Retterutiner - fokus og effektivitet.

Hva gjør vi med rettebøren? Her er noen av mine rutiner:

a. Jeg lager et notat eller oppgaveforslag til de mest populære oppgavene. Er det oppgaver som vi har hatt tidligere, har jeg forhåpentligvis et notat liggende i mine Google dokumenter (jeg er for gjenbruk av oppgaver!, og jeg vil gjerne at en til vanlig gir maks 3 ulike oppgaver). Kanskje jeg har en modellstil skrevet av elever, og kanskje jeg har en generell kommentar til oppgavetypene liggende som jeg kan forbedre og gjenbruke. Jeg tar gjerne og deler notatene med kollegene. Poenget er at jeg lager en tekst som viser hvordan de kan bli bedre, som peker framover. Jeg har ikke tid eller ork til å skrive en slik tekst på nytt for hver elev!

b. Så går vi til verket.

c. Jeg tenker fem og fem oppgaver. På dager med mye undervisning er jeg veldig fornøyd hvis jeg klarer å rette 5 oppgaver eller noen i det hele tatt.  Jeg forsøker å rette 5 oppgaver på en effektiv og rasjonell måte uten avsporinger, så tar jeg en liten pause (en belønning?, hente kaffe, sette på en vaskemaskin, men så er det tilbake til nye 5). Så har jeg dager hvor jeg har god tid hvor jeg kanskje kan klare 10 eller flere, men ofte som f.eks.  idag må jeg sette av tid lørdag og kanskje søndag (litt med tanke på å gå i vinterferie i uke 10 uten rettearbeid). Med voksne barn kan jeg innrette tida omtrent som det passer meg. Jeg foretrekker å jobbe tidlig om morgenen eller formiddagen framfor å jobbe seint på kvelden. Da vil jeg heller gå en tur eller danse tango. Poenget er å ha et jevnt driv, ikke utsette, men å gå igang med en gang oppgavene som  ligger i læringsplattformen. Jeg har gjerne klasser som har prøve på samme dag. Det vil si at jeg gjerne får inn 50-60 oppgaver i slengen! De kommer jevnt og trutt!Samtidig foretrekker jeg to norskklasser på samme trinn med tanke på rasjonalisere og fokusere enn å spre meg på flere trinn og fag. Jeg synes jeg nå har god oversikt over norsk på Vg2 og Vg3 og påbygg etter flere år med nettopp undervisning i de klassene. Jeg vil gjerne spesialisere meg ytterlige på det.

d. Jeg retter helst hjemme - jeg ber gjerne avdelingsleder om lov til å jobbe hjemme hvis jeg ikke har  undervisning i kjernetida (som hos oss er fra 0930-1330) - og hvis det er ikke er noe spesielt som skjer, får jeg lov til det. Jeg synes det er viktig at skolen praktiserer kjernetid med fornuft med tanke på hvor tilgjengelig jeg som lærer har blitt med mobil og læringsplattform.  For mye småprat og surr på kontoret er veldig avsporende, og ødelegger for konsentrert og fokusert jobbing. Det er altfor mye aksept for forstyrrelser. Jeg så forøvrig en produktivitetsekspert som uttalte at han sjekket mail to ganger om dagen, kl 12 og klokka 16. Vi har fått en uvane at alt skal sjekkes hele tida. Må det være slik?

e. Men så er vi i gang. Jeg åpner its learning i høyre skjerm (ja - to skjermer er fantastisk når man retter). På den skjermen har jeg også en fane oppe med Google dokumenter med oppgavekommentarene jeg har tenkt å gjenbruke/tilpasse.  I tillegg har jeg en tredje fane med den digitale ordboka som jeg synes jeg har brukt de siste åra.

Så har jeg Word på venstre skjerm. Ettersom jeg har vært med å "innføre" Markin til Norge, er det litt falitterklæring at jeg til vanlig ikke bruker det flotte programmet, men jeg bruker altså Mac. (Ja, jeg vet det under visse forutsetninger går an å kjøre Windowsprogrammer på Mac). Jeg blåser opp dokumentet til 150%. Da har jeg på skjermen plass til to A4-sider.
f. Så setter jeg på stoppeklokka  på telefonen - den bjeffer når jeg har brukt 12 minutter - så vet jeg hvordan jeg ligger an tidsmessig. Det kan være en ide å holde en viss oversikt over tidsbruken. Kanskje jeg er så trøtt, at jeg egentlig heller burde sett tv og strøket skjorter? Kaffekoppen er forøvrig en trofast følgesvenn i rettearbeidet. Hva skulle jeg gjort uten?

g. Gmail, Twitter og Facebook er lukket mens jeg jobber - jeg vil jo bli ferdig! Så gøy er det ikke å rette. Det er andre interessante prosjekter som ligger og venter. Står jeg tidlig opp lørdag morgen og ikke lar meg distrahere, er jeg ferdig så tidlig at jeg rekker lørdagshandling, litt hagearbeid, en runde golf  eller noe annet kjekt.

h. Så er målet å ha fullt fokus - gjerne med noe passende musikk i bakgrunnen  - Jeg bruker mellom 10 og 15 minutter på hver tekst hvis jeg er skjerpa. Jeg aktiverer korrekturverktøyet i Word, jeg bruker mye markørfarge, og jeg gjenbruker og tilpasser standardtekster og lenker. De fleste av mine elever skriver mindre enn to sider på en skolestil. I og med at jeg da kan se hele teksten, går det fort å lese gjennom og få et overblikk. Så kan det være at jeg finner fram gulfargen og markerer ting i teksten som jeg noen ganger, men ikke alltid kommenterer. Alt dette går ganske fort. Så går jeg tilbake til teksten og kommenterer i teksten og etter teksten.
Det at jeg leser mye, selv er aktiv skribent og har et bevisst forhold til språk, gjør at jeg ganske raskt kan gå inn i teksten og komme med innspill og forslag. Man må være språklig sikker i dette faget selv om jeg også (som sikkert man kan finne eksempler på i bloggen), kan gjøre feil.

i. Kommentarfilen lagres og lastes opp i Its learning. Jeg går videre, og gjentar prosedyren med stoppeklokke (med nedtelling osv.)

j. I og med at jeg gjerne får inn to bunker samtidig, klarer jeg ofte ikke å rette i løpet av én uke, som jeg gjerne ønsker. Men det er i utgangspunktet det jeg gjerne vil. De skal få tilbake teksten mens den fortsatt er nogenlunde fersk.

Hva er dine retterutiner? Noen lærere bruker svært mye tid på rettearbeid. For mye? Er det rutiner som ikke er rasjonelle? Kan en gå ned på tidsbruken ved å skaffe skjerm nummer 2? Er det andre ting som kunne gi en bedre arbeidsflyt?

Så får jeg også skyte til - dette er ikke et "tenke nytt om norskfaget"-innlegg. Dette handler ikke om kreative og morsomme oppgaver. Det handler om den beinharde virkeligheten  - å ha karaktergrunnlag nok for å sette tre karakterer innforbi det "gamle regimet". Tenke-nytt skal jeg forsøke i andre innlegg. Jeg synes f.eks. Bjørn Helge Græslis innlegg i siste nummer av Norsklæreren er kjempeinspirerende!

Noen datatips, blant annet Google bokmerker

Som Twitterbruker har jeg vært litt frustrert over strømmen av tips om gode sider som folk legger ut. Nå har jeg begynt å bruke et par tjenester som lager en liste over sider man skal sjekke når det passer, på hvilken maskin det måtte passe (også mobiltelefon). Tjenestene heter Instapaper og Read it later. Når jeg f.eks. sjekker Twitter på min iPad, så kan jeg klikke på Read it later. Dvs at da skummer jeg først Twitter, så bruker jeg tid seinere på de mest interessante artiklene.
Alle delicious-brukere har vært bekymret over at eieren, Yahoo, ønsker å kvitte seg med tjenesten, og mange har  rømt det synkende skip, f.eks. ved å importere alle bokmerker og tagger til Diigo.  Nå har Google også gjort det lett å importere til sin bokmerke-tjeneste. Så sjekk den ut! Jeg har ikke blitt helt fortrolig med Diigo som er en slags alt-i-ett-tjeneste. Jeg synes Delicious var ryddig og funksjonell. Jeg har selv import et par tusen bokmerker både til Diigo og Google, og er litt avventende.  Les hva Mashable skriver om Google Bookmarks.

