg bruker blogg,  Jeg kommer også inn på bruk av Google leser. 
• For elever, hvordan bruke bilder i blogg (litt om åndsverklov og litt praktisk)
• Det moderne prosjektet, (Vimeo) litteraturhistorie. Rask gjennomgang med en del medieklipp
• 10 minutter om dialekter
• Om skriftlig eksamen i norsk
• Om Evernote
• Om Google dokumenter
• Om kildebruk
• Om Markin
• Om modernisme
• Om musikkvideo, bruker en video av Eminem som eksempel
• 10 minutter om litteraturen i mellomkrigstiden
• Om nasjonsbygging  (Vimeo)
• Om opplysningstida
• Om presentasjonsverktøy del 1, del 2 og del 3  
• Om retorikk
• 15 minutter om romantikken (Vimeo) 
• 10 minutter om Scrapbook
• 15 minutter om språkdebatt og nasjonsbygging på 1800-tallet
• Om Tatt av kvinnen (Erlend Loe) og adaptasjon

Google dokumenter

Jeg har noen år gjort mitt for å promotere Google dokumenter, men jeg er fortsatt ganske overrasket over at mange har som sitt foretrukne tekstbehandlingsverktøy Word eller OpenOffice. I en hver skrivesammenheng
Poenget mitt er egentlig at en bør ulike skriveverktøy med utgangspunkt i ulike situasjoner. Selv bruker jeg huskelappene man har som macbruker i noen situasjoner, de minner og ser ut som Post-it-lapper, jeg bruker Simplenote for handlelister og ting jeg lett vil ha tilgang til gjennom mobiltelefonen, Word for tyngre dokumenter med avansert layout, fotnoter, masse bilder osv. eller når jeg vil ha best mulig rettekontroll, f.eks. på spansk, Evernote når jeg skal kommentere tekst jeg har lagret , og der jeg ønsker å kommentere i teksten. Jeg har dessuten investert i et "forfatter-verktøy", Scrivener, som Arne Olav Nygard for lenge siden tipsa meg om, som jeg skal bruke i større skrive- og bokprosjekter som jeg går i gang med når utover våren/sommeren. Men fremfor alt altså bruker jeg Google dokumenter for tekst jeg skal skrive, gjenbruke, dele og publisere.

Jeg har produsert en 10 minutters video for Nyweb/UiS - denne gang helt uten tale - som viser hvorfor!

Jeg skal innrømme at videoen er litt rufsete i redigeringen. Neste video skal bli mye bedre!

Blogg for elever

Jeg har skrevet snart 600 blogginnlegg, og har vel stort sett bare indirekte hatt elever som målgruppe, men det vil jeg forsøke å endre litt på. Jeg har opprettet en elevblogg der jeg vil forsøke å legge ut stoff for elever. Foreløpig har jeg bare resirkulert noen tekster jeg har skrevet i andre sammenhenger. Så får vi se om elevbloggen har livets rett!

Hva slags tekster jobber vi med i norskfaget? Om tekstsyn og læreplan.

I april/mai skal vi på vår skole ha noe vi kaller for "Trekk en tekst". Vi har tatt på alvor at vi ikke lenger skal sette karakter i muntlig norsk på grunnlag av skriftlige prøver. Dette gjør at karakteren i muntlig norsk (etter 13 år) i stor grad avgjøres av framføring av et muntlig fordypningsemne og av altså "Trekk en tekst". De trekker en tekst, og snakker om form og innhold, sjanger og det vi litt løselig kan kalle for kontekst, for eksempel av man plasserer teksten historisk.
Men hvilke tekster vil det da være naturlig å plassere på lista? Det er ingen grunn til å skjule at vi jobber med ulike tekster på vår skole, og selv om jeg óg vil plassere en del kjente og kjære tekster fra norsk-kanonen på trekk-en-tekst-lista (som f.eks. Welhavens Digtets Ånd, Mauritz Hansens Luren, Bjørnsons Ja vi elsker, Ibsens Folkefiende (eventuelt Vildanden), Jeg ser av Obstfelder, Som i en kinosal av Paal Brekke osv., synes jeg det det er vanskelig å begrunne faglig at tekstutvalget i hovedsak skal være skjønnlitteratur før 2. verdenskrig. En utelater da et hovedområde, sammensatte tekster som reklamer, tegneserier, musikkvideoer, andre type tekster som f.eks. realityprogram, sosiale medier, politiske taler, blogger, Holywooddrama osv osv. Norsk er ikke lenger et litteraturfag i klassisk forstand, og vi har hatt 5-6 år på omstille oss og oppdatere oss rent faglig på endringene i norskfaget blant annet når det gjelder hva slags tekster en skal jobbe med.

