fredag, mai 05, 2017

Tysk på 20 timer. For deg som vil (og må) stå i tyskfaget i videregående skole.

Tysk på 20 timer. For deg som vil (og må) stå i tyskfaget i videregående skole.

Aller først, dette er en bok kom ut i juni 2017.
Dette er ikke en bok for helt nybegynnere. Det er en bok for elever som har hatt tysk kanskje i 4 år ( i alle fall hvis de begynte med faget på ungdomsskolen), eller de har begynt med tysk i Vg1 og skjønner et stykke ut i Vg2 at de har kommet skikkelig  i bakleksa. Det kan også være at de faktisk har strøket, og må ta ny eksamen om høsten.
Det er med andre ord for elever som skjønner at de må gjøre en innsats for å få faget i havn, med en ståkarakter. Men de vet kanskje ikke helt hvordan de skal gripe dette an.  Det jeg har gjort, er å lage en eksamensrettet bok med 10 leksjoner der jeg går gjennom det nødvendigste av grammatikken (vi kommer ikke helt utenom den), og hvor jeg tar for meg det vi kan si er eksamensrettede temaer.
20 timer? Er det for å lure noen til å tro at det ikke krever tid eller anstrengelse for å lære det som kreves? Disse elevene har faktisk alt hatt mellom 140 timer (hvis de har hatt ett år med tysk) eller kanskje 300 tysktimer ++. De kan noe, men det meste  flyter,  og de er grunnleggende usikre. De mangler dessuten et aktivt ordforråd som gjør det vanskelig å føre "spontane samtaler".  De mangler dessuten strategier for å lage "enkle setninger" som til en viss grad er grammatikalsk korrekte. Noen av elevene har utviklet et negativt forhold til faget (eventuelt også til læreren), og de  tror ikke det er mulig å "ta igjen" det tapte.
De elevene som derimot har positive opplevelser, som opplever mestring, som opplever at læreren ser dem og gir dem bekreftelse, vil for hver eneste tysktime dra i fra dem som har fått stempel som late, ikke-interesserte eller negative. Disse vil vil på sin side sjelden eller aldri gjøre noe hjemme med faget, de vil ikke ta med seg lærebøkene, men la dem ligge i bokskapet på skolen, de vil kopiere andres hjemmearbeid, de vil bruke Google translator i stedet for å forsøke å lage setninger selv. Og de vil selvsagt få negative bekreftelser kontinuerlig, og vi har en negativ læringsspiral som jobber jevnt og trutt mot elevene.

I tysk så må det jobbes. Det må pugges og øves, og man må som hovedregel være aktiv og oppmerksom i timene, og som hovedregel må man gjøre et minimum mellom timene. Hvis man ikke gjør det, så vil det aktive ordforrådet forbli minimalt, og det man presterer skriftlig, vil ofte være preget av en primitiv ordboktysk. Denne jevne  jobbingen er det ikke alltid kultur for, og resultatene blir ganske begredelige.  Men sånn er det, og vi har da gjerne i hver tyskgruppe noen elever som omtrent har gitt opp faget.

Jeg tror at alle  kan lære tysk, men til tross for bokas tittel, har ikke jeg noen magiske triks. Det må gjøres en innsats, men ved systematisk og konsentrert jobbing over noe tid, og ved at de kan bygge på de forkunnskapene de måtte ha, forsøker jeg å gi disse elevene en struktur, noen ressurser, noen øvelser og en retning som kan bidra til at de får en ståkarakter.  Det er som sagt ti leksjoner, og ideelt sett tenker jeg at de helst bør ta en leksjon i uka og dele den opp  slik at de jobber 20-25 minutter konsentrert 4-5 dager i uka. Det er et dårlig alternativ å ta alt i en eneste stor jafs.  Med tanke på ordforråd og grammatikk, har jeg laget en del nettforelesninger og quizleter", og jeg har også lagt ut eksamensoppgaver med kommentarer og dessuten noe om muntlig eksamen.

Boka er klar for bestilling, og koster 279. + porto når den bestilles rett fra forlaget.

