Ordbøker til besvær

På samme måte som at jeg har sluttet å bruke telefonkatalogen i trykt versjon for flere år siden, har jeg parallelt stort sett sluttet å bruke trykte bokmål- og nynorskordbøker. Jeg bruker nettordbøkene som er utarbeidet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Norsk språkråd. De er raske og gode å bruke, og jeg anbefaler også elevene mine å bruke dem.
Problemet oppstår når vi skal lage halve og hele dager med prøver, og vi skal skape en eksamenslignende situasjon, der elevene ikke får bruke Internett bortsett fra når de skal levere i Its learning. Da har de plutselig ikke denne gode pedagogiske ressursen. De fleste av mine elever har ikke trykte ordlister, skal de plutselig løpe og kjøpe et verktøy som for de fleste har blitt erstattet med et bedre nettbasert verktøy?
Kunne ikke elevene laste ned ordlistene? Nei, mailer Christian-Emil Ore. "Forlagsavtaler" hindrer dette. (Bokmålsordboka er utgitt på Universitetsforlaget. Nynorskordboka er utgitt på Det Norske Samlaget.) Dette kaller jeg en dårlig avtale, dette er å forsøke å holde liv i en død hest.
Nå legger vi opp til en halvveis eksamensordning der elevene ikke får bruke nettbaserte verktøy. Foreløpig er det sånn, du får bruke nettordbøkene stort sett hele tida - unntatt når det gjelder: heldagsprøver/eksamen.
Teknisk sett burde en vel kunne åpne nettet for visse nettadresset, for eksempel de nettbaserte ordlistene. Hvor enkelt dette er å få til får andre svare på, men forløpig forventer jeg at elever fra gode møblerte hjem kanskje vil komme utstyrt med oppdaterte trykte ordlister, mens den gemene hop vil basere seg på den elektroniske rettekontrollen. Det er et sjansespill - spesielt når elever skriver nynorsk, et språk de knapt leser eller bruker, og der den indre rettekontrollen ofte er helt fraværende.

Overvåking og kontroll

Det er en viss interesse for systemer som kan overvåke elevenes skjermer og nett-trafikk i Rogaland fylkeskommune, og denne interessen skal nå munne ut i pilotforsøk på noen Rogalands-skoler, antakelig med programmet Netop School. Jeg antar det er hovedsaklig tre grunner til denne interessen:

• at elever kommuniserer under prøver
• at elever ser på Facebook så fort de ikke "overvåkes" av læreren.
• at lærere føler de generelt har mistet grepet som de mener de hadde
  

Satt litt på spissen kan man jo si at kontroll og overvåkning oppfattes som svaret på den nye tids utfordringer. I land som England er dette en stor industri, og en har et regime som går på alt fra å gi elever tilgang på kun "kvalitetssikrede nettsteder", til elektronisk inngangskontroll, skoler fulle av kameraer, automatisk SMS til mor og far hvis John Paul ikke "sjekker inn" når han skal osv.
Satt litt på spissen kan man si at famlende klasseromsledelse skal bli god klasseromsledelse idet faglærer skal snikkikke på hva Per og Kari har på sine skjermer.
I stedet for å bruke enda mer knappe offentlige midler på dyre og ressurskrevende systemer (som f.eks. Its Learning og plagieringskontroll), må vi se på
a. hvilke gode pedagogiske prosesser åpner digitaliseringen for
b. hva er god klasseromsledelse i en digital tid og
c. på hvilke måter bør vi som lærere innhente vårt grunnlag for karaktersetting

Det er et eller annet som gjør at jeg mener dette er helt feil vei å gå, og muligheten vi har for å overvåke vil antakelig bare bli mer og mer sofistikerte. Er det i et slikt overvåkingsklima frie og demokratiske individer skal formes?