Videoleksjoner

Jeg har laga en del videoleksjoner, og ikke alt er jeg like stolt av, men likevel får jeg av og til tilbakemeldinger om at det har vært til glede for andre lærere og noen ganger, deres elever. Jeg går derfor over "public-mappa" mi i Dropbox, og lager en liten oppdatering.
(Oppdatering, jeg holder på å kopiere over til Vimeo - det gjør det lettere for noen å spille av selv om kvaliteten av og til blir noe dårligere)

• Litt om hvorfor og hvordan jeg bruker blogg,  Jeg kommer også inn på bruk av Google leser. 
• For elever, hvordan bruke bilder i blogg (litt om åndsverklov og litt praktisk)
• Det moderne prosjektet, (Vimeo) litteraturhistorie. Rask gjennomgang med en del medieklipp
• 10 minutter om dialekter
• Om skriftlig eksamen i norsk
• Om Evernote
• Om Google dokumenter
• Om kildebruk
• Om Markin
• Om modernisme
• Om musikkvideo, bruker en video av Eminem som eksempel
• 10 minutter om litteraturen i mellomkrigstiden
• Om nasjonsbygging  (Vimeo)
• Om opplysningstida
• Om presentasjonsverktøy del 1, del 2 og del 3  
• Om retorikk
• 15 minutter om romantikken (Vimeo) 
• 10 minutter om Scrapbook
• 15 minutter om språkdebatt og nasjonsbygging på 1800-tallet
• Om Tatt av kvinnen (Erlend Loe) og adaptasjon

Google dokumenter

Jeg har noen år gjort mitt for å promotere Google dokumenter, men jeg er fortsatt ganske overrasket over at mange har som sitt foretrukne tekstbehandlingsverktøy Word eller OpenOffice. I en hver skrivesammenheng
Poenget mitt er egentlig at en bør ulike skriveverktøy med utgangspunkt i ulike situasjoner. Selv bruker jeg huskelappene man har som macbruker i noen situasjoner, de minner og ser ut som Post-it-lapper, jeg bruker Simplenote for handlelister og ting jeg lett vil ha tilgang til gjennom mobiltelefonen, Word for tyngre dokumenter med avansert layout, fotnoter, masse bilder osv. eller når jeg vil ha best mulig rettekontroll, f.eks. på spansk, Evernote når jeg skal kommentere tekst jeg har lagret , og der jeg ønsker å kommentere i teksten. Jeg har dessuten investert i et "forfatter-verktøy", Scrivener, som Arne Olav Nygard for lenge siden tipsa meg om, som jeg skal bruke i større skrive- og bokprosjekter som jeg går i gang med når utover våren/sommeren. Men fremfor alt altså bruker jeg Google dokumenter for tekst jeg skal skrive, gjenbruke, dele og publisere.

Jeg har produsert en 10 minutters video for Nyweb/UiS - denne gang helt uten tale - som viser hvorfor!

Jeg skal innrømme at videoen er litt rufsete i redigeringen. Neste video skal bli mye bedre!

Blogg for elever

Jeg har skrevet snart 600 blogginnlegg, og har vel stort sett bare indirekte hatt elever som målgruppe, men det vil jeg forsøke å endre litt på. Jeg har opprettet en elevblogg der jeg vil forsøke å legge ut stoff for elever. Foreløpig har jeg bare resirkulert noen tekster jeg har skrevet i andre sammenhenger. Så får vi se om elevbloggen har livets rett!

Hva slags tekster jobber vi med i norskfaget? Om tekstsyn og læreplan.

I april/mai skal vi på vår skole ha noe vi kaller for "Trekk en tekst". Vi har tatt på alvor at vi ikke lenger skal sette karakter i muntlig norsk på grunnlag av skriftlige prøver. Dette gjør at karakteren i muntlig norsk (etter 13 år) i stor grad avgjøres av framføring av et muntlig fordypningsemne og av altså "Trekk en tekst". De trekker en tekst, og snakker om form og innhold, sjanger og det vi litt løselig kan kalle for kontekst, for eksempel av man plasserer teksten historisk.
Men hvilke tekster vil det da være naturlig å plassere på lista? Det er ingen grunn til å skjule at vi jobber med ulike tekster på vår skole, og selv om jeg óg vil plassere en del kjente og kjære tekster fra norsk-kanonen på trekk-en-tekst-lista (som f.eks. Welhavens Digtets Ånd, Mauritz Hansens Luren, Bjørnsons Ja vi elsker, Ibsens Folkefiende (eventuelt Vildanden), Jeg ser av Obstfelder, Som i en kinosal av Paal Brekke osv., synes jeg det det er vanskelig å begrunne faglig at tekstutvalget i hovedsak skal være skjønnlitteratur før 2. verdenskrig. En utelater da et hovedområde, sammensatte tekster som reklamer, tegneserier, musikkvideoer, andre type tekster som f.eks. realityprogram, sosiale medier, politiske taler, blogger, Holywooddrama osv osv. Norsk er ikke lenger et litteraturfag i klassisk forstand, og vi har hatt 5-6 år på omstille oss og oppdatere oss rent faglig på endringene i norskfaget blant annet når det gjelder hva slags tekster en skal jobbe med.

(Vg1)

• beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
• Kommentar: mange av oss bruker tid på reklame i Vg3, blant annet fordi dette dukker opp i eksamensoppgavene fra tid til annen. Det burde derfor heller ikke være feil å sette en reklame (eventuelt en fjernsynsreklame på lista). Jeg bruker også et par økter på musikkvideo i Vg3 ettersom det er et ypperlig eksempel på tekstadaptasjon. En video jeg forøvrig synes fungerer godt er Cleaning out my closet av Eminem (se her gjerne min kjappe gjennomgang)
  

(Vg2)

• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
• Kommentar: Vg2 oppleves antakelig som et ganske tungt år med mange vanskelige og kjedelige tekster (det at tekstene tildels er "original" gjør det ikke lettere). Hvilke sjangere hentet fra TV, film og Internett finner man så tid til å jobbe med? Her forleden fant jeg på sidene til Film&Kino "filmstudieark" om TV-dramaet (Grey's Anatomy, The West Wing. The Sopranos og True Blood).
  
• Jeg jobber alltid med bloggsjangeren i undervisninga, og vi bruker også tid på Facebook/reality og annen faksjon. Her vil jeg nok en gang reklamere for Tekst 2 null - Nettsamtalenes spillerom (Hoem/Schwebs) for den som trenger etterutdanning i "nettsamtaler". Jeg kan rett og slett ikke forstå at man i norskfaget unnlater å bruke tid på f.eks. Voe, ei 15 årig jente som inntil nylig var en av Norges mest kjente bloggere. Hvor mye tid skal en egentlig bruke på tekstene fra år 1000 til 1870? Jeg har tidligere slått et slag for NRk sin serie "Landeplage" som tar for seg tekster/sanger som har satt spor, programmet analyserer på en morsom måte ulike sanger. En kan gjerne legge opp et par sanger med utgangspunkt i disse programmene, jmf. læreplanmålet: "vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier".

(Vg3)

• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken
• Kommentar: Jeg synes det er en god ide å starte skoleåret i januar med å se på nyttårstalen til statsministeren og eventuelt kongen. Vi diskuterer innholdet, hvorfor vi (mis-)liker talen før jeg så forsøker å pense inn på det retoriske. Mange av klassene har sett Tatt av kvinnen som ligger i fulltekst i Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek, og mange elever hos oss har lest hele eller deler av boka med blant annet det formål å se på adaptasjonsprosjektet. (Se en liten nettforelesning om dette her.) En annen tekst i utvidet forstand jeg brukt i et opplegg jeg har kalt "Tekster som provoserer", er Wikileaks video av brutal nedskytning av sivile i Irak og utdrag av Bjørneboe-romanen Uten en tråd. Så er det altså slik jeg har nevnt ikke dumt å jobbe både med reklame og musikkvideo i Vg3. Lise Myhre har adaptert dikt, se f.eks. hennes Nemi-adaptasjon av diktet Eg er sorg og glede av Tor Jonsson.
  

Hva slags tekstsyn har vi? Hva bruker vi mest tid på? Det vi kan best? Det vi liker best? Det lærebøkene fokuserer mest på? Hva skal stå på lista for Trekk-en-tekst i april/mai?