Tittel: Tysk på 20 timer.
For deg som vil (og må) stå i tyskfaget i videregående skole.
Forfatter: Leif Harboe
Sporisand forlag (Bryne, 2017)
ISBN: 978-82-93474-05-0
Pris ved bestilling fra forlaget: 279.- (+ porto)
140 sider

-->
Utgivelsesdato: ultimo mai 2017

fredag, april 21, 2017

Førsteutkast av et egenvurderingsskjema. Jeg har et såkalt sluttspurtkurs for elever som ligger på nedre enden av karakterskalaen i norsk skriftlig.

Egenvurdering hovedmål(sidemål)

Lengde på stilen -
blir langsvarsoppgaven min for kort? Er det fordi jeg ikke klarer å finne på mer å skrive om?
Hva er min “vanlige lengde”? 1 s. - 1,5 s. (eller lenger?)

Struktur
Blir teksten min litt rotete? Begynner jeg med analysen i innledningen samtidig som jeg presenterer teksten? Hopper jeg frem og tilbake?
Har jeg en tydelig innledning, hoveddel og avslutning?
Har jeg mange korte avsnitt på bare 2-3 linjer?

Rettskriving
Er det skrivefeil som går igjen?
Orddelingsfeil, og/å-feil, enkel-dobbel konsonant, blanding av bokmål, nynorsk og dialekt. Stor og liten forbokstav?  Hva kan jeg (ikke)?

Har jeg installert Word? (ikke Open Office) - vet jeg hvordan jeg bruker stavekontrollen?

Sidemål (=nynorsk?)
Har jeg rimelig god kontroll over bøying av substantiv og verb? Har jeg oversikt over mine “vanlige feil”?  Vet jeg hvordan jeg bruker ordbok og stavekontroll?

Setningsbygning
Lærer/sensor ser på hvordan du lager setninger, og hvordan du setter sammen setningene til avsnitt. Får jeg av og til  beskjed om at jeg har ufullstendige setninger (“halve setninger”). Synes jeg det er vanskelig å vite hvor jeg skal sette punktum og når jeg skal begynne en ny setning? (Da bør jeg ikke lage for lange og avanserte setninger som går over flere linjer

Innhold
Forstår jeg (vanligvis) oppgaven? Forstår jeg tekstene som er knyttet til oppgaven? Bruker jeg god tid på å studere tekstene?
Har jeg gode maler/hjelpedokumenter?

Sjanger
Har jeg en klar forståelse av hvordan en artikkel (f. eks. en novelleanalyse eller en retorisk analyse) skal se ut?
Vet jeg forskjellen på kåseri og essay? (= kreativ tekst)

Hjelpemiddel
Har jeg oversikt over hjelpemidlene jeg har lov til å bruke? Vet jeg hvor du har lagret nyttige powerpointer og andre ressurser? Har jeg oversikt over læreboka og det som står av nyttige ting der?
Vet jeg hvor jeg kan finne nyttig stoff hvis f.eks. jeg skal skrive en dikttolking?

Tidsbruk!!!
Har jeg “dårlig tid”, er utålmodig og går før jeg må?

Disponering av tid
Har jeg god rutine for tidsbruk under heldagsprøve/eksamen?
Disponerer jeg oppgaven (gjerne med stikkord) før jeg begynner å skrive den ut i hele setninger? Planlegger jeg skrivedagen/eksamen slik at jeg er ferdig med det tyngste tankearbeidet før jeg er for trøtt?


fredag, februar 17, 2017

Videogjennomgang av novelleanalyse

Jeg har laget en videogjennomgang fordelt på to filer der jeg snakker og viser hvordan jeg skriver en litterær novelleanalyse. Jeg kunne sagt og skrevet mer, men vil tro at det er langt nok for å få fram poenget. Jeg viser også referanseverktøyet i Word som er ypperlig når man skal vise til tekster i den løpende teksten og så lage litteraturliste til slutt i teksten.

torsdag, desember 08, 2016

La Word gjøre jobben (eller litt av den!)


