Utkast til kapittel om digitale verktøy på mellomtrinnet

Jeg ble bedt om å skrive et kapittel om "det digitale" på mellomtrinnet for norskstudenter. Av ulike grunner syntes ikke forlaget at dette passet inn (kanskje de rett og slett syntes det var for dårlig skrevet eller  for lite referanser til annen faglitteratur, hva vet jeg). Jeg er spent på hva det endelige resultatet blir, men det blir altså ikke jeg som skriver det.

Grunnleggende digitale ferdigheter i norskfaget

I denne teksten vil jeg selvfølgelig ha et hovedfokus på elevene og det som foregår i klasserommet. Som norsklærer på mellomtrinnet har du ansvar for at elevene dine får utviklet grunnleggende digitale ferdigheter også når de jobber med norskfaget. Men jeg vil også nevne verktøy som vil være nyttige for deg som er eller skal bli norsklærer. Vi er jo selv databrukere, og som norsklærere bør vi ha god oversikt over verktøy som vi selv kan ha glede av både utenfor og i klasserommet. Jeg kommer avslutningsvis til å si noe om betydningen av  lærerkompetansen på dette feltet. Det digitale feltet er stort og omfattende, og foruten å gi en viss oversikt, har jeg valgt å omtale tre skriveprogrammer spesielt.

I skrivende stund er læreplanen i norsk under revisjon. Den skal vedtas våren en gang på våren 2013 for så å iverksettes høsten 2013.  Ut i fra høringsutkastene ser det ikke ut som om det blir store og vesentlige endringer med tanke på bruk av digitale verktøy i norskfaget.  I innledningen til utkast^[1] til ny læreplanen i norsk står det:

Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett  og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer av digitale kilder.

Denne generelle innledningen gjelder altså hele grunnopplæringen, fra 1. klasse i barneskolen til Vg3 i videregående. Når vi så snakker om digitale ferdigheter for elever på mellomtrinnet, kan det lett bli feil å trekke ut noen kompetansemål og si at de alene handler om det digitale, mens andre ikke har med digitale verktøy å gjøre i det hele tatt. Eksempelvis heter det at elevene skal lese noe på svensk og dansk. Da kan det selvsagt være tekster som står i en trykt antologi, men det kan like gjerne være digitale tekster, f.eks. hentet fra svenske og danske nettaviser. Men det kan også være elevtekster, f.eks. tekster skrevet av elever i våre nordiske naboland. I Utdanningsdirektoratets veiledning^[2] til læreplanene, heter det jo:  "Elevene skal innen det enkelt fag kunne kommunisere og samhandle med andre på tvers av tid og sted", noe som jo kan leses som en oppfordring til nettprosjekter med elever i andre nordiske land selv om det da ikke står formulert eksplisitt i selve læreplanen.  Ta her gjerne en kikk på eTwinning.net som er en møteplass for elever og lærere i Europa som ønsker å samarbeide om ulike typer prosjekter.

Noen lærere vil da når de leser læreplanen se hvilken merverdi digitale verktøy kan gi, mens andre igjen ikke ser disse mulighetene. De ulike "lesemåtene" kan forklares ut fra lærerens kompetanse, noe jeg altså kommer tilbake til.

Hva er digitale ferdigheter?

Utdanningsdirektoratet utviklet  et "rammeverk for grunnleggende digitale ferdigheter"^[3] til bruk ved revisjonen av læreplanene, herunder læreplanen for norskfaget. Dette er et grunnlagsdokument som definerer blant de digitale ferdighetene, ferdigheter som forstås som avgjørende redskaper for læring i alle fag.

Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.

Digitale ferdigheter en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer.

……..

Ferdighetsområder i digitale ferdigheter:

Tilegne og behandle innebærer å   kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk.

Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster.

Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere.

Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett.

Som lærer er det derfor viktig  å ikke bare tenke kompetansemålene i norskfaget veldig snevert, men at man har et overordnet og langsiktig perspektiv på aktivitetene i klasserommet.  Når norsklæreren planlegger sin undervisning kan det jo være greit å ha følgende sjekkliste:

•           Får elevene anledning til og trening i å  bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk?

•           Trenes elevene i å  bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster?

•           Tilrettelegges det for at elevene får bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere?

•            Får elevene trening i  å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, slik at de utvikler et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett?

•           Hvordan kan kan jeg som lærer ivareta og styrke de grunnleggende digitale ferdighetene innenfor rammen av norskfaget for elever på mellomtrinnet?

Det norske rammeverket samsvarer forøvrig godt med det som man i  EU kaller for "key competences^[4]". Den digitale kompetansen er her en av åtte kompetanseområder.

The key competences are all considered equally important, because each of them can contribute to a successful life in a knowledge society. Many of the competences overlap and interlock: aspects essential to one domain will support competence in another. Competence in the fundamental basic skills of language, literacy, numeracy and in information and communication technologies (ICT) is an essential foundation for learning, and learning to learn supports all learning activities. There are a number of themes that are applied throughout the Reference Framework: critical thinking, creativity, initiative, problem-solving, risk assessment, decision-taking, and constructive management of feelings play a role in all eight key competences (s. 3) og videre:

Digital competence involves the confident and critical use of Information Society Technology (IST) for work, leisure and communication. It is underpinned by basic  skills in ICT: the use of computers to retrieve, assess, store, produce, present and exchange information, and to communicate and participate in collaborative networks via the Internet. (s. 7)

Aktuelle program

Noen av verktøyene jeg nevner her vil være aktuelle primært for norsklæreren, andre for både elever og lærere.  Det som går igjen i mange av programmene som nevnes her er at de i tråd med læreplanen har fokus på eleven som aktiv og medvirkende til  å produsere og organisere egen kunnskap.  Noen av programmene krever  at elevene oppretter kontoer, og det igjen forutsetter i utgangspunktet at de er minst 13 år gamle. Løsningen her kan være at de foresatte oppretter en konto på vegne av barnet, eventuelt gir læreren tillatelse til å gjøre det. Lærere bør avklare hvordan dette kan gjøres med rektor på den enkelte skole.

a. Produksjonsverktøy ( For eksempel Word, Writer (OpenOffice), Wikispaces, Google Dokumenter, Etherpad, Evernote, Scrivener, Photostory, Dipity, Powerpoint, Keynote, Impress, Prezi, Blogger, GoAnimate (for enkle animasjoner), Flickr (billedbank) , Google Maps,  Mindomo.com (tankekartverktøy), mobiltelefoner med kamera, digitale kamera og tilhørende billedhandlingsprogram.

b. Verktøy for innsamling, organisering, lagring og deling. (For eksempel Delicious (for "sosial bokmerking"), Diigo, Zotero, Scrapbox, Dropbox, Livemesh, OneNote og Evernote)

c. Verktøy for å filtrere, lese og organisere store informasjonsmengder (såkalte RSS-lesere) (F. eks. Netvibes, Google Leser  Bloglines og  Evernote Clearly)

d. E-læringsverktøy (Fronter, Its Learning, Camtasia, Screenflow og Keynote)

e. Retteverktøy (Tekstbehandlere og Markin^[5])

f. Verktøy for det spesialpedagogiske arbeidsområdet (F.eks. Lingdys. Se gjerne her  databasen over programvare for spesialundervisning som ligger på siden til Statped^[6] sine sider.)

g. Treningsprogrammer (f.eks. i tastaturbehandling^[7])

            Det er selvsagt ikke mulig her å gå i detalj på hvert verktøy, jeg viser her til Norskboka.no  Digitale verktøy i norskfaget (Universitetsforlaget, 2010), og det vil sikkert være noen som savner "sine programmer".  Er man på jakt etter noe helt spesielt, søk på Google eller bruk Twitter og/eller Facebook. Hør med kollegaer i inn- og utland hva de bruker.   Jeg anbefaler  varmt nettstedet delogbruk.no som er et pedagogisk forum der der det er grupper og undergrupper for lærere på alle nivåer og med ulike interessefelt. Finnes det ikke en "gruppe" innen feltet man er interessert i, er det raskt og ubyråkratisk å opprette en.  Ønsker en for eksempel tips om bruk av elektroniske eller interaktive tavler, finnes det grupper for det. Ønsker en tips om spesialpedagogisk programvare, finnes det medlemmer på DelogBruk som har spesiell interesse for  og innsikt i dette feltet.  Før man går til innkjøp av omfattende og dyre programmer, bør man bruke nettet for  å innhente erfaringer fra folk som har vært eller er brukere av programmene.