GTD - "Getting things done"

Hva skal til for at vi omsetter de gode intensjonene til handling? Hva skal til at en som skal gå ned i vekt, komme i form eller lære russisk skal nå sitt mål? Jeg har i forrige blogginnlegg kommet med velmente råd til en som ønsker gode resultater i norskfaget, men når jeg snakker med elever så ender det med at "nå skal de satse mer", de skal "ta seg sammen", "følge med bedre i timen", men det blir gjerne til at det begrenser seg til noen skippertak. Gjerne etterfulgt av motløshet og dårlig samvittighet. "Så ble det 2 igjen, jeg kan vel ikke bedre."
Paradoksalt nok gjelder dette mange av mine idrettselever. De er vant til å følge treningsopplegg, de er vant til å føre treningsdagbøker, men det er noen som hjelper dem å strukturere treningsopplegget, en har kanskje delmål som går ut på å måle altfra oksygenopptak, hurtighet, spenst osv. og en er kanskje i en prestasjonsorientert idrettskultur som honorerer og belønner ferdigheter og framgang. Men når det gjelder skole, virker det som om overføringsverdien ikke alltid er så stor.
Hva skal til for å omsette diffuse ambisjoner om å bli bedre i et fag som f.eks. norsk som handler om ganske komplekse ferdigheter? Hvilke verktøy har vi, vi som er kontaktlærere eller faglærere for å hjelpe elever til å nå sine mål, til at de utnytter ressursene de har best mulig?
Jeg tror vi er dårlige på mål og struktur spesielt i norskfaget, og det har delvis med de komplekse og delvis sprikende målene i læreplanen. Det er dessuten mange elever, det er mange aktiviteter og det er mange kompetansemål som jeg alt har nevnt. Så blir det litt av alt, og "one size fits all". Jeg tror jeg lærte en del av å jobbe med norskfaget i NKS, der forsøkte jeg å pakke et fag på over 500 timer inn i 10 studieenheter, og selv om jeg ikke er 100% med resultatet (jeg skal bruke deler av vinterferien på revisjon og forbedringer) handlet det om å lage tydelige læringsstier med tilbakemelding underveis.
Jeg er litt lei av å høre om "late elever", "elever som ikke gidder", "eleversom sitter på Facebook i hele timen" osv. Hvordan kan jeg hjelpe elever som sliter med å komme videre, som vaser vekk tida, som opplagt har et potensiale som ikke kommer til uttrykk? Mange elever kan virke passive og hjelpeløse. De venter på at læreren skal fortelle dem hva de skal gjøre i timen. I andre sammenhenger utenfor klasserommet er de ofte strukturerte og proaktive, men av en eller annen grunn er det andre "regler" i skolen. Hvorfor?

Vi trenger verktøy som gjør at jeg som lærer og coach, kan dele opp arbeid med et kompetansemål i mindre delmål, og gjerne som en del av læringsplattformen som gjør at jeg og eleven kan se hva som er fullført. Jeg skal ta et eksempel fra tyskfaget. Jeg vil at eleven 4 dager i uka skal bruke 15 minutter på å pugge gloser, jeg vil at eleven fire dager i uka skal lese tyske tekster eller se 10 minutter på tysk tv, altså en type repeterende hendelser der jeg som tysklærer ikke behøver å legge inn aktivitetene manuelt. Elevene trenger et system som gir dem oversikt over hva som bør gjøres og med tidsfrister, og der de kan krysse av. Ikke for meg først og fremst - men først og fremst for seg selv. Så er det jo litt deilig å kunne nettopp dét, krysse av. "Så flink jeg var, gjorde jobben!"

Litt om realisme og gjennomførbarhet. Jeg ønsker at flest mulig av læringsressursene elevene skal bruke skal være tilgjengelig på mobiltelefon eller lesebrett (f.eks. iPad). Det gjør det enklere å bruke noen minutter her og noen minutter der på ulike læringsrelaterte aktiviteter. De siste to åra har jeg daglig lest minst én artikkel på nettavisen El País på iPhone eller nå gjerne iPad. El País tar jeg gjerne i senga etter at jeg har skrudd av vekkerklokka (les: mobiltelefonen der jeg også finner den spanske nettavisa). Akkurat nå leser jeg minst ett kapittel hver dag i El conde de Montecristo (Greven av Montecristo). Tilgjengeligheten av disse tekstene som foruten å interesse og fornøye meg, også gjør meg bedre i spansk, gjør at jeg i ledige minutter finner fram tekstene og lese et par sider videre. Jeg bruker Kindle sitt leseverktøy, og det gjør at jeg har den samme teksten på Iphonen, iPaden og to de Macene mine. Kindle lager et bokmerke som synkroniseres slik at systemet hele tiden vet hvor langt i teksten jeg har kommet. Har eleven fagartikkelen, essayet, kronikken eller kåseriet lett tilgjengelig, gjør det at mange vil lese mer, få bedre oversikt og på sikt - få bedre forutsetninger for forstå og selv skrive tekster. Har eleven et mangfold av tekster på nynorsk lett tilgjengelig og videre en forståelse av at det å lese nynorsk er forutsetning for å kunne skrive et brukbart nynorsk, vil en lettere kunne nå det delmålet, hvis en altså har definert "ukentlig lesing av nynorske tekster" som et delmål som et skritt på veien til faglig framgang. Det er lettere å gjøre noe når det ikke krever at jeg på forhånd må planlegge og huske at jeg må ta med den tjukke norskboka som vanligvis ligger trygt innelåst i bokskapet på skolen. Tyskglosene jeg skal øve på, må være tilgjengelig på mobiltelefonen - ikke kreve at jeg har tyskboka med meg osv. Simplenote er eks. på notatverktøy som gjør at jeg kan skrive inn orda jeg skal øve meg på på pc'en for så å finne dem igjen på mobilen hvis jeg har installert Simplenote-appen der. (Jeg bruker gjerne Simplenote som handleliste!). Poenget er at det nytter ikke å definere allverdens delmål hvis de i realiteten er for vanskelige å realisere, feks. fordi læringsressursen er vanskelig tilgjengelig.

I dataverdenen finnes det ulike produktivitetssystemer som vi gjerne kaller for GTD ("Getting things done")- "Things" (for Mac) og "Omnifocus" (Mac/Windows) er eksempler på dette. I Gmail har en en enkel "tasks"-funksjon, og jeg mener også at Outlook (Office) har noe tilsvarende. Det er viktig å ha gode systemer som fungerer også for dem som ikke er hyperglade i utfyllingsbokser og skjemaer som krever mye for å vedlikeholde. De to første verktøyene er også relativt dyre. Men å være elev, student eller lærer er faktisk å måtte håndtere ganske store og komplekse prosjekter der mye skal skje samtidig, og der man vil frustreres over kryssende behov og irriterende deadliner. Hvordan styrke elevenes planleggings - og prosjektlederkompetanse?
Som sagt opplever jeg ofte at elever "vil", men de vet ikke hvordan de skal omsette den gode vilje til handling, de vet ikke hva slags delmål det er lurt å definere. Det trenger de hjelp til av læreren, og jeg ser gjerne for meg at et GTD-system muligens kan være en del av læringsplattformen, men ikke nødvendigvis. Kanskje de gode og enkle systemene alt finnes "utenfor", f.eks. Gmails "Tasks" (Enkelheten er styrken). Det er ikke så mye jeg krever av et GTD-verktøy utover at det må være verkøy som er tilnærmet gratis, videre at de er enkle (slik at selv en 50 år gammel lektor med opprykk som meg selv fikser det), at de kan synkroniseres mellom mobil, pc/Mac og andre dippedutter, og at verktøyet gir en så innlysende mermerverdi at man tar bryet med å omstille seg til en ny måte å jobbe på.
Det bør være slik at jeg som lærer instruerer og hjelper dem å lage strukturer, men de må også selv aktivt sette delmål. Ambisjonene og behovene vil være forskjellige.
Dette er en problematikk jeg utvilsomt vil komme tilbake til.
Bjørnar Tollaksen (@bjornar) som selv bruker Things,

tipser meg på Twitter om billigere alternativer, se: teuxdeux.com, appigo.com/todo/ og putthingsoff.com (+ basecamphq.com)