En flink kollega på jobben tipsa meg om at autokorrekturen i Word, faktisk kan hjelpe oss med tanke på de nynorskordene vi alltid eller ofte glemmer å skrive rett. Det irriterte meg litt at jeg ikke hadde kommet på det selv, men bedre seint enn aldri.
Viktig - først må du velge nynorsk som språk.Du må så velge autokorrektur, og da får du forhåpentligvis opp et vindu som ser omtrent slik ut.
Så skriver du inn de orda du gjerne skriver feil. Mange skriver "skrev" og ikke "skreiv" når de forsøker å skrive nynorsk

En annen gjenganger er "vært". På nynorsk skriver vi "vore"

 Husker du alltid at vi skriver "Noreg"?
Legg inn alt det du ser du ofte gjør feil på. Husk å legg til de nye rettingene


Dette vil ikke hindre at du skriver feil, men du kan få vekk en del av "gjengangerne". Jobb systematisk  med de skriftlige tilbakemeldingene du får.
(Takk til Anstein!)
MEN, som dere ser av kommentaren til Arne Reidar Hæåk. Word ser ut til å blande autokorrektur på bokmål og nynorsk. Skriver du på bokmål, må du skru av autokorrekturen.  Der hvor det står fortløpende endringer, tar du vekk avkryssinga.
Finner jeg ut av noe enda smartere - så skal jeg oppdatere innlegget.

onsdag, oktober 26, 2016

Hvordan presentere (bedre)?

Til nå i skoleåret har jeg hatt relativ god tid, har kun hatt en påbyggsklasse i norsk og voksenopplæring en kveld i uka. Det har vært flott! Nå kan vel det endre seg fra og med november hvis jeg da går inn og tar norsk for en kollega som skal ha permisjon.  Ambisjonen har vært å lage en nettvideo i uka, og det har jeg gjort og vel så det. Den siste lagde jeg i Microsoft Mix. Jeg hadde en gjennomgang med elevene mine i går, brukte så presentasjonen som utgangspunkt for videoen som nå ligger på Vimeo.
Jeg viser til en vurderingsmatrise. Den ligger her.


Presentasjoner med bruk av presentasjonsverktøy from Leif Harboe on Vimeo.

fredag, oktober 21, 2016

Bruk av Markin og Screencast-o-matic i forbindelse med veiledning av minoritetsspråklige

Her er et praktisk eksempel på hvordan jeg har rettet ved hjelp av Markin og deretter for å hjelpe studentene mine til å se hvordan de skal bruke tilbakemeldingen de får, laget en liten instruksjonsvideo. Det tok ca 10 minutter.
 De får jo en webside som "kommentarfil", og det er ikke alle som skjønner all informasjonen som tilsynelatende ligger skjult i tilbakemeldingsfilen. Når jeg lager korte videoer som ikke trenger redigering, tyr jeg stadig oftere til Screencast-o-matic. Det eneste jeg bruker, er pauseknappen.
Jeg har en del minoritetsspråklige elever, og har da laget et eget"knappesett" i Markin tilpasset disse. Det vil si, jeg har begynt å lage det, men vil sikkert lage flere kommentarknapper framover.
Forklaring av markin for minoritetsspråklige from Leif Harboe on Vimeo.

fredag, august 19, 2016

Blogg i norskfaget

Dette skoleåret skal jeg ha påbygg med hele 10 timer. Det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg også til å bruke fagblogging som verktøy. Jeg har oppdatert en tekst jeg har skrevet tidligere om hva jeg er på jakt etter når elevene skal i gang med fagbloggingen.

Litt om fagbloggen, informasjon oppdatert 19. august 2016.