Skjermvideoer

NDLA har bedt Arne Olav Nygard og undertegnede om å lage skjermvideoer i forbindelse med kurs vi har holdt. Vi er overbevist om at en har lite glede av NDLA og andre digitale læringsressurser med mindre læreren selv er en kompetent og aktiv bruker. Nå "nylager" vi en del korte instruksjonsvideoer, og for mange av dere er dette gammelt stoff. Foreløpig har jeg laget tre videoer:
om Delicious , om blogging og om Scrapbook. Videoen om Wikispaces har jeg delt i to, del 1 og del 2. Tilsammen lager vi en 10-12 skjermvideoer tenker jeg. Videoene er laget med Screenflow, og lagt ut på Dropbox.
Ståle Schelderup på Time vgs. har også begynt å kombinere Screenflow og Dropbox. Han har her laget instruksjonsfilmer i forbindelse med podcasting:

Film 1: Importere lydfiler til Garageband
Film 2: Redigere (fjerne deler av lydklipp)
Film 3: Redigere mer (erstatte spørsmål med blokk)
Film 4: legge til miljølyd og eksportere til iTunes.

Det Ståle gjør her mener jeg illustrerer potensialet i å dele på nettforelesninger. Nå er det han skriver av spesiell interesse for media- og kommunikasjon. Likevel er det helt forbilledlig.
Jeg synes instruksjonsvideoer lagt ut i Youtube eller powerpointer lagt ut på Slideshare ikke fungerer spesielt godt. I Youtube er oppløsningen for dårlig (foreløpig), i Slideshare får jeg se overskriftene, men jeg vil jo gjerne høre kommentarene også. Jeg kikket med spenning på Øysteins innlegg om læremidler i Utdanningsforbundet, men jeg ble egentlig ikke så veldig klok på hva som ble formidlet bare ved å se på Slideshare alene.

Mobilen som pedagogisk verktøy

På mobilen min, en iPhone, har jeg nå lagt inn diverse spanske grammatikkprogram, 24 spanske "hørespill" (som er en del av spanskstudiet jeg tar ved universitetet i Bergen), spanske spillefilmer ++. Spillefilmene er konvertert til mpeg-4 ved hjelp av Handbrake, et format som gjør at jeg kan se filmen på mobiltelefonen. Hvis jeg jeg går til jobb (noe jeg absolutt burde), rekker jeg å høre to av hørespillene som hvert varer 7-8 minutter. Hørespillene er bygget opp rundt en historie , hvert hørespill har et tema og er alle språklig sett ganske krevende. Jeg har veldig tro på å "bade i språket" ("language immersion"). Cluet er at hvis man har en viss grad av indre motivasjon, kan mobilen være et fantastisk læringsverktøy som gjør at man kan utnytte "død tid".
Jeg tror det er viktig å minne elevene om at læring tar tid, se eksempelvis innlegget om toppmusikere. Bak en konsert med en toppfiolinist ligger det kanskje noe sånt som 10 000 timer med øving.
Men, hvordan kan vi hjelpe elevene til å bruke sine mobiler som et pedagogisk verktøy? Hvordan hjelpe dem til å putte "nok timer" inn i læringsarbeidet?

Eksempel på GoAnimate - elevarbeider

Amtmandens døttre Av Linn og Nina

Pesten (bygget på Edgar Allan Poe) av Christer

Byen av Sigbjørn Obstfelder (laget av Ann Kristin og Inga Rut)

GoAnimate og litteraturhistorie

Flere medbloggere (Marita, Arne Olav m. fl.)har brukt GoAnimate, og det at jeg hiver meg på er bare ett av mange eksempler på idespredning på nett. GoAnimate virker å være et verktøy som oppfyller kravene jeg stiller til programmer jeg er på jakt etter for norskundervisningen.

• relevant i forhold til læreplan (eksempelvis heter det for Vg2: eleven skal kunne....bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
  
• merverdi i forhold til eksisterende verktøy
  
• krever lite eller ingen opplæring
• øker elevens digitale kompetanse
• bidrar til samarbeid
  
• gratis
• krever ingen installering
• produkt kan deles/vises
• er motiverende
• ++

Idrettsklassen min nå er nå igang med sine produksjoner. Det er sjelden jeg har sett dem så konsentrert, ingen har bedt om den obligatoriske pausen. Oppgaven gjør at de faktisk må nærlese tekstene de har valgt.
Oppgaven deres lyder:

Lag en animasjon med utgangspunkt i en av tekstene som vi har lest/sett denne høsten. Du kan også bruke verktøyet til å framstille noe av det vi har lest i litteraturhistorien.
Varighet maks 2 minutter. Bruk verktøyet "Goanimate". Dere kan jobbe alene eller i par. Resultat legges ("embeddes") på bloggen. Musikken dere kan legge på, må være lovlig.Du kan finne musikk bl.a. her.