Fagsamtaler i norsk

Det nye mantraet i Rogaland er fagsamtaler, og det er knyttet til det som står i lov og forskrift om "halvårsvurdering". Elevene skal få vite hva som ligger til grunn for at de har fått terminkarakter, og de skal få vite hvordan de kan øke kompetansen sin i faget. Satt på spissen kan det oppfattes som at jeg skal lage en slags individuell opplæringsplan med utgangspunkt i noen og tjue læremål og tre karakterer for mine tre norskklasser, og der dessverre ikke koblingen mellom læreplanmål og karakterer er gitt (her skal det tolkes og fortolkes i bygd i by).
Nå forsøker jeg når jeg retter og kommenterer å peke på hvordan elevene skal forbedre sin kompetanse, hver enkelt i sær. Det tar mye tid selv om jeg forsøker å være rasjonell og effektiv. Så dokumentasjonen for at disse rådene er gitt ligger skriftlig i læringsplattformen, og for oss som bruker Skolearena (et skoleadministrativt verktøy som for vår del er integrert med Its learning), er dette overført dit. Nå vil gode råd ikke bli bedre om de gjentas 28 ganger. Det er en del råd som gjelder for alle, noen råd gjelder for noen eller for de få. Men jeg har forsøkt å rasjonalisere litt på rådgivingen ved at jeg har revidert en liste med tips til elever som ønsker å å bli bedre i norsk, i alle fall i betydningen få en bedre karakter. Det som er litt trist med listen er at den i stor grad peker på at forbedringer krever langvarig innsats og anstrengelse, altså ingen quickfix. Det er kanskje ikke så kult da.
Men her er siste versjon av "de gode rådene".

Tips til hvordan du kan bli bedre i norsk
Det er dessverre ingen enkel oppskrift eller quickfix som vil hjelpe deg til å forbedre norskkarakteren på kort tid og uten anstrengelse. Men du skal få noen tips som du kan ta med deg i det videre arbeidet.

Tid x anstrengelse = læring
I de fleste fag må du anstrenge deg over tid for å se lære. Skal du lære tysk, fransk eller spansk må du lære deg gloser. Lærer du fem nye gloser hver skoledag, vil du for hvert år lære deg i underkant av 1000 nye ord. Dette illustrerer poenget med at du må anstrenge deg over tid, skippertak kan hjelpe litt - i noen sammenhenger - men jevnt over er det anstrengelse over tid som gir reell læring. Matematisk forståelse krever også at man anstrenger seg over tid. Skal du oppnå gode resultater som idrettsutøver, må du kanskje bruke 15-20 timer i trening hver uke. Det er noe tilsvarende når det gjelder skolefag, de krever konsentrert innsats over lang tid. Ettersom jeg lærer spansk for tida, så leser jeg spanske aviser på iPhonen hver dag. Jeg finner alltid noen ledige minutter til dette. Hva kan du gjøre for å utnytte din tid? Stort sett finner vi tid til det vi har lyst, enten det er å se på Gossip girl eller oppdatere Facebooken. Bruker du Evernote, kan du f.eks. gå over forelesningsnotater når du sitter på buss eller tog ettersom notatene synkroniseres mot mobiltelefonen hvis du har Evernote installert der. Noen minutter her og noen minutter der vil alltid være nyttig når man skal rekke mye i løpet av en dag.

Konsentrert oppmerksomhet
Du har 30/35 skoletimer a 45 minutter (eller i form av 90 minuttersøkter) i uka i underkant av 38 uker. Hvor konsentrert er du? Noen klarer seg med relativt lite hjemmearbeid fordi de er ekstremt konsentrerte når de er på skolen. Mange elever bruker mye tid på å drømme seg vekk, oppdatere facebook'en osv. osv. Det er ikke nok å være fysisk tilstede. Klarer du å engasjere deg, finne måter å koble det nye du lærer med det du kan fra før, er det en kjempefordel.
Hvordan utnytter du tida? Har du bok og pc klar når vi skal begynne? Klarer du å holde koken i 90 minutter? Vinnere er de som slutter å skylde på omgivelsene for at de ikke lærer, men lærer å lære seg selv. Er du passiv, eller er du proaktiv?

Les! Les! Les! - dette kommer du ikke utenom. Les mer enn det du må lese. Ofte er leksen du får, et minimum. Setter du deg inn i et emne, bruk Google, og finn nettsteder som supplerer læreboka.
Læremidlene er bare en hjelp til å nå et læringsmål. De er ikke målet. Legger læreren ut lenker til nettsteder, er det fordi de enten supplerer læreboka eller kanskje gir en bedre framstilling enn det læreboka gjør. Det er heller ingen ting som stopper deg i å finne alternative ressurser. Noen elever er veldig detaljfokuserte, og det å huske detaljene (i hvert fall til prøven). De som blir virkelig flinke, jobber mer med å forstå og trekke linjer. Har man god oversikt og fagforståelse, er det også lettere å få detaljene på plass. Som lærer merker jeg ofte at elevene har pugget blindt, men at de ikke har brukt tid på få forsøke å forstå stoffet de leser.

Bruk smarte dataverktøy
Det finnes smarte dataverktøy som gjør at man kan organsiere sin egen læring, jobbe fleksibelt, dele og samarbeide med andre, lagre og gjenfinne digitale ressurser på en effektiv måte. Verktøy som kan nevnes her er Evernote, Onenote, Scrapbook, Etherpad, Delicious, Google Leser og Google Dokumenter (de to sistnevnte krever at man oppretter en Google-konto) . Jeg anbefaler også at en skriver blogg fortløpende der en noterer og reflekterer over det en jobber med.

Skriftlige arbeider
Ortografi/rettskriving. Har du mange rettskrivingsfeil (selv med tekstbehandlerens elektroniske ordliste), vil dette trekke den skriftlige karakteren ned. Hvilke feil går igjen? Enkel/dobbel konsonant? Blander du nynorsk/bokmål/dialekt? Det er du som må systematisere det du får til, og det du ikke får til. Når jeg er usikker på hva jeg har lov eller ikke lov til å skrive, bruker jeg ordboken som ligger på Universitetet i Oslo sine nettsider. Ulempen med den er at man ikke får lov til å bruke den på eksamen.
Er du usikker på hva man har lov til, anbefaler jeg korrekturavdelingen.no. Du får antakelig mange tilbakemeldinger fra læreren din. Mange elever kaster et blikk på dette, men bruker mest tid på å glede eller irritere seg over karakteren. Har de lært noe? Neppe. En del elever lærer aldri:
a. hvordan dele ord
b. bruk av og/å
c. sette komma
d. hva en ufullstendig setning er
e. forskjellen mellom en og enn.
osv. osv. Dette kan skjemme og ødelegge teksten. Men ved at man systematisk jobber med det, vil de fleste kunne få kontroll over dette og kanskje gå opp en karakter hvis det er det som skjemmer. Men som sagt så er det mange som ikke gidder å gjøre noe med det. De blir da stående på stedet hvil. Det samme gjelder i forhold til sidemålet. Det krever en målrettet innsats for å komme videre.

Formverk/bøying av verb og substantiv på nynorsk
Er det spesielt når du skriver nynorsk at du skriver mye feil? Hvilke feil går igjen. På sprakrad.no finner du en mengde øvelser du kan gjøre for å forbedre nynorsken din. Anstrengelse over tid gir resultater. Det er litt synd hvis innholdet ditt er til 4 eller bedre, hvis du bøyer verb og substantiv i hytt og pine....
Tips: du finner en god oversikt over det nynorske formverket på Språkrådets sider. Det er du som må gripe fatt i dette. På NTNU sine sider finner man også videoforlesninger som jeg anbefaler at man investerer tid på.


Disposisjon og oppbygging av stil
Skriver du en resonnerende oppgave, anbefaler jeg at du kikker på femavsnitts-metoden (ok, noen ganger kan det forsvares å bruke seks avsnitt). Ellers vil det være et poeng å lese gode argumenterende tekster, f.eks. kronikker og annet artikkelstoff. Riksmålsforbundet har gode sider med oppgavetips og konkrete teksteksempler mange vil ha god nytte av. For å skrive gode tekstanalyser, f.eks. en dikttolking, vil det være en forutsetning av man leser og reflekterer over dikt, sangtekster og liknende, og ikke nøyer seg med det norsklæreren måtte gjennomgå i klassen.