Som det står i det såkalte rammeverket for grunnleggende ferdigheter har den digitale utviklingen endret mange av premissene for blant annet lesing og skriving. Det kan her være interessant å trekke inn forskeren  Arne Trageton^[8] som har utviklet en metodikk for   hvordan elever på småskoletrinnet  kan "skrive seg til lesing", og da ved hjelp av enkle tekstbehandlingsverktøy.  Han peker på at skriving er lettere enn lesing, og at det å skrive på et tastatur er lettere enn  å skrive for hånd.  Hans forskning tyder på at spesielt gutter raskere og bedre utvikler både lese- og skriveferdigheter ved systematisk bruk av informasjonsteknologi.  Nå kan ikke skolene velge om hvorvidt elever skal bruke datamaskin ved tekstskaping, det er slått fast i kompetansemålene for barnetrinnet, det som ikke står er hvor mye. I utkastet til ny læreplan er tastaturbruk sidestilt med håndskrift.

Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en  hensiktsmessig måte (kompetansemål etter 7. årstrinn).

Bør elevene da på mellomtrinnet kurses i hvordan bruke et tekstbehandlingsprogram? Videre kan man spørre seg om formuleringen "å bruke tastatur på en hensiktsmessig måte" til syvende og sist innebærer at elevene lærer touch-teknikk.^[9]  Videre må man spørre seg om tilgangen på digitale skriveverktøy står i forhold til det oppdraget læreplanene gir den enkelte skole og lærer.

I delen som omhandler digitale verktøy, bruker jeg begrepet "produksjonsverktøy" med tanke på produksjon av ulike typer tekster som f.eks. tankekart, powerpointer, gruppetekster, bloggverktøy, sammensatte tekster f.eks. ved hjelp av iMovie eller Photostory osv. osv.  Videre kan det være tekster som er og forblir digitale, tekster som skrives ut på papir, tekster som publiseres digitalt eller sendes til en eller flere i inn- eller utland, det kan være tekster der man brukes diskusjonsverktøyet i en LMS^[10]. Vi har her et mangfold av tekstsjangre med ulike tekstfunksjoner.   Jeg vil her omtale tre skriveverktøy spesielt, Google Dokumenter, Etherpad og Evernote.

Tekstproduksjon og samskriving

Alt i dag skjer mye av tekstproduksjonen vår ved hjelp av andre verktøy enn tradisjonelle tekstbehandlere, og vi ser også en klar dreining mot at vi bruker skriveverktøy som ligger på nett, eller ”i skyen” for å bruke en vanlig terminologi. Tekstproduksjonen kan skje ved hjelp av skrive- og organiseringsverktøyet Evernote^[11] som er nettbasert, og da også ved hjelp av et nettbrett eller en mobiltelefon. Den kan finne sted i en blogg eller i form av et Google-dokument. Teksten kan også produseres ved hjelp av ulike tankekartverktøy.  Når vi snakker om skriving med digitale verktøy, tenker vi gjerne på Word eller Open Office,  og selv om disse programmene også vil ha sin plass på mellomtrinnet, er det viktig å kjenne til  andre digitale skriveverktøy. Ulempen med noen av verktøyene, er at det er knyttet en aldersgrense på 13 år til dem, elevene må nemlig tegne en "konto".  Men som jeg nevner et annet sted, en kan be om de foresatte om å tegne konto på vegne av barnet. Skolen/kommunen kan også inngå en avtale med Google om Google Apps for education. Det gjør at en lett kan administrere elevkontoer, epostadresser osv. Samskrivingsverktøyet Etherpad, krever ingen konto, og har i så måte en lav bruksterskel, men har noe færre muligheter.  Digital kompetanse  for norsklæreren handler blant annet om å velge det verktøyet som er tilgjengelig, og som er best i forhold til arbeidsoppgaven han eller hun skal løse. Det gjør at man kanskje bør kjenne til flere verktøy for tekstproduksjon enn dem man  alt kjenner og bruker. Denne kjennskapen vil læreren  dra nytte av utenfor, men også i klasserommet – sammen med elevene.

Å skrive en tekst i skyen, vil si at man logger seg inn på en nettside og skriver der, videre  at teksten også er på nett, noen ganger bare synlig for en selv, men  ofte for andre også (det avgjør man fra gang til gang)  Teksten kan man skrive   alene eller sammen med andre. Howard Rheingold skriver om ”participatory culture”, deltakerkultur, i boka Net smart: How to thrive online.^[12]  Verktøyene for tekstproduksjon og publisering av tekster på nett åpner for nye skriveprosesser og nye måter å dele og få del i informasjon på.

For - ved årtusenskiftet  skjedde det noe. Vi fikk læringsplattformene som gjorde at tekstene du og jeg som lærer skrev, ble flyttet ut på nett, opp ”i skyen”, lesbare for elever,  studenter og kanskje også for foresatte. I økende grad begynte vi nå å ta inn elevtekster digitalt, og mange av oss har for lenge siden sluttet å ta utskrift av disse tekstene når vi skal veilede og kommentere.  Hvorfor egentlig gå veien om papiret?

Men produksjonen skjedde i stor grad fortsatt i et program som var installert på vår egen datamaskin. De siste fem–seks årene har vi vært vitne til en ny dreining. Det virkelig interessante kom med programmet Writely som ble kjøpt opp av Google i 2006, og som nå går under navnet Google Dokumenter. Det interessante var ikke at Google Dokumenter var og er gratis for privatpersoner. Det interessante var funksjonaliteten. Writely kom med en funksjonalitet som mange av oss ikke hadde fantasi til å etterspørre. På nittitallet tenkte  de fleste av oss ikke på muligheten av å distribuere undervisningsopplegg ved hjelp av en læringsplattform. Fra å være noe som man ikke så for seg ville komme, er dette et verktøy som svært mange lærere bruker med den største selvfølge. Men det handler altså ikke bare om tilgang på teknologi, det handler også om å tenke på en ny måte, det handler om å samhandle og lære på en ny måte .

Skrive- og organiseringsverktøy

Det  er det ikke alltid helt lett å snakke om rene skriveverktøy. Evernote.com,  som alt er nevnt, er en tjeneste kan vi lage notater i, men vi bruker det også til å samle og organisere materiale som for eksempel nettsider vi ønsker å arkivere for senere bruk. Scrapbook^[13] bruker vi til å laste ned nettsider ned på harddisken for å lese dem, men også for å annotere og understreke i tekstene.  iAnnotate PDF og GoodReader gjør at man ikke bare kan lese en PDF-fil på nettbrettet, men også understreke og kommentere i teksten. Vi bør velge verktøy ut ifra funksjon og situasjon, og vi bør nøye tenke gjennom hvilke skriveverktøy som våre elever kan og bør introduseres for.