(Vg1)

• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
• Kommentar: mange av oss bruker tid på reklame i Vg3, blant annet fordi dette dukker opp i eksamensoppgavene fra tid til annen. Det burde derfor heller ikke være feil å sette en reklame (eventuelt en fjernsynsreklame på lista). Jeg bruker også et par økter på musikkvideo i Vg3 ettersom det er et ypperlig eksempel på tekstadaptasjon. En video jeg forøvrig synes fungerer godt er Cleaning out my closet av Eminem (se her gjerne min kjappe gjennomgang)
  

(Vg2)

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
• Kommentar: Vg2 oppleves antakelig som et ganske tungt år med mange vanskelige og kjedelige tekster (det at tekstene tildels er "original" gjør det ikke lettere). Hvilke sjangere hentet fra TV, film og Internett finner man så tid til å jobbe med? Her forleden fant jeg på sidene til Film&Kino "filmstudieark" om TV-dramaet (Grey's Anatomy, The West Wing. The Sopranos og True Blood).
  
• Jeg jobber alltid med bloggsjangeren i undervisninga, og vi bruker også tid på Facebook/reality og annen faksjon. Her vil jeg nok en gang reklamere for Tekst 2 null - Nettsamtalenes spillerom (Hoem/Schwebs) for den som trenger etterutdanning i "nettsamtaler". Jeg kan rett og slett ikke forstå at man i norskfaget unnlater å bruke tid på f.eks. Voe, ei 15 årig jente som inntil nylig var en av Norges mest kjente bloggere. Hvor mye tid skal en egentlig bruke på tekstene fra år 1000 til 1870? Jeg har tidligere slått et slag for NRk sin serie "Landeplage" som tar for seg tekster/sanger som har satt spor, programmet analyserer på en morsom måte ulike sanger. En kan gjerne legge opp et par sanger med utgangspunkt i disse programmene, jmf. læreplanmålet: "vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier".

(Vg3)

• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken
• Kommentar: Jeg synes det er en god ide å starte skoleåret i januar med å se på nyttårstalen til statsministeren og eventuelt kongen. Vi diskuterer innholdet, hvorfor vi (mis-)liker talen før jeg så forsøker å pense inn på det retoriske. Mange av klassene har sett Tatt av kvinnen som ligger i fulltekst i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek, og mange elever hos oss har lest hele eller deler av boka med blant annet det formål å se på adaptasjonsprosjektet. (Se en liten nettforelesning om dette her.) En annen tekst i utvidet forstand jeg brukt i et opplegg jeg har kalt "Tekster som provoserer", er Wikileaks video av brutal nedskytning av sivile i Irak og utdrag av Bjørneboe-romanen Uten en tråd. Så er det altså slik jeg har nevnt ikke dumt å jobbe både med reklame og musikkvideo i Vg3. Lise Myhre har adaptert dikt, se f.eks. hennes Nemi-adaptasjon av diktet Eg er sorg og glede av Tor Jonsson.
  

Hva slags tekstsyn har vi? Hva bruker vi mest tid på? Det vi kan best? Det vi liker best? Det lærebøkene fokuserer mest på? Hva skal stå på lista for Trekk-en-tekst i april/mai?