Skriv! Skriv! Skriv!
En tekst blir bedre ved bearbeiding og omskriving. Les avsnittene høyt for deg selv. Er det klart? Er det presist? Får jeg frem poengene mine? Hvorfor er det slik at de fleste elevene leverer lenge før de må? Bruk bloggskriving til refleksjon. Det nye du lærer, må "kobles" til det du vet fra før. Jo mer du skriver, jo bedre. Kommenter hverandres norskblogger. Dette er en effektiv måte å bearbeide faglig stoff på.

Bruk tilbakemeldingene du får.
Når vi får tilbake en stil, er vi naturlig nok mest opptatt av karakteren. Dessuten er det gjerne en stund til neste skolestil. Derfor er mange lite motiverte for å lese og studere retting og kommentarer. Så blir kanskje læringseffekten liten. Samle alle tekstene du har fått retta og kommentert i én mappe. Ha gjerne mappen på Dropbox (et fleksibelt lagringssted på Internett) i tillegg til at mappen ligger på harddisken din (som før eller senere slutter å virke). Gå av og til gjennom tilbakemeldingene. Hva går igjen? Hva må jeg passe på? Hør med læreren hvilke vurderingskriterier som legges til grunn for eksempel for når dere skal ha en stor og viktig framføring.

Bruk tida godt når du har halvdags- eller heldagsprøver.
Mange elever går før halvgått tid på halvdags- eller heldagsprøver. De skriver det de kommer på, ser raskt over og stikker. Hvorfor det? Har man tre eller fem timer, anbefaler jeg at man
a. bruker god tid på å analysere oppgaven. Svarer man ikke skikkelig på det det spørres om, kan det ikke bli god karakter. Skal man analysere en sammensatt tekst og ikke skriver om billedbruken, men bare teksten, kan det ikke bli en god karakter. Altså - analyser oppgaven!
b. Bruk tid på å disponere og lage stikkord. Er du vant med å bruke tankekart, bruk det. Har du notater som kan hjelpe deg til til å besvare oppgaven, må du finne fram dem (her trenger man gode lagrings- og organiseringssystemer, f.eks. Evernote.
c. Lag en enkel disposisjon
d. Skriv førsteutkast
e. Les over og revider førsteutkastet. Se om det er god sammenheng mellom avsnittene, og sjekk enda en gang om du har svart på det det spørres om.
f. Spis en sjokolade og se nøye over teksten. Les teksten baklengs. Skal du ha bedre enn tre i norsk skriftlig, bør det ikke være for mye skrivefeil. Ha gjerne en sjekkliste med ting du ofte bommer på slik at du forsøker å unngå å gjenta bommertene.

Studieteknikk
Noe av det jeg har skrevet om handler om studieteknikker. Vær kritisk til din egen måte å jobbe på. Se om det er måter eller metoder som gjør at du kan lære mer på kortere tid. Mange har et veldig ubevisst forhold til hvordan de kan lære bedre og mer effektivt. Det finnes en masse litteratur om studieteknikk, både på nett og i form av trykte bøker.

Evernote, ja takk! Verktøy for digital arbeidsflyt

Jeg er ofte overrasket over hvor lite hensiktsmessig mange lærere og elever/studenter bruker IKT. Ofte handler det om å lære seg noen små knep, noen snarveier, noen hurtigtaster som gjør at man kan jobbe raskere og noen ganger, til og med med et bedre resultat. Noen ganger handler det om å oppdage spesielle applikasjoner eller program.
OK, et program som jeg lenge har hatt i kikkerten er Evernote, et organiserings- og notatverktøy. Jeg startet dagen idag med å lage en liten presentasjonsvideo på ca 10 minutter.
Jeg skal også innrømme at presentasjonen laget i Screenflow er litt rufsete. Jeg ser jeg må bruke litt tid på å repetere knepene i det kjekke screencast-verktøyet. (Idag prøvde jeg også å eksportere fra Screenflow til Youtube - virker lovende!)
Uansett, målet er ikke å gi en fullstendig gjennomgang av programmet, men å gi folk en ide om hva Evernote går ut på. Hva kan det hjelpe oss til å gjøre bedre og mer effektivt? Det er uhyre fleksibelt ved at man kan bruke Evernote fra mobiltelefoner, fra iPader og fra en eller flere pc'er eller macer. Jeg har introdusert det for et par klasser de siste dagene, og de blir ganske ivrige. Så får vi se hvem som integrerer det i sin arbeidsflyt over noe tid.
En utfordring når man skal introdusere dette i klasserommet er at elevene sitter med ulike operativsystem og ulike nettlesere. Det gjør det noe krevende når man skal veilede dem som ikke finner ut av programmet selv.
Personlig jobber jeg fra fra flere maskiner, og alt jeg noterer i Evernote vil synkroniseres mellom mobil, iPad og et par macer. Veldig praktisk.
Studenter eller elever kan hvis de har ledige minutter, fiske fram mobiltelefonen forutsatt at den har Evernote installert, og gå over forelesningsnotater etter en skoledag eller før en prøve. Leser jeg noe på skjerm kan jeg bruke "webclipperen" for å lagre tekst og bilde hvis det er noe jeg tenker jeg kan få bruk for. Jeg kan eventuelt bruke mobilen og ta et snapshot av teksten hvis jeg leser på papir. Evernote har "text recogniction" slik at at tekst jeg fotograferer gjenkjennes som tekst. Teksten i bildet blir altså søkbar. Jeg kan opprette notatbøker for fag eller prosjekter osv. osv. Tilgjengelighet er et alfa og omega, jeg opplever det samme når jeg leser bøker fra Kindle/Amazon. Det at jeg kan lese boka på mobilen når det passer, eller på iPaden når det passer bedre, gjør at jeg leser mer.
Det kunne være interessant å sette Evernote opp mot Microsofts Onenote som noen av elevene mine har installert på sine maskiner. Poenget synes jeg likevel er å bevisstgjøre dem som jobber med kunnskap og læring, hvordan de bedre kan samle, organisere og gjenbruke informasjon. Det handler om rutiner, om arbeidsflyt, om bevisstgjøring og om å finne verktøy som fungerer for en.
I neste uke skal jeg forøvrig snakke til Oslo-lærere om digital arbeidsflyt, og Evernote vil da være noe av det jeg ønsker å vise.

Råd til fremmedspråklige med kort botid i Norge

Jeg har tidvis nye nordmenn i norsk, og har endelig somla meg til å skrive ned noen generelle råd til dem som strever med å lære seg norsk. Disse rådene er forhåpentligvis greie å ha på lager neste gang en skal kommentere og veilede en elev med forholdsvis begrensede norskkunnskaper. Utfordringen min er at de er som vi sier her på Jæren, med på "kjøtt og flesk". Det vil si at jeg i en vanlig stappfull norskklasse kanskje har ingen eller bare 1-2 utenlandske elever. De må i stor grad tilpasse seg det normale opplegget. I år har jeg forøvrig ingen elever med fremmedspråklig bakgrunn i skolen, men de dukker tidvis opp som NKS-elever. Ellers er disse rådene ikke skrevet "i stein". Er det noe du ville ha føyet til eller trukket i fra?
-------

Å lære seg et nytt språk er utfordrende og krevende. Å lære seg norsk er selvsagt enklere for dem som kommer fra Norden eller fra England eller Tyskland enn for dem som kommer fra f.eks. Irak, Somalia eller Kina. Så vil de som allerede har lært seg ett eller flere fremmedspråk før de begynner å lære norsk, også stå sterkere enn dem som har norsk som sitt første fremmedspråk.
Noen generelle råd til deg som strever og synes at norsk er vanskelig.

