Når dataprogrammet gjør det vi tidligere gjorde (eller prøvde å gjøre)

En del elever fra Dalane vgs. har brukt et program som oversetter fra bokmål til nynorsk. Programmet er utviklet av nyno.no.
I flg. utviklerne gjør programmet dette:

• Omset på ein enkel og grei måte ein bokmålstekst til nynorsk, delvis automatisk og delvis i samarbeid med brukaren.
• Skriv automatisk om genitivsuttrykk og passivform av verbet.
• Viser alternative avløysarord for fleirtydige bokmålsord.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie ordformer innafor nynorsk rettskriving.
• Gir høve til å bruke nesten alle valfrie bøyingsformer innan nynorsk rettskriving.
• Tilpassar nynorsken geografisk etter landsdel.
• Hjelper organisasjonen til å fastsetje ein intern standard for språket.

På Dalane vgs har alle elevene bærbare maskiner og elevene har en egen IKT-basert eksamen (uten Internett). Mange men ikke alle elevene har brukt programmet. Stavanger Aftenblad problematiserer så hvorvidt dette er rett i forhold til regelverket osv. Den diskusjon er i og for seg interessant.
Det mest interessante er likevel, hvorfor skal de elevene som har bokmål som hovedmål, drilles i nynorsk og eventuelt trekkes ut til skriftlig eksamen, når det er programmer som langt på vei, kan gjøre jobben? Har teknologien innhentet sidemåls-undervisningen og gjort den meningsløs?


Jeg antar at "sidemål" i norsk skole ikke vil bli terminert med det første på samme måte som at finske elever må lære svensk, men - kan vi si at slike programmer gjør at vi nå kan slutte å terpe på elementær nynorsk. Programmet gjør jo ikke elevene til gode skribenter - kanskje vi nå kan heller jobbe med hvordan utvikle gode tekster? Aftenbladet trekker fram at en paragraf i Opplæringsloven sier at «Tillatte hjelpemidler må være formålstjenlige og relevante for eksamen og ikke svekke grunnlaget for å vurdere elevens egen kompetanse.» Hvilken kompetanse skal sidemålseksamen måle?