GTD - "Getting things done"

Hva skal til for at vi omsetter de gode intensjonene til handling? Hva skal til at en som skal gå ned i vekt, komme i form eller lære russisk skal nå sitt mål? Jeg har i forrige blogginnlegg kommet med velmente råd til en som ønsker gode resultater i norskfaget, men når jeg snakker med elever så ender det med at "nå skal de satse mer", de skal "ta seg sammen", "følge med bedre i timen", men det blir gjerne til at det begrenser seg til noen skippertak. Gjerne etterfulgt av motløshet og dårlig samvittighet. "Så ble det 2 igjen, jeg kan vel ikke bedre."
Paradoksalt nok gjelder dette mange av mine idrettselever. De er vant til å følge treningsopplegg, de er vant til å føre treningsdagbøker, men det er noen som hjelper dem å strukturere treningsopplegget, en har kanskje delmål som går ut på å måle altfra oksygenopptak, hurtighet, spenst osv. og en er kanskje i en prestasjonsorientert idrettskultur som honorerer og belønner ferdigheter og framgang. Men når det gjelder skole, virker det som om overføringsverdien ikke alltid er så stor.
Hva skal til for å omsette diffuse ambisjoner om å bli bedre i et fag som f.eks. norsk som handler om ganske komplekse ferdigheter? Hvilke verktøy har vi, vi som er kontaktlærere eller faglærere for å hjelpe elever til å nå sine mål, til at de utnytter ressursene de har best mulig?
Jeg tror vi er dårlige på mål og struktur spesielt i norskfaget, og det har delvis med de komplekse og delvis sprikende målene i læreplanen. Det er dessuten mange elever, det er mange aktiviteter og det er mange kompetansemål som jeg alt har nevnt. Så blir det litt av alt, og "one size fits all". Jeg tror jeg lærte en del av å jobbe med norskfaget i NKS, der forsøkte jeg å pakke et fag på over 500 timer inn i 10 studieenheter, og selv om jeg ikke er 100% med resultatet (jeg skal bruke deler av vinterferien på revisjon og forbedringer) handlet det om å lage tydelige læringsstier med tilbakemelding underveis.
Jeg er litt lei av å høre om "late elever", "elever som ikke gidder", "eleversom sitter på Facebook i hele timen" osv. Hvordan kan jeg hjelpe elever som sliter med å komme videre, som vaser vekk tida, som opplagt har et potensiale som ikke kommer til uttrykk? Mange elever kan virke passive og hjelpeløse. De venter på at læreren skal fortelle dem hva de skal gjøre i timen. I andre sammenhenger utenfor klasserommet er de ofte strukturerte og proaktive, men av en eller annen grunn er det andre "regler" i skolen. Hvorfor?

Vi trenger verktøy som gjør at jeg som lærer og coach, kan dele opp arbeid med et kompetansemål i mindre delmål, og gjerne som en del av læringsplattformen som gjør at jeg og eleven kan se hva som er fullført. Jeg skal ta et eksempel fra tyskfaget. Jeg vil at eleven 4 dager i uka skal bruke 15 minutter på å pugge gloser, jeg vil at eleven fire dager i uka skal lese tyske tekster eller se 10 minutter på tysk tv, altså en type repeterende hendelser der jeg som tysklærer ikke behøver å legge inn aktivitetene manuelt. Elevene trenger et system som gir dem oversikt over hva som bør gjøres og med tidsfrister, og der de kan krysse av. Ikke for meg først og fremst - men først og fremst for seg selv. Så er det jo litt deilig å kunne nettopp dét, krysse av. "Så flink jeg var, gjorde jobben!"