Du lærer ved å skrive. Bloggoppgavene har som fremste formål å skape tankeprosesser ved at du får bearbeidet stoffet.
Bloggen åpner også for at dere kan samarbeide og hjelpe hverandre. Oppgavene kan utvikles og forbedres ved hjelp av innspill fra andre.
Vi bruker verktøyet du finner på www.blogger.com
Åpen eller lukket blogg?
Du skal ikke bruke etternavn på deg selv på bloggen. Du skal skjule informasjon om deg selv. Du skal ikke ha bilder av deg selv eller andre som gjør at personene kan gjenkjennes.
Du kan ha en åpen blogg, eller du kan ha en blogg der du bestemmer hvem som skal ha tilgang. For at vi skal få til en gruppeprosess skal du gi tilgang til lærer (brukernavn: lektorharboe@gmail.com og til tre andre andre). Mange vil la bloggen være helt åpen. Det er fint med tanke på at andre kan ha glede å lese det du har skrevet
Bloggoppgavene trekkes inn ved fastsetting av standpunktkarakteren i hovedmål og sidemål. Det er mulig at de vil erstatte én hovedmålsstil.

Hva ser jeg etter?
  • Korrekt språk (bokmål/nynorsk) (les korrektur, få hjelp hvis du vet du skriver mye feil, skriv gjerne teksten i en tekstbehandler med stavekontroll før du kopierer teksten inn i bloggfeltet).
  • At dere bruker lenker i tekstene som både viser hvilke kilder dere har brukt, og som er nyttige for leseren hvis han/hun vil lese mer
  • At dere oppgir kilder dere har brukt.
  • Jeg ser også på hvilke kilder som er brukt. De viser din kompetanse og nysgjerrighet når det gjelder å finne nyttig stoff som kan kaste lys over de spørsmålene som skal besvares og belyses. De som aldri bruker kilder, er gjerne litt late?
  • At dere bruker bilder/illustrasjoner/videoer - men at dere gjør det på en korrekt måte. Du må bruke bilder du har tillatelse til å bruke, dere må også oppgi i teksten hvem som har tatt bilde, og hvor du har hentet det fra. Se video om billedbruk.
  • Illustrasjoner? Husk - bloggen er en sammensatt tekst som gir mulighet for bruk av lyd, bilde og video sammen med teksten. Vær kreativ!
  • At dere bruker bilder/illustrasjoner på en bevisst måte som gir en merverdi til teksten.
  • At dere har gjennomtenkt innhold som gir et god og rimelig fyldig svar på oppgavene dere får (men det skal ikke være lange avhandlinger).
  • At det er din tekst, og ikke avskrift av andre elever (plagiering)
  • At bloggen er jevnlig oppdatert (ikke skippertak som at en legger inn alle tekstene i juleferien eller i mai). Som hovedregel er fristen for et blogginnlegg uka etter at bloggoppgaven er gitt, men det er lov å oppdatere og forbedre et innlegg også etter denne fristen.
  • At bloggen er fullstendig, altså  at alle oppgaver er lagt ut innen fristene.
  • Bloggen skal følge retningslinjene som er gitt øverst i denne teksten (med tanke på bruk av navn, personlige blder osv.)



tirsdag, mai 31, 2016

Fagsamtalen

Vi bruker gjerne tid på fagsamtaler der vi snakker med elevene om deres faglige resultater.  Jeg legger ut her en video der jeg forklarer det som ligger bak dårlige, middels eller gode faglige resultater i 2. fremmedspråk og det som forklarer at noen presterer på et høyt nivå.

Fagsamtale i tysk from Leif Harboe on Vimeo.

torsdag, mai 26, 2016

Bruk av bilder og Quizlet live/Office Mix, forberedelsestid med Internett

Har de ikke lært? 

Jeg skrev en bok på slutten av 90-tallet der jeg blant annet tok opp bruk av andres bilder. Som eksempel brukte jeg en student som skulle lage en hjemmeside om blant annet Hamar, og som fant et postkort med bilde av et vikingskip. Han skannet det inn, la det ut, og fikk et klekkelig krav fra fotografen.
Vi har ikke blitt spesielt klokere. Ettersom antall aktive brukere har blitt mangedoblet, har antakelig den ulovlige billedbruken også gått i været. Man gjør et google-søk, finner et bilde man liker, for så å kopiere det inn på egen nettside, Man risikerer da at fotografen gjør et billedsøk, og så kan finne ut om noen har gjenbrukt vedkommendes bilder. Dette kan bli ganske dyrt (og ganske lukrativt for fotografen). Fint å bruke som eksempel når man kurser elevene i korrekt brukt av andres bilder og illustrasjoner. De risikerer faktisk et heftig pengekrav.
Kilde: Aftenposten/Bergens Tidende

Quizlet live og Office Mix!