Google Dokumenter – skriving, lagring, deling og publisering på nett

De fleste forbinder tekstbehandling med Word, OpenOffice eller Pages (for Mac) som jo er avanserte og kraftfulle verktøy med mange muligheter. Google Dokumenter er vesensforskjellig, men gjør ikke de andre tekstbehandlere overflødige – enn så lenge. Jeg bruker Scrivener  i forbindelse med at jeg jobber med dette artikkelen. Dokumentet lagres på Dropbox^[14] slik at jeg kan jobbe med den samme teksten på flere maskiner. Grunnen til at jeg har valgt å bruke  Scrivener^[15] og ikke Word eller som et Google dokument, er at man  lettere ser struktur og beholder oversikten selv i  lange tekster. Når jeg her velger å gå inn på  Google Dokumenter spesielt og ikke Word, er det rett og slett fordi Word er kjent for de fleste i motsetning til Google Dokumenter, og fordi det med tanke på norsklærerens kjernefunksjoner gir svært interessante og nye muligheter. Merk at den norske stavekontrollen til Google ikke er så god som den vi finner i f.eks. Word. En kan meget enkelt publisere dokumentene som nettsider (som er tilgjengelige for alle). Som lærer skriver jeg arbeidsplaner og notater for elevene ved hjelp av Google Dokumenter, og publiserer dem som nettsider (se nedenfor). Når de åpner norskfaget i læringsplattformen, ser de planen som en integrert del av læringsplattformen.

Det er ulike grader av deling. Man kan la enkeltpersoner se dokumentene, men man kan også velge å gi dem tilgang til å   redigere dokumentet. Når jeg deler arbeidsplanen med elevene mine, kan i teorien alle med Internett-tilgang se dokumentet. En kan lagre dokumentet en jobber med i en rekke filformater, f.eks. som doc- eller pdf-fil. En elev kan godt jobbe i sitt Google-dokument, men så laste ned dokumentet som en Word-fil, hvis det er noe som skal leveres på læringsplattformen.  Har vi  publisert et dokument på nett,  åpner vi opp for at andre kan medvirke og forbedre.

Når elevene våre skriver tekster, kommer vi som norsklærere som regel inn etter at de har produsert ferdig teksten. Ofte kommer de velmente rådene etter at de er ferdig. Da er det bedre at elevene oppretter sine Google-dokumenter,  og legger læreren inn som medskriver. Så kan man  følge tekstproduksjonen i timen, man  kan også gå inn og kommentere fortløpende. Man rekker faktisk å besøke de fleste tekstene flere ganger i løpet av en skriveøkt.  Jobber elevene i grupper, så kan læreren gå inn i tekstens ”historie”, og se hvem som har bidratt med hva.  Dette er spennende!

Etherpad.

Hva slags verktøy bruker elevene  når de skal jobbe i grupper? De får kanskje et par skoletimer til et gruppearbeid. Så skal resultatet legges fram for klassen eller sendes læreren. Det vanlige er at gruppa deler oppgaven opp i deler, at hver jobber med sin del, og at en så rett før deadline forsøker å sette sammen de ulike delene til en helhet.  Ulempen er at en ikke vet hva de andre holder på med. Læringsutbyttet begrenser seg ofte til den delen en selv har jobbet med. Det er da Etherpad, byr seg som et interessant verktøy. Etherpad minner litt om chatting på den måten at gruppedeltakerne hele tiden ser hva de andre skriver.   Mange elever lar en i gruppe være ”sekretær”, det kan være litt passiviserende. Når vi bruker Etherpad, kan altså alle se dokumentet på sin maskin, og alle kan bidra aktivt.

Ta en kikk på  Typewith.me eller den norske varianten samskrive.ndla.no. Begge nettstedene byr på smarte muligheter for samskriving ved hjelp av skriveverktøyet Etherpad. 

I motsetning til Google Dokumenter, krever Etherpad ingen form for konto eller innlogging. Man oppretter et dokument (”create new pad”), informerer  dem man skal skrive sammen med om nettadressen. Den kan for øvrig defineres av deg. Hvis du ønsker at adressen skal være piratepad.net/norsk8A, skriver du det i adressefeltet hvis du da bruker piratepad.net. En kan og bør lagre underveis. Dokumentet vil da foreligge med ulike underveis-versjoner (greit hvis noen skulle komme til å slette hele  eller deler av teksten).

Evernote

Evernote er et smart multiverktøy som er nettbasert. Det   er primært interessant hvis elevene har god tilgang på datamaskiner eller nettbrett.     I Evernote kan elevene opprette mapper, f.eks. en mappe for hvert fag. Evernote kaller forøvrig mappene for notatbøker (notebooks).  I tillegg til at man selv produserer tekst, eksempelvis notater fra timer, kan man  også ved et tastetrykk lagre en nettside inn i notatboka. Alt vi har liggende i Evernote er søkbart, og det spiller ingen rolle om vi har 100 eller 1000 sider. Vanlige dokumenter tar nesten ikke plass. Hvor mange ringpermer ville du trengt hvis du hadde 1000 sider på papir?   Evernote hjelper en til å redusere papirforbruket på en smart måte.

For at Evernote skal fungere optimalt, må man  laste ned et lite tillegg til nettleseren. Det du skriver og det du lagrer, ligger på nett men og  på harddisken. Evernote kan installeres på flere maskiner og dessuten på mobiltelefon og/eller nettbrett. Det du lagrer ved hjelp av mobiltelefonen, f.eks. hvis du bruker Evernotes mobilapp til å ta et bilde, synkroniseres slik at du finner bildet igjen når du bruker datamaskinen din.  Hver gang jeg ønsker å ta vare på trykt informasjon, ”flytter” jeg informasjonen over fra papiret til Evernote ved hjelp av Evernote-appen på mobiltelefonen.  Bruker man nettbrett, vil man ha glede av at Evernote har kjøpt tegneverktøyet Skitch og notatverktøyet Penultimate. En kan altså notere og tegne på nettbrettet med disse verktøyene, og så lagre det i Evernote. Selv om vi snakker om en nett-tjeneste, kan man bruke det når man ikke er på nett. Brukeren må da ha lastet ned Evernote-programmet på harddisken. Hvis man  så skriver f.eks. et notat, vil det lastes opp til Evernote-serveren straks maskinen er tilkoblet Internett.  Pris? Evernote er gratis med mindre man bruker det veldig mye og laster ned store datamengder. Evernote er ikke vanskelig å bruke, men det er kanskje først etter en tid en  ser alle måtene Evernote kan være til nytte på.

Lærerkompetansen viktigere enn utstyr?

Hvordan en så jobber med kompetansemålene i læreplanen, vil avhenge av flere ting.

a. lærerkompetansen

b. tilgang på datamaskiner eventuelt nettbrett

c. infrastruktur og støttepersonell

d. skoleledelse

Jeg skal ikke forsøke å rangere hva som er viktigst her, men når det gjelder hva skolen har av utstyr, gir Monitorundersøkelsen^[16] en oversikt over blant annet hvordan det står til med datautstyr og bruk av dette på skolene. Undersøkelsen gir også en godt bilde av hvordan skolelederne prioriterer og hvordan det står til med de digitale ferdighetene hos dem som skal veilede og støtte elevene, lærerne og eventuelt annet støttepersonell. Undersøkelsen viser at det er et langt sprang mellom elever på barnetrinnet og i videregående skole når det gjelder utstyrstilgang og faktisk bruk. På barnetrinnet bruker bare 15% av elevene datamaskiner mer enn 4 timer i uka. Halvparten av barneskolene opererer med datarom, noe som ikke er spesielt fleksibelt (bruk må planlegges og rommet gjerne reserveres). Alternativet til datarom kan være at det står noen maskiner i klasserommet eller i nær tilknytning til det. Noen skoler har portable skap med bærbare maskiner, og - vi ser også at nettbrett som f.eks. iPad, gjør sitt inntog på mange skoler.  Arne Trageton ved Høgskolen Stord/Haugesund som riktignok først og fremst har fokus på den første skriveopplæringen, slår et slag for stasjonsundervisning og hevder at man bør ha et mindre antall datamaskiner i hvert  klasserom.^[17] Snakker vi om primært om skriving, så er det kanskje ikke de nyeste og mest fancy maskinene man trenger. Hovedsaken er at de fungerer, at det er et tilstrekkelig antall, og  at det er noen som står parat til å fikse og hjelpe hvis noe ikke virker.