a. Vær tålmodig. Ting tar tid. Noen trenger 2-3 år, noen trenger mer enn 10 år for å lære seg godt norsk. I Norge har vi mange ulike dialekter. Det gjør det ikke lettere. Så har vi to skriftspråk som likner veldig på hverandre, bokmål og nynorsk. Ettersom 90% skriver bokmål og det meste av aviser og bøker er på bokmål, anbefaler jeg at du holder deg til bokmål.
b. Les aviser, tidskrifter, tegneserier, bøker - på norsk - hver dag! Les gjerne barnebøker eller såkalte lettles-bøker til å begynne med.
c. Se norske filmer, sett gjerne på undertekst på norsk slik du får inn språket både gjennom å høre og å se. Lån lydbøker på biblioteket, gjerne barnebøker. Legg dem inn på mp3-spilleren din slik at du kan høre på dem når du f.eks. reiser med buss eller tog.
d. Oppsøk norske miljøer. Når man er i et fremmed land, er det tryggest å holde seg sammen med folk som snakker ens eget språk eller som er fremmedspråklige. Skal en komme seg opp og fram i det norske samfunnet, krever det gode språkkunnskaper. Det krever at en deltar i aktiviteter og er sammen med norske.
Jeg vet at det ikke er lett! Husk, noen innvandrere til Norge lærer aldri norsk. De ser på satelitt-tv med sendinger på sine språk, og er bare sammen med ikke-norske venner eller egen familie. De blir isolert i samfunnet.
e. Er du så heldig at du har norske venner, be dem rette på deg hvis du snakker feil. Sier de at du sier noe feil, forsøk å be dem forklare hva som er rett og hvorfor.
f. Be om å få lov til å levere inn ekstra skriftlige innleveringer til læreren din. Du trenger mer trening enn de norske og mer tilbakemelding.
g. Ikke gi opp! Å lære seg et nytt språk er ofte som å gå i en bratt oppoverbakke. Vi sliter og strever, og føler at oppgaven er helt umulig. Men så - plutselig en dag, skjønner du at jo, du begynner faktisk å forstå mer, du vil oppleve at ordene kommer til deg helt automatisk, og du vil oppleve at den vanskelige grammatikken, ikke er så vanskelig. Hvis du jobber på, og ikke gir opp!

Biblioteksvar og bokanbefaling

Biblioteksvar har arkivert spørsmål og svar som man kan søke i. Det kan være nyttig for lærere/bibliotekarer som skal veilede elever. Jeg har for tida litt over 50 elever som (i teorien) er i gang med fordypningsemnet sitt. Det er ganske krevende å følge dem opp.
Så til dagens bokanbefaling, enhver profesjonell kunnskapsarbeider må sette av tid til faglig oppdatering. For norsklærere anbefaler jeg boka til Anders Johansen: Talerens troverdighet (undertittel: Tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk). Boka kan bestilles her. Boka er faktisk fra 2002, men jeg ble ikke klar over den før ganske nylig.

"I dag kan man av og til få inntrykk av at retorisk skolering innebærer evnen til å benytte seg av latinske faguttrykk. Man sier inventio eller actio så er det retorikk. Såvidt jeg kan se dreier det seg snarere om sans for kommunikasjonshandlingens mål og midler, under varierende praktiske og sosiale betingelser."

Anders Johansen: Talerens troverdighet (s. 44)

Adaptasjon og fordypningsemne

Vi er i gang med fordypningsemne i Vg3, kom litt for seint igang skal jeg innrømme. Men det virker som om adaptasjon kan bli et hett emne. Jeg skrev en tekst om det i fjor i Google Dokumenter som tar utgangspunkt i boka Fra bok til film : om adapsjoner av litterære tekster av Arne Engelstad (2007) som jeg har redigert litt på. Jeg har etterhvert en base med "hjelpetekster" som jeg bruker i forbindelse med undervisninga som jeg henter fram og redigerer og forsøker å forbedre og videreutvikle. Google- dokumentet slik det foreligger idag er limt inn nedenfor. Sidetallet referer da til boka av Engelstad.)

Engelstads ambisjon er å undersøke hva som skjer med en fiksjonstekst når den flyttes fra et verbalt til et visuelt medium (les film)(s. 19)

Argumenter for å at filmselskapene tar utgangspunkt i romaner

a. bestselgere - en tar gjerne utgangspunkt i historier en vet fungerer, som mange kjenner, som mange har lyst til å se hvordan ser ut på film (eks. DaVinci-koden, Menn som hater kvinner osv.)

b. legitimerer filmen som seriøs kunstart (f.eks. ved å ta Shakespeare eller andre klassiske forfattere). Ellers diskuterer Engelstad hvorvidt filmatiseringen holder samme kvalitet som det litterære forelegget, om hvorvidt det kan være lurt å gjøre som Hitchcock, å ta utgangspunkt i middelmådig litteratur for sine filmer.

c. En finner i bøkene de gode fortellingene!

d. Ønsket å gjennom filmen "nytolke" fortellingen, nye lesninger, ny forståelse, modernisering, "remake" av tidligere fortellinger (eksempelvis kan man si at filmen Avatar er en remake av filmen/fortellingen Pochahontas)

Innvendinger: filmen reduserer, forenkler, forkorter, forandrer (s. 27)
Flertydighet blir entydighet, antydning og mulighet, mangfold av tolkingsmuligheter blir redusert til klarhet og eksplisitet.
Det er da et viktig spørsmål du bør spørre deg når du jobber med bok blir film. Innbyr boka til flere tolkinger og måter å forstå f.eks. hovedpersonene på? Er boka mer "flertydig" enn filmen? På hvilken måte er det gjort? Kan man si at boka er en åpen tekst, mens filmen er en lukket tekst? Her vil det selvsagt være grader av åpenhet og lukkethet

Mottakerkompetanse?
Er det slik at litteraturen er mer krevende, og at billedmediene/filmen reduserer og passiverer tilskueren? Hva slags tilskuerkompetanse kreves? Hvilke koder skal tolkes?
Han nevner musikkvideoens ofte komplekse fortellingsstruktur som kan virke forvirrende og krevende, men hevder at filmene Shortcuts og Hawaii Oslo med sine småfortellinger vevd i hverandre (av Engelstad karakterisert som flerhandlingsdramaturgi, multifortelling eller (eng.) multiplot) forteller at vi har vennet oss til denne type narrative kompleksitet. Crash og Babel er filmer som også er laget på samme måte.
Engelstad antyder at vi som tilskuere har lært oss en avansert filmspråk og tåler sprang i tid og handling i større grad enn for 20 år siden. Dette er noe en selvsagt bør kommentere i forhold til de bøker og filmer en jobber med. På hvilken måte er de krevende?
Hva slags type "sprang" i tid og handling finner du i bok og film? Er det gjort forskjellig?

Troskap mot teksten?
Skal filmen ha som ideal å være "tro mot teksten", f.eks. dialogen? Ofte vil en se på filmens rulletekst at filmen er laget "fritt etter...." En bør selvsagt kommentere endringer som er gjort når bokas fortelling er flyttet over i filmmediet. Hva kan grunnen være? Ofte har filmen et kommentatorspor der en kan få verdifull innsikt i de valg som regissør og manusforfatter har måttet gjøre. Hva er f.eks. grunnen til at en i filmen Tatt av kvinnen har valgt å gjøre den kvinnelige hovedpersonen så mye mer negativ, og hva kan grunnen være for at en har valgt å lage en alternativ happyending i samme film i forhold til boka der hovedpersonen gjenopptar samlivet med Marianne?
Når vi snakker om troskap mot teksten, er det viktig å understreke at det ikke nødvendigvis er samme tekst selv om ordene er like. På filmen uttales ordene med et bestemt trykk, et bestemt tonelag, understreker et bestemt stemning, med eller uten pauser og ledsaget av bilder. Det er klart at den teksten kan formidle noe annet enn replikkene vi måtte lese i boka (s.91)

Intertekstualitet
Det at en finner spor av andre tekster i teksten (boka/filmen/videoen osv....)
"Det er ikke noe nytt fenomen at tekster siterer eller bevisst alluderer til andre tekster i håp om at mottakeren skal legge merke til disse hentydningene" (s. 46), men det kan også være ubevisste referanser som forfatter/filmskaper kanskje ikke selv er klar over. Noen vil da hevde at kunst aldri er original, en tekst kompilerer og tar opp i seg andre tekster (s.47). Kan du finne eksempler på intertekstualitet i bok og film?