Jeg har noen år brukt Quizlet - hovedsakelig i tysk- og spansk-faget. De har mange brukere, og ofte kan jeg finne andres quizleter og modifisere dem. Jeg bruker Quizlet da hovedsaklig til gloseinnlæring og til grammatikk. De er i stadig fornyelse, og det siste jeg testet ut ( i går faktisk), var Quizlet live. Når elevene bruker Quizlet, har de flere innganger, de kan blant annet spille, men Quizlet live gjør at de kan spille på lag. Jeg oppretter et spill - elevene får en kode, så genereres det lag. Fint til variasjon av undervisningen.

Ettersom jeg etter noen år som avdelingsleder og som norsklærer, har kommet tilbake til tyskfaget, har jeg brukt ganske mye tid på å systematisere og lage egne ressurser. Jeg holder også på med bokprosjekt som jeg kom godt i gang med da jeg hadde 6 uker med permisjon rett etter jul. Quizlet er da en av ressursene som jeg som tidligere nevnt, synes er veldig ok og lettvint å bruke. Jeg holder også på å lage mini-nettleksjoner. Se gjerne den jeg lagde i Office Mix og la ut på Vimeo. Jeg ønsker et opplegg der elevene kan lære i mest mulig eget tempo, og der de som ikke får ting med seg i første omgang kan få hjelp til ta igjen det tapte.



Verb i presens - regelmessige og uregelmessige from Leif Harboe on Vimeo.

Forberedelsestid med Internett!

Jeg har hatt fire partier for privatister nå i mai, og var overrasket over at privatistene hadde full tilgang til Internett i de 30 minuttene de skulle forberede seg. De kunne i teorien kommunisere med andre, finne fiks ferdige analyser, og de kunne kommunisere med de andre kandidatene som ennå ikke hadde vært inne. Jeg er usikker på om dette er et fremskritt for kandidatene og for sensor/eksaminator.

fredag, april 22, 2016

Screen-o-matic + Vimeo

Jeg lagde en liten oppgavekommentar til kortsvarsoppgaven som ble gitt til sidemålseksamen høsten 2015. Gratisversjonen av Screencast-o-matic har en begrensning på 15 minutter, så jeg har føyd til noen kommentarer i Vimeo. Ettersom jeg sitter med brukket venstre arm, kommer jeg til å videorette en del tekster, da med Screencast-o-matic.
Men for å spare litt tid, lagde jeg en oppsummerende kommentar på video som jeg har delt med elevene.  Når jeg kommenterer elevtekstene, vil jeg gule ut noen momenter på forhånd før jeg lager videokommentaren.
Kommentar til kortsvarsoppgave sidemål høst 2015 from Leif Harboe on Vimeo.

lørdag, mars 26, 2016

Nik collection - gratis! (for deg som ønsker å jobbe med bildene dine)

Nesten litt irriterende, programmene som jeg betalte ca 100 dollar for, kan nå lastes ned gratis. Det gjelder den såkalte Nik collection - som ble kjøpt opp av Google for noen år siden. Her er ett av mine bilder som er lett bearbeidet med Silver Efex Pro - ett av verktøyene i pakken.

lørdag, mars 05, 2016

Nyno eller annet, whatever...