Videosnutten (filmet med vado-kameraet mitt) viser hvordan Magnus og Lars er igang med å adaptere Byen av Sigbjørn Obsfelder. Klassen skal ha prøve neste torsdag, og filmen som altså embeddes på bloggene deres, vil utgjøre 1/3 av karakteren på denne prøven.
Jeg vil selvsagt lenke opp noen av filmene i neste uke.

Støtt Wikipedia!

Hvis Welhaven og Leonardo da Vinci hadde blogget?

Elevene har på vegne av ulike historiske personer skrevet blogginnlegg. Her tror jeg vi er inne på noe spennende, storytelling, en form for rollespill. Skritt to er (elevene vet det ikke), at "deres personer" skal kommentere andre historiske personer.
Hvordan kan vi ta dette videre? Hvordan kan spillet utvikle seg? Hvordan kan jeg trekke inn historiefaget, geografien, Google maps, Google Earth, videoblogging?
Eks. 1 Welhaven
Eks 2 Leonardo
Elevene synes sikkert det er spennende hvis dere legger igjen en hyggelig kommentar på bloggen deres.
....
Ingunn har alt rukket å tenke videre her.

Det var tider det!

Ettersom jeg nå er ferdig med NKS, kan jeg jobbe med å lage og legge ut e-leksjoner. Den siste leksjonen jeg skrev for NKS, var om modernisme, og jeg har da ved hjelp av Keynote og Screenflow laget en åpen forelesning om samme tema. Det hadde vært interessant om slike forelesninger oppfattes som nyttige/interessante for deres elever.
(Bruk av bilde- og lydmateriale er ikke helt uproblematisk.)
Jeg kjenner meg som en skikkelig lærer når jeg foreleser, men jeg overrasket over hvor mange elever som i fagundersøkelsen vi kjører, som sa de fikk relativt lite ut av forelesningene mine. De fleste elevene understreker betydningen av aktiviteter med stor grad av egenaktivitet selv om ikke alle hadde like gode erfaringer med gruppearbeid. Det var egentlig ganske tankevekkende.
Dette er forøvrig det første året vi har videokanoner i alle klasserom, og for å sette det litt på spissen, er mitt inntrykk at dette har ført til powerpointisering av undervisninga der plasttransparentene i stort tempo er byttet ut med powerpoint. Lærerne deler på powerpointer, og de kan også finne powerpointer på noen av forlagenes nettsider har jeg latt meg fortelle. Teknologien har imidlertid ikke endret grunnleggende på hvordan vi som lærere arbeider. Marc Prency sier det slik:

Many teachers resist being taught to use technology. This also makes
sense – teachers should resist, because it is not they who should be
using the technology to teach students, but rather their students who
should be using it, as tools to teach themselves. The teacher’s role
should not be a technological one, but an intellectual one – to provide
the students with context, quality assurance, and individualized help.

Nå synes jeg Marc Prency fremstiller ting noe enkelt, men han peker likevel på ting jeg også tror er viktig, sammenheng, kvalitetssikring og individuell hjelp. Jeg hadde for noen år siden kontakt med et miljø i videregående skole i Finnmark som i stor grad kjørte et system der elevene var sjølgående. Digitaliseringa gjør det de gjorde (Honningsvåg?) mye enklere.

Bildet: ut i fra de tjukke genserne mange av elevene på bildet har, vil jeg anta at dette er tatt siste time før vinterferien eller noe sånt. Bildet er tatt i 1949.
(Flickr: Kroks corner)

Alle hjelpemidler?