Litt om realisme og gjennomførbarhet. Jeg ønsker at flest mulig av læringsressursene elevene skal bruke skal være tilgjengelig på mobiltelefon eller lesebrett (f.eks. iPad). Det gjør det enklere å bruke noen minutter her og noen minutter der på ulike læringsrelaterte aktiviteter. De siste to åra har jeg daglig lest minst én artikkel på nettavisen El País på iPhone eller nå gjerne iPad. El País tar jeg gjerne i senga etter at jeg har skrudd av vekkerklokka (les: mobiltelefonen der jeg også finner den spanske nettavisa). Akkurat nå leser jeg minst ett kapittel hver dag i El conde de Montecristo (Greven av Montecristo). Tilgjengeligheten av disse tekstene som foruten å interesse og fornøye meg, også gjør meg bedre i spansk, gjør at jeg i ledige minutter finner fram tekstene og lese et par sider videre. Jeg bruker Kindle sitt leseverktøy, og det gjør at jeg har den samme teksten på Iphonen, iPaden og to de Macene mine. Kindle lager et bokmerke som synkroniseres slik at systemet hele tiden vet hvor langt i teksten jeg har kommet. Har eleven fagartikkelen, essayet, kronikken eller kåseriet lett tilgjengelig, gjør det at mange vil lese mer, få bedre oversikt og på sikt - få bedre forutsetninger for forstå og selv skrive tekster. Har eleven et mangfold av tekster på nynorsk lett tilgjengelig og videre en forståelse av at det å lese nynorsk er forutsetning for å kunne skrive et brukbart nynorsk, vil en lettere kunne nå det delmålet, hvis en altså har definert "ukentlig lesing av nynorske tekster" som et delmål som et skritt på veien til faglig framgang. Det er lettere å gjøre noe når det ikke krever at jeg på forhånd må planlegge og huske at jeg må ta med den tjukke norskboka som vanligvis ligger trygt innelåst i bokskapet på skolen. Tyskglosene jeg skal øve på, må være tilgjengelig på mobiltelefonen - ikke kreve at jeg har tyskboka med meg osv. Simplenote er eks. på notatverktøy som gjør at jeg kan skrive inn orda jeg skal øve meg på på pc'en for så å finne dem igjen på mobilen hvis jeg har installert Simplenote-appen der. (Jeg bruker gjerne Simplenote som handleliste!). Poenget er at det nytter ikke å definere allverdens delmål hvis de i realiteten er for vanskelige å realisere, feks. fordi læringsressursen er vanskelig tilgjengelig.

I dataverdenen finnes det ulike produktivitetssystemer som vi gjerne kaller for GTD ("Getting things done")- "Things" (for Mac) og "Omnifocus" (Mac/Windows) er eksempler på dette. I Gmail har en en enkel "tasks"-funksjon, og jeg mener også at Outlook (Office) har noe tilsvarende. Det er viktig å ha gode systemer som fungerer også for dem som ikke er hyperglade i utfyllingsbokser og skjemaer som krever mye for å vedlikeholde. De to første verktøyene er også relativt dyre. Men å være elev, student eller lærer er faktisk å måtte håndtere ganske store og komplekse prosjekter der mye skal skje samtidig, og der man vil frustreres over kryssende behov og irriterende deadliner. Hvordan styrke elevenes planleggings - og prosjektlederkompetanse?
Som sagt opplever jeg ofte at elever "vil", men de vet ikke hvordan de skal omsette den gode vilje til handling, de vet ikke hva slags delmål det er lurt å definere. Det trenger de hjelp til av læreren, og jeg ser gjerne for meg at et GTD-system muligens kan være en del av læringsplattformen, men ikke nødvendigvis. Kanskje de gode og enkle systemene alt finnes "utenfor", f.eks. Gmails "Tasks" (Enkelheten er styrken). Det er ikke så mye jeg krever av et GTD-verktøy utover at det må være verkøy som er tilnærmet gratis, videre at de er enkle (slik at selv en 50 år gammel lektor med opprykk som meg selv fikser det), at de kan synkroniseres mellom mobil, pc/Mac og andre dippedutter, og at verktøyet gir en så innlysende mermerverdi at man tar bryet med å omstille seg til en ny måte å jobbe på.
Det bør være slik at jeg som lærer instruerer og hjelper dem å lage strukturer, men de må også selv aktivt sette delmål. Ambisjonene og behovene vil være forskjellige.
Dette er en problematikk jeg utvilsomt vil komme tilbake til.
Bjørnar Tollaksen (@bjornar) som selv bruker Things,

tipser meg på Twitter om billigere alternativer, se: teuxdeux.com, appigo.com/todo/ og putthingsoff.com (+ basecamphq.com)