Etter at jeg fikk veldig bra jobbmaskin med to skjermer på jobben, har jeg jeg gått over til å rette mest mulig der og ikke hjemme på min gode iMac. Det vil si at det har passet å tørke støvet av retteprogrammet Markin igjen. Det vil si at jeg har oppdatert knapper, og ettersom jeg nå har overtatt to tyskklasser, har jeg også laget et knappesett (skal utvikles videre) til tyskfaget.
Men selv her på Jæren hvor mange av elevene har hatt nynorsk i 10 år før de kommer til oss (og stort sett kjapt bytter over til bokmål som hovedmål), så er nynorsken et strev for mine elever. Sikkert ikke veldig morsom å åpne markin-filen og se røde merknader, gode forklaringer, weblenker til ditt og datt, alt en påminning om at dette mestrer de ikke.
I dagens Aftenposten går lærere på Hamar katedralskole ut og sier de har problemer med vurdering av nynorsktekster fordi en del elever bruker oversettelsesprogram. De sier det ikke er nok å stenge ned nettet, ettersom elevene har lastet programmene ned på maskinen. Er det da Nyno som brukes?
Nyno og tilsvarende program gjør ikke en dårlig tekst god, men den hjelper brukeren med en del av det som går på grunnleggende nynorsk. Det synes jeg er helt ok.
Flinke elever med godt språkøre, sans for gode formuleringer, vil gjerne også relativt greit mestre formverket i nynorsk, men alle sliterne, dem vi har flest av, vil gå ut Vg3 med et heller negativt forhold til nynorsken. Blir de saksbehandler i en kommune, ser jeg ikke bort i fra at de vil få Nyno til rådighet.
 De får i dag bruke rettekontroll, de får bruke ordlister, trykte og digitale. I engelsk og 2. fremmedspråk (tysk, fransk, spansk, russisk) kan de bruke tekstbehandlere som "retter" grammatikalske feil på en ganske avansert måte.
Slipp Nyno og tilsvarende fritt, så kan vi kanskje fokusere på andre sider av det som gjør en tekst god eller dårlig.


lørdag, november 28, 2015

Desembertilbud

Desembertilbud på den trykte versjonen  Norsk på 30 dager så lenge opplaget holder, bare  190.- (inkludert porto)
Du bestiller på mail og merker mailen med "juletilbud". I desember vil jeg også foreta en revisjon av noen av videoene som er knyttet til boka.
Bestilling mailer du til bestilling@sporisandforlag.no 


søndag, november 22, 2015

(734) 30 sentrale tekster i norskfaget - tankene bak dette prosjektet

Jeg er kanskje ikke alene om å streve med hvordan man skal bruke korte utdrag av romaner og skuespill i undervisningen. Ut i fra formuleringene i læreplanen for norsk kjenner forlag og fagbokforfatter seg forpliktet til å gi smakebiter fra tekster som strekker seg over  en periode på nesten 2000 år, og med eksempler fra både norske og utenlandske forfattere. Jeg tok mellomfag i litteraturvitenskap på 80-tallet, har mellomfag i nordisk og grunnfag i både spansk og tysk. Det er jo en fin bakgrunn og noe jeg er veldig glad over, men er likevel usikker på hva slags grep man skal gjøre for å få litteraturen til å leve i et klasserom der mange av elevene knapt har åpnet en roman de siste årene. De knappe utdragene, stort sett revet ut av en hver sammenheng, hjelper ikke mye.
I gjennomgangen av litteraturhistorien nevnes det i tillegg mange verk og mange forfattere, noen få linjer om Faust av Goethe, litt om Don Quijote av Cervantes, Shakespeares Romeo og Julie må med osv. Namedropping over en lav sko! Det er en stofftrengsel der de gode intensjonene er tydelige, man skal ha kjennskap til egen kultur. Men dette kommer på toppen av skriveopplæring, språkhistorie, dialekter, digitale og/eller sammensatte tekster, filmkunnskap osv.
Det pedagogiske grepet jeg har gjort i boka 30 sentrale tekster i norskfaget, er at jeg går gjennom 30 ulike tekster, gir tekstsammendrag og kommentarer og/eller analyser som er mer omfattende enn i mange bøker. Jeg sier da indirekte noe om dikt- og romananalyse, og jeg tror mange elever vil ha glede av å vite mer om færre tekster enn en rask og overflatisk gjennomgang av 100-vis av tekster.
Boka er litt forsinket, men skal være leveringsklar før jul.
Jeg har lagt ved en oversikt over tekstene nedenfor.
Gunnlaug Ormstunge
Edda-dikt
Olav og Kari
Tristan og Isolde
Prinsessen som ingen kunne målbinde
Kongespeilet
Kingo: Far verden, far vel
Ludvig Holberg: Jeppe på bjerget
Mauritz Hansen: Luren
Henrik Wergeland: Til foråret
Johan Welhaven: Diktets ånd
Ivar Aasen: Nordmannen
Bjørnson: Ja vi elsker
Camilla Collet: Amtmannens døtre