For et par uker siden kom Utdanningsdirektoratet med nytt sett med eksempeloppgaver. Selv om det nå er lansert en ordning med "alle hjelpemidler" er min umiddelbare reaksjon at dette er oppgaver som i liten grad vil stimulere til bruk av hjelpemidler. Elevene vil skrive ut i fra sitt eget hode som de stort sett alltid har gjort. Om det er veldig synd eller ikke vet jeg ikke.
Det er noe litt snodig hele greia. Det naturlige vil jo være at man får temaet på forhånd (om ikke den ordrette ordlyden), at man så driver research, samler inn kilder og setter seg ekstra godt inn det aktuelle temaet. Med dagens ordning så blir det litt bingo i det hele tatt om man aktuell litteratur lagret som man kan anvende. Da er det forseint å google - for det er ikke lov.
Det slår meg forøvrig at jeg innen ulike emner finner lite relevant sekundærlitterær (jeg tenker da på lengre artikler som kan utfylle lærebøkenes overflatiske framstilling) , elevene havner stort sett på Wikipedia og Daria.no, og selv om jeg har stor sans for Wikipedia, så er det på en del områder tynt og dårlig (her burde vi gjøre en innsats alle).
Jeg har tidligere pekt på at Samlaget slik jeg forstår Språkmeldinga f.o.m. 2006 har fått 1,5 millioner årlig for å publisere det som har blitt omtalt som et nynorsk digitalt leksikon. Foreløpig har de ikke publisert ett ord såvidt meg bekjent. Det er jo ikke mye man får for 4,5 millioner idag. Det enkleste hadde jo vært at de brukte disse pengene på å fore den nynorske versjonen av Wikipedia (har egentlig ikke helt skjønt vitsen med to separate norsk Wikipediaer, vi er jo et lite land, men ok)
Men - kreative sjeler i England har gjort noe som høres veldig bra ut tipser Espen Andersen om. De har kvalitetssjekket og plukket ut 5500 skoleaktuelle Wikipedia-artikler, noe som er i passelig dvd-størrelse og tilrettelagt for nedlasting. Det høres ut som om de har eksamensordninger som i Norge.
"Welcome to this Wikipedia Selection. This 2008/9 Wikipedia DVD Selection is a free, hand-checked, non-commercial selection from Wikipedia, targeted around the UK National Curriculum and useful for much of the English speaking world. It has about 5500 articles (as much as can be fitted on a DVD with good size images) and is about the size of a twenty volume encyclopaedia (34,000 images and 20 million words)."

Status midtveis i terminen

Aller først, dette har vært en hektisk høst, og den forblir hektisk i ca fire uker til. Så roer det seg - kanskje (nei - glemte at da begynner heldagsprøvene å komme inn...)

• Skriving - jeg har skrevet diverse moduler for NKS (norsk for privatister) - en ypperlig anledning for å jobbe seg systematisk gjennom læreplanen for faget og tenke struktur. Litt forsinket - men trenger nå bare to hele dager - så er jeg i mål (før nødvendige revisjoner melder seg på). I forbindelse med dette har jeg mye stoff på lager som skal legges ut som e-undervisning. Jeg vil at mine elever (og andre) skal kunne velge om de vil høre meg live - eller via videopodcaster. Hvis noen kunne frikjøpe meg i to måneder, tror jeg faktisk jeg skulle klare å lage mye.
  
• Kursing - det er spennende å reise og besøke skoler/lærere og dele erfaringer. Jeg kjenner meg kjempepriviligert som får lov å kurse i ting jeg synes er fantastisk spennende. Nå skal Marita og jeg rundt på skoler i Rogaland - hvis interessen hos skolene er der. Ikke for å trøkke NDLA på folk, men for å tipse om hvordan jobbe med digitale ressurser, deriblant NDLA. Jeg har dessuten noen oppdrag i avtaleboka, men vil ha kapasitet for noen eksterne kursdager i 2009- Ta kontakt hvis interesse.
  
• nettlærer - det er spennende å være nettlærer for voksne motiverte nettstudenter. Jeg er i en startfase, og forsøker å se hvordan jeg systematisk og rasjonelt kan gi god veiledning til studenter som jobber på egenhånd og som har betalt dyrt for muligheten for å ta norsk på nett. Markin er et glimrende tilbakemeldingsverktøy.
• Undervisning. To klasser = (nesten) full jobb. Jeg tror det er ganske typisk for lærere at man aldri blir ferdig, at det aldri er å snu bunken, det er alltid mulige forbedringer. Så er det dessuten å få grep om nye læreplaner. Jeg er delvis fornøyd, men har likevel en nagende følelse av at jeg burde gjøre radikale endringer - Ingunn med flere har skrevet om "disruptive technology", vi trenger å komme sammen og tenke grundig og systematisk gjennom dette.
  