Nettbrettene^[18] har flere interessante fordeler. De er lette (veier litt over halvkiloen). De har ingen løse deler. De er raske å starte opp eventuelt lukke ned, og de har så gode batterier at en ikke er nødvendig å ha masse stikkontakter i klasserommet. Vi snakker gjerne om "cost of ownership". Det interessante er ikke å bare se hva det koster å kjøpe inn en maskin, men hva utstyret koster i form av support, reparasjoner, opplæring, lisenser osv. Nettbrettene synes å komme godt ut her. Det er dessuten kurant å koble til eksterne tastatur til disse.

Lærerkompetansen

Vi som er norsklærere må da spørre oss om hvordan det står til med våre egne digitale ferdigheter.^[19]  Hvordan velger, vurderer og bruker vi informasjon? Hvilke digitale verktøy bruker vi for å søke, lokalisere, behandle. produsere, gjenbruke og evaluere informasjon? Hvordan bruker vi digitale verktøy for å samhandle og kommunisere med andre?  Jobber vi uanfektet og upåvirket av den digitale revolusjonen, eller har vi systematisk tilegnet oss den nødvendige digitale kompetansen som både gjør at vi kan jobbe rasjonelt og smart, og dessuten framstå som gode forbilder for elevene?

Det vi i alle fall  kan si er at Monitorundersøkelsen (s. 70) viser en markant økning i bruk av IKT i norskfaget. I 2007 melder 47% av norsklærerne på 7. trinn at de bruker datamaskin i norskfaget  ukentlig eller oftere, mens det har steget til  76% i 2011-undersøkelsen. Det kan forklares av  nye læreplaner (Kunnskapsløftet), av oppgradering av IKT-utstyr (man ser for eksempel av mange skoler i denne perioden har kjøpt inn interaktive tavler der hovedtyngden av brukerne er på barnetrinnet), men også at lærerne i denne perioden har styrket  sin digitale kompetanse.

Rune Krumsvik (2007) skriver om fire grunnkomponenter i digital kompetanse. Grunnkomponent nummer en handler  basale IKT-ferdigheter som inkluderer den nødvendige tekniske forståelsen av hvordan f.eks. datamaskinen eller dataprogrammene fungerer, og for eksempel hvordan man laster ned og installerer et program, hvordan man får den interaktive tavlen til å fungere, om lagring og gjenfinning av dokumenter osv. Grunnkomponent nummer to handler om det pedagogisk-didaktiske IKT-skjønnet som handler om forståelse og i innsikt i hvilken merverdi dataverktøy kan representere i det enkelte faget.

Den tredje grunnkomponenten hos Krumsvik handler om læringsstrategier og metakognisjon som handler om hvordan både lærere og elever utvikler en forståelse for smarte og hensiktsmessige måter å lære på ved hjelp av digitale verktøy. Den siste komponenten hos Krumsvik kaller han for digital dannelse som blant annet handler om betydningen av holdninger og verdier i det grenseløse nettverkssamfunnet der vi er online 24 timer i døgnet, og der han er spesielt opptatt av de voksnes tilstedeværelse.

Det er nok slik at kompetanse på alle plan handler om å investere tid i en allerede hektisk hverdag, og at sporadiske kurs og workshoper ikke er tilstrekkelig hvis databruken ikke er en del av den personlige hverdagen til læreren.  Det å selv ta nettbasert videreutdanning eller kurs, kan være en viktig erfaring for selv å få innsikt i hvordan læring på nett fungerer. Det å selv gjøre erfaringer med samarbeidsverktøy som Google Dokumenter, eller selv flytte papirbunkene og ringpermene over i Evernote, kan være  grunnleggende og nyttige erfaringer hvis man selv skal veilede elevene i smarte arbeidsmåter i et digitalisert læringslandskap.

Kilder

Harboe, Leif: Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere. Universitetsforlaget (2012)

Harboe, Leif: Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget. Universitetsforlaget (2. utgave) (2010)

Krokan, Arne: Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Fagbokforlaget (2012)

Lesesenteret: Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/B%C3%B8ker%20og%20hefter/pdf_utgaver/UIS_Fagbok_i_bruk_web.pdf (lastet ned 26. desember, 2012)

Krumsvik, Rune: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Universitetsforlaget (2007)

Negroponte, Nicholas P.: Being digital. First Vintage Books (1996)

Naughton, John: From Gutenberg to Zuckerberg. What you really need to know about the Internet. Quercus (2012)

Rheingold, Howard: Net smart: How to thrive online. MIT Press (2012)

Utdanningsdirektoratet: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. URL: http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Lareplangrupper/Rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/

---

^[1] http://www.udir.no/Upload/hoeringer/2012/051212/051212_LP_norsk.pdf?epslanguage=no (lastet ned 27.12. 2012)

^[2] http://www.udir.no/Upload/larerplaner/veiledning/grf.pdf

^[3] http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

^[4] http://ec.europa.eu/dgs/education_culture/publ/pdf/ll-learning/keycomp_en.pdf

^[5] http://www.cict.co.uk/markin/index.php

^[6] http://www.tks2.no/ekne/programvarekatalogen/index.php

^[7] http://delicious.com/leifhar/touch

^[8] http://www.arnetrageton.no/Tekstskaping/index.htm

^[9] Se her eksempel på nettbaserte treningsprogram i touch http://delicious.com/leifhar/touch

^[10] LMS - Learning Managment System som f.eks. Fronter eller Its learning.

^[11] Evernote.com

^[12] http://www.amazon.com/Net-Smart-How-Thrive-Online/dp/0262017458

^[13] https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/scrapbook/

^[14] Dropbox.com

^[15] Se http://www.literatureandlatte.com/scrivener.php.  Studenter og alle som jobber med tekster av et visst omfang, burde ta en kikk på Scrivener.

^[16] http://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand

^[17] http://webapps2.malmo.se/pedagogmalmo/2012/10/06/trageton-malmo-4-oktober/

^[18] http://jangamre.wordpress.com/

^[19] Se her boka Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere (Harboe, 2012)

Nei til digitale tekster?

Det er selvsagt interessant at Nordahl Grieg vgs i Hordaland opplever press fra elevene om å få tilbake papirbøkene. Er det slik at papiret har vunnet og den digitale skolen tapt? Eller handler det om at elevene ønsker det beste fra "alle verdener"?  I diskusjonene og skrivingen rundt dette, kan det også virke som at NDLA, den fylkeskommunale satsingen på nettressurser, tilsynelatende kommer til kort overfor de tradisjonelle forlagenes læreverk som etterhvert gjerne er en kombinasjon av mye papir og noe digitalt. Jeg tror ikke det er så enkelt.

Når man graver i det, så er det jo ikke slik at elevene har blitt stilt overfor et valg, det er ikke enten eller, de beholder tilgangen til de digitale læringsressursene, eksempelvis NDLA, men får bøker i tillegg.  Og som assisterende rektor, Lise Holsen sier til Bergens Tidende, "Vi rir ikke prinsipper. Vi må lytte til elever og lærere. Elevene skal ha de best mulige læremidlene."
Så er det interessant at kunnskaptunge teknologibedrifter som Aarbakke her på Jæren, går akkurat motsatt vei,  der er det "ut med papiret". Det er derfor litt ironisk, at det på artiklene på NRK og BT, er spesielt matematikkfaget som trekkes fram når elevene klager over digitale hjelpemidlene. Nå kjenner ikke jeg matematikkfaget særlig godt selv om jeg tok realfagslinjen på Eikeli gymnas en gang på 70-tallet, vi hadde regnestav, og så vidt jeg kan huske, ikke kalkulator en gang.
Det  som likevel elevene naturligvis har i bakhodet når de uttrykker sine preferanser er karakterer og eksamen.  Et pensum solid plantet mellom to permer, kan virke tryggere og mer oversiktlig enn litt diffuse, lenkerike og utflytende nettressurser.  En del elever har dessuten dårlige læringsstrategier, de er mer orientert her og nå, er lite gjerrige med tida, og erkjenner bare i glimt at de må endre på arbeidsmåter, og finne metoder for hvordan håndtere de digitale mediene.
Elevene jobber dessuten gjerne på en 13-15'' skjerm, ikke som det jeg gjør nå -  jeg leser og skriver på to skjermer på 27 tommer. Det å sjonglere mellom mange nettvinduer - det å notere på den samme skjermen som man leser på, krever konsentrasjon og fokus. Det at stoffet er på papir foran dem, blir som en ekstra "skjerm", et ekstra grensesnitt.
Men hva er den digitale tekstens affordans, hva gjør at vi digitaliserer og i økende grad orienterer oss, diskuterer og samhandler på nett?  Jeg skal ikke utdype det voldsomt, men kun nevne stikkord som

• vekt
• søkbarhet
• delingsmulighet
• gjenbruk
• oppdatering
• samskriving og samarbeid
• annotasjon og bearbeiding av den digitale teksten
• fleksibilitet og tilgjengelighet
• pris

Min hypotese er at disse egenskapene på kort eller langsikt vil gjøre at den trykte teksten vil miste sin sentrale betydning i skolen.