Ulike medier
Hendelsene i boka forestiller vi oss (konseptuelt), filmens begivenheter sanser vi, perseptuelt (s. 55). Noe fortelles i boka eller vises i filmen, men det er også tomrom, lakuner, der en regner med at leseren/(tilskueren) selv vil lese inn og tenke seg at det å vise bilder av en flyplass og så et fly i lufta underforstått betyr at en eller flere personer i fortellinga gjør en reise. Viser man en først et panoramabilde av Manhattan med Hudsonelven i forgrunnen for så å vise en bygning i New York for så å zoome seg inn på en bestemt leilighet, er det for å fortelle at det er i denne leiligheten i New York handlinga vil utspille seg. I boka kan forfatteren skrive: "Så gikk det tre år" (det Engelstad kaller for "tidsforkorting" s. 122). Hvordan vil det formidles i filmmediet, nemlig at vi gjør et langt sprang i tid?
Engelstad peker også på det man kan kalle for filmspråklige koder, f.eks. bruk av undervinklet kamera (froskeperspektiv) som kan gi en følelse av avmakt og frykt (s. 94). Det vil også være interessant å se på bruk av lyd, diegetisk lyd eller naturlig lyd er f.eks. fuglekvitter eller personenes replikker, mens ikke-diegetisk lyd er f.eks. musikken som er lagt på. Skal man sammenlikne bok og film, må en se og reflektere over de mediespesifikke utrykkene, og da er bruken av lyd selvsagt svært interessant.

Fortellerstemmen? I boka så har vi en forteller, og vi skiller gjerne mellom personal fortelling der handlingen formidles gjennom en eller flere av personene i boka, et eksempel på dette er boka Sult av Hamsun som fortelles i jeg-person. Så vil man i andre bøker igjen finne at forteller-instansen ikke er formidlet gjennom én person. Det som skjer formidles som om det er sett utenfra. Hvordan løses dette i filmen? Den personale fortelleren i romanen gjør at det kanskje blir lettere å leve seg og identifisere seg med hovedpersonen. Hvordan kan man oppnå det samme rent filmatisk? Ved hjelp av nærbilder? Ved å fokusere på hovedpersonens ansiktsuttrykk? Ved at kameraet følger hovedpersonens blikkretning? Poenget er at vi som lesere/tilskuere pusler sammen mange biter og lager sammenhenger, finner mening. Utgangspunktet er at vi er fortrolige med tegnenes betydning, hva ting skal bety, at f.eks. en type musikk som er ment å formidle harmoni og lykke eller angst og uhygge. Hvis det f.eks. i boka formidles av hovedpersonen er ensom, hvordan gjøres det i filmen? Hvordan formidle en følelse av ensomhet? Hva slags type bilder og hva slags musikk kan gi eller forsterke denne følelsen (bilder og lyd er jo eksempler på det vi kaller for mediespesifikke utrykk)? I film er det også vanlig med såkalt planting, det vil si at vi får presentert informasjon som ikke gir mening før seinere, kanskje ikke før helt på slutten av filmen. Finner du planting i din film? Finner du noe tilsvarende i boka? I James Bond er det i mange filmer fast prosedyre at han tidlig i filmen, blir utrustet med alle mulige rare gjenstander, gjenstander han får bruk for på det mest kritiske seinere i filmen. En parallell her er eventyret om prinsessen som ingen kunne målbinde. Askeladden går langs veien og plukker opp alle mulige rare gjenstander som det skal vise seg han får bruk for seinere. Det kan også sees på som en variant av "planting".
Engelstad diskuterer filmatisering av boka Søndag. Han hevder at det i filmen som da heter Søndagsengler, er brukt flg. virkemidler for at vi skal identifisere oss med hovedpersonen som heter Maria:
a. sentralisering - dvs at Maria er med i de fleste bildene, eventuelt at kameraet følger hennes blikk
b. voiceover (vi hører hva Maria tenker, såkalt "ikke-diegetisk lyd")
c. subjektiv lyd (vi hører det Maria hører)

Generelt råd - i en analyse vil det være lurt å gå inn på spesielle scener og ikke tro at man på kort tid kan snakke inngående om hele filmen/boka. Jeg tror ofte det kan være lurt å som Engelstad gjør i forbindelse med Søndagsengler, å gå spesielt inn på de første minuttene (anslaget) i filmen og her sammenlikne med boka. Vil anslaget i filmen ha en annen funksjon enn bokas innledning? Er det her ulike behov?
En film kan sees alene eller sammen med andre, den vil som regel ha en varighet på mellom 1,5 til en sjelden gang opp mot tre timer. Det vanlige er ca 2 timer. Svært mange filmer er strukturert etter den såkalte Hollywoodmodellen (se illustrasjon nedenfor). Det kan være fordi en har en tro på at denne strukturen fungerer på film. Men det er jo ikke sikkert at den samme strukturen fungerer i boka. Boka leses alene, lesingen går som regel over flere dager selv om noen en sjelden gang kan lese en bok i en jafs. Som leser har du ikke nødvendigvis de samme forventninger eller behov som når du ser en film på kino.

I forbindelse med framføring av et fordypningsemne bør en lage "skjermdumper" av ulike scener for å kommentere billedbruken. (Hvordan? Stort sett fungerer det slik at en kjører filmen på egen data, setter filmen på pause, trykker PrntScr, for så å lime inn bildet f.eks. i Powerpoint, Keynote, Impress eller tilsvarende)
Engelstad peker også på bruk av lys og farger i filmen som eksempel på mediespesifikke uttrykk. Eksempelvis kan "overeksponerte bilder" være visualisering av "drømmer, fantasier og indre forestillinger hos filmforestillingens personer" ( s. 110). En kan eksempelvis se bruk av fargefiltre for å forsterke en stemning.
Jeg skal ikke skrive så mye om filmmusikk her, utover å si at den kan forsterke bildene eller "forankrer" bildene, men musikken kan også gi bildene en helt ny betydning. Engelstad skriver om kontrapunktisk musikk, der musikken på sett og vis kan sies å motsi bildene. Han nevner nedslakting av mennesker til musikken av et vakkert jødisk barnekor i Steven Spielbergs Schindlers liste (1993) som eksempel ( s. 130).
Når en lytter til filmmusikk, kan man jo tenke over om hvorvidt musikken er understrekende og forsterkende på en overtydelig og slitsom måte, eller om den er forsiktig antydende. Musikken vil uansett ofte være en stor del av en filmopplevelse.

Skuespillerne
Hvilken virkning har det at vi kanskje har opplevd skuespillerne i mange filmer?

Hva er en god analyse av "bokblirfilm"?
Det kan være greit å ta fatt i begrepene "historie" og "diskurs". Det første begrepet sier seg nesten selv. Historien er handlingen i boka. Vi spør oss hva handler boka/filmen om? Så kan man gi et handlingsreferat der en peker på handlingen, de viktigste personene, miljøet som handlingen utspiller seg i osv. Diskursen er bokas/filmens hvordan.
Ettersom en del elever tar dette, vil jeg understreke at en bokblirfilm-oppgave kan være både morsomt og interessant, men også en utfordrende oppgave ettersom en der skal ha innsikt og forståelse for diskursen, altså både for romanens og filmens virkemidler (altså de mediespesifikke virkemidlene).
En sammenlikning som typisk nok ikke står til bedre enn karakteren 3, er en sammenlikning som hovedsaklig handler om likheter og ulikheter i fortellingen. Det er ikke uinteressant å diskutere hva som er fjernet eller lagt til i filmen, men for å få karakteren fire eller bedre må en i tillegg altså vise innsikt i fortellingenes uttrykkside.
Vi sier at en roman/novelle består av to hovedelementer, scener og fortellerreferat. Engelstad påstar at fortellerreferatene ofte blir scenisk framstilt i filmen, videre at kronologien gjerne endres. Hvorfor?
Når vi leser f.eks. Mannen som elsket Yngve, danner vi oss et bilde av hovedpersonen. Hva i boka er det som gjør at vi får dette bildet? Får vi tilgang til tankene hans? Blir han beskrevet direkte? Blir han beskrevet ved det han sier eller det han gjør? Tilsvarende, hvordan framstilles hovedpersonen i filmatiseringen? (Hvordan brukes kameravinkel, hvordan brukes musikken for å formidle et bilde av hovedpersonen? En må se på filmens uttrykksside (musikk, billedutsnitt, kameraføring (eksempelvis tilting eller panorering), klipping) i forhold til bokas uttrykksside (teksten).
Siter tekst fra boka - skriv den inn på presentasjonen. Vis små korte sekvenser av filmen.
Engelstad understreker at en fullstendig analyse av bok og film neppe er gjennomførbart. En må velge ut visse aspekter. Han anbefaler at man plukker ut sekvenser i bok og/eller film som har gjort spesielt inntrykk, og at en så ser på hvordan disse sekvensene er framstilt i de ulike mediene. Personframstillingen i bok og film er også noe en bør se spesielt på. Hvilke grep har forfatter og regissør gjort når de har skapt enten romanfigurer eller figurer på film.