Fagsamtaler i norsk

Det nye mantraet i Rogaland er fagsamtaler, og det er knyttet til det som står i lov og forskrift om "halvårsvurdering". Elevene skal få vite hva som ligger til grunn for at de har fått terminkarakter, og de skal få vite hvordan de kan øke kompetansen sin i faget. Satt på spissen kan det oppfattes som at jeg skal lage en slags individuell opplæringsplan med utgangspunkt i noen og tjue læremål og tre karakterer for mine tre norskklasser, og der dessverre ikke koblingen mellom læreplanmål og karakterer er gitt (her skal det tolkes og fortolkes i bygd i by).
Nå forsøker jeg når jeg retter og kommenterer å peke på hvordan elevene skal forbedre sin kompetanse, hver enkelt i sær. Det tar mye tid selv om jeg forsøker å være rasjonell og effektiv. Så dokumentasjonen for at disse rådene er gitt ligger skriftlig i læringsplattformen, og for oss som bruker Skolearena (et skoleadministrativt verktøy som for vår del er integrert med Its learning), er dette overført dit. Nå vil gode råd ikke bli bedre om de gjentas 28 ganger. Det er en del råd som gjelder for alle, noen råd gjelder for noen eller for de få. Men jeg har forsøkt å rasjonalisere litt på rådgivingen ved at jeg har revidert en liste med tips til elever som ønsker å å bli bedre i norsk, i alle fall i betydningen få en bedre karakter. Det som er litt trist med listen er at den i stor grad peker på at forbedringer krever langvarig innsats og anstrengelse, altså ingen quickfix. Det er kanskje ikke så kult da.
Men her er siste versjon av "de gode rådene".

Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk
Det er dessverre ingen enkel oppskrift eller quickfix som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.

Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring. Matematisk forståelse krever også at man anstrenger seg over tid. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg lærer spansk for tida, så leser jeg spanske aviser på iPhonen hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. Hva kan du gjøre for å utnytte din tid? Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken. Bruker du Evernote, kan du f.eks. gå over forelesningsnotater når du sitter på buss eller tog ettersom notatene synkroniseres mot mobiltelefonen hvis du har Evernote installert der. Noen minutter her og noen minutter der vil alltid være nyttig når man skal rekke mye i løpet av en dag.

Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30/35 skoletimer a 45 minutter (eller i form av 90 minuttersøkter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite hjemmearbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Hvordan utnytter du tida? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?

Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du må lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google, og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og det å huske detaljene (i hvert fall til prøven). De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.

Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, Google Leser og Google Dokumenter (de to sistnevnte krever at man oppretter en Google-konto) . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.

Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.

Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforlesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på.


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.

Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på.

Bruk tilbakemeldingene du får.
Når vi får tilbake en stil, er vi naturlig nok mest opptatt av karakteren. Dessuten er det gjerne en stund til neste skolestil. Derfor er mange lite motiverte for å lese og studere retting og kommentarer. Så blir kanskje læringseffekten liten. Samle alle tekstene du har fått retta og kommentert i én mappe. Ha gjerne mappen på Dropbox (et fleksibelt lagringssted på Internett) i tillegg til at mappen ligger på harddisken din (som før eller senere slutter å virke). Gå av og til gjennom tilbakemeldingene. Hva går igjen? Hva må jeg passe på? Hør med læreren hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for eksempel for når dere skal ha en stor og viktig framføring.