Skjermvideo om opplysningstida

Denne her synes jeg ikke er så verst, skjermvideo om opplysningstida. Drømmen er å kunne jobbe litt mer med tilsvarende. Jeg har litt for dårlig tid.

Internett på prøver?

Foran meg sitter elevene med ryggen vendt mot meg. Jeg skal følge med på skjermene. De har prøve helt uten hjelpemidler, ikke bøker, ikke notater, ikke Internett. En elev spurte nettopp om han kunne gå på toalettet, kunne jeg stole på ham at han ikke hadde gjemt en bok utenfor klasserommet? Jeg har latt dem få lov til å høre på musikk, kan jeg stole på at de ikke har lest inn kapitlene og spiller dem av for seg selv? Jeg må vel også innrømme at jeg ikke har full kontroll på skjermene, de kan dele dokumenter, de kan diskre fiske fram noe de har skrevet tidligere, jeg har ikke kontroll, på samme måte som at vi ikke har kontroll når elevene har heldagsprøver  og de skal "luftes". Vi har vel heller ikke helt kontroll om elevene på eksamen når de lukker dodøra ikke fisker fram en smarttelefon og sjekker opp fakta eller kommuniserer med andre.
Likevel  - tanken har vært at de etter å ha jobbet med lærestoffet, ganske tungt Vg2-stoff, har blogget, har laget tankekart, har hatt prosjekter og gruppeframføringer, har hatt flervalgstester, har sett filmen Rosens navn, skal ha en grunnleggende oversikt over stoffet, og skal kunne si noe om blant annet de to tekstene de har fått utdelt (Bendik og Årolilja og Herre Gud ditt dyre navn og ære). De som har jobbet jevnt og trutt, vil her opplagt klare seg bedre enn dem som har sovet i timen, og satsa på sprenglesing før prøver. Litt i  det samme, vi har en oppgavetype som heter "Trekk en tekst" som handler om at de på slutten av skoleåret, skal komme inn - trekke en lapp - få et emne, gjerne en tekst, som de så skal snakke om (sjanger, epoke, forfatter, virkemidler osv.). Er dette det som danskene ville kalle for den "sorte skole"?

Men - dette er ikke det hele bildet. Hvorfor skal vi i så stor grad "leke eksamen", et forsøk på kontroll, ikke tillate  Internett, men derimot operere med vakter og  lufting.
Jeg skrev på Twitter: Når vi i vgs forbyr bruk av Internett på prøver, har det ofte med at vi resirkulerer oppgaver. Hva med nye friske oppgaver og bruk av nett?  

Nå vil ikke dette si at jeg mener at det alltid skal være denne type prøveform. Men det er veldig kunstig å skrive tekster  i mitt fag (norsk) uten  å kunne innhente og bruke  kilder, en tekst skal og bør bære frem ekkoet av andres tekster, og det skal selvsagt komme til uttrykk ved hjelp av kildehenvisninger og fotnoter. Dette er så sentralt for tekstskaping at det bør være hovedregelen og ikke unntaket at en bør ha tilgang til ulike kilder (inkludert det som ligger på Internett), og norskfaget handler i stor grad om tekstskaping. Det er jo mulig å laste Wikipedia ned på harddisken, men er det et poeng?
Jeg synes ordningen  jeg fikk lov til å praktisere tidligere var ganske ok, med elever som ikke måtte  bruke timevis på å komme seg til og fra skolen, men som kunne  sitte hjemme, uten dovakter og lufting, men som fikk deloppgaver som skulle leveres innen visse tidsfrister. Er det så ille at noen vil samarbeide og diskutere oppgavene?  Er ikke det å diskutere en  samarbeide en naturlig del av tekstskapingen? Så veies og balanseres dette opp mot mer kontrollerte prøveformer.

Læremidler?

Jeg får mange spørsmål på elevbloggen min, Victoria spør:

Jeg skal ta eksamen i norsk som privatist på videregående nivå og har ikke noe norsk bøker å lese i.
Lurte på om du vet hvor jeg kan finne norsk bøker på dette nivået,hadde satt stor pris på rask tilbakemelding.

Aller først, norsk for vgs tar utgangspunkt i læreplanen, lærebøker er bare en hjelp, men man kan også finne det meste av teoristoffet på www.ndla.no.
Det er ikke sikkert nærmeste bokhandel har lærebøkene inne slik at man kan bla i dem, grunnen er at skolene som oftest kjøper inn bøkene til sine elever. Men man kan uansett få bestilt og hentet bøkene der, om man ikke bruker www.haugenbok.no som er min favorittbokhandel på nett. De leverer superraskt!

Mange elever/privatister vil ønske seg trykte lærebøker blant annet ettersom NDLA har dårlig utvalg på tekster (sakprosa og skjønnlitteratur) selv om de er gode på resten av teoristoffet. Ellers synes jeg Wikipedia har gode og oversiktelige artikler som dekker mange læreplanmål. Hva med å lage en egen Wiki hvor dere selv skriver og kompilerer fagstoff. Man kan jo også skanne inn tekster fra ulike kilder og legge dem i Evernote. Bruk gjerne kameraappen til Evernote til dette.

Lærere og elever vil sikkert være uenige om hvilke læreverk er gode. Jeg kjenner best Spenn (Cappelen) og Signatur (Samlaget) for påbygg.  Men det er andre verk som f.eks. Panorama (Gyldendal) og Tema (Samlaget. Aschehoug har dessuten et verk som heter Nettopp norsk for påbygg.
Påbyggsbøkene dekker læreplanmålene for Vg2 og Vg3 (studiespes.)

Jeg tillater meg også å minne om min egen bok som handler om å gi deg viktige studieferdigheter og teknikker i forhold til digitale verktøy. 

Skal jeg sammenlikne to verk, Spenn og Signatur - så er Signatur ganske enkelt og oversiktelig, noen vil si at man har forenklet litt for mye, men hvis man er privatist så er det kanskje et ok valg. Skal man gjøre det svært godt i norskfaget, hadde jeg likevel valgt læreverk som er skrevet for det studieforberedende programmet som Spenn eller Panorama. I tillegg - se hva NDLA har. De har mye videomateriale og er gode f.eks. på dialekter.

(Jeg legger denne posten på lærerbloggen min også, kanskje noen lærere vil kommentere det jeg har skrevet - dette er jo bare min mening :-) )

Prosessorientert fagskriving (uten etterarbeid)

De siste par ukene har vi jobbet med fagskriving i mine to Vg2-klasser i norsk. Emnet har vært renessanse og reformasjon (litt typisk Vg2-stoff). Oppgavene kan du se her.
Tanken har vært at elevene skal øve seg i fagskriving (se pdf av Powerpoint her) og at de skal presentere det de har funnet ut for sine medelever i form av en muntlig presentasjon. Mange elever irriterer seg over det historiske stoffet, men jeg har forsøkt å peke på at dette foruten at stoffet har en egenverdi også gir dem trening i

• vurdering av  kilder
• søk og filtrering av store informasjonsmengder
• prosjektstyring
• fagartikkelskriving 
• bruk av samskrivingsverktøy
• osv.