• Antikonferanse. Hvordan bør skolen for zappere og digital natives se ut - i norskfaget. Hvordan bør ting organiseres? Vi trenger her en antikonferanse der vi kommer sammen og diskuterer, hvem kan sponse/organisere dette? Det er nå slik at vi fyller ny vin på gamle skinnsekker (eller omvendt), og tar hensyn på alle bauer og kanter for å ikke provosere etablert praksis - for mye.
  

eyeTV - sorry bare for mac

Denne høsten har jeg funnet ut av noe jeg aldri har fått skikkelig til, å bruke filmklipp i undervisningen som en del av Keynote (presentasjonsverktøy). Til dels har det vært ved hjelp av harddiskeropptaker, Handbrake + iMovie (for siste finpuss), men når det gjelder fjernsynsopptak, er det eyeTV som nå gjelder. Det gjør at man slipper den noe omstendelige prosessen med brenning av DVD'er som må innom Handbrake. Her kan man gå rett på opptaket som ligger på mac'en. Så har du mac, men ikke harddiskopptaker, så er eyeTV tingen. Skal visstnok også takle digitaltv - vårt kabelnett sender kanalene både analogt og digitalt. Med følger en liten antenne slik at man kan ta se på tv hvorsomhelst. Det har jeg ikke sett noen grunn til å teste. Filene blir store, en time er med god opptakskvalitet 3 gigabyte. Opptakene er lette å programmere, og de er lette å redigere og eksportere til eksempelvis mpg4. Som jeg har vært inne på tidligere, vi ønsker gjerne å vise 3 minutter av et eller annet og gjøre det ofte.
Tv er forøvrig for meg et nåerjegdaudtrøttogvilliggeisofaenmedium eller det er et medium som jeg gjerne kombinerer med å surfe på nettet. Da er det ok å ha en liten tv-rute på den ene skjermen min.
Jeg har hybridversjonen (digital/analog), men det er også en rimeligere for deg som bare har digitale signaler.
Sorry - mac only.

(men pinnacle har vel noe tilsvarende for pc vil jeg tro)

Dropbox - just amazing

Noen tjenester er så smarte at de fortjener dobbelt omtalte, jeg kan ikke dy meg for å nevne tjenesten Dropbox en gang til.
I filbehandleren min har jeg en mappe som heter Dropbox, det jeg legger der, ligger også på en server - et eller annet sted. Når jeg eksempelvis lagrer en presentasjon på stasjonære maskinen - endres også filen som ligger på webserveren hvis det da er en fil som jeg ønsker å ha på flere maskiner, men ikke nok med det ! som knivselgeren på Jærdagen pleier å si. Jeg har en identisk mappe på den bærbare maskinen. Dropbox synkroniserer filene. Igår kveld oppdaterte jeg presentasjonen jeg skulle bruke på skolen på den stasjonære maskinen. Når jeg så på skolen åpner presentasjonen på den bærbare maskinen, får jeg den nyeste versjonen uten at jeg manuelt har kopiert, flytta den over ved hjelp av minnepinne osv. ... Så har jeg en ledig halvtime før undervisning på skolen, legger inn noen videoklipp fra Jeppe på bierget på presentasjonen . Og når jeg kommer hjem, kan jeg konstatere at nyeste versjon (med Jeppe) også ligger på den stasjonære.
Ettersom jeg er ganske glad i filmklipp, vil jeg snart få behov for å oppgradere gratiskontoen, noen som vil koste meg 100 etterhvert dyre dollar.
Det er også ganske hendig at man har en delemappe, så hvis en ønsker å dele en fil med verden, legger man der i delemappe og deler så webadressen med dem det måtte gjelde.
Just amazing....