Henrik Ibsen: Et dukkehjem
Knut Hamsun: Sult
Amalie Skram: Karens jul
Sigbjørn: Obstfelder: Jeg ser
Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
Olav Bull: Metope
Rudolf Nilsen: Revolusjonens røst
Max Manus: Det vil helst gå godt
Louis Masterson (Kjell Halbing): Morgan Kane-serien
Anne Karin Elstad: Senere Lena
Jostein Gaarder: Sofies verden
Jo Nesbø: Snømannen
Karl Ove Knausgård: Min kamp 1
Digitale tekster, sosiale medier



søndag, oktober 25, 2015

(733) Forby all leseopplæring! (Platon)

Du får ikke være med til sengs lenger

Inspirert av blant annet Hugh McGuire har jeg innført sengen som nettfri sone de siste månedene. Jeg tror det gjør noe med søvnkvaliteten at de siste inntrykkene før jeg sovner ikke er Wordfeud eller Vg.no. Kindlen får bli med til sengs. Akkurat nå leser jeg Forbrytelse og straff på spansk. Det er et langvarig prosjekt vil jeg tro.
Samtidig har jeg litt for gøy og litt for frustrasjonene over å ikke kommunisere med folk i Estland og Latvia i sommer kjøpt 6 måneder med tilgang til russisk gjennom appen Babbel. Jeg har foreløpig kommet til kapittel 12, og synes dette er ganske vanskelig. Men gøy - det er det. Hvor mye språk kan man lære gjennom en app i løpet av 6 måneder hvis man for eksempel bruker 15-20 minutter hver dag?



Voksne innvandrere

Jeg har voksenopplæring en kveld i uka. Noen skal ta eksamen med kode NOR1049, andre har bodd for lenge i Norge (mer enn 6 år). De sistnevnte må ta vanlig norskeksamen for å få studiekompetanse, noe som effektivt hindrer dem i å kunne studere. De har ofte vært lite integrert. Det er ikke bare bare å få norske venner. Mange av har praktisert språket forholdsvis lite og fått en ganske tilfeldig norskopplæring. Det gjør at jeg er  pessimistisk på deres vegne. En ting er at de bør snakke så godt norsk at de kan få utbytte av studier ved norske høgskoler og universiteter, men det gjelder jo også dem med kort botid!  Det er en forskjellsbehandling her som jeg ikke helt skjønner.

Munch har falt i det fri

Nasjonalmuseet har da også forbilledlig lagt ut 232 Munch-bilder som man kan laste ned. Til sammen vil de tilgjengeliggjøre over 30 000 bilder.


Mine to bokprosjekter

Disse sendes over til grafisk formgiver denne uka etter å ha vært hos fagkonsulent. Går i trykken i andre halvdel av november.



Sitat nummer 1 - om arbeidsminnet


Hjernens flaskehals tettes stadig Hjernen kan huske mye, men har en flaskehals, og det er arbeidsminnet – hjernens kapasitet til å laste inn nytt stoff. I dag utvikles både pedagogikk og lærebøker uten at noen tar hensyn til dette. Arbeidsminnet trenger å ha plass til overs for å koble ny kunnskap til det vi allerede kan. Det er uhyre viktig at ny kunnskap introduseres i små trinn. Det gjør eksempelvis ikke norske mattebøker med sitt mylder av farger, figurer, tabeller og tekst. Vi bør legge mindre vekt på medfødt talent og egenskaper og mer på hvordan hjernen er plastisk og formbar. Den kan trenes. Da får barn tro på at at det meste kan læres gjennom å øve og feile. Med en skole som tar hensyn til hjernen, vil alle kunne bevare læringsgleden de ble født med.
Hanne Finstad Biokjemiker Aftenposten  21. sept 2015


Sitat nummer 2 - forby bøker og leseopplæring! 