I vurderingen av et fordypningsemne som tar for seg bok blir film, legger en selvsagt også vekt på det rent framføringsmessige, at en har en ryddig presentasjon, vet å utnytte tekniske hjelpemiddel, er engasjert og mottakerorientert osv. I tillegg kommer at en har en kildeliste som viser at en har satt seg godt inn i hva kloke mennesker har sagt om emnet. Det er med på å skape tiltro til at du selv har jobbet godt med emnet.

Dette er ikke en enkel oppgave, og som en elev sa til meg. "Jeg hadde tenkt å ha om adaptasjon helt du du begynte å undervise om det."

Igang med elevblogging igjen og om å bruke iPad til å presentere.

Da er påbyggselevene igang med bloggingen sin. De vil få en bloggoppgave ca en gang i uken fram til vinterferien, uke 10. Jeg går også igang med min andre Vg3-klasse. I Vg2? Antakelig ikke denne gangen.
Første bloggoppgave:
"Kommentere form og innhold i statsministerens nyttårstale og kongens nyttårstale. Trekk inn begreper fra retorikken."
Stoltenbergs tale så vi på NRKs netttv med påfølgende diskusjon i klassen. Jeg gav opp videoen som lå på sidene til regjeringen, den ville ikke spille av på min mac til tross for at jeg lastet ned både det ene og andre "tillegget".
Litt om vurdering av blogg. Se her gjerne det jeg har skrevet på arbeidsplanen for uke 1. Når jeg som det framgår der, ikke legger opp til storstilt vurdering av bloggen, vil det ikke si at jeg ikke vil lese hva elevene skriver. Tvertimot, det vil være viktig. Men i forhold til formell vurdering, har jeg sagt at bloggen vil trekkes inn som del av vurderingsgrunnlaget hvis de er på vippen. Jeg har ikke lyst til å binde meg til å karaktersette alle bloggene, ettersom jeg har tre norskklasser. Jeg vil blant annet bruke den i forbindelse med fortløpende tilbakemelding på fordypningsarbeidet de går igang med nå, og jeg tror i det hele tatt at dette er en ok medium for refleksjon og bearbeiding. Men kan elever pålegges å blogge? Jeg ble akkurat klar over personvernskolen.no som uttaler seg om dette. De hevder at det krever et samtykke fra eleven. Eleven kan med andre ord ikke tvinges. Argumentasjonen går på eksponering. Bloggverktøyet til Its Learning her er spesielt problematisk ettersom elevbloggene der får elevens fulle navn. Mitt svar på dette er at elever som opplever eksponering som spesielt problematisk, kan gjøre bloggen tilgjengelig kun for lærer. Hvis mange elever insisterer på dette, kan jeg ikke bruke blogg som verktøy ettersom lukkede blogger ikke fanges opp av Google Reader eller tilsvarende, og da må jeg manuelt sjekke hver og en blogg for oppdateringer.
Jeg lagde for en tid tilbake en instruksjonsfilm om bruk av billedmateriale i forbindelse med blogging. Den gjenbruker jeg selvfølgelig nå.








En del begynner å få seg iPad, og den kan ved en liten vga-overgang til ca 250 kroner kobles til dataprosjektoren (eller det som vi i gamle dager kalte for videokanonen). Den er litt kjip på den måten at den ikke vil vise alt man har på skjermen. Det er noe som er definert i de ulike programmene, men Keynote (Apples versjon av Powerpoint) er selvsagt lagt opp slik at man kan bruke den til å vise presentasjoner. Her stod jeg og foredro om Tatt av kvinnen og adaptasjon. Presentasjonen oppførte seg helt fint. Jeg vil svært ofte, nesten alltid faktisk, bruke filmklipp, korte eller lange som del av presentasjonen, og er derfor litt usikker på hvordan iPaden vil takle store og medierike filer, ofte på mer enn en gigabyte. En svakhet er at jeg foreøpig ikke har funnet en god løsning for å styre kontrollen med fjernkontroll. Jeg liker nemlig å bevege meg i rom når jeg presenterer fagstoff. En annen ting som jeg kommer til å bruke iPaden til er å vise film, utdrag av tv-programmer osv. Jeg har et ganske stort bibliotek av digitaliserte film(-klipp), og disse kan så flyttes over til iPaden, noe som foreløpig er noe omstendelig, og jeg vil antakelig raskt angre at jeg kjøpte iPaden med bare 16 gigabyte.

2011

Jeg sitter og skal igang med sensur på årets siste dag. Da er det selvsagt mye mer fristende å blogge litt. Litt om både 2010 og 2011. En ting er sikkert - det har vært et meget travelt år, noe jeg spesielt kjente på nå i november med innspurt på det meste. Vel, av kjekke ting må jeg nevne at det har vært et år med mye reising, USA, Tyskland, Makedonia, Tyrkia og Boliva, og jeg håper at 2011 skal by på minst like mye farting.

Så har jeg hatt innlegg i ulike sammenhenger. Det jeg er mest opptatt av å snakke om nå er arbeidsflyt for lærere. Hvordan kan vi som kunnskapsarbeidere finne, organisere, kommunisere og dele kunnskap? Jeg er mer opptatt av at læreren skal utvikle sin egen kunnskap enn hva han faktisk gjør i klasserommet (det siste vil forhåpentligvis bli et resultat av det første). Jeg har et par snakkeoppdrag på blokka, men tar gjerne imot flere i den grad det kan innpasses i forhold til jobben min på Bryne vgs.
Mitt siste etterutdanningsprosjekt har gått på spansk, og selv om jeg nå har 60 studiepoeng fra Universitetet i Bergen (tatt på nett med en kombinasjon av hjemme- og skoleeksamen, muntlig og skriftlig), er prosjektet på langt nær avsluttet. Det startet forøvrig da jeg som 20 åring dro til Barcelona og tok spansk på Eurocenter der. Jeg er optimist og tror det skal bli mulig med en ny tur til Latinamerika også i 2011. Arbeidsgiver har vært ganske fleksibel, og som fagbokforfatter opparbeider man seg rett til reisestipend. Jeg har en søknad inne hos faglitterær forfatterforening...
Å være involvert i ulike prosjekter ved siden av full jobb har for meg vært mulig ettersom gjenbruksverdien i prosjektene har vært stor, og det vil også være tilfelle for prosjektene jeg skal igang med nå til våren. Det er takknemlig og kjekt å bli betalt for på en systematisk måte å jobbe med norskfaget ettersom jeg både henter ut ting jeg gjør i klasserommet og dessuten at jeg direkte kan anvende det jeg utvikler i klasserommet. Jeg kommer helt sikkert tilbake til dette. Boka som jeg reklamerer litt for her på sida har forøvrig solgt forholdsmessig bra, så det kan kanskje være en tanke å utvikle en ny bok for 2012?
I februar runda jeg 50, og i dette "jubileumsåret" har jeg hatt visse helsemessige problemer, nærmere bestemt problemer med hørselen. Så nå står jeg i helsekø, og er selvsagt spent på hva ørespesialisten i Sandnes vil si når jeg en gang i januar eller februar får audiens. De siste månedene har jeg i praksis ikke hørt på venstre øre, dvs. - jeg har en form for tinnitus eller øresus. Nå mener jeg vel at det har gått rimelig greit i klasserommet, men en av ulempene med å høre på ett øre er at det er kinkig å høre hvor lydene kommer fra. Dvs at jeg kan høre at det er en elev som spør om noe, men jeg synes det er forvirrende når jeg ikke klarer å bestemme hvor eleven befinner seg i rommet. Opp gjennom åra har jeg som kollega og avdelingsleder hatt kolleger som har slitt med det samme, og i noen tilfeller har det gått ganske greit, i andre tilfeller ikke. Når jeg skriver om dette her på bloggen, er det for jeg gjerne vil høre andres erfaringer med det å ha hørselsproblemer i skolen. Noe av det som jeg opplever som problematisk er å være i rom med mye bråk. Da er det av og til vanskelig å skille ut stemmen til den man måtte snakke med. Fylket planlegger som jeg sikkert har nevnt tidligere ny skole på Bryne, en diger skole på 14-1500 elever, og jeg er da spent på i hvilken grad arkitekturen vil bidra rent støymessig. En ser for seg ganske store arbeidslandskap på 45-90 elever.....