En liten gullgruve for deg som jobber med retorikk

Vi har egentlig jobba oss ferdig med retorikken, nå er det litteraturen som det gjelder de neste ukene. Planen er fortsatt å stort sett være "ferdig" med den i begynnelsen av desember selv om det utgjør mesteparten av bokas sider. "Hva skal vi gjøre etter jul?", spurte en kollega, det er jo bare to tynne kapitler igjen. Planen jeg lagde for norsk i Vg3 tok ikke utgangspunkt i bokas sideantall, men læringsmålene, så får vi se hvordan det går.
Idag kom jeg over noe som skal være et komplett arkiv med amerikanske valgkampvideoer, nettstedet har også et omfattende utvalg med skoleressurser. Formatet er ganske takknemlig, reklamene er gjerne på 30 sekunder.
En annen ressurs som jeg anvendte her forleden i forbindelse med skriving for NKS, var Virksomme ord, et omfattende arkiv med taler.
Formålet med denne databasen er å dokumentere den politiske talens historie i Norge. Etter hvert som den blir bygd ut, vil den bli en stadig nyttigere ressurs for forskere, lærere, journalister og andre med interesse for politisk historie og offentlig kommunikasjon. Her finnes taler i manuskript- eller referatform, så fullstendige og språklig sett tidsriktige som det har vært mulig å skaffe. Men taler er ikke tekster, de er levende møter med et publikum: Som hjelp til å danne seg inntrykk av de konkrete begivenheter, er det her også samlet fotografier, lydopptak og levende bilder.
En ganske anvendelig tekst er 17. mai-talen som Shabana Rehman holdt i Alfaz de Pie i Spania i 2002. En ikke helt vanlig 17.mai-tale spør du meg.

Hvis Shakespeare og Bjørnson hadde Facebook/blogg?

Marita kommer med en utmerket ide, la elevene opprette facebookprofilen til diverse historiske personer, og hun har laga en egna mal for dette i Google dokumenter.
Jeg har planlagt noe i samme gate for neste uke (uke 43):

Bloggoppgave: Ta en person fra perioden du har jobbet med på onsdag og torsdag. Skriv et dagboknotat på vegne av denne personen. Ta utgangspunkt i et vendepunkt eller en dramatisk hendelse i livet til denne personen. Få med historiske detaljer, trekk gjerne inn historiske detaljer og hendelser, men få også med litt om hverdagen til personen. Finn en passende illustrasjon. Legg dette ut på bloggen.
Jeg har så tenkt at elevene så på vegne av disse historiske personene skal "kommentere" hva de andre historiske personene har skrevet.
MEN - det kunne kanskje være en ide å starte med facebook-oppgaven? En del har gitt uttrykk for at blogging ikke er det store. Her trengs kreativitet og gode ideer a la Maritas.
..
Bare for å presisere, jeg tenkte at denne jukseprofilen skulle publiseres i bloggen, det er enklere og jeg tror det tjener formålet.

Hvilken norske lærer er først til å havne på topp i iTunesU?

I forbindelse med eksterne kurs har jeg drøftet iTunesU-konseptet, den delen av iTunes avsett til pedagogiske podcast, og nå leser jeg på BBC at det er en oxford-forelesning om den økonomiske krisen som ligger på topp. Artikkelen forteller at Oxford registrerte 60 000 nedlastinger av sine podcaster alt den første uken de hadde tilbudet ute.
Hvilken norsklærer blir den første til å komme med på topp30?*
Jeg er overbevist om at våre elever om "relativt kort tid" vil kunne velge mellom lektor Andersen mandag 0945-1145 på r. 29 og iAndersen i iTunesU-lignende omgivelser. Det er bare å sette igang og produsere.
Hva om NDLA, Utdanningsdirektoratet, Skolenettet eller andre satte igang en konkurranse om beste videopodcast innen ulike skolefag?

*Vel - jeg tror nok ikke iAndersen eller iHarboe havner på topp 30 - av og til er det en ulempe å snakke norsk.