Bruk tida godt når du har halvdags- eller heldagsprøver.
Mange elever går før halvgått tid på halvdags- eller heldagsprøver. De skriver det de kommer på, ser raskt over og stikker. Hvorfor det? Har man tre eller fem timer, anbefaler jeg at man
a. bruker god tid på å analysere oppgaven. Svarer man ikke skikkelig på det det spørres om, kan det ikke bli god karakter. Skal man analysere en sammensatt tekst og ikke skriver om billedbruken, men bare teksten, kan det ikke bli en god karakter. Altså - analyser oppgaven!
b. Bruk tid på å disponere og lage stikkord. Er du vant med å bruke tankekart, bruk det. Har du notater som kan hjelpe deg til til å besvare oppgaven, må du finne fram dem (her trenger man gode lagrings- og organiseringssystemer, f.eks. Evernote.
c. Lag en enkel disposisjon
d. Skriv førsteutkast
e. Les over og revider førsteutkastet. Se om det er god sammenheng mellom avsnittene, og sjekk enda en gang om du har svart på det det spørres om.
f. Spis en sjokolade og se nøye over teksten. Les teksten baklengs. Skal du ha bedre enn tre i norsk skriftlig, bør det ikke være for mye skrivefeil. Ha gjerne en sjekkliste med ting du ofte bommer på slik at du forsøker å unngå å gjenta bommertene.

Studieteknikk
Noe av det jeg har skrevet om handler om studieteknikker. Vær kritisk til din egen måte å jobbe på. Se om det er måter eller metoder som gjør at du kan lære mer på kortere tid. Mange har et veldig ubevisst forhold til hvordan de kan lære bedre og mer effektivt. Det finnes en masse litteratur om studieteknikk, både på nett og i form av trykte bøker.

Evernote, ja takk! Verktøy for digital arbeidsflyt

Jeg er ofte overrasket over hvor lite hensiktsmessig mange lærere og elever/studenter bruker IKT. Ofte handler det om å lære seg noen små knep, noen snarveier, noen hurtigtaster som gjør at man kan jobbe raskere og noen ganger, til og med med et bedre resultat. Noen ganger handler det om å oppdage spesielle applikasjoner eller program.
OK, et program som jeg lenge har hatt i kikkerten er Evernote, et organiserings- og notatverktøy. Jeg startet dagen idag med å lage en liten presentasjonsvideo på ca 10 minutter.
Jeg skal også innrømme at presentasjonen laget i Screenflow er litt rufsete. Jeg ser jeg må bruke litt tid på å repetere knepene i det kjekke screencast-verktøyet. (Idag prøvde jeg også å eksportere fra Screenflow til Youtube - virker lovende!)
Uansett, målet er ikke å gi en fullstendig gjennomgang av programmet, men å gi folk en ide om hva Evernote går ut på. Hva kan det hjelpe oss til å gjøre bedre og mer effektivt? Det er uhyre fleksibelt ved at man kan bruke Evernote fra mobiltelefoner, fra iPader og fra en eller flere pc'er eller macer. Jeg har introdusert det for et par klasser de siste dagene, og de blir ganske ivrige. Så får vi se hvem som integrerer det i sin arbeidsflyt over noe tid.
En utfordring når man skal introdusere dette i klasserommet er at elevene sitter med ulike operativsystem og ulike nettlesere. Det gjør det noe krevende når man skal veilede dem som ikke finner ut av programmet selv.
Personlig jobber jeg fra fra flere maskiner, og alt jeg noterer i Evernote vil synkroniseres mellom mobil, iPad og et par macer. Veldig praktisk.
Studenter eller elever kan hvis de har ledige minutter, fiske fram mobiltelefonen forutsatt at den har Evernote installert, og gå over forelesningsnotater etter en skoledag eller før en prøve. Leser jeg noe på skjerm kan jeg bruke "webclipperen" for å lagre tekst og bilde hvis det er noe jeg tenker jeg kan få bruk for. Jeg kan eventuelt bruke mobilen og ta et snapshot av teksten hvis jeg leser på papir. Evernote har "text recogniction" slik at at tekst jeg fotograferer gjenkjennes som tekst. Teksten i bildet blir altså søkbar. Jeg kan opprette notatbøker for fag eller prosjekter osv. osv. Tilgjengelighet er et alfa og omega, jeg opplever det samme når jeg leser bøker fra Kindle/Amazon. Det at jeg kan lese boka på mobilen når det passer, eller på iPaden når det passer bedre, gjør at jeg leser mer.
Det kunne være interessant å sette Evernote opp mot Microsofts Onenote som noen av elevene mine har installert på sine maskiner. Poenget synes jeg likevel er å bevisstgjøre dem som jobber med kunnskap og læring, hvordan de bedre kan samle, organisere og gjenbruke informasjon. Det handler om rutiner, om arbeidsflyt, om bevisstgjøring og om å finne verktøy som fungerer for en.
I neste uke skal jeg forøvrig snakke til Oslo-lærere om digital arbeidsflyt, og Evernote vil da være noe av det jeg ønsker å vise.