Elevene har brukt Google Dokumenter, dvs. de har fått beskjed om det slik at jeg og min flinke PPU-student Ingunn, har kunnet gå inn i tekstene fortløpende. Elevene har fått mange innspill underveis, ikke bare fordi vi er har vært to lærere inne, men fordi også én lærer kan rekke over mange dokumenter flere ganger når elevene skriver. Vi har kommentert alt fra det skrivetekniske til å kommentere prosessen (f.eks. når vi ser at noen elever er svært passive).

Jeg er vant til store klasser med  sjelden under 25 elever, og antallet begrenser selvsagt min mulighet til å gå inn i individuelle skriveprosesser, men jeg mener likevel at det for elevenes del, absolutt er verdifullt å skrive sammen. De får et kollektivt ansvar for teksten. 

Jeg vil karakterisere Google Dokumenter som "a enabling tool" i motsetning til bare "a facilitating tool". Verktøyet muliggjør prosess-skriving. 

I morgen skal elevene både gi en dele sine nye innsikter muntlig og de skal levere fagartikkelen. Jeg er spent på resultatet.

Etterutdanning for deg som er språklærer

Tips til dere som underviser i fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, kikk på mulighetene for språkkurs støttet gjennom SIU/Comenius. To ganger har jeg søkt og fått støtte til å reise på kurs, første  gang til en liten skole i Cádiz i Sør-Spania, nå sist til storbyen Madrid. Det er ulemper og fordeler med små og store skoler. Og - det er fordeler med Madrid-spansk versus "sørspansk".
Jeg har reist to  uker - såpass bør det være - og jeg har kombinert ferie (påske-/høstferie) med kurset. Påskefeiringen i Sevilla og Cádiz var forøvrig en stor opplevelse i seg selv.

Paloma, profesora de AIL Madrid

Språkskolen min  i Madrid heter AIL Madrid, og kan anbefales varmt. Min lærer, Paloma, sørget for at man ikke sov i timen, og det var høyt læringstrykk hele tida. Jeg var i en "avansert" gruppe, og mine medstudenter var flinke, flere hadde bodd i Madrid i flere år. Så her gjaldt det å være skjerpa og også jobbe litt etter skoletid. Selv kombinerte jeg språkopplegget med tangotimer på ettermiddag/kveld. Dans og andre former for kulturuttrykk synes jeg er en viktig del av min kompetanse som språklærer. Er du noen dager i Madrid, kontakt gjerne Javier og Alejandra for noen tangotimer.
Jeg har investert mye tid i min spansk, det inkluderer mange studieopphold i Spania og Latinamerika, og noe har jeg betalt av egen lomme, andre ganger har jeg funnet eksterne midler. Det gjelder å vedlikeholde og helst forbedre eget språklig nivå, og de fleste språklærere burde vel gjerne fått noen uker om ikke hvert år så nesten?
Sjekk SIU for opplysninger om muligheter for språkstipend. Neste søknadsfrist for etterutdanning etter 1. mai 2013 er 16. januar.

Alejandra y Javier

Fagsamtale 2. fremmedsspråk

På min skole er fagsamtaler også i år et hett tema, hvordan skal uformell tilbakemelding gjennomføres? En modell er at hver faglærer har en samtale med sine elever. Men vi har gjerne mange elever. Er du i videregående skole, er det ikke uvanlig å ha mellom 110 og 120 elever, gjerne fordelt på fire faggrupper/klasser. Noen har over 200. Skal jeg snakke med hver enkelt og bruker 10 minutter 2 ganger i året, vil jeg bruke nesten 10% av undervisningstida på dette. I tillegg skal dette dokumenteres, og mine gode råd skal for hver elev legges inn i Skolearena. Det går noen timer på dette også. Har du 100 elever og skal ha en god faglige, individuelle dialoger skal dette forberedes, noen av samtalene er av konfidensiell art. Ikke så kjekt å ha slike samtaler i korridorenn.
Hvis man tar dette på alvor, og det ikke skal være lettvinte og kjappe formuleringer, er det kanskje ikke urimelig at også den skriftlige dokumentasjonen tar en del tid, kanskje 15 minutter per elev. Ganger man det med 2 og så med 100 (elever), tar det 50 klokketimer. Altså noe i nærheten av halvannen arbeidsuke.
MEN - noe vil fungere i noen settinger og gi mening, noe vil ikke fungere. Jeg har akkurat snakket med en halv klasse, mer rakk jeg ikke - de jobbet med en presentasjon, og det passet godt å ta en og en elev ut på gangen. Jeg hadde også noen vurderinger som jeg kunne bruke som utgangspunkt. Likevel - det viktigste var å høre hva de sa, ikke komme med masse råd, det var det ikke tid til. De gode rådene tar jeg i plenum (se nedenfor).
På noen skoler knyttes fagsamtaler til dette til avslutning av 1. termin, det høres fornuftig ut i mine øre. Men det vil jo ikke si at elevene ikke får uformell tilbakemelding før 15. januar. De får forhåpentligvis fortløpende tilbakemelding om hva de må eller bør gjøre, og tips til god og effektiv læring. Jeg kunne imidlertid godt tenke meg en samtale før de får terminkarakterer, der jeg sier hva de kommer til å få og kort hvorfor.  Men en del tilbakemeldinger vil kunne plasseres i kategorier. Alt behøves ikke å gjentas 28, 120 eller over 200 ganger? Det er en del generelle ting som går igjen og kan forklare  faglige prestasjoner. Vilje og evne til innsikt vil variere. Noen elever "våkner" lenge etter at de er ferdige hos oss. Det er ikke feil med faglige, grundige dialoger med elever. Men mange lærere har altså 100 eller flere elever for å minne om det. Elevene har også til dels en god del fag. Noen forventer en quickfix, at jeg skal fortelle dem hvordan de skal forbedre karakteren, men helst uten at de må anstrenge seg. Det er ikke alle som liker høre at læring innebærer hardt arbeid over lang tid. Det er ikke spesielt kult.

Men så til 2. fremmedspråk, jeg er jo spansklærer.

Hvis en elev presterer over middels (til karakteren 5-6), kan det ha ulike årsaker. Vedkommende kan være veldig språkinteressert. Vedkommende kan jobbe godt i timene og utenom timene. Vedkommende kan ha hatt gode lærere som har sørget for strukturert og inspirerende undervisning. Vedkommende kan kanskje også være heldig med læringsmiljøet i ungdomsskolen og i videregående. I noen klasser er det flaut å ikke ha gjort leksene, i andre klasser er det omvendt.  Årsakene kan ligge utenfor eleven og i eleven. Men holdninger, tidligere kunnskaper, tidsbruk og undervisningen jeg gir, vil kunne forklare gode faglige resultater. De som gjør det godt, har jobbet systematisk og grundig - over lang tid.