Lede - kjedsomhet - kommentar til Ingunn

Ingunn har skrevet et innlegg delvis inspirert av Mike Wesch, og jeg så at kommentaren min ble såvidt lang at jeg heller skriver den her.
Sist jeg så en Wesch-video satt jeg og igang og begynte å skrive, men det stoppa opp. Wesch beskriver noe jeg kjenner meg igjen i, elevenes utkobling, problemene med å koble dem på, og dette er noe jeg husker godt fra egen skoletid, det er ikke noe norsk fenomen, det er ikke et nytt fenomen, det er et fenomen som en likegjerne kan gjenfinne i Alexander Kiellands Gift. Den skolske lærdommen er høyst et middel, den er sjelden et mål i seg selv. Derfor kan en elev vandre gjennom 5 år med tysk uten å være i stand til å snakke én sammenhengende setning på språket til Goethe og Schiller (eller Hitler), og likevel få 3 eller 4 i fagkarakter.
Dette er heller ikke noe norsk fenomen, det virker som det er et velstandsfenomen. Som norsklærer opplever jeg innimellom noen få gyldne pedagogiske øyeblikk mellom mange grå timer. Deschooling eller reschooling? Jeg synes det er et paradoks at svaret når resultatene ikke er gode nok (f.eks. i Pisa-sammenheng) er å pøse på med mer av den samme medisinen, dvs. mer timer - dette gjelder spesielt barnetrinnet, noe jeg tror bare vil øke kjedsomheten og leden spesielt når vi overtar elevene som mange, når de kommer i vgs. har et tjukt teflonlag som beskytter mot "læring" etter 12-14000 skoletimer.
Ja - hvordan burde norskfaget mitt se ut? Jeg føler jeg balanserer på stram line mellom forventninger, samfunnsoppdrag (læreplan) og en følelse av uvelhet; jeg tror ikke alltid på måten vi inkludert jeg selv gjør det på.
Akkurat nå sitter elevene mine og skriver argumenterende tekster på sidemål (alle nynorsk selv om jeg jobber i nynorskland (Jæren)) - de ser konsentrerte ut, jeg tror de forsøker å gjøre sitt beste, og oppgavene de skriver er gamle slagere som pc-ja eller nei i skolen, russetid, ja eller nei ++++, men de skal bruke kilder, de skal fotnote, de vet dessuten at de får fri økta imorgen hvis de skriver ferdig i formiddag eller ikveld, en liten gulerot som skaper trøkk. Målet er kortsiktig, og de vet at jeg retter raskt. De får feedbacken og belønningen på fredag.
Jesus snakka om problemet med ny vin i gamle skinnsekker, Wesch tenker vel her som Jesus. Web 2.0 og old school passer ikke helt sammen, problemet er at Wesch er flink til å beskrive dilemmaene, han er ikke like like flink til å beskrive troverdige løsninger som jeg kan ta inn i min skolevirkelighet. Dem må jeg visst finne selv, det er godt jeg har Ingunn og andre å tenke sammen med.
...
En digresjon; jeg leser i Aftenposten at man har tenkt å behandle demente med Youtube, god ide - jeg har begynt behandlingen allerede.

CC-merket kunst, Rolf Groven

Jeg ble gledelig overrasket da jeg kom over bildene til den politiske kunstneren Rolf Groven, bildene var creative commons- merket, eksempelvis bildet inspirert av Erik Werenskiold: Telemarksjenter. Det gjør at jeg relativt fritt kan bruke bildene hans