Råd til fremmedspråklige med kort botid i Norge

Jeg har tidvis nye nordmenn i norsk, og har endelig somla meg til å skrive ned noen generelle råd til dem som strever med å lære seg norsk. Disse rådene er forhåpentligvis greie å ha på lager neste gang en skal kommentere og veilede en elev med forholdsvis begrensede norskkunnskaper. Utfordringen min er at de er som vi sier her på Jæren, med på "kjøtt og flesk". Det vil si at jeg i en vanlig stappfull norskklasse kanskje har ingen eller bare 1-2 utenlandske elever. De må i stor grad tilpasse seg det normale opplegget. I år har jeg forøvrig ingen elever med fremmedspråklig bakgrunn i skolen, men de dukker tidvis opp som NKS-elever. Ellers er disse rådene ikke skrevet "i stein". Er det noe du ville ha føyet til eller trukket i fra?
-------

Å lære seg et nytt språk er utfordrende og krevende. Å lære seg norsk er selvsagt enklere for dem som kommer fra Norden eller fra England eller Tyskland enn for dem som kommer fra f.eks. Irak, Somalia eller Kina. Så vil de som allerede har lært seg ett eller flere fremmedspråk før de begynner å lære norsk, også stå sterkere enn dem som har norsk som sitt første fremmedspråk.
Noen generelle råd til deg som strever og synes at norsk er vanskelig.

a. Vær tålmodig. Ting tar tid. Noen trenger 2-3 år, noen trenger mer enn 10 år for å lære seg godt norsk. I Norge har vi mange ulike dialekter. Det gjør det ikke lettere. Så har vi to skriftspråk som likner veldig på hverandre, bokmål og nynorsk. Ettersom 90% skriver bokmål og det meste av aviser og bøker er på bokmål, anbefaler jeg at du holder deg til bokmål.
b. Les aviser, tidskrifter, tegneserier, bøker - på norsk - hver dag! Les gjerne barnebøker eller såkalte lettles-bøker til å begynne med.
c. Se norske filmer, sett gjerne på undertekst på norsk slik du får inn språket både gjennom å høre og å se. Lån lydbøker på biblioteket, gjerne barnebøker. Legg dem inn på mp3-spilleren din slik at du kan høre på dem når du f.eks. reiser med buss eller tog.
d. Oppsøk norske miljøer. Når man er i et fremmed land, er det tryggest å holde seg sammen med folk som snakker ens eget språk eller som er fremmedspråklige. Skal en komme seg opp og fram i det norske samfunnet, krever det gode språkkunnskaper. Det krever at en deltar i aktiviteter og er sammen med norske.
Jeg vet at det ikke er lett! Husk, noen innvandrere til Norge lærer aldri norsk. De ser på satelitt-tv med sendinger på sine språk, og er bare sammen med ikke-norske venner eller egen familie. De blir isolert i samfunnet.
e. Er du så heldig at du har norske venner, be dem rette på deg hvis du snakker feil. Sier de at du sier noe feil, forsøk å be dem forklare hva som er rett og hvorfor.
f. Be om å få lov til å levere inn ekstra skriftlige innleveringer til læreren din. Du trenger mer trening enn de norske og mer tilbakemelding.
g. Ikke gi opp! Å lære seg et nytt språk er ofte som å gå i en bratt oppoverbakke. Vi sliter og strever, og føler at oppgaven er helt umulig. Men så - plutselig en dag, skjønner du at jo, du begynner faktisk å forstå mer, du vil oppleve at ordene kommer til deg helt automatisk, og du vil oppleve at den vanskelige grammatikken, ikke er så vanskelig. Hvis du jobber på, og ikke gir opp!