“If men learn this, it will implant forgetfulness in their souls; they will cease to exercise memory because they rely on that which is written, calling things to remembrance no longer from within themselves, but by means of external marks. What you have discovered is a recipe not for memory, but for reminder. And it is no true wisdom that you offer your disciples, but only its semblance, for by telling them of many things without teaching them you will make them seem to know much, while for the most part they know nothing, and as men filled, not with wisdom, but with the conceit of wisdom, they will be a burden to their fellows.”
Platon 


lørdag, september 19, 2015

(731) Clay Shirkey, 30 tekster i norskfaget og Edge i Windows 10

Ei flygande Veslemøy (Sunniva Harboe)
Clay Shirkey, en av guruene når det gjelder IKT og nye medier i undervisning og skole har gått til det for ham drastiske skrittet å forlange av studente sine at de legger vekk nettbrett, laptoper og nettbrett  i timene hans. Han begrunner det med at de fleste av studentene vil multitaske, at det vil redusere den kognitive kvaliteten på arbeidet de skal utføre. Han argumenterer med at det er så mye som kjemper om vår oppmerksomhet, at vi hjernen vår lokkes av "instant gratification", og det er vanskelig, faktisk nesten umulig å motstå fristelsen når vi får varsel om mail eller at vi er tagget i et Facebook-innlegg, at det vil føre til en automatisert respons. Det er derfor jeg forsøker å selv skru av alle varsler.  Selv om eleven har skrudd av lyden på mobilen, vil han/hun kjenne vibreringen i lommen, og vil antakelig når du snur ryggen til ta fram telefonen.
Poenget til Shirky er at selv om vi har regler og selv om elevene forsøker å fokusere,  kontrolleres de av emosjonene som igjen trigges av sosiale medier som Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, Pinterest osv. Disse milliardkonsernene har kapret de beste designerne som hele tiden forsøker å se hvordan de kan kjempe om  og kapre vår oppmerksomhet.
Shirkey mener at det ikke handler om de valgene studentene hans gjør. Han mener at de ønsker å fokusere, men at de kjemper en nesten umulig kamp.  Her er det også rimelig å anta at de fleste av hans studenter, er mer motiverte og interesserte enn det store flertallet av de elevene jeg forsøker å lede gjennom det moderne gjennombruddet (1870-1890) i norsk litteratur.
Les selv hva Shirkey sier i Washington Post.

Denne høsten har jeg kun 30% undervisning. Herlig! Jeg skriver på en bok med arbeidstittelen. 30 tekster i norskfaget. Boka inneholder tekstsammendrag og kommentarer til hver tekst. Eksempelvis satt jeg og skrev om Metope av Olaf Duun i går. Boka retter seg mot både elever og privatister.  Mulig at jeg legger ut førsteutkastet på ebok.no alt i slutten av oktober, men i løpet av november skal den også foreligge som trykket  bok på Sporisand forlag. Der vil også heftet Norsk på 30 sider (eller 40?) foreligge på papir. Det er en kortversjon av sentrale temaer i norskfaget. Kanskje mest for dem som føler de drukner når de får lærebøker på mange hundre sider?

Mange har installert Windows 10 denne høsten. Har du det, kan det være grunn til å bruke Windows' nye nettleser Edge. Den gjør at du kan gjøre notater, skrible og lagre rett på nettsider for så å lagre det i Onedrive/OneNote. Den gjør det også særdeles enkelt å klippe ut og kopiere utklippet f. eks. inn på en Powerpoint.