En elev som får under middels (karakteren 1-2), kan prestere dårlig av ulike årsaker. Årsaken kan ligge i svake forkunnskaper, store hull, at vedkommende på langt nær har lært seg det vedkommende burde når han/hun kommer til min undervisning i videregående.  Det kan være at vedkommende gjør lite før - under - og etter timene. Det kan være at vedkommende har liten innsikt i egen læring, at vedkommende ikke tar lærebøkene med hjem, at vedkommende satser på sporadiske skippertak eller ikke satser i det hele tatt. Det kan ikke bli gode resultater av dette. Vedkommende må endre på arbeidsmåter og tidsbruk. Elever som gjør det dårlig, har ofte gjort lite eller ingenting over lang tid. De vil heller ikke se store resultater før etter innsats over lengre tid. Det er også ganske ukult.
Kanskje jeg som lærer også kan gjøre noe annerledes? Jeg synes i utgangspunktet det er viktig å ha dialog med klassen, med faggrupper, med enkeltelever om måten jeg jobber på. Men det er grunnleggende at for å få middels eller bedre karakter, må jeg dessverre formidle at de må ha jobbet en god del med  faget - hver uke i ungdomsskolen - og fortsette med det når man kommer i videregående. Det er slik med 2. fremmedspråk at man får svært lite gratis. Vi er ikke omgitt av språket slik vi er omgitt av engelsk. Vi må oppsøke det. være tilstede i timene, være fokusert og se på hvordan man kan bruke Internett, nett-tv, musikk, filmer for å få jevnlige språklige input.

En elev som ligger på 3-4 i faget, kan kanskje være fornøyd nå tidlig på høsten i Vg1, men det er i alle fall slik i spansken, at det er progresjon, det er stadig nye ord, stadig nye grammatikalske momenter, og med den boka vi bruker (Vamos), skrus tommeskruen til etter jul. Plutselig blir det ganske mye vanskeligere.
En elev som ligger på middels karakter, kan lette dette ned til en toer, men også jobbe seg opp. Det siste krever målretta innsats. Vet man at man skal ha 5 eller 6 for å komme inn på Handelshøgskolen i Bergen, industriell økonomi ved NTNU eller medisin i Oslo, så leter man etter metoder og måter å jobbe mer effektivt, vase mindre, score topp på alle vurderinger. Der er enormt mange læringsressurser tilgjengelig utover min undervisning, og det enormt mange tidstyver.

Altså:
1. Vær fokusert og ivrig i timene. Bruk minuttene før undervisningen kommer igang til å finne fram bøker, se over stykkene og grammatikken fra forrige gang.
2. Bruk transporttid til å lese på gloser, legg det du skal øve inn på mobiltelefonen f.eks. ved hjelp av appen som heter Simplenote. Et annet suverent verktøy for å  øve på språk, er quizlet. Det smarte der er at du kan skrive inn på datae, så kan du laste ned en quizletapp hvis du har iphone eller bruke nettleseren hvis du har en Androidtelefon.
3. Jobb med faget hjemme - minst 4 ganger i uka. Minst 20 minutter fokusert hver gang.
4. Få tak i lettlesbøker. Ha som mål å bruke litt tid hver uke på en lettlesbok.
5. Spør læreren om det finnes grammatikkøvelser på nettet for å terpe  på språkets byggesteiner.
6. Lytt til språket, lytt til musikk, men få også tak i tekstene til sangene slik at du kan forsøke å skjønne litt av det de synger om, se filmer på ditt fremmedspråk, gjerne barnefilmer med undertitler på fremmedspråket.

7. Vær sulten, vær nysgjerrig, vær ivrig. Å kunne fremmespråk åpner dører til en ny og spennende verden.

Elevboka er nå å få kjøpt!

En del vet jeg har jobbet med et prosjekt det siste året, blant annet fordi jeg fikk prosjektstøtte fra Faglitterær forfatter- og oversetterforening. Boka er nå endelig å få kjøpt. Den vil være interessant for mange av dere, men ikke minst til skolebibliotek eller  hvis det er ute etter en gave til en mellom 14 og 19 år. :-) Boka fås via nettet. Nettressursen i  i forbindelse med boka ligger her.
Så gjør Kjetil Dybvik meg oppmerksom på en artikkel han har skrevet om filmmusikk. Dette er stoff som jeg alltid er på jakt etter i forbindelse med at vi jobber med film og sammensatte tekster. Musikk og lyd er jo i høy grad en viktig komponent i den sammensatte tekstens om filmen er.

3. utkast til ny læreplan i norsk

Jeg leser utkast til ny læreplan med interesse. Ikke minst er den innledningsvise høyttenkningen vel så interessant som selve forslagene. Jeg synes man har ryddet og skapt en bedre sammenheng.
Først litt om eksamen i vgs. En del av betenkningen i utkastet handler om eksamen, hvor mange eksamener, sidemål og/eller bare hovedmål?  Men er det nå slik at en fem timers skoleeksamen er et nødvendig eller valid verktøy for å si noe om elevens kompetanse? Og hvis det er så valdig, hvorfor da sette standpunkt? Eksamen er svært ressurskrevende, og eksamen + standpunkt (heldagsprøver, høringer osv) gjør at skoleåret i videregående amputeres og saboteres  i tida etter påske. Jeg kjenner ungdomstrinnet for lite til å kunne si noe om hvordan eksamen fungerer der. Eksamen og heldagsprøver (som i sin modell minner om eksamen) tar fokuset vekk fra læring, det handler om karaktersnitt, poeng, pugge for å glemme. Da er det mer interessant med en type årsoppgave slik en f.eks. har i Steinerskolen. Jeg tror imidlertid det er for mange høringsinstanser, for mange konservative krefter til at en  vil rokke med en litt over 100-årig tradisjon med en sentralgitt eksamen slik vi kjenner den.
Jeg antar det blir en ordning med eksamen i sidemål i Vg2 med utgangspunkt i de læreplanmålene en da har rukket å jobbe med (gjelder de studieforberedende programmene). Det synes jeg er fornuftig. Da må påbygg ha to skriftlige eksamener, men hvorfor ikke?

Hva sier utkastet innledningsvis om grunnleggende digitale ferdigheter?


Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og 
behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I 
denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. 
Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og 
innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og 
muntlige tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og
ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer av digitale kilder. 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10062049

Jeg synes dette er velformulert, men det er lite konkret. Det er overlatt til læreren, skolen og de som lager læringsressurser å konkretisere her. Hvordan ivaretas dette? Her kreves det digital kompetanse hos den enkelte lærer. Er dette noe som kommer tydelig til uttrykk i kompetansemålene og i eksamen?

Hva skal vi si om kompetansemålene? Er de konkrete nok? Er de i antall og omfang slik at en kan jobbe systematisk og godt og gi elevene fortløpende tilbakemelding på hvor de står og hva de bør jobbe videre med? Eller - blir det at man hopper fra det ene til det andre? Eksempelvis teller jeg at en når en setter karakterer for påbygg skal forholde seg til nesten 40 kompetansemål i et fag som reduseres fra 10 til 8 timer. Jeg skulle nok klart ønske meg en mer radikal sanering av antall kompetansemål.
Blir det en ny runde i fylkene (og kommunene) med at en skal lage lokale konkretiseringer? Jeg synes det er nokså håpløst, det blir som at en skal lage nærmest lokale læreplaner fordi de statlige læreplanene er for diffuse og uklare selv om noen vil innvende at intensjonen  med lokalt læreplanarbeid er at en skal sikre felles forståelse.

Fra Amish County - Lancaster/Pennsylvania

 Hva gir vi elevene i norskfaget?  Får de en grunnleggende erfaring med hvordan de bruker digitale verktøy til å organisere sin egen læring? Lager vi vurderingssituasjoner som stimulerer målrettet og systematisk arbeid der de kan bruke og utnytte sine digitale læringsstrategier og ferdigheter? Lærer de å lære? Eller - har vi vurderingssituasjoner som er kontraproduktive? Vil denne læreplanen støtte opp under det vi kaller for 21st Century skills? Jeg savner i både betenkningen og i den konkrete  utformingen et samfunnsmessig perspektiv der utfordringen blant annet er en enorm tilgang på informasjon. Denne læreplanen er veldig 1999. Den kunne vært skrevet for 20 år siden. Den er utfordrende i den forstand at vi fortsatt lesses ned med alt for mange sprikende kunnskapsmål, men den er ikke utfordrende i rett retning. Jeg tror at de fleste lærere tar et blikk på planen og tenker, business as usual.

IKT og klasseromsledelse

Denne helgen jobber jeg med å lage noen skjermforelesninger til emnet IKT og klasseromsledelse. Jeg fant gode tips på Youtube.