Smarte ting - eks. songsheet generator

En del av tinga jeg laster ned eventuelt går og kjøper i butikken er ingen stor suksess - eksempelvis den fancy saken som gjorde at jeg lett skulle kunne avspille mp3'ene mine ved hjelp av en såkalt Streamium, en sak fra Philips som hadde en viss "må ha faktor" da jeg så den i butikken for 2-3 år siden. Den har også harddisk, men den likte ikke å snakke trådløst med pc'en min, og den har stått og støva, styggdyrdyr var den og. Radiodelen virker - men det ble en dyr radio. Ikke bruk 8000 kroner på en Streamium - det er mitt råd. Jeg har i det hele tatt kjøpt en del ting som aldri har virka helt skikkelig, eksempelvis en litt pinnacleboks som skulle gi tv til pc'en - som gjorde det en stund, men så slutta den, og etter å prøvd noen ganger med å finne oppdaterte drivere osv. havna den i skuffen med ting som ikke virker. Men erfaringen min er likevel at ting kan se kjekke ut, men de er vriene å installere, vriene til å få til å virke ("last ned ny firmware"), og man må være usedvanlig interessert og utholdende for å få det til å virke, og finne ut hvordan man fortsatt skal få det til å virke når det slutter å virke. Et familiemedlem som står meg svært nær som jeg ikke skal nevne ved navn, må ha hjelp av andre familiemedlemmer hver gang hun har lyst til å se en DVD.
Alt er jo ikke livsnødvendig, sønnen min viste meg hvordan man kunne se to tv-program samtidig på 37''. Trykk her - trykk her - trykk her - så justerer du lyd ved å trykke her - og her - og her. Men jeg antar at digital natives og gjenfødte multitaskere foretrekker å se to tv-program samtidig - hvis de i det helt tatt gidder å se på tv.
Jeg går selvsagt i samme fella - siste investering på gadgetfronten er EyeTv - en bitteliten sak som gir meg tv på iMacen, den virker (fortsatt) - og den kan ta opp opptak (mye lettere å gjøre det på skjerm enn ved de tradisjonelle fjernkontrollene - jeg skal vedde på at mange av dem som kjøper video/dvd-opptaker, aldri finner ut av hvordan en skal "bestille opptak" (000-generasjonen, en ser at spillerne deres står og blinker 000 fordi de aldri fant ut av hvordan stille inn klokken).
Jeg har tidligere gått veien om opptak på harddiskopptaker - brenning av dvd - så via Handbrake legge inn opptak på mac for redigering i iMovie. EyeTv skal gjøre at du får opptaket rett inn på macen for så å redigere iMovie. Jeg har satt Stephen Fryes serie om USA som begynner på mandag på opptak - NRK2 - kl. 2005. Så får vi se om EyeTv som ex-kollega Per Andersen tipsa meg om - holder det den lover.
Siste tips fra nedlastingsfronten er Songsheet generator - jeg har vært på allsangkveld på Fredheimloftet på Klepp (ja - det høres helt dacapo ut, men å synge gamle og nye schlägere med bra kompeband er faktisk ganske gøy - heller ikke en ulempe at vinen selges til nesten polpris), men grunnen til at jeg nevner det var at jeg var imponert over programmet de brukte for å vise tekster. Når jeg sporadisk forsøker meg med allsang i klassen er det alltid et styr å finne eller lage overheadark av plastikk og finne en overheadmaskin som funker. Programmet Songsheet Generator som er freeware, er laget for å lage sangbøker - eventuelt vise sangtekster ved hjelp av videokanon. En kan visstnok finne veldig mange tekster som kan importeres i databasen en lager seg når en skal komponere et sangprogram ute på nettet et eller annet sted. Det er visstnok også lett å skrive inn tekster sjøl. Elever - regn med at det blir allsang!
(Dette var forøvrig blogposting nr 354 - burde snart kvalifisere for reisestipend fra faglitterær forfatterforening)

Start på tankeprosess - litterært program

Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

Muntlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program
•

Skriftlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

OK - hvordan gjør vi dette? Jeg ønsker mangfold, og jeg ønsker å gi rom for kreativitet og personlige uttrykk.
Første tanker (elevene bør ha legio muligheter her):
a. elevene kan ta en litterær tekst og dramatisere den (1-2 scener, en novelle), gjerne i modernisert versjon
b. elevene tar en litterær tekst, og lager en fotostory/fotonovelle med innlagt musikk
c. elevene tar musikktekster (det vil jo ofte være "eksperimenterende og modernistiske tekster") de liker, oversetter til dialekt, finner passende musikk til, bakgrunnbilder og lager en forestilling med tekst, musikk og foto
d. elevene gjør det samme som c. - men lager en liten film, musikkvideo, fotostory eller liknende som gjerne publiseres på Youtube, blogg eller liknende

Norsklærere, ka dokke tru?
(Bildet ovenfor er utsikt fra klasserommet idag kl 0830 - vi tente stearinlys og hørte Jens Bjørneboe lese dikt - norsklæreren synes i alle fall at det var en stemningsfull stund)