Her er omslaget, og bloggen til boka begynner også å komme på plass (se til venstre). Tror boka vil være på plass i løpet av 2-3 uker.
Tror du nettbrett som iPad har framtida foran seg? Det tror jeg, og det er jeg ikke alene om (se Macworld). Noe av det fine jeg syntes med å forlate datarommene var å få mulighet til å fleksibel bruk. iPad eller tilsvarende er enda mer fleksibelt, lett å lukke, lett å starte, tar noen få sekunder.

I Windowsland igjen

Litt ufrivillig har jeg blitt en del av Windowsverdenen igjen. Skolen har gitt meg en Lenovo Thinkpad, og alle klasserom har blitt utstyrt med Targusbokser som gjør av vi ved hjelp av en USB får tilgang til både dataprosjektor og lyd. Det i seg selv er jo ganske praktisk.
Men når man har brukt de siste årene på å lage keynoter ("powerpoint for mac"), er det litt trassig. For meg innebærer det at jeg må eksportere og relage mye av materialet jeg har brukt mye tid på på å lage. Jeg har mye videomateriale, og det funker bare sånn halvveis - dvs. at jeg må lage en del på nytt. Da var det ok å registrere at FastStoneCapture nå ikke bare lager statiske skjermdumper, men også kan ta video. Prisen er 20 dollar.
Trenger du noen sekunder eller få minutter av en DVD eller annet billedmateriale som er på skjermen, grabber FastStoneCapture det og lagrer det som en videofil som kan legges inn i presentasjonen. Akkurat nå sitter jeg med Beowulf i forbindelse med at jeg har Vg2 i norsk. Det er en veldig morsom animasjon som jeg anbefaler, men jeg har kanskje ikke tid til å vise hele. Da gjelder det å grabbe de rette scenene.

Tankekart

I boka som nå er på vei, skriver jeg en del om tankekart. Se hva Tony Buzan skriver om dette.

Stay hungry! Stay foolish!

 Boka Grunnleggende digitale ferdigheter  for elever (Infovest forlag) har jeg tenkt å avslutte med noe av det Steve Jobs sa på sin berømte tale på Stanford Universitetet i 2005, Stay hungry and stay foolish. Det er litt vanskelig å oversette det, men det har jo noe om å bevare lidenskapen, vitebegjæret og å gå sin egen vei.

Dette er en flott tale. Den burde man absolutt spandere noen minutter på.

Deling i Evernote

Jeg oppdager stadig ting i Evernote, nå har kolleger blitt kurset, i alle fall tipset, og noen tar det virkelig kjapt. En kollega som kjører papirløst norsk- og engelskfag, vurderer å bruke Evernote som elev-verktøy slik at elevene kan få en god struktur i  de lærebokløse fagene.
Selv får jeg Stavanger Aftenblad digitalt, suverent flott når man vil bruke aviskronikker og andre tekster i undervisningen. Man kan da lagre en avisside som pdf for så å dele den gjennom Evernote. Man genererer en lenke til deleteksten som man deler med elevene.

Går i trykken uka som kommer.

:-)

Hva jobber jeg med nå?

1. Oppstart av skoleår - to klasser Vg2 norsk (flott å kunne gjenbruke - norske lærere sprer seg for mye!)
2. Spansk Vg1 - jeg likte klassen jeg hadde sist skoleår godt, men ville gjerne få kjøre Vg1-spansk, én gang til
3. Veiledning av nye lærere, jeg fortsetter på et studium på UiS, og skal også (med en viss grad av sannsynlighet) veilede nye lærere på min skole
4. Jeg har 90 stort sett nye elever - jeg forsøker å se dem - med hjertet. For kontaktelevene mine var startsamtalen en god start (håper jeg).
5. Leder av AMU
6. Kursing av kolleger i IKT
7. Utvikling av kursinnhold for Nyweb/veileder på én eller flere av deres moduler, kanskje spesielt modulen om klasseledelse og IKT?
8. Utvikling av ressurs om "Hvordan skrive fagartikkel" (for NDLA?)
9. Ferdigstillelse av boka Grunnleggende digital kompetanse for elever (InfoVest forlag)
10. Eksterne kurs - men ikke før i slutten av oktober
11. Tango
12. Bachata

(Bildet er tatt i Pennsylvania i sommer - det man ser i det fjerne er en hestekjerre med en amish-familie som nærmer seg)

Dropbox og sikkerhet

Et argument for å velge Dropbox som lagringsplass i skyen, er at de nå har innført såkalt to lag med sikkerhet. Med det menes at det er ikke nok å stjele et passord for å komme seg inn på min eller andres Dropbox-konto. I likhet med Gmail, sender de koder til min mobiltelefon, slik at jeg kan verifisere at det faktisk er den rette brukeren av Dropbox som f.eks. logger seg inn ved hjelp av en nettleser.

Tøtsj-metoden inn i læreplanen!

I forbindelse med revisjon av læreplan i norsk, har nå tøtsjmetoden kommet inn i utkast* til ny  læreplan i norsk. Etter at elevene er ferdig med 4. trinn skal de kunne:
"skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift, og bruke tøtsjmetoden i skriving på tastatur".
Bra!
Det krever selvsagt at skolene har tilstrekkelig med maskiner som elevene kan øve på. Det kan kanskje være en utfordring på barnetrinnet.

(* Det er selvsagt riktig som Henning påpeker i kommentaren, at det fortsatt bare er utkast. Dette er ikke vedtatt. Hvis det tas vekk, vil jeg anta det vil kunne ha med at noen skoler vil hevde at de ikke har infrastruktur for å øve på tastaturferdighet. Jeg er usikker på når revidert læreplan vedtas, men antar det må være i god tid før jul)

Hva kan skje hvis noen får tilgang til eposten din?

Fra Flickr (walknboston)

Journalisten Mathew Honan i det amerikanske tidsskriftet Wired ble i august 2012 hacket. De hacket seg ikke bare inn på epostkontoen hans, men de slettet alt innholdet på både mobil, iPad og datamaskin. Hackerne overtar gmail-kontoen til Honan og sletter den.  Tilslutt overtar de hans Twitter-konto. 

Vi bruker mange digitale tjenester, og som Honan, blir vi spesielt  sårbare når noen får tilgang til epostkontoen vår. Hvis du har glemt et passord til ulike tjenester, er det ofte slik at de sender deg en mail slik at du kan resette tjenesten og få nytt passord. Dette gjelder f.eks. læringsplattformene. Det vil si at hvis jeg kommer inn på din epost, kommer jeg også lett inn på din itslearning-konto hvis det er det du bruker. 

Det er her det vi kaller for to trinns autentisering kommer inn. Bruker du nettbank, trenger du brukernavn og passord, men du trenger noe mer. Kanskje sender nettbanken deg en SMS eller kanskje bruker du en kodebrikke. Vil noen inn på nettbankkontoen din, er det med andre ord ikke nok med brukernavn og passord, de må også stjele mobilen eller kodebrikken. Det er dette vi kaller for to trinns autentisering. Enkelte eposttjenester har dette, f.eks. Gmail, men det må aktiveres. Det vil ikke si at du hver gang du skal sjekke Gmail, får tilsendt en SMS med kode, men det vil skje hver gang du går inn fra en ny PC. Er du på en nettkafe, må du få tilsendt en SMS med bekreftelseskode.  Noen få ganger er dette systemet litt tungtvint, men det er som Mathew Honan, noe noen dypt angrer på at de ikke aktiverte før det var for seint.

(Dette er utkast til et avsnitt i boka Grunnleggende digitale ferdigheter for elever som jeg jobber med nå. Boka skal komme ut på Info Vest forlag i slutten av september) Les mer om dette på Google sine sider.

Kilde: Din Side

(Jeg er litt usikker på om Hotmail også byr på denne type tolags sikkerhet, noen som vet?)